Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep Oslo

Transkript

1 Ark SAKSBEHANDLER: INNVALGSTELEFON TELEFAKS Riksantikvaren Førstekonsulent Ingegerd Holand DERES REF.: DERES DATO: VÅR REF. VÅR DATO: 97/ B-456 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep Oslo FORSLAG TIL FREDNING ETTER KULTURMINNELOVEN 20 AV SKOLTEBYEN I NEIDEN, SØR-VARANGER KOMMUNE, FINNMARK FYLKE ENDELIG OVERSENDELSE. I medhold av lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml), 20, sender Riksantikvaren med dette forslag til fredning av Skoltebyen i Neiden i Sør-Varanger, Finnmark Fylke, over Miljøverndepartementet for endelig behandling. Utkast til fredningsforskrift, kart over fredningsområdet, kart og lister over kulturminner, inkl. bygninger, som inngår i fredningen, samt bakgrunnsdokumentasjon for fredning av Skoltebyen i Neiden, med historikk, sammendrag av saksgang og lokale/ regionale høringsuttalelser, samt kulturmyndighetenes vurderinger av disse og begrunnelse for fredningsforslaget følger vedlagt (vedlegg 1-6). Til orientering følger kopier av Samisk kulturminneråds lokale høringsbrev av 11. september 1996, foreleggingsbrev for kommunestyret i Sør-Varanger av 23. desember 1996, oversendelsesbrev til Riksantikvaren av 15. april 1997, samt Riksantikvarens sentrale høring av 12. august 1999 m/ adresseliste (vedlegg 7-10). Eventuelle spørsmål knyttet til fredningsforslaget kan rettes til Riksantikvaren v/ førstekonsulent Ingegerd Holand på tlf eller seksjonssjef Oddvar Bjørvik på tlf Saksbehandling frem til endelig oversendelse Den 6. juli 1995 fattet Samisk kulturminneråd vedtak om midlertidig fredning av Skoltebyen i Neiden i samsvar med kml 22 nr. 4, jfr. 20. Myndighet til å fatte slike vedtak ble delegert fra Miljøverndepartementet til Samisk kulturminneråd med virkning fra 1. september Vedtaket gjaldt for et område tilsvarende det som ble båndlagt i Sør-Varanger arealplan for Neiden/ Munkefjord, vedtatt den 1. juni 1992, med tillegg av tilstøtende elveløp. Det kom inn skriftlige klager over vedtaket fra 3 av de berørte parter og skriftlige merknader fra ytterligere 9 (jfr. Vedlegg 6, pkt ). Klagene er ikke tatt til følge av Riksantikvaren (brev av 31. oktober 1996 til Samisk kulturminneråd, med kopi til klagerne). I samsvar med kml 22 nr. 1 varslet Samisk kulturminneråd også den 6. juli 1995 oppstart av permanent fredningssak for Skoltebyen i Neiden etter kml 20. Oppstarten ble kunngjort i avisene Dagbladet Finnmarken og Sør-Varanger Avis. Den 21. oktober 1995 ble det holdt orienterings- og debattmøte for alle grunneiere og berørte parter i Neiden. Det har i tillegg vært avholdt en rekke møter med grunneiere, kommunen og østsamiske organisasjoner. Dette har gitt kulturvernmyndighetene verdifulle innspill i det videre arbeidet med saken. Fredningsforslaget ble den 11. september 1996 sendt til offentlig ettersyn/ lokal høring til grunneiere og berørte parter. Dette ble kunngjort i Norsk Lysningsblad, Dagbladet Finnmarken, Sør-Varanger Avis, Sagat og Min Aigi, med en uttalefrist på 3 måneder etter kunngjøringsdato, jfr. kml 22 nr 2. Det kom i denne omgang inn 6 skriftlige uttalelser,

2 hovedsakelig med en gjentakelse av momenter som allerede var fremmet til den midlertidige fredningen. Uttalelsene som innkom i disse høringene, er fra Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark, Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark, Kommunestyret i Sør- Varanger kommune, Landbruksavdelingen i Sør-Varanger kommune, Statens Vegvesen, Tromsø Museum, Advokatfirmaet Kjær & Co. på vegne av Trygve Seyffahrt AS (som eier av Neidenelven Turisthotell), Neidenelven Fiskefellesskap, Neiden Næringstjeneste, foreningene Skoltene i Norge v/ leder Mikit Ivanowitz, foreningen Østsamene i Neiden v/ Kjell Bjørnstad, og grunneier Leif Mikkelsen. For et sammendrag av disse høringsuttalelsene, se vedlegg 6, pkt ). Den 23. desember 1996 ble fredningsforslag med innkomne høringsuttalelser oversendt Sør-Varanger kommune til behandling i kommunestyret, jfr. kml 22 nr. 3, med uttalefrist 1. mars Fristen ble i brev fra Samisk kulturminneråd av 6. januar 1997 endret til 1. april Samisk