Temaplan for turveger og trafikksikkerhet

Transkript

1 Temaplan for turveger og trafikksikkerhet Inkl. prioriteringsliste for fysisk trafikksikkerhetstiltak Vedtatt av Gran kommunestyre

2 Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon Telefaks E-post [email protected] Internett GRAN KOMMUNE 2 TEMAPLAN TURVEGER OG TRAFIKKSIKKERHET

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. VISJON OG MÅL INNLEDNING Bakgrunn for planen Planprosess Forhold til andre planer Begreper UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK Trafikksikkerhet og ulykkestatistikk Fysisk aktivitet og aktivitet i hverdagen Klima STATUS I GRAN KOMMUNE Trafikksikkerhet Helse Fysisk aktivitet Aktiv transport Turveger Hvor går vi? registrering av turveger Handlingsprogram PRIORITERINGSLISTE TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK Forebyggende tiltak VEDLEGG TEMAKART GRAN KOMMUNE 3 TEMAPLAN TURVEGER OG TRAFIKKSIKKERHET

4 1. VISJON OG MÅL Visjonen i Oppland fylkes handlingsplan for trafikksikkerhet er som følger: Ingen skal bli drept eller hardt skadde i vegtrafikken i Oppland. Nullvisjonen har en ambisjon om en markant og varig reduksjon i antallet drepte og varig skadde i trafikken. Det innebærer et målrettet arbeid med å hindre alvorlige ulykker og redusere skadene i de ulykkene som skjer. MÅL: Gran kommune skal legge til rette for trygg og trafikksikker ferdsel for alle og øke andelen av reiser utført som aktiv transport. For å få til det er det viktig at: Vi har et sammenhengende sykkel og gangvegnett som finnes der folk bor, oppholder seg og ferdes. Ved realisering av et slikt nett skal strekninger som gir størst mulig klima og brukseffekt prioriteres. Vi skal jobbe aktivt for økt trafikksikker ferdsel gjennom både fysiske tiltak og holdningsskapende arbeid. Vi synliggjør turveger som del av trafikksikker og aktiv transport Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan (NTP) har en målsetting om å bygge 500 km med nye gang og sykkelanlegg. NTP sier også at investeringsmidlene til dette skal prioriteres i de byområder der fylke og kommuner som selv bidrar til et sammenhengende sykkelnett. GRAN KOMMUNE 4 TEMAPLAN TURVEGER OG TRAFIKKSIKKERHET

5 2. INNLEDNING Temaplanen du holder i hånden er den første i Gran kommune med tema turveger og trafikksikkerhet i samme dokument. Da bestillingen kom i forbindelse med behandlingen av trafikksikkerhetsplanen var det en anledning til å se flere hensikter i sammenheng. Redusert biltrafikk, økt fysisk aktivitet, trafikksikkerhet for alle innbyggere, redusert klimautslipp, tilgang til turveger, gang og sykkelveger, sammenhengende turvegnett er tema som vi har forsøkt å belyste og se i sammenheng i denne planen. Sammenhengende turvegnett er et uttalt mål i kommunale planer og fokus på å øke andelen gående og syklende og økt fysisk aktivitet er omtalt i nasjonale planer. Tilrettelegging for at innbyggere i Gran kommune kan bevege seg gående eller syklende i arbeid og fritid er sentralt i denne sammenheng. Prioriteringslisten for trafikksikkerhetstiltak er en del av planen og vil bli behandlet samtidig. Listen har hatt samme utforming i flere år og det er flere forhold som tyder på at tiden er inne for å revidere metodikken. I neste omgang vil det trolig foreligge en tiltaksliste også på holdningsskapende arbeid. Det gjøres en del holdningsskapende arbeid i dag på hver enkelt skole og i hver enkelt barnehage. Trafikksikkerhet er tema på flere arenaer innen frivillig, privat og offentlig sektor som det er naturlig å involvere i dette arbeidet. Dette er første generasjon av temaplanen for turveger og trafikksikkerhet og mulighetene ligger til rette for å evaluere innhold og oppdatere planen i neste omgang. 2.1 BAKGRUNN FOR PLANEN Gran kommune vedtok i desember 2009 Kommunal trafikksikkerhetsplan, prioriteringsliste Gjennom denne prosessen ble behovet for å se trafikksikkerhetsplanen i en større sammenheng etterlyst, bl.a. sammenhengen mellom trafikksikkerhetsarbeidet og andre viktige innsatsområder som å forebygge ulykker/skader, gi trygge skoleveger, gi økt fysisk aktivitet m.v. Formannskapet vedtok oppstart, planprosess og framdrift av arbeidet 11. mars (sak 10 /231) Viktige forhold som ønskes vurdert: - Trafikksikkerhet - Trygge skoleveger - Sammenhengende turvegnett - Temakart - Fysisk aktivitet - Aktiv transport GRAN KOMMUNE 5 TEMAPLAN TURVEGER OG TRAFIKKSIKKERHET

