PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR HAUGAN VEST -2. Planprogram for fastsetting

Transkript

1 PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR HAUGAN VEST -2 Planprogram for fastsetting

2 Oppdragsgiver: Nermo AS Rapportnavn: Planprogram for Haugan Vest -2 Dato: Prosjektnr: Oppdragsleder: Petter Mogens Lund/ Hege Ingul Kvalitetskontroll: Hege Ingul Areal + AS - Side 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Bakgrunn Vurdering av konsekvensutredningsplikt og behov for planprogram PLANOMRÅDET OG OMGIVELSENE Beliggenhet Turstier og løypenett Landskap Vegetasjon Naturressurser og verdier Kulturminner og kulturmiljø Grunnforhold Overvann og skred Veg og teknisk infrastruktur Risiko og sårbarhet RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer TILTAKET PLAN OG UTREDNINGSTEMA Generelt Avgrensning og metode for utredningen Tema som skal konsekvensutredes Andre tema som utdypes i planbeskrivelsen Risiko og sårbarhet Avbøtende tiltak ORGANISERING, MEDVIRKNING OG PLANPROSESS Organisering og styring Medvirkning, informasjon og planprosess Tentativ fremdriftsplan OPPSUMMERING OG VURDERING AV MERKNADER Innspill Oppsummering - endringer i planprogrammet etter høring Side 3

4 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Hovedformålet med planarbeidet er etablering av fritidsbebyggelse i et område beliggende sør for tidligere regulerte Haugan Vest/ Tindegrenda. Planområdet er beliggende nord for Hafjell. Planlagt utbygging skal legge til rette for hytter med tilhørende infrastruktur. Tiltaket er vurdert etter forskrift om konsekvensutredninger (FOR ). Det planlagte byggeområdet er ikke avsatt til byggeområde i gjeldende kommunedelplan for Øyer sør. Det er derfor avklart med Øyer kommune at planprosessen gjennomføres med planprogram og konsekvensutredning. Arbeidet innledes med et planprogram for å avklare rammebetingelsene for planforslaget i henhold til forskrift om konsekvensutredning. Oppstartsmøte ble avholdt i Øyer kommune Det ble orientert om planarbeidet i planutvalget Forslagsstiller orienterte om planarbeidet i møte med velforening Haugan Vest påsken Planarbeidet ble drøftet i regionalt planforum Forslag til planprogram var på høring og offentlig ettersyn i perioden Innspill til planarbeidet/ planprogrammet er oppsummert og vurdert i kapittel 7. For øvrig er viktige punkter fra innspill innarbeidet i kapittel 2-6. Side 4

5 1.2 Vurdering av konsekvensutredningsplikt og behov for planprogram I henhold til plan- og bygningslovens 4-1 skal det utarbeides planprogram ved varsling av oppstart av reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn. Tiltaket er vurdert etter forskrift om konsekvensutredninger (FOR ). Foreslått utbyggingsområde ligger ikke inne i gjeldende kommunedelplan og må konsekvensutredes. Iht. forskriftens 6, vedlegg 1, pkt. 25 og 30 faller utvidelse av arealer til fritidsbebyggelse inn under forskriften uavhengig av størrelse. Planarbeidet innledes derfor med utarbeidelse av et planprogram for å avklare rammebetingelsene for planforslaget i henhold til forskrift om konsekvensutredning. Formålet med planprogrammet er at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn skal bli tatt i betraktning under forberedelsen av plan og tiltak. I henhold til KU-forskriften 14 skal planprogrammet inneholde en beskrivelse av: a) planen eller tiltaket, det berørte området og de problemstillingene som i den konkrete saken anses viktige for miljø og samfunn b) forholdene som etter kapittel 5 skal utredes, og hvilke metoder som er tenkt benyttet for å skaffe nødvendig kunnskap c) relevante og realistiske alternativer og hvordan disse skal vurderes i konsekvensutredningen d) plan- eller søknadsprosessen, med frister i prosessen, deltakere og plan for medvirkning fra særlig berørte grupper og andre. Selve planforslaget med plankart, bestemmelser og planbeskrivelse skal utarbeides på grunnlag av fastsatt planprogram. Konsekvensutredningen vil inngå som en del av planbeskrivelsen. Side 5

