Kommuneplan for Rennesøy kommune

Transkript

1 Kommuneplan for Rennesøy kommune Foto: Margunn Bø Foto: Rennesøy kommune Foto: Line Westlye Planbeskrivelse 1. gangs behandling: PMU / Kommunestyret gangs behandling PMU: Sist revidert (etter mekling): Egengodkjenning i kommunestyret:

2 Innhold 1 Innledning Saksbehandling... 4 Planstrategi... 4 Varsel om oppstart... 4 Planprogram... 4 Medvirkning gangs behandling... 5 Høring og offentlig ettersyn gangs behandling... 6 Mekling... 6 Videre saksbehandling Gjeldende planer og planforutsetninger Tema fra planprogram og vedtak i kommunestyret m.m Gjennomgang og vurdering av de langsiktige grensene mellom landbruk og areal disponert til sentrums- og boligformål i hele kommunen Boligbehov Eksisterende boligarealer Fortetting og transformasjon Behov for nye arealer til bolig Fritidsbolig vs. bolig i Vågedalen Areal til sentrumsformål Langsiktige grenser for landbruk Sjøområdene-arealformål og hensynssoner Havbruk Fiske, ferdsel og ankring Forsvaret Massedeponi-vurdering av nytt areal og bestemmelser Fritidsboliger på Brimse Småbåthavn på Brimse Bobiler Næringsområder Bestemmelsene Side 2 av 46

3 4.8.1 Rekkefølge for utbygging av boliger Bestemmelse om tetthet Bestemmelse om private og felles uteareal Bestemmelse om areal og funksjonskrav til lekeplasser Bestemmelser om massehåndtering Bestemmelser om vannforvaltning 1.8 og samfunnssikkerhet Boliger på landbrukseiendom Retningslinjer i 100-metersbeltet, eksisterende boliger og fritidsboliger i LNFområdene 3.2, pkt og Bestemmelser for boliger i LNF-områdene utenfor 100-metersbeltet 3.2, pkt Oppsummering av endringer i planen sammenlignet med plan vedtatt i Endringer som er vurdert i KU Andre endringer Vurdering av endringer i lys av samfunnsdelen samt overordna føringer Oversikt over innholdet i bestemmelsene og plankartet Oversikt over endringer i bestemmelsene sammenlignet med plan vedtatt i Plankartet - oversikt over de ulike arealformål iht. pbl Områder for bebyggelse og anlegg Samferdsel og teknisk infrastruktur Grønnstruktur Forsvaret Landbruks, natur og friluftsformål (LNF) Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Oversikt over hensynssoner i henhold til plan- og bygningsloven Vedlegg: Konsekvensutredning Risiko og sårbarhetsanalyse Side 3 av 46

4 Kommuneplanens arealdel planbeskrivelse 1 Innledning Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for kommunen og er bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i plan og bygningsloven (pbl) 1-6. Tiltak etter pbl 1-6 må ikke være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser, samt bestemmelser knyttet til arealformål og hensynssoner jfr. pbl 1-6. Arealdelen skal følge opp målene i samfunnsdelen. Arealdelen av kommuneplanen består av plankart, bestemmelser og retningslinjer. Planen er i stor grad en videreføring av kommuneplan vedtatt i 2011 og Saksbehandling Planstrategi Kommestyret i Rennesøy vedtok planstrategi for valgperioden. Det ble bestemt at kommuneplanen, både samfunnsdelen og arealdelen skulle rulleres. Varsel om oppstart Høsten 2016 ble det utarbeidet planprogram for arbeidet med kommuneplanen. Planutvalget vedtok i møte den å sende programmet ut på høring sammen med varsel om oppstart av planarbeidet. Planprogrammet lå ute til høring i perioden Det kom inn til sammen 52 skriftlige merknader og uttalelser til planprogrammet og planarbeidet. Planprogram Kommunestyret gjorde i møte den følgende vedtak: «Kommunestyret vedtar planprogram for rullering av kommuneplan for Rennesøy kommune datert sist revidert , og legger det til grunn for videre arbeid med ny kommuneplan for Rennesøy kommune. Dette tas med i det videre planarbeidet: Det vurderes tilrettelegging for etablering av fritidsboliger på Brimse. Områder som er aktuelle å tilrettelegge for bobil blir et punkt under bærekraftige næringer. Tilrettelegging for elbillading blir et punkt under forsterket klimainnsats.» Planprogrammet har følgende føringer til arealdelen: Gjennomgang og vurdering av de langsiktige grensene mellom landbruk og areal disponert til sentrums- og boligformål i hele kommunen. Boligfortetting i Vikevåg skal ha høyest prioritet. Justering av hensynssoner og vurdering av arealformål i sjø, basert på ny kunnskap om naturmangfold. Side 4 av 46

5 Vurdering av mulig nytt areal og tilhørende bestemmelser og retningslinjer for eventuelt massedeponi av overskuddsmasser fra anlegg i Rennesøy. Gjennomgang av bestemmelsene Bestemmelser og retningslinjer med hensyn til tetthet, krav til uteareal, parkering, LNFområder etc., i lys av blant annet krav i Regionalplan for Jæren. Bestemmelser knyttet til sjøområdene, jf. Regionalplan sjøområder havbruk. Bestemmelser vedr. begrensninger i bruksareal og bebygd areal for eksisterende bolig- og fritidseiendommer i LNF-områdene, herunder i 100 metersbeltet langs sjøen. Avklaring av hvilke reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde. Bestemmelser om utforming av nye naust og brygger. Bestemmelser vedr. begrensninger i bruksareal og bebygd areal for områder med unntak fra plankrav for tiltak på eksisterende bebygde bolig- og fritidseiendommer. Bestemmelser vedr. fritidsbebyggelse på Fjøløy, Askje vest og Brimse. Bestemmelser vedr. begrensninger i bruksareal og bebygd areal for boliger tilknyttet landbruket. Vurdering av nye bestemmelser eller retningslinjer for fortetting i boligområder. Vurdering av nye bestemmelser eller retningslinjer for etablering av massedeponi, jf. Regionalplan for massehåndtering på Jæren. Medvirkning I forbindelse med varsel om oppstart mottok vi flere forslag til endring av arealdelen. Etter at planprogrammet var vedtatt har det vært arrangert medvirkningsmøter med blant andre næringslivet. Fram til våren 2018 fortsatte vi å ta imot innspill og har vurdert disse på lik linje med forslag som ble mottatt innen den offisielle fristen. Innspill til planen ble presentert for hovedutvalget for plan, miljø og utvikling i møte gangs behandling Forslag til ny arealdel for Rennesøy ble vedtatt sendt på høring og utlagt til offentlig ettersyn Kommunestyret vedtok at en del endringer skulle innarbeides i rådmannens planforslag før høringen. Følgende endringer ble tatt inn i planen før høring: Plankart: Ny veitrase Sørbø Nytt næringsareal N5 Vestre Åmøy Nytt næringsareal N4 Gangenes i to alternativer med tilhørende bestemmelse Forslag om boliger på Fenes ble endret tilbake til næring med tilhørende bestemmelse. Nytt boligfelt B14 på Skorpefjell Nytt boligfelt B15 i Austbøvågen Hyttefelt Askje Vest endres til nytt boligfelt B13. Utvidelse av område til fritidsbolig på Brimse Side 5 av 46

