SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Halldis Linde Lie Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 18/344

Transkript

1 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Halldis Linde Lie Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 18/344 Saken behandles av Formannskapet Saken avgjøres av Kommunestyret Plan for løypene fra Tempelseter til Krødsheradgrense Rådmannens forslag til vedtak: Løypestandarder og løypetraséer, herunder omlegginger, vedtas slik de er presentert her og i vedlegg. Vedlegg: Avtale om bruk av grunn til skiløyper Dagens løypekart Forslag til nytt løypekart Kart over nye og eksisterende skiløyper Oppsummering av innspill fra grunneierne Saksutredning Bakgrunn I forbindelse med arbeidet med kommedelplanen for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum er det viktig å sikre gode løyper i området, blant annet fordi attraktive løyper er en forutsetning for at området skal framstå som et attraktivt reisemål. Det er viktig å se på hele løypenettet samlet, og skiløypeekspert Hermod Bjørkestøl har gjort en kartlegging av behov for utbedringer og omlegging av løypene. Både løypetraséene og -standardene som vedtas her vil være førende for realisering av ny bebyggelse i området for kommunedelplanen. Juridiske forhold Planen blir juridisk bindende etter at den har vært på høring etter plan- og bygningslovens bestemmelser og når løypetraséene vedtas som en del av kommunedelplanen. Tidligere behandlinger og vedtak Saken ble først behandlet på møte i Formannskapet Saken ble da sendt tilbake til administrasjonen i påvente av ytterlige avklaringer vedrørende:

2 Kategorisering og definisjonen av løypenettet Faglig vurdering av innspill (fra blant annet Bjørkestøl) Eggedal Turlags vurderinger vedrørende praktisk gjennomføring og preparering av løypenettet Klare markeringer av «gammelt» og «nytt» løypesystem Vurdering Skiløypeekspert Hermod Bjørkestøl har gått gjennom hele løypenettet med en løypekjører. Ut fra dette har han utarbeidet en rapport som tar for seg utbedringspunkter på det eksisterende løypenettet, i tillegg til traséer som bør legges om. Utbedringspunktene er ikke tatt med her, da de ikke medfører vesentlige endringer av traséene. Traséer aktuelle for omlegging blir diskutert senere i dokumentet. Løypetraséene på høyfjellet er ikke under utbyggingspress og vi ser derfor bort fra disse løypene i denne omgang. Definisjon av løypestandard, bredde og byggestandard følger under. Det skal så langt det er mulig legges opp til løypestandard som beskrevet under, men det vil i enkelte traséer være utfordrende å få full bredde på løypene på grunn av eksisterende hytter og veier. Dette skal likevel ikke brukes som et argument for ikke å få god standard på løypene der dette er praktisk mulig. Det har blitt gjennomført dialogmøter med løypekjørere, arbeidsgruppa til Eggedal Utmarkslag og Turlaget i flere omganger. Det er generelt enighet om hvor løypene skal legges på kartet, men det er noen uenigheter i definisjonen av hva som er hovedløyper og internløyper samt trasébredder. Utmarkslaget har i dialog med administrasjonen kommet fram til et utkast til avtaler om bruk av grunn til skiløyper. Utkastet ble vedtatt på årsmøtet til Utmarkslaget 13. mars 2019, og ligger som et vedlegg til saksdokumentet til orientering. Administrasjonen foreslår at kommunen først blir enige innad om hvilke standarder løypene skal ha før avtalene eventuelt går til politisk behandling. Løypestandard: Hva som regnes som hovedløyper og internløyper: Hovedløype 1: Øvre Djupsjøløype fra Leppejuv i retning Haglebu (med unntak av løypa rundt Istjenn), samt tilbringerløyper nedenfra ved Narumseter og Kopsengseter til Leppejuv Hovedløype 2: Midtre Djupsjøløype (starter ved Gamlesetervannet), Nedre Djupsjøløype (starter ved Nordvika på Djupsjøen og går rundt Lislevatn), fra Tempelseter langs vestsiden av Istjenn og løypa langs skiheisen på Tempelseter mot fjellet Internløyper: Alle øvrige løyper Trasébredde: Hovedløype 1: inntil 8 meter opparbeidet bredde Hovedløype 2: inntil 6 meter opparbeidet bredde Internløyper: inntil 4 meter opparbeidet bredde Byggegrense/grøntkorridorbredde: Hovedløyper: 30 meter (15 meter til hver side fra midtlinja) Internløyper: 15 meter (7,5 meter til hver side fra midtlinja)