6 2.2 PLANPROSESS Arbeidet med Temaplan for turveger og trafikksikkerhet har vært en administrativ prosess der deltagelse fra kommunens berørte virksomheter har vært sikret gjennom en intern arbeids- og høringsgruppe i tråd med rådmannens innstilling. Virksomheter som har tatt del i prosessen er skole, helse og omsorg, kultur, plan/samfunn, teknisk drift. Planarbeidet har involvert Råd for funksjonshemmede og eldrerådet, elevrådene, FAU, Idrettsrådet og idrettslag/foreninger, Hadeland Turlag, Frivilligsentralen o.a. Planarbeidet er annonsert på kommunenes internettsider og i avisen Hadeland. 2.3 FORHOLD TIL ANDRE PLANER Temaplan for turveger og trafikksikkerhet er underordnet kommuneplanen og det er naturlig at temaplan for turveger og trafikksikkerhet følger Kommuneplanens samfunnsdel slik at vedtatte visjoner, mål og strategier i kommuneplanarbeidet gjenspeiles. Kommunal trafikksikkerhetsplan 2010 er rullert og er en del av temaplanen i handlingsprogrammet. Oppland Fylkeskommune krever at søknader om tildeling av fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler skal være forankret i en kommunal trafikksikkerhetsplan, og at tiltakene det søkes om skal være tilstrekkelig dokumentert/bekreftet. Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet vektlegger folkehelseaspektet gjennom å tilrettelegge for organisert og egenorganisert aktivitet. Særlig relevans for denne planen er tilrettelegging av gang- og sykkelstier, turstier, gutuer, skiløyper, nærmiljøanlegg o.a. som er åpent for allmennheten. Et av tiltakene i kommunedelplan for Geodata er temakart. Der skal en bl.a. kartlegge og registrere turstier, skiløyper og gang-/sykkelveger m.v. Målet med prosjektet er å kunne tilby oppdatert temakart over kommunens samlede turvegnett på internett. Aktuelle plandokumenter som må tas med som grunnlag for arbeidet er: - Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for kultur Energi og klimaplan for Gran GRAN KOMMUNE TEMAPLAN TURVEGER OG TRAFIKKSIKKERHET

7 2.4 BEGREPER Trafikksikkerhet Tre måter å definere trafikksikkerhet på med utgangspunkt i ulykkes- eller skadetall: 1. Trafikksikkerhet er forventet ulykkes- eller skadetall Med forventet ulykkestall eller forventet skadetall menes det gjennomsnittlige antall ulykker eller skadde personer pr tidsenhet i det lange løp ved uendret trafikkmengde og uendrede risikoforhold. 2. Trafikksikkerhet er befolkningens helserisiko i trafikken Med befolkningens helserisiko i trafikken menes antallet skadde eller drepte personer pr innbyggere pr år. 3. Trafikksikkerhet er trafikanters skaderisiko pr kilometer de ferdes Trafikksikkerhet kan også defineres som antallet skadde eller drepte trafikanter pr personkilometer tilbakelagt i trafikken. Kilde: Transportøkonomisk institutt Turveger Med turveger forstås i denne sammenheng som veier, stier, gutuer som er fysisk opparbeidet eller oppstått ved regelmessig bruk både til tur og rekreasjon eller som del av egentransport i daglig virke for eksempel skole-, arbeidsvei. Gang- og sykkelveger Veier for fotgjengere og syklister adskilt fra motorisert trafikk. Folkehelse Folkehelse uttrykker hvordan helsen utvikles i ulike befolkningsgrupper og hvordan den påvirkes av livsvilkår, levevaner og miljø. Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er en betegnelse for samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som virker positivt på folkehelsen og svekker faktorer som medfører helserisiko. Fysisk aktivitet Med fysisk aktivitet forstås egenorganisert trenings- og mosjonsaktivitet, herunder friluftsliv og aktiviteter preget av lek. Aktiv transport Aktiv transport forstås som forflyttning med bruk av muskelkraft. Eks gå eller sykle. Se også kommuneplanens samfunnsdel. GRAN KOMMUNE 7 TEMAPLAN TURVEGER OG TRAFIKKSIKKERHET

8 Universell utforming Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. ( 9 i loven) Universell utforming er i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl.) innført som en rettslig bindende regel, som pålegger plikter og utløser sanksjoner ved overtredelse. 3. UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK 3.1 TRAFIKKSIKKERHET OG ULYKKESTATISTIKK I Oppland fylkeskommunes Handlingsplan for trafikksikkerhet er trafikksikkerhetssituasjonen i Oppland beskrevet på følgende måte: I Oppland bor ca. 45 % av befolkningen utenom byer og større tettsteder. Tilsvarende tall for hele landet er 22 %. For mange av disse er riksveger eneste transportåre. Den må brukes som skoleveg, arbeidsveg, turveg, til besøk til naboer og til handleturer. Ofte er dette forbundet med så stor risiko at det virker frihetsbgrensende. Naturlig ferdsel på beina eller sykkel velges bort til fordel for bil. Spredt bosetting skaper også mye arbeidspendling, både dag- og ukependling. Arbeidsreisene må gjennomføres uansett trafikksituasjon og vær- og føreforhold. Spredt bosetting medfører også mye transport av skoleelever. 42 % av grunnskoleelevene bruker skolebuss. Denne beskrivelsen vil i stor grad være en treffende beskrivelse også for situasjonen i Gran kommune, i hvert fall gjelder dette deler av kommunen. Andelen av befolkningen som bor utenom tettstedene er omtrent som i Oppland, mens det er 45 % * av grunnskoleelevene i Gran som får skoleskyss i form av buss eller drosje. ( * tall fra KOSTRA 2009) Fylkets trafikksikkerhetsplan peker også på utfordringer knyttet til ungdom og ulykker: Mange ungdomsmiljøer i Oppland er bygget rundt bilen og bilkjøring. Unge mannlige bilførere i alderen har høy ulykkesrisiko i forhold til andre grupper i vegtrafikken. I enkelte av disse miljøene er bilen og bilens krefter gjenstand for utfoldelse i form av risikofylt adferd. 384 personer er drept eller hardt skadd i Opplandstrafikken i perioden Gran har dessverre ligget høyt på denne statistikken i mange år, i perioden ble 2 personer drept og 22 hardt skadd i Gran. Bare Gjøvik og Lillehammer hadde flere alvorlige ulykker enn Gran. I 2008 og 2009 har tallene heldigvis gått en del ned, og i 2009 ble personer drept og 57 hardt skadd i Oppland. Dette året skjedde det ikke noen slike alvorlige ulykker i Gran. GRAN KOMMUNE 8 TEMAPLAN TURVEGER OG TRAFIKKSIKKERHET

9 Vedlagte kart viser Vegtrafikkulykker i Oppland Dette er politiregistrerte ulykker, altså ulykker med personskade. Hvis en ser nærmere på ulykkene i Gran ser vi at de med få unntak har skjedd på gjennomfartsvegene Rv. 4, Rv. 34 (nå Fv. 34) og Rv. 240 (nå Fv. 240). GRAN KOMMUNE 9 TEMAPLAN TURVEGER OG TRAFIKKSIKKERHET

