Etablererstipend - økonomisk støtte og kompetansebygging

Transkript

1 N-809 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via [email protected] Arbeidsnotat nr. xxxx/0 ISSN-nr.: Antall sider: xx Prosjekt nr: 7000 Prosjekt tittel: Vurdering av etablererstipend i Nordland Oppdragsgiver: Innovasjon Norge, Nordland Pris : kr. 0,- Etablererstipend - økonomisk støtte og kompetansebygging av Lars Rønning Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

2 FORORD Dette prosjektet er gjennomført av Nordlandsforskning på oppdrag fra Innovasjon Norge i Nordland. IN ønsket en vurdering av etablererstipendet i Nordland med hensyn til effekt av mid lene til ordningen og tiltak som kan forbedre etablererstipendet. Arbeidsnotatet er skrevet av Lars Rønning ved Nordlandsforskning og prosjektet er gjennomført i perioden september 00 til januar 00. Riitta Oinas Ravn ved IN Nordland, samt Elisabet Ljunggren og Einar Lier Madsen ved Nordlandsforskning har bidratt med nyttige innspill og kommentarer til arbeidet. Bodø. januar 00.

3 INNHOLD SAMMENDRAG... INNLEDNING.... Om etablererstipendet...6. Analysemodell...6 DATAGRUNNLAG OG METODE... 9 RESULTATER FRA UNDERSØKELSEN...0. Status for etableringsprosjektene...0. Bakgrunn og motivasjon til de som søker etablererstipend.... Mer om forretningsideen.... Betydningen av etablererstipendet for etableringsprosjektet.... Omfang og resultater i etablerte bedrifter Bedriftens marked....7 Årsaker til vellykkede og feilslåtte etableringsforsøk....8 Etablereropplæring og rådgivning... UTVIKLING AV ETABLERERSTIPENDORDNINGEN...8 REFERANSER... VEDLEGG... FIGURER Figur : Kategorier i henhold til status for en etableringsprosess....7 Figur : Betydningen av ulike motivasjonsfaktorer for å starte egen bedrift... Figur : Grad av nyskaping i forretningsideen... Figur : Betydningen av etablererstipendordningen for økonomi, kompetanse og netverk.... Figur : Subjektiv vurdering av oppnådde resultater i bedriften. (Tall i prosent)....0 Figur 6: I hvilken grad selges det til ulike markeder. (Tall i prosent)... Figur 7: Status for mottakerne av etableringsstipend til år etter mottatt støtte... Figur 8: Forventninger til at IN i fremtiden skal bidra til prosjektet....6 TABELLER Tabell : Status for etableringsprosjektet blant mottakere av etablererstipend....0 Tabell : Fordeling av etableringer / forsøk på etablering etter bransje... Tabell : Betydningen av etablererstipendordningen etter en helhetlig vurdering.... Tabell : Gjennomførte aktiviteter før eventuell etablering av bedrift....6 Tabell : Etablererstipendordningens addisjonalitet...7 Tabell 6: Årstall for mottatt etablererstipend og for etablering av bedrift...7 Tabell 7: Registrerte bedrifter fordelt på selskapsform....8 Tabell 8: Økonomi og sysselsetting i de etablerte bedriftene....8 Tabell 9: Antall sysselsatte på heltid og deltid i bedriftene....9 Tabell 0: Ulike faktorers påvirkning på evnen til å lykkes med etableringen.... Tabell : Forslag til tiltak for å utvikle etablererstipendordningen...0

4 SAMMENDRAG Etablererstipendet er et virkemiddel gjennom Innovasjon Norge (IN) som skal bidra til økt etablering av bedrifter og derigjennom bidra til verdiskaping og sysselsetting. Virkemidlet gir økonomisk støtte til personer som ønsker å etablere egen bedrift. Etablererstipendordningen administreres av IN i de enkelte fylkene og det er åpnet for at det kan defineres regionale kriterier for tildeling av midler tilpasset regionale forhold. For Nordland har det vært prioritert å gi midler til kostnader med oppbygging av nødvendig kompetanse, markedsundersøkelse, produktutvikling og andre direkte etableringskostnader. Med målsetting om å skape flest mulig arbeidsplasser gjennom bedriftsetableringer ønsker IN en mest mulig effektiv bruk av midlene som går til etablererstipend. Formålet med denne undersøkelsen for Nordland har vært å vurdere effekten av etablererstipendordningen gjennom registrering av status for prosjekter som har fått støtte, og å bidra med kunnskap som gjør at ordningen mer effektivt kan hjelpe potensielle etablerere gjennom etableringsprosessen. Dette er gjort gjennom å finne ut mer om hvem som mottar etablererstøtte mht. bakgrunn og motivasjon, hva som er årsaker til at noen lykkes bedre enn andre med etableringsforsøk, og vurdering av tiltak som kan forbedre etablererstipendet på bakgrunn av denne undersøkelsen og nyere forskning på området. Mottakere av etablererstipend i årene 000 til 00 ble valgt ut for en empirisk undersøkelse av etablererstipendordningen. I alt 9 mottakere av stipend i Nordland disse årene ble tilsendt et spørreskjema i oktober 00. Deretter ble disse kontaktet pr. telefon for å registrere svar på spørsmålene. Dette resulterte i svar fra 0 eller, % av utvalget hvilket er funnet å utgjøre en representativ analysegruppe i forhold til utvalget. Resultatene viser at 77 % av støttemottakerne i dag har en etablert bedrift, mens hele 9 % oppgav at de hadde etablert en bedrift som følge av etableringsprosessen de søkt støtte til. Dette betyr at % av utvalget har etablert en bedrift, men avviklet denne innen til år etter mottatt støtte. Ytterligere % av utvalget svarte at de har planer om å trappe ned elle avvikle virksomheten. Om disse trekkes fra tilsier det at 7 % av alle etablererstipend resulterte i nye bedrifter som på tidspunktet for undersøkelsen ser ut til å gi varige arbeidsplasser. Dette viser en overlevelse i tråd med resultater fra andre tilsvarende undersøkelser. Med hensyn til etablerernes alder, kjønn og utdanningsbakgrunn viser resultatene at dette har hatt liten betydning for om etablererne lykkes med etableringen eller ikke. Resultatene viser derimot at ulike motivasjonsfaktorer har betydning for evnen til å lykkes med etableringen. Svært mange er motivert til å starte egen bedrift fordi de ønsker å utnytte egne evner og kompetanse, foretrekker å være selvstendig næringsdrivende framfor lønnsmottaker, eller ønsker større utfordringer. Mens disse gjerne er i fast arbeid og tiltrekkes av mulighetene en bedriftsetablering gir, er det også noen som er arbeidsledig, eller har problemer med å finne lønnet arbeid, og derfor ønsker å starte egen virksomhet for å skaffe seg en inntekt på den måten. Disse er motivert ut fra et behov mer enn de tiltrekkes av muligheter. Dette utgjør det viktigste skillet i datamaterialet mht. evnen disse kategoriene har til å lykkes med etableringen, og mht. hvilke ambisjoner de har for vekst og utvikling av virksomheten. De som er motivert til å ta utfordringer og tiltrekkes av mulighetene som selvstendig næringsdrivende lykkes i større grad med etableringen, de etablerer større bedrifter og de har større vekstambisjoner for virksomheten. De som først og fremst ønsker å erstatte manglende lønnsinntekt gjennom inntekt fra egen næringsvirksomhet lykkes i noe mindre grad med etableringen og de har små ambisjoner om å skape en virksomhet med mer enn til arbeidsplasser. Dette har implikasjoner for hvordan saksbehandlingen bør forholde seg til disse kategoriene av søkere, og det gir et grunnlag for å anbefale tiltak som kan forbedre effekten av etablererstipendet. For å styre etablererstipendet mot de søkerne som med størst sannsynlighet vil lykkes med å etablere en bedrift bør en være særlig oppmerksom på å finne ut hva som motiverer søkerne. Motivasjon ser ut til å være

5 viktigere enn at søkeren allerede ser en god forretningsmulighet. Særlig bør de som henvender seg fordi de er arbeidsledig og ser bedriftsetablering som et alternativ følges opp for å finne ut om de har tilstrekkelig motivasjon til å lykkes med etableringen. I denne sammenhengen foreslås det også obligatoriske samlinger for alle søkere til etablererstipend. Dette for å gi en generell orientering om hva som kreves for å lykkes med en etablering og for å stimulere den enkelte søker til en kritisk vurdering av egen motivasjon og egen forretningsidé. Dette kan føre til en selvseleksjon som også sparer ressurser til saksbehandling. For å styrke mer langsiktige mål om at etablerte bedrifter skal overleve og utvikles for å skape flere arbeidsplasser foreslås det at etablererstipendordningen gjennom et rådgivningstilbud til etablererne også blir en arena for kompetanseoppbygging. Den enkelte etablerer bør ikke bare få økonomisk støtte til å gjennomføre en etablering, men også tilbys kompetanse som gjør vedkommende til en bedre etablerer og entreprenør for fremtiden. Et rådgivningstilbud kan bidra til at etablererne bedre evner å se og utnytte det markedspotensialet forretningsideen har. Dermed kan det skapes flere arbeidsplasser for hver bedrift som etableres. Annen forskning har også vist at erfarne etablerere er en viktig kilde til verdiskaping ved at de stadig ser muligheter og etablerer ny virksomhet parallelt med eksisterende virksomhet. Om etablererstipendordningen kan bidra til å utvikle flere dyktige entreprenører gjennom økonomisk støtte kombinert med kompetanseoppbygging, vil det bety at den langsiktige effekten av virkemidlet øker.

6 INNLEDNING Etablererstipend er et støtteprogram i Innovasjon Norge (IN) rettet mot personer som ønsker å starte egen bedrift. Formålet med virkemidlet er å øke antall etableringer av nye bedrifter gjennom å motivere potensielle etablerere til å utvikle sine forretningsideer til forretningskonsept som kan ende med bedriftsetablering. Stipendet skal altså hjelpe potensielle etablerere gjennom etableringsprosessen. Prosessen kan ende med en bedriftsetablering, men også med at den potensielle etablereren skrinlegger planene om etablering. Nordlandsforskning har fått i oppdrag av i IN Nordland å gjøre en vurdering av etablererstipendordningen i Nordland. IN ønsker en mest mulig effektiv bruk av midlene som gis til etablererstipend. Målet er at midlene i størst mulig grad skal ha utløsende effekt og føre til nyetableringer som gir varige og lønnsomme arbeidsplasser. Et offentlig virkemiddel av denne typen kan ha mange både direkte og indirekte virkninger. Resultater kan komme raskt i form av nyetableringer og arbeidsplasser, men det kan også være at potensielle etablerere ikke lykkes i første forsøk på etablering, men likevel skaffer seg kompetanse som gjør at de både motiveres og lykkes med senere etableringsforsøk. Andre kan gjennom den kompetanse og innsikt de skaffer seg i en utviklingsfase konkludere med at en etablering av bedrift av ulike årsaker ikke er riktig for dem. Selv om dette ikke gir målbare resultater av etablererstipendet i form av nyetableringer og arbeidsplasser har det en samfunnsøkonomisk betydning at sistnevnte gruppe ikke kaster seg ut i en bedriftsetablering som senere kanskje mislykkes fordi etablereren ikke har tilstrekkelig motivasjon eller kompetanse. Tilsvarende kan et etablererstipend bidra til en grundigere vurdering av lønnsomheten i et prosjekt og dermed bidra til forbedringer i forretningskonseptet som gjør dette lønnsomt, eller avverge at ulønnsomme prosjekter startes opp. Det vil derfor kreve en svært omfattende evaluering for å avdekke alle effekter av et virkemiddel og få en fullstendig vurdering av hvor formålstjenelig virkemidlet er på lang sikt. I et avgrenset prosjekt som dette er det nødvendig å gjøre avgrensninger i formålet med undersøkelsen, og tilpasse datainnsamling og analyser til dette. Greene og Storey (00) påpeker nødvendigheten av å tydeliggjøre målet med evalueringer også for å kunne utforme variabler og analyser som kan gi svar på de aktuelle problemstillingene. For eksempel ville en evaluering av den samfunnsøkonomiske effekten av et virkemiddel som etablererstipendordningen også krevd data fra potensielle etablerere som ikke har mottatt etablererstipend. Dette for å måle effekten av offentlig støtte sammenlignet med en markedssituasjon uten offentlig inngrep. En avgrensning er derfor gjort ved å konsentrere undersøkelsen om direkte virkninger av etablererstipendet i henhold til konkrete mål IN har om at virkemidlet skal bidra til flere etablerte bedrifter og arbeidsplasser. Kunnskap som gjør IN bedre i stand til å nå dette målet gjennom mer effektiv saksbehandling og oppfølging av potensielle etablerere er med på å styrke den interne effektiviteten i programmet. Undersøkelsen er konsentrert om å finne sammenhenger mellom faktorer vedrørende etablerernes demografiske data, bakgrunn og kompetanse, motivasjon for bedriftsetablering og karakteristikker av forretningsideen, og avhengige variabler som viser om etablererne kommer nærmere en etablering, om de har etablert bedrift og eventuelt hvor mange arbeidsplasser som er skapt i virksomheten. Formålet med undersøkelsen kan oppsummeres i følgende punkter:. Vurdere effekten av etablererstipendordningen gjennom en registrering av status for prosjekter som har fått støtte.. Bidra til kunnskap som gjør at etablererstipendordningen mer effektivt kan bidra til at potensielle etablerere etablerer egen bedrift eller kommer nærmere en etablering. I den grad etablererstipendet er avgjørende for å få utredet potensielle forretningsideer har det betydning at flest mulig gode forretningsideer støttes samtidig som det vil være ineffektivt å gi støtte til for mange etableringsprosjekter som ikke kan lede til lønnsom virksomhet. Ved vurdering av søknader vil det ikke være mulig å ha kriterier som kan skille absolutt mellom gode og dårlige ideer. Derfor vil det alltid være et kompromiss mellom bruk av ressurser på prosjekter som ikke blir noe av,

