Felles brannvesen for

Transkript

1 Felles brannvesen for Flesberg kommune Hjartdal kommune Hof kommune Kongsberg kommune Lardal kommune Nore og Uvdal kommune Notodden kommune Rollag kommune Tinn kommune Mai 2007 Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 Siv.ing. / bedriftsøkonom Magne Eikanger Elvegaten EGERSUND

2 Kommunene skal samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av samlede ressurser. Departementet kan gi pålegg om samarbeid mellom to eller flere kommuner for gjennomføring av krav fastsatt i eller i medhold av loven. Brannvesenet i enhver kommune skal etter anmodning fra innsatsleder på skadestedet yte hjelpeinnsats ved brann, eksplosjon og annen ulykke i andre kommuner så langt det er mulig under hensyn til egen beredskap. Departementet kan gi forskrifter om lokalt og regionalt samarbeid til løsning av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Brann- og eksplosjonsvernlovens 15. «Kommunen skal sørge for at brannvesenet søker samarbeid med andre myndigheter for å sikre best mulig brannvern for kommunens innbyggere Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, 2-1. «Kommunen skal søke samarbeid med andre kommuner for best mulig å utnytte samlet kompetanse i regionen, slik at det forebyggende arbeid blir utført tilfredsstillende Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, 3-1. «Brannvesenet skal søke samarbeid med andre kommuner og beredskapsorganisasjoner for best mulig å utnytte ressursene i regionen.» Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, 4-1.

3 INNHOLD Side 1. Innledning 5 2. Sammendrag 6 3. Definisjoner Sentrale utfordringer for brannvesenet i framtiden Sentrale myndigheters målsettinger. 4.2 Økt sannsynlighet for større ulykker. 4.3 Stadig flere eldre og pleietrengende hjemmeboende. 4.4 Behov for spisskompetanse og spesialutstyr. 4.5 Behov for innsats på kort varsel. 4.6 Krav om effektiv ledelse av brannvesenet både under daglig drift og under innsatser. 4.7 Økte krav til kapasitet og kvalitet på tilsynsoppgavene. 4.8 Krav om økt kompetanse og effektiv utnyttelse av mannskapene. 4.9 Større krav til økonomisk effektivitet og økte kvalitetskrav generelt. 4,10 Krav om kvalitetssikring og internkontroll. 4,11 Deltidsreformen. 4,12 Rekruttering av medarbeidere. 5. Brann- og feiervesenene i de 9 kommunene i dag Flesberg 5.2 Hjartdal 5.3 Hof 5.4 Kongsberg 5.5 Lardal 5.6 Nore og Uvdal 5.7 Notodden 5.8 Rollag 5.9 Tinn 6. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Generelt 6.2 Administrative forhold 6.3 Forebyggende avdeling 6.4 Beredskapsavdeling 6.5 Innsatstid 6.6 Utrustning av beredskapen 6.7 Andre arbeidsoppgaver for brannvesenet 7. Brannvesenets øvrige oppgaver Generelt 7.2 Oppgaver som brannvesenene har i dag og som kan medføre behov for ytterligere ressurser. 8. Felles brannvesen for 9 kommuner Generelt 8.2 Administrasjon 8.3 Forebyggende avdeling 8.4 Beredskapsavdeling 8.5 Overordnet vakt 8.6 Feiing 8.7 Behov for kompetanseøkning 8.8 Behov for anskaffelse av større kjøretøyer

4 Behov for investeringer i brannstasjoner 9. Bemanningsplan. Organisasjonsmodell Bemanningsplan 9.2 Organisasjonsmodell 10. Konsekvenser 57 10,1 Økonomiske konsekvenser 10,2 Faglige konsekvenser 10,3 Konsekvenser for arbeidsmiljø 10,4 Lokal styring med brannvesenet 11. Overgang til fellesbrannvesen 64 11,1 Evt. garantier overfor de som er ansatt i dag. 11,2 Ledelse 11,3 Mannskaper 11,4 Vaktordninger 11,5 Feiing 11,6 Tilleggsoppgaver 11,7 Personlig verneutstyr 11,8 Brannstasjoner 11,9 Materiell 12. Drift av fellesbrannvesenet 69 12,1 Selskapsform 12,2 Brannstasjoner 12,3 Kjøp og vedlikehold av brannbiler, andre kjøretøyer og materiell. 12,4 Etablering og drift av brannkummer og hydranter 12,5 Innkjøp av personlig verneutstyr 12,6 Interne øvelser 12,7 Øvelser på institusjoner, virksomheter, skoler etc. 12,8 Kurs 12,9 Brannteknisk byggesaksbehandling. Overordnet kommuneplanlegging. 12,10 Utrykningsområder 12,11 Delegering av myndighet 12,12 Ansettelser 13. Ulike modeller for fordeling av kostnader 76 13,1 Generelt 13,2 Modell 1: Folketall 13,3 Modell 2: Kostnader med å ha eget brannvesen på dagens nivå. 13,4 Modell 3: Andelen av kostnader med å ha egne brannvesen på det nivået som man vil få det ved et fellesbrannvesen. 13,5 Modell 4: Kostnader i forhold til folketallet for deler av regnskapet og konkrete kostnader til å drive brannvesenet fra år til år for resten. 14. Konsulentens anbefaling 81 Vedlegg: 1. Nøkkeltall 2. Brannstasjoner 3. Brannbiler 4. Materiell

5 INNLEDNING. Ønsket om en utredning av et brannvernsamarbeid for kommunene Flesberg, Hjartdal, Hof, Kongsberg, Lardal, Nore og Uvdal, Notodden, Rollag og Tinn har vært drøftet i regionrådet for Kongsbergregionen flere ganger. I oktober 2006 ble det bestemt at Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 ved siv.ing. Magne Eikanger skulle gjennomføre prosjektet med utredning av et mulig brannvernsamarbeid mellom de nevnte kommunene. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe og en styringsgruppe som konsulenten skulle samarbeide med i utredningen. Arbeidsgruppa for prosjektet har bestått av: Petter Naper Hansson Ass. rådmann Kongsberg Kjell Loftsgård Brannsjef Nore og Uvdal Gjermund Otterholt Tekn.sjef /brannsjef Rollag Torgeir Kittilsen Brannsjef Notodden / Hjartdal Ken Drager Brannsjef Tinn Ronny Fossum Feieinsp. /tillitsvalgt Kongsberg Jon Kåre Jonsson Tekn.sjef /brannsjef Flesberg Sven Vassend Brannsjef Kongsberg Oddgeir Havn Tekn.sjef/brannsjef Hof /HIBR Jørn Ivar Hjalland Branninsp. / feier / tillitsvalgt Flesberg / Rollag Tor Dahle Tillitsvalgt Tinn De tillitsvalgte representerer de ansatte i alle kommunene som er med i utredningen. Arbeidsgruppa har hatt 5 møter i prosjektperioden. Det er avholdt informasjonsmøter for de ansatte både i forbindelse med oppstarten og avslutningen av prosjektet. Mandatet for prosjektet var som følger: Med utgangspunkt i visjon og strategi for Kongsbergregionen: Avklare mulighetene for regionalt samarbeid om brann- og redningstjeneste. Utarbeide forslag til organisasjonsmodell Gjennomføre etableringen av regional samarbeidsløsning. Fase 1 i prosjektet som gikk fram til omfattet etablering av prosjekt, herunder valg knyttet til prosjektledelse, samt etablering av prosjektgruppe. Fase 2 skulle avsluttes ved at det ble overlevert en prosjektrapport seinest 1. juni Denne fasen omfatter forslag til samarbeidsmodell / organisasjonsmodell et beslutningsgrunnlag. Fase 3 som skal gjennomføres i perioden , er gjennomføringsfasen etablering av samarbeidsløsning. Konsulenten vil takke medlemmene i arbeidsgruppa og de andre som har bidratt med konkrete opplysninger som trengtes i utredningen. Konsulenten presiserer at dette er hans rapport, og at medlemmene i arbeidsgruppa og styringsgruppa ikke nødvendigvis står bak alle synspunkter og konklusjoner som kommer fram i rapporten.