10 3.2 FYSISK AKTIVITET OG AKTIVITET I HVERDAGEN Fysisk aktivitet er en kilde til trivsel og god helse. Fysisk aktivitet er et overordnet begrep som uttrykker mange former for fysisk utfoldelse. I dette inngår eksempelvis lek, bevegelsesaktiviteter, kroppsøving, friluftsliv, øvelser, mosjon, trening, trim, idrett m.fl. Fysisk aktivitet er viktig for barns vekst og motoriske utvikling, i tillegg til at lek med andre barn har betydning for sosial og emosjonell utvikling. For voksne og eldre kan fysisk aktivitet være en kilde til avkobling, sosialt samvær, følelse av mestring og glede over å være i god fysisk form. Det er dessuten vist at fysisk aktivitet har en dokumentert effekt både når det gjelder forebygging og behandling av en rekke lidelser. Den enkelte har et ansvar for egen helse og står ansvarlig for sine valg. Dersom disse valgene var uavhengig av sosiale forhold, ville konsekvensene av helseskadelig livsførsel være likt representert i alle grupper i samfunnet. Dette er ikke tilfelle. Fysisk omgivelser, sosial bakgrunn og politiske valg har stor betydning for befolkningens helse. Samfunnet har mulighet til å påvirke de individuelle valgene gjennom å tilføre kunnskap, påvirke holdninger og legge til rette for å gjøre de sunne valgene enklere og mer attraktive. Fysisk aktivitet er et stadig viktigere virkemiddel i helsefremmende og forebyggende arbeid. I folkehelseperspektivet får dessuten fysisk aktivitet stadig større oppmerksomhet, da det snakkes om all form for fysisk aktivitet som bidrag til å redusere den helserisiko som inaktivitet innebærer. Det er et klart mål å stimulere til en samfunnsutvikling som kan bidra til økt fysisk aktivitet i hele befolkningen. Figur 1: Figuren viser hvor stor aksjonsradius personer i ulike aldersgrupper har. (Figuren er basert på tall fra Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder, Direktoratet for naturforvaltning -1994). (hentet fra Handlingsplan for fysisk aktivitet ) GRAN KOMMUNE 10 TEMAPLAN TURVEGER OG TRAFIKKSIKKERHET

11 Gjennom stortingsmeldinger og statlige planer er tilrettelegging av mulighetene for å kunne være fysisk aktiv i nærmiljøet og i hverdagen et viktig tema. Det legges bl.a. stor vekt på viktigheten av god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet, sammenhengende grøntstruktur, aktivitetsfremmende nærmiljø og gang/sykkeveger. St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv En veg til høyere livskvalitet. Her fokuseres det på å sikre og utvikle gode muligheter for friluftsliv i nærmiljøet og at kartlegging av grønnstruktur blir lagt til grunn i all kommunal planlegging og forvaltning og blir en premiss for videre tettstedsutvikling. Det må særlig legges vekt på å sikre sammenhengende grønne strukturer. Stortingsmeldingen følgende mål: Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers. Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grøntstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. St. meld. nr. 1 ( ) Resept for et sunnere Norge Folkehelsemeldinga. Utfordringa framover blir å legge til rette for økt fysisk aktivitet i de gruppene i befolkningen som er minst aktive, og samtidig forhindre at dagens aktivitetsnivå ytterligere blir redusert. Det er helt avgjørende at man tilrettelegger for et samfunn som innebærer økt fysisk aktivitet og det må skapes aktivitets-fremmende nærmiljø. Tiltak kan være bevaring av flere grøntområder, sykkelstier, nærmiljø- og aktivitetsanlegg der folk bor, lavterskeltilbud, aktivitetstilbud organisert på nye måter osv. Handlingsplan for fysisk aktivitet Sammen for fysisk aktivitet. Hovedmålet er å øke andelen barn, ungdom, voksne og eldre som er moderat fysisk aktive. Planen fokuserer på at fysisk aktivitet i det daglige og på fritiden skal ivaretas gjennom løpende planlegging og utforming av nærmiljøer og transportsystemer. St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring. Som det framgår av melding skal skolene i større grad legges til rette for daglig fysisk aktivitet for alle elever. Det vises til at gode tilbud for fysisk aktivitet stiller store krav til skoleanleggene både ute og inne og aktiv bruk av naturområder framheves. Oppland fylkeskommune har med visjonen Fysisk aktivitet for alle satt fokus på bl.a. egenorganisert fysisk aktivitet. Et sentralt mål er at alle skal gis anledning til å drive idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv der de bor. I sin Kulturrapport mai 2010 har de dessuten satt et spesielt fokus på utvikling av nærmiljøanlegg, stier, løyper og turveger, da dette er anlegg som i svært høy grad stimulerer til daglig aktivitet i nærmiljøet for både barn og voksne. GRAN KOMMUNE 11 TEMAPLAN TURVEGER OG TRAFIKKSIKKERHET

