Landstariffkonferansen 2011 i Trondheim oktober ============= Forslag fra Rogaland Elektromontørforening

Transkript

1 Landstariffkonferansen 2011 i Trondheim oktober 2011 ============= Forslag fra Rogaland Elektromontørforening

2 Rogaland Elektromontørforening sine forslag til kandidater og forslag til Landstariffkonferansen i Trondheim Oktober Rogaland Elektromontørforening sine representanter: 1. Øivind Wallentinsen 2. Egil Willy Kristensen 3. John Helge Kallevik 4. Svenn Åge Johnsen 5. Leif-Egil Thorsen 6. Kai Christoffersen 7. Rene Wagner 8. Trond Sæle 9. Geir Ove Bernhoff 10. Arne Varhaug 11. Maria Jacobsen. Observatører 1. Audvin Frønsdal 2. Kjetil Røysland Forslag på funksjonærer: Dirigent: Kai Christoffersen Valgkommite: Leif-Egil Thorsen Redaksjonskomite: Svenn Åge Johnsen Geir Ove Bernhoff Forslag til forhandlingsutvalget: Øivind Wallentinsen Leif-Egil Thorsen, (vara). Forslag til Oljeutvalget: Leif-Egil Thorsen Kai Christoffersen Roar Gjesdal, (vara) Thomas Knudsen (vara) Forslag til Installasjonsutvalget: Øivind Wallentinsen Svenn Åge Johnsen (vara)

3 Forslag til oppgjørsform: Forhandlingene gjennomføres forbundsvist. Forslag til forhandlingene: EL & IT Forbundets forhandlingsutvalg fremmer krav til TELFO under forhandlingene om at partene sender et felles brev til regjeringen ang. permitteringsregimet. Kravet fra partene skal være at Regjeringen tilrettelegger for at det skal være mulig å benytte rullerende permitteringer uten noen ekstra økonomiske belastninger for arbeidstakerne eller arbeidsgiverne. Eks. hvis en bedrift permitterer % stillinger skal arbeidstakerne kun få karensdager for de første 6 tilsvarende for bedrift i forhold til betalingsplikten. Bedrift og klubb kan da bli enige om en rullering på disse posisjonene uten at det utløser nye karensdager eller ny betalingsplikt. Forslag til endringer i de enkelte paragrafer. Forslag nr. 1: LOK 1 Omfangsbestemmelsen Omfangsbestemmelsen utvides til også å omfatte vikarbyrå og bemanningsforetak som leverer personell til bransjen. Forutsetningen for denne utvidelse er at fellesforbundet på sitt landsmøte i oktober går inn for å avvikle bemanningsavtalen. Arbeidstakere som er ansatt i et vikarbyrå/bemanningsforetak har på lik linje med andre arbeidstakere behov for en tariffavtale som regulerer lønns- og arbeidsvilkårene. Erfaringene med bemanningsavtalen som ble innført i 2010 er ikke spesielt gode, og hvis Fellesforbundets landsmøte vedtar å avvikle avtalen vil det være rart hvis EL & IT Forbundet skal være det forbundet som kjemper for å beholde avtalen. Vi og arbeidstakerne det gjelder, vil være bedre tjent med at LOK kan gjøres gjeldene for disse bedriftene. Ofte argumenterer bedriftsledelsen i installasjonsbedriftene om at det er en økonomisk gevinst å benytte seg av innleie fra vikarbyrå/bemanningsforetak. Hvis de også blir omfatta av LOK vil dette argumentet reduseres eller forsvinne helt. Dersom LOK blir gjort gjeldene vil vi som organisasjon også ha et bedre verktøy slik at vi kan sørge for at konkurransen foregår på like vilkår. En utvidelse av omfangsbestemmelsen i LOK vil først og fremst gi arbeidstakerne, som er ansatt i vikarbyrå/bemanningsforetak, en bedre hverdag. Forslag nr. 2: LOK 3A satsen for fagarbeidere må økes med minimum kr 20,-. 3E reduseres tilsvarende ute i bedriftene, hvis mulig. Gapet mellom 3 A lønn og 3 E lønn må tas inn. Bakgrunnen må være å ha en 3 A lønn som er så høy at den motvirker sosial dumping. I Rogaland er minste fastlønn kr 207,- pr time. Dagens 3A lønn er på kr. 179,03 pr. time, noe som gjør at gapet mellom det etablerte lønnsnivået og de som bare betaler 3 A er for stort og blir brukt som et konkurransefortrinn. Det er også en motivator for å leie inn fra bedrifter der LOK ikke er etablert/gjort gjeldene. De useriøse i bransjen bruker den lave satsen på 3A som vekstgrunnlag. Det er derfor viktig at den også i dette oppgjøret blir hevet.