6 Bestemmelser: Henvisning til jordvernstrategi for Rogaland 2.1 Maks BYA for boligområder unntatt plankrav økt fra 200 til 250 m Tillegg ang. vurdering av bolig nr. 2 på landbrukseiendom. Maks samla BYA for bolig utenfor strandsona, LNF, økt fra 250 til 300 m2. Størrelse på fritidsbolig i strandsona LNF økt fra 90 til 110 m2. I tillegg vedtok kommunestyret at følgende skulle utredes nærmere før planen legges fram til 2. gangs behandling: 1. Konvertering av Mortavika ferjekai til næringsareal 2. Konsekvenser av å omdisponere hyttefelt i Vågedalen til bolig. 3. Utforming av nærlekeplasser, områdelekeplasser og grendelekeplass 4. Arealkrav til private og felles uteoppholdsareal (1.5.5) og tetthet (1.5.1) 5. Langsiktig grense for landbruk innarbeides for flere steder i kommunen Høring og offentlig ettersyn Arealdelen ble lagt ut på høring i perioden , med forlenget frist til Det kom inn til sammen 37 innspill til planen. Kommunen mottok innsigelser fra Fylkesmannen, Rogaland Fylkeskommune, Statens Vegvesen, Kystverket og Forsvarsbygg. Det vises til eget vedlegg med sammendrag og kommentarer til innkomne merknader, faglige råd og innsigelser. Rennesøy kommune har hatt dialog med de ulike innsigelsesmyndighetene for å avklare flest mulig av innsigelsene før 2. gangs behandling. For gjennomgang av vedtatte utredninger vises det til saksframlegget, egne vedlegg og påfølgende gjennomgang av utvalgte tema i kapittel gangs behandling Rådmannen la fram forslag til plan der de fleste innsigelsene var imøtekommet. Rådmannen foreslo å gå til mekling med tre saker. Ved behandling i hovedutvalget for plan, miljø og utvikling vedtok utvalget rådmannens innstilling med to tillegg Mekling Det ble gjennomført mekling hos Fylkesmannen i Rogaland mellom Rennesøy kommune og Fylkesmannen, Rogaland Fylkeskommune og Statens vegvesen Det ble oppnådd enighet på alle de fem punktene som var oppe til mekling. Planforslaget er revidert i samsvar med meklingsresultatet. Videre saksbehandling Kommunestyret får forelagt et forslag til kommuneplan der det ikke foreligger innsigelser. Kommunestyret kan dermed vedta planen. Side 6 av 46

7 3 Gjeldende planer og planforutsetninger Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Regionalplan for Nord-Jæren. Planen er under revidering. Regionalplan for sjøareal Kommuneplanens samfunnsdel som har vært på høring og offentlig ettersyn Folkehelsekartlegging ROS for Rennesøy kommune 4 Tema fra planprogram og vedtak i kommunestyret m.m. Gjennomgang og vurdering av de langsiktige grensene mellom landbruk og areal disponert til sentrums- og boligformål i hele kommunen. Rennesøy har flere boligområder fordelt rundt i hele kommunen og det har tidligere vært ønske om at alle bygdene skulle få sine byggefelt og utvikling. Videre utbygging i alle bygder er imidlertid ikke forenelig med nasjonale, regionale og kommunale mål satt i kommuneplanens samfunnsdel. Ved behandling av kommuneplanen for ble det fastsatt langsiktig grense landbruk i Vikevåg og Østhusvik. Det ble også lagt inn noen nye boligområder på Vestre Åmøy og Sokn. I planprogrammet vedtatt i 2017 og i forslag til ny samfunnsdel er det sagt at boligfortetting i Vikevåg skal ha høyest prioritet. I planen som er til behandling er det i tillegg til Vikevåg og Østhusvik foreslått langsiktig grense på Skorpefjell og Askje Vest og Vaula. Det er lagt inn et nyt boligområde på Skorpefjell og et område på Askje vest er omdisponert fra fritidsboliger til boligformål. Arealene vist til sentrumsformål i Vikevåg og Østhusvik er redusert basert på vedtatte reguleringsplaner. Det er ikke foreslått nye boligområder utenfor langsiktig grense landbruk Boligbehov Folkeveksten i Rennesøy har stagnert siden 2014 og det har blitt bygd få nye boliger de siste årene. Det er gitt tillatelse til bygging av boliger som ikke har blitt gjennomført både i Vikevåg, Østhusvik og på Skorpefjell. Ifølge finn.no er det et godt utvalg av boliger til salgs i kommunen. Rennesøy kommune har en rekke arealer som er regulert og/eller omdisponert til boligformål som ikke er utbygd. Ved utarbeidelse av planstrategien ble det konkludert med at kommunen har tilstrekkelig med arealer til boligformål og at det ikke er behov for omdisponering av nye arealer til boligformål i denne planperioden. Ifølge SSBs hovedalternativ for befolkningsutvikling vil Rennesøy kunne ha 7700 innbyggere i Dette tilsvarer ca. 2,1 % vekst i folketallet pr år. Dersom lav nasjonal vekst legges til grunn er vil innbyggertallet bli 7000 (ca. 1,7 %) og tilsvarende 8500 (2,6 %) ved høy nasjonal vekst. Side 7 av 46