3 Byggestandard: Hovedløype 1: Tilrettelagt for sykkel og preparering på 30 cm snø (m/bære - og toppdekke). Sykkelsti kan avvike fra hovedløype 1 der det er hensiktsmessig Hovedløype 2: På sikt tilrettelegges for preparering på 30 cm snø (m/bære- og toppdekke) Internløyper: Kun utjevning av terrenget. Tråkke først på sesongen med scooter for å få bærende tele Stigningsforhold: Anbefalt maksimal stigning på alle løyper er 15 % Bjørkestøls vurdering av innspill: Bjørkestøl har gjort en vurdering av innspillene til grunneierne, og hans vurderinger ligger som vedlegg til saksdokumentene. Han har i all hovedsak implementert traséomleggingene og innspillene i sin rapport til oss, og kommer med følgende avsluttende kommentarer: «Hovedinnholdet i tilbakemeldingene fra grunneierne går på løypestandarden. Mitt inntrykk er at det kanskje ikke er nok forståelse for hva kvaliteten på løypene betyr for verdien på tomtene. Jo mer attraktive man er i stand til å lage løypene jo større blir interessen for å kjøpe tomter. Fra naturens side er det ikke mye som kan gjøres bedre. Da må løypene ikke være dårligere. Det burde påvirke prisnivået. Det må etableres forståelse for det.» Vedrørende praktisk gjennomføring og preparering av løypenettet: Kommunens administrasjon har hatt dialog med løypekjørerne underveis, hvor dagens traséer og mulige traséomlegginger har blitt diskutert. Vedrørende den praktiske gjennomføringen av prepareringen kommer det klart fram fra løypekjørerne at: rundløyper bør tilstrebes, både på hovedløypenettet og internløypenettet. Det er tidsbesparende å kjøre rundt i stedet for fram og tilbake, noe som gir et lavterskeltilbud og et bedre løypetilbud. det bør være god bredde på grøntkorridoren til alle løypene, da busker og trær nær løypa gir utfordringer for løypemaskinen. Snøtunge busker og trær kan henge langt innover løypene, og der det står tett med trær inntil løypa kommer ikke snøen ned på bakken. der skiløypa krysser bekker kan det med fordel bygges enkle broer, slik at løypemaskinen ikke går gjennom når snøen går og mildværet kommer. Traséer aktuelle for omlegging: 1. Tempelseter 2. Vestsiden av Gamlesetervannet 3. Narumseter (mellom Øvre og Midtre Djupsjøløype) 4. Kopsengseter (mellom Øvre og Midtre Djupsjøløype) 5. Rakketjennåsen 6. Sjusjøen 7. Lislevatn

4 Kart som viser omleggingene i detalj følger under hvert punkt. De blå linjene er dagens traséer, mens de røde er innspill til endringer. For administrasjonens forslag til nytt løypekart henvises det til vedlegget. 1. Tempelseter Det kjøres i dag to traséer fra Tempelseter og opp mot fjellet. Grunneier ønsker å legge ned løypa som går lang skiheisen. Ønsket om traséendring begrunnes i at dagens løype som går opp langs skiheisen er et konfliktfullt møtepunkt for slalåmløpere og skiløpere. Det foreslås at den andre traséen som kjøres i dag justeres noe i hyttefeltet og dras lenger østover enn den kjøres i dag. Det er verdt å merke seg at Bjørkestøl har foreslått at den nye traséen dras enda lenger opp enn det som er tegnet inn med rødt i kartet her. Det nye forslaget vil ifølge løypekjørerne være praktisk mulig, men med noen utfordrende partier. Det første strekket må breddeutvides nok til at det er god plass for at skiløpere som skal opp og som kommer ned kan møtes uten problemer. I henhold til Bjørkestøls anbefalinger bør bredden være minst 10 meter på dette punktet. Det er viktig å sikre en framtidig trasé i Tempelseterområdet som går opp mot fjellet, da dette er et område som er under sterkt press og har mange mindre gode løsninger i dag. Endringsforslaget innebærer at løypene vil komme veldig nær enkelte hytter. Fordelen med dagens løype langs skiheisen er at det er mindre hytter og veier å forholde seg til, og at det er større muligheter for å utbedre denne traséen kontra det nye forslaget som snor seg innimellom hytter og veier. Pr i dag har ikke hyttene langs traséen ved