4 Forslag nr. 3: Innsynsrett 3E punkt 2, Fremgangsmåte Nytt kulepunkt: Bedriften fremlegger for de tillitsvalgte lønnsoversikt for alle i bedriften som lønnes etter / er omfatta av Landsoverenskomsten. Begrunnelse Tvisten om innsynsrett på lønn for uorganisert personell er en uenighet som skal opp i arbeidsretten. Dersom dommen fra denne tvisten går i EL & IT Forbundets favør er det viktig at denne teksten kommer inn i landsoverenskomsten. Forslag nr. 4: LOK 3H Mønstring/Reisebestemmelser Tillegg i pkt. 2: Der hvor det er bestemt mønstring direkte på arbeidsstedet skal godtgjøringen beregnes med bostedsadressen som utgangspunkt. Dette gjelder både kilometergodtgjørelse og bompengedekning. En slik bestemmelse vil være et godt virkemiddel for at bedriftene også skal ha et miljøperspektiv med når de plasserer arbeidstakerne på de forskjellige oppdragene. Bedriftene vil da bli økonomisk motivert til å benytte arbeidstakerne slik at kjørelengden reduseres, noe som vil være en miljøgevinst. Forslag nr. 5: LOK 5 punkt 3 Tilleggstekst etter setning.: Etterutdanning, som er avtalt gjennomført innenfor ordinær arbeidstid, betales i henhold til 3A, 3C og 3E: Lovpålagte kurs, som for eksempel. FSE-kurs betales også med tillegg i henhold til 8B hvis deler av kurset avholdes etter ordinær arbeidstid. Det er en god del arbeidsgivere som legger de lovpålagte kursene på kveldstid pga. at det ikke koster noe mer, samt at de med et slikt opplegg også kan opprettholde produksjonen. Erfaringen og forskning tilsier at vi mottar læring bedre og mer omfattende hvis kursene avholdes på dagtid sammenlignet med hvis de avholdes etter endt arbeidsdag. Hvis vi sørger for at det også må betales overtidstillegg på de timene som benyttes utenfor arbeidstiden vil motivasjonen for å legge kursene utenfor arbeidstiden synke. Arbeidstakerne vil samtidig få en bedre kompensasjon for den tapte fritiden. Forslag nr. 6. LOK 5 punkt 3 Nytt forslag: I tilknytning til teksten: Deler av etter- og videreutdanning kan gjennomføres utenfor ordinær arbeidstid : hvis kursets varighet overstiger 40 timer. Ny tekst blir da: Deler av etter- og videreutdanning kan gjennomføres utenfor ordinær arbeidstid, hvis kursets varighet overstiger 40 timer

5 Begrunnelse Arbeidsgiver spekulerer ved å legge deler eller hele etterutdanningen etter arbeidstid. Dette er ugunstig for enkelte grupper som for eksempel barnefamilier. Dessuten er dette ugunstige tidspunkt for innlæringsevnen. For å redusere denne praksisen er det nødvendig at vi begrenser mulighet, slik at det kun kan komme til anvendelse ved kurs ut over 40 timer. Forslag nr 7: Betaling av julaften og nyttårsaften Ny tekst 7 punkt 1: Julaften og nyttårsaften er fridager og betales med 7,5 time hver etter 3E. De fleste eller alle som går på LOK har 5 dagers uke og da har en dag 7,5 timers varighet. Da jul og nyttårsaften er tariffbestemte fridager må timeantallet også være 7,5 time pr. aften. Forslag nr 8: LOK 8A punkt 2 - Overtid Bestemmelsene i AML om å begrense overtidsbruken til 10 timer pr. uke og 25 timer pr. 4 uker, skal tariffestes. Overtid utover dette fordrer avtale med de tillitsvalgte. Dette bakes inn i teksten på 8 A punkt 2. Begrunnelse Denne bestemmelsen ble vedtatt ut av AML når Bondevik Regjeringen satt med makten. Bestemmelsen er av en slik viktighet at vi må ta den inn i tariffavtalen slik at vi sikrer oss mot fremtidig endring av AML. Forslag nr 9: LOK 8B.2 Det skal betales 100 % overtidsbetaling etter ordinær arbeidstid fredag frem til ordinær arbeidstids start mandag. Helga starter fredag etter ordinær arbeidstid og hvis arbeidstakerne skal få redusert kvaliteten på fritiden i helga må kompensasjonen øke. Ved å øke kompensasjonsgraden vil bedriftene i større grad unngå arbeid i helga pga. at det vil være ett økonomisk motiv for det. Det er i dag flere bedrifter som har skrevet lokale avtaler om 100 % hele helgen. Å få dette tariffestet vil være med å fremme like konkurranseforhold mellom bedriftene. Forslag nr 10: 8C pkt.2 Matpenger Teksten: Arbeidstaker som har arbeidet ordinær arbeidstid og som blir pålagt overtid samme dag, Endres til: Arbeidstaker som har arbeidet ordinær arbeidstid og som er blitt/blir pålagt overtid,