6 SAMMENDRAG. I kapittel 3 finner man en del definisjoner av faguttrykk som kan være nyttige å ha med seg ved gjennomlesning av utredningen. Kapittel 4 inneholder omtale av en del sentrale utfordringer for brannvesenet i framtiden. Av de utfordringene som omtales er: sentrale myndigheters målsettinger, økt sannsynlighet for større ulykker, stadig flere eldre og pleietrengende hjemmeboende (med høy dødsrisiko ved brann), behov for spisskompetanse og spesialutstyr, behov for innsats på kort varsel, krav til effektiv ledelse av brannvesenet både under daglig drift og under innsatser, økte krav til kapasitet og kvalitet på tilsynsoppgavene, større krav til økonomisk effektivitet og økte kvalitetskrav generelt, krav om kvalitetssikring og internkontroll, utfordringer med å rekruttere faglærte feiere og brannmannskaper i deltidsstillinger, samt den pågående deltidsreformen (opplæring av deltidsmannskaper). Alle disse forholdene er argumenter for at kommunene bør samarbeide om brannvern. I kapittel 5 blir brannvesenene i de 9 kommunene omtalt. Her blir brannstasjonene og deres plassering, samt antall mannskaper og vaktordninger beskrevet. Det er til sammen 9 brannstasjoner og 6 depoter i de 9 kommunene. Antallet heltidsansatte i brannvesenene er 59 inkl. 6 feiere, og antallet deltidsansatte 120, inkl. 5 feiere på deltid. Alle kommunene, med unntak av Flesberg og Tinn, har egen skogbrannreserve med fra 24 til 240 mannskaper i hver kommune. Til sammen har de aktuelle kommunene ca 650 skogbrannmannskaper. I flere av kommunene mangler ansatte i brannvesenet en del av den kompetansen som forskriften krever. Kostnadene til brannvern per innbygger i de 9 kommunene (2006) varierer en god del; Flesberg: kr 557,-, Hjartdal: kr 269,-, Hof: kr 260,-, Kongsberg: kr 688,-, Lardal: kr 502,-, Nore og Uvdal: kr 826,-, Notodden: kr 705,-, Rollag: kr 979,- og Tinn: kr 1.357,-. Gjennomsnittet for de 9 kommunene var kr 729,- per innbygger i De årlige økonomiske utbetalingene etter bygningsbanner i kommunene i perioden var som følger per innbygger: Flesberg: kr 802,-, Hjartdal: kr 945,-, Hof: kr 1.084,-, Kongsberg: kr 623,-, Lardal: kr 1.240,-, Nore og Uvdal: kr 1.846,-, Notodden: kr 944,-, Rollag: kr 1.788,- og Tinn: kr 1.440,-. Gjennomsnittet for hele landet var kr 656,- i årene 2004 og «Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen» blir omtalt i kapittel 6, samtidig som de konsekvenser forskriften har for kommunene enten de velger å ha eget brannvesen eller å samarbeide er beskrevet. For å tilfredsstille forskriftens minimumskrav må fellesbrannvesenet ha brannsjef i 100 % stilling, avdelingsleder forebyggende i 100 % stilling, avdelingsleder beredskap i 100 % stilling og forebyggende arbeid skal utgjøre minst 5,5 årsverk i tillegg til avdelingsleder forebyggende. På grunn av bl.a. lange avstander og mange brannstasjoner i regionen, vil det være behov for å ha stabsstilling i ledelsen. Alle kommuner skal ha en brannberedskap bestående av minimum 16 mannskaper, hvorav 4 skal være kvalifisert som utrykningsledere. I Kongsberg og Notodden som har tettsteder med mellom og innbyggere skal det minimum være 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler på kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid. Utenom ordinær arbeidstid

7 skal det minimum være en tilsvarende styrke på hjemmevakt. I tettstedet Rjukan skal det minimum være et vaktlag bestående av 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler på hjemmevakt til enhver tid. I de øvrige kommunene er det ikke så store tettsteder at det er krav om vaktordning. Dersom risiko- og sårbarhetsanalysen som skal gjennomføres i alle kommuner tilsier at minimumsberedskapen i forskriften ikke gir tilfredsstillende sikkerhet, skal brannvesenet tilføres ytterligere ressurser. Det er krav om overordnet vakt i kommunene Kongsberg, Notodden og Tinn, siden de har tettsteder med over innbyggere. En og samme vaktordning kan ikke dekke alle de 3 kommunene pga. lange avstander fra Kongsberg / Notodden til Tinn. Innsatstidene til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, samt til store næringsområder tilfredsstiller forskriftens krav til maksimal innsatstid (10 min.) i alle kommunene med dagens plassering av brannstasjonene. Det samme gjelder ikke innsatstidene til alle sykehjem og lignende. Der det er for lang innsatstid må det settes inn kompenserende tiltak. Alle tettstedene kan dekkes innen maksimal innsatstid i tettsteder (20 min.) og til de aller fleste helårsboliger er det kortere innsatstid enn 30 minutter, som er en anbefaling. I kapittel 7 blir det påvist at brannvesenene i dag til dels er pålagt mange oppgaver som ikke er lovpålagt. Dette gjelder spesielt de brannvesenene som har kasernerte mannskaper: Kongsberg, Notodden og Tinn. I kapittel 8 er organiseringen og dimensjoneringen av et felles brannvesen omtalt. Dimensjoneringen ved den enkelte stasjon i dag er lagt til grunn for dimensjoneringen av felles brannvesen, med unntak av stillingshjemmelen som brannmester ved Hvittingfoss brannstasjon som er tatt inn i ledelsen av beredskapsavdelingen. Både administrasjon (ledelse), forebyggende avdeling, beredskapsavdeling, overordnet vakt og feiing blir omtalt. Det samme blir behovet for kompetanseøkning, behovet for anskaffelse av større kjøretøyer, samt behovet for investeringer i brannstasjoner. I kapittel 9 er bemanningen nærmere omtalt. Det er også med forslag til organisasjonskart. Konsulenten anbefaler at kommunene som blir med over i prosjektets fase 3 får utarbeidet nye risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) i fellesskap, slik at man sikrer seg at alle kommunene har oppdaterte ROS-analyser. Som det fremkommer i omtalen av det enkelte brannvesen i kapittel 5, har ikke alle kommunene ROS-analyser av nyere dato. Det foreslås at brannvesenet organiseres i 3 avdelinger, hvorav de 2 første er lovpålagte: forebyggende avdeling, beredskapsavdeling, stabsavdeling. Følgende 3 stillinger i ledelsen er lovpålagte: brannsjef, avdelingsleder forebyggende, avdelingsleder beredskap. Alle disse må være fulle stillinger. Dessuten skal brannsjefen ha en stedfortreder. Det er ikke noe krav til stillingsbrøk for denne stillingen. Det foreslås at stillingshjemmelen som brannmester ved Hvittingfoss brannstasjon overføres til en 2-årigprosjektstilling som assisterende avdelingsleder for beredskapsavdelingen. Det anbefales innført en ikke lovpålagt stilling i ledelsen: varabrannsjef, som også blir brannsjefens stedfortreder. Vedkommende foreslås som leder av stabsavdelingen. Stabsavdelingen foreslås i tillegg å bestå av en økonomikonsulent og en sekretær. På organisasjonskartet vises det dessuten en enhet i stabsavdelingen som vil kunne bestå av personell som selger tjenester i form av undervisning, kurser og lignende. I forebyggende avdeling foreslås det at man legger forskriftens minimumsbemanning: 5,5 årsverk i tillegg til avdelingslederen, til grunn når det gjelder det forebyggende arbeidet. Det vil være behov for feiermester og om lag feierårsverk. Feiingen kan enten utføres av feiere som er ansatt

