MØTEPROTOKOLL Fellesnemda 26. februar 2019, Tromsø

Transkript

1 MØTEPROTOKOLL Fellesnemda 26. februar 2019, Tromsø Det ble foretatt navneopprop: Ap Ragnhild Vassvik Tarjei Jensen Bech Sylvi Jane Husebye Geir Ove Bakken, Kari Lene Olsen Ulf Trygve Ballo Jasmin Brix Ronny Wilhelmsen Hanne Iversen Noste Inga Berit Sara Anne Mette Bæivi Willy Ørnebakk Kari-Anne Opsal Knut Werner Hansen Mari Siljebraaten Arne Bergland Kim Håkon Pedersen Anne Kaja Knutsen møter for Ragnhild Melleby Aslaksen møter for Remi Strand møter for Bjørn Johansen møter for Synnøve Søndergaard møter for Hanne Linaker H Jo Inge Hesjevik Lise Svenning Kristen Albert Ellingsen Ole-Johan Rødvei Line Fusdahl Christine B. Killie FrP Claus Jørstad John Karlsen Tom Erik Forså møter for Ole M Johansen SV Tommy Berg Ellen Øseth V Leif Gøran Wasskog Trine Noodt møter for Ronny Berg 1

2 Roar Sollied Sp Ivar B. Prestbakmo Irene Lange Nordahl Rødt Jens Ingvald Olsen KrF Nils Einar Samuelsen møter for Widar Skogan MGD: Arne Liaklev Askild Gjerstad Representanten Liaklev, MDG, møtte ikke ved møtets oppstart. Ved møtets oppstart var det 37 representanter tilstede. Saksliste * Godkjenning av innkalling og saksliste SAK 15/19 Valg underutvalg (AU sak 15) SAK 16/19 Valg av varamedlem til fylkesvalgstyret SAK 17/19 Oppgaver som må være løst innen utgangen av 2019 SAK 18/19 Revidert budsjett fellesnemnda SAK 19/19 Erfaringer og råd ved sammenslåingsprosesser SAK 20/19 Godtgjørelsesreglement fellesnemnda og øvrige organ, avklaringer SAK 21/19 Høring inntektssystemet (AU sak 6) SAK 22/19 Prosjektskisse for sammenslåing av Troms og Finnmark (AU sak 7) SAK 23/19 Prinsipper for sammenslåing (AU sak 8) 2

3 SAK 24/19 Avtalen om overføring av ansatte fra SAMS (AU sak 9) SAK 25/19 Eierskap og samarbeidsavtaler (AU sak 10) SAK 26/19 Anskaffelse ERP (AU sak 11) SAK 27/19 Anskaffelse sak og arkivsystem (AU sak 12) SAK 28/19 Frikjøp av tillitsvalgte (AU sak 13) SAK 29/19 Husregler (AU sak 14) SAK 30/19 Uttalelse Møteleder redegjorde for utfordringer knyttet til innkalling og dagsorden, særlig knyttet til sak 30/19 Uttalelse. Møtet godkjente innkalling og saksliste. Askild Gjerstad, MDG, og Jasmin Brix, AP, ble valgt til å underskrive protokollen. SAK 19/19 Erfaringer og råd ved sammenslåingsprosesser Innstilling: 1. Fellesnemda tar orienteringen til etterretning. Møtebehandling Votering (37 representanter tilstede) Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Fellesnemda tar orienteringen til etterretning. SAK 29/19 Husregler (AU sak 14) Innstilling til vedtak: Arbeidsutvalgets innstilling til fellesnemnda: 3

4 1. Fellesnemnda har behandlet sak om «husregler for sammenslåingsprosessen». 2. Fellesnemnda vedtar husregler og slutter seg til foreslått prosess i de to organisasjonene Møtebehandling Votering (37 representanter tilstede) Innstillingen ble enstemmig vedtatt Vedtak 1. Fellesnemnda har behandlet sak om «husregler for sammenslåingsprosessen». 2. Fellesnemnda vedtar husregler og slutter seg til foreslått prosess i de to organisasjonene SAK 21/19 Høring inntektssystemet (AU sak 6) Innstilling til vedtak: Arbeidsutvalgets innstilling til fellesnemnda: 1. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er positivt innstilt til revideringen av inntektssystemet. Fellesnemnda vil samtidig peke på behovet for både utarbeidelse av alternativ til bruken av befolkningstall som hovedfaktor i inntektssystemet og å vurdere andre statistiske faktorer i inntektssystemet og anmoder departementet om å videre utrede alternativ til befolkningstall. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er generelt positivt innstilt til oppdateringen av delkostnadsnøkkel innen videregående opplæring. 2. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er særdeles positiv til innføring av søkere til læreplass som delkriterium for videregående opplæring, dette utgjør en vesentlig kostnadsdriver i Troms og Finnmark. 3. Fellesnemnda for Troms og Finnmark ber departementet se på faktorene reiseavstand som kostnadsdrivere innen videregående opplæring på nytt. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er av den oppfatning at denne påvirkningen på økonomien i det nye fylket vil være betydelig større enn hva det fremgår av forslaget til kostnadsutjevning. 4. Fellesnemnda for Troms og Finnmark ber departementet se på kostnadsnøkkelen for gjennomsnittlig skolestørrelse på nytt. Tall for 2018 viser at det var et gjennomsnittlig innbyggertall i overkant av innbyggere per videregående skole jfr. innbyggertall fra SSB og tallet på videregående skoler fra skoleporten og ikke innbyggere per videregående skole som det fremgår av høringsnotatet. 4

