Stedsutvikling i Nye Drammen - Arbeidsgruppens forslag til strategi

Transkript

1 1 Stedsutvikling i Nye Drammen - Arbeidsgruppens forslag til strategi Innhold: Innledning Strategi Avgrensing av AP3s oppgave/mandat.. s. 2 Prosess Arbeidsgruppens arbeid fram mot dette strategiforslaget s. 3 Mål for stedsutvikling i Nye Drammen. s Samordning av kommunalt stedsutviklingsarbeid langs tre akser... s Samstyring på to nivåer: overordnet/kommunenivå og lokalt område/stedsnivå s Kommunedeler som grunnlag for lokal samordning s. 8 a) Lokale koordinatorer for å støtte lokal medvirkning og nærdemokrati b) Lokalt lederansvar for samordning av tjenesteutvikling i hver kommunedel c) Informasjon utvikling av egen stedsportal d) Lokal tilrettelegging for frivillighet 4. Prinsipper for inndeling og forslag til kommunedeler s. 10 Innstilling s.11

2 2 Innledning Avgrensing av oppgaven/ap3s mandat: Dette forslag til strategi for stedsutvikling i Nye Drammen er utarbeidet på bakgrunn arbeidsgruppens mandat gitt av Fellesnemnda (sak 3/18, 15/18 og 65/18). Forslaget til strategi tar utgangspunkt i de mål for stedsutvikling i Nye Drammen som er gitt av Politisk plattform, og de styrker, svakheter, utfordringer og muligheter knyttet til arbeid med stedsutvikling i Nye Drammen som har vært diskutert på møter i arbeidsgruppen gjennom våren og høsten 2018 (mer om prosessen neste side). Dette forslaget til strategi er slik sett en prinsipiell drøfting av/forslag/innspill til hvordan Nye Drammen kan organisere sitt arbeid med stedsutvikling for å: - nå målene for stedsutvikling gitt av Politisk plattform - utnytte de muligheter for bedre strategisk samordning av stedsutviklingsarbeid som ligger i å etablere en ny (større, sterkere og mer effektiv) kommuneorganisasjon, og - møte utfordringer knyttet til å ivareta lokal innflytelse og lokalkunnskap i en større kommuneorganisasjon. Arbeidet med strategien for stedsutvikling er utviklet parallelt med andre prosjekter: politiske prosjekters arbeid med politisk organisering og lokaldemokrati, administrativt-politiske prosjekter som arbeider med forberedelser til felles kommuneplan og strategier for tjenesteutvikling, og det administrative prosjektet som arbeider med organisering, styring og ledelse. Beslutningen om å utarbeide en strategi for stedsutvikling i en så tidlig fase av prosessen med å etablere en ny kommune er et uttrykk for at kommunens arbeid med stedsutvikling ses som en nøkkel til å samordne arbeid for å nå mål for utvikling av kommunen som organisasjon og samfunn; At fokus på stedsutvikling kan gi en mer bærekraftig utvikling gjennom å gjøre kommunen bedre og mer attraktiv for nåværende og fremtidige innbyggere, gi grunnlag for bedre folkehelse, livskvalitet, stolthet og stedstilhørighet, styrke nærdemokratiet og bedre lokalsamfunnets sosiale standard gjennom utvikling av møteplasser og arenaer samfunnsdeltakelse. Dette strategiforslaget er ikke utkast til en strategisk plan for stedsutvikling i Nye Drammen. Strategisk planarbeid krever et annet kunnskapsgrunnlag og en annen form for prosess og medvirkning enn det som er gitt av arbeidsgruppens ansvar og mandat, og innebærer også noe annet enn hva som er mulig i den fase av prosessen vi er nå: Utforming av en strategisk plan innebærer arbeid med strategiske analyser av ulike former for data og av interne muligheter og eksterne forbindelser, og formaliserte planprosesser med omfattende medvirkning der realistiske delmål drøftes og prioriteres. Nye Drammens første felles kommuneplan vil bli første strategiske planprosess for stedsutvikling i Nye Drammen. Den første felles kommuneplanprosessen vil ledes av Nye Drammens kommunestyre, diskutere og legge rammer for utvikling av Nye Drammen kommune som organisasjon, samfunn og landskap/territorium. Ny felles kommuneplanprosess vil gi rammer for videre stedsutviklingsarbeid i Nye Drammen gjennom å gi rammer for temaplanarbeid, tjenesteutvikling, tiltaksplaner, plan- og byggesaksbehandling mv. Før det vil også det også bli utarbeidet prinsipper for organisering, styring og ledelse. Strategien for stedsutvikling skal gi grunnlag for diskusjon av hvordan Nye Drammen kan organisere sitt videre arbeid med stedsutvikling for nå mål gitt i Politisk plattform, både gjennom arbeid med ny felles kommuneplan, men også i arbeid med prinsipper for tjenesteutvikling og organisering som fastlegges før den formelle kommuneplanprosessen kan igangsettes.