7 og avslag på støtte til potensielt gode prosjekter. En evaluering som dette kan likevel gjennom mer kunnskap om støttemottakerne bidra til bedre kriterier for vurdering av søknader, og dermed gjøre etablererstipendet til et enda mer effektivt virkemiddel. I tillegg skal undersøkelsen vurdere tiltak som kan gjøre ordningen enda mer målrettet og effektivt. Følgende problemstillinger er formulert for prosjektet:. Hva er status for prosjektene hvor det er tildelt etablererstipend?. Hvem søker om etableringsstøtte og hvilken bakgrunn har de?. Hva motiverer søkerne til å etablere egen bedrift?. Hva er viktige årsaker til vellykkede / feilslåtte etableringsforsøk?. Hvordan kan oppfølgning / økt oppfølging bidra til at mottakerne av etablererstipend lykkes bedre med etableringene? 6. Hvilke justeringer kan gjøres, i lys av nyere forskning på regional innovasjonspolitikk, for å bedre målrettingen og fremtidig effekt av etablererstipendordningen?. Om etablererstipendet Etablererstipendet er del av en politikk for økt verdiskaping og sysselsetting i Norge der formålet med dette virkemidlet er å bidra til økt etableringsvirksomhet. Ordningen gjelder for hele landet og alle næringer unntatt landbruk hvor det er egne virkemidler. Etablererstipend gis heller ikke til offentlig virksomhet. Ordningen gir støtte til to ulike faser av etableringsprosessen: utviklingsfasen og etableringsfasen. Utviklingsfasen gir støtte til utviklingen av forretningskonseptet og skal lede fram til en beslutning om etablereren skal gå videre med å etablere en bedrift. Det gis midler til opplæring, produktutvikling, markedsundersøkelse og utarbeidelse av forretningsplan. Avhengig av etablererens arbeidssituasjon kan det også gis midler til egen lønn for etablereren. Støtte til etableringsfasen skal hjelpe etablereren økonomisk gjennom selve etableringen til vedkommende kommer i gang med salg og kan få inntekter fra virksomheten. Dette inkluderer konsulentbistand, opplæring, ekstraordinære kostnader ved oppstart av bedriften, og eventuelt egen lønn for etablereren. Etablererstipendet administreres fylkesvis og det er også gitt rom for regionale tilpassninger når det gjelder kriterier for tildeling av stipend. Generelt skal ordningen prioritere prosjekter som er innovative i form av nye produkter/tjenester, utvikling av nye markeder for eksisterende produkter/tjenester, bruk av ny teknologi eller nye måter å organisere virksomheten på. I retningslinjene er det også sagt at næringssvake områder, kvinner og unge skal prioriteres gitt at prosjektene har potensial til å skape lønnsomme arbeidsplasser. Minimum 0 % av alle stipend skal gis til kvinner. Det kan gis inntil kr. i støtte pr. prosjekt samlet for utviklings- og etableringsfasen. I Nordland er det i gjennomsnitt gitt kr. i etablererstipend til 9 etablerere for årene 000 til 00 som er undersøkt i denne rapporten. Minste beløp er kr. og største beløp er kr. Det betyr at 6, mill. kr. er bevilget til etablererstipend i denne perioden. Fordelingen av antall stipend mellom kvinner og menn er tilnærmet likt.. Analysemodell Det definerte formålet i denne undersøkelsen er å bedre den interne effektiviteten for å få større uttelling i form av etablerte bedrifter og arbeidsplasser både på kort og noe lengre sikt. For å oppnå dette har vi valgt å kombinere en input output analysemodell med en modell som også tar hensyn til om potensielle etablerere endrer status fra å være potensielle etablerere til å bevege seg inn i en etableringsfase og videre til å ha etablert en bedrift, eller om de går i motsatt retning og forlater intensjonene om bedriftsetablering. Dette inkluderer først en undersøkelse av mottakerne av etablererstipend for å finne ut mer om hvem som mottar stipend, og sammenholder dette med resultatene i form av antall etablerte bedrifter og antall arbeidsplasser som er skapt etter et visst antall år. Dette gir en nødvendig oversikt over en direkte og kortsiktig måloppnåelse med programmet som både er målbar og kan sammenlignes med andre geografiske områder eller andre tilsvarende virkemidler. Kunnskap om hvem som lykkes med etablering kan bidra til å gjøre fremtidig 6

8 saksbehandling mer effektiv med hensyn til prioritering av søkere. Basert på historiske data vet man da noe om hvilke kategorier av søkere som har best forutsetninger for å lykkes med etablering. I tillegg til å måle resultater i form av nye bedrifter og arbeidsplasser, er det behov for mer kunnskap om det som skjer i selve etableringsprosessen (Greene & Storey, 00). Prosessen fra forretningsidé til etablert bedrift er beskrevet som en ikke-lineær prosess der framdrift i prosessen gir kunnskap og læring som gjør at man går tilbake i prosessen og gjentar tidligere faser (Alsos, Ljunggren, & Pettersen, 00; Bhave, 99). Ulike faser i en etableringsprosess har derfor blitt definert for å kunne studere potensielle etablereres progresjon gjennom etableringsprosessen. En slik inndeling skiller gjerne mellom de som har intensjoner om å starte ny virksomhet, de som er i en etableringsfase og de som allerede har etablert ny virksomhet (Katz, 990; Rotefoss, 00). De ulike fasene skilles av milepæler. Overgangen fra intensjonsfasen til å være i en etableringsfase skjer da vedkommende foretar aktive handlinger som skal lede til en etablering. Neste milepæl er ved registrering av nytt foretak. Søkere til etablererstipend kan betraktes som potensielle etablerere med en intensjon om å etablere egen bedrift. Greene og Storey (00) peker på at underveis i etableringsprosessen kan enkelte også finne ut at de ikke ønsker å bli næringsdrivende, eller at forretningsideen ikke er god nok, og derfor går bort fra ideen om etablering. Det gjør at det bør føyes til en kategori også på den andre siden av prosessen som inkluderer de som går fra intensjon til å resignere som potensielle etablerere. I en slik analysemodell vil mottakere av etablererstipend går inn som potensielle etablerere og over tid ende i en av fire kategorier. Støtte til etableringsfasen Ikke potensiell etablerer Støtte til utviklingsfasen Potensiell etablerer Under etablering Har etablert bedrift Figur : Kategorier i henhold til status for en etableringsprosess. Figur viser de ulike fasene: () Ikke potensiell etablerer, () potensiell etablerer, () aktiv etablerer og () har etablert bedrift. Denne modellen kan gi mer detaljert kunnskap om interne og eksterne faktorer som påvirker selve prosessen. Over tid vil alle potensielle etablerere ende opp i kategori eller, mens både kategori og er labile stadier. Det har åpenbart interesse å få mer kunnskap om hvilke potensielle etablerere som havner i de ulike kategoriene. Både for å prioritere sterkere de som med størst sannsynlighet lykkes med en etablering, men også for å finne ut om det kan gjøres mer for å få flere til å lykkes. Årsaker til at noen avbryter etable ringsforsøk eller legger bort intensjoner om etablering er nyttig kunnskap for å forbedre og gjøre virkemidlet mer målrettet. I tillegg har det betydning hvor lang tid ulike etablerere bruker på denne prosessen før de ender i kategori eller. Ved å se på hvem som fortsatt er i kategori og et visst antall år etter at etableringsstipend er gitt 7

9 kan det eventuelt avdekkes hvilken motivasjon og hvilke ressurser disse mangler for å fortsette prosessen. Figur viser også hvordan mottakere av etablererstipend kan betraktes som potensielle etablerere. Dette er personer som har en motivasjon for å starte egen bedrift, for eksempel ved at de har en idé som de ønsker å utvikle, eller ved at de har en motivasjon for å eie/drive bedrift. De som mottar støtte til utviklingsfasen er noe tidligere i etableringsprosessen enn de som mottar støtte til etableringsfasen. Etableringsprosessen kan også ende med at planene om etablering skrinlegges. Potensielle etablerere kan gjennom å skaffe seg mer informasjon og kunnskap finne ut at etablering og drift av egen virksomhet ikke er noe for dem. Andre kan gjennomføre aktive tiltak i retning av en etablering, men avbryte etableringsforsøket underveis. Manglende finansiering, markedsundersøkelse som viser at det ikke er et tilstrekkelig marked for produksjonen kan være eksempler på årsaker til at forsøk på etablering ikke lykkes. I slike tilfeller kan etablereren gå tilbake til å være en potensiell etablerer med ambisjoner om å bruke erfaringene fra dette forsøket på etablering til å skape et bedre prosjekt senere. De kan også bestemme at dette ikke er noe de ønsker å forsøke igjen og dermed havne i gruppen for ikke potensielle etablerere. Noen etablerere vil også gjennomføre en bedriftsetablering, men av ulike årsaker avvikle bedriften etter forholdsvis kort tid. Disse kan også i neste fase bli enten potensielle eller ikke-potensielle etablerere. Selv om målet med etablererstipendet er å bidra til å skape nye arbeidsplasser, bør det ikke automatisk sees på som et negativt resultat at etablerere beveger seg mot venstre i modellen. Særlig at personer som av ulike årsaker ikke har tilstrekkelige forutsetninger for å drive egen virksomhet finner ut dette før det brukes ressurser på å starte ny virksomhet må betraktes som et positivt resultat. Likedan at forretningsideer som ikke er gode nok til å gi lønnsom virksomhet blir skrinlagt på et tidlig stadium kan hindre at ressurser brukes på virksomhet som senere går over ende. Da vil det være mer positivt om vedkommende går tilbake til gruppen som potensiell etablerer og utvikler bedre forretningsideer. Dette gjør det vanskelig å evaluere resultatene av et virkemiddel som etablererstipendet. I et begrenset prosjekt kan en kartlegging av ulike kategorier av etablerere gi informasjon både om selve etableringsprosessen og om hva som karakteriserer etablerere som havner i de ulike kategoriene. Dette kan brukes ikke bare til å målrette virkemidlet, men også til å utvikle etablererstipendet slik at det på en bedre måte kan støtte viktige grupper etablerere. 8

10 DATAGRUNNLAG OG METODE For å få innsikt i hvordan etablererstipendordningen har bidratt til etablering av bedrifter og bidratt til flere arbeidsplasser er det gjort en utvalgsundersøkelse blant mottakere av etablererstipend. Tre årskull av støttemottakere fra 000 til 00 er valgt ut for en spørreundersøkelse. Spørreundersøkelsen ble gjennomført ved å sende ut spørreskjema per post, og deretter innsamling av svar gjennom telefonintervjuer. Framgangsmåten ble valgt for å øke svarprosenten og for å bedre datakvaliteten gjennom mer fullstendige svar fra hver respondent. Til sammen har 9 personer deriblant noen nystartede virksomheter mottatt etablererstipend i perioden Samtlige av disse ble tilsendt et spørreskjema i oktober 00. En til to uker senere ble disse kontaktet per telefon hvor de ble bedt om å svare på spørsmålene. Telefonintervjuene ble gjennomført av Polarfakta as som er en profesjonell mengingsmålingsbedrift. Undersøkelsen resulterte i svar fra 0 respondenter. Av utvalget på 9 blir det en svarprosent på,. En analyse av hvor representative disse dataene er for populasjonen er gjort ved hjelp av bakgrunnsvariabler for søkernes kjønn, årstall for mottatt støtte og størrelse på støttebeløp og om det er mottatt støtte til utviklingsfasen eller etableringsfasen. (0 % har fått støtte til utviklingsfasen, mens 70 % har fått støtte til etableringsfasen.) For disse variablene er gruppen som har svart testet mot gruppen som ikke har svart. Dette har ikke vist noen signifikant forskjell når det gjelder kjønn, om tilskudd er gitt til utvikings- eller etableringsfasen, eller når det gjelder størrelsen på innvilget støtte. Når det gjelder hvilket år tilskudd er gitt er det forholdsvis færre svar fra de som fikk støtte i 00. Noe av dette kan skyldes problemer med adresselistene for dette årskullet som gjorde det vanskelig å få tak i respondentene. Forholdsvis flere svarte fra 000 og 00. Ettersom denne forskjellen kan tilskrives tekniske problemer med selve datainnsamlingen gir det ikke grunnlag for å anta at svarene fra mottakere av støtte i 000 og 00 ikke skulle være representativt for samtlige i populasjonen inkludert kullet fra 00. Det var ikke mulig å skaffe en bakgrunnsvariabel som kunne fortelle hvor stor andel av populasjonen som hadde etablert en bedrift etter at de mottok etablererstipend. Det har derfor heller ikke vært mulig å teste hvorvidt utvalget i analysegruppen er representativ med hensyn til denne variabelen. Dette må det tas hensyn til når rapportert status for etablerings prosjektene skal vurderes. Med hensyn til manglende svar på enkeltspørsmål er datakvaliteten for de fleste variablene tilfredsstillende. I variabler som gjelder søkernes bakgrunn er det maksimalt % manglende data. For spørsmål angående forretningsideen er det mindre enn % manglende data i av 7 variabler, mens de resterende variablene har mellom % og 0 % manglende data. For spørsmål om bedriften til de som har etablert en bedrift er det mindre enn % manglende data i 7 av variabler, % til 0 % manglende data i av variabler, mens det er 7 % og % manglende data for spørsmål angående omsetning og overskudd i bedriften. Sistnevnte kan skyldes at mange ikke ønsker å oppgi økonomiske data, men også at en del av bedriftene er startet i 00 eller 00 og derfor ikke har økonomiske data å vise til for et helt kalenderår. I analysene som følger vil manglende data gjøre at antall respondenter som inngår i analysene blir litt forskjellig. Dette rapporteres i de ulike tabellene. 9