5 5. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er generelt positivt innstilt til at befolkningstall for prioriterte grupper benyttes som kriterium i delkostnadsnøkkelen for tannhelse. 6. Fellesnemnda for Troms og Finnmark vil samtidig påpeke at de strukturelle ulempene ved spredt befolkningsstruktur og oppfyllelse av tilgjengelighetskravet til tannhelsetjenesten ikke er tilstrekkelig ivaretatt i forslaget til oppdatert delkostnadsnøkkel for tannhelse. 7. Fellesnemnda for Troms og Finnmark vil påpeke at tannhelsestatus i befolkningen er en vesentlig kostnadsdriver, dette bør ivaretas ved utarbeidelse av kostnadsnøkler for tannhelse. 8. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er positive til endringene i delkostnadsnøkkel for fylkesvei hvor MOTIV-faktoren gis større vekt. 9. Fellesnemnda for Troms og Finnmark foreslår at delkostnadsnøkkelen for fylkesvei legges om slik at MOTIV er eneste faktor, ettersom denne dekker alle de vesentligste kostnadsdrivere innen fylkesvei. 10. Fellesnemnda for Troms og Finnmark vil påpeke at en fylkesvei må ha en minimum veistandard og tilstrekkelig sikkerhet (for eksempel rassikring) uansett hvor mange mennesker som bor langs veien. Og der det bor folk kan ikke veien nattstenges uansett hvor mange eller få som bor langs/i enden av den. Dette medfører at kriteriet innbyggertall er mindre vesentlig for delkostnadsnøkkelen for fylkesvei. Viktige næringsveier må staten være med og ta økonomisk ansvar for, både når det gjelder vedlikehold og investeringer. 11. Fellesnemnda for Troms og Finnmark støtter departementets forslag til ny sammenslåingsnøytral kostnadsnøkkel for buss og bane. Endringen for delkostnadsnøkkelen må, som for andre delkostnadsnøkler, være sammenslåingsnøytral i så stor grad som mulig. 12. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er av den oppfatning at de to kriteriene innbyggere bosatt spredt og sysselsatte etter arbeidssted gir det beste grunnlaget for fordeling gjennom inntektssystemet, ettersom disse ivaretar kostnadsdrivere ved kollektivtilbud i både spredt bebygde områder og områder med store befolkningssentra. 13. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er i hovedsak positivt innstilt til at det ikke gjennomføres større omlegginger av delkostnadsnøkkelen for båt og ferge. 5

6 14. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er av den oppfatning at skolereiser med ferge ikke utgjør en vesentlig kostnadsdriver for tilbudet og dette kriteriet kan fjernes fra delkostnadsnøkkelen. 15. Fellesnemnda for Troms og Finnmark mener at fergenøkkelen mangler en viktig kostnadsdriver: næringstransport. Vi er kjent med at det er mangelfull tilgang til offisiell statistikk knyttet til næringstransport, men dette er en så vesentlig kostnadsdriver at det burde vært ivaretatt til tross for at det skaper metodiske utfordringer for departementet. Fellesnemda ber om at man ser særskilt på hvordan dette kan ivaretas bedre. 16. Fellesnemnda for Troms og Finnmark mener at departementet bør vurdere et eget delkriterium som kompenserer for kostnadsdriveren som finnes i båt- og fergetilbud til samfunn som ikke har annen infrastruktur mot omverdenen, ref. Møreforsk sin anbefaling om et eget delkriterium som for båtruter som kan omtales som «lifeline» båtruter. 17. Fellesnemnda for Troms og Finnmark anbefaler at det innføres en tapskompensasjon for de fylkeskommuner som har størst negativ effekt per innbygger. 18. Fellesnemnda for Troms og Finnmark vil påpeke at ved denne omleggingen vil kun en fylkeskommune ha større tap enn 250 kroner per innbygger før tapskompensasjon etter departementets hovedmodell. Ved sist omlegging var tapet på 250 kroner eller mer for 7 av 19 fylkeskommuner og høyeste tap var 2559 kroner per innbygger. 19. Fellesnemnda for Troms og Finnmark forventer at regjeringen tilfører friske midler for å sikre tapskompensasjon til de fylkeskommuner som har behov for dette. 20. Fellesnemnda for Troms og Finnmark forventer at den eksisterende tapskompensasjonen opprettholdes for de fylkeskommuner som har dette innbakt i sine rammetilskudd, ettersom dette er en reell kompensasjon for å forhindre utilsiktede reduksjoner i tjenestilbudene for de fylkeskommuner som hadde størst tap i sist omstilling. 21. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er av den oppfatning at dersom tapskompensasjonen skal omlegges uten tilførsel av friske midler så støttes modell 3 der kompensasjonen fordeles med et likt beløp per innbygger for alle fylker. 22. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er særdeles fornøyd med at Nord- Norgetilskuddet i realiteten forblir uendret og forventer at tilskuddet minimum kompenseres for lønns- og prisvekst i fremtidige nasjonalbudsjett. 6