kulturminneråd var tilstede for å orientere og svare på spørsmål da kommunestyret behandlet fredningsforslaget og gjorde vedtak i saken den 18. mars I vedtaket stiller Sør-Varanger kommune seg prinsipielt positivt til fredningsforslaget (jfr. vedlegg 6, pkt ). Fredningsforslaget, med en sammensetning av høringsuttalelsene og en endelig vurdering, ble så av Samisk kulturminneråd oversendt oversendt til Riksantikvaren den 15. april 1997, for forberedelse av sentral høring. Den 12. august 1999 sendte Riksantikvaren fredningsforslaget med et revidert utkast til fredningsforskrift på sentral høring til i alt 50 adressater, med frist mandag 15. november 1999 for kommentarer. Etter telefoniske henvendelser ble fristen ut uka for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunaldepartementet, DN og NVE. En henvendelse fra styringsgruppen for Østsamisk museum i Neiden om ytterligere 1-2 ukers forlengelse av fristen ble ikke innvilget, men i den grad deres kommentarer måtte innholde momenter av vesentlig betydning for saken, går vi ut fra at Miljøverndepartementet vil vurdere også i disse i den videre behandling. En forsendelse (til Norsk Kulturarv) er returnert med adressat ukjent, mens 3 adressater (Statens Kartverk, Kommunenes Sentralforbund og Norsk Bonde- og Småbrukarlag) har gitt skriftlig beskjed om at de ikke ønsker å kommentere forslaget. I tillegg har 3 parter/ instanser som inngikk i den lokale/ regionale høringen, og som denne gang bare fikk tilsendt kopi av det sentrale høringsbrevet, også avgitt ny uttalelse. Omfanget av fredningsforslaget for Skoltebyen i Neiden Det foreslåtte fredningsarbeidet i Neiden går fra elvesida av E6 og Finnlandsveien fra og med Trifonkulpen til ca. 100 meter nedenfor Løvdalsbekken og inkluderer Neidenelva til motstående bredd utenfor denne strekningen. Området som foreslås fredet etter kml 20 utgjør et areal på ca m 2, hvorav ca m 2 er landgjord og ca m 2 elveløp, og ligger innenfor gnr. 8. Bnr. 23, 53, 54, 63 og 71 inngår i sin helhet, sammen med deler av bnr. 1, 13, 20, 22 og 22. Omfanget av fredningsforsalget går fram av kart fra september 1996 (vedlegg 2) i målestokk 1:5000, med grensebeskriving og påført Samisk kulturminneråds stempel. I fredningsområdet inngår en rekke kulturminner hvorav noen er automatisk fredet etter kml 4 (samiske kulturminner eldre enn 100 år) (vedlegg 3 og 4). Disse omfatter bl. a. en ortodoks gravplass, flere graver utenom den sentrale gravplassen, inkl. åpnede graver, dessuten ruinen etter en røykbadstu og en utendørs bakerovn, 16 gammetufter m.m., 2 (11)

3 samt en del naturlig terrengtrekk med tilhørighet til ortodoks religionutøvelse: Trifonkulpen, Skoltefossen, Kvitberget og dåpsplassen utenfor dette. Automatisk fredet etter kulturminneloven er også 5 stående enkeltbygninger med fast inventar innenfor fredningsområdet: St. Georgs kapell på gnr. 8/23; Onteri-huset på gnr. 8/24; 3 tømmerstabbur på h.h.v. gnr. 8/21, 8/22 og 8/23. I fredningsforskriften er det foreslått egne og strengere bestemmelser for disse bygningene. De øvrige bygningene innenfor fredningsområdet (vedlegg 3 og 5) er ikke gamle nok til å være automatisk fredet, men inngår likevel i kulturminnefredningen. Bestemmelsene for disse er imidlertid foreslått utformet på en meget liberal måte. Det betyr at bare større enkelttiltak som berører grunnen under eller omkring dem, samt bruksendringer, vil måtte godkjennes av forvaltningsmyndigheten. For øvrig vil det stå eierne fritt å endre bygningene eksteriør- og interiørmessig, så sant slike tiltak er i overensstemmelse med plan- og bygningslovens bestemmelser. Fredningen omfatter også den botaniske verdifulle kulturmark i området. Formålet med fredningsforslaget Formålet med fredningen av Skoltebyen er å bevare områdets historiske, kulturelle, religiøse og landskapsmessige verdier. Fredningen skal forhindre at disse verdiene brukes på en måte som forringer dem, og samtidig legge til rette for en bruk som kan bidra til formidling, vedlikehold og utvikling av østsamisk kultur. For grundigere omtale av fredningsforslagets bakgrunn viser vi for øvrig til bakgrunnsdokumentasjonen i vedlegg 6. Sammenfatning av kommentarer til den lokale/ regionale høringen I forbindelse med den lokal/ regionale høringen, som ble gjennomført av Samisk kulturminneråd (jfr. vedlegg 7 og 8), ble det avgitt skriftlige høringsuttalelser fra 13 parter/ instanser til fredningsforslaget, inkl. uttalelsen fra Sør-Varanger kommune. Uttalelsene var enten positive eller la premisser for å kunne akseptere forslaget. Riksantikvaren har vurdert de følgende merknader som de mest sentrale i saken. 