12 Gran kommune har som et av sine mål i gjeldende Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet , at det skal legges til rette for fysisk aktivitet ved planlegging og forvaltning av områder og areal - spesielt må friområder og grønne korridorer i sentrumsnære områder sikres. Tiltak som sammenhengende og lyssatte gang/sykkelveger, grønne korridorer og områder for lek og naturopplevelser må iverksettes for å nå disse målene. 3.3 KLIMA Gran kommune har prioritert arbeid med reduksjon av klimagassutslipp gjennom flere år. En viktig målsetning har vært å arbeide for å få ned utslippene fra privatbilbruk. Teknologiløsninger vil trolig bli en viktig del av svaret. En annen mulighet er å legge til rette for at en større andel av lokale reiser kan gjøres uten bruk av bil. En viktig forutsetning for å få til dette er et godt og sammenhengende nett av gang- og sykkelveger og turveger som gjør det både enkelt og trygt å erstatte bilbruk med sykkel og gange. Det er viktig å ha realistiske målsetninger på dette området. I en kommune med stor andel spredt bosetning vil mye transport måtte foregå med bil. Det er også begrenset hvilke investeringer som kan gjøres, av kommunen eller andre, i løsninger for aktiv transport. Kommunen bør derfor gjøre noen strategiske valg for hvordan investeringer kan gi størst mulig utbytte i form av reduserte klimagassutslipp. Jo flere innbyggere som realistisk kan utnytte slike strekninger jo større er potensialet for klimagevinst i form av redusert utslipp. 4. STATUS I GRAN KOMMUNE 4.1 TRAFIKKSIKKERHET I kapittel 3.1 er det påpekt at de aller fleste alvorlige ulykkene i Gran skjer på de vegene som har størst trafikk, nemlig gjennomfartsvegene Rv. 4, Fv. 34 og Fv Vi har ikke noen fullstendig oversikt over mindre alvorlige ulykker eller ulykker på skoleveg, men det er heldigvis svært sjelden det skades barn og ungdom på vei til og fra skolen. Utviklingen viser en viss bedring m.h.t. alvorlige trafikkulykker de siste årene, men fortsatt skjer det mange ulykker. Spesielt er Rv. 4 en utsatt vegstrekning, og dette er hovedgrunnen til at Gran kommune har prioritert Rv. 4-prosjektet så høyt. Sett på bakgrunn av hensynet til trafikksikkerheten er det således beklagelig at dette utbyggingsprosjektet fortsatt ikke er startet opp. GRAN KOMMUNE 12 TEMAPLAN TURVEGER OG TRAFIKKSIKKERHET

13 Det er naturlig å dele arbeidet med trafikksikkerhet i Gran kommune i 4 deler: 1. Arbeidet for å få gjennomført store vegprosjekter, spesielt Rv. 4. Dette er viktig, fordi de nesten alle alvorlige ulykker i Gran skjer langs de vegene med størst trafikk. 2. Arbeidet for å etablere et sammenhengende gang- og sykkelvegnett, noe som både vil gi bedre og tryggere skoleveger, gi mulighet for aktiv transport og gi fine turmuligheter 3. Gjennomføre en del mindre tiltak for å bedre trafikksikkerheten, spesielt langs skolevegene. 4. Avklare kommunens rolle og prioritering i informasjon og holdningsskapende arbeid, i samarbeid med fylkets trafikksikkerhetsutvalg, Trygg Trafikk og skolene i Gran. 4.2 HELSE Helse skapes og leves ut av mennesker innenfor deres daglige omgivelser. Helse blir skapt ved å vise omsorg for seg selv og andre, ved å være i stand til å ta avgjørelser og ha styring over sitt liv, og ved å sikre at samfunnet en lever i skaper betingelser for god helse for alle. Gran kommune har klare mål og strategier for helseutfordringene i kommunen og vil arbeide for å fremme god helse i helse befolkningen og redusere helseforskjellene. Folkehelsearbeidet er sentralt i denne sammenhengen. En ser at satsing på folkehelse må foregå i samarbeid mellom kommunen, befolkningen, lag og foreninger, bedrifter og fylkeskommune. Gran kommunen er en FYSAK kommune og det skal fortsatt stimuleres til fysisk aktivitet på ulike fronter. Kommunen vil ivareta helsehensyn i planlegging, legge til rette for at folk kan ta gode valg for egen helse i hverdagen og bidra spesielt til å fremme god helse og sunne vaner for barn og unge. 4.3 FYSISK AKTIVITET Fysisk aktivitet er en kilde til trivsel og god helse. I Gran kommune er det mange muligheter for fysisk aktivitet både gjennom det organiserte frivillige arbeidet og kommersielle aktører. Gode friluftsopplevelser og turmuligheter har vi tett på. Variasjonsbredden er stor og mulighetene mange. Likevel, kommunen kan ikke regne med at den er et unntak med tanke på den reduserte hverdagsaktiviteten som en ser i Norge. I løpet av relativt kort tid har samfunnet gjennomgått store endringer med hensyn til daglige krav til fysisk aktivitet. Mange av de opplevelsene, utfordringene og ferdighetene vi tidligere fikk som en del av hverdagen, må vi nå aktivt oppsøke. I Gran er dette bl.a synlig ved at en stor andel skolebarn blir kjørt til skolen og har rett på skoleskyss. GRAN KOMMUNE 13 TEMAPLAN TURVEGER OG TRAFIKKSIKKERHET

14 4.4 AKTIV TRANSPORT Aktiv transport handler om å flytte transport fra bil, buss og tog til fysisk aktiv transport ved å gå eller sykle. Bruk av kollektivtransport kombineres ofte med en viss grad av aktiv transport. Det største potensialet for helse- og klimagevinst ligger derfor i å erstatte bruk av bil med fysisk transport. Det først og fremst de korte reisene som kan erstattes med aktiv transport. En tredjedel av alle bilreiser er kortere enn 3 kilometer. Halvparten av reiser under én kilometer foregår med bil. Et viktig virkemiddel for å øke andelen aktiv transport er å utvikle et godt nett av sammenhengende gang- og sykkelveger og turveger slik at det er enkelt å velge aktiv transport som alternativ. Det er viktig at kommunen tar hensyn til dette i fysisk planlegging av områder for boliger, arbeidsplasser og servicetilbud, samt at det etableres god og enkel tilgang til frilufts- og rekreasjonsområder. 4.5 TURVEGER Enkel tilgang til og muligheten for å være i fysisk aktivitet i nærmiljøet og i hverdagen er viktig. Dette gjelder for alle aldersgrupper og i de ulike fasene av livet, fra muligheten til en trygg oppvekst til en aktiv alderdom. Aksjonsradius for de ulike aldersgruppene er forskjellig, noe som bør tas hensyn til i planlegging av bl.a. boområder. Sikring av grønne korridorer, gututer/stier og gang/sykkelveger som knytter sentrumsområdene sammen er ikke bare et tiltak for økt fysisk aktivitet i hverdagen, men må også sees på som et tiltak for aktiv transport. Kommunen må derfor fokusere på å ivareta trivelige og aktivitetsfremmende oppvekst- og bomiljøer, sammenhengende gang- og sykkelveger, tilgjengelige friområder og tilrettelegging for aktiv transport. GRAN KOMMUNE 14 TEMAPLAN TURVEGER OG TRAFIKKSIKKERHET