7 23. Fellesnemnda for Troms og Finnmark påpeker at finansiering av nye oppgaver ikke er omfattet av forslaget til omlegging i inntektssystemet og er bekymret over at fylkeskommunene ikke har fått dekkende signaler for hvordan finansiering er tenkt. Fellesnemnda forventer at det gis en tilstrekkelig finansiering til fylkeskommunene samlet sett og til de enkelte fylkeskommuner til å gi et forsvarlig tjenestetilbud også for de nye oppgavene, uten at dette får negative konsekvenser for fylkeskommunenes eksisterende tjenestetilbud 24. Fellesnemnda for Troms og Finnmark oppfordrer departementet til å vurdere å utarbeide incentivordninger for innfasing av ny og miljøvennlig teknologi, denne typen ordninger kan være et supplement til inntektssystemet. Møtebehandling Representant Bakken, AP, fremmet forslag (1) på vegne av AP, AV og SP om endring i punkt 10, siste setning: Staten må være med på å ta et større ansvar for kyst og markedskorridorene, både når det gjelder vedlikehold og investeringer. Investeringsreform på fylkesvegnettet og 12 årig skredsikringsplan er påkrevet. Representanten Sollied, V, fremmet forslag (2) om tillegg til punkt 4 evt. nytt punkt 5: Fellesnemnda ber regjeringen dekke merkostnader ved fleksible undervisningsmodeller, som for eksempel vekslingsmodeller (skole-bedrift) og nettskoleløsninger, som bidrar til bredere tilbud, økt gjennomføring og tiltrengt yrkesrekruttering. Votering (37 representanter tilstede) Innstillingen med unntak av punkt 4 og punkt 10 ble enstemmig vedtatt. Innstillingens punkt 4 med tilleggs forslag (2) ble enstemmig vedtatt. Innstillingens punkt 10 med unntak av siste setning ble enstemmig vedtatt. Forslag (1) om endring av siste setning i innstillingens punkt 10 ble enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er positivt innstilt til revideringen av inntektssystemet. Fellesnemnda vil samtidig peke på behovet for både utarbeidelse av alternativ til bruken av befolkningstall som hovedfaktor i inntektssystemet og å vurdere andre statistiske faktorer i inntektssystemet og anmoder departementet om å videre utrede alternativ til befolkningstall. 7

8 Fellesnemnda for Troms og Finnmark er generelt positivt innstilt til oppdateringen av delkostnadsnøkkel innen videregående opplæring. 2. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er særdeles positiv til innføring av søkere til læreplass som delkriterium for videregående opplæring, dette utgjør en vesentlig kostnadsdriver i Troms og Finnmark. 3. Fellesnemnda for Troms og Finnmark ber departementet se på faktorene reiseavstand som kostnadsdrivere innen videregående opplæring på nytt. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er av den oppfatning at denne påvirkningen på økonomien i det nye fylket vil være betydelig større enn hva det fremgår av forslaget til kostnadsutjevning. 4. Fellesnemnda for Troms og Finnmark ber departementet se på kostnadsnøkkelen for gjennomsnittlig skolestørrelse på nytt. Tall for 2018 viser at det var et gjennomsnittlig innbyggertall i overkant av innbyggere per videregående skole jfr. innbyggertall fra SSB og tallet på videregående skoler fra skoleporten og ikke innbyggere per videregående skole som det fremgår av høringsnotatet. Fellesnemnda ber regjeringen dekke merkostnader ved fleksible undervisningsmodeller, som for eksempel vekslingsmodeller (skole-bedrift) og nettskoleløsninger, som bidrar til bredere tilbud, økt gjennomføring og tiltrengt yrkesrekruttering. 5. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er generelt positivt innstilt til at befolkningstall for prioriterte grupper benyttes som kriterium i delkostnadsnøkkelen for tannhelse. 6. Fellesnemnda for Troms og Finnmark vil samtidig påpeke at de strukturelle ulempene ved spredt befolkningsstruktur og oppfyllelse av tilgjengelighetskravet til tannhelsetjenesten ikke er tilstrekkelig ivaretatt i forslaget til oppdatert delkostnadsnøkkel for tannhelse. 7. Fellesnemnda for Troms og Finnmark vil påpeke at tannhelsestatus i befolkningen er en vesentlig kostnadsdriver, dette bør ivaretas ved utarbeidelse av kostnadsnøkler for tannhelse. 8. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er positive til endringene i delkostnadsnøkkel for fylkesvei hvor MOTIV-faktoren gis større vekt. 9. Fellesnemnda for Troms og Finnmark foreslår at delkostnadsnøkkelen for fylkesvei legges om slik at MOTIV er eneste faktor, ettersom denne dekker alle de vesentligste kostnadsdrivere innen fylkesvei. 10. Fellesnemnda for Troms og Finnmark vil påpeke at en fylkesvei må ha en minimum veistandard og tilstrekkelig sikkerhet (for eksempel rassikring) uansett hvor mange 8