8 på lik linje med de øvrige i brannvesenet, dvs. enten i det interkommunale selskapet eller i vertskommunen, eller så kan feiingen foregå vha. entreprise. I begge tilfeller må denne tjenesten plasseres organisasjonsmessig i brannvesenet. Beredskapsavdelingen vil bli den klart største avdelingen både når det gjelder antall ansatte og når det gjelder kostnader. Avdelingslederen vil måtte forholde seg til 9 brannstasjoner, hvorav 3 vil ha heltids brannmannskaper, og 6 depoter. Det vil derfor være behov for en stilling til å bistå avdelingsleder beredskap. Denne stillingen foreslås som en prosjektstilling i 2 år. Når det gjelder bemanningen ved de enkelte brannstasjoner / depot, vises det til kap. 8. I kapittel 10 blir økonomiske, faglige, arbeidsmiljømessige konsekvenser ved et interkommunalt brannvesen for de 9 kommunene omtalt. Også forhold rundt endringen i muligheten den enkelte kommune har for å styre brannvesenet i egen kommune omtales i dette kapitlet. Ved å redusere antallet brannsjefer og avdelingsledere vil man årlig spare i størrelsesorden kr ,- til disse stillingene. Det vil være behov for å opprette 2,2 nye permanente stillinger og en prosjektstilling over 2 år. Se sammendraget for kapittel 9 ovenfor. Da er stillingshjemmelen som brannmester ved Hvittingfoss brannstasjon overført til ledelsen. Den årlige kostnaden med disse stillingene blir i størrelsesorden kr ,-. Bortfall av 1 av overbefalsordningene vil gi en reduksjon på kr ,-. Dersom alle ansatte skal ha en godtgjørelse som er like høy som den høyeste som finnes for tilsvarende stilling etc. i de 9 kommunene, vil man måtte regne med en økning i de samlede godtgjørelsene på i størrelsesorden 1,2 mill. kr. Det aller meste av dette vil gjelde godtgjørelse for å bære personsøker. Til selskapets styrende organer ser man for seg en årlig kostnad på ca kr ,-, og økte IKT-kostnader på kr ,-. Samlet får man dermed en reduksjon i de årlige kostnadene til brannvern i de 9 kommunene på i størrelsesorden kr ,-. Alle beløp der dette er aktuelt er oppgitt inkl. sosiale kostnader. Det er behov for å fornye deler av kjøretøyparken. Disse kostnadene vil påløpe enten man samarbeider om brannvernet eller ikke. Det blir vist til betydelige faglige fordeler for regionen sett under ett ved et slikt samarbeid. Kvaliteten på brannvesenets ledelse generelt må forventes å øke spesielt i kommuner der brannvesenets administrasjon kun utgjør små brøker av stillingene. Kvaliteten på det brannforebyggende arbeidet må forventes å øke. Man vil også få økt mulighet for å drive brannverninformasjon til innbyggerne. Man vil få lettere tilgang på hjelp fra andre kommuner (de man samarbeider med) ved behov for mye mannskaper og / eller mye utstyr eller spesialutstyr. Kommunene blir mindre sårbare ved langtidsfravær og når nøkkelpersoner slutter. Man må kunne forvente økt kvalitet på øvelser spesielt i kommuner der brannvesenets administrasjon kun utgjør små brøker av stillingene. Man vil få likere saksbehandling når det gjelder både forebyggende brannvern og lagringstillatelser etc. i alle kommunene. Man vil også kunne forvente jevnere kvalitet på feiingen. Økt kvalitet på internkontroll / HMS. For mannskapene ved brannstasjonene på Notodden og Rjukan blir det faglige miljøet mindre dersom alle dagtidsansatte i ledelsen og forebyggende personell samles ved Kongsberg brannstasjon. Som en utfordring i forhold til arbeidsmiljøet i brannvesenet nevnes at man vil ha ulike kulturer ved de forskjellige brannstasjonene. Enkelte medarbeidere vil måtte få nye arbeidsoppgaver, siden det ikke vil være behov for så mange brannsjefer og avdelingsledere som man har i dag. Dersom man går inn i et interkommunalt samarbeid, ligger det i sakens natur at man mister noe av den lokale styringen med den aktuelle tjenesten. Dette vil også