8 Framskrivingen er bygd på tidligere års vekst i Rennesøy i perioden Tatt i betraktning de siste års utvikling i regionen med mindre innvandring og liten eller negativ innflytting samt at Rennesøy hadde svært høy innflytting i årene , er det ikke grunn til å tro at veksten vil overstige SSBs laveste estimat. En framskriving av befolkningen med 1,7 % til 2058 vil gi et folketall i kommunen på 9500, altså bortimot en dobling av befolkningen. Ved å beregne et gjennomsnitt på 2,5 personer pr bolig gir dette et behov for 1850 nye boliger de neste 40 år. Stavanger kommune ved statistikkavdelingen har beregnet befolkningsvekst i Rennesøy basert på lokale flyttestrømmer for de neste ti år og har kommet fram til at Rennesøy kan ha behov for ca. 44 boliger pr år framover. Dersom en legger dette til grunn i et førti års perspektiv trengs det 1760 nye boliger fram til Veksten vil være størst for en og to personshusholdninger Eksisterende boligarealer Innenfor allerede regulerte arealer er det potensiale for utbygging av ca. 250 boliger. Innenfor arealer som er omdisponert i kommuneplanen men som ikke er regulert enda er det potensiale for ytterligere ca. 65 boliger. Områdene som er regulert omfatter både nye feltutbygginger prosjekter f. eks. i Vikevåg, Skorpefjell og Vestre Åmøy samt ledige tomter innenfor etablerte områder i f. eks. Finnasand/Kloster og Østhusvik. Arealene som er regulert og avsatt til boligformål er stort sett private arealer og en er derfor avhengig av at hjemmelshaver ønsker å bygge Fortetting og transformasjon I forbindelse med utvikling av Vikevåg sentrum og bygging av nytt kommunedelhus kan det være aktuelt å utvikle dagens tomt for kommunehus til boliger. Utbygging innenfor reguleringsplan for Vikevåg sentrum er heller ikke med i tallene for eksisterende boligarealer. I kommunen er det også en del eldre boligområder med forholdsvis store tomter der det kan være rom for fortetting ved å erstatte eldre bebyggelse med ny. Det legges til grunn at minst 20 % av boligbehovet eller 360 boliger kan dekkes gjennom fortetting og transformasjon. Rådmannen foreslår at kommunehuset legges inn i sentrumsformålet Behov for nye arealer til bolig Utenom eksisterende boligarealer og fortettingspotensialet vil det utfra forutsetningene over kunne være behov for ca boliger fram til Ifølge nasjonale og regionale mål samt målene i kommuneplanens samfunnsdel skal utbygging skje sentrumsnært. Siden veksten i antall husholdninger i stor grad vil skje som en og to personshusholdninger er det også grunn til å tro at mye av ny boligbygging vil skje som f.eks. lavblokker. Det legges derfor til grunn en tetthet på 3,5 boliger pr daa. Dette gir behov for nye ca. 320 daa til boligformål. I tillegg må det regnes med at det trengs areal for utvidelse av skole og barnehager på lang sikt. I kommuneplanen fra 2011 ble det lagt inn langsiktig grense for landbruk i Vikevåg og Østhusvik. For de to stedene til sammen er det ca. 350 daa (185 daa i Vikevåg og 165 daa i Østhusvik) som er Side 8 av 46

9 vist som LNF-område innenfor de langsiktige grensene mot landbruk. Ved denne rulleringen er det i tillegg lagt inn langsiktig grense for landbruk på Askje, som omfatter arealer på til sammen 125 daa som er eller har vært LNF-område i tidligere plan. 14 daa av disse er lagt inn som byggeområde for bolig for denne planperioden. Kommunen har mottatt innspill til nye arealer som ønskes omdisponert til bolig i Vikevåg innenfor dagens sentrumsformål, på Fenes, Dalaker, Østhusvik, Eltarvåg, Sørbø, Askje, Skorpefjell, Haugvaldstad, Vestre Åmøy og på Sokn. Innspillene er vurdert i vedlagt KU og ROS. Som en konsekvens av vurderingene over om at kommunen har tilstrekkelige arealer avsatt til bolig og ønske om fortetting, er det kun foreslått å legge inn nye boligområder på Askje og Skorpefjell Fritidsbolig vs. bolig i Vågedalen Kommunestyret ba ved 1. gangs behandling om en utredning av konsekvensene ved å omdisponere området for fritidsbebyggelse i Vågedalen til boligbebyggelse. I forslaget som ble lagt fram til 1. gangs behandling var det aktuelle området allerede omdisponert fra fritids- og turistformål til fritidsbebyggelse. Endringen ble vurdert som en oppdatering i tråd med eksisterende situasjon og tidligere gitte tillatelser, og ble derfor ikke konsekvensutredet sammen med de øvrige endringene i planen. Fylkesmannen i Rogaland hadde innsigelse til omdisponeringen, og påpekte at endringen ikke var konsekvensutredet. Etter vedtak i kommunestyret og innsigelse fra Fylkesmannen er området konsekvensutredning i revidert KU til 2. gangs behandling, med alternativene, fritidsbebyggelse, boligbebyggelse og videreføring av næringsområde (0-alternativet). I utredningen påpekes at det ikke foreligger behov for nye boliger i Østhusvikområdet og at eierne selv ikke ønsker omdisponering til bolig. Området er utbygd etter godkjent reguleringsplan og gjeldende forskrifter for fritidsbebyggelse. Veianlegg, teknisk infrastruktur og den enkelte bygning er derfor ikke dimensjonert for helårsbruk til boligformål. Videre sies det at det på bakgrunn av eksisterende bruk og tidligere kommunale vedtak, ikke vil være rimelig å effektuere krav om utleie av den enkelte fritidsbolig eller etablering av nytt selskap for organisert utleie Areal til sentrumsformål Sentrumsformålet skal inneholde både næring, handel, boliger og ulike private og offentlige tjenestetilbud. Formålene kan utvikles som kombinasjonsområder eller enbruksområder. I Rennesøy er det avsatt areal til sentrumsformål i Vikevåg og Østhusvik. Sentrumsformålet angir også områdene i kommunen der en ønsker å gi mulighet til høyest tetthet. Vikevåg Rogaland fylkeskommune utarbeidet i 2015 en tilstandsrapport over sentrene som inngår i Regionalplan for Jæren. Vikevåg er vist som kommunesenter i regionalplanen. Situasjonsrapporten konkluderer med at Vikevåg har mye ubrukt potensiale. Side 9 av 46

10 Arealet innenfor det som er avsatt til sentrumsformål i dag inneholder boliger, handel, kulturhus, offentlig og privat tjenesteyting, båthavn og noe industri. Framtidig utbygging langs Vikevågveien opp til bedehuset er også avsatt til sentrumsformål. I planprosessen har vi mottatt ønske om å endre sentrumsformålet til rent boligformål for Smedatunet og langs Vikevågveien. Dette spørsmålet ble også behandlet som prinsippsak i planutvalget der det ble vist til kommuneplanprosessen og utarbeidelse av mulighetsanalyse. Rådmannen foreslår å ta ut arealet ved Rennesøy reker fra sentrumsområdet og erstatte dette med næringsareal og område for naust i samsvar med reguleringsplanen for Vikevåg. Arealet som omfatter kommunehuset med parkeringsplass tas inn i sentrumsformålet for å legge til rette for alternativ bruk av området. Rådmannen mener det er viktig å legge til rette for utvikling av næring på lengre sikt og forslår derfor å beholde sentrumsformålet langs Vikevågveien og for Smedatunet. Avgrensing av boliger og næringsareal for resten av sentrumsarealene bør skje på reguleringsplannivå. Regulering til rene boligområder er etter rådmannens oppfatning ikke i strid med sentrumsformålet. Gjeldende kommuneplan Ny avgrensing Side 10 av 46

