K8 nettverk Sluttrapport

Transkript

1 K8 nettverk Sluttrapport 1. Sammendrag Bakgrunnen for K8 samarbeidet var stor frustrasjon i kommuner og brukerorganisasjoner over manglende utvikling av tilgjengelige og helhetlige spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern i midtfylket i Hedmark. Deltakerne i K8 var kommunene Våler, Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Stange, Hamar og Ringsaker, brukerorganisasjonene Mental Helse, Mental Helse Ungdom, Landsforeningen for pårørende innen psykiatri (LPP) og Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO), Sykehuset Innlandet HF, Divisjon psykisk helsevern, representert ved DPS Hamar og BUP Hedmark. K8 har også knyttet til seg eksterne samarbeidspartnere som på hver sin måte har hjulpet oss med å få prosessene framover og i riktig retning. Disse ressursene er KS Hedmark og Oppland, Fylkesmannen i Hedmark ved rådgivere for psykisk helse og rus samt Rådet for psykisk helse. K8 ble i 2008 etablert som et KS Effektiviseringsnettverk og i perioden videreutviklet som K8 Forbedringsnettverk med Metode for kvalitetsforbedring som grunnleggende forbedringsmetode. Norsk Forum for Kvalitet i Helse og omsorgssektoren (NFKH) og konsulentfirmaet Deloitte ble brukt som eksterne prosessveiledere. Fastlegene v. praksiskonsulenter har vært med i styringsgruppa for K8 og i deler av forbedringsarbeidet. En forutsetning for å få med fastlegene i utviklingsarbeid, er at avtale om oppdrag og betaling er avtalt på forhånd. Brukerorganisasjonene har vært en sentral part i utviklingsarbeidet i K8. Det er viktig at brukerrepresentantene opplever at de blir hørt og at de får tilstrekkelig opplæring og oppfølging gjennom prosessen. (Se kap 4.2.) Vår erfaring er at det er spennende, men også krevende å drive utviklingsarbeid på tvers av mange selvstendige organisasjoner. Tydelig lederforankring og bred involvering fra de deltakende organisasjonene, er svært viktig i slike prosesser. En annen suksessfaktor er å knytte til seg en ekstern utviklingspartner som har kapasitet og kompetanse til å lede arbeidet og som kan følge prosessen litt fra utsiden, slik KS Hedmark og Oppland har gjort gjennom hele prosjektet. De viktigste resultatene av K8 samarbeidet er at det er etablert konkrete samarbeidsarenaer både på individ- og systemnivå mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten og det er fattet vedtak om en plan for videre samhandling. Den største revolusjonen som har skjedd, er kanskje at det er etablert en kultur for brukermedvirkning og samarbeid, basert på gjensidig tillit og respekt mellom partene. Stange august 2012 Kårhild Husom Løken, leder av styringsgruppa Hege Raastad Basmo, kvalitetssjef 1

2 2. Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Innholdsfortegnelse Bakgrunn Organisering, ressurser og økonomi Organisasjonskartet for prosjektperioden Økonomi Visjon og mål Arbeidsmetoder Metode for kvalitetsforbedring Regelmessige samlinger Prosessevalueringer og målinger Samlingene Brukerundersøkelser Evaluering av måloppnåelse DPS Hamar, endelig en realitet Resultat Kompetanse Kvalitetsforbedring Samarbeidskultur Møtearenaer og samarbeidsstrukturer Fra prosjekt til ordinær drift Referanser Kontaktpersoner Veiledere i systematisk kvalitetsforbedringsarbeid Vedlegg K8 Effektiviseringsnettverk 2008: K8 Forbedringsnettverk K8 Forbedringsnettverk

3 3. Bakgrunn Bakgrunnen for K8 samarbeidet var stor frustrasjon i kommuner og brukerorganisasjoner over manglende utvikling av tilgjengelige og helhetlige spesialisthelsetjenester på psykisk helse feltet i midtfylket i Hedmark. Det overordnede målet i Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) var å gi mennesker med psykiske lidelser muligheter til å leve et liv preget av deltakelse, uavhengighet og mestring av eget liv. For å realisere denne målsettingen skulle det psykiske helsevernet utvikle desentraliserte, tilgjengelige og sammenhengende tjenester av høy faglig kvalitet, tilpasset befolkningens behov for tjenester. Hovedgrepet for å oppnå dette, var å etablere distriktspsykiatriske sentre (DPS) som skulle ha hovedansvar for tilbudet innen psykisk helsevern for voksne. I følge DPS veilederen skulle hovedveien gjennom spesialisthelsetjenesten gå gjennom et DPS som skal ha blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen. I 2007 var DPS Hamar i realiteten fortsatt en allmennpsykiatrisk poliklinikk som hadde fått et nytt skilt med DPS Hamar på døra. De var ikke på noen måte rustet for oppgavene og forventningene de stod overfor, verken i form av personell, virkemidler eller kompetanse. Det manglet også i vesentlig grad samarbeid og samhandlingsrutiner mellom kommunene og foretaket som kunne sikre befolkningen tilgjengelige og sammenhengende tjenester. Samarbeidet var i stor grad tilfeldig og personavhengig. Fra sykehusets side ble det hevdet at DPS funksjonene, utover allmennpsykiatrisk poliklinikk, ble ivaretatt av sykehusavdelingene. For brukerne og kommunene var det imidlertid usynlig hvilke avdelingen som skulle ivareta hvilke funksjoner. For å gjøre noe med frustrasjonene tok Stange og Hamar kommuner initiativ og inviterte de berørte parter til et dialogmøte i mai På dialogmøtet deltok representanter for de 8 kommunene knyttet til DPS Hamar, divisjon psykisk helsevern og brukerorganisasjonene. Gjennom dialogmøtet kom det fram en felles erkjennelse fra alle parter om et stort behov for forbedring av tjenestene og et felles ønske om å gjøre noe med situasjonen sammen. Hvordan vi skulle gå fram for å komme i gang med en prosess som kunne bidra til ønsket utvikling, så vi ikke helt for oss. Høsten 2007 inviterte KS i Hedmark og Oppland alle kommunene i området til å være med i KS Effektiviseringsnettverk for psykisk helse. KS Effektiviseringsnettverk tar utgangspunkt i innsikt i egne tjenester som grunnlag for analyser, sammenligning og læring til bruk i eget forbedringsarbeid. Elverum kommune tok et initiativ for å få alle de berørte kommunene med i effektiviseringsnettverket, og i løpet av høsten 2007 hadde alle de 8 kommunene fattet vedtak om deltakelse. K8 Effektiviseringsnettverk ble en videreutvikling av de tradisjonelle effektiviseringsnettverkene fordi brukerorganisasjonene og spesialisthelsetjenesten skulle inngå i samarbeidet. Det ble etablert kontakt med Divisjon psykisk helsevern ved divisjonsdirektøren, hvor vi fra første stund hadde god dialog og solid forankring. 3