9 være tilfelle med et interkommunalt brannvesen, enten man velger vertskommunemodellen eller interkommunalt selskap (IKS). Innflytelsen men ikke den fullstendige styringen i et slik samarbeid kan sikres gjennom formuleringer i selskapsavtalen / samarbeidsavtalen og gjennom de styrende organene som opprettes. I kapittel 11 omtales en del sentrale momenter som må avklares i forbindelse med en overgang til fellesbrannvesen. Dette gjelder forhold som evt. garantier overfor de som er ansatt i brannvesenene i dag, tidspunkt for å ansette ledelsen før oppstart av brannvernsamarbeidet, mannskaper, vaktordninger, feiing, tilleggsoppgaver, personlig verneutstyr, brannstasjoner og materiell. Kapittel 12 inneholder forhold i forbindelse med driften av et fellesbrannvesen. Her er valg av selskapsform grundig omtalt. Også vedlikehold av brannstasjoner og kjøretøyer / materiell omtales. Det samme er bl.a. etablering og drift av brannkummer og hydranter, interne og eksterne øvelser, kurs, brannteknisk byggesaksbehandling, utrykningsområder, delegering og ansettelser. I kapittel 13 er fire modeller for kostnadsfordeling mellom kommunene drøftet. De modellene som omtales er fordeling etter folketallet, fordeling i forhold til kostnadene til brannvern i kommunene de siste 3 årene, fordeling etter kostnader med å ha egne brannvesen på det nivået man vil få det ved et fellesbrannvesen (kommunene bestemmer selv om de vil gå over forskriftens minimumskrav som bestemmes ut fra de gjennomførte ROS-analysene) og fordeling i forhold til folketallet for deler av regnskapet og etter konkrete kostnader til å drive brannvesenet fra år til år for resten. Fordeler og ulemper, samt konkret fordelingsnøkkel i den grad dette kan beregnes allerede nå, er angitt for de ulike alternativene. I kapittel 14 oppsummerer konsulenten sine anbefalinger. Det anbefales at det etableres et felles brannvesen for alle kommunene fra , og at IKS velges som selskapsform. Alle kommunene som blir med over i fase 3 bør gjennomføre nye ROS-analyser. Konsulenten anbefaler også at brannvesenets tilleggsoppgaver harmoniseres og at godtgjørelse for de ulike oppgavene fastsettes. Brannvesenet bør få 3 avdelinger: forebyggende avdeling, beredskapsavdeling og stabsavdeling. Det bør settes opp en utdanningsplan for å lukke avvik når det gjelder kompetanse. Det foreslås opprettelse av følgende nye stillinger: 1 varabrannsjef, 1 sekretær og at økonomikonsulentstillingen i Kongsberg brannvesen økes fra 0,8 til 1,0 årsverk innen brann. Stillingshjemmelen som brannmester ved Hvittingfoss brannstasjon foreslås inndratt. Som prosjektstilling i 2 år foreslås opprettet en stilling som assisterende avdelingsleder beredskap. Det bør settes i gang arbeid med å få harmonisert lønn og godtgjørelser. Det bør organiseres 2 vaktordninger for overordnet vakt som dekker alle 9 kommunene. I dag er det 3 slike vaktordninger i regionen. Brannsjefen og de 3 avdelingslederne bør være på plass seinest Det anbefales at brannstasjonene fortsatt skal eies av kommunene, men at brannvesenet dekker kostnader til drift og vedlikehold. Kjøretøyer og øvrig materiell anbefales overført fra kommunene til fellesbrannvesenet etter taksering (for utstyr som har verdi over kr 5.000,- enkeltvis). Hver kommune skal overføre materiell for en tilsvarende andel som det de skal dekke av brannvesenets driftsbudsjett. Brannvesenet bør få ansvar for innkjøp av brannbiler og andre kjøretøyer, etter at man har kommet opp på det nivået som de evt. nye ROS-analysene tilsier. Det bør settes opp en investeringsplan for kjøretøyer de første 4 årene. Drift og vedlikehold av brannkummer og hydranter anbefales lagt til den enkelte kommune. Drift og vedlikehold av kjøretøyer bør være fellesbrannvesenets ansvar. Kommunene bør delegere sin myndighet slik at brannsjefen kan utføre sine oppgaver tilfredsstillende iht. brann- og eksplosjonsvernloven. Delegasjonsvedtakene bør være identiske. Som modell for kostnadsfordeling mellom kommunene velges modell 3 i kap. 13.

10 DEFINISJONER. Beredskap: Den ordning som sikrer at personell er disponibelt for innsats på kort varsel. Brannsjef: Den som forestår den daglige ledelsen av brannvesenet i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven. Brannvernregion: To eller flere kommuner som samarbeider om gjennomføring av noen eller alle brannvesenets oppgaver. Lovens og forskriftens krav til kommunen gjøres gjeldende for regionen. Deltidspersonell: Personell tilsatt i brannvesenet i stilling med definert omfang mindre enn heltidsstilling, eller personell med annen tilknytning til brannvesenet med definert omfang mindre enn heltidsstilling. Heltidspersonell: Personell som har heltidsstilling i brannvesenet. Innsatsstyrke: Den styrke som kalles ut til innsats ved brann eller ulykke. Innsatstid: Tiden fra innsatsstyrken er alarmert til denne er i arbeid på skadestedet. Kasernert vakt: Personell i vakt på brannstasjon. *) Overordnet vakt: Særskilt kvalifisert personell i egen vaktordning som har brannsjefens myndighet. Tettsted: Tettbebygget område med minst 200 bosatte, der avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Tettsted avgrenses uavhengig av administrative grenser. Statistisk Sentralbyrå utgir oversikt over tettsteders størrelse. Ovenstående definisjoner er hentet fra «Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen». Forspenningstid: Tiden fra brannmannskapene blir alarmert på stasjonen eller via personsøkere, til første brannbil forlater brannstasjonen. *) Konsulentens presisering: Når det står at det er personell som er på vakt på brannstasjon, så må ikke dette tolkes bokstavelig. Forutsatt at man overholder de forskriftspålagte kravene til innsatstider, er det ikke noe i veien for at de ansatte oppholder seg på andre steder enn på brannstasjonen i forbindelse med for eksempel utførelse av oppdrag av beredskapsmessig eller annen art.

11 SENTRALE UTFORDRINGER FOR BRANNVESENET I FRAMTIDEN. 4.1 Sentrale myndigheters målsettinger. I St.meld. 41 ( ) Brann- og eksplosjonsvern finner man følgende målsettinger for perioden : Det er et mål at enkeltstående branner og eksplosjoner med mange omkomne, eller slike ulykker forbundet med transport av farlig gods, ikke skal forekomme. Det er et mål at det gjennomsnittlige antall omkomne ved brann i bygning skal reduseres betydelig i forhold til gjennomsnittet for siste halvdel av 1990-tallet. Det er et mål at materielle tap ved branner, eksplosjoner og andre ulykker ikke skal øke ut over gjennomsnittet for siste halvdel av 1990-tallet. Det er et mål at branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier ikke skal forekomme. Det er ikke ennå utarbeidet noen ny stortingsmelding med nye mål for inneværende stortingsperiode. 4.2 Økt sannsynlighet for større ulykker. Større fly, busser, skip etc., mer transport av farlige stoffer og stadig tettere trafikk og høyere fart innen alle sider av samferdselen, fører til økt sannsynlighet for at ulykker skal skje og større konsekvenser når ulykkene først skjer. Det bygges stadig større og høyere bygninger, der det oppholder seg mange mennesker. Vi ser også en utvikling i retning av bygging av lange tunneler mange av dem under vann. Innsatser i slike objekter er spesielt kompliserte. Stadig økende krav til effektivitet og avkastning til virksomheter stiller krav til kostnadsreduksjoner. Erfaring viser at dette i praksis ofte betyr fjerning av sikkerhetsbarrierer, eller unnlatelse av å innføre slike barrierer. Press på kostnader kan også medføre at virksomhetene, eller tiltakshavere, benytter teknologi, utstyr og installasjoner som i beste fall er godt nok til sitt formål, men som langt fra representerer den best tilgjengelige teknologi som finnes. Dette er forhold som gjør at brannvesenet i framtiden sannsynligvis vil måtte gjøre en innsats ved større og mer kompliserte ulykker enn de man tradisjonelt har hatt med å gjøre. 4.3 Stadig flere eldre og pleietrengende hjemmeboende. Etter hvert som eldrebølgen slår inn over landet vil antallet eldre bli vesentlig større. Personer over 70 år har om lag 4 ganger høyere sannsynlighet for å omkomme i brann enn det aldersgruppen under 70 år har. Utviklingen nå er at stadig flere pleietrengende blir boende hjemme. Dette er en gruppe som har en sannsynlighet for å omkomme i brann som ligger om lag 15 ganger høyere enn det funksjonsfriske voksne personer har. 4.4 Behov for spisskompetanse og spesialutstyr. Som det fremgår av avsnitt 4.2, må man forvente økt sannsynlighet for mer kompliserte ulykker enn det brannvesenet har vært vant til å gjøre en innsats ved. Dette fører igjen til et