11 Østhusvik Sentrumsformålet er brukt på området rundt butikken og omfatter Fjordbris og Sjøberg samt blokkbebyggelse på innsiden av Hanasandveien. Rådmannen anbefaler å justere arealet slik at de innerste utbygde boliger i vest tas ut. Avgrensing av sentrumsformålet gir område med høy tetthet og mulighet for næringsvirksomhet. Ytterligere detaljering må skje på reguleringsnivå. Gjeldende kommuneplan Ny avgrensing Langsiktige grenser for landbruk I statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging gis det råd om å trekke langsiktige grenser mellom tettstedsområder og store sammenhengende landbruks-, natur- og friluftsområder. Det sies også at potensialet for fortetting og transformasjon bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Nye utbyggingsområder bør styres mot sentrumsnære områder og må ses i sammenheng med behov for infrastruktur. Langsiktig grense skal brukes der en ønsker å vise en framtidig retning for utbygging når allerede omdisponert areal og fortettingspotensialet er utnyttet. Kommunestyret vedtok at langsiktig grenser skulle vurderes for flere områder enn der rådmannen har foreslått. Rådmannen har i en egen vurdering, vedlegg 14, sett på bruken av langsiktig grense i regionalplan Jæren og i andre kommuner innenfor planområdet for Regionalplan Jæren. I forslag til revidert regionalplan Jæren anbefales langsiktig grense rundt tettsteder over 2000 innbyggere. Rådmannen har registrert ønsket om bruk av langsiktig grense er å bevare landbruksjord, og har beholdt eller lagt inn langsiktige grenser mot landbruk i Vikevåg, Østhusvik og på Skorpefjell/Askje Vest. Etter å ha sett på hvordan andre kommuner praktiserer bruk av langsiktig grense, og retningslinjene i forslag til ny regionalplan for Jæren, mener rådmannen det er feil å legge langsiktig grense i tillegg til formålsgrenser for flere steder i kommunen. Side 11 av 46

12 Områder der en ikke ønsker ytterligere utbygging er avgrenset med formålsgrenser. Dette gjelder Sørbø, Eltarvåg, Dalaker, Kloster/Finnesand, Haugvaldstad, Askje utenom Skorpefjell og Askje Vest, Vestre Åmøy, Sokn og Bru. Vikevåg I 2011 ble langsiktig grense utvidet mot vest. Grunnen til dette var ønsket om å styrke Vikevåg som sentrum og på sikt legge til rette for videre utbygging. Vikevåg har ikke gjennomgangstrafikk og det er derfor viktig å legge til rette for en utvikling som styrkes stedet som sentrum. I Vikevåg er det flere arealer som allerede er regulert men som ikke er realisert. Fortetting i sentrumsarealene og områdene langs Vikevågveien skal prioriteres før omdisponering av nye områder mot vest. Kommunen har mottatt innspill om utbygging på lang sikt på Dalaker. Dette er et område som er svært bratt og rasutsatt. Det har heller ikke gode solforhold. Videre utbygging på Dalaker vil heller ikke styrke Vikevåg som sentrum. Langsiktig grense for Vikevåg beholdes slik den ble vedtatt i Østhusvik Langsiktig grense ble noe utvidet i Innspillene som er mottatt ligger for det meste innenfor dagens langsiktige grense, et område ligger utenfor. Innspillene er vurdert i KU. Rådmannen foreslo utvidelse av langsiktig grense sørover knyttet til framtid næringsområde nord for Gangenesveien. Dette næringsområdet ble tatt ut til 2. gangs behandling av planen, og er ikke lenger aktuelt. Langsiktig grense for Østhusvik beholdes slik den ble vedtatt i Skorpefjell og Askje Vest For å legge til rett for videre vekst på «de søre øyene» foreslår rådmannen å legge inn ny langsiktig grense mot landbruk på Skorpefjell og Askje Vest. Den nye grensa gir mulighet for nye boligområder langs Skorpefjellveien på sikt. Næringsområdet på Vaula med utviklingsmuligheter sørover er også tatt med. Sjøområdene-arealformål og hensynssoner Rennesøy kommune har store sjøarealer med ulike arealinteresser. Siden forrige planvedtak er det foretatt nye registreringer av både gyte og fiskeområder. I tillegg er Forsvarets forbudsområder justert med ny forskrift. Hovedformålet i sjø «bruk og vern av sjø og vassdrag» med tilhørende bestemmelse blir brukt på områder der det ikke skal tillates akvakultur. For områder der akvakultur kan vurderes er det formålet «kombinert formål i sjø» med tilhørende bestemmelse. Ulike kombinasjoner av arealbruk i sjø er markert på plankartet med bokstavkoder. I sjøområdene i kommunen er det registrert viktige naturverdier i form av ålegras, tareskog og skjellsand m.m. Noen av naturverdiene er registrert med hensynssoner. Ved vurdering av tiltak er det viktig at registrerte naturverdier i nasjonale baser legges til grunn for vurderingen. Side 12 av 46

13 4.2.1 Havbruk Regionalplan sjøareal havbruk ble vedtatt i Fylkestinget 13. juni «Planen skal mobilisera og motivera kommunane til å planleggja bruken av sjøareala med søkelyset på havbruk og sjømat.» Det er både et nasjonalt og regionalt mål å øke produksjonen av sjømat. I Rennesøy kommune er det tre lokaliteter for matfisk i drift. I tillegg er det en godkjent lokalitet for fisk ved Finnasand og en godkjente lokalitet for skjell i Mastrafjorden. Flere tidligere godkjente lokaliteter er nå slettet. Det er et nasjonalt og regionalt mål å øke produksjon av mat innenfor akvakultur. Forutsetningen for å øke produksjonen er at det skjer på en bærekraftig måte. Regionalplanen legger til grunn at planlegging av areal til sjømatnæringen skal være dialog- og kunnskapsbasert. Aktørene innenfor havbruk i kommunen kom med innspill og forslag til endringer i plankartet. I tillegg har vi mottatt innspill om et område helt i vest ved Reianes for forskning på produksjon av tare. Forslaget om ny lokalitet ved Ertensøy ble møtt med innsigelse fra både Fylkesmannen, Kystverket og Forsvarsbygg. Etter dialog med forslagstiller valgte rådmannen derfor å trekke forslaget. Akvakulturområdene ved Rossholmen og ved Dale er noe utvidet. Grunnen for å utvide de eksisterende områdene er for å få mulighet til å kunne optimalisere plasseringen av anleggene i forhold til f.eks. dybde, strøm og naturverdier. Forslaget om område for forskning på tare vest for Reianes er ikke tatt inn i planen som enbruksområde, men beholdes som kombinert område i sjø der akvakultur inngår (FFFNA). Området ved Rennaren er ikke endret. I bestemmelsene for flerbruksområdene der akvakultur inngår er det lagt vekt på at alle formålene skal vurderes og at det skal legges særlig vekt på naturverdier ved vurdering av søknader om tiltak. I tillegg skal forsvarets interesser knyttet til forsvarets forbudsområder samt skyte- og øvingsfelt ivaretas Fiske, ferdsel og ankring I områder det er registrert fiske med både aktive og passive redskaper inngår ikke akvakultur i arealformålet. Nye registrerte arealer for fiske og gyteområder fører til at de kombinerte områdene der akvakultur inngår, FFFNA, reduseres vesentlig, særlig sør for Mosterøy. Registrerte områder for næringsfiske med aktive fiskeredskap er lagt inn plankartet som kombinerte områder for fiske og ferdsel. Kaste og låssettingsplasser er oppdatert. Sjøtransport vises som farleder (streksymbol) i kommuneplankartet. Registrerte gyteområder er vist som hensynssoner for bevaring av naturmiljø. Ankringsområdene er vist som kombinerte områder merket med AN for ankring i plankartet. Ankringsområdene har også egen bestemmelse Forsvaret Forsvaret har interesser i sjøområdene i Rennesøy. Selv om Forsvaret i stor grad har avsluttet aktiviteten på land er de aktive i sjøområdene fremdeles. Det er tre forbudsområder som er regulert gjennom forskrift samt at det er flere skyte- og øvingsfelt. Forbudsområdene er vist i plankartet som båndlagte områder iht. pbl d. Arealformålet i forbudsområdene er «Bruk og vern av sjø og vassdrag» med bestemmelse som sier at akvakultur ikke inngår i formålet. I bestemmelsene for alle sjøarealene er det presisert at forsvarets interesser skal ivaretas ved Side 13 av 46

