VIDAREUTDANNING I STRATEGISK ANALYSE
|
|
|
- Helena Arnhild Christiansen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I STRATEGISK ANALYSE studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012
2 1. Innleiing Det vert stilt nye krav til at dei offentlege verksemdene skal kunne omstille seg i møte med nye og samansette utfordringar. Samfunnsutviklinga krev at politiet må vidareutvikle måten å tenkje på og evna til å prioritere rett, og etaten må tilpasse arbeidsmetodane. Endringar i kriminalitetsbiletet og samfunnsutviklinga elles har i dei seinare åra ført til sterkare fokus på den tryggleiksskapande verksemda til politiet med krav om auka tilgjenge, god organisering og rett bruk av ressursar. Dette føreset at politiet arbeider kunnskapsbasert. Kor godt politiet evner å analysere og operasjonalisere kunnskapen, heng saman med viljen til å leggje til rette for føremålstenleg etterretning og analyse. Studietilbodet i strategisk analyse omfattar samfunnsvitskapeleg metode og statistikk, utvikling av rolla og funksjonen til analytikaren i politiorganisasjonen, mandatet, rolla og organiseringa til politiet, pluss samfunnstilhøve og kriminalitet. Utdanninga har to modular: modul 1: innføring i samfunnsvitskapeleg metode og statistikk, 5 studiepoeng modul 2: strategisk analyse, 15 studiepoeng 2. Føremål Utdanninga skal medverke til å vidareutvikle avgjerslegrunnlaget til politiet gjennom å styrkje kompetansen, rolla og posisjonen til analytikarane i organisasjonen. Studieplan for vidareutdanning i strategisk analyse 2012 Side 1
3 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Den primære målgruppa er tilsette i politiet som har eller er tiltenkt å ha strategisk analyse som arbeidsfelt. Det er ein føresetnad at søkjarane vert valde ut i samsvar med lokale kompetanseplanar, og at arbeidsgivaren prioriterer søkjarar som kan fylle rolla og funksjonen som analytikar i verksemda. 3.2 Opptakskrav Søkjarane må: ha politiskolen/politihøgskolen eller samfunnsvitskapeleg utdanning på minst bachelornivå vere tilsette i politiet Politiutdanna søkjarar må ha minst 1 års praksis frå politi- og lensmannsetaten. Andre søkjarar må ha 1 års yrkespraksis. Søkjarar som ikkje har formell kompetanse i samfunnsvitskapeleg metode og statistikk på minimum 5 studiepoeng, må gjennomføre og bestå modul 1 før dei kan ta til med modul 2. Søkjarane må anten dokumentere ålmenn studiekompetanse eller utdanning som svarar til minst 60 studiepoeng, eller ha realkompetanse som kan erstatte manglande formell kompetanse. 4. Læringsutbyte Ålmenn kompetanse Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: vise større tryggleik og innsikt i rolla som analytikar og rådgivar for politimeisteren utarbeide analysar og formidle dei i organisasjonen Studieplan for vidareutdanning i strategisk analyse 2012 Side 2
4 vise god innsikt i samfunnsansvaret, organisasjonen og arbeidsfeltet til politiet formidle god kunnskap om samfunnstilhøve, utvikling og kriminalitetsomgrepet 5. Modul 1: Samfunnsvitskapeleg metode og statistikk 5 studiepoeng Modulen gir ei grunnleggjande innføring i samfunnsvitskapeleg metode og statistikk og praktisk bruk av slike verktøy. 5.1 Læringsutbyte Kunnskap Etter avslutta utdanning har studentane kunnskap om: kva som kjenneteiknar samfunnsvitskapeleg metode ulike typar kjelder og korleis ein kan vurdere og bruke dei i analysar ulike datainnsamlingsteknikkar og undersøkingsopplegg statistikk Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: arbeide med og analysere ulike typar datamateriale utleie strategiske tilrådingar og prioriteringar på grunnlag av analysane 5.2 Organisering og arbeidsmåtar Studiet er lagt opp som eit deltidsstudium med samlingar og studiearbeid utanom samlingane, og skal i regelen gjennomførast på tre månader. Utdanninga tar om lag 140 timar. Det omfattar undervising, øvingsoppgåver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudium. Studieplan for vidareutdanning i strategisk analyse 2012 Side 3