4 Gjennom å delta i KS Effektiviseringsnettverk ønsket vi å etablere en god plattform for samarbeidet, ved å få mer kunnskap og forståelse for eget og for samarbeidspartnernes ansvarsområder og praksis. Gjennom de første samlingene utvekslet vi sammenlignbare tall (blant annet fra Kostra), informasjon om ansvarsområder, prioriteringer, organisering, tilbud og tjenester og vi prøvde å finne fram til en mest mulig presis beskrivelse av brukeropplevd kvalitet. Brukeropplevd kvalitet ble definert gjennom brukerorganisasjonenes kjennskap til tjenestene generelt og ved å gjennomføre en brukerundersøkelse spesielt. Avtalen med KS og metodikken i effektiviseringsnettverk var en grunnleggende og nyttig fase 1 i det omfattende samarbeidsprosjektet vi hadde gått inn i. Det ble etablert et arbeidsutvalg med representanter fra Stange, Hamar og Elverum kommuner og Mental Helse, som i samarbeid med KS planla samlinger og framdrift i prosjektet. Denne gruppa ble senere erstattet av en styringsgruppe bestående av to brukerrepresentanter, representanter for alle kommunene og representanter for Sentralsykehuset, DPS og BUP. Samarbeidet var ikke smertefritt. Særlig på den første samlingen kom det tydelig fram at her var det to parter som til dels stod steilt mot hverandre og som hadde klare formeninger om at det var den andre parten som måtte endre sin praksis for at samarbeidet skulle forbedres. Vi så derfor tidlig i prosessen at kulturbygging var viktig for å få en felles forståelse for hverandres oppgaver og utfordringer og etablere gjensidig tillit og respekt. I løpet av 2008 ble det avholdt flere møter og fire nettverkssamlinger som hver gikk over to dager. Dette gav oss mulighet til både å bli kjent med hverandres fag- og ansvarsområder og å bli bedre kjent med hverandre som personer. 4. Organisering, ressurser og økonomi Deltakerne i K8 er kommunene Våler, Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Stange, Hamar og Ringsaker, brukerorganisasjonene Mental Helse, Mental Helse Ungdom, Landsforeningen for pårørende innen psykiatri (LPP) og Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO), Sykehuset Innlandet HF, Divisjon psykisk helsevern, representert ved DPS Hamar og BUP Hedmark. K8 har også knyttet til seg eksterne samarbeidspartnere som på hver sin måte har hjulpet oss med å få prosessene framover og i riktig retning. Disse ressursene er KS Hedmark og Oppland, Fylkesmannen i Hedmark ved rådgivere for psykisk helse og rus, Rådet for psykisk helse og Norsk Forum for Kvalitet i Helse og omsorgssektoren (NFKH). K8 er et stort og komplisert prosjekt og vi forstod fort at vi måtte organisere oss strukturert og tydelig. Intensjonsavtalen som ble inngått mellom partene i 2009 for perioden var et avgjørende dokument for å fastslå mål, struktur, arbeidsform, forpliktelser og organisering. Styringsgruppa har bestått av representanter fra alle involverte parter. Kårhild Husom Løken fra Stange kommune ble valgt som styringsgruppens leder og har hatt denne funksjonen 4

5 gjennom hele prosjektet. Styringsgruppa ble med hjemmel i samhandlingsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunene, også oppnevnt som klinisk samarbeidsutvalg. Koordinering av brukerorganisasjonenes medvirkning har vært viktig og krevende siden det har omfattet 4 organisasjoner med ulik aktivitet, i 8 kommuner og i spesialisthelsetjenestens avdelinger. Koordineringen ble ivaretatt av Linda Nordholm fra Mental Helse og rådgivere i brukermedvirkning (Fylkesmannen i Hedmark), Morten Brodahl og Adrian Lorentsson. Arbeidsutvalget (AU) har hatt hovedansvaret for å forberede styringsgruppemøtene, programskisser til samlingene og generell koordinering av alle aktivitetene. AU har bestått av styringsgruppens leder, koordinator for brukerorganisasjonene, KS veileder Siv Iren Storbekk/Anne Lise Fredriksen og kvalitetssjefen Hege Raastad Basmo. (se kap. 6). KS Hedmark og Oppland har vært en viktig utviklingspartner og også utført det meste av det praktiske, administrative arbeidet. Uten dette partnerskapet med KS hadde K8-prosjektet ikke vært mulig å gjennomføre, fordi ingen av deltakerorganisasjonene har ressurser til å drive utviklingsprosesser utenfor sin egen organisasjon og på vegne av et samarbeidsfellesskap. Det har også vært nyttig med en nøytral utviklingspartner, som ikke har hatt egne interesser i nettverket. Fastlegene v. praksiskonsulentene, har i deler av prosjektperioden vært representert i styringsgruppa og deltatt i noen av forbedringsgruppene. Dette har vært veldig nyttig og i flere prosesser helt nødvendig. Fastlegene har god oversikt og sentrale oppgaver overfor pasienter med behov for psykisk helsehjelp. For å få med fastleger må to ting være absolutt på plass ved henvendelse om behov for bidrag: 1. Hvem skal betale hva til fastlegen for arbeidet? 2. Hva består tema og oppdrag i? Omfang og forventning til fastlegenes rolle og oppgaver må være klare. Når det er orden på disse forholdene, er vår erfaring at fastlegene gjerne bidrar i utviklingsarbeid. 5