9 mennesker som bor langs veien. Og der det bor folk kan ikke veien nattstenges uansett hvor mange eller få som bor langs/i enden av den. Dette medfører at kriteriet innbyggertall er mindre vesentlig for delkostnadsnøkkelen for fylkesvei. Staten må være med på å ta et større ansvar for kyst og markedskorridorene, både når det gjelder vedlikehold og investeringer. Investeringsreform på fylkesvegnettet og 12 årig skredsikringsplan er påkrevet. 11. Fellesnemnda for Troms og Finnmark støtter departementets forslag til ny sammenslåingsnøytral kostnadsnøkkel for buss og bane. Endringen for delkostnadsnøkkelen må, som for andre delkostnadsnøkler, være sammenslåingsnøytral i så stor grad som mulig. 12. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er av den oppfatning at de to kriteriene innbyggere bosatt spredt og sysselsatte etter arbeidssted gir det beste grunnlaget for fordeling gjennom inntektssystemet, ettersom disse ivaretar kostnadsdrivere ved kollektivtilbud i både spredt bebygde områder og områder med store befolkningssentra. 13. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er i hovedsak positivt innstilt til at det ikke gjennomføres større omlegginger av delkostnadsnøkkelen for båt og ferge. 14. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er av den oppfatning at skolereiser med ferge ikke utgjør en vesentlig kostnadsdriver for tilbudet og dette kriteriet kan fjernes fra delkostnadsnøkkelen. 15. Fellesnemnda for Troms og Finnmark mener at fergenøkkelen mangler en viktig kostnadsdriver: næringstransport. Vi er kjent med at det er mangelfull tilgang til offisiell statistikk knyttet til næringstransport, men dette er en så vesentlig kostnadsdriver at det burde vært ivaretatt til tross for at det skaper metodiske utfordringer for departementet. Fellesnemda ber om at man ser særskilt på hvordan dette kan ivaretas bedre. 16. Fellesnemnda for Troms og Finnmark mener at departementet bør vurdere et eget delkriterium som kompenserer for kostnadsdriveren som finnes i båt- og fergetilbud til samfunn som ikke har annen infrastruktur mot omverdenen, ref. Møreforsk sin anbefaling om et eget delkriterium som for båtruter som kan omtales som «lifeline» båtruter. 17. Fellesnemnda for Troms og Finnmark anbefaler at det innføres en tapskompensasjon for de fylkeskommuner som har størst negativ effekt per innbygger. 18. Fellesnemnda for Troms og Finnmark vil påpeke at ved denne omleggingen vil kun en fylkeskommune ha større tap enn 250 kroner per innbygger før tapskompensasjon etter 9

10 departementets hovedmodell. Ved sist omlegging var tapet på 250 kroner eller mer for 7 av 19 fylkeskommuner og høyeste tap var 2559 kroner per innbygger. 19. Fellesnemnda for Troms og Finnmark forventer at regjeringen tilfører friske midler for å sikre tapskompensasjon til de fylkeskommuner som har behov for dette. 20. Fellesnemnda for Troms og Finnmark forventer at den eksisterende tapskompensasjonen opprettholdes for de fylkeskommuner som har dette innbakt i sine rammetilskudd, ettersom dette er en reell kompensasjon for å forhindre utilsiktede reduksjoner i tjenestilbudene for de fylkeskommuner som hadde størst tap i sist omstilling. 21. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er av den oppfatning at dersom tapskompensasjonen skal omlegges uten tilførsel av friske midler så støttes modell 3 der kompensasjonen fordeles med et likt beløp per innbygger for alle fylker. 22. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er særdeles fornøyd med at Nord- Norgetilskuddet i realiteten forblir uendret og forventer at tilskuddet minimum kompenseres for lønns- og prisvekst i fremtidige nasjonalbudsjett. 23. Fellesnemnda for Troms og Finnmark påpeker at finansiering av nye oppgaver ikke er omfattet av forslaget til omlegging i inntektssystemet og er bekymret over at fylkeskommunene ikke har fått dekkende signaler for hvordan finansiering er tenkt. Fellesnemnda forventer at det gis en tilstrekkelig finansiering til fylkeskommunene samlet sett og til de enkelte fylkeskommuner til å gi et forsvarlig tjenestetilbud også for de nye oppgavene, uten at dette får negative konsekvenser for fylkeskommunenes eksisterende tjenestetilbud 24. Fellesnemnda for Troms og Finnmark oppfordrer departementet til å vurdere å utarbeide incentivordninger for innfasing av ny og miljøvennlig teknologi, denne typen ordninger kan være et supplement til inntektssystemet. --- Representanten Liaklev, MDG, møtte kl SAK 20/19 Godtgjørelsesreglement fellesnemnda og øvrige organ, avklaringer Innstilling: 1. Etter arbeidsutvalgets avklaringer er «Godtgjørelsesreglement for fellesnemda, arbeidsutvalget, partssammensatt utvalg og øvrige folkevalgte organ som følger: 10

11 Reglementet gjelder for Reglementet gjelder for folkevalgte medlemmer og varamedlemmer i fellesnemnda, arbeidsutvalget, partssammensatt utvalg, underutvalg og eventuelle andre folkevalgte organ fellesnemnda oppretter i prosjektorganisasjonen for sammenslåing av Troms og Finnmark fylkeskommuner. Basis lønn stortingsrepresentant % frikjøp Politikere som er frikjøpt 100%, enten i fellesnemda, arbeidsutvalg eller egen fylkeskommune får verken fast godtgjørelse eller møtegodtgjørelse. Tillitsvalgte som er 100% frikjøpt i egen fylkeskommune får ikke møtegodtgjørelse for møter i partssammensatt utvalg. Årslønn kroner. Anslått timelønn 480 kroner. Merknad Godtgjørelse, pr folkevalgt 100 % av basis. Kr (pluss sosial kostnader) I perioden 11 mnd., desember 2018 tom oktober Fast godtgjørelse Fellesnemdas medlemmer 2,3 % Kr Fast godtgjørelse Arbeidsutvalgets medlemmer. Arbeidsutvalgets medlemmer beholder også fast godtgjørelse som medlem av fellesnemda. 8.32% Kr ( ) Møtegodtgjørelse, lav sats Medlemmer i underunderutvalg- gjelder også partssammensatt utvalg - som også er medlem i fellesnemda. Varamedlemmer til underutvalg /partsammensatt utvalg som også er medlem av fellesnemda. Medlem av au som også er medlem/varamedlem av underutvalg/partsammensatt utvalg får ingen møtegodtgjørelse i disse utvalgene Møte 1 3 timer, - 2 x basis timelønn. Møte over 3 timer, 4 x basis timelønn Møtegodtgjørelse høy sats Medlem av underutvalg/partsammensatt utvalg som ikke er medlem av fellesnemda. Varamedlemmer i underutvalg/partsammensatt Møte 1-3 timer, - 3 x basis timelønn. Møte over 3 timer, 3 x basis timelønn