14 søknad om tiltak. Akvakultur inngår ikke i arealformålet hverken i forbudsområdene eller i skyteog øvingsfeltene. Massedeponi-vurdering av nytt areal og bestemmelser Regionalplan for massehåndtering ble vedtatt i Fylkestinget i desember Rennesøy kommune inngår ikke i planområdet for regionalplanen, men innholdet i planen er i stor grad aktuelt også her. Planen omhandler rene masser. Håndtering av forurensede masser og inerte masser (betong, tegl etc.) er regulert i forurensningsforskriften. Formålet med planen er en bærekraftig håndtering av masser fra bygg- og anleggsaktivitet i regionen. God utnyttelse av ressurser skal oppnås ved å tilstrebe massebalanse i byggeprosjekter og økt grad av gjenbruk av masser. I større prosjekter må det settes av arealer til midlertidig lagring og sortering av masser for gjenbruk lokalt. Minst mulig masser skal deponeres på land eller i sjø. Det er utarbeidet en resurspyramide som gir prioritering for massehåndtering. Rådmannen foreslår at pyramiden legges til grunn ved massehåndtering i Rennesøy kommune. I dag er det ikke avsatt eget areal til mellomlagring eller deponering av overskuddsmasser fra byggeprosjekter i kommunen. På grunn av avstand og tuneller er det ikke ønskelig å avsette arealer for å ta imot masser fra fastlandet. Ved større prosjekter, for eksempel nye gang- og sykkelveier, bør det derfor settes av tilstrekkelig midlertidig areal til mellomlagring og sortering av Side 14 av 46

15 masser slik at mest mulig kan gjenbrukes i prosjektet. Rådmannen foreslår ny bestemmelse for næringsområder at det innenfor Hanasand næringsområde kan tillates mellomlagring av overskuddsmasser. De senere år ha kommunen behandlet søknader om utfylling av landbruksområder med overskuddsmasser med formål å oppnå nydyrking og eller kvalitetsheving av dyrka jord. Rådmannen foreslår at dagens rutiner om behandling av slike saker tas inn i bestemmelsene. For arealer på over 30 daa skal det kreves reguleringsplan. For arealer under 30 daa skal det vurderes om det er behov for reguleringsplan. Ved regulering av steinbruddet på Gangenes ble det tatt inn bestemmelse om at det er tillatt med utfylling av rene masser for å tilbakeføre terrenget og oppnå god arrondering av dyrka jord. Kommunen har mottatt forslag om nytt område for råstoffutvinning på Bjerga, se KU Området kan også brukes til mellomlagring av masser og utfylling av masser etter uttak av stein. Det samme gjelder for tidligere avsatt område til råstoffutvinning på Dalaker. Rådmannen foreslår at nytt område på Bjerga legges inn i planen som område for råstoffutvinning. Dagens bestemmelse om matjord er videreutviklet med bestemmelser for å ivareta kvaliteten på jorda ved flytting. Fritidsboliger på Brimse På Brimse er det i dag 34 registrerte fritidsboliger. I tillegg er det 6 registrerte våningshus/eneboliger som eies av personer med folkeregistrert adresse annet sted enn Brimse og som derfor antas å brukes som fritidsboliger. Ca. halvparten av fritidsboligene ligger i områder avsatt til fritidsboliger i kommuneplanen og reguleringsplaner. Øvrige fritidsboliger samt registrerte eneboliger ligger i områder disponert til LNF. Det meste av bebyggelsen ligger på den nordlige delen av øya. Innenfor godkjente reguleringsplaner er det ca. 12 tomter som ikke er bebygd. Det er i tillegg et lite areal som ble avsatt i kommuneplanen ved forrige rullering som ikke er regulert. I planarbeidet har vi mottatt et forslag til nytt areal for fritidsboliger samtidig som vi har mottatt en underskriftsliste mot at det bygges flere fritidsboliger på Brimse. Det anbefales ikke å legge inn nye hytteområder på Brimse så lenge det er god kapasitet innenfor allerede regulerte områder og det ikke er opparbeidet tilfredsstillende småbåthavn. På Brimse er det registrert store naturverdier. Store deler av øya har hensynssone bevaring av naturmiljø. Dette taler også mot omdisponering til nye hytteområder. Forslag om utvidelse av område for fritidsbebyggelse ble møtt med innsigelse. Utvidelsen er tatt ut av planen. Småbåthavn på Brimse Brimse har rutebåt til og fra Stavanger. Det er imidlertid ikke rutebåt mellom Brimse og resten av kommunen. Side 15 av 46