1. Omfanget av fredningsområdet (klager fra Neidenelven Fiskefellesskap, Neiden Næringstjeneste, Advokatfirmaet Kjær & Co. (for Trygve Seyffarth A/S, eier av Neidenelven Turisthotell), og merknad fra Sør-Varanger kommune): Klagene over fredningsområdets omfang dreide seg hovedsakelig om to forhold, nemlig inkluderingen av elveløpet, samt arealet mellom hotellbygningen og Galdiobekken i fredningsområdet. Klagene er ikke tatt til følge av Riksantikvaren (brev av 31.oktober 1996 til Samisk kulturminneråd, med kopi til klagerne). Når det gjelder elveløpet, henvises det i Riksantikvarens brev til at elva og mange av formasjonene langs den er uløselig knyttet til den østsamiske bruken av området, både økonomisk, i form av laksefisket ved Skoltefossen, og religiøst, gjennom de dåpshandlinger som har vært og stadig blir utført her. Begge forhold er konstituerende 3 (11)

4 for den østsamiske kulturen, og elva må derfor sees som en integrert del av kulturmiljøet i Skoltebyen. Riksantikvaren har derfor gått inn for at fredningen av elveløpet opprettholdes. Arealet mellom Neidenelven Turisthotell og Galdiobekken har dels vært brukt av hotellet som oppstillingsplass for campingvogner, dels hadde hotellet planer om bygningsmessige utvidelser her da fredningssaken ble innledet. Samisk kulturminneråd har i sine vurderinger lagt vekt på at både bruken som oppstillingsplass og en eventuell bygging i området dels er visuelt skjemmende for kulturmiljøet, og dels at området kan inneholde hittil ikke-påviste kulturminner i grunnen. Riksantikvaren har i det ovennevnte brevet sluttet seg til denne vurderingen og også påpekt at det sentrale for fredningen ikke er enkeltobjekter, men områdets kulturhistoriske egenverdi og den landskapsmessige sammenheng den inngår i. Av den grunn har Riksantikvaren ønsket å opprettholde de fredningsgrenser som er foreslått i de lokale høringer, og som inkluderer området mellom hotellet og Galdiobekken. 2. Retten til bruk av området, bygningene og andre installasjoner (foreningen Østsamene i Neiden, Neidenelvens Fiskefellesskap, Advokatfirmaet Kjær & Co., Sør-Varanger kommune, Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen, og huseier Leif Mikkelsen): Merknadene under dette punktet knytter seg til publikums og laksefiskernes anledning til bruk av områdene langs elva, dels til de næringsmessige interessene som er knyttet til driften av campingplassen og oppstillingsplassen for campingvogner, og dels til eventuelle restriksjoner på private huseieres bruk og modernisering av egne bygninger. Når det gjelder adgangen til ferdsel langs elva, har verken Samisk kulturminneråd eller Riksantikvaren sett noen direkte motsetning mellom fredningsplanene og Neidenelven Fiskefellesskaps ønske om å regulere denne ferdselen på en hensiktsmessig måte. Et samarbeide mellom Fiskefellesskapet og forvaltningsmyndigheten burde tvert imot kunne ivareta dette på en måte som gagner begge parter, samtidig som det blir tatt nødvendig hensyn til at elva utgjør en integrert del av kulturmiljøet i Skoltebyen. Samisk kulturminneråd har i sine tilrådninger i saken uttrykt ønske om at både campingplassen på gnr. 8/22 og 8/24 og oppstillingsplassen for campingvogner ved hotellet blir avviklet/ flyttet ut av området, fortrinnsvis mot økonomisk kompensasjon, da de betraktes som skjemmende for kulturmiljøet. Kulturminneloven gir imidlertid ikke hjemmel for å kreve verken bygninger eller næringsmessige installasjoner fjernet, og loven legger heller ikke opp til økonomisk kompensasjon for de endrede driftsforutsetninger som følger av en fredning. Samtidig må den næringsvirksomhet som har vært drevet eller nå drives innenfor Skoltebyens grenser, sees som en del av områdets historie. Riksantikvaren er derfor innforstått med at driften av begge plasser kan fortsette, men da på de premisser som fredningsforskriften legger for området som helhet. De samme vurderinger og konklusjoner er også lagt til grunn, både fra Samisk kulturminneråd og fra Riksantikvaren, hva angår Leif Mikkelsens bolighus. 3. Retten til skjøtsel og vedlikehold innenfor området (merker fra Neidenelven Fiskefellesskap, Sør-Varanger kommune, Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen og Statens Vegvesen): 4 (11)

