Saksbehandler: Tor Falck Arkiv: GBNR 073/002,076/004,155/1/542 Arkivsaksnr.: 15/375

Transkript

1 Saksbehandler: Tor Falck Arkiv: GBNR 073/002,076/004,155/1/542 Arkivsaksnr.: 15/375 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR FRADELING AV TUNET PÅ GARDEN OG OMDISPONERING TIL BOLIG, FRADELING AV SETER GNR 073 BNR 002, GNR 076 BNR 004, GNR 155 BNR 1 FNR 542 OG ETABLERING AV FRITIDSFESTE NY BEHANDLING Vedlegg: Søknad om dispensasjon, av Søknad til Øyer fjellstyre om omdisponering til hytte, av Søknad til Statskog om omgjøring til fritidsfeste (1.3 da) Fjellstyrets behandling den i sak 55/15, innregistrert den Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om fradeling av areal på internt søknadsskjema gbnr 73/2 og gbnr 76/4 m/vedlegg vedlagt søknad om dispensasjon, av Søknad om fradeling av areal på internt søknadsskjema gbnr 155/1/541 m/vedlegg m/vedlegg vedlagt søknad til Fjellstyret og Statskog, av Kommuneplanens arealdel Arealdelplan for Tingberg med bestemmelser Reguleringsplan for Tingberg Industriområde med bestemmelser Regional plan for Rondane Sølnkletten villreinområde med retningslinjer for de ulike sonene. Kart over Rondane Sølnkletten villreinområde 2008 Notat av Deling av gardsbruk 73/2/76/4 (155/1/542) Fradeling og omdisponering av arealer. E-post av Landbruksfaglig vurdering i dispensasjon (Innsatt i sin helhet her) Brev av vedlagt sak 44/1 i Utvalg for plan og utvikling Imøtekommet søknad om deling av gårdsbruket Strømsjordet. Informasjon/utskrift fra Fylkes GIS Hedmark Oppland GeoGrafisk innsyn innlandet Kartutsnitt fra høringsutkast av Ny arealplan Øyer kommune Sakens øvrige dokumenter. Sammendrag: Einar Nybakken har etter søknad ønske om å dele sitt gårdsbruk, matrikkelført som «Jordet», med formål salg av jord og skog. Han søker samtidig om dispensasjon for å kunne fradele og beholde areal med boligbebyggelsen på bruket sammen med et tilliggende areal som ligger innenfor reguleringsplan området til Tingberg industriområde. Det søkes samtidig om dispensasjon for omgjøring av seterstue med tomt til fritidsfeste på Sydda. Søknaden begrunnes med at søker ikke lenger ønsker eller orker og drive gårdsbruket, det er for lite til å leve av og som heller ikke gir noen rimelig avkastning ellers. Naboer er interessert i å kjøpe jord og skog. Setra ellers vil falle faller i det fri, som en konsekvens av at bruket opphører å eksistere som en selvstendig enhet. Høringsinstansene har ikke motsatt seg en evt imøtekommelse av søknaden og rådmannen har etter gjennomgang av saken, heller ikke funnet at det foreligger forhold som tilsier avslag på denne. Søknaden tilrås derfor imøtekommet.