6 2. PLANOMRÅDET OG OMGIVELSENE 2.1 Beliggenhet Planområdet ligger ca 10 km øst for Øyer og er nært knyttet til Hafjell gjennom tilførselsløyper i nærområdet. Adkomst til planområdet skjer via Hornsjøvegen. Området ligger rett nedenfor det nyetablerte hytteområdet Tindegrenda (reguleringsplan Haugan vest). Planområdet ligger innenfor områdeplan for Haugan (plan-id ) og er avsatt til LNF-formål. Oversiktskart med planområdets beliggenhet markert. Side 6

7 2.2 Turstier og løypenett Planområdet har god beliggenhet rett nord for Hafjell og har delvis ski inn/ ut. Det er også mange langrennsløyper og turstier i nærområdet. Det er gode muligheter for friluftsliv og turer i nærliggende områder. Slåseterfjellet og Neveltoppen er fine turmål hele året, mens fjellvegene er godt egnet til sykkelturer sommerstid. Planområdets beliggenhet (rød pil) i forhold til Hafjell (hvit farge) og langrennsløyper (grå farge). Kilde: Skisporet.no Stiplede linjer er stier. Planområdet er markert med rød pil. Kilde: ngu.no Side 7

8 2.3 Landskap Planområdet ligger mellom ca 755 og 795 meter over havet. Planområdet ligger i skrånende, vestvendt terreng. Mot nord er planområdet delvis brattere enn 1:4. Se helningskart under for flere detaljer. Området ligger noe eksponert i landskapet, men bebyggelsen vil ikke bli dominerende i det store landskapsrommet rundt Hafjell Lisetra - Mosetertoppen. 3D-skisse som illustrasjon som viser omtrentlig plassering av planområdet. Tindegrenda lenger opp i lia. Side 8

9 2.4 Vegetasjon Mellom adkomstvegen og Haugan Vest (Tindegrenda) er vegetasjonen delvis fjernet i forbindelse med infrastruktur og utbygging av Tindegrenda. Det står igjen noe kratt av bjørk og gran, samt noen enkeltstående trær. På nedsiden av vegen er det i dag forholdsvis tett granskog, samt en snuplass (se flyfoto under). Krattvegetasjon på østside av adkomstveg og granskog på vestsiden. Ortofoto som viser vegetasjon innenfor planområdet. Side 9

10 2.5 Naturressurser og verdier I kommunedelplan for Øyer sør er et større område, ca 120 m sør for planområdet avsatt til naturområde NAT 9 -Mosådalen: område med spesielle naturforvaltningsinteresser. Mosådalen er en markert terrengformasjon som ligger nær planområdet. I Hafjell Hunderfossen utredning 5 og i registreringen av biologisk mangfold 16 i Øyer er dalen gitt middels verdi i forhold til biologisk mangfold. Plante- og dyrelivet sammen med det dramatiske landskapet gjør dalsenkningen til en viktig lokal opplevelsesfaktor. Utbygging skal ikke berøre dalen direkte, slik at opplevelsesverdien kan bevares og berike de nye hytteområdene. (Info hentet fra planbeskrivelsen til kommunedelplan for Øyer Sør). I oppstartsmøte ble det satt krav om egen utredning for naturmangfold hvis NAT-området berøres. Plangrensa er nå trukket i god avstand fra NAT-området. Naturressursene innenfor planområdet består i hovedsak av skog- og beiteressurser (sau). Beiteretten skal opprettholdes gjennom planforslaget og inngjerding vil ikke bli tillatt. Planområdet berører ikke beiteområde eller trekkvei for elg, hjort og rådyr. Viltområdekart fra Øyer kommune er sjekket ut. Skogen innenfor planområdet er i skogportalen til NIBIO (AR5-kart) markert til å ha middels bonitet. Planområdet er i hovedsak avskoget -med unntak av et mindre areal på oversiden av vegen nord i planområdet. Det er i AR5-kart markert arealer med vernskog østover fra planområdet. I forbindelse med reguleringsplanarbeidet for Haugan Vest (vedtatt 2016) ble det utarbeidet en rapport om biologisk mangfold som også inkluderer planområdet som det nå skal utarbeides planprogram for. Det henvises til rapporten «Biologisk mangfold i Haugan Vest I og II», Sparstad Støl og Naturdata Rapporten er tilgjengelig på Areal + sin hjemmeside. I verdivurderingen i rapporten oppgis det at Haugan vest utgjør en variert skogsbiotop innenfor kategorien granskog. Planområdet som nå skal reguleres har noe innslag av gammelskog og en bedre utviklet høgstaudeskog enn lenger opp i lia. Elementer av skogsbeite forekommer. I konklusjonen slås det fast at områdene med gammelskog er interessante, men at de ikke er tydelig utviklet som naturtype. Det er heller ikke registrert fredete eller rødlistearter. Lokaliteten vurderes til lokal verdi. Fordi området er brukt som beiteområde for sau bør alle forhold rundt beiterettigheter avklares før en eventuell utbygging. Nærheten til NAT-området ble drøftet i regionalt planforum. Fylkesmannen vurderte i sin tilbakemelding at forholdet til naturmangfoldet ikke er til hinder for utbygging. Side 10