12 utvalg som også er medlem av fellesnemda. Varamedlem til fellesnemda. Medlem av au som også er medlem/ varamedlem av underutvalg/partsammensatt utvalg får ingen møtegodtgjørelse i disse utvalgene Til underutvalg kan det velges medlemmer som ikke er medlem av verken fylkesting eller fellesnemd. Tapt arbeidsfortjeneste Legitimert kr , 48 Ulegitimert kr ,42 Reise og kostgodtgjørelse Utgifter til reise og opphold, samt kostgodtgjøring dekkes etter bestemmelsene i Statens reiseregulativ. Finnmark sine satser legges til grunn. 1. Godtgjørelse i fellesnemnda og arbeidsutvalget skal være pensjonsgivende inntekt i henhold til fylkeskommunalt reglement. Møtebehandling Votering (38 representanter tilstede) Innstillingen ble enstemmig vedtatt Vedtak Fellesnemda tar saken til orientering SAK 28/19 Frikjøp av tillitsvalgte (AU sak 13) Innstilling til vedtak: Arbeidsutvalgets innstilling til fellesnemnda: 1. Frikjøpet til tillitsvalgte i Troms og Finnmark fylkeskommuner økes med inntil 3,66 årsverk med virkning fra til og med Frikjøpet av fylkeshovedverneombudene i Troms og Finnmark fylkeskommuner økes med 0,9 stilling slik at begge blir frikjøpt i hel stilling fra Utgiftene på inntil kr 2,7 mill finansieres over midler satt av til regionreformen. 4. Fordeling av frikjøpsressursen drøftes med prosjektledelsen i tråd med Hovedavtalens (KS) bestemmelser. 12

13 Møtebehandling Votering (38 representanter tilstede) Innstillingen ble enstemmig vedtatt Vedtak 1. Frikjøpet til tillitsvalgte i Troms og Finnmark fylkeskommuner økes med inntil 3,66 årsverk med virkning fra til og med Frikjøpet av fylkeshovedverneombudene i Troms og Finnmark fylkeskommuner økes med 0,9 stilling slik at begge blir frikjøpt i hel stilling fra Utgiftene på inntil kr 2,7 mill finansieres over midler satt av til regionreformen. 4. Fordeling av frikjøpsressursen drøftes med prosjektledelsen i tråd med Hovedavtalens (KS) bestemmelser. SAK 18/19 Revidert budsjett fellesnemnda Innstilling: 1. Arbeidsutvalget tar prosjektledelsens orientering om økonomisk situasjon til orientering. 2. Arbeidsutvalget gir følgende innstilling til fellesnemnda: a. Fellesnemnda vedtar følgende justeringer av nemndas budsjett. Hovedaktivitet Budsjett 2019 Forslag til justering Nytt budsjett 2019 Behov ikke dekket Politisk ledelse av fellesnemnda Møter i fellesnemnda Møter i AU, PSU og øvrige utvalg Prosjektledelse Prosjektorganisasjon, reise mm Anskaffelser av IKT-systemer mm Avsetning for usikkerhet Totale kostnader

14 Finansiering Rest KMD-midler til engangskostnader b. Fellesnemnda ber underutvalg for budsjett og økonomiplan å skape nødvendig handlingsrom i budsjettet for 2019 for å gjennomføre de budsjetterte aktiviteter Møtebehandling Representanten Olsen, RØDT, fremmet forslag (1) om alternativ til innstillingens punkt 2 b.: Budsjettet viser en underdekning på 30 millioner kr. Fellesnemnda ber regjeringa foreta en tilleggsbevilgning på 30 millioner kr slik at merkostnadene får en mer forsvarlig dekning. Representanten Beck, AP, fremmet forslag (2) på vegne av AP, SP og SV om helhetlig alternativ til innstillingen: 1. Fellesnemda vedtar følgende: a. Fellesnemnda vedtar følgende justeringer av nemndas budsjett. Hovedaktivitet Budsjett 2019 Forslag til justering Nytt budsjett 2019 Behov ikke dekket Politisk ledelse av fellesnemnda Møter i fellesnemnda Møter i AU, PSU og øvrige utvalg Prosjektledelse Prosjektorganisasjon, reise mm

15 Anskaffelser av IKT-systemer mm Avsetning for usikkerhet Totale kostnader Finansiering Rest KMD-midler til engangskostnader b. Fellesnemnda ber underutvalg for budsjett og økonomiplan å skape nødvendig handlingsrom i budsjett for 2020 til å gjennomføre de aktiviteter som ikke kan gjennomføres i Fellesnemda ber ledelsen for fellesnemda at man henvender seg til kommunaldepartementet og Stortinget for ytterligere finansiering, da reformen er underfinansiert. Representanten Bech, AP, fremmet omforent forslag (3) på vegne av AP, H, FRP, V, KRF, SV, SP, RØDT og MDG om helhetlig alternativ til innstillingen: 1. Fellesnemda vedtar følgende: a. Fellesnemnda vedtar følgende justeringer av nemndas budsjett. Hovedaktivitet Budsjett 2019 Forslag til justering Nytt budsjett 2019 Behov ikke dekket Politisk ledelse av fellesnemnda Møter i fellesnemnda Møter i AU, PSU og øvrige utvalg Prosjektledelse