2 Saksbakgrunn: Einar Nybakken ønsker å dele sitt gårdsbruk, matrikkelført som «Jordet», med formål salg av jord og skog. Han søker samtidig om dispensasjon for å kunne fradele og beholde areal med boligbebyggelsen på bruket sammen med et tilliggende areal som ligger innenfor reguleringsplan området til Tingberg industriområde. Det søkes samtidig om dispensasjon for omgjøring av seterstue med tomt til fritidsfeste på Sydda, da seteren vil falle faller i det fri som en konsekvens av at bruket opphører å eksistere som selvstendig enhet. Saken omfatter samlet følgende gbnr, areal og teiger; 1) Gbnr 73/2 (Jordet) - Fem teiger med følgende areal: Teig 1 bebyggelse, vegetasjonsskjerm, næringsareal, dyrket mark m 2 Teig 2 Skogteig m 2 Teig 3 Skogteig m 2 Teig 4 Dyrket og skog m 2 Teig 5. Dyrket langs lågen nedenfor jernbanelinjen m 2 Tilsammen 8,9 da av teig 1 ligger innenfor reguleringsplanen for Tingberg industriområde. Av dette er 2,9 da er regulert til næringsareal og 6 da er regulert til vegetasjonsskjerm. 2) Gbnr 76/4 (Sveen) En teig med areal m2. ca. 1/3 dyrket og ca. 2/3 skog 3) Seterrett 155/1/542. To teiger hvorav en bebygd. Areal samlet m2 4) Rett i sameie merket med 0/0 i kart. Av dette søkes det om dispensasjon for: 1) Fradeling av ny grunneiendom på m 2 fra gbnr 73/2 med 5 påstående bygninger og omgjøring av m 2 av dette til boligeiendom m 2 er regulert til vegetasjonsskjerm og næringsareal. 2) Fradeling av ny grunneiendom på 1,3 da fra gbnr 155/1/542 med 2 påstående bygninger og omgjøring av dette til fritidseiendom. Ved imøtekommelse av dispensasjonen forutsettes all bebyggelse å endre status fra landbruksmessig bebyggelse til bygninger med status bolig og fritidsformål mv. Rettigheter/plikter i forhold til sameie og strandrett mv forutsettes avklart i forbindelse med salg og konsesjonsbehandling. Augsetra og omsøkt seterområde med seterstue ligger ca. 600 m utenfor sone 2 i villreinområdet for Øyer kommune og omfattes følgelig også av Regional plan for Rondane og retningslinjene her. Søknaden begrunnes utover det som framkommer i den skriftlige søknaden, med at søker ikke lenger ønsker eller orker og drive gårdsbruket som er drøyt 115 da samlet og er for lite til å leve av og som heller ikke gir noen rimelig avkastning ellers. Det er gjort henvendelser til naboer som er interessert i å kjøpe jord og skog. I forbindelse med bortsalg av LNF-arealene til gårdsbruket, er det sendt egen søknad til fjellstyret og Statskog om å fradele og omdisponere areal på Augsetra til fritidsformål. Vurdering av søknaden: Lovmessig behandlingsgrunnlag etter jordloven

3 Jordlovens formål ifølge 1 er å legge forholdene til rette for at arealressursene skal brukes på en måte som er mest gagnlig for samfunnet og for de som har yrket sitt i landbruket. En samfunnsgagnlig bruk innebærer at en skal ta hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra framtidige generasjoners behov. Det følger av jordloven 12 første ledd at deling av eiendom som er i bruk eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk må godkjennes av departementet. Jordloven 12 første til tredje ledd sier følgende: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Landbruksfaglig bakgrunn og vurdering til spørsmålet om dispensasjon Landbrukseiendommen g/bnr 73/2 m.fl. består av 26 daa fulldyrket mark, 13 daa innmarksbeite, 61 daa produktiv skog og 15 daa anna areal. Det er ikke husdyrproduksjon på eiendommen og jordvegen er bortleid. Eiendommen har seter på Augsetra i Øyer Statsallmenning hvor landbruksarealene er delt på to parseller. I alt består eiendommen av 6 teiger på privatgrunn, 8 totalt. Teigene på privatgrunn er fordelt relativt spredt på Øyer vestside. Dette er en liten landbrukseiendom også i lokal målestokk og med den spredte teigstrukturen egner eiendommen seg godt i forhold til bruksrasjonalisering med salg av tilleggsarealer til andre landbrukseiendommer i drift. Fradeling med fortsatt formål jord-/skogbruk er ikke avhengig av dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Fradeling av selve gardstunet er ikke i tråd med LNF-formålet og betinger dispensasjon. I tillegg til selve tunet omsøkes fradelt skogteigen på motsatt siden av Sundgardsvegen. Dette er 8,9 daa skogsmark som ligger innenfor planområdet for reguleringsplan Tingberg industriområde. Skogteigen er avsatt delvis som vegetasjonsskjerm og delvis som industriområde. Siden arealet allerede er regulert til annet formål enn LNF vil en fradeling ikke betinge dispensasjon. Landbrukskontoret vil på generell basis likevel fraråde at det fradeles til boligformål med så store arealer som det omsøkes her. Iht. reguleringsbestemmelsene står det om vegetasjonsskjermen følgende: I skjermingsbeltet skal eksisterende vegetasjon pleies og suppleres slik at den til enhver tid har skjermende effekt. Dette betyr at det påhviler eier av arealene et ansvar for å følge reguleringsbestemmelsene. I et lengre perspektiv kan en se det slik at skjøtsel av disse skogsarealene bedre kan ivaretas av en eier som har skogsdrift som del av sin næring sammenlignet med en eier av en boligeiendom. Ved fradeling til boligformål skal det vurderes hvilke drifts- og miljømessige ulemper en fradeling kan gi, om fradeling får konsekvenser for kulturlandskapet, natur- og miljøverdier. Tunet som skal fradeles ligger i et område med flere boliger. Dyrkamarka ligger nærme tunet, men det er både en viss høydeforskjell mellom tunet og jordet, samt at jernbanelinja ligger i mellom.