11 RESULTATER FRA UNDERSØKELSEN. Status for etableringsprosjektene Det ble stilt to ulike spørsmål for å måle frekvensen av etableringer blant de som mottok etablererstipend. Først ble støttemottakerne spurt om de hadde etablert en bedrift som følge av at de hadde mottatt etablererstipend. Dernest ble det spurt om status for etableringsprosjektet i dag. Her ble det skilt mellom de som har etablert ny bedrift, som fortsatt er under etablering og som har skrinlagt prosjektet. De som svarte at prosjektet var skrinlagt ble spurt om det var mest sannsynlig at de i fremtiden ville gjøre et nytt forsøk på å etablere en bedrift eller at de ikke ville gjøre det. På den måten er det skilt mellom potensielle og ikke potensielle etablerere. Tabell : Status for etableringsprosjektet blant mottakere av etablererstipend. Utviklingsfasen Etableringsfasen Totalt Frekvens Prosent Frekvens Prosent Frekvens Prosent Har etablert bedrift som følge av mottatt etablererstipend: Ja 7, 7 98,6 9 9, Nei 8 6,7, 9 8,8 Sum 0 00,0 7 00,0 0 00,0 Status for etableringsprosjektet i dag: Har etablert bedrift 70,0 8 80, , Under etablering 6,7,8,9 Potensiell etablerer,,6.9 Ikke potensiell etablerer 6 0,0 8,,7 Sum 0 00,0 7 00,0 0 00,0 Tabell viser at hele 9, % av respondentene oppgir at de har startet en bedrift som følge av mottatt etablererstipend. Gitt at dette er representativt for populasjonen av støttemottakere er dette en høy uttelling i form av bedriftsetableringer. Det kan være flere årsaker til en så høy prosent etableringer. En mulighet er at søkerne til etablererstipend allerede har kommet langt i planleggingsprosessen og derfor er forholdsvis bestemt på at de kommer til å gjennomføre en bedriftsetablering. Dette er sannsynlig når det gjelder de som mottar støtte til etableringsfasen. Her ser vi at bare, % av de som fikk støtte til etableringsfasen ikke hadde etablert en bedrift, mens tilsvarende for de som fikk støtte til utviklingsfasen var 6,7 %. Støtte til etableringsfasen går dermed til gjennomføring av en planlagt etablering og dekning av etableringskostnader. Støtte til utviklingsfasen er ment å bidra til utvikling av forretningsidé og forretningskonsept. Dette innebærer blant annet en vurdering av markedspotensial og lønnsomhet. For å få fram de beste forretningsideene må det aksepteres at det også brukes ressurser på å vurdere ideer som senere blir forkastes. Et resultat der tre av fire forretnings ideer i utiklingsfasen ender med en bedriftsetablering kan vurderes som et godt resultat, jf. diskusjonen innledningsvis i rapporten rundt figur. I nederste del av tabell vises status for etableringsprosjektene i dag. Her ser vi at antall respondenter som sier at de har en etablert bedrift i dag er 79, mot 9 som oppgav at det ble etablert en bedrift som følge av etablererstipendet. Det tyder på at respondenter, eller,7 %, først har etablert en bedrift for så å avvikle virksomheten i løpet av kort tid. Alle utenom en av disse har vært mottakere av støtte til etableringsfasen. Samtlige som fikk støtte til utviklingsfasen og oppgav at det var etablert en bedrift som følge av dette driver fortsatt denne virksomheten i dag. Det er ingen signifikant forskjell mellom år når det gjelder tildeling av støtte til henholdsvis utviklingsfase og etableringsfase som kan forklare denne forskjellen. Dette er derfor et funn som kan tyde på at de som mottok støtte til etableringsfasen ikke har brukt tilstrekkelig med ressurser på utvikling av forretningskonseptet og funnet ut i hvilken grad dette vil bli lønnsomt. 0

12 Overlevelse de første årene er i tillegg til å lykkes med å få etablert en bedrift et viktig kriterium for en vellykket bedriftsetablering. I tillegg til den avviklingen på nær % som vises ut fra tabell, oppgir ytterligere % av de som i dag har en bedrift at de har planer om å trappe ned eller avvikle virksomheten. Dette gir en antatt overlevelse på i overkant av 80 % for bedrifter etablert fra 99 til 00. Til sammenligning viser resultater fra kundeundersøkelsen for SND i 00 en overlevelse på 77 % for bedrifter etablert av mottakere av etablererstipend (Brastad, Bullvåg og Madsen, 00). Ser vi på status for etableringsprosjektet for de som ikke har en etablert bedrift i dag, er det,9 % som fortsatt er under etablering. Her er det to fra hver av tilskuddskategoriene. Til sammen er det 8,6 % som har skrinlagt prosjektet. De av disse som mener det er mest sannsynlig at de i fremtiden kommer til å gjøre et nytt etableringsforsøk har vi kalt potensielle etablerere. Dette utgjør,9 % av alle støttemottakere. De som mener det er mest sannsynlig at de i fremtiden ikke kommer til å etablere en bedrift har vi kalt ikke potensielle etablerere. Disse utgjør,7 % av støttemottakerne. Fordi etablererstipendordningen skal være et støtteprogram for potensielle etablerere som vil vurdere oppstart av egen bedrift kan det også betraktes som et positivt resultat at noen av disse finner ut at bedriftsetablering og drift av egen virksomhet ikke er noe for dem. Det er da bedre at disse kommer frem til dette i en utviklingsfase og skrinlegger planene uten å bruke store ressurser på en etablering som blir avviklet etter kort tid. Av de som skrinla prosjektet hadde av 9 mottatt støtte til etableringsfasen. av 9 har også etablert en bedrift som følge av mottatt etablererstipend inkludert samtlige som ser det som sannsynlig at de vil gjøre et nytt forsøk på etablering og dermed fortsatt er potensielle etablerere. Dette viser at etablererstipendordningen ikke i særlig grad bidrar til å avdekke dårlige prosjekter underveis i etableringsprosessen slik at disse kan bli skrinlagt på et tidlig tidspunkt. Resultatene som fremkommer i tabell utgjør en kategorisering når det gjelder status for mottakerne av etablererstipend to til fire år etter mottatt støtte. Analysemodellen i figur viser hvordan de som mottar støtte vil bevege seg gjennom etableringsprosessen og ende opp i en av de fire kategoriene. Av potensielle etablerere som mottok støtte er,9 % fortsatt potensielle etablerere, men dette er etter at de først har vært gjennom en etableringsfase eller også har etablert en bedrift som senere er avviklet. Den minste gruppen,,9 %, er fortsatt i en etableringsfase. Det er naturlig at dette utgjør en liten gruppe ettersom det å være i en etableringsfase er en midlertidig situasjon som enten ender med en etablert virksomhet eller med at planene skrinlegges. Den største gruppen på 77, % har gjennomført en bedriftsetablering der virksomhetene fortsatt er i drift i dag. Den nest største kategorien på,7 % har skrinlagt etableringsplanen og ser det samtidig som usannsynlig at de kommer til å gjøre nye forsøk på etablering. Dette er en resultatvariable med hensyn til framdrift i etableringsprosessen. Fordelingen til denne variabelen med svært få respondenter i kategori og gjør at det likevel kan bli vanskelig å bruke alle kategorier i de ulike analysene. Det vil derfor også være aktuelt å skille mellom de som har etablert en bedrift og de som ikke har gjort det ved at kategori, og slås sammen. I de neste avsnittene analyseres mottakerne av etablererstipend i forhold til ulike bakgrunnsvariabler, motivasjonsfaktorer og forhold ved forretningsideen for å se hvordan disse faktorene påvirker utfallet av etableringsprosessen.. Bakgrunn og motivasjon til de som søker etablererstipend Blant de som har mottatt etablererstipend er % kvinner og 7 % menn. 79 % er gift eller samboende. Gjennomsnittlig alder er år. Når det gjelder utdanning har søkerne i gjennomsnitt, års utdanning i tillegg til obligatorisk grunnskole. På spørsmål om hva som er søkernes høyeste utdanningsnivå svarte % grunnskole, 7 % videregående skole, mens 9 % svarte høgskole eller universitet. Når det gjelder fagretning hadde, % tekniske fag. Like mange var utdannet innen helse og sosialfag. 8 % oppgav økonomiske og administrative fag, mens kategorien annet utgjorde hele %. 7, % av søkerne har tidligere erfaring som næringsdrivende, og i gjennomsnitt hadde disse nesten 0 års erfaring som næringsdrivende. 60 % rapporterer at de gjennomførte etableringen Dette samsvarer med Chrisman og McMullan (00) som finner en overlevelse for bedrifter etter til 8 år på 80, % i en amerikansk undersøkelse.

13 (forsøket på etablering) alene. 6 % gjorde dette sammen med ektefelle eller samboer, mens de resterende % hadde andre samarbeidspartnere. Arbeidssituasjonen vedkommende er i kan utgjøre en viktig motivasjonsfaktor for de som søker etablererstipend. Her ser vi at 6 % av søkerne var i fast arbeid på det tidspunktet de søkte om etablererstipend. 0 % var arbeidsledig eller på attføring. % hadde arbeid, men var i en tidsbegrenset stilling eller de forventet å bli arbeidsledig om kort tid. % var også selvstendig næringsdrivende. 6 % var studenter eller skoleelever, mens de resterende 6 % enten var hjemmeværende eller svarte annet på spørsmål om egen arbeidssituasjon. Når det gjelder forskjeller mellom kvinner og menn viser undersøkelsen at kvinner i litt større grad enn menn har høgskole- eller universitetsutdanning. Menn har i størst grad teknisk utdanning, mens kvinner i større grad har helse- og sosialutdanning. Omtrent like stor andel av kjønnene har økonomisk og administrativ utdanning. Det er en tendens til at flere menn har erfaring som næringsdrivende, men forskjellen er liten og ikke statistisk signifikant. Det er heller ingen klare forskjeller med hensyn til om de gjennomførte etableringen (eller forsøket på etablering) alene, sammen med ektefelle/samboer, eller sammen med andre samarbeidspartnere. Når det gjelder søkernes arbeidssituasjon er det en tendens til at flere menn er i fast arbeid, mens flere kvinner er i deltidsstilling eller forventer å bli ledig om kort tid. Dette avspeiler situasjonen i arbeidslivet generelt der kvinner i større grad har deltidsstillinger. Ellers er det ubetydelige forskjeller mellom kjønnene for de andre kategoriene inkludert andelen som var arbeidsledig eller på attføring. I tillegg til egen arbeidssituasjon kan det være mange kilder til motivasjon for å starte egen bedrift. I figur er det vist resultatene av en rekke påstander som respondentene har rangert betydningen av på en femdelt skala fra i svært liten grad til i svært stor grad. I figuren er påstandene rangert etter betydning. Jeg ønsket å utnytte egen kompetanse og evner bedre Jeg så et behov i markedet for nye produkter / tjenester Jeg har et ønske om å være selvstendig næringsdrivende framfor lønnsmottaker 6 Jeg oppdaget en ny forretningsmulighet som jeg ville utnytte Jeg ønsket større utfordringer 8 6 Jeg hadde behov for økt inntekt 6 0 Jeg ønsket å kombinere jobb og familieliv på en bedre måte 0 Jeg hadde ledige ressurser som jeg ville utnytte (kapital, lokaler, maskiner etc) 8 Jeg hadde problemer med å finne lønnet arbeid Venner/bekjente fortalte meg om en god forretningsidé 70 I svært liten grad I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Figur : Betydningen av ulike motivasjonsfaktorer for å starte egen bedrift. Signifikant på 0 % nivå.

14 Muligheten for å utnytte egen kompetanse og egne evner er den motivasjonsfaktoren som skårer høyest. Dette er en motivasjonsfaktor som handler om muligheten for selvrealisering. Ser vi på de fem viktigste faktorene handler tre av disse om en form for selvrealisering. Ønsket om å være selvstendig næringsdrivende og særlig ønsket om større utfordringer er relatert til et behov for selvrealisering. At respondenten har oppdaget et markedsbehov eller en forretningsmulighet er en annen dimensjon av motivasjonsfaktorer som er relatert til eksterne muligheter. Behov for økt inntekt kommer først som den sjette mest betydningsfulle motivasjonsfaktoren. Denne faktoren danner en tredje dimensjon av motivasjonsfaktorer til å starte egen bedrift. En faktor relatert til denne er problemer med å finne lønnet arbeid, men dette er en forholdsvis lite betydningsfull motivasjonsfaktor. 6 % svarer at dette hadde svært liten betydning for at de forsøkte å etablere egen bedrift. Det kan ikke påvises forskjeller mellom kvinner og menn mht. disse motivasjonsfaktorene for å starte egen bedrift.. Mer om forretningsideen Respondentene i undersøkelsen har etablert eller forsøkt å etablere bedrift innenfor et bredt spekter av bransjer. Tabell gir en oversikt over antall etableringsforsøk innenfor en del bransjer og fordelt på vareproduksjon og tjenesteyting/service. Tabell : Fordeling av etableringer / forsøk på etablering etter bransje (frekvens i parentes). Bransje Ant. kvinner Ant. menn Prosent alle Jordbruk, skogbruk, fiske, fangst,9 () 6, (),9 () Bygg- og anleggsvirksomhet,7 () 0, () 6,9 (7) Varehandel 7, () 6, () 6,9 (7) Hotell og restaurant,9 (), (),0 () Transport og spedisjon 0,0 (0), (),0 () Informasjons- og kommunikasjonsteknologi,7 () 0, () 6,9 (7) Annen vareproduksjon,9 (),6 (7) 0,6 () Annen tjenesteyting,6 (0),8 (),0 () Total 00,0 () 00,0 (8) 00,0 (0) Totalt vareproduksjon 9,6 (6),0 () 7, (8) Totalt tjenesteyting/service 70, (8) 7,0 (6) 7, (7) Tabell viser at bare et fåtall etableringer er blitt definert innenfor de oppgitte bransjene. Kategorien annen vareproduksjon utgjorde 0,6 %, mens annen tje nesteyting utgjorde % av alle etableringer eller forsøk på etablering. Totalt ble 7, % av prosjektene definert som vareproduksjon, mens 7, % av prosjektene ble definert som tjenesteyting og service. Tabellen viser også at noen flere menn enn kvinner definerte sin forretningsidé innenfor de oppgitte bransjene, mens flere kvinner oppgav annen vare- eller tjenesteproduksjon. Nederste del av tabellen viser at kvinner i noen større grad etablerer vareproduksjon, mens en litt større andel av menn etablerer tjenesteproduksjon. Dette er likevel ingen signifikant forskjell. På spørsmål om forretningsideen er knyttet til tidligere erfaring fra jobb eller næringsvirksomhet svarer 68 % bekreftende på dette. 8 % oppgir dessuten at deres tidligere arbeidsgiver er eller kan bli enten leverandør, kunde eller investor i den nye bedriften. Dette viser at tidligere arbeidserfaring og arbeidsplass er en viktig kilde til nødvendig kompetanse og nettverk for å starte egen bedrift.