5 Samlingane utgjer om lag 40 timar som kan fordelast over kortare eller lengre tid. Det er obligatorisk å delta på samlingane. Ei nettbasert læringsplattform vert brukt til administrasjon og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Arbeidskrav som må vere oppfylte og godkjente før studentane kan ta eksamen: eit individuelt refleksjonsnotat med vekt på sterke og svake sider ved ein strategisk analyse (inntil 800 ord) 5.3 Vurdering Studiet vert avslutta med ein individuell skriftleg eksamen over fire timar. Eksamenskarakterane er bestått / ikkje bestått. 5.4 Litteratur om lag 300 sider Grønmo, S. (2004). Samfunnsvitenskapelige metoder. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: kap. 1,2, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 12, 13, 14. (189 s.) Lomell, H. M. (2011). Making sense of numbers: The presentation of crime statistics in the Oslo Police Annual Reports I: A. Sætnan, H. M. Lomell & S. Hammer (red.), The mutual construction of statistics and society (s ). Abingdon: Routledge. Sætre, M. (2007). Analyser av kriminalitet: En innføring i data og metoder i samfunnsvitenskapelige og strategiske kriminalitetsanalyser. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Pensum: s , s (67 s.) Studieplan for vidareutdanning i strategisk analyse 2012 Side 4
6 6. Modul 2: Strategisk analyse 15 studiepoeng Modulen er organisert i tre hovudemne som samla skal gi studenten eit heilskapleg læringsutbyte. 6.1 Læringsutbyte Mandatet, rolla og organiseringa til politiet Emnet gir ei grunnleggjande innføring i dei institusjonelle og strukturelle rammene for politiet i det norske samfunnet. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane kunnskap om: mandatet, rolla og organiseringa til politiet hovudfunksjonane og virkefeltet til politiet ulike former for kunnskapsbasert politiarbeid Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: drøfte og vurdere oppgåvene til politiet i dag og framtida forklare verdien av strategisk analysen i styrings- og strategiarbeidet til politiet Samfunnstilhøve og kriminalitet Dette emnet gir ei grunnleggjande innføring i samfunnstilhøve og faktorar som kan påverke kriminaliteten. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane kunnskap om: sentrale samfunnstilhøve og utviklingstrekk nasjonalt og internasjonalt trendar/trekk i kriminalitetsutviklinga nasjonalt og internasjonalt Studieplan for vidareutdanning i strategisk analyse 2012 Side 5
7 Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: gjere greie for samfunnstilhøve og samfunnsfaktorar som kan påverke kriminaliteten diskutere ulike teoriar om årsaker til kriminalitet drøfte rollene og ansvaret til andre samfunnsaktørar innanfor førebygging og arbeid mot kriminalitet Analytikarrolla Dette emnet legg vekt på å skape medvit om og utvikle analytikarrolla. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane kunnskap om: forventingar og krav til analytikarrolla i sin eigen organisasjon sentrale prosessar i organisasjonen som påverkar analytikarrolla Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: gjere greie for korleis kommunikasjon, relasjonsbygging og kultur kan påverke analytikarfunksjonen utøve rolla som produsent og formidlar av kunnskap 6.2 Organisering og arbeidsmåtar Studiet er lagt opp som eit deltidsstudium med samlingar og studiearbeid utanom samlingane, og skal i regelen gjennomførast på 11 månader. Utdanninga tar om lag 420 timar. Det omfattar undervising, øvingsoppgåver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudium. Samlingane utgjer om lag 125 timar som kan fordelast over kortare eller lengre tid. Det er obligatorisk å delta på samlingane. Studieplan for vidareutdanning i strategisk analyse 2012 Side 6