4 Jordbruksaktiviteten på dette jordet antas ikke å være til sjenanse for boligeiendommene at det skulle tilsi interessekonflikter mellom jordbruk og bosetting. For kulturlandskapet, natur og miljø vil en fradeling ha små eller ingen konsekvenser. Når det gjelder hensynet til vern av arealressursene kan en si at ei boligtomt eks. nevnte skogteig på ca. 6,5 daa er et for stort areal å fradele. Det ligger produktive skogarealer innenfor de skisserte tomtegrenser på til sammen 2,9 daa. Dette blir innklemte arealer som ikke naturlig sogner til andre produktive arealer. I forhold til arealutnyttelse ligger det derimot godt til rette for eventuelt senere å fradele to boligtomter innenfor det som omsøkes fradelt til tun. Etter en helhetsvurdering har landbrukskontoret ingen innvendinger mot at det gis dispensasjon for fradeling av tunet til boligformål på eiendommen g/bnr 73/2 m.fl. Vurdering av deling i forhold til jordloven 12 Hensynet til tjenlig og variert bruksstruktur: Det er et overordnet mål i landbrukspolitikken at en skal stimulere til at landbrukseiendommene blir mer rasjonelle, robuste og derav mer lønnsomme å drive. I dette ligger at en skal utvise en noe mer fleksibel delingspraksis enn tidligere, bl.a. for å sørge for at mer av dyrkamarka eies av den som driver den og at andelen leiejord skal gå ned. Denne måten å praktisere delingsbestemmelsen er i hovedsak ment for deling av mindre bruk der drifta er lagt ned. Ved å tillate deling av slike eiendommer, vil de store bli større og de minste bli borte. En deling som skissert i denne saken vil ved salg av landbruksarealer til andre landbrukseiendommer i drift medføre en styrking av ressursgrunnlaget på nabobruk og således være i tråd med hensynet til en tjenlig bruksstruktur. Driftsmessig løsning: Landbrukseiendommen består av flere jordstykker og skogteiger noe spredt i forhold til tunet. Den driftsmessige løsningen blir relativt uendret ved deling og salg om en ser eiendommens samlede landbruksarealer under ett. Så kan en tenke seg at de ulike parsellene kunne selges til flere naboer slik at man totalt sett fikk en forbedret arrondering ved teigsammenslåing. Ved vurdering av den driftsmessige løsning er man imidlertid ikke nødt til å finne den beste driftsmessige løsning, det holder at løsningen er god. Det er derfor naturlig å stille delingsvilkår om at landbruksarealene skal selges til nærliggende landbrukseiendommer i drift slik at det oppstår gode drifts- og arronderingsmessige løsninger. Øvrige hensyn: Som nevnt tidligere vil en fradeling ikke komme i konflikt med hensynet til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. I forhold til kulturlandskapet vil en deling ha mindre eller ingen konsekvenser. Hensynet til vern av arealressursene: Dette er også drøftet under vurderingene om det skal gis dispensasjon. De samme betraktninger kan gjøres gjeldende i forhold til delingsspørsmålet etter jordloven 12. Lovmessig behandlingsgrunnlag etter plan- og bygningsloven Utover jordlovbehandling må fradelingen skje etter plan- og bygningslovens 20-1 pkt m og etter forutgående dispensasjonsbehandling iht. pbl 19-2, der dette er nødvendig ut fra gjeldene lov og plangrunnlag. Med bakgrunn i at både etableringen av en ny boligeiendom og ny fritidseiendom ligger i uregulert LNF-område og i områder hvor nyetablering av denne eiendomstypen ikke er forutsatt, vil det være nødvendig med forutgående dispensasjonsbehandling. Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og

5 bygningsloven.. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Selve fradelingen og etableringen av nye eiendommer, gjennomføres i samsvar med delingsloven. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven, skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Dispensasjon krever grunngitt Den øverste delen av skogområdet søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8. PLAN- OG BYGGFAGLIG BAKGRUNN OG VURDERING Bygningsmessige forhold og atkomst til bolig og seter Søker ønsker fradeling av et areal på 15,7 da tilknyttet bolig og nærområdet til boligen på gbnr 73/2 og et areal på om lag 1,3 da fra gbnr 155/1/542 på Augsetra. Arealet på gbnr 73/2 er delt i to av Sundgårdsvegen med henholdsvis 6,7 da på østsiden av veien der bebyggelsen ligger og omlag 8,9 da på vestsiden av veien innenfor reguleringsplanen til Tingberg industriområde. Av sistnevnte areal er 6 da regulert til vegetasjonsskjerm og snaut 3 da er regulert til næringsformål. Dette er følgelig ingen boligtomt