6 Slik teksten er i dag, oppfordrer dette til at arbeidsgivere planlegger overtid for å slippe å sørge for bespisning eller betale matpenger. Dette strider mot bestemmelsene i AML; Som sier planlagt overtid er ulovlig. Forslag nr 11: Matpengesatsen LOK 8 C2 Matpengesatsen økes opp til statens satser for middag som for tiden beløper seg til kr. 280,-. Matpenger kan også dekkes etter regning. Begrunnelse Ved forrige tarifforhandlinger ble matpengesatsen hevet fra kr. 70,- til kr. 74,-. Denne satsen ligger fremdeles godt under dagens kostnad for middag. Når våre medlemmer først skal ta belastningen ved å arbeide utover ordinær arbeidstid fortjener de et akseptabelt nivå på matpengesatsen. Forslag 12: Endring i 8 D - Overskriften endres til: Skiftarbeid og innarbeidings-/rotasjonsordninger. - Pkt. 1 første setning endres til: Ved skiftarbeid kan to- eller tre-skiftsordninger avtales, som helkontinuerlig skift, samt innarbeidingsordninger jfr. LOK 9F. - Pkt. 1, sjuende og åttende Linje endres til: Kompensasjon for forkortet arbeidstid regnes av reell lønn. Ved å foreta denne endringen vil det være mulig å avtale arbeidstidsordninger med en gjennomsnittlig arbeidstid under 35,5 time/uke uten å komme i konflikt med den tidligere arbeidsrettsdommen som begrenser dette. Forslag nr 13: 8 G Vaktordninger Dersom det skal etableres vaktordninger ved en bedrift, skal bedriften og de tillitsvalgte forhandler frem en vaktavtale. Fra forhandlingene settes det opp en protokoll som skal inneholde vilkår for avtalen. Avtalen skal være frivillig slik at den enkelte kan reservere seg fra å delta. Vaktbelastningen bør være minst mulig for den enkelte. Ved ukevakt bør tre eller flere delta i ordningen. Vakthavende skal ha minimum 11 timers hvile etter siste utrykning. Dersom hviletiden strekker seg inn i den ordinære arbeidstiden, kompenseres disse timene med 3A, 3C og 3E. Vaktordningen gjennomføres som døgn- eller ukevakt. Definisjoner: Medgått tid regnes med hjemmet som utgangspunkt og defineres som arbeidstid. Hjemmevakt for en hel uke benevnes ukevakt, 128 timer. Hjemmevakt fra fredag ettermiddag til mandag morgen, benevnes helgevakt, 48 timer. Inndelingen av vaktene og hvilken ordning som skal praktiseres, avtales mellom ledelsen og tillitsvalgte. Avspaseringsbestemmelser: Hjemmevakt omregnes til alminnelig arbeidstid, avspasering skal skje i forhold til 1/5. I henhold til dette gir en ukevakt rett til 3 avspaseringsdager, en helgevakt gir 1

7 avspaseringsdag. Avspaseringen skal normalt avvikles før vedkommende skal på ny vakt. Ved sykdom/fravær fra vakthavende kan en annen deltaker på ordningen beordres til å ta vakten. Vakten kompenseres som nevnt under %. Avspasering skal tas ut i fridager. Kompensasjon: Ukevakten betales med minst 5.000,- pr. uke Helgevakten betales med minst 2,500,- pr. helg Utrykning i vakttiden godtgjøresmed 3A, 3C og 3E % for minimum 3 timer. Km godtgjørelse betales fra hjemmet, tur/retur ved bruk av privat bil. For hjemmevakt på helligdager jmf 12 i LOK betales en tilleggs kompensasjon på minst kr. 1200,- pr. døgn uavhengig om disse faller på helgedager. Der det forekommer oppkall man løser i hjemmet, skal dette godtgjøres med 3A, 3C og 3E % for minimum 1 time pr. oppkall. Satsene reguleres ihht. LOK Vaktordninger blir det stadig flere av og det er på høy tid at LOK får inn bestemmelser for dette. Det må og sees på som ett middel for å hindre at arbeidstakere som går på LOK nærmest driver sosial dumping sett i forhold til f.eks en del av energiverkene når det gjelder vaktordninger. Forslag nr. 14: LOK 9.E.5 Endre første setning i punkt 5 med følgende Det gis fri hjemreise etter 1 uke tilstedeværelse på anlegget. Gjelder mandag fredag. Endringen foreslås med bakgrunn i at hvis arbeidstakerne ikke jobber i hht. 9F så er et rettferdig krav at de får tilbringe fritiden i helga sammen med venner og familie. Forslag nr. 15: LOK 9E 4 Reisetiden skal betales og kan avtales benyttet som en del av arbeidsplanen(gjelder all reisetid). Forslag nr. 16: LOK 9.F Nytt strek pkt: Ved daglig arbeidstid utover 10 timer betales alle spisepauser. Strek pkt. 4 endres til: Reiseutgifter betales mellom anleggsstedet og hjemstedet. Reisetid betales for alle reiser og kan avtales benyttet som en del av arbeidsplanen. Arbeidstiden for arbeidstakere som arbeider utenfor hjem/bedrift er 37,5 timer pr uke. Arbeidet kan sammenlignes med skiftordninger hvor arbeidstiden er både i lov og avtaleverk kortere. En stor del av tiden går bort i reise til og fra anlegget. Den enkelte arbeidstaker er borte fra sin familie. Ved å få betalte spisepauser og reisetid vil det være lettere å få til familievennlige arbeidstidsordninger som vil føre til at den enkelte er mer hjemme enn borte.