5 Merknadene til skjøtsel og vedlikehold gikk dels på elveløpet, elvas nærområder, samt de eksisterende installasjoner for fisket i elva, dels på vedlikehold av riksveiene og brua i området, og dels på vegetasjonen i selve Skoltebyen. Mye av begrunnelsen for den midlertidige fredningen av området som Samisk kulturminneråd gjennomførte i 1995, hadde sin bakgrunn i de mange tiltak Neidenelvens Fiskefellesskap gjennomførte på begynnelsen av tallet, i og langs elveløpet. Selv omdisse hver for seg kunne synes små og til liten skade, ble den kumulative effekten etter hvert så merkbar at man var redd hele området kunne bli spist opp av enkelttiltak. Den midlertidige fredningen hadde nettopp som formål å forhindre en slik utvikling. I den tid den midlertidige fredningen har regulert området, har Samisk kulturminneråd inngått samarbeid med Fiskefellesskapet om etablering og utforming av en rasteplass ved elva. Kulturminnemyndighetene ser derfor ingen grunn til at et endelig fredningsvedtak skulle vanskeliggjøre et lignende samarbeid om nødvendig skjøtsel og vedlikehold eller legge hindringer i veien for det framtidige laksefisket i elva. Fredningens formål er bl.a. å forhindre at skjøtsels- og vedlikeholdstiltak i tilknytning til fisket går på bekostning av områdets kulturelle og religiøse verdier, men kulturminnemyndighetene har ikke ønsket å legge unødige hindringer i veien for fortsatt drift og utnytting av det tradisjonelle laksefisket i elva. Fisket utgjør jo nettopp den historiske forutsetningen for den østsamiske bosetningen i Skoltebyen. Den foreslåtte fredningsforskriften gir derfor anledning til nødvendig reparasjon og vedlikehold av laksetrappa i Skoltefossen og til at bilveien fram til Fiskefellesskapets hytte ved fossen blir opprettholdt, men avsperret med bom for allmenn ferdsel. Statens Vegvesen foreslo i sin kommentar av 3. oktober 1996 en mindre endring av fredningsforskriften som den da forelå, slik at vedlikehold av eksisterende veger ble endret til veganlegg, for derved å muliggjøre vedlikehold også utenfor selve vegbanen. Denne endringen ble innarbeidet i forslaget til fredningsforskrift allerede før oversendelsen til Riksantikvaren i Når det gjelder landskapsmessig skjøtsel av det gamle jordbrukslandskapet i Skoltebyen, er dette åpenbar interesse for kulturmyndighetene også. Samisk kulturminneråd inngikk allerede i 1996 en avtale med gårdbruker R. Wartiainen om slått av området, og Riksantikvaren ga i brev av 28. juni 1996 R. Wartiainen dispensasjon fra forbudet i den midlertidige fredningen mot motorisert ferdsel, slik at maskinell slått kan gjennomføres der dette er mulig 4. Konsekvensanalyse av fredningens betydning for næringsvirksomheten på stedet (merknader fra Advokatfirmaet Kjær & Co. Og Sør-Varanger kommune): Både Advokatfirmaet Kjær & Co. på vegne av Neidenelven Turisthotell og Sør- Varanger kommune ba i sine kommentarer om at det måtte utarbeides en konsekvensanalyse for fredningens virkning på næringsinteressene i fredningsområdet. Dette er ikke gjort. Både Samisk kulturminneråd og Riksantikvaren har ment at konsekvensene er blitt grundig belyst gjennom selve fredningsprosessen, spesielt på bakgrunn av de innspill som er kommet i høringsrundene. Det vises for odens skyld også til at kulturmiljøfredninger ikke faller under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. 5 (11)