8 Ei nettbasert læringsplattform vert brukt til administrasjon og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidsmåtane i studiet tar sikte på best mogleg samanheng mellom teori og praksis gjennom ulike former for problembasert læring. Det inneber at studentane gjennom heile studiet skal arbeide med praksisnære forklaringar og reelle analysar for betre å kunne forstå og utvikle analytikarfunksjonen. Kriminalitetsanalysen til politidistriktet/særorganet vil vere eit sentralt pedagogisk og praktisk omdreiingspunkt gjennom heile studiet. Studiet legg difor vekt på aktiv samhandling mellom leiinga for verksemda og analytikaren gjennom heile i studieperioden. Det inneber òg at leiinga for verksemda deltek på nokre samlingsdagar. Arbeidskrav Arbeidskrav som må vere oppfylte og godkjente før studentane kan ta eksamen: eit individuelt refleksjonsnotat som skal utarbeidast før fyrste samling, der studenten reflekterer over rolla, funksjonen og posisjonen ho eller han har i sin eigen organisasjon (inntil 1200 ord) ein plan for påfølgjande års kriminalitetsanalyse ein avgrensa analyse basert på ei reell problemstilling i eige distrikt Studieplan for vidareutdanning i strategisk analyse 2012 Side 7
9 6.3 Vurdering Studiet vert avslutta med ein individuell skriftleg heimeeksamen over 7 dagar frå måndag til sundag med utgangspunkt i ei analysesak. Karakterskalaen er gradert i fem trinn frå A til E for bestått og F for ikkje bestått. 6.4 Litteratur Obligatorisk litteratur (900 sider) Christensen, T., Egeberg, M., Larsen, H. & Roness, P. G. (2010). Forvaltning og politikk (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: kap. 1, 3, 4, 6, 11. (79 s.) Clarke, R. V. & Eck, J. (2003). Become a problem-solving crime analyst. London: Jill Dando Institute of Crime Science. (110 s.) Eriksen, T. H. (2006). Innledning: Tryggheten og dens motstandere. I: T. H. Eriksen (red.), Trygghet. (s ). Oslo: Universitetsforlaget. (20 s.) Garland, D. (2000). The new criminologies of everyday life: Routine activity theory in historical and social context. I: A. von Hirsch, D. Garland & A. Wakefield (red.), Ethical and social perspectives on situational crime prevention (s ). Oxford: Hart. (10 s.) George, R. Z. & Bruce, J. M. (red.). (2008). Analyzing intelligence: origins, obstacles and innovations. Washington, D.C.: Georgetown University Press. Pensum: kap. 3, 4, 7, 10, 12. (61 s.) Gundhus, H. O. (2009). For sikkerhets skyld: IKT, yrkeskulturer og kunnskapsarbeid i politiet. Oslo: Unipub. Pensum: kap. 4, 5, 6, 7. (155 s.) Gundhus, H. O. & Larsson, P. (2007). Policing i et norsk perspektiv. I: H. O. Gundhus, P. Larsson & T.G. Myhrer (red.), Polisiær virksomhet: Hva er det hvem gjør det? (s ). Oslo: Politihøgskolen. (19 s.) Studieplan for vidareutdanning i strategisk analyse 2012 Side 8
10 Hirschfield, A. (2005). Analysis for intervention. I: N. Tilley (red.), Handbook of crime prevention and community safety (s ). Cullompton: Willan. Pensum: kap. 22. (40 s.). Hughes, G. & Edwards, A. (2005). Crime prevention in context. I: N. Tilley (red.), Handbook of crime prevention and community safety (14 34). Cullompton : Willan. Pensum: kap 2. (16 s.). Lie, E. M. (2011). I forkant: Kriminalitetsforebyggende arbeid. Oslo: Gyldendal. Pensum: kap. 2, 5, 6. (87 s.) McDowell, D. (2009). Strategic intelligence: A handbook for practitioners, managers and users. (Rev. utg.). Lanham: Scarecrow Press. Pensum: kap 2, 5, 6, 7, 17. (64 s.) Næss, H. E. (2010). Små nøkler store dører. Oslo. Universitetsforlaget. Pensum: kap. 2, 3, 4. (71 s.) Reiner, R. (2008). Policing and the media. I: T. Newburn (red.), Handbook of policing (s ). Cullompton: Willan. (19 s.) Reiner, R. (2010). The politics of the police. (4. utg.). Oxford: Oxford University Press. Pensum: kap. 1. (34 s.) Weisburd, D. & Braga, A. A. (red.). (2006). Police innovation: Contrasting perspectives. Cambridge: Cambridge University Press. Pensum: kap. 1, 2, 3, 4, 7, 12, 13, 16, 17. (154 s.) Skal vere kjent Bauck, H. J. (2004). Strategisk analyse. Kunnskap for å lede. Oslo: Politidirektoratet Politidirektoratet. (2002). Strategiplan for forebyggende arbeid Oslo: Politidirektoratet Politidirektoratet. (2007). Nasjonal strategi for etterretning og analyse. Oslo: Politidirektoratet. St. meld. nr. 42. ( ). Politiets rolle og oppgaver. Oslo: Justis- og politidepartementet Studieplan for vidareutdanning i strategisk analyse 2012 Side 9