11 Utsnitt KDP med skravur for NAT-område Markslagskart (AR5) fra NIBIO med planområdet markert Side 11

12 2.6 Kulturminner og kulturmiljø Kulturarvenheten i Oppland fylkeskommune foretok en befaring av planområdet , og det ble ikke påvist kulturminner under registreringen. 2.7 Grunnforhold Nord i planområdet består grunnen av fjell i dagen eller tynt dekke over bart fjell (rosa område). Det er blokkmark i deler av området. Jordsmonnet over blokkmarken er svært tynt. Sørover i planområdet er det tykke morenemasser (grønt område). Se kart under. Det planlegges bebyggelse i skrånende terreng. Grunnforholdene er vurdert å være stabile i området. I forbindelse med prosjektering og byggesøknad bør det vurderes geotekniske undersøkelser for å sikre god byggegrunn. Løsmassekart (Kilde: ngu.no) Side 12

13 2.8 Overvann og skred Det er ikke registrert bekkedrag eller vannstrenger for overvann gjennom planlagte byggeområder. Rett sør for planområdet renner elva Mosåa. Det ligger aktsomhetsområder for skred i nærheten av foreslått utbyggingsområde. Se kart under der planområdet er markert i aktsomhetskart. Svart omriss er potensiell fare for jord/ flomskred mens rød farge angir fare for snøskred. NVE uttaler i regionalt planforum at planområdet i gjeldende planer er lagt ut som LNFR for å ha en fordrøyningseffekt for områder lenger opp. Dette kan endres ved utbygging og overvannshåndtering må derfor utredes nøye. Økt belastning for tredjepart nedstrøms må forhindres. Hele området oppstrøms med beregninger og konkrete forslag til fordrøyning må omfattes av utredning. Det er utarbeidet en foreløpig rapport for å se nærmere på flomveier og overvannshåndtering (Skred AS: Overordnet vurdering av flomveier og overvannshåndtering, datert ) Analysen er foreløpig siden den baserer seg på situasjonen før utbygging av Tindegrenda. Kartgrunnlag er fra 2014, og nyere oppmålinger finnes per dags dato ikke. Vurderingene bør verifiseres når nye terrengdata oppstrøms områder foreligger. I den overordnete rapporten er det imidlertid tatt høyde for noe av usikkerheten oppstrøms planområdet, nærmere bestemt gjennom å etablere avskjærende grøfter langs oppstrøms plangrense som skal lede vannet til definerte søkk gjennom planområdet og videre ned til avskjærende veigrøft/ stikkrenner. Side 13

14 Foreløpige anbefalinger i rapport for flomveier og overvannshåndtering Utbyggingen av planområdet forventes å kunne påvirke avrenning fra feltet i hovedsak som en konsekvens av større andel tette flater, og ved å påføre feltet en raskere avrenningskarakteristikk. For å sikre god håndtering av overvann, samt å ikke påføre nedstrøms område økt belastning anbefales det å benytte en treleddsstrategi for overvannshåndteringen (forsinket avrenning gjennom infiltrasjon forsinket avrenning gjennom fordrøyning trygg avledning til resipient). Strategien bør integreres i reguleringsplanen. Skred AS anbefaler flere flomveier gjennom området. Disse bør avsettes som hensynssoner med en bredde på 10 meter. Foreløpig anbefaling av overvannshåndtering viser forslag til 6 flomveier gjennom planområdet. Side 14