16 Det har lenge vært et ønske fra velforeningen og fastboende på Brimse å få en bedre havn for private småbåter på øya. I dag er det en privat småbåthavn nord på øya som disponeres av Brimse velforening/brimse båtforening. Her er det plassert en lekter som skal fungere som bølgebryter. Innsiden av lekteren disponeres av velforeningen/båtforeningen og yttersiden av Ryfylke friluftsråd. Området er utsatt for nordvesten og er ikke en fullgod småbåthavn. Mange av hyttene som ligger til sjøen har ordnet seg med egne brygger. I KU er forslag til nye hytter med egen småbåthavn og forslag om utvidelse av småbåthavn nord på øya vurdert. På oppdrag fra Rennesøy kommune har Asplan Viak utredet lokalisering av småbåthavn. De konkluderer med at området i nord ved Kovaholmen er den beste lokaliteten, men at videreutvikling av dagens «lekterhavn» er også en mulighet. Etter mekling med Fylkesmannen er det konkludert med at videreutvikling av «lekterhavna» er den mest hensiktsmessige løsningen. Det er krav om regulering før utvidelse av småbåthavna. Deler av landarealene eies av Miljødirektoratet og er nasjonalt sikra friluftsområde. Småbåthavna skal kunne dekke behovet både fastboende, hyttefolk og besøkende. På Brimse er det registrert store naturverdier. Store deler av øya har hensynssone bevaring av naturmiljø. Dette må tas hensyn ved videre planlegging av småbåthavn. Bobiler I forbindelse med fastsetting av planprogrammet gjorde kommunestyret tilleggsvedtak om at en i planarbeidet skulle vurdere tilrettelegging for bobiler i kommunen. Sokn camping har i dag lagt til rette for bobiler med oppstillingsplasser og tømmeplass for kloakk. På bobilportal.no er rasteplassen på Nordbø og parkeringsplassen ved Mortavika ferjekai nevnt som gode plasser for å parkere bobilen. På disse plassene er det tilgang til offentlig toalett og vann. Vi har også fått opplysninger om at Gangenes småbåthavn er brukt som parkering for bobiler. Det er ikke mottatt forslag eller henvendelser om bobilparkering på nye steder i kommunen og en har derfor ikke vurdert tilrettelegging på nye plasser. Dersom det skal gis tillatelse til bobilparkering bør dette være på områder som allerede er omdisponert til byggeformål. Omdisponering av landbruksjord til camping eller bobilparkering vil ikke kunne anbefales. Midlertidig parkering av bobil er ikke et søknadspliktig tiltak, mens tilrettelegging med vann og strøm etc. krever søknad og tillatelse. Næringsområder Kommunen har mottatt forslag om omdisponering av LNF-område nord og sør for Gangenesveien til næringsbebyggelse for videreutvikling av datasentervirksomheten på Hodne og et område på Vestre Åmøy. Forslagene er vurdert i KU. På Gangenes er næringsarealet foreslått for å Side 16 av 46

17 tilrettelegge for utvidelse av Green Mountain sin virksomhet. På Vestre Åmøy er arealet tiltenkt grunneiers egen næringsvirksomhet. Vestre Åmøy N3 Område N3 har vært en del av kommuneplanen samt vært omtalt som regionalt næringsområde i lang tid. På grunn av nye registreringer av kulturminner og nye opplysninger som tilsier at kulturminnene innenfor området er særlig verdifulle hadde Rogaland fylkeskommune innsigelse til næringsområdet. I mekling hos Fylkesmannen ble det enighet mellom Rennesøy kommune og Fylkesmannen om å ta ut mesteparten av N3 fra plankartet og ta inn bestemmelser for å unngå tiltak som kan virke skjemmende på kulturminnene. Gangenes N4 Området har stor konflikt i forhold til jordvern. Ved omdisponering av store arealer skal det vurderes alternative plasseringer. Rådmannen har sett på andre arealer nord og sør for det foreslåtte. Etter vurdering KU foreslår rådmannen at arealene nord for Gangenesveien har mindre konflikt i forhold til jordvern. Dette arealet har tidligere vært disponert til golfbane. Det foreligger ikke så langt rådmannen kjenner til ikke planer om realisering av golfbane. Forslag om langsiktig grense for landbruk som omfatter næringsområdet gav mulighet for ytterligere utvidelse av næringsområdet mot nord. Næringsområde på Gangenes ble lagt ut på høring i to alternativer som begge ble møtt med innsigelse. På grunn av stor konflikt med landbruk og tilbakemeldinger fra Green Mountain har rådmannen valgt å ta næringsarealet på Gangenes ut av planforslaget. Vestre Åmøy N5 Forslaget er vurdert i KU. Området har stor konflikt med landskap og strandsone. Forslaget er møtt med innsigelse. I mekling med Fylkesmannen ble det enighet om å ta arealet ut av kommuneplanen, men det ble gitt signaler på at det er aktuelt med en midlertidig dispensasjon for et mindre område i inntil ti år. Bestemmelsene Ifølge planprogrammet skal gjeldende bestemmelser og retningslinjer til arealdelen gjennomgås «med sikte på å gjøre regelverket mer fleksibelt, forenkle saksbehandlingen og bidra til en mer konsistent og forutsigbar forvaltningspraksis.» I planprogrammet er det listet opp en rekke bestemmelser som skal vurderes. Bestemmelsene er gjennomgått og vurdert på nytt. Det er foretatt noen redaksjonelle endringer og det foreslås en del nye bestemmelser. Under er de viktigste endringene omtalt. Punkt 8.1 gir oversikt over endringene i bestemmelsene i forhold til Rekkefølge for utbygging av boliger 1.3 Tidligere bestemmelser om utbyggingstakt er utgått på dato. Tidspunktene for tillatt utbygging er forbi uten at utbygging er gjennomført for de fleste feltene. Rådmannen foreslår en prioritering av rekkefølge for videre boligutbygging. Allerede regulerte og frigitte arealer i Vikevåg, Østhusvik og Askje har høyest prioritet. Deretter fortetting i sentrale områder før regulerte og frigitte Side 17 av 46

18 arealer ellers i kommunen. Fortetting skal prioriteres før det omdisponeres nye arealer til boligbygging. Omdisponering skal skje innenfor langsiktig grense landbruk Bestemmelse om tetthet Bestemmelsen er vurdert opp mot og justert i henhold til retningslinjene i regionalplan Jæren. For sentrumsområdet i Vikevåg er krav til tetthet økt fra 3,5 til 4 boliger pr daa. Tetthet i Østhusvik og Askje er økt fra 2,2 til 3 boliger pr daa. Nytt punkt om at antall boliger skal reduseres i forhold til næringsareal i kombinasjonsområder. Bestemmelsen skal legges til grunn ved nye reguleringsplaner. Tetthetskravet må ses i sammenheng med krav til utearealer, lekeplasser og parkering Bestemmelse om private og felles uteareal Bestemmelsen er vurdert opp mot og justert i henhold til retningslinjene i regionalplan Jæren. Bestemmelsen er videreført fra tidligere plan med unntak av krav til felles uteareal for «annen boligtype» som er redusert fra 50 til 30 m 2. Bestemmelsen skal legges til grunn ved nye reguleringsplaner Bestemmelse om areal og funksjonskrav til lekeplasser Bestemmelsen er vurdert opp mot og justert i henhold til retningslinjene i regionalplan Jæren. Bestemmelsene for Stavanger kommune er også vurdert. Bestemmelsene om areal- og funksjonskrav til lekeplasser er supplert med krav om tilfredsstillende lokalklimatiske forhold, trafikksikkerhet, universell utforming, at lekeplassene også skal være egnet som sosial møteplass for alle, at man skal se områdene i sammenheng og at naturelementer kan inngå som en funksjonell del av lekeplassen. Det nye tillegget i lekeplassbestemmelsene innebærer et større fokus på kvalitetene ved de opparbeida uteområdene. Kravene til forrige kommuneplan var mer kvantitative og rettet seg i større grad mot størrelse og antall lekeapparater. Antallskravene gjelder fortsatt, men det gis større rom for vurdering av andre kvaliteter enn det lekeapparatene bidrar med. Hensikten er å oppnå mer varierte og stedstilpassa utearealer. Areal og funksjonskrav til lekeplasser er også tema for revidering av regionalplan Jæren. Ved neste rullering av kommuneplanen vil dessuten sammenstilling av bestemmelser med differensiering mellom by og land måtte bli tema Bestemmelser om massehåndtering 1.7 Se pkt Bestemmelser om vannforvaltning 1.8 og samfunnssikkerhet 1.10 Det forventes økte nedbørsmengder i framtida og økende havnivå. Det foreslås nye bestemmelser som ledd i klimatilpasning. Bestemmelsene setter krav til utredninger og vurderinger som skal foretas ved planlegging av nye tiltak. Side 18 av 46