11 Thorsen, L. R., Lid, S. & Stene, R. J. (2009). Kriminalitet og rettsvesen Oslo: Statistisk Sentralbyrå Tilrådd tilleggslitteratur Bratholm, A. (1988). Etterforskning av maktovergrep i Bergens-politiet. Lov og rett, 27(2), Bratholm, A. (1991). Bumerangsakene en norsk rettstragedie. Juristkontakt, 25(5), Davies, P., Francis, P. & Jupp, V. (2011). Doing criminological research (2. utg.). London: Sage. Frogner, P. (2003). Innvandrere og den registrerte kriminaliteten. I: O. Brox, S. Skirbekk & T. Lindbekk (red.), Gode formål gale følger?: kritisk lys på norsk innvandringspolitikk (s ). Oslo: Cappelen akademisk. Frønes, I. & Kjølsrød, L. (red.). (2003). Det norske samfunn. (4. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Gilling, D. (2005). Partnership and crime prevention. I: N. Tilley (red.), Handbook of crimeprevention and community safety (s ). Cullompton: Willan. Goldstein, H. (2003). On further developing problem-oriented policing: The most critical need, the major impediments, and a proposal. I: J. Knutsson (red.), Problem-oriented policing: From innovation to mainstream (s ). Monsey, NY: Criminal Justice Press. Gottschalk, P & Hansen, M.L. (2011). Etterretningsprosessen. Fra strategi til implementering.(s , 75 88, ) Oslo: Unipub Gundhus, H. O. (2005). Catching and targeting : risk based policing, local culture and gendered practices. Journal of Scandinavian Studies in Criminology and Crime Prevention, 6(2), Hauge, R. (2001). Kriminalitetens årsaker: Utsnitt av kriminologiens historie (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Knutsson, J. & Søvik, K-E. (2005). Problemorientert politiarbeid i teori og praksis. Oslo: Politihøgskolen. Studieplan for vidareutdanning i strategisk analyse 2012 Side 10
12 Larsson, P. (2002). Analyse som verktøy i politiarbeidet. I: A. Skodvin (red.), Polititjenestemann og akademiker?: forskning og praksis i politiarbeid: Forskningskonferansen, 13. og 14. august 2002 (s ). Oslo: Politihøgskolen. Larsson, P. (2005). Kriminalitetsforebygging og politirollen. Nordisk Tidsskrift for kriminalvidenskap, 92(3), Lomell, H. M. (2011). Making sense of numbers: The presentation of crime statistics in the Oslo Police Annual Reports I: A. Sætnan, H. M. Lomell & S. Hammer (red.), The mutual construction of statistics and society (s ). Abingdon: Routledge. McDowell, D. (2009). Strategic intelligence: A handbook for practitioners, managers and users (Rev. utg). Lanham: Scarecrow Press. Resten av boka Newburn, T. (red.). (2005). Policing: Key readings. Cullompton: Willan. Tilley, N. (2006). Knowing and doing: guidance and good practice in crime prevention. I: J. Knutsson & R. V. Clarke (red.), Putting theory to work: implementing situational prevention and problem-oriented policing (s ). Monsey, NY: Criminal Justice Press. Aas, K. F. (2006). Ta vare på deg selv, lommeboka, mobilen og dine venner. I: T. H. Eriksen (red.), Trygghet (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Studieplan for vidareutdanning i strategisk analyse 2012 Side 11
VIDEREUTDANNING I STRATEGISK ANALYSE
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I STRATEGISK ANALYSE 5 +15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 25.april 2012 1. Innledning Det stilles nye krav til de offentlige virksomheter når det gjelder deres evne til
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innleiing Politi- og lensmannsetaten treng alltid kandidatar til leiarstillingar. Ofte vil medarbeidarar
STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET
STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET 15 STUDIEPOENG Utkast til høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innleiing Politiet må vere førebudd på å handsame eit breitt spekter
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALITETSFØREBYGGJANDE POLITIARBEID
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALITETSFØREBYGGJANDE POLITIARBEID 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Kriminalitet råkar både enkeltpersonar, familiar, lokalmiljø og samfunnet
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR OPERASJONSLEIARAR
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR OPERASJONSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Operasjonssentralen er leiings- og koordineringssentralen til politidistriktet.
