Miljøgevinster av forebygging og behanding av matavfall fra husholdninger i Trondheim. Irmeline de Sadeleer Torsdag 15 februar 2018

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Miljøgevinster av forebygging og behanding av matavfall fra husholdninger i Trondheim. Irmeline de Sadeleer Torsdag 15 februar 2018"

Grethe Paulsen
5 år siden
Visninger:

1 Miljøgevinster av forebygging og behanding av matavfall fra husholdninger i Trondheim Irmeline de Sadeleer Torsdag 15 februar 2018

2 1 Bakgrunn for prosjektet Agenda 2 Metode 1. Plukkanalyser 2. Nedstrømssystemet: materialflytsanalyse 3. Oppstrømssystemet: CO2 regnskap 3 Resultater 1. Materialgjenvinning 2. Energiregnskap 3. CO2 regnskap 4 Konklusjon

3 Forskningsspørsmål resirkuleringsrate, høyt energiutbytte og lave utslipp av drivhusgasser? 2. Hva er miljønytten av matsvinnsforebygging på oppstrøms-siden, sammenlignet med energigjenvinning på nedstrøms-siden?

4 2. Metode 1. Plukkanalyser: datainnsamling 2. Materialflytsanalyse for sammenligning av håndteringsmetoder 3. CO2 regnskap i et livsløpsperspektiv

5 Plukkanalyser Utført i september 2017 under ledelsen til Knut Jørgen Bakkejord.

6 Resultater fra plukkanalysene 34% av restavfallet er matavfall. Food fractions Average Stokkanhaugen Grilstad Marina Høgreina Othilienborg Kalvskinnet Bread and pastries 20.8% 20.0% 26.8% 16.1% 17.9% 23.1% Fruits and vegetables 24.6% 27.3% 22.4% 22.4% 26.3% 24.6% Meat 8.1% 4.4% 8.6% 11.0% 2.4% 13.9% Fish 2.0% 1.3% 0.3% 4.9% 1.8% 1.8% Dairy 6.3% 5.6% 5.2% 4.4% 9.4% 6.7% Other usable products 9.5% 13.3% 9.8% 6.6% 8.2% 9.6% Eggs 0.4% 0.6% 0.2% 0.5% 0.2% 0.4% Meal leftovers 28.4% 27.4% 26.7% 34.0% 33.9% 19.9% To tredjederer av matavfallet er matsvinn. Brød og bakevarer, måltidsrester og frukt og grønt er de største matsvinnfraksjonene. Usikkerheter!

7 Scenarier og antagelser Scenario Parameters Referanse Befolkning Mengder matavfall Småbeholdere 82.7% 80% 70% Undergunnsystemer 12.2% 14% 20% Vakumsystemer 5.1% 6% 10% Sentralsortering Dieselandel i transport 100% 85% 50% Biogasandel i transport 0% 15% 50% Sentralsorteringsanlegg 50% utsortert og sent til biogassproduksjon Forebygging Forebygging av matsvinn 10% 15% 30%

8 3. Resultater resirkuleringsrate, høyt energiutbytte og lave utslipp av drivhusgasser? Referanse scenariet CS scenariet 0% 50% Where the target calculation is applied to the aerobic or anaerobic treatment of biodegradable waste, the input to the aerobic or anaerobic treatment may be counted as recycled where that treatment generates compost or digestate which, following any further necessary reprocessing, is used as a recycled product, material or substance for land treatment resulting in benefit to agriculture or ecological improvement. (2011/753/EU)

9 resirkuleringsrate, høyt energiutbytte og lave utslipp av drivhusgasser?

10 resirkuleringsrate, høyt energiutbytte og lave utslipp av drivhusgasser?

11 resirkuleringsrate, høyt energiutbytte og lave utslipp av drivhusgasser?

12 resirkuleringsrate, høyt energiutbytte og lave utslipp av drivhusgasser?

13 resirkuleringsrate, høyt energiutbytte og lave utslipp av drivhusgasser?

14 resirkuleringsrate, høyt energiutbytte og lave utslipp av drivhusgasser?

15 resirkuleringsrate, høyt energiutbytte og lave utslipp av drivhusgasser?

16 resirkuleringsrate, høyt energiutbytte og lave utslipp av drivhusgasser?

17 2. Hva er miljønytten av matsvinnsforebygging på oppstrøms-siden, sammenlignet med energigjenvinning på nedstrømssiden?

18 5. Konklusjon Usikkerheter knyttet til analysen, men konklusjonen holder Det er fordelaktig å sortere ut matavfall fra restavfallet Anaerobisk nedbrytning gir betydelig CO2 gevinst sammenlignet med forbrenning av matavfall, så lenge biogass erstatter vanlig diesel Det har 10 ganger så stor klimaeffekt å redusere matsvinnet fra husholdninger med 30% enn å erstatte diesel med biogass produsert på matavfall Det er viktig å fokusere både på oppstrøms og nedstrømssiden!

Like dokumenter

Trondheim kommune. Plukkanalyse matavfall/ matsvinn. Husholdninger. Kommunale virksomheter

Trondheim kommune. Plukkanalyse matavfall/ matsvinn. Husholdninger. Kommunale virksomheter Plukkanalyse matavfall/ matsvinn Husholdninger Kommunale virksomheter Prosjektrapport Prosjekt/Project no: 100685-1329 Rapportdato/Report date: 1.12.2017 Distribution/Distribution: Ukjent Tittel/Title: