Ordliste og begrepsavklaringer

Transkript

1 87 Ordliste Handlingsprogram begrepsavklaringer 8. Ordliste og begrepsavklaringer 139

2 8 Ordliste og begrepsavklaringer På de følgende sidene defineres og forklares sentrale ord og begrep i planen. Begrepene kan i utgangspunktet ha forskjellig betydning i ulike sammenhenger, eller tolkes på flere måter. Agenda 21 og Lokal Agenda 21 / LA21: FN- konferansen om miljø og utvikling i Rio vedtok sommeren 1992 som ett av fem sluttdokumenter et handlingsprogram for det neste århundre. Programmet kalles Agenda 21, og oppfordrer alle verdens kommuner til å gå i dialog med sine innbyggere, frivillige organisasjoner og næringsliv for å sette i gang lokale prosesser for en bærekraftig utvikling Lokal Agenda 21. Administrativt fredete kulturminner: Se under fredning. Akershusisk planform: Begrep utviklet fra Eilert Sundts omtale av en alminnelig stuetype i det indre Sør-Norge, som han kalte den akers-husiske stuetype. Denne stuetypen hadde to eller tre rom, - sjølve stua med peis og ett eller to kammers uten ildsted. Inngangsdøra gikk rett inn i stuerommet og ikke gjennom ei forstue. Askeladden: Den offisielle databasen over alle kulturminner og kulturmiljøer som er fredet etter kulturminneloven (fornminner og nyere tids kulturminner), i tillegg til listeførte kirker, kalles Askeladden. Den eies og driftes av Riksantikvaren. Askeladden er tilgjengelig over Internett for kulturminneforvaltningen, statlige sek-tormyndigheter,og etter hvert kommunene. De ulike forvaltningsledd har muligheter til innsyn i basen, og til ajourhold/ oppdatering i henhold til ansvars- og myndighetsområde. Databasen ble åpnet i januar Automatisk fredet: Gravhaug på Grefsheim, Ringsaker Autentisitet: Begrepet omtaler kultur-minnemiljøets eller enkelte objekters grad av opprinnelighet eller ekthet i forhold til definert periode. Dersom kulturminnet er endret, belyser kulturminnet endrede krav til funksjon og nye stil på en interessant måte? Dersom kulturminne har større, nyere materialutskiftninger eller ombygninger, vil det redusere objektets verneverdi i betydelig grad. Automatisk fredete kulturminner etter kulturminneloven er -Kulturminner fra tiden før 1537 (reformasjonen) ( 4 første ledd). -Samiske kulturminner eldre enn 100 år ( 4 annet ledd). -Erklærte stående byggverk fra perioden ( 4, 3. ledd). -Alle kulturminner på Svalbard eldre enn Mer enn hundre år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last og annet som har vært om bord, når det ikke er mulig å finne eier ( 14 første ledd). Bevaringsverdig: Dobbeltstabbur på Hjelmstad,, Ringsaker Bevaringsverdig og verneverdig: Begrepene brukes om hverandre og betyr det samme, at kulturmiljø eller kulturminne er så verdifulle at de bør bevares / vernes på en eller annen måte. Ofte brukes bevar-ingsverdig om kulturmiljø eller om kulturminner som bør reguleres til spesialområde bevaring av kommunen, men innebærer ikke i seg selv noen formell vernestatus. Byggeskikk: Begrepet brukes som betegnelse for et bestemt grunnpreg eller en bestemt måte, eller skikk, å bygge og utforme hus og husgrupper på, knyttet til et sted eller en region, og som uttrykk for stedet eller regionen. I begrepet byggeskikk kan det også noen mener bør det også - rommes ny-tolkninger av det stedlige preg (Arkitekturleksikon. Abstrakt forlag 1999, s. 147). Begrepet brukes ofte om folkelig byggetradisjon, og forutsetter en vesensforskjell fra arkitektur mht hva som ligger til grunn for hvordan husene blir til. Med det menes at skikk og tradisjon er det som først og fremst betinger utformingen av husene. Samtidig er byggeskikken gjerne inspirert av impulser fra arkitektur, og omvendt. 140