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR PÅTALEJURISTAR I POLITIET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR PÅTALEJURISTAR I POLITIET 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Eit velfungerande og integrert påtaleledd i samhandling med kvalifiserte,
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I BRANNETTERFORSKING
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I BRANNETTERFORSKING Kriminalteknikk: Modul 2D 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revidert 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innleiing Det er
STUDIEPLAN UTDANNING FOR FORHANDLARTENESTA HOS POLITIET
STUDIEPLAN UTDANNING FOR FORHANDLARTENESTA HOS POLITIET 15 studiepoeng Utkast til behandling i høgskolestyret 30. april 2014 1. Innleiing I den daglege operative tenesta har politiet kontakt med publikum
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revidert 27. juni 2013 1. Innleiing Datateknologi vert stadig viktigare i mange
STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIOPPGÅVER INNANFOR DEN SIVILE RETTSPLEIA
STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIOPPGÅVER INNANFOR DEN SIVILE RETTSPLEIA 60 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innleiing Politidistrikta handsamar ei rekkje oppgåver innanfor den sivile
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON Kriminalteknikk: Modul 2C 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innleiing Ei av oppgåvene
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Innsatsleiaren er den øvste leiaren på taktisk nivå i politidistriktet
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt på livslang
STUDIEPLAN. VIDAREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTHANDSAMARAR Modul 2. 10 studiepoeng. INFORMANTRETTLEIARAR Modul 3.
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTHANDSAMARAR Modul 2 10 studiepoeng OG INFORMANTRETTLEIARAR Modul 3 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 4. desember 2013 1. Innleiing Informanthandsaming
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET 15 studiepoeng Modul 2 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innleiing Økonomisk kriminalitet er eit samleomgrep for ei rekkje lovbrot
Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar
Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innleiing Alle organisasjonar av ein viss storleik
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I RETTLEIINGSPEDAGOGIKK
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I RETTLEIINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innleiing Rettleiing vert utøvd på mange felt i
STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL
STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 26. juni 2013 1. Innleiing Politifolk i operativ teneste treff ofte menneske dei
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET 15 studiepoeng Modul 2 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innleiing Økonomisk kriminalitet er eit samleomgrep for ei rekkje lovbrot
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 1 FELLES FOR MILJØSTUDIA 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Miljøkriminalitet er kriminalitet som rammar både
STUDIEPLAN UTDANNING FOR TILSETTE I POLITIET MED AVGRENSA POLITIMYNDE
STUDIEPLAN UTDANNING FOR TILSETTE I POLITIET MED AVGRENSA POLITIMYNDE 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Nokre av oppgåvene til politiet vert i dag handsama av tilsette
STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE
STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET MODUL 1 FELLES FOR MILJØSTUDIENE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innledning Miljøkriminalitet er kriminalitet som rammer
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALITETSFOREBYGGENDE POLITIARBEID
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALITETSFOREBYGGENDE POLITIARBEID 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innledning Kriminalitet rammer både enkeltpersoner, familier, lokalmiljø og
STUDIEPLAN. VIDEREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTBEHANDLERE Modul 2. 10 studiepoeng. INFORMANTVEILEDERE Modul 3. 5 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTBEHANDLERE Modul 2 10 studiepoeng OG INFORMANTVEILEDERE Modul 3 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 4. desember 2013 1. Innledning Informantbehandling
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET MODUL 1 FELLES FOR MILJØSTUDIENE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 12. desember 2013 1. Innledning
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL RETTSPLEIE
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL RETTSPLEIE 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt på
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV BARN OG UNGDOM
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV BARN OG UNGDOM 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 1. Innleiing Avhøyr er ein av dei viktigaste etterforskingsmetodane som politiet nyttar.
STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING
STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innledning Borgernes rettssikkerhet har sentral betydning i all offentlig myndighetsutøvelse.
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKKINGSKØYRING
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKKINGSKØYRING 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt på
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revidert 27. juni 2013 1. Innledning Etterforsking hvor datateknologi er involvert,
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I FINANSIELL ETTERFORSKING OG INNDRAGNING
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I FINANSIELL ETTERFORSKING OG INNDRAGNING 10 studiepoeng Modul 1 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innledning Det er en sentral kriminalpolitisk målsetning at straffbare
STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL KATEGORI 1. 30 studiepoeng
STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL KATEGORI 1 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 11. september 2013 1. Innleiing Innsatspersonellet i norsk politi er delt inn i fem kategoriar etter kompetanse
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV SÅRBARE PERSONAR
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV SÅRBARE PERSONAR 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innleiing Utviklingshemma og born i førskulealder er sårbare av fleire grunnar. Det er vanskeleg
STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER
STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Politiet må være forberedt på å håndtere et bredt spekter av
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS MODULE studiepoeng
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS MODULE 2 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innledning Etterforsking hvor IKT-teknologi er involvert, er i betydelig
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Etterforsking av straffesaker utgjør en av kjernefunksjonene
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING 15 studiepoeng Godkjend i høgskulestyret 1. juni 2011 Revisjon godkjend av rektor 8. november 2012 og 12. mars 2014 1. Innleiiing Etterforsking er eit av politiet
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERRETNING
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERRETNING 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innleiing 1 Kriminalitetsutviklinga er prega av meir mobilitet, auka internasjonalisering og meir utstrakt
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYRSUTDANNING FELLESMODUL
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYRSUTDANNING FELLESMODUL 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 5. desember 2012 1. Innleiing Avhøyr er ein av dei viktigaste etterforskingsmetodane som politiet nyttar.
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Godkjent av rektor 8. mai 2015 1. Innledning Etterforsking
GRUNNKURS FOR FRAMTIDIGE HUNDEFØRARAR I POLITIET
GRUNNKURS FOR FRAMTIDIGE HUNDEFØRARAR I POLITIET Introduksjon Godkjent av rektor 26. februar 2013 1. Innleiing Politihunden er ein av dei viktigaste ressursane politiet har i operativ teneste, og vert
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Etterforsking av straffesaker utgjør en av kjernefunksjonene
VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER Kriminalteknikk: Modul 2A 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innledning
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON Kriminalteknikk: Modul 2C 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innledning En av kriminalteknikkens
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING LEDERKANDIDAT. 15 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING LEDERKANDIDAT 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innledning Politi- og lensmannsetaten har til enhver tid behov for rekruttering til ulike lederstillinger.
STUDIEPLAN UTDANNING ANSATTE I POLITIET MED BEGRENSET POLITIMYNDIGHET ETTERFORSKNING FOR ANSATTE UTEN POLISIÆR UTDANNING.