6 Sammenfatning av kommentarene til den sentrale høringen Under den sentrale høringen er det kommet inn til sammen 21 skriftlige kommentarer. Disse inkluderer kommentarer fra Fylkesmannen i Finnmark, Landbruksavdelingen (brev av 4. november 1999), Advokatfirmaet Kjær & Co. (brev av 23. august 1999) og Østsamene i Neiden v/ Otto Borissen (brev av 23. august 1999), som alle har uttalt seg i de tidligere høringsrundene også. Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark har ingen merknader til fredningsforslaget. Advokatfirmaet Kjær & Co. Henviser i sitt brev til og opprettholder kommentarene i den tidligere korrespondansen. Østsamene i Neiden v/ Otto Borissen uttaler i sitt brev skuffelse over at fredningsforslaget ikke inneholder et pålegg om fjerning av det brevet oppfatter som ulovlig startet og drevet næringsvirksomhet innenfor fredningsområdet, dvs. campingplassen på gnr. 8/22 og 8/24, samt bilveien som Neidenelvens Fiskefellesskap har bygd fram til fossen. Disse forhold er vurdert tidligere både av Samisk kulturminneråd og av Riksantikvaren, og vi viser her til pkt. 2 og 3 ovenfor, samt til vedlegg 6, pkt Når det gjelder næringsorganisasjonene, har Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus/ Reindriftsforvaltningen Øst-Finnmark ved brev av 27. oktober 1999 oversendt det tilsendte fredningsforslaget til Reinbeitedistrikt 4/5 B v/ Knut Magga, 9934 Bugøyfjord, med frist til 1. november 1999 for uttalelse. Reinbeitedistrikt 4 og 5b har i sitt svarbrev av 28. oktober 1999 til Reindriftsforvaltningen, med kopi til Riksantikvaren, ingen merknader til fredningsforslaget som sådant, men stiller spørsmålstegn ved den fremstilling av de historiske forhold ved den fremstilling av de historiske forhold når det gjelder reindriften i distriktet, som er gitt i vedlegg 6, pkt Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i brev av 14. september 1999 gitt beskjed om at de ikke har høve til å prioritere arbeidet med en høringsuttalelse. Norges vassdrags- og energidirektorat støtter i sitt brev av 16. november 1999 vurderingen fra Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen, av 19. september 1995 om at en fredning av Skoltebyen vil styrke vassdragsvernet for Neidenvassdraget, som allerede i 1973 ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I. NVE har heller ingen motforestillinger til at elveløpet er inkludert i fredningen, men mener at avgrensningen av verneområdet langs elvas nordlige bredd ikke er entydig. I forslaget til fredningsforskrift heter det under pkt. II at fredningen inkluderer Neidenelva til motstående bredd utenfor (fredningsområdet). NVE foreslår i sitt brev at elvebredd i denne forbindelse defineres i samsvar med den definisjon av vassdrag som er foreslått i ny lov om vassdrag og grunnvann (Ot prp nr 39 ( ), s.376): høyeste vanlige flomvannstand, det vil si vannstanden ved den høyeste flom som erfaringsmessig kan påregnes i gjennomsnitt hvert tiende år. Riksantikvaren har imidlertid ikke funnet det hensiktsmessig å gjennomføre en slik definisjon i forslaget til fredningsforskrift. Det skyldes at den foreslåtte definisjonen ville innlemme en ukjent del av elvebredden på motsatt side av elva i fredningsområdet, noe kulturminnemyndighetene ikke har interesse av. Videre ønsker NVE at det må fremgå at fredningsforskriften at bestemmelsene i denne ikke er til hinder for aktuelle tiltak for å forhindre isdamoppbygging og flom. Slike tiltak har vært vanlig praksis i de senere år og omfatter bl.a. brøyting isganger, sandstrøing og evt. saging av is. Tiltakene har vært nødvendige fordi isganger fulgt av oversvømmelse er vanlige i Neidenvassdraget. Likeledes ønsker NVE innarbeidet i forskriften en bestemmelse om at vanlig vedlikehold av eksisterende kraftlinjer skal være tillatt, ettersom fredningsområdet krysses av slike linjer. Man påpeker i den forbindelse at det lokale kraftselskapet, Varanger Kraft, ikke 6 (11)