16 Prosjektorganisasjon, reise mm Anskaffelser av IKT-systemer mm Avsetning for usikkerhet Totale kostnader Finansiering Rest KMD-midler til engangskostnader b. Fellesnemnda ber underutvalg for budsjett og økonomiplan å skape nødvendig handlingsrom i budsjettet for 2019 for å gjennomføre de budsjetterte aktiviteter 2. Fellesnemda ber ledelsen for fellesnemda at man henvender seg til kommunaldepartementet og Stortinget for ytterligere finansiering, da reformen er underfinansiert. Budsjettet viser en underdekning på 30 millioner kr. Fellesnemnda ber regjeringa foreta en tilleggsbevilgning på 30 millioner kr slik at merkostnadene får en mer forsvarlig dekning Representanten Olsen, RØDT, trakk forslag (1). Representanten Bech, AP, trakk forslag (2) Votering (38 representanter tilstede) Forslag (3) ble satt opp mot innstillingen. Forslag (3) ble enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Fellesnemda vedtar følgende: a. Fellesnemnda vedtar følgende justeringer av nemndas budsjett. Hovedaktivitet Budsjett 2019 Forslag til justering Nytt budsjett 2019 Behov ikke dekket 16

17 Politisk ledelse av fellesnemnda Møter i fellesnemnda Møter i AU, PSU og øvrige utvalg Prosjektledelse Prosjektorganisasjon, reise mm Anskaffelser av IKT-systemer mm Avsetning for usikkerhet Totale kostnader Finansiering Rest KMD-midler til engangskostnader b. Fellesnemnda ber underutvalg for budsjett og økonomiplan å skape nødvendig handlingsrom i budsjettet for 2019 for å gjennomføre de budsjetterte aktiviteter 2. Fellesnemda ber ledelsen for fellesnemda at man henvender seg til kommunaldepartementet og Stortinget for ytterligere finansiering, da reformen er underfinansiert.budsjettet viser en underdekning på 30 millioner kr. Fellesnemnda ber regjeringa foreta en tilleggsbevilgning på 30 millioner kr slik at merkostnadene får en mer forsvarlig dekning. 17

18 SAK 22/19 Prosjektskisse for sammenslåing av Troms og Finnmark (AU sak 7) Innstilling til vedtak: Arbeidsutvalgets innstilling til fellesnemnda: 1. Fellesnemnda har behandlet sak vedrørende prosjektskisse for sammenslåing av Troms og Finnmark fylkeskommuner. 2. Fellesnemnda slutter seg til rammene som skisseres i prosjektskissen. 3. Prosjektledelsen får fullmakt til å sikre fremdrift innenfor de rammene som ligger i prosjektskissen. 4. Fellesnemnda understreker betydningen av medbestemmelse fra de ansatte i prosessen. 5. Hensynet til samisk og kvensk språk, kultur og samfunnsliv skal ivaretas på en god måte i prosjektet. Møtebehandling Votering (38 representanter tilstede) Innstillingen ble enstemmig vedtatt Vedtak 1. Fellesnemnda har behandlet sak vedrørende prosjektskisse for sammenslåing av Troms og Finnmark fylkeskommuner. 2. Fellesnemnda slutter seg til rammene som skisseres i prosjektskissen. 3. Prosjektledelsen får fullmakt til å sikre fremdrift innenfor de rammene som ligger i prosjektskissen. 4. Fellesnemnda understreker betydningen av medbestemmelse fra de ansatte i prosessen. 5. Hensynet til samisk og kvensk språk, kultur og samfunnsliv skal ivaretas på en god måte i prosjektet. SAK 23/19 Prinsipper for sammenslåing (AU sak 8) Innstilling til vedtak: Arbeidsutvalgets innstilling til fellesnemnda: 1. Fellesnemnda har behandlet sak vedrørende premisser og prinsipper for organisering av Troms og Finnmark fylkeskommune. 2. Fellesnemnda slutter seg til intensjonen som ligger i premissene og prinsippene. 18