19 4.8.7 Boliger på landbrukseiendom Dagens bestemmelse om maks BYA på 300 m2 har vært uklar på om dette gjelder samles på landbrukseiendommen eller for hvert hus. Det har også vært uklart om det kan bygges garasje tilknyttet boligen eller om dette skal være en del av landbruksbygningene. Det er satt begrensning i størrelse på hus nr. 1 og hus nr. 2. Det kan bygges garasje tilknyttet bolighusene Retningslinjer i 100-metersbeltet, eksisterende boliger og fritidsboliger i LNF-områdene 3.2, pkt og Plan- og bygningsloven har et generelt forbud mot bygging i strandsona/100-metersbeltet. Kommunens ønske om bestemmelser for eksisterende bebyggelse i strandsona ble derfor møtt med innsigelse. Ved forrige rullering ble det også reist innsigelse mot vårt forslag om å videreføre bestemmelser for eksisterende fritidsboliger i strandsona. Siden 2011 har derfor alle søknader om tiltak på eksisterende boliger og fritidsboliger i strandsona blitt behandlet som dispensasjoner. Erfaringen med dette er at tiltakshaver søker om tilsvarende størrelse som gjelder utenfor strandsona og at dette i stor grad har blitt tillatt. Temaet er drøftet med Fylkesmannen og rådmannens forslag om bestemmelser for eksisterende boliger og fritidsboliger i strandsona er nå omarbeidet til retningslinjer. Disse retningslinjene gir føringer for vurdering av søknader om dispensasjon i 100-metersbeltet. Grensene for bebygd areal er mindre i 100-metersbeltet enn utenfor Bestemmelser for boliger i LNF-områdene utenfor 100-metersbeltet 3.2, pkt Bestemmelsene i forrige plan om 200 m2 bolig + 50 m2 garasje er endret til samlet BYA på 270 m2 hvorav maks 60 m2 kan være garasje. Samtidig skal ikke bolighuset være større enn 200 m2. Erfaringene fra dagens bestemmelse er 200 m2 for bolig er romslig, men at 50 m2 garasje og uthus er knapt. For boliger i LNF-områdene er det ofte ønske om større garasjer og gjerne flere mindre uthus. Endringen vil gi større fleksibilitet og enklere saksbehandling. Bestemmelsen har vært drøftet med Fylkesmannen etter innsigelse. 5 Oppsummering av endringer i planen sammenlignet med plan vedtatt i 2011 Endringer som er vurdert i KU Nye boligområder B14 Skorpefjell og B 13 Askje vest (hyttefelt) Fritidsbebyggelse i Vågedalen Justering av grense for sentrumsformål i Vikevåg og Østhusvik i samsvar med gjeldende reguleringsplaner. Langsiktig grense landbruk, bolig- og sentrumsutvikling på Askje, i Østhusvik og Vikevåg Småbåthavn, Brimse Side 19 av 46

20 Råstoffutvinning og massefylling, Bjerga Fjerning av areal for råstoffutvinning på Nordbø i samsvar med avsluttet uttak av stein. (14+9 daa) Fjerning av areal for råstoffutvinning på Dalaker i samsvar med avsluttet uttak av stein. (8 daa) Akvakultur, Rossholmen Kombinert formål i sjø, Reianes-Lamholmen Arealformål fiske/ferdsel i tråd med registrering av fiskeområder (norge digitalt) Endring av bruk av hovedformålet i sjø og kombinert formål i sjø med tilhørende bestemmelser. Ny veitrase på Sørbø, båndlagt område for planlegging etter plan- og bygningsloven. Justering av båndlegging for forsvaret etter innspill fra Forsvarsbygg Justering av båndlegging av kulturminner etter nye registreringer (norge digitalt) Endringer i bestemmelsene og retningslinjer for bebyggelse langs strandsonen, i LNFområder Nye bestemmelser for massehåndtering Nye bestemmelser for vannforvaltning Andre endringer I tillegg til endringene som er vurdert i KU er det foretatt en rekke mindre endringer og justeringer. Redusert areal for næringsområde N3 Vestre Åmøy etter innsigelse. Redusering av område for småbåthavn nordøst på Brimse. Erstattet med to mindre arealer for småbåtanlegg innenfor samme område. Justering av arealformål i samsvar med reguleringsplaner vedtatt etter forrige revidering av kommuneplanen. Justering av arealformål i samsvar med eldre reguleringsplaner. Dette gjelder eksisterende næringsområde på Sokn, og tre eksisterende hytter i Hedlevik friområde på Askje. Byggegrenser mot sjø i samsvar med eksisterende bebyggelse i området utbygd og avsatt til fritidsbolig og bolig men ikke regulert. Endring av areal for gravlund og parkering ved Sørbø kirke i samsvar med gitt byggetillatelse. Justering av formålsgrenser for skytebanen i samsvar med ønske fra skytterlaget og aktuell bruk. Justering av areal for akvakultur ved Dale i samsvar med godkjent lokalitet. Ny hensynssone for bevaring av kulturmiljø på Fjøløy. Justering av hensynssoner i sjø i samsvar med nye registreringer av gyteområder (norge digitalt) Justering av hensynssone for støy langs riks og fylkesveier (Statens vegvesen) Fjerning av hensynssone felles plan for næringsområde Hanasand og småbåthavner vestre Åmøy siden regulering er vedtatt for områdene Side 20 av 46