7 har vært trukket inn som høringspart tidligere. Begge disse ønsker er etterkommet i det forslag til fredningsforskrift som følger vedlagt. Direktoratet for naturforvaltning understreker i sitt brev av 22. november 1999 betydningen av å ivareta de biologiske kulturverdiene, dvs. de gamle kulturmarkene eller såkalt seminaturlige engene i fredningsområdet. Området er klassifisert som klasse-1-område i nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap, dvs. blant de høyest prioriterte områdene i fylket. Både Samisk kulturminneråd og Riksantikvaren har under hele fredningsprosessen vært innforstått med slike vurderinger, som derfor er omtalt flere steder i det materiell som følger vedlagt. Det ligger også til grunn for det forskningsprosjekt som i 1996, i forståelse med Samisk kulturminneråd, ble igangsatt fra Botanisk avdeling ved Tromsø Museum for å studere vegetasjonsutviklingen i forbindelse med den skjøtsel som allerede drives i Skoltebyen (jfr. vedlegg 6, pkt ). I brevet ber DN om at det i formålsparagrafen for fredningen (kap. III i fredningsforskriften) taes inn en setning om at Tradisjonelle eller gamle kulturmarktyper inngår som viktige elementer i kulturmiljøet. Riksantikvaren har ikke funnet dette hensiktsmessig ettersom formålsparagrafen allerede omtaler landskapsmessige verdier på lik linje med de historiske, kulturelle og religiøse, som heller ikke spesifiseres nærmere her. I vedlegg 6, Bakgrunnsdokumentasjonen for fredningen, pkt. 4.2, Faglig begrunnelse for fredning av Skoltebyen, omtales imidlertid disse punktene nærmere. Her inngår også pkt , Botanisk verdi, som gir uttrykk for de samme synspunkter som DN s brev. Riksantikvaren finner derfor ikke grunn til å tro at landskapsmessige verdier i framtida skulle bli fortolket på en annen måte som er vesensforskjellig fra den DN ønsker å vektlegge. Videre har DN i sitt brev bedt om at det under forskriftens kap. V, Bestemmelser for kulturmiljøet, taes inn en presisering av at gjødsling og bruk av kjemiske bekjempelsesmidler skal være forbudt ut fra kulturmarkshensyn. Dette ønsket er etterkommet. Samtidig er det under kap. VII, Bestemmelsene i kap. V er ikke til hinder for, tatt inn en parallell bestemmelse om at tradisjonell gjødsling av tidligere gjødslet mark skal være tillatt, i tråd med DN s tilrådning. DN har videre bedt om at det i kap. VI, Skjøtsels- og vedlikeholdstiltak, avsnitt 5, presiseres at kulturmarkene skal skjøttes slik at artsinventaret og de spesielle økologiske forholdene bevares. Riksantikvaren har i stedet inkludert dette i formål blant de eksempler på skjøtsels- og vedlikeholdstiltak som opplistes innledningsvis i avsnittet. Dette skyldes at formell skjøtsels- og vedlikeholdsplan for området foreløpig ikke er utarbeidet (se nedenfor), og at det derfor vil være naturlig å komme tilbake til bestemmelsene i denne senere, slik at DN selv gir uttrykk for i innledningen til sitt brev. Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, har forelagt saken for Statens vegvesen, Finnmark vegkontor. Begge har i brev til Riksantikvaren (h.h.t. 16.november 1999 og 29. oktober 1999) gitt beskjed om at de ikke har kommentarer til fredningsforslaget. Kulturvernets fellesorganisasjon understreker i sin uttalelse av 12. oktober 1999 behovet for utarbeiding av en skjøtselsplan, slik forskriftsutkastets pkt. VI legger opp til. Likeledes understrekes behovet for informasjon, veiledning og hjelp til de huseiere som blir berørt av fredningen, og som, fordi loven ikke gir grunnlag for økonomisk kompensasjon, kan oppfatte fredningsvedtaket som et pålegg overfor private eten at det offentlige følger opp. Dette aspektet er omtalt i vedlegg 6, pkt Norsk Museumsutvikling understreker i sitt brev av 10. november 1999 betydningen av å se fredningen i sammenheng med realiseringen av et 7 (11)

8 østsamisk museumsanlegg i Neiden, men har utover dette ingen merknader til fredningsforslaget. Landslaget for lokalhistorie har sendt saken over til sitt fylkesledd i Finnmark, Finnmark historielag, for uttalelse og vedlegger deres svar av 8. november 1999 i Landslagets brev av 12. november Historielaget ser fredningsforslaget som en oppreisning for det østsamiske samfunnet i Neiden, etter den negative forskjellsbehandlingen østsamene har vært utsatt for tidligere. De støtter derfor fredningsforslaget. Landbruksdepartementet skriver i sitt brev av 12. november 1999 at de ser positivt på en delegering av forvaltningsmyndigheten fra Riksantikvaren til Samisk kulturminneråd og anbefaler også at de lokale næringsutøvere blir trukket med i utarbeidelsen av en forvaltningsplan for området. Kommunal- og regionaldepartementet støtter