12 øket behov for at de som skal lede slike innsatser har best mulig kompetanse, slik at innsatsen kan gjøres på en best mulig måte for de involverte. Den teknologiske utviklingen går fort også når det gjelder tilgjengelig redningsutstyr, samt IKT-utstyr som trengs ved administreringen av spesielt det forebyggende arbeidet i brannvesenet. Dette er utstyr som både er kostbart i innkjøp og det kreves omfattende opplæring og øving når det gjelder håndtering av slikt utstyr. I framtiden vil trolig mye av tilsynsressursene bli kanalisert til de objektene som ut fra en risiko- og sårbarhetsanalyse utgjør de største risikoene. Å foreta slike analyser for å finne fram til de objektene der mesteparten av ressursene skal settes inn vil kreve spisskompetanse. 4.5 Behov for innsats på kort varsel. Brannvesenet er i mange tilfeller den eneste lokale ressursen innbyggerne kan regne med å få hjelp fra raskt i kritiske situasjoner. Tendensen til økt sentralisering av politi og ambulansetjenesten viser at brannvesenet må ta seg av ulike hendelser aleine i alle fall i startfasen av en innsats. Dette øker behovet for at brannvesenet er til stede lokalt og at de har kompetanse til å utføre både ordensmessige og førstehjelpsmessige oppgaver på et skadested, samtidig som de tar seg av de tradisjonelle oppgavene for brannvesenet. 4.6 Krav om effektiv ledelse av brannvesenet både under daglig drift og under innsatser. Med sterkere fokus på effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser, kommer også brannvesenets ledelse under press på å ha en effektiv organisasjon både ved den daglige driften og under innsatser på skadestedet. Slik ledelseskompetanse kan det være vanskelig å tilegne seg dersom man skal dekke mange fagfelt, slik mange brannsjefer har det spesielt i de mindre kommunene. Vi ser stadig oftere at det blir satt kritisk fokus fra massemedia på den innsatsen som brannvesenet gjør på et skadested. Ved de største ulykkene kommer gjerne både DSB og SINTEF med egne granskningsrapporter der både det forebyggende arbeidet og redningsarbeidet blir nøye gransket, samtidig som politiet etterforsker hendelsen for å finne ut om det foreligger noen straffbare forhold. Konklusjoner som går ut på at brannvesenet har utført det forebyggende arbeidet og / eller redningsinnsatsen på en måte som ikke er tilfredsstillende, vil være dårlig reklame både for brannvesenet og kommunen. Foretaksstraff er ikke lenger et ukjent begrep for offentlige myndigheter dersom man ikke har utført de tildelte oppgavene på en tilfredsstillende måte, eller dersom fastsatte rutiner ikke er fulgt eller dersom slike rutiner ikke finnes. I tillegg har man den senere tid sett eksempler på at involverte i ulykker, og deres pårørende, vurderer å gå til søksmål mot redningsetatene for det de påstår er dårlig redningsarbeid! 4.7 Økte krav til kapasitet og kvalitet på tilsynsoppgavene. Forebyggende arbeid i form av bl.a. tilsyn med særskilte brannobjekter og av piper og ildsteder i boliger iverksettes for å redusere sannsynligheten for at branner skal oppstå, samt for å redusere konsekvensene dersom det skulle begynne å brenne. Fra sentrale myndigheter har det de siste årene vært fokusert spesielt på forebyggende brannvernarbeid, og kommunene er pålagt å bruke en langt større andel av de samlede brannvernressursene på forebyggende arbeid nå enn tidligere. Denne utviklingen må man forvente vil fortsette en

13 stund til. Det minnes igjen om de undersøkelsene som blir gjennomført etter større branner, der også brannvesenets forebyggende innsats blir nøye gransket og vurdert. Etter hvert kommer det krav om mer samordnet tilsyn fra ulike tilsynsorganer, slik at en enkelt virksomhet skal slippe å ha besøk av 4-5 ulike tilsyn som kommer til forskjellige tider (brannvesen, arbeidstilsyn, el-tilsyn, mattilsyn, skjenkekontroll etc.). Vi ser en utvikling der enkelte ungdomsgrupper tar i bruk lokaler som ikke er godkjent som forsamlingslokaler til fester der det benyttes rusmidler som gjør dem ute av stand til å tenke rasjonelt for å unngå uønskede hendelser og til å handle rasjonelt dersom en brann skulle oppstå. Denne utviklingen krever bl.a. et utstrakt samarbeid med politiet, og utradisjonelle måter å arbeide med tilsyn på. Det bygges stadig nye typer bygninger hvor mange mennesker er samlet og hvor det derfor kan foreligge en stor risiko for tap av mange menneskeliv dersom bygget ikke er tilfredsstillende sikret. Et eksempel på slike bygg er kombinerte bygninger som inneholder handelssenter og med boliger på toppen. Dette er en utfordring både for bygningsmyndighetene og brannvernmyndighetene. Det vil være en utfordring for kommunene å videreutvikle mer effektive og målrettede tiltak som for eksempel: informasjon rettet mot prioriterte grupper, for eksempel eldre, fremmedkulturelle, enkelte pasientgrupper etc. Se avsnitt 4.3. økt kvalitet på tilsynet og saksbehandlingen etter tilsyn (ikke akseptere at de samme avvikene opptrer år etter år, uten at noe effektivt blir gjort). økt kompetanse i rådgivningen overfor den kommunale saksbehandlingen ved byggesaker der brannsikkerhet er viktig. omstilling av feiervesenet til mer fokus på informasjonsarbeid, tilsyn og kontroll av piper og ildsteder, og fyringens påvirkning av miljøet. 4.8 Krav om økt kompetanse og effektiv utnyttelse av mannskapene. I bare 3 av de 9 kommunene er det heltidsansatte mannskaper i beredskapsstyrken. De deltidsansatte mannskapene vil derfor utgjøre en meget viktig del av brannberedskapen i regionen. Heving av kompetanse og felles øvelser er viktige virkemidler for å utvikle og holde ved like et godt samarbeid mellom brannmannskapene i de ulike kommuner. Også tryggheten og tilliten mellom alle de involverte er avgjørende for at den enkelte medarbeider skal kunne utføre arbeidet best mulig. Innsatser ved branner og andre ulykker er et utstrakt teamarbeid, der også representanter for politiet og ambulansetjenesten er like viktige ledd. 4.9 Større krav til økonomisk effektivitet og økte kvalitetskrav generelt. I overskuelig framtid vil utgiftene til å drive brannvesenet i hovedsak komme fra bevilgninger over det kommunale budsjettet. Konkurransen om ressursene mellom de ulike etatene eller enhetene i kommunene har økt kraftig de siste årene, og denne utviklingen forventes å fortsette. Kravene til større økonomisk effektivitet pågår hele tiden, og i denne utviklingen ser vi et sterkt press på at også brannvesenet skal skaffe seg egne inntekter ved å ta på seg ulike serviceoppgaver. Kravene om større økonomisk effektivitet, sammen med kravene om økt kvalitet, tilsier at det må være en god og effektiv organisering og drift av brannvesenet. Dagens organisering og

