Statistikkverktøy for e-ressurser

Transkript

1 Statistikkverktøy for e-ressurser ANBEFALING FRA ARBEIDSGRUPPE CRISTIN/UHR B UHR B

2 Arbeidsgruppen Fra CRIStin: Katrine Weisteen Bjerde Ivar Ternsell Torgersen Fra UHR B arbeidsgruppe Statistikk og styringsdata: Randi Rønningen, UiO Bente Saxrud, Handelshøyskolen BI

3 Bakgrunn og behov Bibliotekene: Enklere tilgang til tallmateriale fra databaser som omfattes av konsortieavtalene, både pr enkeltdatabase og totaltall for hele porteføljen = Redusert arbeidsbyrde med statistikkarbeid Mulighet for å koble på leverandører man har avtaler med utover konsortieavtalene Mulighet for sammenligning mellom institusjonene CRIStin: Redusert arbeidsbyrde med statistikkarbeid = frigjort tid til å gjøre andre ting for institusjonene Styrket forhandlingsgrunnlag for hele konsortiet

4 Kravspesifikasjon: Må ha Tall som skal rapporteres til Nasjonalbiblioteket ifm FFB-statistikken; Antall søk totalt og fordelt på kilde Antall nedlastinger totalt og fordelt på kilde Antall viste poster Statistikk fra alle medietyper; e-tidsskrift, e-bøker og databaser Tallene skal være basert på COUNTER-protokollen Mulighet for sammenligning institusjonene imellom Bør dekke avtaler utover konsortieavtalene Få tilgang til data bakover i tid helst i hele avtaleperioden

5 Kravspesifikasjon : Ønskelig å ha Statistikk for kategorier av bibliotek Rapporter iht COUNTER, eks: 100 topp/bunn tidsskrifter bruk Hvilken plattform/database er tidsskriftet hentet fra (spesielt viktig dersom man har tilgang til samme tittel i flere databaser Bruke Open access tidsskrifter Tekst-mining. Bruk bør skilles ut fra øvrig bruk Grafisk framstilling av statistikk Bruk vrs kostnader. Modell der kostnader pr bruker eller artikkel kan beregnes. (kun bruk internt pr institusjon)

6 Aktuelle verktøy Vi har valgt å ikke se på de verktøyene som ble testet - men vurdert som ikke gode nok i den svenske undersøkelsen; mfl UStat (Ex Libris) 360 Counter (ProQuest) EBSCONET Usage Excel Vi har fokusert på JUSP MPS (tidligere Scholary Stats) Ikke fått kontakt med MPS

7 Forslag: JUSP Innfrir på de fleste punktene: Gir i dag statistikk for e-tidsskrifter, men e-bøker er på vei inn. Databaser vil komme etter hvert Gir statistikk iht behov Nasjonalbiblioteket Kan gi statistikk tilbake i avtaleperioden Gir statistikk på konsortienivå Følger COUNTER og SUSHI-protokollen Leverer ikke Økonomiske modeller der man kan beregne kostnader pr bruk Fordeling mellom HTML/pdf

8 Utfordringer For CRIStin: tilgang til tallmaterialet. Får de tilgang til tall fra institusjoner som ikke ønsker å bli med på avtalen? Kostnader Hvilken fordelingsnøkkel skal velges? CRIStin har ingen frie midler. Deres kostnader må legges på de institusjonene som deltar. Skal tallmaterialet legges ut slik at det er tilgjengelig for alle institusjonene som deltar, eller skal det være mulig å reservere seg mot dette?

9 Kostnader (JUSP) Avhenger av hvor mange institusjoner som blir med på avtalen. Utgangspris pr institusjon pr år kan komme ned mot I tillegg 100 for hver leverandør som konsortiet ønsker å koble på avtalen For å koble på leverandører utover eksisterende konsortieleverandører: 100 pr leverandør uavhengig av hvor mange institusjoner som bruker denne leverandøren Disse kostnadene skal fordeles mellom de institusjonene som deltar og utfra hvilke leverandører disse har avtaler med I tillegg kommer implementeringskostnader: 3-4 månedsverk for CRIStin Dette utgjør ca kr som en engangsavgift som fordeles på institusjonene som deltar.

10 Kostnader - fordelingsnøkkel Pris pr institusjon er avhengig av hvilken fordelingsnøkkel man benytter. CRIStin anbefaler TIER-strukturen, som i dag legges til grunn for de andre konsortieavtalene. Arbeidsgruppen har ikke tatt stilling til fordelingsnøkkel.

11 Anbefaling Vi anbefaler at det arbeides videre med å anskaffe et fellesverktøy for konsortiets deltagere, med det mål å ha dette tilgjengelig og klart for innsamling av bibliotekstatistikk så raskt som mulig. Vi mener JUSP vil være det beste og mest egnede alternativet til dette formålet Arbeidsgruppen har ikke en felles anbefaling til fordelingsnøkkel for kostnadene