6 4.1. Organisasjonskartet for prosjektperioden Visjon Sjefen = Sjefen 17 medlemmer: Kårhild Husom Løken, valgt leder for styringsgruppa Styringsgruppe Arbeidsutvalg 8 kommuner, hver m 1 representant, unntatt Hamar og Ringsaker som hver har 2 representanter 2 brukerrepresentanter Psykisk helsevern/si 3 representanter KS v/ Anne Lise Fredriksen 6 medlemmer; leder, brukerrepresentant, KS, 1 rep for divisjonen og to kommunerepresentanter. Forbedringsområder Det settes ned grupper etter hvilke områder som skal forbedres. Samlinger Deltakere på samlinger: -Styringsgruppa -Medlemmer i kvalitetsforbedringsgrupper -Min. 8 brukerrepresentanter 4.2. Brukermedvirkning Brukerorganisasjonene har vært med som likeverdige samarbeidspartnere gjennom hele K8 prosjektet. Styringsgruppa fattet etter hvert et vedtak om at det skulle være brukerrepresentanter med i alle prosesser som inngår i K8 samarbeidet. Flere av brukerrepresentantene gav uttrykk for at de opplevde K8 samarbeidet som krevende og at de derfor hadde behov for et nettverk og en felles arena, der de kunne dele erfaringer og drøfte aktuelle problemstillinger. Valgt leder for brukerorganisasjonene, tok derfor initiativ til å få i gang K8 Brukerorganisasjoner som har vært en møtearena hvor brukerrepresentantene møttes mellom møter og samlinger i K8. Dette var et viktig tiltak for at den enkelte skulle føle seg trygg på at man ikke stod alene, og for at gruppas samlede erfaring og kunnskap skulle komme tydelig fram. I Hedmark ble det i 2010 ansatt to personer som rådgivere i brukermedvirkning i til sammen 150 % stilling. Dette er et 4 årig samarbeidsprosjekt mellom en rekke instanser, blant annet K8. Prosjektet ledes av en styringsgruppe i regi av Fylkesmannen i Hedmark. Hovedansvarsområdet til rådgiverne er å rekruttere flere brukerrepresentanter og styrke de som allerede er der. Rådgiverne har samarbeidet tett med leder for K8 brukerorganisasjoner og de har deltatt i flere av K8 prosessene både direkte og som støttepersoner for de andre brukerrepresentantene. Begge rådgiverne har vært med i styringsgruppa for K8, hvilket betyr at brukerorganisasjonene fra hadde tre representanter i styringsgruppa, noe som styrket brukerorganisasjonenes arbeid og innflytelse i K8. 6

7 4.3. Økonomi Vi satte i gang arbeidet i K8 uten å ha finansiering på plass. Det var utfordrende, men hadde vi ikke tatt sjansen hadde det heller ikke blitt noe K8. Gjennom deltakelse i KS Effektiviseringsnettverk har kommunene betalt en årlig deltakeravgift til KS. Dette dekket KS sine veilednings- og administrasjonsutgifter. Kommunene og Divisjon psykisk helsevern har dekket egen deltakelse på møter og samlinger. K8 har gjennom hele prosjektet prioritert å dekke utgiftene til samlingene for 8 deltakere fra brukerorganisasjonene (honorar og utgifter). Utgiftene ble dekket ved hjelp av prosjektstøtte fra Fylkesmannen i Hedmark, Helsedialog og bidrag fra kommunene og Divisjon psykisk helsevern. I tillegg har noen kommuner dekket deltakelse for brukerrepresentanter som har hatt oppgaver i konkrete arbeidsprosesser/forbedringsgrupper i sin kommune. For å dekke behovet for veiledning i systematisk kvalitetsforbedring, henvendte vi oss til NFKH (Norsk Forum for Kvalitet i Helsetjenesten). Her møtte vi stor interesse og idealisme og NFKH bidrog sterkt i opplæring og veiledning i 2009, for et minimum av kostnad for K8. Både KS og Divisjon psykisk helsevern stilte med til sammen 3 veiledere i systematisk kvalitetsforbedring til forbedringsgruppene, uten kostnad for K8. For prosjektårene 2010 og 2011 fikk vi innvilget prosjektstøtte til kvalitets- og prosessveiledning fra ExtraStiftelsen Helse- og rehabilitering via søkerorganisasjonen Rådet for psykisk helse. Da kunne vi endelig planlegge med hele prosjektperioden som tidshorisont og med dediserte personer fra ProsessPartner (senere Deloitte) som var de som fikk oppdraget. Tre veiledere delte oppdraget med å veilede den enkelte kommune og hver enkelt arbeidsgruppe i prosessen med å formulere mål, og nå disse i forhold til hvert enkelt valgte tema. 5. Visjon og mål Det ble satt i gang en bred prosess for å komme fram til felles visjon og målsetting for K8. Alle ble invitert til å sende inn forslag til styringsgruppa som så videreforedlet forslagene. Disse ble lagt fram på en samling for sluttprosess og avstemning. Slik ble visjonen Sammen om muligheter og løsninger til. Visjonen ble konkretisert i følgende målsettinger for K8 arbeidet, gjennom intensjonsavtalen ( ): Hovedmålsettingen for K8 er å etablere et koordinert og sammenhengende tjenestetilbud med tydelig fokus på muligheter og løsninger, familie og nettverk til befolkningen i området, basert på brukeres og pårørendes behov. 7