15 4. HVOR GÅR VI? REGISTRERING AV TURVEGER Gran kommune ønsker å kunne tilby sine innbyggere og andre - oppdaterte WEB-kart over så vel skiløyper, turstier, gang- og sykkelveger, gutuer m.v. Gran kommune er derfor i samarbeid med de andre Hadelandskommunen i gang med et prosjekt der en jobber med dette. Kommunen har gjennom ulike planer, som kommuneplanens samfunnsdel, kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og i kommunedelplan for Geodata, jobbet aktivt med folkehelseperspektivet. Dessuten har kommunen vedtatt dokument for videreføring av folkehelsearbeidet i kommunen. Gjennom alle disse planene/dokumentene er tilrettelegging og synliggjøring av turmuligheter i lokalmiljøene vektlagt, spesielt viktig mener Gran kommune det er med tilrettelegging for gjennomgående/sammenhengende gang- og sykkelveger som knytter sentrumsområdene sammen og å sikre grønne korridorer fra sentrumsområdene/boligområdene ut i marka. Dette arbeidet har en naturlig med Temaplan for turveger og trafikksikkerhet. I første omgang ønsker Gran kommune å få utarbeidet temakart for turstier, skiløyper og gangog sykkelveger - for så å innlemme temaer som friluftsliv, jakt og fiske m.m. Vi ønsker å få synliggjort turmuligheter i nærhet av de ulike bområdene i kommunen, samt deres tilknytning - via grønne korridorer - ut i marka/skogsområdene. GRAN KOMMUNE 15 TEMAPLAN TURVEGER OG TRAFIKKSIKKERHET

16 5. HANDLINGSPROGRAM 5.1 PRIORITERINGSLISTE TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK 2011 Prioriterte tiltak kommunalt vegnett endelig vedtatt tabell (KST-sak xxx/10) GRAN KOMMUNE Hovedgruppe tiltak / gruppert etter ansvar 1. Store prosjekter Ansvar: Gran kommune 2. Mindre prosjekter Ansvar: Gran kommune Prioritet Forslag til trafikksikkerhetstiltak Gang og sykkelveg Sannesvingen - skolen Gang- og sykkelveg Kjølvegen (fullføre til Torstein Treholts veg) Gang- og sykkelveg Storlinna (Dales veg - Brænden Auto) Gang- og sykkelveg Dales veg (Storlinna - Dalbys verksted) Sikring av gående og kjørende Kjørkevegen Kulturstien Marka-Tingelstad kirke (opprusting, adkomst Markafeltet) Gang- og sykkelveg Kjølvegen (Torstein Treholts veg mot Teslo) G/s-veg fra Kroen på Grymyr til skolen Busslommer langs Dales veg Utbedring av gutuer som kan være alternativ til farlige skoleveger Tiltak langs Movegen og Sætergutua Fallangvegen påstigningsplass for buss med skilting Fotgjengerovergang og merking i krysset Råstadvegen Haugsbakken Fotgjengeroverganger på krysningspunkter for elever og merking av Risbakkvegen som skoleveg Prioritering av innspill til tiltak på riks- og fylkesveger endelig vedtatt tabell (KST-sak xxx/10) GRAN KOMMUNE Hovedgruppe tiltak / gruppert etter ansvar 1. Store prosjekter på Riksvegnettet Ansvar: Statens Vegvesen Prioritet Forslag til trafikksikkerhetstiltak 1 Utbygging av Rv Store prosjekter på Fylkevegnettet Ansvar: Oppland Fylkeskommune Korshagen-krysset Fv.39 (utbedring av sikt, flytting av kryss?) Utbedring av Fv.57 sørover fra Trintom (Stenesvingen, fortau el. g/sveg?) Gang- og sykkelveg Fv.240 Skutelandet-Grymyr G/s-veg fra Skutelandet mot Grymyr del på 120 meter prioriteres Gang- og sykkelveg Fv.52 Movegen (Solbakken Rognstadvegen) Prioriteres fra Rognstadvegen og sørover Gang- og sykkelveg Fv.245, Bjoneroa Prioriteres fra skolen og inntil 4 km i hver retning Gang- og sykkelveg Fv. 240 Grymyr Fjordvang Fra kryss med Kverndalslinna G/s-veg fra Haugsbakklia til Skjervum på Fv. 50 Prioriteres fra Haugsbakklia og sørover. Gang- og sykkelveg Fv Bjørklund til Bleiken stasjon Gang- og sykkelveg Fv. 34 fra Røken til Råssum GRAN KOMMUNE 1 TEMAPLAN TURVEGER OG TRAFIKKSIKKERHET