15 Et interessant forhold ved en forretningsidé er graden av nyskaping. Som nevnt innledningsvis er det også et mål for etablererstipendordningen å prioritere innovative prosjekter. I mange tilfeller vil etablerere starte produksjon av produkter eller tjenester som allerede eksisterer. Likevel kan dette fylle et behov i markedet gjennom å øke tilbudet eller tilgjengeligheten av produktene/tjenestene. Nyskaping er likevel et mål. Gjennom å være nyskapende kan den enkelte bedriftsetablerer skape seg en konkurransemessig posisjon som øker lønnsomheten og gjør det lettere å bli etablert i markedet. En forretningsidé kan være nyskapende på flere måter. Nye produkter eller tjenester kan tilbys, eller man kan være nyskapende med hensyn til å finne nye markeder for eksisterende produkter. Nye måter å organisere arbeidet på, nye måter å selge på, ny produksjonsmetode eller ny bruk av råvarer er andre former for nyskaping som kan gjøre forretningskonseptet mer lønnsomt. I figur er det vist i hvilken grad respondentene mener egen forretningsidé representerte noe nytt for markedet eller bransjen på disse områdene. Nytt produkt eller tjenestetilbud 8 8 Inntreden på nytt marked Ny måte å organisere arbeidet eller virksomheten på 8 Ny måte å selge på Ny produksjonsmetode 0 Ny bruk av råvarer? 6 6 I svært liten grad I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Figur : Grad av nyskaping i forretningsideen. Det mest vanlige med hensyn til nyskaping er nye produkter eller tjenester. I over halvparten av tilfellene mente etablererne at forretningsideen i stor eller svært stor grad representerte noe nytt når det gjelder produkter eller tjenester. Nesten like mange mente at forretningsideen var nyskapende med hensyn til inntreden på nye markeder. For de andre formene for nyskaping var det langt mindre grad av nyskaping i forretningsideene. Over halvparten mente at det var liten eller svært liten grad av nyskaping på disse områdene.. Betydningen av etablererstipendet for etableringsprosjektet For å vurdere effekten av et offentlig virkemiddel som etablererstipendet er respondentene bedt om å vurdere betydningen av ordningen for egen etablering eller forsøk på etablering. Dette ble gjort på en 7-delt skala der representerte svært liten betydning og 7 representerte svært stor betydning. Resultatene viser et gjennomsnitt på,. Dette er nær den øvre enden av skalaen og forteller at etablererstipendordningen har hatt stor betydning for den gjennomsnittlige etablerer. Tabell viser fordelingen av svar mellom de ulike svaralternativene.

16 Tabell : Betydningen av etablererstipendordningen etter en helhetlig vurdering. Gradering: Frekvens Prosent Kumulativ prosent Svært stor betydning = 7 0 9, 9, 6,6,0 6,7 66,7 6,7 8, 8 7,8 90,,9 9, Svært liten betydning =,0 9, Vet ikke,9 00,0 Total 0 00,0 Fordelingen viser at flest respondenter har vurdert ordningen som svært betydningsfull. Dernest reduseres frekvensen for hver gradering til det bare er % som mener at ordningen hadde svært liten betydning for dem. For å få mer detaljert informasjon om hva støttemottakerne vurderer som betydningsfullt med etablererstipendordningen ble det skilt mellom betydningen av økonomisk, støtte til kompetansebygging og nettverksbygging. Figur viser hvordan dette er vurdert. Har den økonomiske støtte vært viktig for gjennomføring av etableringsprosjektet? Har IN bidratt med veiledning og råd om etableringsprosessen? Har IN vært aktiv i forhold til å utvikle og forbedre etableringsprosjektet? 9 Har IN bidratt til å skaffe deg ekstern kompetanse som vil være nyttig for bedriften? 7 7 Har IN bidratt til å skaffe deg et nettverk som vil være nyttig for bedriften? 8 I svært liten grad I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Figur : Betydningen av etablererstipendordningen for økonomi, kompetanse og netverk.

17 Som forventet har den økonomiske siden absolutt størst betydning for mottakerne av etablererstipend. 8 % mente stipendet hadde svært stor betydning. Bare % mente stipendet hadde liten betydning. På spørsmålene om IN har bidratt med veiledning og råd, og vært aktive i utviklingen av etableringsprosjektet ut over å gi økonomisk støtte, mener ca. % at IN i stor eller svært stor grad har bidratt med veiledning og råd til prosjektet og vært aktive i utviklingen av prosjektet. Ytterligere % svarte at IN i noen grad hadde bidratt til dette. Når det gjelder bidrag til å skaffe ekstern kompetanse eller skaffe etablereren et nettverk er det henholdsvis % og % som mener IN i stor grad har bidratt til dette. Flertallet av respondentene mener at IN har hatt liten betydning ut over å gi økonomisk støtte. Resultatene fra tabell må derfor i stor grad sees i forhold til at det økonomiske har hatt stor betydning for de fleste som har mottatt etablererstipend. Etablererstipendet skal bidra til finansiering av en etableringsprosess. I denne prosessen vurderes en del aktiviteter som viktige for å få til en vellykket etablering. Dette handler om opplæring, undersøkelser av markedet, planlegging og budsjettering, og eventuelt forberedende investeringer. Tabell viser hvor mange av respondentene som har gjennomført noen av disse aktivitetene i forkant av etableringen, samt hvor mange slike aktiviteter de har gjennomført. For eksempel viser tabellen at respondenter har gjennomført etablereropplæring, og av disse har en kun gjennomført denne aktiviteten, mens to har gjennomført samtlige seks aktiviteter på listen. Tabell : Gjennomførte aktiviteter før eventuell etablering av bedrift. Aktivitet Antall gjennomførte aktiviteter før etablering Totalt 6 Etablereropplæring 6 0 Markedsundersøkelse Prøveproduksjon Resultatbudsjett 80 Likviditetsbudsjett Investeringer/leieavtaler Ingen aktiviteter Sum 0 7 Budsjettering og særlig resultatbudsjett var den mest utbredte av disse aktivitetene i forkant av eventuell etablering. 80 stykker hadde satt opp resultatbudsjett. Dernest kommer at 6 respondenter har gjennomført en markedsundersøkelse. 9 har foretatt investeringer i eller inngått leieavtale om tomt, lokaler, maskiner eller annet produksjonsutstyr. stykker eller en tredjedel har gjennomført etablereropplæring, mens har foretatt en prøveproduksjon. Fem respondenter har ikke gjennomført noen av disse aktivitetene. Bare respondenter har gjennomført kun en av aktivitetene. Rundt en fjerdedel har gjennomført henholdsvis, og aktiviteter. har gjennomført, mens har gjennomført samtlige seks aktiviteter. Dette viser at mange har vært aktive i etableringsprosessen. Samtidig vil det variere med ulike typer etableringer hvilke aktiviteter om har relevans. Betydningen av etablererstipendet kan også måles gjennom addisjonalitet. Med dette menes i hvilken grad virkemidlet har ført til etableringer som ikke hadde blitt realisert uten et slikt virkemiddel. Dette er målt ved å spørre respondentene hva som ville skjedd med etableringsprosjektet dersom de ikke hadde fått etablererstipend fra IN. Dette spørsmålet har kun vært mulig å stille til de som faktisk har etablert en bedrift. 6

18 Tabell : Etablererstipendordningens addisjonalitet. Frekvens Prosent Kumulativ prosent Prosjektet ville ikke blitt gjennomført 8 0, 0, Prosjektet ville bli lagt på is 7 8,9 9,0 Prosjektet ville blitt gjennomført, men i mer begrenset skala 6,9,9 Prosjektet ville blitt gjennomført i samme skala, men på et senere tidspunkt 6, 68, Prosjektet ville blitt gjennomført uten endringer - samme skala og tidspunkt 0, 9,7 Vet ikke 6, 00,0 Total 79 00,0 Hvis prosjektet ikke hadde blitt gjennomført eller lagt på is uten virkemidlet betegnes dette som høy addisjonalitet. Fra tabell ser vi at 9 % av prosjektene har høy addisjonalitet. Lav addisjonalitet regnes når prosjektet ville blitt gjennomført, men i begrenset skala eller på et senere tidspunkt. Dette gjelder for nesten halvparten av alle etableringsprosjektene. Til sammen betyr dette at etablererstipendet har addisjonalitet i 68, % av alle prosjekter. I de resterende prosjektene har ikke etablererstipendet addisjonalitet ettersom respondentene her sier at prosjektet ville blitt gjennomført også uten dette tilskuddet.. Omfang og resultater i etablerte bedrifter Blant de undersøkte mottakerne av etablererstipend fra 000 til 00 hadde 79 etablert en bedrift. I den påfølgende analysen av disse bedriftene er det i stor grad skilt mellom bedrifter etablert av kvinner og menn. Dette er registrert ut fra hvem som har vært mottaker av etablererstipend og som har vært respondent i undersøkelsen. Tabell 6 viser imidlertid sammenhengen mellom når etablererstipend ble gitt og årstall for når respondentene har oppgitt at de har etablert en bedrift. Tabell 6: Årstall for mottatt etablererstipend og for etablering av bedrift. År for mottatt Antall bedrifter etablert i år: stipend Totalt Totalt Tabell 6 viser at av bedriftene ble etablert samme år som det ble mottatt etablererstipend. 7 bedrifter ble etablert i årene etter etablererstipendet, hvorav i det første året etter mottatt etablererstipend. Tabellen viser også at hele 0 av bedriftene var etablert før det ble gitt etablererstipend. Sammenligner vi dette med oppgitt arbeidssituasjon da de søkte om etablererstipend var det også % ( respondenter) som var selvstendig næringsdrivende på dette tidspunktet. Bedriftene har også blitt organisert på ulike måter. Her har vi skilt mellom enkeltmannsforetak, aksjeselskaper, ansvarlige selskaper og andre selskapsformer. Tabell 7 viser selskapsform fordelt på kvinner og menn. 7

19 Tabell 7: Registrerte bedrifter fordelt på selskapsform. Selskapsform Antall bedrifter registrert av kvinner og menn Kvinner Menn Totalt Enkeltmannsforetak 9 AS 9 ANS Annen selskapsform 0 Totalt 6 79 Flertallet av bedrifter er organisert som enkeltmannsforetak. Nesten to tredjedeler av alle bedriftene er organisert på denne måten. Utenom enkeltmannsforetak er aksjeselskap den viktigste selskapsformen. Bare av 79 bedrifter er organisert som ansvarlig selskap, mens en bedrift har annen selskapsform. Det er flest kvinner som har etablert en bedrift. Disse bedriftene er i større grad enkeltmannsforetak sammenlignet med bedrifter etablert av menn. Menn etablerer i noe større grad enn kvinner aksjeselskaper. Når vi vet at selskapsformen har betydning for eiernes risikoeksponering kombinert med krav til egenkapital, regnskapsførsel og revisjon kan dette gi en indikasjon på ulik satsing blant kvinner og menn. For å få et bedre bilde på disse forskjellene er det også innhentet data for økonomisk omfang og sysselsetting i de etablerte bedriftene. Tabell 8 gir en oversikt over gjennomsnittstall for omsetning, overskudd og sysselsatte personer på heltid og deltid i bedriftene. Ikke alle de 79 respondentene var i stand til å gi et svar på omsetning og sysselsetting. For eksempel ble 8 bedrifter etablert i 00 eller 00 og kan således ikke vise til økonomiske data for 00. Derfor er antallet (n) noe mindre for disse variablene. Når det gjelder tall på sysselsetting i bedriften er dette tall inkludert etablereren selv (respondenten). Det er skilt mellom heltid og deltid. For deltid er det ikke gitt noen grenser for hvor stor eller liten arbeidsinnsats dette medfører. En person som har gjort en arbeidsinnsats i bedriften, men mindre enn et fullt årsverk regnes derfor som deltidssysselsatt. Tabell 8: Økonomi og sysselsetting i de etablerte bedriftene. Økonomi og sysselsetting Gjennomsnitt for bedrifter etablert av kvinner og menn (n) Kvinner Menn Begge Omsetning () () (66) Overskudd 000 () (6) (6) Sysselsetting: Antall personer på heltid* 0,98 () 0,9 () 0,96 (78) Antall personer på deltid* 0,60 () 0,66 () 0,6 (78) * En respondent med 0 sysselsatte på heltid og på deltid vurderes å ikke representere utvalget og er derfor tatt ut av gjennomsnittsberegningen. Tabell 8 viser en gjennomsnittlig omsetning på kr., og gjennomsnittlig overskudd på kr. Her var det en markert forskjell mellom bedrifter etablert av kvinner og menn. Mens menn hadde 7 % større omsetning enn kvinner var overskuddet bare 7 % større i bedrifter etablert av menn. Datamaterialet viser en stor spredning noe som gjør gjennomsnittstall usikre, men forskjellen i omsetning bekreftes av at median for menn er kr. mot kr. for kvinner. For overskudd er median lik 0 for begge kjønn, hvilket vil si at over halvparten av alle bedrifter ikke hadde overskudd i 00. Når tallene for overskudd tolkes må en også være oppmerksom på at dette kan inneholde noe forskjellig praksis mht. egen lønn til eiere av virksomheten. I enkeltmannsforetak inkluderer overskudd normalt den næringsdrivendes arbeidsfortjeneste, mens i aksjeselskap er dette en del av lønnskostnaden slik at overskudd går til dekning av egenkapital. I en undersøkelse som dette vil det også variere hvordan den enkelte definerer omsetning og overskudd. Dette er en feilkilde som gir usikkerhet omkring disse tallene. 8