8 Dette innebærer: At de totale ressursene utnyttes på best mulig måte gjennom et gjensidig tilpasset tjenestetilbud. At det totale tjenestetilbudet er preget av helhet og sammenheng med felles fokus på familie, nettverk, løsninger og muligheter. At det etableres samarbeidsløsninger mellom tiltak for voksne og tiltak for barn og unge med et tydelig fokus på barn og unges behov. At barnas utvikling og foreldrerollen styrkes i familier med psykisk syke foreldre. At rusproblemer og psykiske helseproblemer sees i sammenheng. At brukermedvirkningen i kommuner og foretak styrkes. At brukerne styrkes og myndiggjøres gjennom aktivt bruk av Individuell plan og fokus på brukernes totale livssituasjon. At det etableres et nært samarbeid med brukere og deres organisasjoner, både i utviklingen av tilbud og tjenester og om drift av selvhjelpsarbeid og mestringsfokuserte aktiviteter. 6. Arbeidsmetoder Å drive utviklingsarbeid i et flatt organisert nettverk med sterkt hierarkiske organisasjoner er krevende! For hvem er sjefen og kan ta den besluttende myndighet i et nettverk av 13 selvstendige virksomheter? Hvordan kan vi integrere og ta vare på bevegelseskraften til ildsjelene? Slike spørsmål måtte vi raskt forholde oss til når lederforankring og prioritering av forbedringsområder, person- og tidsressurser kom på dagsorden. Hva betyr det å gjøre lederforankring? Hvor ledende og levende kan vi bruke visjonen i et nettverk? Gjennom hele prosjektperioden ble lederforankring og lojalitet til visjonen et gjennomgående tema i styringsgruppa. Erfaringen vår er at K8-nettverket ble betydelig utfordret av høye forventinger om resultat fra alle deltakende parter, kombinert med betydelig vegring på hvor mye ressurser man selv kunne bidra med. Lederskap av nettverket var derfor svært krevende. Dette er nok ikke særegent for K8, men en generell erfaring med interorganisatoriske nettverk. Gustafsson (se referanse) har beskrevet dette på en nyttig og gjenkjennbar måte. Inspirert av Gustafsson valgte vi å formulere oss slik: Visjonen er sjefen og leder av styringsgruppa er hjelpesjefen. En viktig faktor for å få fremdrift og resultat, var å knytte til seg en utviklingspartner som har kapasitet og kompetanse til å lede arbeidet og som kan følge prosessen litt fra utsiden, slik KS Hedmark og Oppland gjorde gjennom hele prosjektet. I den krevende innspurten av prosjektet, ble også Deloitte engasjert for å hjelpe hver organisasjon til å nå de målene vi hadde satt oss. K8 Forbedringsnettverk stod på fire bein: 1) Formell organisering (se over), 2) brukermedvirkning (se over), 3) metode for kvalitetsforbedring og 4) regelmessige samlinger. 8

9 6.1. Metode for kvalitetsforbedring Endrings- og forbedringsarbeid er et eget kompetanseområde. Hovedoppdraget til kvalitetssjefen i styringsgruppa var å bidra med slik kompetanse i K8 og å bidra med å skaffe eksternt kompetansemiljø for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid til arbeidet i K8. K8 Forbedringsnettverk la Metode for kvalitetsforbedring til grunn. Metoden baseres på forskning og dokumentasjon på hva som skaper effektivt forbedringsarbeid. Den inngår i nasjonale helsemyndigheters anbefaling for implementering av Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosialog helsetjenesten, (Og bedre skal det bli ). For å jobbe med utvikling og forbedring av definerte områder og prosesser, ble det etablert forbedringsgrupper. Resultat fra forbedringsarbeidene ble lagt fram til drøfting, informasjon og læring på samlingene. De eksterne veilederne (se kap. 4) sikret metodekunnskap i prosessene. I tillegg hadde ekstern prosessveiledning en viktig funksjon i et landskap av kulturkollisjoner og spenninger mellom deltakernes moderorganisasjoner og nettverkets egen visjon og målsettinger. Metode for kvalitetsforbedring ble lagt til grunn og fasene i forbedringssirkelen ble brukt som grunnlag for fasene i arbeidet. NFKH laget et kompendium tilpasset K8 som beskrev fasene og verktøyene i metoden. Metode for kvalitetsforbedring fasene ( ): 9

10 6.2. Regelmessige samlinger Nettverksamlingene ble brukt som arena for å bygge dialog mellom likeverdige parter. Det ble avholdt 4 nettverkssamlinger pr år, hvorav to var på to dager og to var på en dag. Dialogsamlingene er en virkningsfull arena for å bygge tillitt og felles kunnskap, kjennskap og kompetanse. Dialogsamlingene ble brukt systematisk og evalueringene viser at deltakerne erfarte effekt i forhold til de uttalte målene for arbeidet. Temaene fulgte en linje i tråd med utviklingen av prosessene og behovene i nettverket. Metodene på den enkelte samling understøttet bygging av felles kultur og tillitskapende prosesser og omfattet presentasjonsprosess, bordplassering og deltakende prosesser. Kunnskap om forbedringsarbeid og oppfølging av arbeidet i forbedringsgruppene var fast tema på alle samlinger, i tillegg var det et faglig tema på to-dagers samlingene. Brukerorganisasjonene hadde ansvar for program og gjennomføring av en av disse fagtema dagene. Se vedlegg for å få en samlet oversikt over samlinger og tema på hver samling. 7. Prosessevalueringer og målinger 7.1. Samlingene Alle samlingene er evaluert fortløpende og resultatene er lagt til grunn for styringsgruppens planlegging gjennom prosjektet Brukerundersøkelser Brukerundersøkelse er gjennomført via KS høsten 2008 og i KS utarbeidet på bakgrunn av resultatene utfordringsnotat til kommunene som grunnlag for diskusjon og refleksjon. De fleste kommunene fant etter dette konkrete tiltak for å bedre brukernes opplevelse av tjenestene. Det ble gjennomført en evaluering av brukerrepresentantenes erfaringer med sin deltakelse og innflytelse i K8 i Undersøkelsen ble gjennomført av rådgiverne i brukermedvirkning og Deloitte, på oppdrag fra styringsgruppa. Undersøkelsen benyttet seg i hovedsak av kvantitative spørsmål med enkelte kvalitative, utfyllende spørsmål. Undersøkelsen er derfor å anse som kvantitativ. Nesten alle som hadde deltatt i nettverket ble forespurt om å delta. Årsaken til at ikke alle ble spurt var, at det ikke lot seg gjøre å komme i kontakt med alle. Det ble laget et webskjema der brukerrepresentantene ble bedt om å svare på nett. Svarprosenten i undersøkelsen endte på 72,4 %, noe som bør anses som tilfredsstillende. Undersøkelsen ga ingen store overraskelser og viser en stab brukerrepresentanter som er helt greit fornøyd med brukermedvirkningen i K8. Tilfredsheten varierte mellom 3 (av 6) til 4,5 i de ulike kategoriene. Det er ikke store sprik mellom respondentene. Noen svært misfornøyde trekker snittet noe ned. Hos de som scorer i den lavere enden av skalaen, ser vi en klar sammenheng mellom lite initiativ og lav tilfredshet. De som har engasjert seg mest, er også de som er mest fornøyd. 10