14 drift vil ikke alltid være tilfredsstillende i forhold til disse kravene. Også på nasjonalt plan ser man at regjeringer fra ulike politiske leire har omstilling og effektivisering av offentlig sektor som en sentral målsetting. Slike krav medfører en forventning om at kommuner samarbeider for å finne mer effektive løsninger. Se sitatene på side 2 i denne utredningen. Som eksempler på stordriftsfordeler man oppnår ved interkommunalt samarbeid innen brann og redning nevnes: samordning av innkjøp, redusert behov for mange ledere, felles øvelser, felles heving av kompetanse Krav om kvalitetssikring og internkontroll. Alle virksomheter som sysselsetter personer i den størrelsesorden som vi her omtaler må ha en effektiv internkontroll (HMS) som sikrer at de ansattes sikkerhet og helse blir godt ivaretatt og at man ikke skader andre personer eller miljøet. Kravet til dette finner man i internkontrollforskriften, og dette skal igjen være nedfelt i dokumentasjonen for brannvesenet (brannordningen). Å opprette og vedlikeholde et slikt internkontrollsystem er både tidkrevende og ressurskrevende på andre måter for det enkelte brannvesen. Kravet om kvalitetssikring av de tjenester som det offentlige tilbyr er stadig økende. Vi ser at enkelte kommuner har fått ISO-sertifisering av virksomheten sin. Dette blir nok et økende krav fra innbyggerne og de næringsdrivende i kommunene i framtiden Deltidsreformen. Som det er redegjort for i kap. 6, har nå departementet innført nye kvalifikasjonskrav for deltidsansatte i brannvesenet, med en overgangsperiode på 6 år. Norges brannskole (NBSK) har utarbeidet et opplegg for å imøtekomme disse kvalifikasjonskravene. Flere deltidsansatte mannskaper har allerede gjennomført denne opplæringen, og det er stort behov for at ytterligere mannskaper får slik opplæring. Modellen for opplæringen er at alle må ha bestått brevkurs i brannvern før opplæringen starter. Opplæringen tilsvarer dagens grunnkurs på heltid, og skal gjennomføres desentralisert i løpet av 1 år. Opplæringen skal foregå i egen kommune eller region gjennom selvstudium, kveldssamlinger og lørdagssamlinger. Et praksiskurs på en uke blir lagt til et godkjent øvingsanlegg. Flere brannvesen m.m. er godkjent med slikt øvingsanlegg. Et standard undervisningsopplegg vil gi alle ca deltakerne samme grunnlag for å drive brannvernarbeid. Det forutsettes at brannsjefen i den enkelte kommune er hovedansvarlig for framdrift av opplæringen når det gjelder selvstudium, kveldsundervisning og lørdagssamlinger. Myndighetene anbefaler samarbeid om dette i regioner. Grunnkurset avsluttes med en individuell eksamen i egen kommune. Erfaringsmessig er kommunens opplæringskostnader per elev ca kr ,- for en brannkonstabel med gjennomsnittlig timelønn, inkl. tapt arbeidsfortjeneste i praksisuka Rekruttering av medarbeidere. Rekruttering av heltidsansatte brannmannskaper har lenge vært enkelt, ved at man har godt med søkere som har de ønskede kvalifikasjoner for å starte etatsopplæringen til å bli brannmannskaper. Det har vist seg atskillig vanskeligere å rekruttere deltids brannmannskaper som både bor og

15 arbeider så nært til den aktuelle brannstasjonen at de kan delta i brannberedskapen, samtidig som de er motivert for å ta på seg denne viktige samfunnsmessige oppgaven med de betingelser som kommunene setter / tilbyr. Et felles brannvesen med mulighet for bedre skolering av de ansatte deltidsmannskapene både med grunnutdanning og jevnlige og gode øvelser vil kunne være et viktig moment for å bedre rekrutteringen. Det er krav om at fører av kjøretøy under utrykning (benytter lyd / lyssignal) skal ha førerkort for utrykningskjøring. Det er en betydelig kostnad for arbeidsgiver å koste på ansatte slik opplæring. Det har lenge vært vanskelig å rekruttere faglærte feiere, samt å få ungdommer til å inngå lærlingkontrakt for feierfaget. Dette har ført til at flere kommuner har måttet benytte ufaglærte feiere, noe som er i strid med forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Det er grunn til å tro at et større fagmiljø for feiere slik det vil bli i et felles brannvesen vil gjøre rekrutteringen av faglærte feiere lettere. Dette kapitlet er delvis skrevet med utgangspunkt i utredningen av felles brannvesen i Drammensregionen og St.meld. nr 41 ( ) Brann- og eksplosjonsvern.

16 BRANN- OG FEIERVESENENE I DE 9 KOMMUNENE I DAG. 5.1 Flesberg. Folketall: innbyggere Areal: 561 km 2 Herav skog: 450 km 2 Det er 1 brannstasjon i kommunen. Brannstasjonen er lokalisert på Lampeland. Stasjonen har 1 etasje. Grunnflaten er ca 215 m 2. Stasjonen ble bygget i 1968 og 1995 og eies av Flesberg kommune. Stasjonen dekker i sin nåværende form brannvesenets behov på en tilfredsstillende måte, men kommunens driftsavdeling benytter deler av den ene vognhallen til oppbevaring av gressklippere og tineutstyr. Arbeidende formann har også kontorplass på brannstasjonen. Siden de fleste brannmannskapene bor på Lampeland, har stasjonen en gunstig plassering i forhold til mannskapenes bosted og arbeidssted. Stasjonen har en gunstig plassering i forhold til de objektene med størst risiko som stasjonen skal dekke. Den lengste innsatstiden fra brannstasjonen til de helårsboligene som ligger lengst unna er til Fønsetskogen. Det er ca 20 km fra brannstasjonen til dette stedet. Innsatstiden blir dermed om lag 40 minutter. I kommunen er det ingen helårsboliger uten veiforbindelse til brannstasjonen hele året. I kommunen er det ett sykehjem: Flesbergtunet bo- og servicesenter. Sykehjemmet ligger mindre enn 1 km fra brannstasjonen. Antall pensjonærer er 24. I tillegg er det omsorgsboliger i nær tilknytning til sykehjemmet. Det er 1 heltidsmannskap i brannvesenet; avdelingsleder forebyggende / feier. Denne stillingen er felles med Rollag kommune. Det er 20 deltidsmannskaper i brannvesenet: brannsjef, avdelingsleder beredskap og 18 mannskaper. Det er hjemmevaktordning for en utrykningsleder i kombinasjon med teknisk vakt. Det er videre hjemmevaktordning for brannbilsjåfør fra fredager kl 1700 til mandager kl I forhold til dagens forskriftskrav til utdanning, oppfyller følgende stillinger kravene fullt ut: Alle. Alle mannskapene bærer personsøkere. Godtgjørelsen for å bære personsøkere er kr 8.500,- per år. Det er ikke krav om overordnet vakt i Flesberg kommune, siden kommunen ikke har tettsted med over innbyggere. Flesberg kommune har ikke egen skogbrannreserve. Kommunens siste risiko- og sårbarhetsanalyse når det gjelder brann og ulykker er fra I 2006 hadde brannvesenet i Flesberg 39 brannutrykninger. Det var 15 andre utrykninger / innsatser. De tilsvarende tallene i 2005 var 18 og 6. I 2006 utgjorde dette omlag 15,5 brannutrykninger per innbyggere. I hele landet var det tilsvarende tallet 9,2 i Siden brannvesen utenom byene har tilknyttet forholdsvis få automatiske brannalarmanlegg fra bedrifter, institusjoner m.m., samtidig som det erfaringsmessig er mange unødige utrykninger til slike anlegg hvert år, er det ikke uvanlig at brannvesen utenom byene ligger under gjennomsnittet når det gjelder utrykninger per innbyggere.