20 Om alle bedriftene sees under ett hadde ca. en av fire en omsetning på mindre enn kr. Halvparten (median) hadde omsetning på mindre enn kr., og tre av fire en omsetning på mindre enn kr. Høyeste rapporterte omsetning var 0 mill. kr. For overskudd oppgav altså over halvparten ( %) kr. 0 i overskudd. Tre av fire hadde mindre enn kr. i overskudd, mens høyeste overskudd var kr. Når det gjelder sysselsetting er det i gjennomsnitt for 78 bedrifter sysselsatt 0,96 personer på heltid og 0,6 personer på deltid. Her er det liten og ubetydelig forskjell mellom bedrifter etablert av kvinner og menn. Ut fra disse tallene kan det beregnes antall arbeidsplasser som er skapt pr. bedrift. Basert på at rapportert deltidsarbeid i gjennomsnitt gir 0, arbeidsplass gir det i gjennomsnitt,8 arbeidsplasser pr. bedrift som etableres med støtte fra etablererstipendordningen. Aggregert til populasjonen på 9 etablerere som har fått etablererstipend fra 000 til 00 gir det skapte arbeidsplasser av 6, mill. kr. bevilget i etableringsstipend i denne perioden. I gjennomsnitt har ordningen dermed kostet 7 00 kr. pr. arbeidsplass. Gjennomsnittstallene rommer også for sysselsetting en stor spredning. Dette er vist i tabell 9 hvor frekvensen av bedrifter med antall sysselsatte på henholdsvis heltid og deltid er oppgitt. Fordelingen på antall sysselsatte er relativt lik for bedrifter etablert av kvinner og menn. I tillegg til de 78 bedriftene rapportert i tabellen oppgav en respondent at bedriften sysselsatte 0 personer på heltid og på deltid. Tabell 9: Antall sysselsatte på heltid og deltid i bedriftene. Personer sysselsatt Personer sysselsatt på deltid på heltid 0 Totalt 0 -* Totalt 6 78 * respondenter oppgav ingen verken heltids- eller deltidssysselsatte. Dette er tolket som at bedriften har en person engasjert på deltid med virksomheten. Av de 79 bedriftene er det som ikke har sysselsatte på heltid, mens bedrifter ikke har deltidssysselsatte. Det mest utbredte er at en person er sysselsatt med virksomheten enten på heltid (6 stk) eller deltid (8 stk). Dernest at to personer er sysselsatt i bedriften der enten begge er på heltid (7 stk) eller begge på deltid ( stk). For alle andre kombinasjoner i tabellen er frekvensen eller mindre. Til tross for at de fleste bedriftene kun har en eller to sysselsatte har 7 % små ambisjoner om å øke antall ansatte. 7 % har i noen grad slike ambisjoner, mens de resterende 6 % har store ambisjo ner om å øke antall ansatte. En analyse av sammenhengen mellom antall sysselsatte og ambisjonen om å øke antall ansatte, viser en signifikant positiv sammenheng. Her er antall sysselsatte på deltid regnet som halvparten av antall på heltid. Svært mange etablerere har derfor etablert bedriften for å gi arbeid til seg selv og eventuelt ektefelle/samboer, men har ingen planer om å utvide ut over dette. Dette viser at det er en terskel for å ansette personer i en bedrift som fra før ikke har ansatte. Det kan likevel være mange årsaker til manglende vekstambisjoner selv der mulighetene for vekst er gode. Noen ønsker kun å ha en liten bedrift fordi dette gir følelsen av kontroll og fleksibilitet. Mange andre årsaker kan tenkes. Generell tilfredshet med situasjonen slik den er, er ofte et argument for at mange ikke utnytter økonomiske muligheter. Spearmans korrelasjonskoeffisient: 0,; signifikant på % nivå. 9

21 Resultater for en bedrift kan også måles på en subjektiv måte i forhold til de forventninger etablereren hadde da bedriften ble startet. Respondentene har i undersøkelsen oppgitt hvordan de vurderer forhold vedrørende omsetning, lønnsomhet, marked for produktene og konkurranseevne. Dette er vist i figur. Fremtidige vekstmuligheter for bedriften Bedriftens konkurranseevne Etterspørselen etter produktene / tjenestene 8 8 Bedriftens omsetning Bedriftens overskudd 0 8 Inntektene i forhold til arbeidsinnsatsen Mye dårligere Noe dårligere Som forventet Noe bedre Mye bedre Figur : Subjektiv vurdering av oppnådde resultater i bedriften. (Tall i prosent). Etablererne er mest optimistisk med hensyn til fremtidige vekstmuligheter for bedriften. Over 60 % oppfatter at vekstmulighetene er bedre enn forventet, mens bare 0 % mener vekstmulighetene er dårligere enn forventet. Også bedriftens konkurranseevne blir av de fleste oppfattet som forventet eller bedre enn forventet. Det samme gjelder for etterspørselen etter produktene eller tjenestene. Her er det riktignok noen flere, nær 0 %, som oppfatter etterspørselen som dårligere enn forventet. Når det gjelder bedriftens økonomi er respondentene mer delt. Mellom 0 % og 0 % av respondentene oppfatter at bedriftens omsetning, overskudd og inntekt i forhold til arbeidsinnsats er dårligere enn forventet. % mener at omsetningen og overskuddet er bedre enn forventet, mens bare % mener at inntekt i forhold til arbeidsinnsats er bedre enn forventet. På spørsmål om de har ambisjoner om å øke omsetningen svarer 7 % at de har store ambisjoner om dette, mens ytterligere 0 % i noen grad har ambisjoner om å øke omsetningen. Bare 8 % har små ambisjoner om dette. Dette viser at etablererne har tro på at bedriften har en plass i markedet og vil kunne utvikle seg. Resultatene er samtidig en indikasjon på at det tar lengre tid å oppnå tilfredsstillende omsetning og lønnsomhet en det de fleste forventer når de etablerer en bedrift. Hvis vi sammenligner med rapportert omsetning og overskudd gir også spredingen i disse tallene samme bildet. Mange har forholdsvis liten omsetning etter kort tids drift og lite eller ikke noe overskudd. For nystartede bedrifter er ikke dette noen unormal situasjon, men det krever at etablereren har planlagt finansieringen av oppstartsperioden for å greie likviditetsproblemer inntil bedriften gir overskudd. Det store antall respondenter som oppfatter at økonomien er dårligere enn forventet kan tyde på at disse ikke har vært tilstrekkelig forberedt på, eller fått planlagt oppstartsfasen godt nok. Dette kan medføre at noen bedrifter får likviditetsproblemer og må avvikle før de har klart å oppnå tilstrekkelig inntjening. På spørsmål om de i dag har planer om å trappe ned eller avvikle virksomheten svarte % bekreftende ja på dette, 89 % svarte nei, mens 6 % ikke kunne eller ville gi et svar på dette spørsmålet. 0

22 .6 Bedriftens marked Respondentene ble spurt i hvilken grad de henvendte seg til et lokalt marked, regionalt marked, nasjonalt marked og eksport marked. Betydningen av de ulike markedene er vist i figur 6. Lokalt marked Regionalt marked 9 6 Nasjonalt marked Eksport Figur 6: I hvilken grad selges det til ulike markeder. (Tall i prosent). I svært liten grad I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad For de undersøkte bedriftene er betydningen av det lokale markedet størst, mens betydningen av større og mer fjerntliggende markeder har mindre betydning. 77 % oppgir at de i stor eller svært stor grad selger til det lokale markedet. 7 % har en tilsvarende satsing på det regionale markedet og 6 % på det nasjonale markedet. Tilsvarende satser bare prosent i stor eller svært stor grad på eksport. De fleste bedriftene følger en utvikling hvor de først etablerer seg i det lokale markedet for deretter eventuelt å utvide markedet. På spørsmål om de har ambisjoner om å utvide markedsområdet svarer 7 % at de i stor eller svært stor grad har slike ambisjoner. 7 % har i noen grad ambisjoner om å utvide markedet, mens 6 % i liten grad har slike ambisjoner. Avhengig av produksjon vil det for noen bedrifter ikke eksistere et lokalt marked og disse må da fra starten etablere seg i det markedet som produksjonen er tiltenkt. Andre, ofte tjenesteytende bedrifter, vil ikke ha som mål å utvide markedet ut over det lokale. Markedet kan også utvides gjennom en utvidelse av tjeneste- eller produktspekteret. % har i liten grad slike ambisjoner, % har i noen grad ambisjoner om en slik utvidelse, mens 8 % har i stor grad ambisjoner om å utvide tjeneste- eller produktspekteret..7 Årsaker til vellykkede og feilslåtte etableringsforsøk På grunnlag av rapportert status for etableringsprosjektene som vist i tabell kan analysemodellen tegnes på nytt med en tallfesting av andelen støttemottakere som på tidspunktet for undersøkelsen har havnet i de ulike kategoriene. I figur og tabell er det skilt mellom de som har mottatt støtte til henholdsvis utviklingsfasen og etableringsfasen. Analysen viser at det i praksis ikke er et like klart samsvar mellom hvor i etableringsprosessen søkerne befinner seg i, og hvordan støtten defineres. Med et mangfold av etablerere og etableringsprosjekter er det naturlig og positivt at det gis en individuell og situasjonsavhengig saksbehandling. Etablererstipendet gis til potensielle etablerere, personer under etablering og til nystartede bedrifter. Det viktigste er ikke om dette kalles støtte til utviklingsfasen eller etableringsfasen, men resultatet av prosessen. I figur 7 er derfor de to støttekategoriene slått sammen.

23 Etablererstipend, støtte til utviklingsfasen og til etableringsfasen Ikke potensiell etablerer % Potensiell etablerer % Under etablering % Har etablert bedrift 77 % Figur 7: Status for mottakerne av etableringsstipend til år etter mottatt støtte. Som det framgår av figuren har 77 % av støttemottakerne i dag en etablert bedrift, % er fortsatt under etablering, % kan betraktes som potensielle etablerere, mens % ikke lenger er potensielle etablerere. Sistnevnte to kategorier har skrinlagt etableringsprosjektet de fikk støtte til hvorav nær tre av fire mener det er mest sannsynlig at de ikke kommer til å gjøre et nytt forsøk på bedriftsetablering. Som det ble konkluderte ut fra tabell er det av de som har skrinlagt etableringsprosjektet også en andel på % av alle respondentene som har etablert en bedrift som senere er avviklet. Dette gjelder for eksempel alle i gruppen potensielle etablerere. Veien fram til den status for etableringsprosjektet som respondentene rapporterer i dag er derfor variert, og det er ikke mulig å spore alle mulige kombinasjoner. Noen har beveget seg kun mot høyre i analysemodellen, mens andre har tatt ulike skritt tilbake. Som figur 7 viser, er det svært få respondenter som er i gruppen potensielle etablerere ( %) eller under etablering ( %). Dette gjør det vanskelig å analysere status for etableringsprosjektet ved å bruke alle kategorier i denne variabelen. Et viktig skille kan også gjøres mellom de som har etablert en bedrift og er næringsdrivende i dag, og de som ikke driver næring enten ved at en bedrift ikke har blitt etablert eller ved at den er avviklet. Dette er illustrert med en stiplet linje i figur 7. I tillegg har % av de som hadde etablert en bedrift oppgitt at de har planer om å trappe ned eller avvikle denne virksomheten. Dette gir en todeling av respondentene der 7, % har gjennomført en vellykket etablering og har en bedrift som med den informasjonen vi har i dag vil være i virksomhet fremover., % av respondentene har på ulik måte mindre vellykkede etableringsprosjekter ved at en bedrift ikke har blitt etablert, ved at den er nedlagt etter kort tid, eller ved at etablereren har planer om å trappe ned eller avvikle virksomheten. I den analysen som følger for å kunne si mer om hvem som i størst grad lykkes med en etablering benyttes denne todelte variabelen i tillegg til at det kontrolleres for tilsvarende resultat ved å inkludere alle fire kategorier. Det kan være mange årsaker til at forsøk på etablering av bedrift lykkes eller mislykkes. I analysen av mulige årsaker skilles det mellom faktorer som gjelder etablererens bakgrunn, motivasjon og mulighet til å skaffe nødvendige ressurser på den ene siden, og på den andre siden markedssituasjon og markedsmuligheter. Denne undersøkelsen kan ikke påvise forskjeller når det gjelder alder eller sivilstatus til etablereren. Det er heller ikke forskjeller mellom kjønnene i hvorvidt etableringen kan betraktes som vellykket eller ikke. Dette er da heller ikke faktorer som i seg selv skulle ha en innvirkning på mulighetene til å etablere en bedrift, men som eventuelt kunne vise forskjeller gjennom at motivasjon, eller tilgang på ressurser var forskjellig. For eksempel kunne det tenkes forskjeller mellom kvinner og menn. Ser vi nærmere på utdanning og erfaring som en viktig ressurs for å starte ny virksomhet er det ikke forskjell

24 i antall års utdanning. I gjennomsnitt har begge grupper akkurat like lang utdanning. Det er heller ikke forskjell når det gjelder utdanningsnivå eller type utdanning. Tidligere erfaring som næringsdrivende er en faktor som kunne forventes å virke positivt på evnen til å etablere ny virksomhet. Forskning som har sammenlignet førstegangsetablerere med erfarne etablerere har tidligere vist at det er større sannsynlighet for at erfarne etablerere faktisk etablerer en bedrift (Alsos & Kolvereid, 998). Dataene fra denne undersøkelsen gir derimot ikke noe grunnlag for å si at de som har tidligere erfaring som næringsdrivende i større grad lykkes med en etablering. Tendensen er snarere at de som har erfaring som næringsdrivende i mindre grad lykkes med en etablering. Dette er ikke et signifikant resultat og bør derfor heller ikke tillegges for stor vekt. Manglende sammenheng mellom erfaring som næringsdrivende og evnen til å lykkes med en ny etablering kan skyldes utvalget i denne undersøkelsen. Kun personer som har søkt etablererstipend er med i utvalgsrammen mot normalt alle etablerere i andre undersøkelser som vurderer betydningen av etablerererfaring. Støtteprogrammet har også vært profilert særlig mot førstegangsetablerere og erfarne etablerere er derfor ikke en del av målgruppa for etablererstipendordningen selv om enkelte med erfaring som næringsdrivende også har fått støtte. Motivasjon blir ofte fremhevet som en viktig forklaringsfaktor i forhold til å lykkes med etablering. Troen på eget prosjekt, evnen til å stå på og tålmodighet i påvente av resultater blir av etablerere selv påpekt som svært viktig (se f. eks. Rønning, Kjuus, Vesterli, og Karlstad, 00). I denne undersøkelsen er det analysert betydningen av hvilken arbeidssituasjon respondentene hadde da det ble søkt om etablererstipend og betydningen av ulike subjektivt uttalte motivasjonsfaktorer når det gjelder evnen til å lykkes med etableringen. Arbeidssituasjonen før etableringsforsøket har hatt liten betydning for evnen til å lykkes. Vi ser en indikasjon på at de som er i fast arbeid i litt større grad lykkes enn de som er i midlertidig stilling eller er ledig. Forskjellen er liten og ikke signifikant. En nærmer analyse viser at det er de respondentene som oppgir at de har planer om å trappe ned eller avvikle virksomheten som her gjør utslaget. Det kan derfor tyde på disse har etablert en bedrift mens de er i fast arbeid og på et tidspunkt må velge å si opp en fast jobb for å satse på bedriften, eller avvikle bedriften. Med fast arbeid blir også terskelen for å satse videre som næringsdrivende høyere. Når det gjelder subjektivt uttalte motivasjonsfaktorer viser dette at en uttalt motivasjon for å ta utfordringer, utnytte egne evner og ressurser, samt ønske om å være selvstendig næringsdrivende framfor lønnsmottaker har en signifikant positiv sammenheng med evnen til å lykkes med etableringen. Dette samsvarer med annen forskning som påpeker betydningen av å ha den rette motivasjonen for å sette i gang med bedriftsetablering. Blant motivasjonsfaktorene var også oppdaging av forretningsmuligheter og behov i markedet for nye produkter og tjenester. Disse hadde ingen sammenheng med evnen til å lykkes med etableringen, men hadde derimot til dels en positiv sammenheng med ønsket om å ta utfordringer og ønsket om å utnytte egne evner og kompetanse bedre. Disse ulike sammenhengene i undersøkelsen kan tolkes som at det å være godt motivert for å etablere en bedrift til sist er viktigere enn det å umiddelbart se et markedsbehov for bedriftens produksjon. I entreprenørskapslitteraturen fremheves ofte det siste som den ideelle motivasjonen for å sette i gang ny virksomhet. Entreprenøren tjener på å utnytte nye markedsmuligheter som han/hun har oppdaget, og før andre oppdager den samme muligheten. I tillegg til personlig motivasjon og kompetanse er etablereren ofte avhengig av å kunne skaffe eksterne ressurser for å sette i gang ny virksomhet. I den forbindelse ble det også spurt om forretningsideen hadde tilknytning til tidligere arbeid og om tidligere arbeidsgiver på en eller annen måte spiller en rolle i virksomheten. En slik tilknytning kan bidra til at etablereren blir tilknyttet et nettverk som gir tilgang på nødvendige ressurser. Som rapportert tidligere svarte 68 % at forretningsideen er knyttet til tidligere erfaring fra jobbe eller næring, mens 8 % svarte at tidligere arbeidsgiver også kunne bli leverandør, kunde eller investor i bedriften. Selv om dette kan bidra til å skaffe bedriften ressurser er det ingen signifikant sammenheng mellom disse faktorene og evnen til å lykkes med etableringen.