8 Arbeidstakere som arbeider i hht. 9 har mye mindre anledning til å være hjemme enn de arbeidstakerne som arbeider etter andre arbeidstidsordninger innen LOK (se fig). Dette må det rettes på. ARBEIDSTID VED FØLGENDE ARBEIDSTIDSORDNINGER: NÆRARBEID OFFSHORE ANLEGG ,5 TIMER 2-3 OG ARBEIDSTID TOTALT 1717 Timer 1650,5 Timer 1818 Timer REISETID TOTALT 229 Timer 128,5 Timer 254,5 Timer FRITID PÅ BRAKKE ELLER PLATTFORM 0 Timer 1164 Timer 2789 Timer OPPHOLD I HJEMMET 6814 Timer 5817 Timer 3898,5 Timer SUM TOTALT 8760 Timer 8760 Timer 8760 Timer Forslag nr. 17: LOK 9 B pkt. 1: Forutsetningene for reiseoppdrag skal avtales med tillitsvalgte. Ved et reiseoppdrag er det alltid noen forutsetninger som ikke står helt klart i LOK. Det er derfor viktig at vi får en avtalerett inn i avtalen slik at arbeidsgiverne ikke kan bestemme dette ensidig. Vi vet samtidig at det kan være problematisk i praksis å få orden på saker og ting når arbeidstakerne er langt vekke fra bedriften. Forslag nr. 18: Tariff utenlandsreiser Ny tekst 9 punkt 2: 2. Utenlandsoppdrag Reiser til utlandet kan ikke pålegges og skal skje på frivillig basis. 2A. Reisetid Reisetid innenfor ordinær arbeidstid godgjøres med ordinær lønn. Avtale om reisetid som faller utenfor ordinær arbeidstid godgjøres med ordinær lønn samt overtid i hht. 8. Reis utover normal arbeidstid og på fridager skal så vidt mulig unngås. B. Reiseforberedelser Private reiseforberedelser betales etter 9C. Reisetid/arbeidstid utover 7,5 timer kompenseres etter LOK 8 B 3. 2B. Utenlandstillegg Tillegg for arbeid i utlandet skal minimum være: For oppdrag utenfor Skandinavia, men innenfor Europa : 4,7 % i tillegg til 9G. For oppdrag utenfor Europa : 18,6 % i tillegg til 9G

9 For oppdrag på spesielt belastede lokasjoner definert etter UD`s lister betales med 50 % i tillegg til LOK 9 G. Statens regulativ for det enkelte land gjelder. På enkelte lokasjoner kan det være forhold som gjør at man må vurdere ytterligere ulempetillegg. Dette avtales i hvert enkelt tilfelle. 2C. Fri hjemreise Ved den ansattes sykdom, eller ved alvorlig sykdom eller dødsfall i nærmeste familie, gis det fri hjemreise fra reiseoppdraget så snart som praktisk mulig. Begrunnelse Våre medlemmer blir stadig oftere belastet med utenlandsreiser. Denne form for reiseaktivitet er lite regulert i Landsoverenskomsten. Det er derfor nødvendig at EL & IT Forbundet følger opp denne utviklingen med å få på plass en dekkende bestemmelse for denne reisevirksomheten. Forslag nr. 19: LOK 9 I: Brakker: Ny generell innledning til LOK 9.1 og 9.2: Overnatting i brakker eller andre overnattingssteder skal godkjennes av tillitsvalgte og verneombud. Dette er nødvendig å ta inn i LOK slik at vi unngår de tilfellene der arbeidstakerne blir plassert på overnattingssteder som ikke er i hht. LOK. Med en slik bestemmelse vil både arbeidstakerne, tillitsvalgte og verneombud stå sterkere hvis overnattingsstedet ikke holder mål. Forslag nr. 20: Teksten endres til: Nytt punkt i LOK 16: Pålagte repetisjonsøvelser betales med ordinær lønn for medgått tid med fratrekk av utbetalte dagpenger. Forslag nr 21: LOK 14. Pkt. 2 I første setning endres tannlegespesialist til tannlege. Tannlegebehandling må likestilles med legebehandling. Ordet spesialist skal ut av teksten. Forslag 22: LOK Tillegg til eksisterende tekst: Innleiebedrift er ansvarlig for at utleiebedrift eller bedrift arbeidet er utsatt til, følger Landsoverenskomsten for elektrofagene (LOK). Økonomiske krav fra utleide arbeidstakere eller arbeidstakerne ansatt i bedriften som arbeidet er utsatt til kan rettes direkte til innleie bedrift eller bedriften som har utsatt arbeidet dersom ikke utleiebedrift eller bedriften som arbeidet er bortsatt til følger LOK.