17 Ifølge KOSTRA på SSB har de gjennomsnittlige årlige erstatningene etter bygningsbranner i denne kommunen vært kr 802,- per innbygger i løpet av årene Selv om dette tallet er et gjennomsnitt for 5 år, vil èn stor brann kunne påvirke dette tallet i stor grad. Det må derfor ikke legges for mye betydning i dette tallet, bl.a. kan man ikke lese noe særlig om kvaliteten på brannvesenet ut fra tallet. Tilsvarende tall for alle landets kommuner var kr 656,- i gjennomsnitt for 2004 og De samlede erstatningene for disse 5 årene ligger om lag 2 mill. kr over gjennomsnittet for hele landet i forhold til folketallet. I 2006 var det registrert totalt 22 særskilte brannobjekter i kommunen. Dette er bygninger og anlegg som brannvesenet er pålagt å kontrollere enten hvert år eller hvert 4. år alt etter type bygning/anlegg. I en del av objektene kan man gjennomføre tilsyn hvert annet år dersom virksomheten selv gjennomfører kontroll med utgangspunkt i eget kontrollsystem de mellomliggende årene. Det ble gått særskilt branntilsyn i 20 av objektene i I tillegg ble det gjennomført 2 tematilsyn. En kontrollprosent på 100 er langt over landsgjennomsnittet (78 % 2004), og i tråd med forskriftskravet. I hele landet er det omlag 7 særskilte brannobjekter per innbyggere. I Flesberg kommune var det registrert 8,7 slike objekter per innbyggere i Dette kan tyde på at man i Flesberg har lagt seg på en riktig linje for hvilke bygninger og anlegg som er definert som særskilte brannobjekter. I Flesberg kommune er der ingen bygninger med bare èn rømningsvei, der brannvesenets stigemateriell er forutsatt å være rømningsvei nr to. Flesberg kommune hadde i 2006 en netto driftsutgift på kr ,- til brannvesenet (KOSTRA-tall). Netto driftsutgift utgjør omlag kr 557,- per innbygger. Gjennomsnittet for 68 kommuner i gruppe 2 i KOSTRA var kr 498,- i Da det varierer fra kommune til kommune hvilke utgifter / inntekter som blir lagt til brannvesenet, kan ikke tallene for utgift per innbygger sammenlignes fra kommune til kommune ukritisk. I tillegg vil omfanget av det arbeidet som utføres både i beredskapsavdelingen og forebyggende avdeling direkte virke inn på kostnadene. Brannmeldinger blir ringt inn på telefonnummer 110 til brannstasjonen i Drammen. Feiingen utføres med kommunalt ansatt feier. Det er 1 feier som er felles for Flesberg og Rollag. Vedkommende er også avdelingsleder forebyggende og forebyggende personell i begge kommunene. I 2006 ble det utført 900 feiinger i kommunens piper. I tillegg ble det gjennomført 70 feiertilsyn. Kommunen har godkjent brannordning fra Hjartdal. Folketall: Areal: 798 km 2 Herav skog: 450 km 2 Det er ingen brannstasjon i kommunen, da brannberedskapen dekkes fra Notodden brannstasjon.

18 Den største kjøreavstanden fra brannstasjonen på Notodden til den helårsboligen som ligger lengst unna i Hjartdal, er omlag 70 km. Det er til Bondal. I kommunen er der 1 helårsbolig uten veiforbindelse til brannstasjonen på Notodden. I kommunen er det 1 sykehjem. Hjartdal sykehjem ligger på Sauland, 17 km fra brannstasjonen på Notodden. Det er 25 sengeplasser på sykehjemmet. Det er ingen brannmannskaper i Hjartdal. Hjartdal kommune kjøper alle brannverntjenestene fra Notodden kommune. Det er ikke krav om overbefalsvakt i Hjartdal kommune, siden kommunen ikke har tettsted med over innbyggere. Hjartdal kommune har egen skogbrannreserve med 180 mannskaper. Man har ikke lyktes i å finne ut når kommunens siste risiko- og sårbarhetsanalyse når det gjelder brann og ulykker er utarbeidet. I 2006 hadde brannvesenet 4 brannutrykninger i Hjartdal. Det var 11 andre utrykninger / innsatser. De tilsvarende tallene i 2005 var 7 og 13. I 2006 utgjorde dette omlag 2,5 brannutrykninger per innbyggere. I hele landet var det tilsvarende tallet 9,2 i Siden brannvesen utenom byene har tilknyttet forholdsvis få automatiske brannalarmanlegg fra bedrifter, institusjoner m.m., samtidig som det erfaringsmessig er mange unødige utrykninger til slike anlegg hvert år, er det ikke uvanlig at brannvesen utenom byene ligger under gjennomsnittet når det gjelder utrykninger per innbyggere. Ifølge KOSTRA på SSB har de gjennomsnittlige årlige erstatningene etter bygningsbranner i denne kommunen vært kr 945,- per innbygger i løpet av årene Selv om dette tallet er et gjennomsnitt for 5 år, vil èn stor brann kunne påvirke dette tallet i stor grad. Det må derfor ikke legges for mye betydning i dette tallet, bl.a. kan man ikke lese noe særlig om kvaliteten på brannvesenet ut fra tallet. Tilsvarende tall for alle landets kommuner var kr 656,- i gjennomsnitt for 2004 og De samlede erstatningene for disse 5 årene ligger om lag 2 mill. kr over gjennomsnittet for hele landet i forhold til folketallet. I 2006 var det registrert totalt 19 særskilte brannobjekter i kommunen. Dette er bygninger og anlegg som brannvesenet er pålagt å kontrollere enten hvert år eller hvert 4. år alt etter type bygning/anlegg. I en del av objektene kan man gjennomføre tilsyn hvert annet år dersom virksomheten selv gjennomfører kontroll med utgangspunkt i eget kontrollsystem de mellomliggende årene. Det ble gått særskilt branntilsyn i 16 av objektene i I tillegg ble det innhentet 1 egenmelding. En kontrollprosent på 89 er over landsgjennomsnittet (78 % i 2004), og litt under forskriftskravet. I hele landet er det omlag 7 særskilte brannobjekter per innbyggere. I Hjartdal kommune var det registrert 11,7 slike objekter per innbyggere i Dette kan tyde på at man i Hjartdal har lagt seg på en riktig linje når det gjelder hvilke bygninger og anlegg som er definert som særskilte brannobjekter, da lite folkerike kommuner ofte har flere særskilte brannobjekter i forhold til folketallet enn det man har i mer folkerike kommuner. I Hjartdal kommune er der ingen bygninger med bare èn rømningsvei, der brannvesenets stigemateriell er forutsatt å være rømningsvei nr to.