i sitt brev av 17. november 1999 fredningsforslaget, spesielt med henvisning til det særlige ansvaret myndighetene har overfor samene når det gjelder å bevare og videreutvikle samisk språk og kultur i.h.h.t. norsk lov og internasjonale forpliktelser. Departementet mener disse forpliktelser blir særlig aktuelle ovenfor den lille østsamiske minoriteten. Når det gjelder selve saksbehandlingen, mener departementet at prosessen har vært godt forankret i lokale interesser gjennom aktiv deltakelse fra de berørte parter, og ar Riksantikvaren har fattet sine beslutninger med tilstrekkelig vekt på hensynet til lokale interesser og behov for den videre bruken av området. Departementet slutter seg også til Samisk kulturminneråds tilrådning om at fredningssaken ikke må sees uavhengig av østsamisk kulturvern og kulturformidling, og at den derfor bør settes i nødvendig sammenheng med en realisering av østsamisk museum i Neiden. Kulturdepartementet har ifølge av 16. september 1999 ingen merknader til fredningsforslaget, og det samme gjelder Nærings- og Handelsdepartementet iflg. brev av 16. november 1999 og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet iflg. brev av 22. november Sametinget behandlet i sak R 93/99 i møte den oktober 1999 fredningsforslaget,og Sametingets vedtak i saken er oversendt i brev av 27. oktober I vedtaket gir Sametinget sin fulle støtte til forslaget om fredning av Skoltebyen i Neiden. Man finner forslaget usedvanlig godt begrunnet både faglig, kulturpolitisk og etisk og bestemmelsene i den foreslåtte fredningsforskrift veloverveid, klare og presise. Samtidig understreker Sametinget betydningen av at fredningen ses i en klar sammenheng med østsamisk kulturvern og kulturformidling, dvs. med enpermanent realisering av et østsamisk museum i Neiden. Også Sametinget understreker betydningen av at et vedtak om fredning raskt følges opp, også økonomisk, med en forvaltningsplan for området hvor blant annet formidling inngår som en viktig del. Når det gjelder spørsmålet om økonomisk kompensasjon for nedlegging eller flytting av eksisterende virksomhet, er Sametinget enig i at lovverket ikke hjemler mulighet for dette, men bemerker likevel at fredningen selvsagt ikke er til hinder for at staten på fritt grunnlag kan vurdere å inngå avtaler med grunn- og bygningseiere hvor også økonomiske virkemidler inngår, hvis det i vesentlig grad styrker formålet med fredningen. I denne spesielle saken mener Sametinget derfor at man må være åpen for å foreta slike vurderinger. I tillegg til disse kommentarene har Kommunens Sentralforbund i brev av 19. august 1999 og Statens Kartverk i brev av 3. september 1999 gitt beskjed om at de ikke avgir uttalelse i saken. Kartverket har også oversendt ett sett av dokumentene til Statens Kartverk Finnmark til orientering, men heller ikke derfra er det mottatt kommentarer. Kopi av høringsuttalelser Kopi av sentrale høringsuttalelser kan fås ved henvendelse til Riksantikvaren. 8 (11)

9 Forslag til fredningsforskrift Med bakgrunn i merknadene fra de lokale/ regionale høringsinstanser ble det allerede før oversendelsen av saken til Riksantikvaren i 1997 foretatt noen mindre justeringer og presiseringer i det originale forslaget til fredningsforskrift. I tillegg ble forskriften nøye vurdert hva gjelder omfang, hjemmelsgrunnlag og utforming under Riksantikvarens behandling av saken forut for den sentrale høringen. Dette førte til en del nye justeringer og presiseringer, men ikke av en slik art at de virket innskjerpende i forhold til det forslaget som hadde vært ute til lokal høring. Av innspillene til den sentrale høringen har bare kommentarene fra NVE vært av en slik art at de har nødvendiggjort ytterliggere justeringer i forslaget til fredningsforskrift. Disse er omtalt overfor. Det har fra Riksantikvarens side vært lagt vekt på at bestemmelsene i forskriften skal være klare og presise og danne et godt og forutsigbart grunnlag for den framtidige bruken og forvaltningen av området. Det har også vært lagt vekt på så langt som mulig å bringe bestemmelsene i overensstemmelse med tilsvarende bestemmelser i andre kulturmiljøfredningssaker, for å etablere en ensartet