21 Justering av hensynssone rasfare etter nye beregninger (norge digitalt) Kvalitetsheving av traseer for eksisterende turveier og forslag til nye turstier Nye retningslinjer om prioritert rekkefølge for boligutbygging Ny bestemmelse for næringsområde på Vaula om at salg av biler og landbruksmaskiner kan tillates Diverse bestemmelser med henvisning til gjeldene lover, forskrifter og saksbehandlingsrutiner 6 Vurdering av endringer i lys av samfunnsdelen samt overordna føringer I konsekvensutredningen er alle forslag til endringer vurdert opp mot målene i samfunnsdelen. Det er lagt særlig vekt på at framtidig boligutbygging skal skje med tilknytning til sentrum og nær kollektivtilbudet. Fortetting, særlig i tilknytning til sentrum skal prioriteres ved utbygging av nye boliger. Dette for å legge til rette for at privatbilen kan byttes ut med buss, sykkel eller gange. Forslag til nytt næringsområde er vurdert i forhold til mål om vern av dyrka jord og mest mulig sammenhengende landbruksarealer. Sjøarealene er oppdatert med nye registreringer for å gi grunnlag for en bærekraftig ressursforvaltning. Det er utarbeidet bestemmelser om vannforvaltning og samfunnssikkerhet som et ledd i forsterket klimainnsats. Nye retningslinjer for eksisterende spredt bebyggelse i strandsona skal gi enklere og mer forutsigbar saksbehandling samtidig som nye tiltak ikke skal hindre ferdsel og skal ivareta landskapshensyn. 7 Oversikt over innholdet i bestemmelsene og plankartet Oversikt over endringer i bestemmelsene sammenlignet med plan vedtatt i 2011 Gammel kommuneplan vedtatt 2011 Generelle bestemmelser etter plan- og bygningsloven 11-9 Ny kommuneplan Nytt punkt. Generelt om forholdet mellom kommuneplan og detaljplaner 1 Generelle bestemmelser Kommentar Punktet er hentet fra kommuneplanene i Sandes og Stavanger Side 21 av 46

22 1 Forholdet til eksisterende reguleringsplaner Utgår Er erstattet av informasjon om forholdet mellom kommuneplan og detaljplaner 2 Plankrav 1.1 Plankrav Som før med unntak av at henvisning til kulturminneloven som er flyttet til ny Utbyggingsavtaler 1.2 Bestemmelser om Som før utbyggingsavtaler 1.3 Bestemmelser om vannforvaltning Ny bestemmelse som ledd i klimatilpasning 1.4 Krav om tilknytning til offentlig vann og avløp Ny bestemmelse 4 Utbyggingstakt 1.3 Rekkefølge for utbygging av boliger Videre utbygging av boliger skal skje etter følgende prioritering: 1. Arealer i Vikevåg, Østhusvik og Askje som er regulert/frigitt til utbygging 2. Fortetting, særlig knyttet til sentrumsområdene 3. Allerede regulert og frigitte områder ellers i kommunen 4. Fortetting i øvrige regulerte boligområder 5. Nye arealer innenfor langsiktig grense mot landbruk 5 Rekkefølgekrav 1.4 Rekkefølgekrav Som før. Lista over boligfelt i er erstattet med en prioriteringsliste over hvilken type arealer som skal bygges ut først og sist. Etter høringen er fortetting for sentrumsområdene flyttet fra punkt tre til punkt to. 6 Rammebestemmelser gitt i medhold av plan- og bygningsloven 11-9 nr Rammebestemmelser (pbl 11-9 nr5) 6.1 Tetthet Tetthet Ved planlegging av nye boligområder skal følgende minimumskrav til tetthet legges til grunn (interne veger og lekeplass inngår i arealet): Vikevåg sentrum: 4 boliger pr daa, Inntil 1 km fra Vikevåg: 3 bol pr daa. Østhusvik og Askje Vest og Skorpefjell: 3 bol. pr. dekar Øvrige områder: 2 bol. pr. dekar. Justert i samsvar med Regionalplan for Jæren. Tetthet i Vikevåg sentrum er økt fra 3,5 til 4 boliger pr daa. Tetthet i Østhusvik og Askje er økt fra 2,2 til 3 boliger pr daa. Nytt pkt. om at antall boliger skal reduseres i forhold til næringsareal i kombinasjonsområder Ved kombinasjon bolig og næring i sentrumsområdene reduseres krav til antall boliger i forhold til innslag av næringsarealer. 6.2 Universell utforming Universell utforming Som før 6.3 Barn og unge Barn og unge Som før 6.4 Barnetråkkregistreringer Barnetråkkregistreringer Justert som følge av at barnetråkk er registrert 6.5 Arealkrav til lekeplasser og andre felles uteoppholdsareal Arealkrav til private og felles uteoppholdsareal Som før med unntak av at krav for felles uteoppholdsareal for «annen boligtype» er redusert fra 50 til 30 m2. Side 22 av 46

23 6.6 Areal og funksjonskrav til lekeplasser Areal og funksjonskrav til lekeplasser i reguleringsplaner med nye boliger skal det settes av areal til lekeplasser som nevnt under. Arealene skal etableres der forholdene er best egnet i forhold til støy, sol, vind, trafikksikkerhet og universell utforming. Arealene skal være egnet som sosial møteplass for alle. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal ha tilfredsstillende støyforhold, maks 55 dba. Lekearealene skal utformes og tilrettelegges for ulike typer lek og aktiviteter tilpasset aldersgruppen. Flere lekeplasser kan slås sammen til et større areal. Naturelementer skal der det er mulig innpasses i lekearealene. Variert natur kan, etter kommunens skjønn, erstatte opparbeiding og utstyr, dersom kvalitetene dokumenteres i tekst og bilder. Større områder skal ses i sammenheng for å gi god dekning av lekearealer og uteoppholdsareal for alle aldersgrupper. a) Nærlekeplass Ved bygging av mer enn tre boliger skal det innen gangavstand på 50 meter være nærlekeplass med størrelse på minimum 150 m2. Maksimalt 25 boenheter kan være felles om lekeplassen som minimum skal inneholde sandkasse, tre apparater for barn i alderen 1-6 år, benk og noe fast dekke. b) Områdelekeplass Ved bygging av mer enn 24 boliger skal det innen en gangavstand på 150 meter være kvartalslekeplass med størrelse på minimum 1500 m2. Maksimalt 150 boenheter kan være felles om lekeplassen, som skal tilrettelegges for varierte aktiviteter som for eksempel ballspill, sykling og lignende. Områdelekeplassen skal minimum inneholde sandkasse, huske, ballfelt og fire valgfrie lekeapparater for barn i alderen Områdelekeplass skal være offentlig. c) Grendelekeplass For boligområder med flere enn 100 boenheter skal det være Bestemmelsene for lekeplassene er bearbeidet i tråd med regionalplan Jæren og bestemmelser for Stavanger kommune. Det er i tillegg lagt vekt på at lekeplassene skal fungere som møteplasser for alle og at naturelementer kan innarbeides i lekeplassene som erstatning for lekeapparater. Se pkt over. Det er også nytt at krav om lekeplass ikke utløses ved første bolig med ved bygging av mer enn tre boliger for nærlekeplass og 24 boliger for kvartalslekeplass. Side 23 av 46