19 Hjartdal kommune hadde i 2006 en netto driftsutgift på kr ,- til brannvesenet (KOSTRA-tall). Netto driftsutgift utgjør omlag kr 269,- per innbygger. Gjennomsnittet for 46 kommuner i gruppe 5 i KOSTRA var kr 529,- i Da det varierer fra kommune til kommune hvilke utgifter / inntekter som blir lagt til brannvesenet, kan ikke tallene for utgift per innbygger sammenlignes fra kommune til kommune ukritisk. I tillegg vil omfanget av det arbeidet som utføres både i beredskapsavdelingen og forebyggende avdeling direkte virke inn på kostnadene. Brannmeldinger blir ringt inn på telefonnummer 110 til brannstasjonen i Skien. Feiingen i kommunen foregår med feiere som er ansatt i Notodden kommune. I 2006 ble det utført feiing i alle de 826 pipene i kommunen. Det ble ikke utført feiertilsyn i Hjartdal kjøper alle brannverntjenestene fra Notodden kommune. Pga. at kommunen kjøper alle brannverntjenestene fra Notodden kommune, har de ikke noen egen godkjent brannordning. 5.3 Hof. Folketall: Areal: 163 km 2 Herav skog: 132 km 2 Det er ingen brannstasjon i kommunen, da brannberedskapen dekkes fra Hvittingfoss brannstasjon som ligger i Kongsberg kommune. Hof kommune er med i Hvittingfoss interkommunale brannvesen. Den største kjøreavstanden fra brannstasjonen til de helårsboligene som ligger lengst unna, er omlag 25 km. Det er til sørøstsiden av Eikeren, på grensen mot Øvre Eiker. Det er kortere fra brannstasjonen i Øvre Eiker til dette stedet. I kommunen er der ingen helårsboliger uten vegforbindelse til brannstasjonen hele året. I kommunen er det 1 sykehjem. Hof bo- og aktivitetssenter ligger på Hof, 10 km fra brannstasjonen på Hvittingfoss. Institusjonen har plass til 31 pensjonærer. Det er ingen heltidsmannskap i brannvesenet. Hof kommune har kun brannsjef i deltidsstilling. I forhold til dagens forskriftskrav til utdanning mangler brannsjefen beredskapsutdanning trinn III og forebyggende utdanning. Det er ikke krav om overbefalsvakt i Hof kommune, siden kommunen ikke har tettsted med over innbyggere. Kommunen har ikke overordnet vakt. Hof kommune har egen skogbrannreserve med 30 mannskaper. Kommunens siste risiko- og sårbarhetsanalyse når det gjelder brann og ulykker er fra?

20 I 2006 hadde brannvesenet 42 brannutrykninger i Hof. I tillegg var det 11 andre utrykninger / innsatser. De tilsvarende tallene i 2005 var 42 og 10. I 2006 utgjorde dette omlag 13,6 brannutrykninger per innbyggere. I hele landet var det tilsvarende tallet 9,2 i Siden brannvesen utenfor byene har tilknyttet forholdsvis få automatiske brannalarmanlegg fra bedrifter, institusjoner m.m., samtidig som det erfaringsmessig er mange unødige utrykninger til slike anlegg hvert år, er det ikke uvanlig at brannvesen utenom byene ligger under gjennomsnittet når det gjelder utrykninger per innbyggere. Ifølge KOSTRA på SSB har de gjennomsnittlige årlige erstatningene etter bygningsbranner i denne kommunen vært kr 1.084,- per innbygger i løpet av årene Selv om dette tallet er et gjennomsnitt for 5 år, vil èn stor brann kunne påvirke dette tallet i stor grad. Det må derfor ikke legges for mye betydning i dette tallet, bl.a. kan man ikke lese noe særlig om kvaliteten på brannvesenet ut fra tallet. Tilsvarende tall for alle landets kommuner var kr 656,- i gjennomsnitt for 2004 og De samlede erstatningene for disse 5 årene ligger om lag 7 mill. kr over gjennomsnittet for hele landet i forhold til folketallet. I 2006 var det registrert totalt 18 særskilte brannobjekter i kommunen. Dette er bygninger og anlegg som brannvesenet er pålagt å kontrollere enten hvert år eller hvert 4. år - alt etter type bygning/anlegg. I en del av objektene kan man gjennomføre tilsyn hvert annet år dersom virksomheten selv gjennomfører kontroll med utgangspunkt i eget kontrollsystem de mellomliggende årene. Det ble gått særskilt branntilsyn i alle 18 objektene i En kontrollprosent på 100 er langt over landsgjennomsnittet (78 % i 2004), og i tråd med forskriftskravet. I hele landet er det omlag 7 særskilte brannobjekter per innbyggere. I Hof kommune var det registrert 5,8 slike objekter per innbyggere i Dette kan tyde på at man i Hof har lagt seg på en linje der for få bygninger og anlegg er definert som særskilte brannobjekter. I Hof kommune er der ingen bygninger med bare èn rømningsvei, der brannvesenets stigemateriell er forutsatt å være rømningsvei nr to. Hof kommune hadde i 2006 en netto driftsutgift på kr ,- til brannvesenet (KOSTRAtall). Netto driftsutgift utgjør omlag kr 260,- per innbygger. Gjennomsnittet for 28 kommuner i gruppe 1 i KOSTRA var kr 367,- i Da det varierer fra kommune til kommune hvilke utgifter / inntekter som blir lagt til brannvesenet, kan ikke tallene for utgift per innbygger sammenlignes fra kommune til kommune ukritisk. I tillegg vil omfanget av det arbeidet som utføres både i beredskapsavdelingen og forebyggende avdeling direkte virke inn på kostnadene. Brannmeldinger blir ringt inn på telefonnummer 110 til brannstasjonen i Drammen. Feiingen foregår på entreprise. I 2006 ble det utført 23 feiinger i kommunens piper. Det ble gjennomført 55 feiertilsyn i Kommunen har godkjent brannordning fra Kongsberg. Folketall: Areal: 792 km 2 Herav skog: 716 km 2