11 Hovedutfordringen som peker seg ut er helt klart rekruttering og skolering av brukerrepresentanter. Her har både brukerorganisasjonene og kommunene en utfordring fremover dersom en vil sørge for god brukermedvirkning og tilfredse brukerrepresentanter Evaluering av måloppnåelse Styringsgruppen gjennomførte midtevaluering ift. målsettingene i intensjonsavtalen i desember Resultatene viste at styringsgruppa var midt på treet fornøyd med egen måloppnåelse. En tilsvarende temperaturmåling som ble gjennomført blant deltakerne på siste samling i februar 2012, viser omtrent det samme, altså at deltakerne er midt på treet fornøyd med måloppnåelsen på de konkrete målene som var satt for prosjektet. Resultatet gjenspeiler vel også at målene var i overkant ambisiøse og ikke formulert med tanke på måling. Når vi legger til grunn at utgangspunktet var nærmest ikke eksisterende samhandling, er vi fornøyd med resultatet. 8. DPS Hamar, endelig en realitet Parallelt med K8 samarbeidet ble det i 2009 satt i gang en omfattende prosess internt i Divisjon psykisk helsevern for å utvikle DPS Hamar til et fullverdig DPS. Dette arbeidet ble også organisert som et prosjekt. Overskriften på prosjektet var: Utvikling av fullverdig lokalsykehusfunksjon innen psykisk helsevern for voksne i Midtfylket i Hedmark. Dette er et omfattende arbeid som har involvert alle avdelinger på Sanderud sykehus. Det ble nedsatt flere arbeidsgrupper som jobbet med delprosesser. Leder for prosjektet ble med i styringsgruppa for K8 for at vi skulle koordinere prosessene best mulig. Kommuner og brukerorganisasjoner ble også direkte involvert i noen av arbeidsgruppene: Stange, Hamar og Elverum kommuner deltok med representanter i arbeidsgruppe 6; Prosjektet skal medvirke til at det etableres gode samhandlingsrutiner mellom psykisk helsevern og de aktuelle kommunene Gruppa la fram forslag til samarbeidsrutiner mellom DPS og kommunene. Ringsaker og Hamar kommuner og Mental Helse deltok i prosessteam knyttet til pasientflyt og samarbeid mellom Sentralsykehus, DPS og kommunene. Her har det blitt jobbet med en dør inn til Spesialisthelsetjenesten og etablering av kriseteam for Hamarregionen. Nye DPS Hamar var i drift fra Det ble arrangert en egen samling i K8 hvor alle de nye enhetene og lederne for disse deltok og presenterte seg. Både på samlingen og i etterkant ble kommuner og brukerorganisasjoner invitert til å komme med innspill til de nye enhetene. Alle enhetslederne deltar på samlinger i K8. 11

12 For 2011 vedtok styringsgruppa med støtte i sine organisasjoner,å samkjøre prosessene mellom K8 og videreutvikling av DPS Hamar i størst mulig grad. Følgende områder ble valgt som satsingsområder: Videreutvikling og spredning av Stange-modellen til alle kommuner og hele DPS Hamar. Modellen innebærer faste møter med fastlegene og faste møter mellom DPS og Psykisk helseteam i kommunen. DPS Kriseteam-samarbeid med alle K-8 kommuner ( Ringsaker-modellen ) Etablere egen DPS-enhet for Elverumsregionen Henvisningsprosjektet, samarbeid mellom BUP, fastlegene og kommunene, med fokus på gode henvisningsrutiner og ivaretakelse av familieperspektivet. Implementering av nasjonale retningslinjer for personer med samtidig psykisk lidelse og ruslidelse. 9. Resultat Har vi nådd de 8 målene vi fastsatte i intensjonsavtalen for K8-arbeidet? Vi har ikke maktet å måle veldig konkrete resultat for pasient/bruker/pårørende. Resultatene er i stor grad oppnådd og målt på struktur- og prosess-nivå gjennom tiltak utført for å føre oss mot forbedrete resultat Kompetanse Kompetanseheving og utvikling av felles forståelse og praksis for brukermedvirkning på individ- og systemnivå, har vært et gjennomgående tema gjennom K8 prosjektet. Fagtemaer ellers har vært fokus på familien og konkret opplæring i EPDS og bruk av foreldreveiledningsprogrammet ICDP. Det har også vært gjennomført opplæring i kognitiv terapi for 25 psykisk helsearbeidere Kvalitetsforbedring Kvalitetsforbedringsarbeid handler like mye om forbedring av hvordan vi jobber sammen som det handler om forbedring av hvordan systemene og rutinene virker sammen og hva vi setter som felles mål og standard. Altså både om strukturer, arbeidsprosesser og mønstre som styrer tenkning og handling (Se referanse Kartlegging av kulturelle mønstre i organisasjoner ) Hovederfaringene våre er: 1) Forankring og organisering av arbeidet er avgjørende. Hvis denne fasen ikke gjøres grundig gir heller ikke arbeidet resultat. De forbedringsgruppene som skulle ivareta alle målene strevde med å komme i mål med konkrete resultat. Øvelsen ble å avgrense tematikken, tydeliggjøre målene og at medlemmene i forbedringsgruppene faktisk hadde forankring i 12