STUDIEPLAN UTDANNING ANSATTE I POLITIET MED BEGRENSET POLITIMYNDIGHET OG ETTERFORSKNING FOR ANSATTE UTEN POLISIÆR UTDANNING 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 20. april 2015 1. Innledning Et stadig
STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE
STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Operasjonssentralen er politidistriktets ledelses- og koordineringssentral
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Operasjonssentralen er politidistriktets ledelses- og koordineringssentral
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BRANNETTERFORSKING
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BRANNETTERFORSKING Kriminalteknikk: Modul 2D 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revidert 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innledning Det er
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 2D FISKERIKRIMINALITET 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Fiskerikriminalitet er miljøkriminalitet som rammar
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange
VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER Kriminalteknikk: Modul 2A 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innledning
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I POLITIETS FORVALTNINGSMESSIGE GJØREMÅL
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I POLITIETS FORVALTNINGSMESSIGE GJØREMÅL 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innledning Politidistriktene behandler årlig en rekke forvaltningsmessige
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRARAR I POLITIET MED VINTERTENESTE
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRARAR I POLITIET MED VINTERTENESTE 10 studiepoeng Godkjend i høgskulestyret 19. februar 2014 1. Innleiing Politihunden er en viktig ressurs i vinter- og fjellredningstenesten,
Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere
Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innledning I enhver organisasjon av en viss
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS Module 3D Macintosh Computer Forensics 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 4. desember 2013 Revisjon godkjent av rektor 5. oktober
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED Kriminalteknikk: Modul 3D 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revidert 17.oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul
STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIETS OPPGAVER INNEN DEN SIVILE RETTSPLEIE
STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIETS OPPGAVER INNEN DEN SIVILE RETTSPLEIE 60 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innledning Politidistriktene behandler en rekke oppgaver innen den sivile
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERRETNING
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERRETNING 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Kriminalitetsutviklingen preges av økt mobilitet, økt internasjonalisering og økt bruk av teknologi.
STUDIEPLAN. INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER I BRANN, HELSE og POLITI. 20 studiepoeng
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER I BRANN, HELSE og POLITI 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innleiing Naudetatane
KRIMINALTEKNISKE KOORDINATORER
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR KRIMINALTEKNISKE KOORDINATORER Modul 4:10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. desember 2017 1. Videreutdanning for kriminaltekniske koordinatorer 1.1. Innledning Den
STUDIEPLAN. Grunnleggende etterforsking av miljøkriminalitet. 15 studiepoeng
STUDIEPLAN Grunnleggende etterforsking av miljøkriminalitet 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 5. juni 2019 1. Grunnleggende utdanning i etterforsking av miljøkriminalitet 1.1 Innledning Miljøkriminalitet
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I PRAKTISK PROSESSLEDELSE I POLITIET
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I PRAKTISK PROSESSLEDELSE I POLITIET 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 22. februar 2017 1. Innledning Politiet står overfor komplekse utfordringer som følge av samfunns-
STUDIEPLAN UTDANNING FOR ANSATTE I POLITIET MED BEGRENSET POLITIMYNDIGHET
STUDIEPLAN UTDANNING FOR ANSATTE I POLITIET MED BEGRENSET POLITIMYNDIGHET 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Enkelte av politiets oppgaver gjennomføres i dag av ansatte
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I TILRETTELAGTE AVHØR AV SÆRLIGE SÅRBARE PERSONER
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I TILRETTELAGTE AVHØR AV SÆRLIGE SÅRBARE PERSONER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3.juni 2014 Revisjon godkjent av rektor 10. mai 2016 Revisjon godkjent av rektor 8.
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I BRANN. 20 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I BRANN 20 studiepoeng Modul 2C: Brannetterforskning (15 studiepoeng) Modul 3C: Kriminalteknisk etterforskning av brannåsted (5 studiepoeng)
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Et velfungerende integrert påtaleledd i samhandling med kvalifiserte, erfarne
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET MODUL 2C ARBEIDSMILJØ - OG ARBEIDSMARKEDSKRIMINALITET 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 1.
KURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I K.R.E.A.T.I.V.- METODEN FOR INSTRUKTØRER I POLITIET
KURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I K.R.E.A.T.I.V.- METODEN FOR INSTRUKTØRER I POLITIET Godkjent av rektor 19. mars 2019 1. Innledning For å øke rettsikkerheten og fremme en mer effektiv straffesaksbehandling, er
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I PRAKTISK PROSESSLEDELSE I POLITIET
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I PRAKTISK PROSESSLEDELSE I POLITIET 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 22. februar 2017 Revisjon godkjent av rektor 3. september 2018 1. Innledning Politiet står overfor
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning Endring og utvikling preger politiet som andre