3 Bærekraftig utvikling: En utvikling i dag og nær framtid som ikke ødelegger livsgrunnlaget for kommende generasjoner, kalles bærekraftig utvikling. Miljøvern er basis for en slik utvikling. Samfunnsverdier som levende lokalsamfunn og kultur likeså. Innholdet i begrepet er konkretisert i St.meld. nr 58: Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling (MIBU-meldingen). Kulturminner og kulturmiljøer er et av 8 hovedområder. Den elektroniske hovedkatalogen til Oldsaksamlingen i Oslo: Katalogen er en oversikt over gjenstandsmateri-alet som har kommet inn til museet siden slutten av 1820-årene til i dag. Hovedkatalogen skal i prinsippet beskrive alle gjenstandene ved museet. For større enkeltutgravninger finnes det imidlertid egne arkiver. Databasen er koblet opp mot nettet og er tilgjengelig for alle (se på side uio.no). Fredet/fredning: Begrepet brukes bare om kulturminner som er fredet av Riksantikvaren etter kulturminneloven. Automatisk fredete kulturminner: Se ovenfor Vedtaksfredete kulturminner og kultur-miljøer: Vedtaksfredete kulturminner og kulturmiljøer er fredet ved enkeltvedtak,fordi de har kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi (se kap. V i kulturminneloven). Vedtak fattes av Riksantikvaren. Administrativt fredete kulturminner: Utvalgte verdifulle kulturminner i statens eie som ikke er formelt fredet etter kulturminneloven, men som er forutsatt behandlet som om de er fredet, omtales som administrativt fredet. Ordningen ble innført for statens bygninger etter lov om bygningsfredning i De kan fredes gjennom forskrift (klml 22a) slik som bl.a. er gjort for Forsvarets bygninger. Midlertidig fredning: Når et kulturminne trues av inngrep før det er etablert et formelt vern, kan det foretas midlertidig fredning i påvente av at spørsmålet om en eventuell fredning avklares. Fylkeskommunene og Riks-antikvaren har myndighet til å foreta midlertidig fredning (jfr klml 22.4). Kulturlandskap: Os Fornminne: Et automatisk fredet kulturminne kalles også ofte for et fornminne. Arkeologisk kulturminne blir også brukt. Fornminneregisteret: Registret er et felles elektronisk register for automatisk fredete kulturminner/fornminner for hele landet. Opplysningene ligger samlet i en og samme database. Askeladden erstatter Fornminneregisteret fra og med 2004.(se denne) GAB-registeret: GAB står for Grunneiendommer, Adresser, Bygninger og er Statens Kartverks eiendomsregister. Registeret er tilgjengelig i kommuner og offentlige etater, og på Internett. GIS: GIS er en forkortelse for geografiske informasjonssystemer. Det er en fellesbetegnelse for digitale kartsystemer for behandling av stedfestet informasjon. Kulturlandskap: Landskap med de spor som menneskers liv og virksomhet har etterlatt seg betegnes som kulturlandskap. Begrepet brukes ofte i forbindelse med landbrukets kulturlandskap, men i kulturminnevernet brukes begrepet også i videre forstand, f.eks i forhold til skog- og naturområder med kulturminner, industrimiljøer, tettsteder osv. I det samiske kulturlandskapet er det mindre synbare spor etter fysisk påvirkning, fordi bruken av landskapet har vært forsiktig og fordi kulturen er nær knyttet til naturlandskapet. Kulturmiljø: Områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng, betegnes som kultur-miljø (jfr klml 2.2.). Kulturminner for Hedmarks framtid 141

4 8 Ordliste og begrepsavklaringer Kulturminne: Med kulturminne menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. (kulturminneloven 2). Faste kulturminner: Med faste kulturminner menes stedbundne, markfaste kulturminner, til forskjell fra løse kulturminner, som er gjenstander. Denne planen omhandler i første rekke de faste kulturminnene i sitt miljø. Kulturminnevern: Kulturminnevern handler om å ta vare på vår fysiske kulturarv. Kulturminnesektoren er i forvaltningsapparatet underlagt Miljøverndepartementet, med unntak av museene, som sorterer under Kulturdepartementet. Kulturvern: Begrepet favner både materielle (faste og løse kulturminner) og immaterielle kulturminner (stedsnavn, folkemusikk, tradisjoner, sagn m.m.) som bør tas vare på for ettertida. Planforum: Et felles møteforum der tiltakshaver - som regel kommunen eller Statens vegvesen - får anledning til å presentere større planprosjekter overfor de regionale myndighetene. Hovedmålet med møtet er å få innspill og oppklare evt. uklarheter eller spørsmål så tidlig som mulig i planprosessen. Plantyper: Kommuneplan- en plan for hele kommunen, vanligvis med både arealplan, som er styrt av regler for utforming og som er juridisk bindende, og samfunnsdel, der kommunen er helt fri i utførelsen. Planens vedtas av kommunen med hjemmel i plan- og bygningsloven. Tematisk kommunedelplan eller kom-munedelplan- plan for bestemte tema, for eksempel kulturminner, og juridisk bindende arealplaner for deler av kommunen. Fast kulturminne: Dokkestue i Sør-Odal Reguleringsplan- en arealplan for et avgrenset område. Planen, med skriftlige bestemmelser, er juridisk bindende. Vedtas av kommunen etter plan- og bygningsloven. Bebyggelsesplan en plan som er svært lik reguleringsplan, men som regel mer detaljert. Fylkesplan - en overordnet plan for politisk styring av samfunnsutviklingen i fylket. Fylkesplanen er ikke en arealplan, men utviklingen går mot at det også kan lages arealplaner på fylkesnivå. Fylkesdelplan- fylkesvise delplaner om bestemte tema eller for særskilte regioner i fylket. Eksempler er denne kulturvernplanen, og SMAT- samordnet transportplan for Hamar-regionen. Planen vedtas med hjemmel i Plan- og bygningsloven. Verneplan- plan som omhandler vern av konkrete steder, i dette tilfellet kulturminner. Verneplan kan vedtas med hjemmel i Plan- og bygningsloven, kulturminneloven eller Naturvernloven. Region: Begrepet brukes om del av fylket, som i følgende eksempler: -Vi har fire planregioner i Hedmark: Glåmdalsregionen, Sør-Østerdalen, Fjellregionen og Hedemarken. Glåmdalsregionen:Kjonei Sør-Odal -Museumsvesenet er delt i fem museumsregioner. -Videre brukes landskapsregionene i Hedmark som referanse i planen. Det er et inndelingssystem utarbeidet av NIJOS på oppdrag fra fylkesmannen. Der det har betydning, vil det framgå av teksten hva slags regioninndeling som menes. Regionalt nivå: Regionalt nivå brukes som et samlebegrep for den offentlige kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen og Sametinget. 143