13 egen organisasjon, kunnskap, myndighet og mandat til å bidra til åpenhet og endringer på det aktuelle arbeidsfeltet. 2) Bruk visualiserende verktøy (eks. flytskjema) for å beskrive praksis i dag. Oppfattelsen av virkeligheten er mer forskjellig enn vi kunne ane! Blir dette ikke tydeliggjort i starten kommer det som tema omigjen-og-omigjen. 3) Vær skriftlige for å få framdrift: Hvem skal gjør hva innen når. Avtalte rapporteringer av framdrift for andre er en driver Samarbeidskultur I tillegg til de konkrete resultatene fra forbedringsarbeidene, felles opplæringstiltak og etablering av samarbeidsarenaer på klinisk nivå, er følgende punkter de viktigste resultatene av K8 arbeidet: Vi ble enige om felles visjon og målsetting. Samarbeidet med brukerne og deres organisasjoner har blitt bedre. Tilbakemeldinger viser at K8 har senket terskelen mellom fagpersoner og brukere, og bidratt til at fagfolkene i større grad forstår viktigheten av brukernes meninger og opplevelse. Brukerrepresentantene som har deltatt i nettverket uttrykker også at de opplever seg likeverdige, hørt og sett i K8. Det ble etablert en felles arena for kvalitetsforbedring, kulturbygging, kunnskapsutvikling og kompetansedeling på tvers av fagområder og ansvarsområder. Vi har fått kunnskap om og erfaring med systematisk kvalitetsforbedring av tjenester og systemer. Tjenesteutøvere har blitt kjent med hverandre på tvers av fagområder, avdelinger og forvaltningsnivåer. Dette har gitt økt tillitt mellom tjenestene og bedret samarbeidet knyttet til den enkelte bruker. Vi opplever gjennomgående økt tillitt og gode dialoger på system- og individnivå Møtearenaer og samarbeidsstrukturer K8 arbeidet har gitt som resultat at det er etablert både felles møtearenaer på system- og individnivå og felles forståelse/kultur knyttet til ansvar og rolleforståelse i behandlingen. Følgende samarbeidsarenaer er etablert ved avslutning av K8 prosjektet: Hamar kommune To evalueringsmøter pr år mellom virksomhet Barn og familie og BUP Hamar på leder/mellomledernivå. To samarbeidsmøter pr år mellom BUP, DPS og ledere/mellomledere i Pleie- og omsorg, Barn og Familie, Levekår og helse og NAV. Faste samarbeidsmøter med BUP Hamar hver 4.de uke på tjenestenivå. Faste samarbeidsmøter 2 g/måned mellom DPS Hamar, NAV og Hamar kommune v/ barnevern og psykisk helseteam. En fastlege har vært med ifm etablering/utvikling av areaen. Bedret samhandlingen internt mellom psykisk helse og NAV. 13

14 Ringsaker kommune Faste samarbeidsmøter hver 2. uke mellom DPS Kriseteam, Nav og Psykisk helse. BUP Hamar gir fast veiledning til helsestasjonen. Løten kommune Faste samarbeidsmøter hver måned mellom kommunen ved psykisk helseteam, NAV, hjemmesykepleien og DPS Hamar. Det er gjort avtaler med fastleger og barnevern, og DPS rus om at disse kalles inn, og møter ved behov. Stange kommune Faste samarbeidsmøter mellom DPS Hamar og de enkelte legesenter i Stange (fem stk) to ganger i halvåret. Leder for avdeling psykisk helse, deltar på møtene. Faste samarbeidsmøter mellom DPS Hamar, Avdeling psykisk helse og NAV hver tredje uke. Inngått samarbeidsavtale med BUP Hamar om to samarbeidsmøter pr år på ledernivå og samarbeidsmøter hver måned på individnivå. Samarbeid mellom BUP Hamar og kommunene Stange, Hamar og Ringsaker Det avholdes to felles fagtreff pr år. Det er nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra kommunene Ringsaker, Hamar og Stange, BUP, fastlegene, Mental Helse og NAV. BUP er ansvarlig for gjennomføringen av fagtreffet. Trysil kommune DPS reiser til Trysil hver 14. dag. Oppgaver er å gi veiledning til psykisk helseteam og familieterapeuten, veiledning og rådføringstime med fastlegene, fellestimer med fastlege, psykiater og pasient og ambulant poliklinisk virksomhet som innbærer bl.a. ordinært poliklinisk tilbud til allerede rettighetsvurderte pasienter. BUP Elverum gir Trysil tilbud om veiledning (går via PP-tjenesten) ca. 1 gang i måneden, her deltar helsesøster, psykiatrisk sykepleier og familieterapeut. Våler kommune Veiledning fra DPS til psykisk helseteam og ruskonsulent (NAV) vekselvis i Våler og på DPS. Felles fagdager i Våler to ganger i året mellom DPS, fastleger, psykisk helseteam og NAV Fastlegene har mulighet for ringetid på DPS for rådføring med psykiater, psykologspesialist og andre behandlere. Elverum kommune Fellesprosjekt mellom NAV, psykisk helseteam og DPS; Arbeid, rus og psykisk helse. Samtaletjenesten i Elverum har et stående tilbud om veiledning med psykiater på DPS som benyttes mer eller mindre regelmessig. DPS gir veiledning til et bofellesskap ca 1 g pr mnd. Faste samarbeidsmøter hver måned mellom BUP, PPT, helsestasjonen og barneverntjenesten. 14

15 Åmot kommune DPS gir fast veiledning til psykisk helseteam i Åmot hver 14. dag og har sporadisk noe ambulerende poliklinisk virksomhet i kommunen. Det er planer om et samarbeid mellom fastleger og DPS Elverum. 10. Fra prosjekt til ordinær drift Det ble i februar 2011 avholdt et møte for ordførere og rådmenn i alle kommunene, hvor resultat fra K8 samarbeidet så langt og videre planer ble lagt fram og diskutert. Her ble også samarbeidet drøftet i forhold til Samhandlingsreformen som innføres fra og med Den kritiske overgangen fra prosjekt til ordinær drift, var på styringsgruppens sakliste i over et år før prosjektet faktisk ble avsluttet. Ulike modeller ble drøftet i styringsgruppa og AU. Det var ulike behov og oppfatninger og besluttet modell (figur under) skal prøves ut og evalueres innen Strukturen legger til grunn behovet for jobbing med praktisk utviklingsarbeid mellom kommunene og brukerorganisasjonene sammen med DPS og BUP, i henholdsvis Hamar- og Elverumsregionen. Felles samlinger for deling av erfaring og kunnskap to ganger pr år viderefører styrken i K8-perspektivet. Samarbeidsstrukturen skal bidra til levende arenaer både på system/ledelses-nivå og på individ/tjeneste-nivå. K8 prosjektet ble avsluttet med samling på Lillehammer februar Her fikk vi inspirasjon til fortsatt utviklingsarbeid med foredrag av bl.a. Petter Bugge fra Nordfjord DPS. Hamarregionen og Elverumsregionen diskuterte og presenterte avtaler om ansvar og roller for videre arbeid. Helt til slutt takket styringsgruppa for seg og Peter Skredder viste vei. 15