og retningsgivende basis for den framtidige utformingen av slike bestemmelser. Forvaltningsmyndighet etter fredningsforskriften Forvaltningen av fredningsforskriften er foreslått lagt til Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt. Det synes naturlig at forvaltningsmyndigheten etter et endelig vedtak blir delegert videre til Samisk kulturminneråd. Skjøtsel- og forvaltningsplan for fredningsområdet Det er foreløpig ikke utarbeidet en formell skjøtsel- og forvaltningsplan for fredningsområdet. Både Samisk kulturminneråd og Riksantikvaren antar at det vil være naturlig å involvere det nystartede Østsamisk Museum i Neiden i dette arbeidet, som også vil måtte skje i nært samarbeid med grunneierne i området og de østsamiske organisasjonene. Det bør da også være en selvfølgelig at de lokale representantene deltar i utformingen av planene for dette, i samarbeide med kulturmyndighetene. Riksantikvarens tilrådning Med utgangspunkt i den saksbehandling som er gjennomgått ovenfor, vil Riksantikvaren tilrå at Miljøverndepartementet forbereder fredningen av Skoltebyen i Neiden som kulturmiljø etter Kulturminnelovens 20 for endelig vedtak av Kongen i Statsråd Vennlig hilsen Nils Marstein Riksantikvar Unni Grønn 9 (11)

10 Vedlegg: 1. Utkast til fredningsforskrift 2. Kart over området med fredningsgrenser inntegnet, samt tilhørende grensebeskrivelse 3. Kart med avmerking av automatisk fredete kulturminner, inkl. bygninger, som inngår i fredningen (kartet merket K-253/90. Utarbeidet i forbindelse med arealplan for Neiden/ Munkefjord i 1991). Med dette kartet følger et tilsvarende utsnitt av nyere ØK-kart som viser gårds- og bruksnummer, samt bygninger som ikke fremgår av K-253/90 kartet. 4. Liste over automatiske fredete bygninger, inkl. bygninger, som inngår i fredningen. 5. Liste over andre stående bygninger i Skoltebyen som inngår i fredningen, men med egne Bestemmelser. 6. Bakgrunns dokumentasjon for fredningssaken med sakens historikk, begrunnelse, sammendrag av lokale/ regionale høringsuttalelser og vernemyndighetenes vurdering av disse. 7. Kopi av Samisk kulturminneråds lokale høringsbrev av 11. september Kopi av Samisk kulturminneråds foreleggingsbrev for kommunestyret av 23.des Kopi av Samisk kulturminneråds oversendelsesbrev til Riksantikvaren av 15. april Kopi av Riksantikvarens sentrale høringsbrev av 12. august 1999, med adresseliste. 10 (11)

11 Kopi av brev og utkast til fredningsforskrift til: (Liste i.h.h.t. Riksantikvarens brev) Grunneiere: Kjell Bjørnstad, 9930 Neiden Håkon Enbusk, 9930 Neiden Laila Hallonen, 9930 Neiden Frans Hallonen, 9930 Neiden Nanna Hedman, Stul Hansens v. 46, 9910 Bjørnevatn Ivan Ivanowitz, 9930 Neiden Mikit Reidar Ivanowitz, 9930 Neiden Ragnhild Ivanowitz, 9930 Neiden Nelly A. Iversen, Isak Sabasgt. 17, 9800 Vadsø Bjørg Kalkvik, Grimeveien 1, 2600 Lillehammer (ikke grunneier) Lilly Kingel, Kløfterhagen 15d, 1067 Oslo (ikke grunneier) Maila Mathisen, 9930 Neiden Leif Mikkelsen, 9930 Neiden Hilma Moe, Nyborgvn. 7, 9800 Vadsø Marie Salamonsen v/ Gunda Sundkvist, Linsethvn. 22, 9800 Vadsø (ikke grunneier) Øistein Strimp, Ropelv, 9900 Kirkenes Wilhelmine Sørensen, Oscarsgt. 12, 9800 Vadsø Eline Wartiainen, 9930 Neiden Hilda K. Wartiainen, Le Maries v. 8, 9900 Kirkenes Roger Wartiainen, 9930 Neiden Advokatene Kjær & Co. V/ Asbjørn Breistein, Postboks 153, 4601 Kristiansand Trygve Seyffarth A/S, Hans Væggers vei 11, 9900 Kirkenes Lokale organisasjoner: Foreningen Østsamene i Neiden v/ Otto Borissen, 9930 Neiden Foreningen Skoltene i Norge, 9930 Neiden Neidenelven Fiskefellesskap, 9930 Neiden Andre: Sør-Varanger kommune, Plan- og utviklingsavdelinga, Postboks 406, 9901 Kirkenes Finnmark fylkeskommune, fylkeskultursjefen, 9800 Vadsø Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen, Damsvn. 1, 9800 Vadsø Fylkesmannen i Finnmark, landbruksavdelingen, Damsvn. 1, 9800 Vadsø Sør-Varanger Museum, 9925 Strand Sámiid Vuorká-Dávvirát/ De Samisk Samlinger, 9730 Karasjok Sámiid Vuorká-Dávvirát/ De Samisk Samlinger, avd. Østsamisk Museum, 9930 Neiden Samisk kulturminneråd, Postboks 103, 9820 Varangerbotn Sámediggi/ Sametinget, Postboks 144, 9730 Karasjok 11 (11)