5 skiheisen tilgang til vintervei. Dersom området skal fortettes er det sannsynlig å tenke at det vil komme et ønske om vei opp til både nye og eksisterende hytter. Løypa langs skiheisen er ifølge Utmarkslaget å betrakte som hovedløypa til fjells. De poengterer at det beste hadde vært om kun en av dagens to traséer kjøres opp, samtidig som løypekjørerne mener det er naturlig å ta med seg en annen trasé på vei ned. Administrasjonen innstiller på å beholde dagens trasé langs skiheisen. 2. Vestsiden av Gamlesetervannet Det foreslås ny trasé langs vestsiden av Gamlesetervannet, hvor løypa legges nærmere vannkanten. Dette vil føre løypa rett gjennom en MiS-figur (miljøregistrering i skog). Grunneierne har vært i kontakt med miljø- og kvalitetssjef i Viken Skog som har gått god for at det kan legges en løypetrasé her. Forvaltningsforslaget til MiS-figuren knytter seg til at det skal stå igjen enkelttrær og tregrupper. Dette trasévalget vil erstatte den gamle løypa som går lenger vest gjennom hyttefeltet med flere veikrysninger. Både Utmarkslaget, Turlaget og Bjørkestøl har vært på befaring i området. Konklusjonen er at traséomleggingen er mulig å få til med noen mindre terrenginngrep, og vil gi et godt alternativ til dagens trasé. Det er mange dagsturister som parkerer langsetter Gamleseterveien. Det er ikke ideelt med mange avstikkere fra rundløypene, men det anses som nødvendig i dette området da det vil gjøre det lettere for dem som parkerer langs veien å komme seg inn på løypesystemet.

6 På sørsiden av Gamlesetervannet blir to gamle traséer som knytter sammen internløypene med Midtre Djupsjøløype erstattet med en ny løype over myra. Endringen synes å være uproblematisk, med en merknad om at streken er noe grovt tegnet inn på kartet. Administrasjonen innstiller på å gjøre endringene som beskrevet. 3. Narumseter Forslaget til endringer i trasé er kommet inn som et reguleringsplanforslag. Eksisterende løypetrasé krysser i dag flere private hyttetomter som ikke har vært innmålt tidligere, og som kommunen dermed ikke har vært klar over. Ny løypetrasé foreslås å legges i Nareveien. En trasé i veien vil gjøre det enkelt å kjøre løyper på lite snø, men vil innebære en lang, bratt bakke hvor nedfart kan bli utfordrende, spesielt på skarpt føre. Denne traséen kan gjøre det lettere å få til planfri kryssing over Djupsjøveien. Hytteeiere i området er negative til omleggingen, og de mener det kan la seg gjøre å unngå hyttetomter ved mindre omlegginger av dagens trasé. Utmarkslaget mener at ingen av løsningene er ideelle sett fra et løypekjøringsperspektiv. Dagens trasé går tett opp mot enkelte hytter, samtidig som forslaget om å legge traséen i Nareveien kan føre til stygge utforkjøringer. Utmarkslaget og administrasjonen er enige i at det ideelt sett burde vært en trasé omtrent der den ligger i dag, og at atkomstveier til hyttene kommer inn fra begge sider for å hindre at skiløypa krysser veier. Dagens trasé krever utbedringer, men med litt graving kan den bli akseptabel. Bjørkestøl har kommet med noen anbefalinger her, men det er ikke tatt hensyn til tomtene skiløypa krysser. En sommerbefaring i området kan være aktuelt. Narumseter er et av de mest krevende punktene på skiløypene innenfor planområdet, og trenger videre avklaring før det tas et endelig standpunkt. Administrasjonen foreslår at kommunen tar kontakt med tomteeierne som berøres av dagens trasé for å høre om de kan godta at traséen blir lagt over deres tomt. Det vil antakelig være vanskelig å få i stand slike avtaler. Videre alternativer kan da være at tomtene/deler av tomtene kjøpes ut eller eksproprieres, alternativt at traséen legges om.