25 Når det gjelder betydningen av å ha en god forretningsidé som finner et behov i markedet er det vanskelig å finne et objektivt mål på dette. Som vist overfor var det ikke en direkte sammenheng mellom i hvilken grad etablereren var motivert ut fra en oppdaget forretningsmulighet eller et behov i markedet, og evnen til å lykkes med etableringen. Ser vi derimot på hvordan respondentene vurderer oppnådde resultater slik dette er vist i figur, ser vi at etterspørselen i markedet sammen med konkurranseevne og vekstmuligheter er de målene respondentene som hadde etablert en bedrift var mest fornøyd med. Det er også undersøkt om etableringsforsøkene skjer innenfor vareproduksjon eller tjenesteproduksjon. Ofte vil det kreve større ressurser å sette i gang med vareproduksjon, men dette ser likevel ikke ut til å påvirke evnen til å lykkes med etableringen. Derimot viser undersøkelsen at det kan være vanskelig å introdusere produkter eller tjenester på nye markeder, dvs. markedsinnovasjon. Det er en signifikant negativ korrelasjon mellom evnen til å lykkes med etableringen og i hvilken grad forretningsideen er innovativ på markedssiden. Noe av årsaken kan være at det er svært ressurskrevende og krever langsiktig satsing for å markedsføre produkter på nye markeder. I tabell 0 er det oppsummert resultater for ulike faktorer som er undersøkt som mulig forklaring på at noen lykkes med etableringen, mens andre enten ikke kommer til en etablering eller avvikler bedriften etter kort tid. Tabell 0: Ulike faktorers påvirkning på evnen til å lykkes med etableringen. Faktor Betydning for evnen til å lykkes med en etablering Signifikans Alder, sivilstatus, kjønn -* IS Utdanningsnivå og type -* IS Erfaring som næringsdrivende Negativ IS Fast arbeid Positiv IS Midlertidig arbeid / arbeidsledig Negativ IS Ønske om større utfordringer Positiv Signifikant Ønske om å være selvstendig næringsdrivende Positiv Signifikant Ønske om å utnytte egne evner og kompetanse Positiv Signifikant Oppdaget forretningsmulighet / markedsbehov -* IS Tilknytning til tidligere arbeid / arbeidsgiver -* IS Vare eller tjenesteproduksjon -* IS Inntreden på nytt marked Negativ Signifikant * Utslagene er ubetydelige eller tvetydige og gir ikke grunnlag for å si om relasjonen er positiv eller negativ. IS = ikke signifikant. Sammenhengene er testet med Kji-kvadrat eller ikke-parametrisk korrelasjon avhengig av antall kategorier i variablene..8 Etablereropplæring og rådgivning I tillegg til at etablererstipendordningen bidrar med finansiering i en etableringsfase er det også mulig å knytte dette til et opplærings- og rådgivningstilbud. Gjennom søknader om etablererstipend fanges det opp en rekke potensielle etablerere. Med ei definert gruppe er det mulig å gå ut med et konkret tilbud om rådgivning eventuelt gjøre støtten betinget av at søkeren deltar på en opplæringsdel. Ettersom det skilles mellom støtte til en utviklingsfase og en etableringsfase avhengig av hvor i etableringsprosessen den enkelte befinner seg, er det også naturlig at disse søkerkategoriene behandles ulikt mht. slike krav. Etablerere i en tidlig utvikingsfase kan ha andre behov for ekstern veiledning sammenlignet med de som har kommet lengre i etableringsprosessen. Ulike studier har diskutert i hvilken grad etablereropplæring og rådgivning underveis har en positiv effekt på evnen til å lykkes med bedriftsetablering. Studier som viser manglende eller negativ effekt av

26 etablereropplæring og rådgivning peker på at slike ordninger gir en negativ selvseleksjon der gjerne nye og mindre talentfulle etablerere er de som søker veiledning, mens de dyktigste etablererne ikke har behov for assistanse. Dette kan gi en forklaring på at ulike sammenlignende studier ikke fanger opp positive effekter av opplæring og rådgivning, men det gir ikke svar på om det er samfunnsøkonomisk ulønnsomt å bruke offentlige midler på slike tiltak. En engelsk undersøkelse har vist en større sannsynlighet for at etablerere som har tatt kontakt med og brukt en rådgiver underveis i etableringsprosessen faktisk etablerte en bedrift sammenlignet med de som ikke benyttet rådgiver (Greene & Storey, 00). Tilsvarende har en amerikansk undersøkelse vist at rådgivning kan gi økt grad av overlevelse blant nystartede bedrifter (Chrisman & McMullan, 00). Sistnevnte studie har pekt på viktige kriterier for å oppnå gode resultater av rådgivning:. Etablereren må selv innse at han/hun mangler kunnskap på viktige områder. Uten en slik erkjennelse vil det ha liten hensikt for utenforstående å bidra med noen form for assistanse.. Det har betydning å komme inn med rådgivning på et så tidlig stadium som mulig i etableringsprosessen. Rådgivning har størst betydning i den tidligste fasen hvor etablereren identifiserer og utvikler forretningsideen. På dette tidspunktet er det ikke gjort fysiske investeringer som legger bindinger for utviklingen av prosjektet. På et tidlig tidspunkt er det gjerne også mentalt en lavere terskel for å akseptere korrigeringer til forretningskonseptet.. Det bør implementeres en mekanisme for selvseleksjon så tidlig som mulig. Ulike forretningsideer har ulikt potensial til å bli lønnsom virksomhet. Det samme gjelder for potensielle entreprenører. Ikke alle har samme motivasjon eller evne til å utvikle ny forretningsvirksomhet. Obligatoriske samlinger av potensielle etablerere der deltakerne får en realitetsorientering om hva som kreves for å lykkes med en etablering kan fungere som selvseleksjon gjennom at de som ikke har tilstrekkelig motivasjon, eller for dårlig forretningsidé, selv finner ut at de ikke vil gå videre i etableringsprosessen. En slik tidlig orientering kan også føre til at etablererne blir bevisst på hvilken kunnskap de eventuelt mangler og trenger assistanse til.. Konsulenter som skal veilede etablerere bør være meget profesjonelle med stor kunnskap og erfaring. Virkningen av rådgivning er ikke bare avhengig av rådgiverens fagkunnskap, men i like stor grad av pedagogiske evner. Det er evnen til å bidra med ekstern formell kunnskap på en slik måte at etablereren kan koble dette til sin tause kunnskap som er viktig. Taus kunnskap er den inngående kjennskap og dybdekunnskap som gjør en person til ekspert på et bestemt område. For en etablerer kan dette være kjennskap til produksjons- og markedsmuligheter som gjør at vedkommende oppfatter en bestemt forretningsidé. Denne kunnskapen er utgangspunkt for etablererens konkurransefordeler på et område. Formell kunnskap som alle kan skaffe seg gir ikke grunnlag for noen særlige konkurransefordeler, men kan gjennom å kombineres med taus kunnskap bidra til å styrke prosjektets konkurranseevne.. Hvis etablereren ønsker profesjonell rådgivning underveis i etableringsprosessen bør dette gjennomføres etter et just-in-time prinsipp. Dvs. at det bør tilbys rådgivning som er relevant og konsentrert om det problemet etablereren er midt oppe. Dette har større effekt enn å gi en mer generell utdanning i forkant som etablereren så skal kunne dra nytte av underveis i prosessen. Dette medfører en individuell rådgivning der etablereren kan dra nytte av ekstern kompetanse underveis i etableringsprosessen og etter eget behov. 6. Som et siste punkt som henger nært sammen med punkt er det pekt på at en ekstern rådgiver ikke må engasjeres for å gjennomføre deler av etableringsprosessen, men derimot fungere som en mentor som bidrar til at etablereren selv kan gjennomføre etableringsprosessen på en bedre måte. Etablererstipendordningen fanger opp mange potensielle etablerere gjennom de henvendelser og søknader som mottas. Dette gir en anledning til å etablere et veiledningstilbud overfor en definert gruppe. En generell og obligatorisk samling og orientering til alle som søker om etablererstipend (særlig de som søker støtte til utviklingsfasen) kan gi en ønsket selvseleksjon på et tidlig tidspunkt. En seleksjon er viktig for å få mest mulig igjen for ressurser til senere veiledning. Å legge opp til størst mulig grad av selvseleksjon er i tråd med et entreprenørskapsperspektiv og en anerkjennelse av at det er entreprenørens tause og unike kunnskap som er utgangspunktet for forretningsideen. En ekstern saksbehandler har derfor bare begrenset mulighet til å vurdere den konkrete forretningsideen. En slik

27 orientering og selvseleksjon blant søkere om etablererstipend kan følges opp med et stående tilbud om veiledning for de som går videre med et etableringsforsøk. Om det gjennom et rådgivningstilbud kan oppnås, slik som vist i undersøkelsene referert til over, at flere faktisk starter en bedrift og at overlevelsen blant disse bedres, betyr det en effektivisering av midlene til etablererstipendordningen. Dermed kan det også forsvares at slik rådgivning er helt eller delvis gratis for brukerne. En vesentlig subsidiering av rådgivning er sannsynligvis også nødvendig for at ordningen skal bli benyttet ettersom likviditeten ofte er et problem i en etableringsfase. Slike samlinger bør legges opp på en måte som gir konstruktiv refleksjon rundt eget etableringsprosjekt. Søkerne må få en orientering om hva som kreves for å etablere egen bedrift, men hensikten må ikke være å skremme folk fra å forsøke. Dette kan slå negativt ut ettersom ulike personer kan være mer eller mindre selvkritisk uten at det reflekterer kvaliteten i forretningsideen eller evnen til å gjennomføre en etablering. For eksempel bør en være oppmerksom på forskjeller mellom kvinner og menn. Det blir pekt på at kvinner gjerne er mer kritisk til seg selv og ønsker større grad av kontroll før de setter i gang et prosjekt. Det kan bety at kvinner letter lar seg selektere ut gjennom et slikt opplegg uten at det objektivt sett er grunnlag for det. Dette kan unngås ved å være oppmerksom på denne type mekanismer når ordningen utformes. IN kan i dag til en viss grad bistå etablererne med rådgivning i etableringsprosessen, men har ikke etablert noe systematisk opplærings- og rådgivningstilbud til etablerere for eksempel ved å knytte til seg eksterne rådgivere. Denne undersøkelsen blant mottakere av etablererstipend kan derfor ikke gi noe sikkert svar på effekten av et slikt tilbud. Det er derimot undersøkt hvilken betydning søkerne mener IN har hatt mht. å gi råd og skaffe etablereren kompetanse og nettverk. Som det ble vist i figur har IN i liten grad medvirket til å skaffe flertallet av etablereren ekstern kompetanse og nettverk. IN har hatt litt større betydning gjennom selv å gi råd som kunne bidra til utvikling av prosjektet, men det er fortsatt under halvparten som mener dette i noen eller stor grad har hatt betydning. Dette kan sammenlignes med hvilke forventninger respondentene har til at IN i fremtiden kan bidra til utviklingen av bedriften. Dette er vist i figur 8 hvor det er spurt om INs betydning angående økonomisk støtte, råd og veiledning, bidrag til å skaffe nettverk og bidrag til å skaffe ekstern kompetanse. Forventer at IN kan bidra med økonomiske støtte til utvikling av bedriften 9 6 Forventer at IN kan bidra med råd og veiledning 8 Forventer at IN kan bidra med å skaffe meg et nettverk Forventer at IN kan bidra med å skaffe meg ekstern kompetanse 6 9 Figur 8: Forventninger til at IN i fremtiden skal bidra til prosjektet. I svært liten grad I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad De fleste respondentene hadde også i liten grad forventninger til at IN i fremtiden skal bidra til bedriftens utvikling. Det er likevel verdt å merke seg at rundt % forventer at IN i stor grad kan bidra til å skaffe ekstern kompetanse og nettverk, mens 0 % forventer at IN selv kan bidra med råd og 6

