Fra skriveregler til retorisk medborgerskap - utfordringer til Statens klarspråksprosjekt

Transkript

1 Fra skriveregler til retorisk medborgerskap - utfordringer til Statens klarspråksprosjekt Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

2 Formålet med foredragene Utfordre DiFi til å bidra til å tydeliggjøre det ideologiske/politiske grunnlaget for klarspråksarbeidet Synliggjøre noen potensielle alternative forståelsesrammer basert på ideen om retorisk medborgerskap Vise konkret utfordringene med å utvikle klart språk i Staten Oppfordre til nasjonal forsknings- og utviklingsdugnad om klarspråksarbeidet 2 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

3 Fra et blogginnlegg på Klarspråk.no Kva er klart språk? Lat oss først sjå på korleis Klarspråk definerer klarspråk: Med klarspråk meiner vi korrekt, klårt og brukartilpassa språk i tekstar frå det offentlege. Korrekt og brukartilpassa språk vil vi gjerne ha, men kva er eigentleg klart språk? Adjektivet klart brukt om språk er rett og slett ein metafor vi er så vane med å bruke at vi ikkje tenkjer over at det er ein metafor. Det som er klart, har med synet å gjere. Når noko blir framstilt klart, kan vi sjå det for oss. Og dette kan vi greie med hjelp av språket. Spørsmålet er om vi kan det. Og er det så sikkert at vi kan kommunisere godt om berre språket er klart nok? ( ) 3 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

4 To dominerende metaforer/forståelsesrammer: Den eine er teknisk orientert og har røtene sine i informasjonsteori der bodskapar kan overførast friksjonsfritt frå sendar til mottakar om berre signala er tydelege nok. I dag er dei fleste einige om at ein slik teori ikkje høver til å gjere greie for kommunikasjon mellom menneske, og at tekniske signal er noko heilt anna enn menneskespråk. Den andre tenkjemåten er kanskje vanskelegare både å oppdage og ta avstand frå. Den er meir terapeutisk retta og ser på kommunikasjon som medisin og sjukdom. Er det for mange substantiveringar i ein tekst, lid han av substantivsjuka. Og medisinen er å bruke verb i staden for substantiv. Då blir teksten frisk og kommunikasjon god, trur vi. Innan begge tenkjemåtane finn vi ei tru på at om ein berre uttrykkjer seg klart nok, så vil dei fleste kommunikative problem kunne løysast, også når staten talar til borgarane i klarspråk. 4 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

5 Det er grunn til å tru at dei tekniske og terapeutiske ideane om kommunikasjon frå forrige århundre lever vidare i nye former. Dersom vi verkeleg ønskjer å kommunisere godt, er det nok ikkje berre språket og teksten som må undersøkast, men også konteksten og dei store samanhengane som utgjer vilkåra for kommunikasjon i vår tid. Norunn Askeland, førsteamanuensis ved Høgskolen i Vestfold 5 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

6 Lesermetaforer Hvordan forstår vi/gir vi mening til leseren av Statens tekster? Kunde : handlende i AS Norge? Bruker : klient/pasient i omsorgsboligen Norge? Innbygger : juridisk medlem av staten Norge? eller Medborger : deltaker i det samfunnet tillitsvalgte i Storting og regjering har utviklet på grunnlag av kontrakt inngått ved jevnlige valg? 6 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

7 Retorisk medborgerskap ( citizenship ) (1) Retorisk medborgerskap kan forstås som det å ha tilgang til de relevante kommunikative ressursene for deltakelse i viktige tekstkulturer: Man tilskrives posisjon som en myndig deltaker i kulturen enten som skaper av tekster eller leser/bruker av tekster eller begge deler: medborgardeltagande är nödvendigt för att bli bemyndigad som människa Svensson, Jakob Kommunikation, medborgarskap och deltagardemokrati. Studies in Media and Communication. Lund Medborgerskap innebærer retten til å hevde egne meninger og retten til å kunne forstå offentlige tjenestetilbud, men også plikten til å utvikle forstå og ytre seg på relevante måter 7 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

8 Retorisk medborgerskap ( citizenship ) (2) Alternativ til medborgerskap Klientifisering av folk flest Rettsliggjøring av kommunikasjonen mellom innbyggere og offentlige institusjoner Utstrakt bruk av pressen som klagemur og oppvigler Privatisering og outsourcing av offentlige tjenester: offentlig informasjon blir PR 8 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

9 Retorisk medborgerskap: være en deltaker i samfunnet Å kunne skape tekster og forholde seg forstående og kritisk til tekster fra ulike sammenghenger Produktive ressurser Muntlighet Skriftlighet Reseptive ressurser Samtaler Lesning Kommunikasjonsteknologier. literacy 9 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