7 4. Kopsengseter Løypetraséen er i dag stedvis svært bratt. Det har blitt gjort utbedringer som har gjort at det er grei standard på løypene på den øverste delen av traséen mot Øvre Djupsjøløype. Det er den nedre delen som er problematisk. Bjørkestøl har vært på befaring og har av sikkerhetsmessige grunner kommet med forslag om at det lages to svinger i den nederste delen av løype. Grunneiere er enige i omleggingen. Administrasjonen innstiller på å gjøre endringene som skissert. 5. Rakketjennåsen Bjørkestøl og administrasjonen har vært på befaring i området og kommet med forslag til ny trasé (befaring ble foretatt etter forrige gang saken ble politisk behandlet). Dagens trasé går delvis i bilvei. Grunneier er enig i omleggingen og dekker kostanden av denne under forutsetning av at traséen opp mot Sjusjøen opprettholdes. Administrasjonen innstiller på å gjøre endringene som skissert.

8 6. Sjusjøen Løypa på vestsiden av Sjusjøen går over flere private hyttetomter, og er foreslått lagt ned av grunneierne. Det er i tillegg mange veikryssinger her. En nedlegging av traséen vil føre til et dårligere tilbud til hytteeierne på denne siden av vannet, i tillegg til at de vil måtte gå et stykke for å komme seg inn på løypesystemet. Det er skissert en liten avstikker opp til hyttefeltet i nordenden av vannet som en erstatning for eksisterende trasé. Den er tegnet noe grovt inn på kartet, og det er dialog mot grunneierne for å finne eksakt plassering. Det blir kjørt løyper med scooter over vannet for å binde løypene på hver side av vannet sammen. En nedlegging av løypene gjør at man ikke lenger får en rundløype, og løypekjørerne må kjøre fram og tilbake. Fra en løypekjørers perspektiv er dette en lite ønskelig endring. Bjørkestøl kom opprinnelig med et forslag om å lage en ny trasé som følger østsiden av Sjusjøvannet og knytter seg opp mot den nye løypa i nordenden av Sjusjøvannet. Området er ikke befart, men flybilder og 3D-modeller viser at det vil være vanskelig å legge en løype her uten å gjøre større terrenginngrep. Løsningsforslaget vurderes dermed som ikke reelt, og administrasjonen har valgt å se bort fra denne. Situasjonen på vestsiden av Sjusjøen er lik den som er på Narumseter og administrasjonen foreslår samme løsning. 7. Lislevatn

9 Nye traséforslag er kommet inn som reguleringsplanforslag. Denne planen ligger nå til offentlig ettersyn. Endringen medfører at løypa legges tilbake til opprinnelig trasé, samtidig som det lages en ny tilførselløype fra Skrikarlia. Administrasjonen anser endringene som uproblematiske og et godt alternativ. Det er foreslått en liten endring i trasé slik at kryssingen av Djupsjøveien blir enklere. Anbefalingen kommer fra Bjørkestøl, men Utmarkslaget antydet at dette kanskje ikke var noe som grunneier var helt enig i. Utmarkslaget poengterer at det er laget parallelløp for oppfart og nedfart, som ikke er tegnet inn på kartet slik det er i dag. Administrasjonen innstiller på å gjøre endringene som skissert, men at det gjennom dialog med grunneier avklares hvordan løypene legges ved kryssingen av Djupsjøveien og videre mot Kopsengseter.