28 veiledning. Det er samtidig en klar positiv sammenheng mellom den betydningen IN til nå har hatt for prosjektet mht. rådgivning, kompetanse og nettverk, og forventningene til et slikt bidrag fra IN også i fremtiden. Ser vi nærmere på hvem som forventer at IN skal bidra til uvikling av bedriften er dette de bedriftene som i dag har størst omsetning, størst sysselsetting og som har størst vekstambisjoner for bedriften. Det er også de som etablerte en bedrift fordi de ønsket større utfordringer og som var drevet av markedsmuligheter de hadde oppdaget. Det kan derimot ikke påvises noen sammenheng mht. demografiske variabler som kjønn, alder, utdanning eller erfaring som næringsdrivende. Respondentenes forventninger til at IN skal bidra til utvikling av bedriften er ikke et direkte mål på hvilket behov disse har for ekstern kompetanse. Det gir likevel en indikasjon på hvem som selv er aktive og etterspør slike tjenester. At det er en sammenheng mellom vekstambisjoner for bedriften og behov for ekstern kompetanse viser at disse etablererne selv oppfatter at de har et behov for mer kunnskap, jf. punkt over. For flertallet av etablerere som ikke har vekstambisjoner er spørsmålet om dette skyldes manglende kompetanse og nettverk til å gjennomføre en utvidelse av virksomheten. Eventuelt kunne et rådgivningstilbud allerede under etableringsprosessen fått flere til å oppfatte hvilke utviklingsmuligheter bedriftskonseptet har, og dermed søkt nødvendig kompetanse samt nettverk for å gjennomføre en etablering i litt større skala. Her er det sannsynligvis en kombinasjon av kompetanse og motivasjon som har betydning. Ser vi på sammenhengen mellom vekstambisjoner og motivasjonsfaktorer for å starte en bedrift er oppfattelsen av et markedsbehov for nye produkter og tjenester, samt ønsket om å være selvstendig næringsdrivende positivt korrelert med vekstambisjoner. En etablering motivert ut fra at det var vanskelig å finne lønnet arbeid er derimot negativt korrelert med vekstambisjoner, hvilket bekreftes av at det er negativ korrelasjon mellom en situasjon som arbeidsledig før etableringen og vekstambisjoner for bedriften. I sistnevnte tilfelle er motivasjonen knyttet til å erstatte egen lønnsinntekt med næringsinntekt fordi dette er eneste mulighet. Dermed er ikke fokuset tilstrekkelig rettet mot markedspotensialet for bedriften eller eventuelle stordriftsfordeler i produksjonen. 7

29 UTVIKLING AV ETABLERERSTIPENDORDNINGEN Målet for undersøkelsen har vært å beskrive effekten av etablererstipendordningen og bidra med kunnskap som kan forbedre ordningen. Gjennomgangen av ordningen og informasjon fra mottakere av etablererstipend har gitt flere interessante funn. Dette viser at etablererstipendet har vært effekt for å få etablert flere bedrifter, men viser også at det er grunnlag for forbedringer av etablererstipendet. Nedenfor diskuteres resultater fra undersøkelsen i relasjon til mål for etablererstipendordningen, og dette knyttes til mulige tiltak som kan forbedre virkemidlet. Undersøkelsen har vist at etablererstipendordningen har gitt stor uttelling i form av etablerte bedrifter i Nordland. Over 90 % av de som har mottatt etablererstipend starter en bedrift, mens avvikling etter kort tids drift gjør at noe over 70 % av støttemottakerne etablerer bedrifter som etter til år ser ut til å gi varige arbeidsplasser. Beregninger basert på innsamlede data viser at hver arbeidsplass har kostet ca kr. i etablererstipend. Dette er et beskjedent beløp i forhold til den verdiskaping som kan forventes i fremtiden gitt at dette blir varige arbeidsplasser. Effekten av virkemidlet er dermed avhengig av om bedriftene som etableres evner å etablere seg i markedet og overlever som bedrift slik at arbeidsplassene sikres. I tillegg påvirkes effekten av om bedriftene vokser og utvikler seg slik at antall arbeidsplasser initiert gjennom etablererstipendordningen over tid kan øke enda mer. Dette gir tre mål som bør være sentral for å få en langsiktig god effekt av etablererstipendet:. Bidra til flere etablerte bedrifter. Bidra til at etablerte bedrifter overlever de første kritiske årene. Bidra til å skape og sikre flest mulig arbeidsplasser over tid Mens de to første målene er forholdsvis kortsiktige og lett å måle, er det tredje målet tilsvarende vanskelig å evaluere. Like fullt er det den langsiktige effekten som bør være overordnet. For å oppnå en slik langsiktig målsetting bør kortsiktige mål om flest mulig etablerte bedrifter kombineres med et mer langsiktig mål om å stimulere etablererne til å utnytte potensialet til å etablere større virksomheter som gir mer enn en arbeidsplass og til å utnytte vekstpotensialet i de bedriftene som faktisk etableres. Når det gjelder evnen til å få etablert en bedrift har dette klar sammenheng med motivasjon. Det er de som ønsker utfordringer, som foretrekker å være selvstendig næringsdrivende og som er motivert til å ta i bruk egne evner og kompetanse som i størst grad lykkes med å etablere en bedrift. De som er motivert til å starte bedrift fordi de er eller forventer å bli arbeidsledig lykkes i noe mindre grad. Det kan derfor være grunn til ekstra oppfølging av denne gruppen etablerere. Disse er særlig opptatt av å erstatte tidligere lønnsinntekt med inntekt fra egen næring. Når dette er motivasjonen heller enn muligheten til å tjene på å utnytte egen kompetanse til å dekke et oppdaget behov i markedet, kan det hindre at det blir fokusert tilstrekkelig på hvilke markedsmuligheter og konkurranse bedriften vil møte. På grunn av denne situasjonen bør denne gruppen etablerere sannsynligvis starte i en utviklingsfase der de får mulighet til å vurdere om egen motivasjon og kompetanse er tilstrekkelig for å gjennomføre en krevende etableringsprosess. Dernest burde disse få ytterligere hjelp til å vurdere om forretningsideen er godt nok fundert. Obligatoriske samlinger for de som søker om etablererstipend kunne bidra til å sette i gang en slik vurderingsprosess hos den enkelte potensielle etablerer. Formålet ville være å bevisstgjøre potensielle etablerere på hva som kreves for å etablere en bedrift og skaffe seg konkurranseevne nok til å overleve i markedet. Deltakerne bør reflektere over hvilken motivasjon de har for å etablere egen bedrift og om den er i samsvar med den utfordringen de møter. Her bør også deltakerne stimuleres til å fokusere på egen forretningsidé, hva som er sterke og svake sider ved forretningsideen og hvordan denne eventuelt kan forbedres. Gjennom en slik samling bør en oppnå at hver enkelt potensiell etablerer får en klarere formening om realismen i eget etableringsprosjekt og får et bedre grunnlag for å vurderer om de skal gå videre med etableringsplanene. Dette kunne føre til en naturlig utsiling av motiverte etablerere med tilfredsstillende forretningsideer på et tidlig tidspunkt og at etablererstipendet kunne bli enda mer treffsikkert i å hjelpe potensielle etablerere. Undersøkelsen tyder også på at den rette motivasjonen og viljen til å gjennomføre prosjektet er viktigere enn at det åpenbart foreligger et markedsbehov og en forretningsmulighet. Dette gjør det 8

30 vanskelig å drive saksbehandling for å sortere ut gode og dårlige etableringsprosjekter. Igjen vil en form for selvseleksjon være mindre ressurskrevende og mer effektivt for å få valgt ut de beste prosjektene. At etablerte bedrifter overlever de første årene etter etablering er viktig for å sikre arbeidsplassene som er skapt. Det er også viktig med hensyn til de ressurser som er investert langsiktig i virksomheten. En konkurs eller frivillig avvikling fører gjerne til tap for de som er involvert. Grundigere forarbeid som kunne avdekket svakheter ved forretningsideen på et tidligere tidspunkt kunne bidra til å forhindre slike tap gjennom at forretningsprosjektet kunne skrinlegges før større investeringer ble gjort eller forbedres for å øke sjansen for å lykkes. I undersøkelsen finner vi at de som har mottatt støtte til etableringsfasen i større grad avvikler allerede etablerte bedrifter sammenlignet med de som får støtte til utviklingsfasen. Denne forskjellen er langt større enn forskjellen i andel støttemottakere som etablerer en bedrift skulle tilsi. Spørsmålet er derfor om noen av de som mottar støtte til etableringsfasen ikke gjør forundersøkelser som er grundige nok. Etablererstipendordningen kunne bidra til dette for eksempel gjennom et rådgivningstilbud som hjelper etablererne til å stille kritiske spørsmål vedrørende eget prosjekt i en utviklingsfase. En anbefaling er derfor at IN bør vurdere å etablere et utvidet og mer formelt tilbud om individuell rådgivning til de som mottar etablererstipend. Hensikten må være at etablererne får veiledning som øker sjansene for å lykkes med etableringen og til at de utvikler et forretningskonsept som har nødvendig konkurranseevne til å overleve i markedet. Som et langsiktig og overordnet mål skal etablererstipendet bidra til at det skapes flere varige arbeidsplasser. Flertallet av bedrifter som er etablert vha. etablererstipend gir kun en eller to arbeidsplasser til de som etablerer virksomheten. Det bør derfor også være et anliggende for etablererstipendordningen å stimulere til at det etableres flere bedrifter som gir større sysselsetting og at eventuelt vekstpotensial i etablerte bedrifter utnyttes. Selv om spørsmålet om vekst gjerne kommer på et senere tidspunkt kan slik motivasjon gis gjennom kompetanseoppbygging i etableringsfasen. Generelt viser undersøkelsen at mange har forholdsvis store ambisjoner om å øke produksjonen, utvide produktspekteret eller utvide markedsområdet. Likevel har få ambisjoner om å øke sysselsettingen i virksomheten. Dette kan skyldes en rasjonell risikovurdering, men også manglende kunnskap om rollen som arbeidsgiver. Her kan etablererstipendordningen gjennom et rådgivningstilbud bidra med kunnskap som gjør at potensialet for å øke prosjektets skala kan utnyttes bedre, og derigjennom bidra til at flere arbeidsplasser realiseres. Undersøkelsen viser at særlig de som etablerer egen bedrift for å erstatte tapt lønnsinntekt har små vekstambisjoner. Disse bør få veiledning som gjør at de fokuserer mer på markedsmulighetene i eget forretningsprosjekt og dermed kan oppdage hvilke muligheter dette eventuelt gir for å etablere en større bedrift eller planlegge vekst i virksomheten. Selv om mange av ulike årsaker ikke ønsker å vokse, kan rådgivning bidra til å redusere hindringer for vekst der motivasjonen eller er til stede. For øvrig bør det også være et poeng for etablererstipendordningen at begge kategorier, både de som har vekstambisjoner og de som ikke har det, gir et viktig bidrag til verdiskaping og sysselsetting i mange lokalsamfunn. Et opplegg med en bedre utsiling (gjennom selvseleksjon) av motiverte etablerere kombinert med et individuelt rådgivningstilbud underveis i etableringsprosessen kan gjøre etablererstipendordningen til et mer skreddersydd virkemiddel for førstegangsetablerere. Undersøkelsen viste at respondenter med tidligere erfaring som næringsdrivende kan ha mindre evne til å lykkes med etableringen til tross for annen forskning som viser at denne typen erfaring har en positiv betydning. Det er mulig at mange erfarne etablerere ikke er blant søkerne til etablererstipend fordi de i mindre grad har behov for slik støtte eller ikke identifiserer seg som målgruppe for ordningen. De søkerne som likevel har erfaring som næringsdrivende kan derfor utgjøre en gruppe som har mindre evne til å dra nytte av tidligere erfaring og dermed lettere mislykkes med nye forsøk på å drive næringsvirksomhet. Dette er likevel bare en tendens i datamaterialet som ikke er signifikant og det anbefales ikke at erfaring som næringsdrivende på dette grunnlaget skal virke ekskluderende for å få støtte. Derimot er riktig motivasjon like viktig for denne gruppen som for førstegangsetablerere. På den andre siden, hvis etablererstipendordningen styrkes som et program for kompetanseoppbygging og utdanning av dyktige etablerere/entreprenører, vil dette koste mer og være en mer langsiktig 9

31 satsing. Da er det naturlig å vurdere om dette særlig bør profileres som et tilbud til førstegangsetablerere med mål om å gi flere den kunnskap og erfaring i bedriftsetablering som mange erfarne entreprenører utnytter til å etablere stadig nye bedrifter. Kan etablererstipendet bidra til å utvikle dyktige etablerere/entreprenører som senere kan skape nye virksomheter uten offentlig støtte, vil den langsiktige effekten av virkemidlet forbedres. Et rådgivningstilbud som gir individuell oppfølging underveis i etableringsprosessen kan bidra til en læringsprosess som utvikler etablererne til å se nye muligheter i fremtiden. Eventuelt kan det også vurderes om det bør etableres differensierte tilbud til førstegangsetablerere og flergangsetablerere. Om en finner at også flergangsetablerere bør tilbys rådgivning vil et individuelt rådgivningstilbud gjøre det mulig å tilpasse både omfang og form etter ulike gruppers behov. Som en oppsummering og konklusjon er det grunn til å fremheve de positive resultatene av etablererstipendordningen med en høy andel etablerte bedrifter i forhold til antall stipend som er gitt. Overlevelsen blant disse bedriftene er også god sammenlignet med funn fra andre undersøkelser også internasjonalt. Avslutningsvis oppsummeres i tabell forslag til tiltak som kan bidra til å forbedre etablererstipendordningen ytterligere. Tabell : Forslag til tiltak for å utvikle etablererstipendordningen. Mål for etablererstipendet: Forslag til tiltak: Bidra til flere etablerte bedrifter Obligatoriske samlinger for alle søkere for å sette i gang en vurderingsprosess og selvseleksjon blant potensielle etablerere Vie ekstra oppmerksomhet til søkere som er motivert ut fra arbeidsledighet og problemer med å finne lønnet arbeid Bidra til at etablerte bedrifter overlever de første kritiske årene Bidra til å skape flest mulig arbeidsplasser Etablere et eksternt og individuelt rådgivningstilbud til alle som får etablererstipend Fokusere sterkere på antall etablerte arbeidsplasser enn på antall etablerte bedrifter Bidra med kunnskap til etablererne om rollen som arbeidsgiver for å stimulere til økt sysselsetting i bedriftene Profilere etablererstipendet sterkere som et tilbud til førstegangsetablerere med tilbud om kombinert økonomisk støtte og kompetanseoppbygging for å skape dyktige etablerere/entreprenører for femtidig næringsutvikling 0

32 REFERANSER Alsos, G. A., & Kolvereid, L The business gestation process of novice, serial and parallel business founders. Entrepreneurship Theory and Practice, (): 0-. Alsos, G. A., Ljunggren, E., & Pettersen, L. T. 00. Portfolio entrepreneurship in the farm sector: Necessity push or opportunity pull? Paper submitted for Entrepreneurship and Regional Development. Bhave, M. P. 99. A Process Model of Entrepreneurial Venture Creation. Journal of Business Venturing, 9(): -. Brastad, B., Bullvåg, E., & Madsen, E. L. 00. Effekter av SNDs bedriftsrettede virkemidler. Etterundersøkelse i 00 av bedrifter som mottok SND-finansiering i 999. NF-rapport nr Bodø: Nordlandsforskning. Carter, S., Tagg, S., & Dimitratos, P. 00. Beyond portfolio entrepreneurship: multiple income sources in small firms. Entrepreneurship & Regional Development, 6(6): Chrisman, J. J., & McMullan, W. E. 00. Outsider Assistance as a Knowledge Resource for New Venture Survival. Journal of Small Business Management, (): 9-. Greene, F. J., & Storey, D. J. 00. An assessment of a venture creation programme: the case of Shell LiveWIRE. Entrepreneurship & Regional Development, 6(): -9. Katz, J. A Longitudinal analysis of self-employment follow-through. Entrepreneurship & Regional Development, (): -. Rotefoss, B. 00. A resource-based approach to the business start-up process - a longitudinal investigation. Ph.D. thesis, Brunel University, Henley, UK. Rønning, L., Kjuus, J., Vesterli, G., & Karlstad, S. 00. Verdiskapingsprogrammet for reindrift - følgeevaluering. NF-rapport nr Bodø: Nordlandsforskning.