3 3 Prosess Arbeidsgruppens arbeid fram mot dette strategiforslaget Arbeidsgruppen er sammensatt av politikere fra de tre gamle kommunene, med ulik partibakgrunn, geografisk/organisatorisk/yrkesmessig og generasjonsmessig bakgrunn: både yngre og mer erfarne. Til sammen har arbeidsgruppen bred erfaring og kunnskap både om opplevde styrker og svakheter ved ulike former for stedsutviklingsarbeid i de tre kommunene fram til i dag, og hvilke muligheter og trusler/utfordringer de ser for framtidig stedsutviklingsarbeid i Nye Drammen. En strategi for hvordan Nye Drammen skal arbeide med (organisere sitt arbeid med) stedsutvikling bør ta utgangspunkt i erfaringer med stedsutviklingsarbeid fram til nå, dvs. opplevelse av: - styrker / gode erfaringer med stedsutviklingsarbeid i de tre gamle kommunene og hvordan Nye Drammen kan lære av og videreføre disse måtene å arbeide på - svakheter/ uheldige erfaringer med stedsutviklingsarbeid i de tre gamle kommunene og hvordan Nye Drammen kan lære av og bruke disse erfaringene til å løse tilsvarende oppgaver på en bedre måte i den nye kommunen. En strategi for hvordan Nye Drammen skal arbeide med (organisere sitt arbeid med stedsutvikling) bør også legge til rette for å realisere muligheter og møte utfordringer knyttet til etablering av ny kommune: - Det å etablere en ny, større (og sterkere) kommuneorganisasjon gir mulighet til å organisere stedsutviklingsarbeid på andre måter enn hva de tre kommunene tidligere har kunnet få til hver for seg (og sammen). Gjennom etablering av Nye Drammen kommune kan vi se et større område i sammenheng, og samordne strategiske planer og tiltak, få mer til å dra i samme retning, eller utfylle hverandre på mer hensiktsmessige måter enn i dag. - Det å etablere en ny, større kommuneorganisasjon gir også utfordringer knyttet til samordning, samstyring og hvordan å ivareta lokalkunnskap, lokalt velfungerende arbeidsmåter og lokale hensyn i en ny, større kommune. Arbeidsgruppen A3 har forut for behandling av strategiforslaget i møtet , hatt 7 møter: 21.03, (med repr. fra planmiljøene i de tre kommunene), 18.6 (tydeliggjøring mandat, orientering om prinsipper for samarbeid og organisering, sammensetning prosjektrådmannens ledergruppe), 30.8 (sammen med P1.5 Solbergelva/Åssiden), 20.9 (Fjell/Brandenga), (Berger/Fossekleiva, nasjonale erfaringer), og (lokaldemokratirapport og områdeinndeling). Oppgavens innhold/fokus har utviklet/endret seg underveis, planlagt framdrift er også underveis blitt endret/forsert for å gi bedre samvirke med andre prosjekter. Opplegget i arbeidsmøtene har i hovedsak vært innledende presentasjoner fulgt av kommentarer, refleksjon og diskusjon i gruppen. Innledningene har dannet grunnlag for utveksling av egne erfaringer og refleksjoner om styrker og svakheter ved stedsutviklingsarbeidet i de tre kommunene til nå - og mål, muligheter og utfordringer for stedsutviklingsarbeid i Nye Drammen. Det er ført referater fra møtene i arbeidsgruppen, disse er sendt ut til arbeidsgruppen sammen med presentasjonene til innledningene på arbeidsmøtene. Forslaget til strategi er utarbeidet av prosjektstaben på bakgrunn av momenter som har kommet fram på arbeidsgruppemøtene, og i andre tilgrensende prosjekter. Forslaget er bearbeidet etter drøftinger i arbeidsgruppens møte