eller landbrukseiendom og fra kommunens side ser en ingen problemer med at søker fortsatt skal eie dette. Forutsetningen for dette er at arealet benyttes og forvaltes ellers i henhold til planbestemmelsene. Skogen er furuskog av god kvalitet og den delen som er avsatt til vegetasjonsskjerm skal pleies og suppleres slik at den til enhver tid har skjermende effekt, jfr. pkt i reguleringsplanen for Tingberg industriområde. Dette betyr i praksis at det kun kan tas ut en begrenset andel av skogen ved evt. skogsdrift. Området med vegetasjonsskjerm kan heller ikke iht. til pkt benyttes til masseuttak eller annen form for virksomhet tilknyttet industriområdet. Det bebygde omsøkte tomteområdet er på 6,9 da og betydelig større en det som vurderes som hensiktsmessig og eksisterende bebyggelse hindrer en optimal inndeling av nye tomter, men det er likevel mulig å etablere to tomter i tillegg på henholdsvis 1,5 da og 1,2 da. Det bebygde området har i likhet med øvrig bebyggelse i området egen tilfredsstillende vann og avløpsanlegg og med dagens trafikkgrunnlag tilfredsstillende atkomst til Rabbvegen og Fv 319 som ligger om lag 150 m nord boligen. Med bakgrunn i at en dispensasjon ikke vil medføre noen endring av trafikkgrunnlaget, har en ikke funnet det nødvendig å kontakte vegvesenet i denne saken.

6 På sikt og dersom det oppstår ønske om etablering av flere boliger i området vil det etter være aktuelt å vurdere behovet for egen reguleringsplan og tilknytting til offentlig vann og avløp. Seterutmåling på Augsetra med gbnr 155/1/542 er med to teiger på 23,9 da. Fra den bebygde teigen ønskes det fradelt et areal rundt en mindre seterstue og driftsbygning. Dette arealet er innmålt til om lag 1,3 da. I tillegg befinner det seg en annen mindre driftsbygning på den samme seterteigen som ikke skal inngå i fradelingen. Denne kan evt. rives eller overtas av andre ved ny utmåling. Driftsbygningen innenfor fradelingsområdet er ikke registrert i matrikkelen. Fradeling til fritidsformål forutsetter at nødvendig registrering og matrikkelføring finner sted. På det omsøkte område for boliger er det tre SEFRAK registrerte bygg og på setra er seterstuen SEFRAK registrert. Fradelingene og etableringen av boligtomt og frititidseiendom, vil ikke berøre bygningenes SEFRAK status. Fra rådmannens side er samtlige bygningsmessige og tomtemessige forhold vurdert til å være av en slik art, at disse ikke vil være til hinder for å imøtekomme en dispensasjon etter pbl. Del av omsøkt boligtomtområde Tidligere vedtak om deling I sak 64/01 ble det den gitt dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Tingberg for oppdeling av gårdsbruket «Strømsjordet» som tilleggsareal til omkringliggende bruk. Søknaden, søknadsgrunnlaget og behandlingen er i hovedsak parallell til dagens søknad, men gjennomføring fant av ulike årsaker aldri sted og vedtaket i denne saken er ikke lenger gyldig. Planmessige forhold og natur og kulturgrunnlag Med unntak av arealet innenfor reguleringsplanen for Tingberg industriområde er eiendommen med sine enkelte parseller og forutsatte fradelinger beliggende i sin helhet innenfor eksisterende LNF område i kommuneplanens arealdel og delplanen for Tingberg. Det forutsettes ingen endring av dette forholdet, hverken planmessig eller bruksmessig utover at fradelingene vil endre den bruksmessige statusen på bygningene fra landbruksformål til bolig- og fritidsformål med tilhørende bebyggelse. Ved rullering av delplanen for Tingberg, vil det være aktuelt å vurdere omgjøring av deler av arealene på vestsiden av jernbanelinjen om til boligformål, sammen med søkers omsøkte fradelingsareal der det ønskes etablert boligtomter. Med bakgrunn i at den faktiske bruken ikke vil endre seg hverken for landbruksarealene eller for bruken av de forutsatte fradelingsarealene og det ikke skal settes opp noen nye bygg, vil kulturlandskap og naturgrunnlag ikke påvirkes på noen nevneverdig måte. Fradelingen på Augsetra berører ikke noe INON område, det er ikke noen arkeologiske registreringer eller vernet bebyggelse i området utover SEFRAK registrerte bygg. Av særlig sårbare arter er det gjort observasjon av en ulv, bjørn og falk i området. Det er også gjort observasjoner av andre sårbare fuglearter i seterområdet som antas å være knyttet Helgetjønnet fuglefredningsområde, som ligger om lag 170 meter unna på sitt nærmeste. Et skifte fra landbruksformål til fritidsformål vurderes til ikke å ha noen nevneverdig betydning i forhold til observerte sårbare arter.