16 11. Referanser Aarre, Trond F (2010). Manifest for psykisk helsevern. Universitetsforlaget. Oslo Basmo, Hege Raastad (2010). Forankring i ledelsen. Ekeland. Tor-Johan (2011): Et nytt psykisk helsevern ny kunnskap. Notat skrevet på oppdrag for Nasjonalt kompetansesenter for erfaringskunnskap i psykisk helse. Gustafsson, Jeppe (2009). Lederskap i interorganisatoriska nätverk för folkhälsa och välfärd, i boka "Folkhälsa i samverkan mellan professioner, organisationer og samhällssektorer" red. Runo Axelsson og Susanna Bihari Axelsson (Studentlitteratur), Sverige Løken, Kårhild Husom (2011), Fra opprør til samhandling historien om K8-nettverket, Plesek, Paul og Garret, Sarah (2005). Kartlegging av kulturelle mønstre i organisasjoner Oversatt av Trulte Konsmo og Michael de Vibe Rådet for psykisk helse (2008). Spesialisthelsetjeneste på brukernes arena. En utvalgsrapport til Rådet for psykisk helse. Sosial- og helsedirektoratet (2005). Og bedre skal det bli! Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten ( ). Sosial- og helsedirektoratet (2006): Distriktspsykiatriske sentre med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen. Veileder IS Sosial- og helsedirektoratet (2007). Hvordan kommer vi fra visjon til handling? Og bedre skal det bli! Veileder IS Steen Jensen, Ingebrigt (2002). Ona Fyr. For deg som vil lykkes sammen med andre. Dinamo Forlag. 12. Kontaktpersoner Linda Nordholm. linda.nordholm@brukerstyrtsenter.no Adrian Lorentsson. adrian@radgiver.brukerstyring.no Morten Brodahl. morten@radgiver.brukerstyring.no Kårhild Husom Løken. karhild.loken@stange.kommune.no 16

17 Roy Heine Olsen. Hege Raastad Basmo. Sverre Rudjord. Odd A Jakobsen. odd.a.jakobsen@loten.kommune Inger Stende Kjelsrud. ingerstende.kjelsrud@ringsaker.kommune.no Ola Øverli. oov@ringsaker.kommune.no Ruth Norderhaug Hammer. ruth.norderhaug@trysil.kommune.no Hans Hosen. hans.hosen@vaaler-he.kommune.no Pia Mo. pia.mo@amot.kommune Marianne Gade Larsen. marianne.gade.larsen@sykehuset-innlandet.no Trygve Hannevold. trygve.hannevold@sykehuset-innlandet.no Hege Kvisgård. hege.kvisgaard@sykehuset-innlandet.no Siv Iren Storbekk. Siv.iren.storbekk@ks.no 13. Veiledere i systematisk kvalitetsforbedringsarbeid Norsk Forum for kvalitetsforbedring i helsetjenesten ( Anne Grete Skjellanger, Øyvind Antonsen og Hans Asbjørn Holm. KS ( Torunn Risnes Sykehuset Innlandet HF ( Toril Smaaberg og Hans Martin Gaaserud. Deloitte ( Rune Holbæk, Rakel Myhr Willumsen og Arne Kjørstad. 17

18 14. Vedlegg Nettverkssamlingene og forbedringsgruppene tema og innhold kronologisk oversikt K8 Effektiviseringsnettverk 2008: Å etablere en samarbeidsavtale mellom kommunene og SI HF divisjon Psykisk helsevern ved DPS og BUP. Å bedre samarbeidet mellom partene og få en felles forståelse for hverandres arbeidsmåter, prioriteringer og ressursbruk. Å igangsette utviklingsarbeid med målsetting å avklare ansvars- og oppgavefordelingen mellom kommunene og sykehuset og inngå et samarbeid for å utvikle mer helhetlige tjenester innen psykisk helsearbeid. Å utvikle likeverdig samarbeid og kompetanseutvikling med brukerorganisasjonene. Samlingene: Fokus på psykisk helsearbeid i kommunene. Hva er sentrale mål og føringer og hvordan har de ulike kommunene etablert og tilrettelagt sine tilbud og tjenester? Fokus på samhandling med spesialisthelsetjenesten. Hvilke mål, føringer og prioriteringer har spesialisthelsetjenesten og hvilke utfordringer har vi i vårt opptaksområde? Fokus på brukermedvirkning. Hva betyr brukermedvirkning, hva er god praksis på området og hvor gode er vi på brukermedvirkning? Framlegg av resultatene fra brukerundersøkelsene som ble gjennomført i kommunene og i DPS og veien videre i K8 Forbedringsnettverk Ved utgangen av 2008 stod vi ved en milepæl hvor vi måtte gjøre opp status for hvor langt vi hadde kommet og bli enige om veien videre. Gjennom arbeidet dette året hadde vi blitt kjent med hverandres fag- og ansvarsområder, vi hadde gjennomført målinger slik at vi hadde noen tall på kvalitet og kapasitet, vi hadde satt fokus på brukermedvirkning og kommunene og DPS hadde gjennomført en brukerundersøkelse. Alt dette ble oppsummert og lagt fram på årets siste samling. Det arbeidet som ble lagt ned i 2008, ble lagt til grunn for et tre-årig utviklingsprosjekt hvor K8 gikk fra å være et ett-årig effektiviseringsnettverk til å bli et tre-årig forbedringsnettverk. KS Hedmark og Oppland ble med som vår felles utviklingsorganisasjon og arbeidet foregikk innenfor rammene for Effektiviseringsnettverk. Det ble utarbeidet en tre-årig avtale som ble underskrevet på ledernivå i alle de deltakende organisasjonene. Les hele avtalen på 18