4 4 Mål for stedsutvikling i Nye Drammen Politisk plattform for Nye Drammen gir rammer: Politisk plattform angir mål om at stedsutviklingen i Nye Drammen skal bidra til utvikling av et sterkt og mangfoldig nettverk av lokalt særpregede steder som utfyller hverandre: Den nye kommunen skal bygges som en flerkjernet kommune, hvor bysentrum og stedsutvikling i lokale sentra skal ha like høy prioritet. Stedsutvikling skal skje med utgangspunkt i hvert områdes unike kvaliteter. Bysentrum og lokalsentra skal utfylle hverandre. Politisk plattform angir videre mål om at arbeidet med stedsutvikling skal bidra til å styrke samfunnets sosiale standard og styrke utvikling av et demokratisk deltakende samfunn: Systematisk stedsutviklingsarbeid i hele kommunen over tid skal gi resultater i form av økt tilhørighet til stedet og kommunen, bedre livskvalitet og folkehelse. Stedsutvikling skal skje i sammenheng med utvikling av de kommunale tjenestene, for å gi bedre tjenester til innbyggerne. Stedsutvikling skal skje i nært samarbeid med lokalbefolkningen på stedet, gjerne organisert i grendeutvalg eller lignende. Statlige føringer om stedsutvikling: Staten har over noe tid (25 år) vært opptatt av stedsutvikling. Med økt mobilitet opplever steder en økt konkurranse: folk velger å flytte og bruke steder mer selektivt enn tidligere. Steder opplever dermed i større grad enn tidligere å være konkurranseutsatt. Dette kan føre til at steder som ikke oppleves som tilstrekkelig attraktive kan havne i en bakevje med liten investeringsvilje både økonomisk og menneskelig/sosialt. For staten/storsamfunnet er det et mål å unngå et samfunn med store ressursmessige ulikheter, og å sikre utvikling av et samfunn bestående av ulike levedyktige lokalsamfunn som utfyller hverandre. Staten har hatt fokus på bærekraft (sosialt, økonomisk og miljømessig), og at lokalt stedsutviklingsarbeid har fokus på både attraktivitet og folkehelse: 1) Attraktivitet: videreutvikling av stedlige kvaliteter og attraktivitet, utvikling av stedsidentitet og stolthet noe som er hensiktsmessig i regional konkurransesituasjon, der steder konkurrerer om innbyggere og arbeidsplasser. 2) Folkehelse: arbeid med stedsutvikling kan skape arenaer for samfunnsdeltakelse, bygge samhørighet, stolthet og stedstilhørighet, gir opplevelse av «vi her» og utvikling i fellesskap, noe som gir drivkraft for engasjement og trivsel. Det er hensiktsmessig også i et folkehelseperspektiv. Arbeidsgruppens arbeidsmål: På bakgrunn av mål gitt av politisk plattform og forventninger knyttet til muligheter (og utfordringer som kan løses gjennom etablering av ny kommune) har arbeidsgruppens diskusjoner av stedsutviklingsarbeid i Nye Drammen i tillegg hatt fokus på at strategien skal: - Lære av og bygge videre på det beste fra stedsutviklingsarbeidet i de tre kommunene til nå - Bidra til at svakheter ved stedsutviklingsarbeid i de tre kommunene løses på en bedre måte

5 5 1. Samordning av kommunalt stedsutviklingsarbeid langs tre akser Systematisk stedsutviklingsarbeid i hele kommunen over tid gir resultater i form av økt tilhørighet til stedet og kommunen, bedre livskvalitet og folkehelse. Stedsutvikling skal skje i sammenheng med utvikling av de kommunale tjenestene, for å gi bedre tjenester til innbyggerne. (utdrag visjon for Nye Drammen kommune fra Politisk plattform) For at systematisk stedsutviklingsarbeid over tid skal gi ønskede resultater (bærekraft, kvalitet, engasjement, folkehelse) både lokalt og for hele kommunen samlet, må involverte tiltak og aktører samarbeide, utfylle hverandre og trekke i samme retning. Det krever samordning: Kommunen påvirker stedsutvikling på tre måter: Gjennom arbeid med områdeutvikling (planprosesser og fysiske tiltak), gjennom tjenesteutvikling og lokalisering, og gjennom ressursmobilisering, det vil si gjennom å involvere og samarbeide med innbyggerne i arbeid med områdeutvikling og tjenesteutvikling. Kommunen kan bidra til at involverte tiltak og aktører utfyller