17 3. Mindre prosjekter Ansvar: Oppland Fylkeskommune B Fartsvurderinger Andre tiltak Ansvar: andre enn Statens Vegvesen og Gran kommune Gang- og sykkelveg Fv.38, Røysumlinna - Generell utbedring av vei Fv. 38 Gang- og sykkelveg Fv. 52 Undelisgutua (Roos Risbakkvegen) Gatelys fra Bjørklund skole og nedover Fv. 45 Gang- og sykkelveg Fv.3 v/ Oshellinga i Kverndalslinna på Gang- og sykkelveg Fv. 240 Fjordvang Johnsrud Gang- og sykkelveg Fv. 52 Nysethvegen Gatelys fra Marka til Gubberud Fv. 240 Gang- og sykkelveg Fv. 40 Tomtebråten Grinaker Ventelommer Fv. 14, SÅS Fotgjengerovegang ved busslommer Fv. 34 Røykenvika Busslomme ved Fv. 240 ved Fredheim skole (utbedring) Gangfelt Ringstad, Fv.5 Lynnebakka Fjordlinna, Fv. 240, Gangfelt/ fotgjengerfelt ved X Kantengutua/ Holegutua Bleikenvg. fjerning av jordhaug i innersv. nedenfor innkj. Bjørklund skole Bleikenvegen Hogge/ planere i innersving nedenfor lokalet Glitre Røysumlinna autovern må forlenges ovenfor skolen Røysumlinna utbedring av dosering i sving rett bak skolen Nordre Ålsvegen (Fv. 50) X Sykehjemsvegen anleggelse av busslomme Fv. 52 Nysethvegen/ Undelisgutua - Merking skoleveg + krysningspunkter for skoleelever Oppmerking av gangfelt over Fv. 54 Amundrudvegen v/ Furulyvegen Fotgjengerfelt Fv. 240 ved Marka bussholdeplass Fartsdempende tiltak Fv. 14 Vienlinna v/kryss med Gagnumsvegen Fv.240 Fredheim skole, Kløvstad/Rækstad (forlenge 0-sone) Fv.50 Nordre Ålsveg (farlige svinger) Fartsgrensene reduseres i skoletiden Fartsgrense Amundrudvegen fra Gran Tre til Amundrudkrysset Nedsatt fartsgrense fra 0 til 50 km/t vurderes v/fredheim skole, tidsbegrenset i skoletiden - Trygghet på skolebussen - Buss på glatt føre (kjettingbruk) - Bilbelte i maxitaxiene - Sitteputer i drosjene - Sikring av barn i buss - beltebruk Kommentarer til forslag til prioriteringsliste: Prioriteringslisten er endret fra tidligere slik at det skilles klarere på hva som henholdsvis er kommunalt ansvar, statlig ansvar (riksveger) og fylkeskommunalt ansvar. Etter forvaltningsendringen er det nå kun rv. 4 som er riksveg og dermed statens ansvar. Øvrige tidligere riksveger gjennom Gran er nedklassifisert til fylkesveger og ansvaret ligger hos Oppland fylkeskommune. Tiltakene som i prioriteringslista for 2010 var ført under riksvegnettet, er nå satt sammen med tiltakene på fylkesvegnettet. Blandingen er utført etter skjønn basert på farlig skoleveg og nytte som turveger, samt forhold mellom lengde og befolkningstetthet. Tiltakslistene er omfattende og det har så langt i prosessen ikke vært prioritert å bruke tid på en nøye gjennomgang. Det er derfor valgt å kun prioritere 5 prosjekter innen hver gruppe. Nye tiltak er tillagt lista uten prioritering. En grundigere gjennomgang bør foretas før neste revisjon av planen. Sannsynligvis vil kun ett eller to prosjekter påbegynnes før det. GRAN KOMMUNE 17 TEMAPLAN TURVEGER OG TRAFIKKSIKKERHET

18 Enkelte prosjekter fra lista i 2010 er foreslått tatt ut: Varsle / bedre markering ved fotgjengerovergang rundkjøring fra sør, Granstunet JohNet. o Det arbeides med en total forandring av vegsystemet her i forbindelse med den nye videregående skolen som skal være ferdig ved skolestart Overtagelse gatelys Bjoneroa o Dette er et driftsmessig forhold og således ikke et trafikksikkerhetstiltak. Speil i krysset mellom Kantengutua og Fv. 240 Fjordlinna o Kantengutua kommer ut i fylkesvegen på en oversiktlig strekning og det ses ikke behov for speil (mulig tiltaket henger igjen fra før gangvegen ble etablert). Parkeringssituasjonen ved Trintom skole / Ål kirke. o Arbeidet utføres i forbindelse med utbyggen ved Trintom skole. Busslommer i Dales veg er foreslått flyttet opp på topp i prioriteringslista for mindre tiltak på kommunalt vegnett. Dette fordi det er opprettet en ny bussrute mellom Brandbu og Harestua via Mohagen, som benytter Dales veg. Dette fører til mange flere bussbevegelser i vegen daglig og behovet har økt betydelig. 5.2 FOREBYGGENDE TILTAK Det foregår flere holdningsskapende trafikksikkerhetstiltak i bl.a. skole i dag. I tillegg til det som står i læreplanen har noen skoler gjennomført egne trafikksikkerhetsprosjekter. Holdninger i trafikken vises på flere arenaer og det viktig at både frivillig, privat og offentlig sektor involveres i arbeidet med trafikksikkerhet. Tiltak Ansvar Tidsperiode Invitere til ide-dugnadsmøte om trafikksikkerhet Gran kommune Våren 2011 GRAN KOMMUNE 18 TEMAPLAN TURVEGER OG TRAFIKKSIKKERHET