10 Ved innleie av elektropersonell skal innleiebedrift dokumentere overfor de tillitsvalgte både om de innleide har fagbrev, godkjenning av DSB, og at de har gjennomgått FSE i løpet av de siste 12 måneder. Videre skal innleiebedrift dokumentere hvordan de har avtalt med utleie bedrift, at forskriftens krav til oppfølging av fagarbeidere skal foregå. Tilsvarende skal også gjøres gjeldene for bedrifter som utfører bortsatt arbeid. Det er viktig at innleiebedrift kan ansvarliggjøres både i forhold til økonomi og kvalifikasjoner. Ved å innta en slik bestemmelse vil den være med å bidra til at bransjen i fremtiden består av seriøse bedrifter. Det er også viktig at vi sikrer at det er en plan for oppfølging av fagarbeidere som leies ut. Utdrag fra veiledningen i Forskrift om kvalifikasjonskrav (FKE): Forskriftens bestemmelser innebærer videre en plikt for virksomheten og den som forestår til å sørge for ajourhold av kompetanse, herunder opplæring i aktuelle deler av internkontrollsystemet, nytt regelverk og nye tekniske løsninger, i den grad dette er nødvendig for å kunne utføre arbeid på en sikkerhetsmessig tilfredsstillende måte på det aktuelle elektriske anlegget. Forslag nr Inn og utleie Tillegg nytt pkt.: Innleiebedrift er ansvarlig for at utleiebedrift følger Landsoverenskomsten for elektrofagene (LOK). Økonomiske krav fra utleide arbeidstakere kan rettes direkte til innleiebedrift dersom ikke utleiebedrift følger LOK. Ved innleie av elektropersonell skal innleiebedrift dokumentere overfor de tillitsvalgte både om de innleide har fagbrev, godkjenning av DSB, og at de har gjennomgått FSE i løpet av de siste 12 måneder. Videre skal innleiebedrift dokumentere hvordan de har avtalt med utleie bedrift, at forskriftens krav til oppfølging av fagarbeidere skal foregå. Det er viktig at innleiebedrift kan ansvarliggjøres både i forhold til økonomi og kvalifikasjoner. Ved å innta en slik bestemmelse vil den være med å bidra til at bransjen i fremtiden består av seriøse bedrifter. Det er også viktig at vi sikrer at det er en plan for oppfølging av fagarbeidere som leies ut. Utdrag fra veiledningen I Forskrift om kvalifikasjonskrav (FKE): Forskriftens bestemmelser innebærer videre en plikt for virksomheten og den som forestår til å sørge for ajourhold av kompetanse, herunder opplæring i aktuelle deler av internkontrollsystemet, nytt regelverk og nye tekniske løsninger, i den grad dette er nødvendig for å kunne utføre arbeid på en sikkerhetsmessig tilfredsstillende måte på det aktuelle elektriske anlegget.