33 VEDLEGG SPØRRESKJEMA TIL MOTTAKERE AV ETABLERERSTIPEND I NORDLAND Som mottaker av etablererstipend fra Innovasjon Norge i Nordland (tidligere SND) ønsker vi din hjelp i arbeidet med å forbedre dette tilbudet til nye etablerere. Innovasjon Norge trenger mer kunnskap om hvordan virkemidlet virker i forhold til målsettingene om å skape flere bedrifter og varige arbeidsplasser. Innovasjon Norge har derfor gitt Nordlandsforskning i oppdrag å gjennomføre prosjektet: Vurdering av etablererstipend i Nordland. Prosjektet skal vurdere effekter av etablererstipendordningen og fokusere på faktorer som kan øke graden av vellykkede etableringer i fremtiden. I dette arbeidet er dine erfaringer som etablerer nyttig. Det gjelder enten du har etablert bedrift, fortsatt er i en etableringsfase eller har skrinlagt planene om bedriftsetablering. I løpet av kort tid vil du bli oppringt fra Nordlandsforskning der vi ber deg svare på spørsmålene i dette spørreskjemaet. Du trenger derfor ikke å returnere spørreskjemaet. Spørreskjemaet er sendt ut for at du skal ha mulighet til å være forberedt på spørsmålene. Nordlandsforskning kontakter alle som har mottatt etablererstipend i perioden Opplysningene vil bli analysert og blir kun rapportert slik at enkeltpersoner/firmaer ikke kan identifiseres. Oppdragsgiver Innovasjon Norge vil ikke få tilgang til opplysninger fra undersøkelsen slik at disse kan kobles til personopplysninger. Prosjektet gjennomføres høsten 00 og skal være avsluttet..00. Undersøkelsen er i henhold til regelverket meldt til Personvernombudet for forskning, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, og gjennomføres i tråd med gjeldende lover og regler for sikring av personopplysninger. For å gjennomføre en god vurdering av etablererstipendordningen i Nordland er vi avhengig av at fle st mulig deltar i undersøkelsen også deg som ikke har etablert en bedrift. Vi håper derfor at du vil ta deg tid til å svare på våre spørsmål. På forhånd takk for hjelpen! Spørsmål kan rettes til: Lars Rønning Nordlandsforskning, 809 Bodø Tlf Med vennlig hilsen Bjørn Kymre Innovasjon Norge, Nordland Lars Rønning Prosjektansvarlig, Nordlandsforskning I forhold til personvern gjelder følgende: Det er frivillig å delta i undersøkelsen. Det er mulig å trekke seg fra undersøkelsen også på et senere tidspunkt uten at dette medfører noen konsekvenser. Registrerte data om en selv kan da kreves slettet. Data fra undersøkelsen skal lagres i anonymisert form der navneopplysninger og kontaktinformasjon lagres atskilt fra opplysningene gitt i undersøkelsen. Ved prosjektets slutt blir navneliste med kontaktinformasjon makulert. Etter dette er alle opplysninger fullstendig anonymisert og det er da heller ikke mulig å trekke sitt samtykke eller kreve data slettet. Data fra undersøkelsen behandles konfidensielt og personer ved Nordlandsforskning som innhenter informasjon har taushetsplikt vedrørende disse opplysningene.

34 Del A. Opplysninger om mottakeren av etablererstipend I denne delen vil vi gjerne ha noen opplysninger om deg og din bakgrunn.. Hva er din alder? år.. Er du: Mann Kvinne. Sivilstatus: Enslig Gift/samboer. Hvor mange års utdanning har du i tillegg til obligatorisk grunnskole? år.. Hva er din høyeste fullførte udanning? Grunnskole Videregående skole Høgskole / universitet 6. Hvilken type utdanning har du? Tekniske fag Økonomisk/administrative fag Helse-/ sosialfag Annet 7. Hva var din arbeidssituasjon da du søkte om etablererstipend? (Sett bare ett kryss for det mest riktige alternativet) I fast arbeid I tidsbegrenset stilling / forventet å bli arbeidsledig om kort tid Selvstendig næringsdrivende Arbeidsledig / attføring Student / skoleelev 6 Hjemmeværende 7 Annet: 8. Hadde du erfaring som næringsdrivende før du søkte etablererstipend? Ja. Hvis ja, hvor mange års erfaring har du som næringsdrivende: år. Nei 9. Gjennomførte du etableringen (forsøket på etablering) som du fikk stipend til sammen med andre? Nei, alene Ja, sammen med samboer/ektefelle Ja, sammen med andre samarbeidspartnere

35 Del B. Opplysninger om status for etableringsprosjektet 0. Hva er status for ditt etableringsprosjekt i dag? Har etablert ny bedrift...gå direkte til del C Prosjektet er fortsatt under planlegging...svar på spørsmål. Prosjektet er skrinlagt...svar på spørsmål og. Hvis prosjektet fortsatt er under planlegging:. Beskriv framdriften til prosjektet Prosjektet følger framdriftsplanen i følge søknad om etablererstipend Prosjektet er forsinket i forhold til framdriftsplanen Forsinkelsen skyldes: (Kryss av for alle aktuelle alternativ) a. Problemer med å få tilstrekkelig finansiering b. Driftstekniske problemer c. Markedsforholdene d. Samarbeidspartnere e. Saksbehandling i offentlige etater/tilsyn f. Annet: Vennligst fortsett på del C! Hvis du har skrinlagt prosjektet:. Hvorfor har du skrinlagt planene om etablering? (Kryss av for alle aktuelle alternativ) a. Har fått lønnet arbeid b. Prosjektet var ikke lønnsomt c. Det var ikke et marked for produktet / tjenesten d. Fikk ikke nødvendig kontrakt med underleverandør(er) eller kunde(r) e. Fikk ikke godkjenning fra offentlig myndighet f. Manglet finansiering g. Mangel på lokale h. Mangel på kompetanse, arbeidskraft etc. i. Mangel på støtte blant venner/familie/lokalmiljø j. Personlige årsaker. Hva er mest sannsynlig: At jeg i fremtiden vil forsøke å etablere en ny bedrift At jeg i fremtiden ikke vil forsøke å etablere en ny bedrift Vennligst fortsett på del C!

36 Del C. Opplysninger om utvikling av forretningsideen I denne delen ønsker vi å få vite mer om din forretningsidé. Det er viktig at du som fortsatt er i en etableringsfase eller har skrinlagt planene om etablering også svarer på disse spørsmålene.. Inne nfor hvilken bransje er din forretningsidé? (Sett bare ett kryss for det mest riktige alternativet) Jordbruk, skogbruk, fiske, fangst Bygg- og anleggsvirksomhet Varehandel Hotell og restaurant Transport og spedisjon 6 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 7 Annen vareproduksjon: 8 Annen tjenesteyting:. Skal bedriften i hovedsak drive med: Produksjon av varer Tjenesteyting / service 6. I hvilken grad var følgende faktorer viktig for etableringen/etableringsforsøket? I svært liten grad I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad a. Jeg ønsket større utfordringer b. Jeg oppdaget en ny forretningsmulighet som jeg ville utnytte c. Jeg hadde behov for økt inntekt d. Jeg hadde ledige ressurser som jeg ville utnytte (kapital, lokaler, maskiner, etc.) e. Jeg har et ønske om å være selvstendig næringsdrivende framfor lønnsmottaker g. Jeg hadde problemer med å finne lønnet arbeid h. Jeg ønsket å kombinere jobb og familieliv på en bedre måte f. Venner/bekjente fortalte meg om en god forretningsidé i. Jeg så et behov i markedet for nye produkter / tjenester j. Jeg ønsket å utnytte egen kompetanse og evner bedre

37 7. Er forretningsideen knyttet til din tidligere erfaring fra jobb eller næringsvirksomhet? Ja Nei 8. Er eller kan din (eventuelt) tidligere arbeidsgiver bli leverandør, kunde eller investor i din bedrift? Ja Nei 9. I hvilken grad representerte forretningsideen noe som ble oppfattet som nytt for markedet eller bransjen på ett eller flere av følgende områder? I svært liten grad I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad a. Nytt produkt eller tjenestetilbud b. Ny måte å selge på c. Ny produksjonsmetode d. Inntreden på nytt marked e. Ny bruk av råvarer? f. Ny måte å organisere arbeidet eller virksomheten på 0. Har du gjennomført noen av følgende tiltak før du eventuelt etablerte bedriften? (Kryss av for alle gjennomførte tiltak) a. Etablereropplæring b. Markedsundersøkelse c. Prøveproduksjon d. Satt opp resultatbudsjett e. Satt opp likviditetsbudsjett f. Investert i eller inngått leiekontrakt for tomt, lokaler, maskiner eller annet produksjonsutstyr. 6

38 . Hva er din oppfatning om betydningen av etablererstipendordningen for ditt etableringsprosjekt? Vennligst ta stilling til følgende spørsmål: (IN = Innovasjon Norge) I svært liten grad I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad a. Har den økonomiske støtte vært viktig for gjennomføring av etableringsprosjektet? b. Har IN vært aktiv i forhold til å utvikle og forbedre etableringsprosjektet? c. Har IN bidratt med veiledning og råd om etableringsprosessen? d. Har IN bidratt til å skaffe deg ekstern kompetanse som vil være nyttig for bedriften? e. Har IN bidratt til å skaffe deg et nettverk som vil være nyttig for bedriften?. I prosessen med etableringen / forsøket på etablering, hvor stor betydning vil du si at etablererstipendordningen til Innovasjon Norge (SND) hadde for deg? Svært liten betydning Svært stor betydning 6 7 Du som ikke har etablert en bedrift trenger ikke svare på flere spørsmål. Fra deg som har etablert en bedrift vil vi gjerne ha noen opplysninger om denne virksomheten og ber om at du går videre til del D på neste side. 7

39 Del D. Opplysninger om bedriften. Hvilket år ble virksomheten etablert?.. Hvordan er virksomheten organisert? Enkeltmannsforetak AS ANS Annen selskapsform. Kan du anslå hvor stor omsetning virksomheten hadde i 00? kr. 6. Kan du anslå hvor stort overskudd virksomheten hadde i 00? kr. 7. Hvor mange, inkludert deg selv, var sysselsatt i virksomheten i 00? a. På heltid: personer, hvorav kvinner, og menn. b. På deltid: personer, hvorav kvinner, og menn. 8. Hva ville skjedd med etableringsprosjektet dersom du ikke hadde fått etablererstipend fra Innovasjon Norge (SND)? (Sett bare ett kryss) Gjennomført prosjektet uten endringer; samme skala og tidsskjema Gjennomført prosjektet i samme skala, men på et senere tidspunkt Gjennomført prosjektet, men i mer begrenset skala Lagt på is Ville ikke blitt gjennomført 6 Vet ikke 9. Hvordan er resultatene i forhold til det du forventet da du startet bedriften når det gjelder? Mye dårligere Noe dårligere Som forventet Noe bedre Mye bedre a. Bedriftens omsetning b. Bedriftens overskudd c. Inntektene i forhold til arbeidsinnsatsen d. Etterspørselen etter produktene / tjenestene e. Fremtidige vekstmuligheter for bedriften f. Bedriftens konkurranseevne 8

40 0. I hvilket marked selges produktene/tjenestene? I svært liten grad I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad a. Lokalt markedet b. Regionalt marked c. Nasjonalt marked d. Eksport I svært liten grad I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad a. Har du ambisjoner om å øke omsetningen? b. Har du ambisjoner om å utvide markedsområdet? c. Har du ambisjoner om å utvide tjeneste/produktspekteret? d. Har du ambisjoner om å øke antall ansatte?. Har du planer om å trappe ned eller avvikle virksomheten? Ja Nei. Har du utviklingsambisjoner for din bedrift?. Hvilke forventninger har du til at Innovasjon Norge (IN) kan bidra til utviklingen av din bedrift? I svært liten grad I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad a. Forventer at IN kan bidra med økonomiske støtte til utvikling av bedriften b. Forventer at IN kan bidra med råd og veiledning c. Forventer at IN kan bidra med å skaffe meg ekstern kompetanse d. Forventer at IN kan bidra med å skaffe meg et nettverk Takk for at du tok deg tid til å svare på våre spørsmål! 9