19 Forbedringsgrupper: a) Kultur og fritid. Målsetting for denne gruppa har vært at alle brukere skal få informasjon om tilbud fra Kultur og Fritid som en del av kartleggingsperioden, når de søker om et tjenestetilbud i kommunalt psykisk helsearbeid. Resultat: Rutiner er innført i de fire kommunene som har deltatt i forbedringsgruppa. Det må jobbes videre med implementering og spredning til resten av kommunene. b) Psykisk helsearbeid for barn og unge. Gruppe 1: Bedre samarbeidet mellom BUP Hamar og kommunene Stange, Hamar og Ringsaker (K3). Dette innebærer å etablere samarbeidsavtaler, faste arenaer for samarbeid og felles fagtreff 2 4 ganger pr år. Resultat: Felles fagtreff for kommunene, brukerorganisasjonene, PPT, BUP og DPS er iverksatt. Fagtreffene har fokus på familieperspektivet og arrangeres 2 ganger pr. år. En egen komité har ansvar for dette. Samarbeidsavtaler mellom BUP og de tre kommunene er utarbeidet og underskrevet. Det er faste samarbeidsmøter med BUP i hver av kommunene en gang i måneden. K3 gruppa jobber videre med å bedre henvisningene fra kommunene til BUP. c) Psykisk helsearbeid for barn og unge. Gruppe 2: Opplæring i og innføring av EPDS (kartleggingsverktøy av depresjon i svangerskap og barseltid) i kommunene Stange, Løten, Åmot, Trysil, Elverum og Våler. Hamar kommune har tatt i bruk EPDS tidligere. Ringsaker kommune bruker et annet kartleggingsverktøy. Resultat: Felles opplæring er gjennomført. Implementering og effektkartlegging gjøres i hver kommune. Avtale om systematisk veiledning og samarbeid med spesialisthelsetjenesten er ikke fastsatt, men flere kommuner har fått på plass internt samarbeid og veiledning. d) Samarbeid mellom rus, psykisk helse og DPS. Målsetting for dette arbeidet har vært at innen utgangen av 2010, skal rusavhengige i kommunene Hamar, Elverum, Åmot og Stange, ha et forutsigbart og helhetlig behandlingsforløp når de henvises til langtids rusbehandling. DPS ønsker at ansvarsgruppe er etablert og at IP foreligger som en del av henvisningen. IP skal beskrive struktur i framdriften før, under og etter langtidsbehandlingen. Henvisningen skal beskrive ansvarsgruppens rolle i denne perioden. Resultat: DPS skal stille krav om at alle som søkes til behandling har IP og ansvarsgruppe. Om dette ikke er på plass, skal henvisningen sendes i retur. IP skal beskrive struktur i framdriften før, under og etter langtidsbehandlingen. Henvisningen skal beskrive ansvarsgruppas rolle i denne perioden. Tiltaket er iverksatt e) Samarbeid mellom DPS avd Sentrum og Stange kommune. Målsetting for dette har vært å bedre samarbeidet mellom DPS Hamar sentrum og Stange kommune - avd. psykisk helse. Tiltak som er prøvd ut er felles avklaringsmøte hver 3.dje uke. Tiltaket går under betegnelsen Stangemodellen. 19

20 Stangemodellen innebærer også at representanter for DPS har faste samarbeidsmøter med fastlegene i kommunen, hvor også leder for psykisk helseteam i kommunen deltar. Resultat: Har ført til bedre samarbeid og mer systematisk, tydeligere og tidligere ansvarsavklaringer og tiltak for pasienter som trenger psykisk helsetjeneste. Har ført til at fastlegene i Stange skårer signifikant bedre på samarbeidet med DPS enn andre i fastlegeundersøkelsen. f) Implementering av Lokalveileder individuell plan. Arbeidet er utprøvd som en pilot i Hamar kommune. Lokalveileder for individuell plan er utarbeidet av Systemkoordinatorene i Midtfylket av Hedmark. Målet for forbedringsgruppa har vært å gi opplæring til brukere, pårørende og tjenesteapparat og få på plass personlig koordinator i løpet av 15 arbeidsdager. Resultat: Opplæring ble gitt til nær 300 ansatte og flere brukerorganisasjoner. Gjennomsnittstiden for å få på plass personlige koordinatorer gikk ned, men målet om at personlig koordinatorer skulle være på plass innen 15 arbeidsdager ble ikke nådd. Systematisk registreringer og visualisering av utviklingen (brukte Statistisk Prosess Control, SPC-skjema) har gitt kunnskaper om hva som karakteriserer sakene der det er vanskelig å få på plass personlig koordinator og hvilke tjenesteenheter i kommunen det rekrutteres ulike type saker fra. Systematikken som ble innført i forbindelse med forbedringsarbeidet danner et viktig grunnlag for utviklingsarbeidet i koordinerende enhet i Hamar kommune. g) Annet forbedringsarbeid: Utvikling av ambulante tjenester for mennesker med langvarige og alvorlige psykiske lidelser. Det er etablert et ambulant team som i første omgang har utviklet et strukturert samarbeid med Våler kommune. Informasjon om psykisk helse. Alle kommunene har jobbet med å forbedre sine nettsider for å gjøre det lettere for brukere og samarbeidspartnere og orientere seg om hvilke tilbud og muligheter som finnes og hvor man henvender seg. Det ble opprettet en egen nettside for K8 i Se Samarbeid om utdanning i kognitiv terapi. 25 psykiske helsearbeidere fra Elverum, Åmot, Trysil, Våler, Løten, Stange og Hamar har gjennomført trinn 1 i kognitiv terapi. Samarbeid for å innføre foreldreveiledningsprogrammet ICDP for minoritetsfamilier, i regi av Rbup. Det ble avholdt et felles informasjonsmøte i Stange 19.august 2009 og deretter startet 21 deltakere fra Ringsaker, Hamar, Elverum og Stange opplæring i februar K8 Forbedringsnettverk 2011 Arbeidet i 2011 ble organisert som kommunevise prosessteam for å videreføre og implementere gode resultater fra forbedringsgruppenes arbeid og videreutvikle samarbeidet mellom DPS, BUP og kommunene. Det ble inngått avtale med konsulentfirmaet Deloitte om veiledning og fasilitering av prosessene. 20

21 Hamar kommune og DPS Hamar: Team Hamar Ringsaker kommune og DPS Hamar: Team Ringsaker Stange kommune og DPS Hamar: Team Stange Løten kommune og DPS Hamar: Team Løten Åmot, Trysil, Våler, Elverum kommune og DPS Hamar: Team Elverum BUP Hamar og kommunene Ringsaker, Stange og Hamar. Hamar kommune trakk seg fra dette samarbeidet. Samlinger. Det ble avholdt tre nettverkssamlinger i 2011 på følgende datoer og med følgende tema: : Status og muligheter for 2011 (Trysil) o Erfaringer fra pågående samhandlingsprosjekter i K8. Utviklingsmuligheter og overføringsverdi til andre kommuner o Gjennomgang av resultat fra brukerundersøkelser. o Oppstart av kommunevise prosessteam Ambisjoner og hovedtiltak. (Elverum) o Presentasjon av status for prosessteamene og videre planer for utviklingsarbeidet. o Jobbing i prosessteam : Fra å høre til å gjøre. (Honne, Biri) o Dag 1: Slik er vår felles forståelse av god brukermedvirkning i praksis i K-8 o Dag 2: Status og veien videre i prosessteamene/forbedringsprosessene 21