hverandre og trekker i samme retning, gjennom å se disse tre arbeidsområdene i sammenheng, og sørge for samordning langs tre akser (de tre pilene i figuren under): Rød pil: God innbyggerinvolvering i områdeutviklingsarbeid (planprosesser og fysiske tiltak) gir bedre resultat på flere måter: både fordi lokalkunnskapen muliggjør lokal tilpasning av det som planlegges og fordi samarbeid og dialog rundt et konkret prosjekt bidrar til økt samfunnsdeltakelse, styrker lokale nettverk og gir økt stedstilhørighet for de som har deltatt i en vellykket prosess. Eksempel planprosess: God involvering av lokalmiljøet fra oppstart og underveis gjennom en områdeplanprosess vil tilføre lokalkunnskap og bidra til at lokale hensyn blir bedre sett, hørt og ivaretatt gjennom planprosessen. God informasjon og åpent samarbeid sikrer at lokalt engasjement kommer planarbeidet til gode gjennom å gi bedre beslutningsgrunnlag både for utforming av planen og for politisk beslutning, og reduserer behov for at innbyggere må bruke krefter på motaksjonsgrupper (motarbeide kommunale planprosesser). Eksempel planlegging av tiltak: På et lokalt nivå gir involvering av nærmiljøet/lokale brukergrupper i arbeid med utforming av for eksempel et nærmiljøanlegg, eller et helseknutepunkt som lokal

6 6 møteplass, mulighet for lokal tilpasning av tiltaket. Det bidrar til at tiltaket i større grad utformes slik at det kan bli en attraktiv møteplass i nærmiljøet. Samtidig bidrar samarbeidet i prosessen til å skape kontakter, nettverk og en lokal arena for samarbeid om stedsutvikling. Blå pil: Samarbeid mellom nærmiljø (frivillige) og kommunale institusjoner (skole, omsorg osv.) om tjenesteutvikling gir bedre tjenester, samtidig som det skaper møteplasser og arenaer for samfunnsdeltakelse, noe som i seg selv gir en folkehelsegevinst for de som deltar. De tre gamle kommunene har flere gode eksempler på samarbeid mellom kommunale institusjoner og frivillige, eksempelvis Drammens helseknutepunkter, Bråta bo- og behandlingssenter, Aktiv på Åssiden. Grønn pil: Kommunen fatter beslutninger om områdeutvikling og tjenesteutvikling (og lokalisering) som påvirker stedsutviklingen. Eksempelvis påvirker boligbygging tjenestebehovet og grunnlaget for tjenesteutvikling. Tilsvarende påvirker tjenestetilbudet innbyggeres valg om å flytte til eller kunne bli boende i et område. Det å ha et stedsutviklingsperspektiv på kommunens arbeid med områdeutvikling og tjenesteutvikling innebærer å samordne planleggingsarbeid og tiltak innenfor disse to feltene, både overordnet og lokalt. Overordnet kan samordning av områdeutvikling og tjenesteutvikling for eksempel innebære at rekkefølge på utvikling av boligprosjekter og utvikling av tjenestetilbud styres slik at kapasiteten i tjenestetilbudet utnyttes best mulig, eller at områdeutviklingstiltak prioriteres der de har størst effekt. Lokalt samordning av områdeutvikling og utvikling av tjenestetilbud kan for eksempel innebære en samordnet utvikling av samarbeid med frivillige, utvikling av aktivitetstilbud, arenaer for samfunnsdeltakelse og møteplasser, men også at lokal kunnskap om muligheter og utfordringer formidles inn i overordnede beslutningsprosesser. Samordning av disse tre handlingsområdene der kommunen påvirker stedsutviklingen, både overordnet og lokalt representerer et stort potensial for å få til ulike former for utviklingsarbeid i samarbeid med innbyggere, og å få disse ulike formene for utviklingsarbeid til å utfylle hverandre og trekke i samme retning. For å lykkes med det, trenger man et system for samordning og samstyring, både lokalt og overordnet, og mellom lokalt og overordnet nivå.