19 . VEDLEGG.1 TEMAKART Prosjektbeskrivelse Bakgrunn for prosjektet Gran kommune ønsker å kunne tilby sine innbyggere og andre - oppdaterte WEB-kart over så vel skiløyper, turstier, gang- og sykkelveger, gutuer m.v. Kommunen har gjennom ulike planer, som Kommuneplanens samfunnsdel, Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og i Kommunedelplan for Geodata, jobbet aktivt med Folkehelseperspektivet. Dessuten har kommunen vedtatt dokument for videreføring av folkehelsearbeidet i kommunen. Gjennom alle disse planene/dokumentene er tilrettelegging og synliggjøring av turmuligheter i lokalmiljøene vektlagt, spesielt viktig mener Gran kommune det er med tilrettelegging for gjennomgående/sammenhengende gang- og sykkelveger som knytter sentrumsområdene sammen og å sikre grønne korridorer fra sentrumsområdene/boligområdene ut i marka. Vi har derfor prioritert å starte arbeidet med temakart. I første omgang ønsker Gran kommune å få utarbeidet temakart for turstier, skiløyper og gang- og sykkelveger - for så å innlemme temaer som friluftsliv, jakt og fiske m.m. Vi ønsker å få synliggjort turmuligheter i nærhet av de ulike bområdene i kommunen, samt deres tilknytning - via grønne korridorer - ut i marka/skogsområdene. En tenker seg dessuten muligheten for å kunne linke seg til andre aktuelle hjemmesider, som for eksempel Skiforeningen, Pilegrimsleden, DNT/Ut på tur m.v. Vi ser at en slik side vil være nyttig i et Folkehelseperspektiv, at det vil være nyttig for reiselivsbransjen og ikke minst vil den vise større bredde av turmulighetene i kommunen. I forbindelse med Kommunedelplan for Geodata ble planene for temakart også lagt fram for Hadeland Digital som omfatter alle tre hadelandskommunene. Utgangspunktet var temakart for Gran, men i møtet med Hadeland Digital kom det fram at det ville være naturlig at også Lunner og Jevnaker blir med i dette prosjektet. På bakgrunn av dette ble det innkalt til fellesmøte hvor representanter for alle tre kommunene samt regionrådet v/edvin Straume var invitert. Lunners representant var positiv til prosjektet, men de har lite ressurser å bidra med i Jevnaker stilte dessverre ikke. Edvin Straume forslo at det utarbeides en prosjektbeskrivelse. En foreløpig prosjektbeskrivelse for Gran kommune var ferdig høsten Det har i etterkant vært jobbet videre for å involvere Lunner og Jevnaker i prosjektet. Pr. d.d. er det fortsatt kun en prosjektbeskrivelse for Gran kommune det er aktuelt å utarbeide. GRAN KOMMUNE 19 TEMAPLAN TURVEGER OG TRAFIKKSIKKERHET

20 Organisering og rammer for prosjektet Temakart for Hadeland med kartlegging av turstier, skiløyper, gang- og sykkelveger, friluftsliv, jakt og fiske og arenaer/områder for kultur og fritid, er ønsket å være et regionalt prosjekt for hele Hadeland. Prosjektperioden vil vare fra , jfr. arbeidsplan og framdriftsplan. Fram til nå er det ikke blitt klarhet i om Lunner og Jevnaker kommuner skal delta i prosjektet på lik linje som Gran. Prosjektbeskrivelsen omfatter derfor kun organiseringen av prosjektet internt i Gran kommune, og ikke samhandling med de øvrige kommunene. Hadeland Turlag er i utgangspunktet interessert i at prosjektet omfatter hele Hadeland. Virksomhetene for Helse og for Kultur i Gran kommune har tatt initiativet til prosjektet. Arbeidet drives i tett samarbeid med teknisk og har direkte utspring i arbeidet med Kommunedelplan for Geodata. Prosjektet er også godt forankret i Gran kommunes overordnede planer og Helse i Plan arbeidet. Det er dessuten godkjent av administrasjonen i kommunen. Arbeidsgruppa i Gran kommune består av en representant fra Helse og en fra Kultur, kartavdelingen deltar ved behov. Hadeland Digital er dessuten en aktuell samarbeidspartner. Prosjektet er tverrfaglig - helse, kultur, teknisk, skole m.fl. samt at det er tett samarbeid med frivillige lag/foreninger (Hadeland Turlag, idrettslag, velforeninger m.fl.). Gran kommune har opprettet en arbeidsgruppe for Temaplan for turveger og trafikksikkerhet, dette er en gruppe det vil være naturlig å samarbeide med. I løpet av første året er det inngått samarbeid med Hadeland Turlag, Forum Bjoneroa, Søndre Ål Sportsklubb og Midtre Brandbu UIL om registrering av turruter. Det er innkjøpt seks stk. GPS til dette arbeidet. Det er dessuten tatt kontakt med Landbrukskontoret og det er sendt ut informasjon til aktuelle grunneiere. Prosjektet er primært rettet mot kartregistrering av turstier, gang- og sykkelveger, gutuer m.v., det legges derfor ikke opp til vedlikehold og rydding av stier i denne omgang. Kartdataene er i første omgang beregnet å gi kommunens innbyggere o.a. oversikt over turmuligheter, men skal også benyttes i forhold til kommunens egen planlegging (reguleringsplaner m.v.). Aktuelle samarbeidspartnere og foreninger for partnerskap Hadeland Turlag Øståsen Skiløyper Lokale idrettslag/foreninger Velforeninger m.fl. GRAN KOMMUNE 20 TEMAPLAN TURVEGER OG TRAFIKKSIKKERHET

21 Arbeidsplan og framdriftsplan 2009 Utarbeidelse av prosjektbeskrivelse Innkjøp av GPS. Utarbeidelse av skjema for registrering av turløyper. Inngå samarbeid med Turlaget vurdere partnerskapsavtale med Turlaget GPS-registrert og kartlagt en lang og en kort turrunde i bo- og nærmiljøet i alle områdene i kommunen. (Kort = opp til en time og Lang = over to timer) (Med registrert mener vi at GPS-registreringene skal inn på elektronisk kartblad) 2010 GPS-registrere toppturer i kommunen Opprette linker mot Skiforeningens Markadatabase og Øståsen skiløyper sine nettsider. Starte arbeidet med GPS-registrering av blåmerkede turstier Opprette samarbeid med lag og foreninger. Utvide turrutenettet i bo- og nærmiljøene, med minimum 2 nye ruter, jfr. prioritert liste. Høsten 2010 oppstart av Digitalt Barnetråkk ved utvalgte skoler/barnehager sees i sammenheng med Temaplan for turveger og trafikksikkerhet Videreføre Digitalt Barnetråkk og ferdigstille arbeidet med Blåmerka turstier og toppturer. Opprette linker og samkjøre data med andre prosjekt, for eksempel Pilegrimsleden, Den Bergenske hovedveg m.v. Vurdere utvidelse av prosjektet til å omfatte registrering av friluftsliv, jakt og fiske og arenaer/områder for kultur og fritid. Vurdere merking etter standard DN Håndbok Evt. ferdigstille arbeidet med registrering av arenaer og områder for kultur og fritid Evaluere arbeidet med temakart og Barnetråkk med tanke på oppdateringer. Gjennomføre evt. vedtatt merking Utarbeide en plan for videre oppdatering m/budsjett og finansieringsplan. Gjennomføre evt. vedtatt merking samt vedlikehold. Evt. trykking av kart over turer i lokalmiljøene (ikke skiløyper) GRAN KOMMUNE 21 TEMAPLAN TURVEGER OG TRAFIKKSIKKERHET