11 Forslag nr. 24 LOK 17: LOK 17 pkt 5, 2. - Setningen endres til: Ved slik innleie, skal bedriften, uoppfordret overfor de tillitsvalgte dokumentere Det er en styrking av bestemmelsen ang. dokumentasjon hvis vi endrer bestemmelse slik det er foreslått. Det vil samtidig bli mer problematisk for bedriftene å trenere tillitsvalgtes krav om dokumentasjon. OFFSHOREAVTALEN Forslag nr. 25: Pkt 3.2.4: Tekst i pkt endres til skal rotasjonsordningen være Ved å endre tariffavtalen på dette punktet vil de som er omfatta av LOK gå på samme rotasjonsordningene som de operatøransatte. Vi vil da sørge for at den forskjellsbehandlingen som i dag er i forhold til rotasjonsordninger forsvinner. Forslag nr. 26: Beregningsgrunnlaget for offshoretillegget og redusert arbeidstid skal være minst LOK 3A. LOK 3A ble øket med kr ved sist oppgjør. Det ble enighet om en opptrappingsplan på kr. 4.- og kr Det mangler fortsatt kr. 4.- og disse må kreves innført i tillegg til økningen som avtales i tariffoppgjøret En eventuell flytting fra 3E til 3A kan brukes som kompensasjon for å gå over til rotasjon. Forslag nr. 27: Punkt 7.1 Linjen Det betales kun for den tid det arbeides på installasjonen strykes. Ny tekst: Det betales for hele oppdrages lengde inkludert reise fra/til den enkeltes hjemsted. Begrunnelse Korte serviceoppdrag offshore er dårlig kompensert. Det er derfor nødvendig at vi oppjusterer disse bestemmelsene. Forslag nr. 28: Pensjon: (OTP For tillitsvalgte) Bedriftene skal innbetale Obligatorisk Tjeneste Pensjon, (OTP) for ett helt årsverk for tillitsvalgte som deltar i LO/EL & IT Forbundet`s aktiviteter. Bedriftene skal ikke avkorte innbetalingen til OTP ved permisjon uten lønn når permisjonen er pga. faglig aktivitet.

12 Kravet om at bedriftene betaler Obligatorisk Tjeneste Pensjon, (OTP) for alle tillitsvalgte som deltar på møter, konferanser og lignende, samt de som har påtatt seg verv i organisasjonslivet hjemlet i Hovedavtalen og som får utbetalt tapt arbeidsfortjeneste fra Forbund, Distrikt eller Fagforening, reises med bakgrunn i at tillitsvalgte ikke skal tape pensjon pga. at de er aktive i fagbevegelsen. Slik det er i dag betaler noen bedrifter OTP for sine tillitsvalgte som mottar tapt arbeidsfortjeneste, mens andre tillitsvalgte ikke mottar OTP utover utbetalt lønn fra bedriftene. Når da tillitsvalgte kan motta for eksempel kr ,- i året i tapt arbeids fortjeneste, gjerne over flere år, vil dette få uakseptable økonomiske konsekvenser for pensjonsutbetalingen i fremtiden. Det å påta seg verv som tillitsvalgt skal ikke ha negative økonomiske konsekvenser, heller ikke når pensjonen kommer til utbetaling. Forslag til Uttalelser. Bedre arbeidstidsordninger/rotasjonsordninger NÅ! EL & IT Forbundets har alltid vært opptatt av å forbedre forholdene for de av våre medlemmer som har arbeid der nattkvarter utenfor hjemmet er nødvendig. I kampen for arbeidstidsordninger har medlemmene tatt i bruk ulike midler (markeringer, aksjoner m.m.) for å bedre forholdene på en slik måte at man kunne få mer tid med familien. Det har vært gjennomført en rekke arbeidstidsordninger som og samt offshorerotasjon på land. Ordningene har hatt til hensikt å bedre forholdene for reisepersonell samt å få bedret miljøet på anleggene. All forskning har vist at når man innfører bedre rotasjoner så øker trivselen, sykefraværet går ned og produktiviteten øker. Alle parter tjener på å få bedret forholdene for reisepersonellet. Resultatet er lenger tid med familien i eget hjem! NHO har brukt og bruker fortsatt Statoil i kampen mot oss. De tillater ikke søndagsarbeid. Dermed er grunnlaget for gode rotasjonsordninger tatt bort. Dette er å skru tida tilbake og resultatet er en forverring for våre medlemmer som ikke kan ha nattkvarter i eget hjem. NHO bruker HMS og arbeidsmiljøet til en ideologisk kamp om arbeidstid og styringsrett. Dette har utløst stor uro blant medlemmene, noe vi ikke kan godta. Lønnssystemer på anlegg Innleie: Tidligere ble det arbeidet akkord eller det ble enighet om prosjektlønn på anlegg, med bakgrunn i at det ikke var tilrettelagt for akkord. Nå vil ikke arbeidsgiverne være med på dette lenger. Nå overlater de til utleiende bedrift å ha egen LOK 3 E avtale. Dette gjør at vi må stille strengere krav i forbindelse med innleieforhold. Det er avdekket at elektrikere blir mobilisert til anleggene uten tariffavtale, uten at det blir søkt eller kontrollert om DSB godkjenning foreligger. Det betyr lønn som hjelpearbeider. Det er avdekket at arbeidere tjener 6 7 euro pr time. Dette er sosial dumping satt i system og må stoppes! Derfor må vi stramme opp dette i form av strengere kontrolltiltak før innleie og skifte ut de useriøse selskaper med seriøse selskaper.