7 7 2. Samstyring på to nivåer: overordnet kommunenivå og lokalnivå Kommunale, overordnede planprosesser, enten det er kommuneplan eller temaplaner, (eksempelvis innenfor kultur og friluftsliv) gir politikere og offentlighet grunnlag for å se overordnede sammenhenger, muligheter og utfordringer og gjøre prioriteringer av realistiske mål og delmål. For å sikre samordnet stedsutvikling bør slike prosesser bygge på lokale nedenfra-opp prosesser, med kartlegging av lokale kvaliteter, lokalt prioriterte utfordringer og muligheter knyttet til lokale arenaer for aktivitet, lokale ressurser og kulturmiljøer. Slik kan arbeid med overordnede temaplaner bidra til at kunnskapsgrunnlag for beslutninger er like godt for alle områder av den nye kommunen, og at prosessen i seg selv bidrar til å gi både politikere, administrasjon og innbyggere bedre lokalkunnskap om kvaliteter, attraksjoner, aktivitetstilbud, arenaer og muligheter i hele kommunen. Gjennom å arbeide både overordnet og nedenfra-opp kan overordnede temaplaner også prioritere realistiske mål og delmål for lokal utvikling innenfor det aktuelle tema, og slik bidra til å gi lokale krefter et forutsigbart handlingsrom for lokal utvikling av for eksempel kulturaktiviteter og rekreasjonsmuligheter. Systematisk samordning av stedsutviklingsarbeid (innenfor ulike kommunale tjenesteområder) på to nivåer krever et system med arenaer for samstyring (dialog, samarbeid, samordning og prioritering) på to nivåer: Overordnet for hele kommunen, og lokalt på kommunedel/områdenivå. I det følgende beskrives forslag til hvordan dette kan løses.

8 8 3. Kommunedeler / områdeinndeling som grunnlag for lokal samordning For å samordne stedsutvikling, tjenesteutvikling og områdeutvikling lokalt og sikre nedenfra-oppperspektiv og nærdemokrati i planprosesser er det nødvendig å etablere et kommunedelnivå. For å gi tilgang på geografisk statistikk, og for sikre at alle innbyggere, tiltak, tjenestesteder mv. tilhører ett slik lokalt områdenivå, er det mer hensiktsmessig å dele opp kommunen i kommunedeler (satt sammen av grunnkretser) enn å ta utgangspunkt i de 15 avgrensede stedene som er beskrevet i Politisk plattform. Dette innebærer ikke omprioritering eller konflikt med Politisk plattforms fokus på de 15 fremhevede stedene. Et område/en kommunedel kan bestå av flere prioriterte steder. Kommunedeler er et praktisk virkemiddel i kommunal planlegging og samordning av tjenester. I dag benyttes ulike former for kommunedel-inndeling knyttet til ulike former for kommunal tjenesteplanlegging: For å sikre et tilstrekkelig grunnlag for tjenestetilbud, slik at det er noe å utvikle gjennom samordning, må kommunedelene ha et tilstrekkelig befolkningsgrunnlag, en minimum størrelse: Tjenestetilbudet kan omfatte skole(r), barnehage(r), omsorgsinstitusjon(er), arena(er) for idretts- og kulturaktiviteter (fritidstilbud) i tilknytning til skole(r) eller annet, møteplass(er) i tilknytning til offentlige tjenester (frivilligsentral, åpen kafe i tilknytning til omsorgsinstitusjon, flerbruksanlegg på skole eller lignende). For å sikre kapasitet til å ivareta de nærdemokratiske ordningene foreslått av prosjektet som har arbeidet med lokaldemokrati, og for å sikre et antall områder som er overkommelig å koordinere, bør ikke antallet