10 Retorisk medborgerskap: viktige og uviktige tekstkulturer Viktige tekstkulturer i samfunnet gir tilgang på makt Private sammenhenger Offentlighet Som privatperson Som tillitsvalgt Arbeidsliv Tekstkulturer i serviceyrker Tekstkulturer i skapende yrker 10 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

11 Internasjonale og nasjonale premissgivere 1 OECDs forsøk på definere viktige kompetanser i det etterindustrielle samfunnet: DeSeCo Interacting in socially heterogeneous groups Acting autonomously Using tools interactively 11 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

12 Internasjonale og nasjonale premissgivere 2 Kunnskapsløftet og VOX Innføring av grunnleggende ferdigheter i skole og voksenopplæring Muntlighet Skriving Lesning Regning Digitale ferdigheter 12 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

13 Svensk klarspråksforskning Svenske forskning med klarspråksarbeid, dvs. å utvikle mer tilgjengelige offentlige tekster Britt-Louise Gunnarson. Lagtexters begriplighet Olle Josephson. Svåra ord Margaretha Westman. Bruksprosa A.M. Karlsson, P. Ledin & Olle Josephson. Skriftbruk i arbetslivet 13 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

14 Fire måter å forstå forholdet tekst og kommunikasjon på Som overføring: Teksten formidler mening så friksjonsfritt som mulig Som samtale: Teksten legger til rette for samarbeid mellom de kommuniserende om forståelse av den erfaring teksten representerer Som kompleks struktureringsorden Teksten legger til rette for å innordne de som må eller vil forholde seg til teksten i en viss ideologi eller forståelsesramme Som selvkommunikasjon Teksten bekrefter eller videreutvikler ytrerens selvforståelse 14 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

15 Tekst og forståelse (1) Lesbarhet vs. leseforståelse Lesbarhet Å huske teksten Å registere tekstinnholdet Kan måles på grunnlag av generelle egenskaper, f.eks. lix 15 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

16 Tekst og forståelse (2) Leseforståelse Innebærer å forstå ytrerens omverdensoppfatning Innebærer å innlemme den i egen omverdensoppfatning Innebærer at en kan gå fra forståelse til relevant handling Kan måles på grunnlag av kulturelle normer, men ikke situasjonelt, f eks. lesetester 16 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

17 Teksten i samfunnet: teksten som genre (1) Kulturkontekst og tekstkulturer: Forståelsesrammer, ideologier og diskurser Hva er den institusjonelle ramma? Hvilke tekstkulturer finnes? Tekstnormer og kommunikasjonskontrakter: Mer eller mindre underforståtte samhandlingsnormer gjennom tekst Varierer med tekstkulturene 17 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

18 Teksten i samfunnet: teksten som genre (2) Ikke-kompetente og kompetente deltakere: De som har tilgang til/ikke har tilgang til relevante tekstlige samhandlingsnormer Kompetente deltakere har tekstkulturell dannelse Modellytrer og modellmottaker Ytrerens posisjonering i teksten Posisjonering av leserens kompetanse gjennom teksten Genrer Mer eller mindre stabile/forutsigbare måter å handle gjennom tekster på i en tekstkultur 18 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

19 Tekstens meningsskapingsressurser 1 Tekstnivå Handlinger som utføres i og gjennom ytringen Identifiserte tema og deres egenskaper Komposisjonelle trekk Tekststrukturelle mønstre: s argumentere, å forklare, å beskrive og å fortelle Stemmer: hvem får ytre seg, hvem ytrer seg med autoritet i ytringen? Leseveier: tilrettelagte ruter for ulike modell-lesere der de kan oppdage relevante handlinger, temaer, stemmer og tekststrukturelle mønstre 19 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

20 Tekstens meningsskapingsressurser 2 Språknivå Stil Setningskompleksitet Ordforråd og ordvariasjon Grammatiske metaforer 20 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

21 Noen konklusjoner 1 En tekst blir ikke vellykket dersom ikke: Den grunnleggende kommunikasjonsforståelsen er utviklet, jf. forslaget til Regjeringens kommunikasjonsplattform Den gjensidige kommunikasjonskontrakten mellom relevante deltakere er etablert og evt, synliggjort Genrenormer er stabilisert og tilgjengelige for deltakerne 21 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

22 Noen konklusjoner 2 Tekststrukturen er trukket opp som tilgjengelige leseveier Språket tilpasset tekstens oppgaver De digitale ressursene blir tekstliggjort 22 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

23 En utfordring og en oppfordring Klarspråkprosjektet bør stimulere til en nasjonal forsknings- og utviklingsdugnad der forskningsmiljøer og statlige institusjoner samarbeide om å legge til rette for retorisk medborgerskap 23 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)