7 Utover disse observasjonene, foreligger det ingen registreringer av andre sårbare eller truete arter i det umiddelbare nærområdet. Forholdet til villrein Det omsøkte fradelingsarealet ligger på Augsetra og innenfor sone 1 i Regional plan for Rondane Sølnkletten villreinområde. Ved gjennomgang av kartet over Rondane og Sølnkletten villreinområde 2008, framgår det at Augsetra og delingsområdet ikke ligger i tilknytning til trekkveier, vinterbeiter eller kalvingsområder. I likhet med de øvrige fjellområdene innen det definerte villreinområdene i Øyer, framgår det at delingsområdet og Augsetra ligger i tilknytning til barmarksbeiter for villrein. Fra kommunens side og med henvisning til at fradeling og omgjøring til fritidsformål ikke medfører noen endringer av den faktiske bruken av noen betydning, vurderes påvirkningen ved en imøtekommelse av dispensasjonssøknaden til å være ubetydelig i forhold til villreinen. Forholdet til nærliggende jernbanetrase. Hovedsporet til nærliggende jernbanetrase ligger omlag 35 m fra dagens våningshus på gbnr 73/2 og sidesporet til Øyer jernbanestasjon ligger om lag 30 meter unna. Fra kommunens side er dette ut fra et generelt grunnlag nærmere enn ønskelig, men en kan ikke se at overgangen fra landbrukseiendom med våningshus til en eiendom med et ordinært bolighus, endrer noe av betydning i forhold til den nærliggende jernbanetraseen. Fjellstyrets og Statskogs syn på søknaden Fjellstyret har i møte den 22. september, sak 55/15 vedtatt å tilrå opprettelse av fritidsfeste på seterhusene på feste nr 542. Tilrådningen er gitt med forbehold om at gardsbruket som setra ligger til deles opp og selges slik som beskrevet i søknaden. Villreinnemda for Rondane og Sølnkletten syn på saken. Uttalelse fra Villreinnemda for Rondane og Sølnkletten foreligger ikke. Anmodning om å avgi uttalelse er sendt og til villreinnemda. Dersom det likevel foreligger forhold som ikke tilsier imøtekommelse, vil dette kunne avklares i løpet av klagefristen. Fylkesmannens syn på saken Uttalelse fra Fylkesmannen foreligger ikke. Det vises her til brev av , der det ble informert om at det ikke ville bli avgitt uttalelse i saker der svar ikke var avgitt innen oppsatt frist. Oppland Fylkeskommunens syn på saken Fylkeskommunen vil ikke motsette seg at det gis dispensasjon, forutsatt at høringen viser at dette ikke svekker viktige landbruks- og miljøverdier. Det er igangsatt et arbeid for å tydeliggjøre retningslinjene i regional plan for Rondane-Sølnkletten. Det understrekes at selv om fylkeskommunen ikke motsetter seg at det gis dispensasjon i denne saken, så må hver enkelt sak innenfor Regional plan for Rondane og Sølnkletten vurderes på selvstendig grunnlag. Kulturarvenheten har vurdert saken og har ikke merknader. Jernbaneverkets syn på saken Jernbaneverket berøres ikke av spørsmålet for eiendommene gnr/bnr 76/4 ogi55/1/542 (Sveen og setra). Eiendom gnr/bnr 73/2 grenser til jernbanen med en teig beliggende øst for jernbanelinjen.