områder/kommunedeler være større enn 10. a) System med lokale koordinatorer (i hver kommunedel): For å sikre lokal samordning og lokalt nedenfra-opp-perspektiv i planprosesser og annet stedsutviklingsarbeid, foreslås det å etablere et system med lokale koordinatorer som rapporterer til direktør for kultur, by- og stedsutvikling. De lokale koordinatorene skal ha en rolle i kommunedelen utover koordinatoransvaret som utgjør en andel av en stilling. Det kan være en som er engasjert i lokal kultur, idrett eller andre lokale organisasjoner, det kan være en ansatt ved en virksomhet i kommunedelen, for eksempel en skole, eller lignende. Den lokale koordinatoren skal fungere som et bindeledd mellom rådhuset og kommunedelen, og sørge for nødvendig informasjonsflyt begge veier. Den lokale koordinatoren skal fungere som sekretariat for det lokale nærdemokratiske utvalget, og

9 9 legge til rette for at lokal medvirkningsarenaer som sikrer nedenfra-opp-perspektiv i ulike overordnede og lokale planprosesser. b) Lokalt lederansvar for samordning mellom kommunale virksomheter i kommunedelen For å utvikle samordning mellom kommunale virksomheter representert i kommunedelen, foreslås det videre at en av de lokale lederne gis ansvar for dette etter nærmere avklaring. Det kan variere hvilken tjeneste det knyttes til, og er mer avhengig av personlig motivasjon og mulighet for å sette av tid til det. Det omfatter ansvar for å etablere en lokal administrativ samordningsarena. Det kan for eksempel handle om samordning av samarbeid med frivillige på tvers av virksomhetene lokalt: Mange kommunale virksomheter har allerede i dag har en egen frivillighetskoordinator, som i en andel av sin stilling er ansvarlig for å koordinere virksomhetens samarbeid med frivillige. Eller det kan for eksempel handle om utvikling av de ulike virksomhetenes funksjon som møteplass i området. I dette lokale samordningsarbeidet knyttes den lokale lederen til direktør for Kultur, by- og stedsutvikling. I sitt øvrige arbeid rapporterer den lokale lederen til sin vanlige kommunalsjef/direktør. c) Informasjon utvikling av egen digital stedsportal Etablering av en ny, større kommuneorganisasjon representerer i seg selv utfordringer knyttet til informasjon og formidling av lokalkunnskap. Visjonen om å samordne stedsutviklingsarbeid overordnet og lokalt, med styrket innbyggersamarbeid, aktiv utvikling av arenaer for frivillighet, og styrket nærdemokrati gir også nye utfordringer knyttet til løpende informasjon. Svelvikportalen har flere ganger i arbeidsgruppens arbeid vært trukket fram som et forbilledlig dugnadsdrevet eksempel på en type informasjonskanal som kan ha stor betydning for lokal stedsutvikling: gjennom å formidle lokale stedskvaliteter i bilder og tekst, informasjon om arenaer for frivillighet, kultur- og aktivitetstilbud representerer en slik kanal et viktig supplement til kommunens formelle informasjonskanaler, og lokalpressens ansvar for å stille kritiske spørsmål. Det anbefales derfor å vurdere mulighet for etablering av en egen stedsutviklingsportal som samler og formidler lokalkunnskap og informasjon om steder og stedsutvikling i kommunedelen(e). d) Det er viktig å legge til rette for frivillig arbeid på kommunedelsnivå, for eksempel gjennom frivilligsentraler.