13 Her må fagforeninger/distrikt/klubber samarbeide for å få brakt forholdene på plass før innleie og godkjenning av arbeidstidsordninger kan finne sted. Begrepet sitte på kassen må gjeninnføres på anleggene. Ingen må få starte arbeid før forholdene er dokumentert i orden, avtalt med tillitsvalgte og er lovlige. LTK i Trondheim mener derfor at EL & IT Forbundet må iverksette følgende tiltak for å følge opp og bedre forholdene for reisepersonell med nattkvarter utenfor hjemmet: Tariffestet hyppigere hjemreisefrekvens Forutsetningene for reiseoppdrag skal avtales med tillitsvalgte Reisetiden skal betales og kan avtales som en del av arbeidsplanen Spise- og kaffepauser skal regnes som arbeidstid Overnatting og brakker skal godkjennes av tillitsvalgte og verneombud Sørge for at ulempene med dårlige arbeidstidsordninger synliggjøres Sørge for å gjøre kjent forskjellene med de ulike arbeidstidsordningene Stramme opp innleie fra selskaper med krav om tariffavtale/ 3 E avtale Ingen skal bli satt i arbeid før alle forhold er avtalt, både i forhold til lønn og DSB godkjenning Ikke gi godkjenning før alle kriterier er dokumentert overfor de tillitsvalgte Utfordre Statoil, på alle deres anlegg og alle andre oppdragsgivere for å få åpne for søndagsarbeid for medlemmene som ikke har nattkvarter i eget hjem Brudd på avtalte og gitte forutsettinger medfører at godkjenningen kan trekkes tilbake med 14 dagers varsel. Uførepensjon Over 100 EL & IT tillitsvalgte innenfor installasjonsbransjen (elektro, tele og automasjon), fra hus-,kontor-, industri-, offshoreinstallasjoner etc var samlet i Trondheim 24. Til 27. Oktober 2011 Landstariffkonferansen konstaterer at regjeringen legger frem en proposisjon for Stortinget som er langt bedre enn det utgangspunktet regjeringen startet med. Muligheten til å kunne jobbe ved siden av trygd videreføres, men her må inntektsgrensen på 1 G opprettholdes og ikke 0,4 G som er foreslått. På den annen side er det positivt at det ikke skal være noe tak oppad for hvor mye den trygdede kan tjene og at den dramatiske avkortningen og risikoen for å miste trygderettigheter som er i dagens system foreslås fjernet Landstariffkonferansen i Trondheim krever at den rødgrønne regjeringen sikrer at ytelsene til uføre må minst ligge på dagens nivå. Regjeringens forslag vil medføre at både uføre og unge uføre vil miste deler av bostøtten de har krav på i dag, denne må opprettholdes. Kuttforslaget i velferdsordninger (behovsprøvde ordninger) må reverseres og beholdes på dagens nivå. Landstariffkonferansen kan heller ikke akseptere at uførepensjon erstattes med en uførestønad som skal beskattes som arbeidsinntekt. Landstariffkonferansen er fornøyd med at forslaget fra Regjeringen inneholder at de uføre og midlertidig uføre beholder sitt behovsprøvde barnetillegg på 0,4G per barn per år. Landstariffkonferansen krever at barnetillegget videreføres også etter Brockmannsutvalgets behandling. Både LO kongressen i 2009 og EL & IT Forbundets landsmøtet i mars 2011 vedtok at vi ikke ikke akseptere at levealdersjusteringen innføres for de uføre, Landstariffkonferansen viderefører dette kravet. De uføre har ingen mulighet for å jobbe lengre for å unngå tapet.