19 3. Partssammensatt utvalg innstiller overfor Arbeidsutvalget når det gjelder premisser og prinsipper for organiseringen av Troms og Finnmark fylkeskommune 4. Fellesnemnda slutter seg til Stortingets intensjoner om en balansert og funksjonell fordeling av ledelsesfunksjoner i Troms og Finnmark. Møtebehandling Representanten Hesjevik, H, fremmet forslag (1) om tillegg i punkt 4: Fellesnemnda vil allerede nå signalisere at når nye oppgaver tillegges fylkeskommunen skal hele fylket tas i bruk. Etableringer bør skje i tilknytning til etablerte miljøer. Representanten Ørnebakk, AP, fremmet forslag (2) om tillegg i punkt 4: Det skal være politisk og administrativ ledelse både i Vadsø og i Tromsø. Representanten Noodt, V, fremmet forslag (3) om nytt punkt: Fellesnemda ønsker en balansert og funksjonell fordeling av ledelsesfunksjoner i Troms og Finnmark, og slutter seg til Stortingets oppfordring om å ta vesentlig hensyn til Finnmark og Vadsø i fordeling av arbeidsplasser i den nye fylkeskommunen. Representanten Hesjevik, H, trakk siste setning i forslag (1). Votering (38 representanter tilstede) Innstillingens punkt 1-3 ble enstemmig vedtatt. Forslag (3) om nytt punkt falt med 3 stemmer for og 35 mot. Innstillingens punkt 4 ble enstemmig vedtatt. Forslag (2) om tillegg i punkt 4 ble vedtatt med 32 stemmer for og 6 stemmer mot. Forslag (1) om tillegg i punkt 4 ble enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Fellesnemnda har behandlet sak vedrørende premisser og prinsipper for organisering av Troms og Finnmark fylkeskommune. 2. Fellesnemnda slutter seg til intensjonen som ligger i premissene og prinsippene. 3. Partssammensatt utvalg innstiller overfor Arbeidsutvalget når det gjelder premisser og prinsipper for organiseringen av Troms og Finnmark fylkeskommune 4. Fellesnemnda slutter seg til Stortingets intensjoner om en balansert og funksjonell fordeling av ledelsesfunksjoner i Troms og Finnmark. Det skal være politisk og administrativ ledelse både i Vadsø og i Tromsø. Fellesnemnda vil allerede nå signalisere at når nye oppgaver tillegges fylkeskommunen skal hele fylket tas i bruk. 19

20 SAK 24/19 Avtalen om overføring av ansatte fra SAMS (AU sak 9) Innstilling til vedtak: Arbeidsutvalgets innstilling til fellesnemnda: Leder av fellesnemda skriver under avtalen med Statens vegvesen om prosessene knyttet til overføring av fylkesvegoppgaver og ansettelser i Troms og Finnmark fylkeskommune fra 1. januar Avtalen skrives under slik den foreligger, inkludert punkt syv. Det presiseres at det er opp til fylkeskommunen å ta stilling om stillinger skal lyses ut internt i Statens vegvesen, etter punkt syv. Bestemmelsen gjelder for stillinger som skal lyses ut innen 31. desember Møtebehandling Representanten Bakken, AP, fremmet omforent forslag (1) på vegne av AP, H, FRP, V, KRF, SV, SP, RØDT og MDG om tilleggspunkt: Fellesnemda er kjent med at regjeringen fremmer forslag om endret organisering av Statens Vegvesen i løpet av 1 halvår Fellesnemda forutsetter at divisjoner legges til Troms/Finnmark. Votering (38 representanter tilstede) Innstillingen og forslag (1) ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Leder av fellesnemda skriver under avtalen med Statens vegvesen om prosessene knyttet til overføring av fylkesvegoppgaver og ansettelser i Troms og Finnmark fylkeskommune fra 1. januar Avtalen skrives under slik den foreligger, inkludert punkt syv. Det presiseres at det er opp til fylkeskommunen å ta stilling om stillinger skal lyses ut internt i Statens vegvesen, etter punkt syv. Bestemmelsen gjelder for stillinger som skal lyses ut innen 31. desember Fellesnemda er kjent med at regjeringen fremmer forslag om endret organisering av Statens Vegvesen i løpet av 1 halvår Fellesnemda forutsetter at divisjoner legges til Troms/Finnmark. SAK 17/19 Oppgaver som må være løst innen utgangen av 2019 Innstilling til vedtak: Arbeidsutvalgets innstilling til fellesnemnda: 20

21 1. Fellesnemda tar sak vedrørende «oppgaver som må gjennomføres innen utgangen av 2019» til orientering 2. Fellesnemda ber prosjektledelsen utarbeide skisser til ledelsesstruktur for den nye fylkeskommunen. Plan for eventuell framleggelse og behandling i underutvalg, arbeidsutvalg og fellesnemnd avtales nærmere med fellesnemndas ledelse. Møtebehandling Votering (38 representanter tilstede) Innstillingen ble enstemmig vedtatt Vedtak 1. Fellesnemda tar sak vedrørende «oppgaver som må gjennomføres innen utgangen av 2019» til orientering 2. Fellesnemda ber prosjektledelsen utarbeide skisser til ledelsesstruktur for den nye fylkeskommunen. Plan for eventuell framleggelse og behandling i underutvalg, arbeidsutvalg og fellesnemnd avtales nærmere med fellesnemndas ledelse. SAK 30/19 Uttalelse SYKEHUSSTRUKTUR I TROMS OG FINNMARK Innstilling til vedtak: 1. Fellesnemda forutsetter at spørsmålet om Finnmarkssykehuset skal bli en del av UNN utredes grundig før beslutningen tas. Møtebehandling Representanten Forså, FRP, stilte spørsmål ved sin habilitet. Det ble foretatt følgende habilitetsvurdering av fylkesadvokat Kvilstad: Forså er styremedlem i Helse Nord RHF. Problemstillingen er om han er inhabil i saksbehandlingen av uttalelsen som er fremmet, etter fvl. 6, første ledd, bokstav a) og/eller e), eller annet ledd. Habilitetsvurderingen tar utgangspunkt i innstillingen til vedtak: «Fellesnemda forutsetter at spørsmålet om Finnmarkssykehuset skal bli en del av UNN utredes grundig før beslutningen tas.» På bakgrunn av saksfremlegget legger jeg til grunn at uttalelsen i hovedsak er adressert til regjeringen/departementet og gjelder en oppfordring om at saken «utredes grundig». Uttalelsen kan indirekte anses adressert til Helse Nord RHF, som en oppfordring i forhold til saksbehandlingen i det regionale helseforetakets utredning/eventuelle utredning av saken. 21