8 Det er ikke registrert noen planoverganger over jernbanen ved eiendommen og det forutsettes dermed at adkomst til teig øst for linjen, er ivaretatt via andre etablerte og godkjente krysningspunkter. Det gjøres oppmerksom på jernbanelovens bestemmelser og det vises særlig til 10. Her stilles det krav om 30 meters bygge- og tiltaksgrense mot jernbanen ved oppføring av bygning eller andre installasjoner på tilgrensende eiendommer. Forbudsgrensen gjelder også tiltak som oppfylling og utgraving og andre tiltak som kan påvirke Jernbaneinfrastrukturen og dens stabilitet. Ved slike tiltak nærmere jernbanen enn 30 meter, skal det søkes Jernbaneverket om dispensasjon. Unntatt er tilfeller hvor annen byggegrense følger av vedtatt reguleringsplan. Utover dette har Jernbaneverket ingen særskilte merknader til søknaden. Annet Saken ble av hensyn til søker og framdriften i saken framlagt for planutvalget den i sak 46/15, uten at fjellstyrets behandling og samtykke forelå. I rådmannens saksframlegg var det tatt hensyn til dette og bl.a vist til at dersom det forelå eventuelle forhold som tilsa at samtykke ikke ville bli gitt, så kunne dette avklares i løpet av klagefristen. Planutvalget vedtok følgende i saken. «Saken sendes tilbake for uttalelse fra fjellstyret.» Oversendelse av vedtaket i Fjellstyrets den i sak 55/15, forelå innregistrert den Rådmannen har ingen kommentarer til vedtaket i Fjellstyret, utover å vise til pkt 3 i rådmannens forslag til vedtak, der det bl.a framgår at resterende landbruksareal skal selges til naboeiendommer. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Ut fra en samlet vurdering har Øyer kommune kommet fram til at fordelene ved å gi dispensasjon til fradeling, vil være klart større enn ulempene. 2. Med hjemmel i pbl 19-2 kan det derfor gis dispensasjon til fradeling fra gårdsbruket Jordet etter pbl 20-1 pkt. m, av et areal på omlag 15,8 da fra gbnr 73/2 med påstående bygninger og fradeling av et areal på inntil 1,3 da på gbnr 155/1/542 rundt seterstua og nærliggende driftsbygning, for etablering av festetomt til fritidseiendom. Med hjemmel i pbl 19-2 settes det følgende vilkår for fradelingen; a. Til nå ikke registrert driftsbygning på gbnr 155/1/542 må matrikkelføres umiddelbart etter at fradeling har funnet sted b. I området med vegetasjonsskjerm i reguleringsplanen for Tingberg industriområde, må bestemmelsene i pkt og overholdes og Øyer kommune skal kontaktes og gi samtykke til avvirkning og avvirkningsgrad før dette finner sted. c. Ytterligere fradeling av nye tomter fra det fradelte arealet tilknyttet eksisterende bebyggelse på gbnr 73/2, kan ikke finne sted uten at det foreligger egen reguleringsplan eller dispensasjon for dette. Forholdet til jernbaneverket må avklares særskilt både ved evt utarbeiding av reguleringsplan eller ved dispensasjonsbehandling. 3. Øyer kommune godkjenner iht. jordloven 12 fradeling av nye grunneiendommer som omsøkt fra gbnr 76/2 til boligeiendom med tilstøtende areal regulert til næringsareal og

9 vegetasjonsskjerm og omsøkt areal på 155/1/542 med formål oppretting av fritidsfeste. Det settes som vilkår at landbruksarealene herunder gbnr 76/4 selges til naboeiendommer, slik at det oppstår gode drifts- og arronderingsmessige løsninger. Det må sikres tilfredsstillende adkomstløsning til landbruksarealene. 4. Gjennomføringen av fradelingene og bruksendringer av bygninger finner sted administrativt i egne saker. Det forutsettes at omsøkte fradelinger gjennomføres innen 3 år, dersom den gitte tillatelsen ikke skal bortfalle. 5. Ved salg av arealer behandles konsesjonssøknader først når det foreligger konsesjonssøknader for alle landbruksarealer. Forholdet til registrert sameie på gbnr 0/0 (tømmervei) og strandrett avgjøres ved gjennomføring av nødvendig konsesjonsbehandling. I forhold til strand- og fiskerettigheter vises det særskilt til pågående sak i Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal Jordskifterett om Lågen fiskeelv, som legger grunnlag for hvordan dette skal tillegges og forvaltes for øvrig areal, utover det omsøkte fradelte på gbnr 76/2 langs Lågen. Sveinar Kildal Rådmann Tor Falck Seniorrådgiver