22 Foreslått turliste Gran kommune Detaljert og prioritert liste over hvilke turer en skal ha i hvert område. Område Granavollen - Tingelstad - Grymyr: Mulige samarb.partnere 1) Grymyr Rudsødegarden Buhammeren og retur, (Inklusive Kjekshushaugen) 2) Buhammeren rundt. 3) Kortere runde på Grymyr - (eksempelvis rundt om Elvetangen) 4) Den gamle konfirmantvegen; Grymyr Granavollen, Mørtvedtgutua, Skirstadgutua, Ekern gutua. 5) Gammehaugen med flere tilknytningspkt fra Gamme, Landbanen, Lyngstad. ) Pilgrimsleden Lunner kirke Granavollen 7) Kjørkevegen (Vassenden - Grini Granavollen/ Skiakersgutua- Hofsbro - Naturstien (Fisketurstien) Granstunet). 8) Sølvsberget med tilknyttningspkt Bergsrud og Breigutua. 9) Kulturstien museet, tilknytning Jaren 10) Fagerlund skole - barnetråkk 11) Turrute rundt Fredheim skole kartlegge hva som er aktuelt / Rækstadgutua, den gamle postvegen, Holegutua. Barne tråkk 12) Sanne skole - Barnetråkk V. Gran IL Granlund vel V. Gran IL Turlaget Turlaget GK/Turlaget Turlaget Turlaget Turlaget/GK Fagerlund skole Tingelstad IL Fredheim skole Sanne skole Pilegrimsleden Lunner Granavollen Tingelstadhøgda - Brandbu Kjølvegen Høgkorset - Eina Jevnaker Granavollen Eget prosjekt (pilegrim.info) Område Søndre Ål Gran Jaren: 1) Hvalebykampen rundtur med flere utgangspunkt. Eks. Ringstad, Vassenden, Lia, Lynnebakka. 2) Skjervumsmoen med ulike tilknytningspunkter eks Skjervum, Horgen, Presteseter mot Jaren, mot riksveg 4. 3) Hvalabygutua Hammarenga, Hvalaby, Lynne, Læhren, Vindorum med tilknytninger. 4) Solheim barnehage, Lindvollen, Risbakkvegen, Grindækerfeltet. 5) Almsgjerdingen, Jaren skole/ Råstad Nysetvegen, Kongsli, Movegen, Jaren sentrum. ) Naturstien langs Vigga Hofsbro Smietorget. 7) Gang og sykkelveger, gutuer Gran syd? 8) Trintom skole barnetråkk 9) Jaren skole barnetråkk 10) Turer utgangspunkt SÅS idrettsplass? Turlaget Gran IL? Turlaget Jaren IL? Jaren IL? GK? Trintom skole Jaren skole SÅS? GRAN KOMMUNE 22 TEMAPLAN TURVEGER OG TRAFIKKSIKKERHET

23 Område Moen Brandbu: 1) Geitryggen, Hanserud, Emse, Holter, Movegen 2) Kartlegge lokale stier, gutuer, Moen skole (barnetråkk) 3) Solbakken Moen Trulserud Gran tre Olerud Taaje Movegen Moen skole Solbakken Gjefsenbråtan 4) Briskebyen eller Rogne Marthegutua Prestkværn, gamle Ålsveg Jaren. 5) Svensbakken Dvergsten Marka- Brandbu ) Brandbu sentrum Kjølvegen Plassbakken Gran tre. 7) Brandbu sentrum Kjølvegen Dæhlen Solvang Eggelinna.- Solvang skole - barnetråkk 8) Brandbu sentrum Kjølvegen Torstein Treholtsveg Bekken Egge / Eggelinna Brandbu 9) Rutene opp til Brandbukampen, med flere utgangspunkt Egge, Eidsalm, skihytta på Bleiken 10) Bergenske hovedveg Brandbu, Røykenvik, Horn Moen SK Moen skole + Moen SK Turlaget, Moen SK? BIF BIF/ Moen SK Solvang skole BIF BIF / Turlaget Turlaget/ NBIL Område Brandbu Røykenvika Bleiken: 1) Røykenvik, Røyken,Rå?, Hagan, Raassumsgutua. 2) Røykenvika over Brandhagen Raudhaugen Augedal 3) Brandbu sentrum Augedal Rauhaugen Solberg? Marka Brurbakka Brandbu sentrum (behov for merking). 4) Turruter rundt Bjørklund barnetråkk, andre aktuelle turer Turlaget Turlaget Turlaget Bjørklund skole/ MBUIL Område Vestsida. Kontakt forum Bjoneroa Barnetråkk Bjoneroa skole Kanoutleie kano ruter (Vestland og Solvik) Forum Bjoneroa Bjoneroa IL Bjoneroa skole GRAN KOMMUNE 23 TEMAPLAN TURVEGER OG TRAFIKKSIKKERHET

24 Skjema for registrering av turruter til temakart. Turområde: Navn på rute: Start 1. vegpunkt Slutt: - siste vegpunkt. Lengde på rute ant km Type rute: Sykkel Ski Gå Blåmerka Ordinær/ umerka sti Annen type merking Underlag: Hvem passer den for: Merknader angående spesielle steder og forhold langs ruta føres i skjema på neste side. GRAN KOMMUNE 24 TEMAPLAN TURVEGER OG TRAFIKKSIKKERHET