22 Forså er inhabil etter fvl. 6, første ledd, bokstav a) og/eller e) til å treffe «avgjørelse»/tilrettelegge grunnlaget for «avgjørelse» dersom han selv, eller Helse Nord RHF, er «part». Er vilkåret om «avgjørelse» oppfylt? Jeg legger til grunn av vilkåret «avgjørelse» er oppfylt, selv om dette kanskje ikke er åpenbart. Er Helse Nord RHF «part»? Dette forutsetter at avgjørelsen «retter seg mot» Helse Nord RHF, eller at avgjørelsen «ellers direkte gjelder», Helse Nord RFH. Jeg kan ikke se at noen av disse alternative vilkårene er oppfylt. Uttalelsen har ingen direkte eller indirekte konsekvenser for Helse Nord RHF utover at det regionale helseforetaket bør ta uttalelsen i betraktning i utredningen/i en eventuell utredning. Helse Nord RHF vil uansett stå fritt m.h.t. hvilken vekt uttalelsen skal tillegges. At temaet for uttalelsen er helseforetak under Helse Nord RHF og at temaet også inngår/vil inngå i en sak for Helse Nord RHF kan ikke i seg selv være tilstrekkelig til å anse Helse Nord RHF som part i fellesnemdas saksbehandling av uttalelsen. Er Forså selv «part»? Dette forutsetter at avgjørelsen «retter seg mot» Forså selv, eller at avgjørelsen «ellers direkte gjelder» han. Jeg kan ikke se at Forså selv er «part». Dersom det legges til grunn at Helse Nord RHF ikke er «part», kan jeg ikke se at Forså er inhabil etter fvl. 6, annet ledd. Det er ikke holdepunkter for at saken vil innebære «særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til», og som det fremgår ovenfor vil uttalelsen ikke ha direkte eller indirekte konsekvenser for Helse Nord RHF. Konklusjonen er at Forså er habil i saksbehandlingen av uttalelsen som er fremmet. Som nevnt tar habilitetsvurderingen utgangspunkt i innstillingen til vedtak. Dersom det fremmes andre forslag til uttalelse må spørsmålet om Forsås habilitet vurderes med utgangspunkt i disse. Votering av habilitetsspørsmål (37 representanter tilstede) Representanten Forså, FRP, ble vedtatt habil med 32 stemmer for og 5 stemmer mot. Representanten Husebye, AP fremmet forslag (1): Fellesnemnda for Troms og Finnmark er svært kritisk til at Finnmarkssykehuset HF skal bli en del av UNN, og kan heller ikke se at dette har noen relevans i forhold til regionreformen og sammenslåing av Troms- og Finnmark fylkeskommune. Granavolden-plattformen understreker at forslaget med sammenslåingen av helseforetakene kommer som en del av regionreformen. Fellesnemnda for Troms og Finnmark forutsetter da at det utredes sammenslåing av andre helseforetak, i andre fylker som også berøres av regionreformen. Fellesnemnda forventer at forslaget om sammenslåing av Finnmarkssykehuset og UNN sees i lys av den helhetlige utredningen. Fellesnemnda for Troms og Finnmark vil på det sterkeste be Regjeringen om å trekke tilbake forslaget om at Finnmarkssykehuset HF blir en del av UNN HF. Regjeringen bes trekke forslaget i påvente av en grundige utredning og høring. 22

23 Dersom UNN HF skal ha ansvar for all spesialisthelsetjeneste og akuttberedskap fra Narvik til Kirkenes og Longyearbyen og samtidig opprettholde universitetssykehusfunksjonene vil det kreve kraftig styrking både økonomisk og administrativt. Det svært store geografiske området som Troms og Finnmark utgjør sammen med Svalbard og Barentshavet, gjør ansvaret UNN er tiltenkt uforsvarlig. Representanten Noodt, V, fremmet forslag (2) på vegne av V, FRP og KRF: Fellesnemnda ser frem til en utredning om organisering av sykehustjenester i Troms og Finnmark, og de muligheter regionreformen gir. Det er viktig at utredningen synliggjør hvordan en kan gi bedre sykehustjenester til pasientene i hele regionen. Representanten Olsen, Rødt, fremmet forslag (3) om tilleggspunkt: Fellesnemnda anbefaler at utredninga ledes av UNN HF og Finnmarkssykehuset HF. --- Representanten Samuelsen, KRF, ble innvilget permisjon fra kl Representanten Brix, AP fremmet forslag (4): Fellesnemnda er kritisk for spørsmålet om Finnmarkssykehuset skal bli en del av UNN og forutsetter at saken utredes grundig før beslutningen tas. Det ble foretatt ny habilitetsvurdering av representanten Forså, FRP, med bakgrunn i forslag (3) og fvl. 6, annet ledd. Votering av habilitetsspørsmål (36 representanter tilstede) Representanten Forså, FRP, ble enstemmig vedtatt inhabil med bakgrunn i fvl. 6, annet ledd. Votering om utsettelse av saken (36 representanter tilstede). Saken ble vedtatt utsatt til dag 2 av forhandlingene, med 11 stemmer mot og 25 stemmer for. 23

24 Forhandlingene dag 1 startet kl Forhandlingene dag 1 avsluttet kl Kari Anne Opsal Leder Ulf T. Ballo Nestleder Askild Gjerstad, MDG Jasmin Brix, AP Marthe Svensson Møtesekretær 24