5 Regulering til bevaring: Bygninger, bygningsmiljøer, fornminneområder og andre arealer kan vernes gjennom plan- og bygningsloven, ved å bruke reguler-ingsformålet spesialområde bevaring. Det kalles regulering til bevaring. Vedtak fattes av kommunen med hjemmel i plbl 25.6 Rekonstruksjon: En rekonstruksjon er i hovedsak en kopi av det opprinnelige kulturminnet. Restaurering: Med restaurering menes at kulturminnet settes i stand med minimal bruk av nye materialer eller deler. Samiske kulturminner: Alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet, i følge kulturminnelovens 4. Samiske kulturminner kan for eksempel være hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. SEFRAK: står for Sekretariatet for registrering av faste kulturminner. SEFRAK-registeret: Alle bygninger i Norge oppført før 1900 er registret i et landsdekkende register, SEFRAK-registret. I noen tilfeller omfatter dette registret bygninger fra de første tiår av 1900-tallet også, gjerne helt fram til 1920 eller Registreringene er foretatt i perioden I 1995 ble SEFRAK-registeret en del av GAB-registeret. Sikringssone: Med sikringssone forstås et område rundt et automatisk fredet kulturminne. Sikringssonen skal regnes fra kulturminnets synlige eller kjente ytterkant, så langt det er nødvendig å verne det mot tiltak. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven, jfr. 6.1 Fem meters sikringssone: Med fem meters sikringssone forstås et fem meter bredt belte, regnet fra kultur-minnets synlige eller kjente ytterkant. Inntil det er fattet særskilt vedtak er fem meters sikringssone rundt et automatisk fredet kulturminne lov-bestemt, jfr Kulturminnet må ikke ha synlig ytterkant for å ha en slik sikringssone (Guribye & Holme 2001:64). Spesialområde bevaring: Se regulering til bevaring ovenfor. Undersøkelsesplikt: Begrepet viser til klml 9, og gjelder automatisk fredete kulturminner. De regionale kulturminnemyndighetene plikter å undersøke om et tiltak vil virke inn på automatisk fredete kulturminner. Undersøkelsen starter ved at planen for tiltaket sendes til de regionale kulturminnemyndighetene. Det vil da avgjøres om det i forbindelse med tiltaket er nødvendig med en kulturvernfaglig registrering. I de sakene det kreves nærmere registrering, vil den kulturvernfaglige uttalelsen komme i etterkant av undersøkelsen. Sefrak-registrert: Østerdalsstua på Østvangen, Vingelen i Tolga Regulert til spesialområde bevaring: Stange Meieri ØK-registreringer: Registreringer av automatisk fredete kulturminner som er avmerket på økonomiske kartverk. Kulturminner for Hedmarks framtid 144

6 Langt langt inni skogen under svaiende graner ved trollsvart tjønn ligger ei værgrå brakke. Øde og dødt bare kveldsråmen blagrer mot ruta med dorske flammer, og lågmælt bekkesilder pusler søri en bakke. «Hotell Gisti» sto det over den skakke døra med barnslige kølbokstaver som regnet har visket ut. Ei onggran vogger baret over den svarte gropa dit de gjennom vinduet slengde skuler og kaffegrut. Hit ruslet på trøtte føtter skogenes glemte riddere når høstkvelden sokk over åsen med grasskodde tong og tett. Her satt de i lange kvelder og pratet kring parafinlampa om jenter og dårlige priser.- Her spelte de tjuge-ett. 144

7 Myrsnipa nere ved tjønnet, som synger når dagen heller, ho minnes i sangen sin den bleike, onge gutten han som fikk grana over seg og låg her i brakka og blødde og kviskret i ørske et namn et jentenamn på slutten. Ei morken, lita brakke bare et fattig minne om ukjent livsens lagnad og slit i lange år. I vindens sus rundt lafta lever den håplause lengsel de nærte i bønn og bannskap om bedre tider og kår Hans Børli: «Brakka», fra samlingen «Tyrielden», 1945 Kulturminner for Hedmarks framtid 145