14 Landstariffkonferansen krever videre at de uføre skal opptjene pensjon frem til fylte 67 år. Dette kravet kommer også av at de som er uføre ikke har noen mulighet til å stå i arbeid til de er 67 år. Landstariffkonferansen kan ikke akseptere gradert uføretrygd, hvis du er 100 % ufør i den jobben du har og er utdannet til slik det er varslet i forslaget. Vi frykter dette er en omlegging som mer og mer behandler også varig uføretrygd som arbeidssøkere. Uførhet skal fortsatt være en medisinsk vurdering, ikke en arbeidsevnevurdering foretatt av en saksbehandler på NAV. I forlengelsen av dette vil Landstariffkonferansen advare mot tanken mot kravet om arbeidsplikt for trygdede. Utvidet arbeidsplikt gir trygdede en forsterka følelse av å både være en belastning for samfunnet de ikke lenger er en del av. EL & IT Forbundets Landsmøtevedtak står fast! Hvis kravene ikke blir innfridd må forbundet og LO ta sine medlemmer ut i politisk streik! Uttalelse og lønn offshore De fleste offshore arbeider 2 4 rotasjon, det vil si to uker på jobb og fire uker fri, en såkalt rotasjon. EL & IT Forbundet`s medlemmer har en rotasjonen offshore på Det har nå i flere år vært utøvd mye press fra oppdragsgiverne for at vi i en del tilfeller skal tilpasse oss deres rotasjon, og presset øker for hvert år som går! Dette får uheldige konsekvenser for våre medlemmer. De blir tvunget til å arbeide inn timer når det passer bedriften, eller tvunget til å ta permisjon uten lønn, i praksis redusert stilling. Vi ser og et press på økt bruk av korte turer for å kompensere for manglende timer. Det er et unisont krav fra våre medlemmer offshore om å få en rotasjon som er like god som andre arbeidsgrupper offshore. I følge LO Forbundet Industri Energi (IE), er innføringen av gjort ved et lønnsnedslag på 7,71 %. Overenskomstene til IE har et helt annet lønnsnivå enn vår Offshore avtale og har dermed hatt en reell mulighet til å gjøre det på denne måten. Lønnsutviklingen på offshoreavtalen for EL&IT har vært markant dårligere over lang tid, både når en sammenligner med elektrikere i oljeselskapene offshore og innenfor LOK på land. LOK 3E har økt med ca. 10 % mer enn offshoreavtalen fra 2002 til idag. Fra 2002 har det vært en overføring av 8 kroner fra LOK 3E, og innfasingen av disse 8 kronene offshore ble gjort gjennom 3 tariffoppgjør. Det ble etter tariffoppgjøret i 2010 enighet om en ny opptrappingsplan. Når den er ferdig vil det fortsatt mangle kr.4.- på at beregningsgrunnlaget er 3A. (Det skal fases inn kr. 4.- i 2012.) Dette illustrerer noe av problemene rundt lønnsutviklingen på Offshoreavtalen. Lønnsnivået i LOK med 3A tilsvarer lønnsnivå i en minstelønnsavtale, slik at vi i realiteten sitter med en Offshore avtale som lønnsmessig er på minstelønnsnivå. LTK i Trondheim mener at tiden er inne for å gjøre betydelige grep for å få på plass en langsiktig løsning for offshore lønnen i EL & IT Forbundet og samtidig løse utfordringene rundt rotasjonsordningen offshore. Dette må gjøres for å kunne fortsette å ha en offshoreavtale som en sterk sentral forhandlet avtale, og ikke som i dag en avtale som lønnsmessig er å betrakte som en minstelønnsavtale, men er innrettet som en normallønnsavtale, og da uten de virkemidler og muligheter som ligger i en minstelønnsavtale. Det må innføres 2-4 offshore.

15 Beregningsgrunnlaget må være minst på nivå med LOK 3A. Bedre betingelser for uregelmessige arbeidsperioder pkt. 7. EUs Vikarbyrådirektiv. EL & IT Forbundets Landstariffkonferanse i Trondheim 2011, (LTK), er dypt bekymret for regjeringens planer om å implementere EUs Vikarbyrådirektiv i norsk lovverk. Dette direktivet går rett i strupen på fagbevegelsens ideologiske identitet, hvor faste ansettelser er selve grunnpilaren i det velferdssamfunnet vi i dag har. Direktivet har også i seg bestemmelser som griper langt inn i Arbeidsmiljøloven og vårt partssammensatte avtaleverk, noe som er helt uakseptabelt. At en rød/grønn regjering, som i stor grad støtter seg på fagbevegelsen, foreslår å implementere et EU direktiv som arbeidsgiversiden applauderer, er tankeløst og forkastelig. Dette direktivet vil være som å koble inn turboen i ferden mot et klassedelt samfunn hvor forskjellene mellom fattige og rike vil eskalere til høyder vi aldri hadde kunnet tenke oss kunne skje i vårt velferdssamfunn som er tuftet på ordnede arbeidsforhold og rettferdig fordeling. Faste ansettelser, organisasjonsfrihet og kollektive avtaler er grunnpilaren i tre part samarbeide. Med midlertidige ansettelser (i vikarbyråer) vil grobunn for organisering forsvinne. LTK mener LO sekretariatet er ført bak lyset av regjeringens forsikringer om at dette direktivet ikke skal få konsekvenser for norske arbeidstakere. Dette fordi direktivet er dynamisk og forståelsen og praktiseringen av direktivet vil til syvende og sist bli avgjort av EU domstolen. Derfor kan ingen regjering gi slike forsikringer! EL & IT Forbundets LTK krever at regjeringen bruker reservasjonsretten og nedlegger veto mot EUs Vikarbyrådirektiv!