10 10 4. Prinsipper for områdeinndeling og forslag til kommunedeler Følgende prinsipper for inndeling i kommunedeler er lagt til grunn: 1. Benytte mulighet til å forene områder som har vært delt av kommunegrense: Bryte gamle kommunegrenser der det er hensiktsmessig. 2. Ikke dele grunnkretser 3. Ta hensyn til befolkningsmengde (i dag og forventet utvikling/utbygging): 4. Alle kommunedeler må ha et tilstrekkelig innbyggertall til å gi grunnlag for lokalt tjenestetilbud. 5. Ta hensyn til barrierer, viktige transport-årer og «gravitasjon». Ta hensyn til naturlig reisemønster. 6. Ta hensyn til befolkningssammensetning Ellers er det også lagt vekt på at det er viktig å ivareta lokal identitet, mangfold og særpreg: et område kan ha ulike nærmiljøer. På bakgrunn av disse prinsippene har arbeidsgruppen følgende forslag til inndeling i 10 kommunedeler: Forslag til kommunedeler (innbyggertall pr.2017) 1. Mjøndalen + Åsen + Steinberg (10462) 2. Krokstadelva + Stenseth (8019) 3. Solbergmoen + Solbergelva + Åssiden (17734) 4. Rødskog + Gulskogen (5078) 5. Konnerud (10970) 6. Strømsø ovenfor Vestfoldbanen: Danvik + Austad + Fjell (10431) 7. Strømsø nedenfor Vestfoldbanen: Grønland + Marienlyst + Brandengen (10339) 8. Bragernes + Øren (13196) 9. Skoger + Åskollen + Nesbygda (7600) 10. Svelvik sentrum + Ebbestad + Berger (5302)

11 11 AP3 Strategi for Stedsutvikling i Nye Drammen arbeidsgruppens forslag til innstilling: Nye Drammen kommune skal organisere sitt arbeid med stedsutvikling på en måte som sikrer god samordning mellom områdeutvikling, tjenesteutvikling og ressursmobilisering. Det må få betydning for innretning av kommunen som organisasjon og gjennomføring av ulike former for planprosesser. 1. Nye Drammen kommune sitt arbeid med stedsutvikling skal være preget av systematisk samordning på to nivåer: Overordnet for hele kommunen, og lokalt på områdenivå. Det krever et system med prosesser og arenaer for samstyring (dialog, samarbeid, samordning og prioritering) på begge nivåer. 2. Det etableres et kommunedelnivå for å samordne stedsutvikling, tjenesteutvikling og områdeutvikling lokalt. a. For å sikre nedenfra-opp-perspektiv og lokal medvirkning i planprosesser etableres et system med en koordinator for medvirkning og lokaldemokrati i hver kommunedel. Disse rapporterer til direktør for kultur, by- og stedsutvikling. b. For å samordne utvikling av kommunale virksomheter representert i kommunedelen, gis en av de lokale lederne ansvar for dette. c. For å ivareta informasjonsbehov knyttet til mål om samordnet stedsutviklingsarbeid utvikles en egen digital steds/kommunedelsportal d. Det er viktig å legge til rette for frivillig arbeid på kommunedelsnivå, for eksempel gjennom frivilligsentraler. 3. Slike kommunedeler kan inneholde flere steder, og vil ikke nødvendigvis erstatte eksisterende inndeling i tjenesteområder (skoleinntaksområder, omsorgsdistrikter mv). a. Følgende prinsipper for inndeling i kommunedeler er lagt til grunn: 1. Benytte mulighet til å forene områder uavhengig av tidligere kommunegrenser 2. Ikke dele grunnkretser. 3. Ta hensyn til befolkningsmengde (i dag og forventet utvikling/utbygging): 4. Alle kommunedelene må ha et tilstrekkelig innbyggertall til å gi grunnlag for lokalt tjenestetilbud. 5. Ta hensyn til barrierer, viktige transportårer, reisemål og naturlig reisemønster. 6. Ta hensyn til befolkningssammensetning (demografi). b. Følgende kommunedel-inndeling foreslås (innbyggertall i parantes): 1. Mjøndalen + Åsen + Steinberg (10462) 2. Krokstadelva + Stenseth (8019) 3. Solbergmoen + Solbergelva + Åssiden (17734) 4. Rødskog + Gulskogen (5078) 5. Konnerud (10970) 6. Strømsø ovenfor Vestfoldbanen: Danvik + Austad + Fjell (10431) 7. Strømsø nedenfor Vestfoldbanen: Grønland + Marienlyst + Brandengen (10339) 8. Bragernes + Øren (13196) 9. Skoger + Tangen + Åskollen + Nesbygda (7600) 10. Svelvik sentrum + Ebbestad + Berger (5302)