15 2.8 Veg og teknisk infrastruktur Eksisterende veg og VA er utbygd til Tindegrenda. Prinsippene knyttet til VA er løsbart og detaljene avklares i reguleringsplanen, samt prosjekteringsarbeidet. Hovedvannkum nede ved innfartsveien er koblet på kommunal vannledning til området. Dimensjoner på rør er også ivaretatt med tanke på en fremtidig utvidelse. Innfartsvegen til planområdet går fra Hornsjøvegen via egen opparbeidet privat vei som i dag bl.a. benyttes til adkomstvei for reguleringsområdet Haugan Vest. Lie Hornsjøvegen SA har telling i bomstasjonen på Liesetra. For tiden passerer det årlig biler gjennom bommen. Foreslåtte areal vil gi en årlig passering på ytterligere turer. Lie Hornsjøvegen SA mener dette er helt uproblematisk. Hornsjøvegen er fra Molbosmoget/ FV 361 og opp til Liesetra (lengde på 5 km) vedtatt oppgradert til skogsbilvegklasse 3 med 5,5 meter vegbredde. Utbedringene startet i 2018 og den første kilometeren er allerede utvidet, oppgradert og delvis asfaltert. For planområdet er det allerede forberedt VA i forbindelse med utbygging av Haugan Vest. GE har etablert 2 stk trafostasjoner på reguleringsområdet Haugan Vest med god nok kapasitet for utvidelsen av Haugan Vest. I prinsippet er det forberedt vann, avløp, strøm og bredbånd/kabel tv for hele planområdet. Kart som viser eksisterende VA-traséer (2017) 2.9 Risiko og sårbarhet Det vil bli utarbeidet en ROS-analyse iht. plan- og bygningslovens 4-3. Det er gjort en foreløpig gjennomgang i kap Eventuell risiko for naturverdier utredes i konsekvensutredningen. Side 15

16 3. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 3.1 Nasjonale føringer Kommunens planlegging må forholde seg til de lover, forskrifter, bestemmelser og retningslinjer som gjelder for kommunal planlegging og virksomhet. Disse forutsettes ivaretatt under planprosessen uten at det foretas en uttømmende opplisting her. Av de mest sentrale kan følgende nevnes: Stortingsmeldinger: - St.meld. nr 26 ( ), Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. - Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen - God helse felles ansvar Rikspolitiske retningslinjer og rundskriv: - Rikspolitisk retningslinje Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, fastsatt ved kgl.res. av Rundskriv, T-2/08- Miljøverndepartementet, Om barn og planlegging. - Retningslinje 2/2011 NVE, Flaum- og skredfare i arealplanar, revidert Regionale føringer - Regional planstrategi , Mulighetens Oppland i ei grønn framtid - Regional plan for klima og energi for Oppland ( )

17 3.3 Kommunale føringer Kommunedelplan for Øyer Sør Gjeldende kommunedelplan ble vedtatt i Her er planområdet avsatt til LNF- sone 4. LNF 4- områdene inkluderer nærområdene rundt Hafjell og betraktes som influensområde rundt alpinanlegget. Restriksjoner ift. utbygging er som LNF2, men det gis noe større mulighet til å opparbeide løyper, stier mm. Planområdet markert med rød-stiplet linje i gjeldende kommunedelplan for Øyer Sør Områdeplan Haugan Områdeplan for Haugan ble vedtatt Planområdet er avsatt til LNF i områdeplan, mens et mindre areal sør for adkomstvegen ligger utenfor områdeplanen. I områdeplanen er det regulert en stripe med grønnstruktur /turveg langs adkomstvegen. Denne traséen må opprettholdes for påkobling til eksisterende skiløypenett (lys grønn farge i utsnitt under). Det bør også vurderes flere muligheter for påkobling til løypenett. Planområdet sett i sammenheng med tilgrensende planer. Side

18 Reguleringsplan Haugan vest Planområdet grenser inntil Reguleringsplanen for Haugan Vest som ble vedtatt Området har etter utbygging fått navnet «Tindegrenda». Reguleringsplan for Haugan vest markert med turkis omriss, plangrense med rød-stiplet linje. Side

19 4. TILTAKET Planavgrensning Planområdet er på ca 50 daa og skal tilrettelegges for høy standard fritidsbebyggelse med innlagt vann og avløp. Plangrensa er i sør-vest satt slik at den i hovedsak følger plangrense i områdeplan for Haugan Vest. Plangrensa avviker fra dette på noen få punkter for å kunne sikre areal til renovasjon og felles parkeringsplass for hyttefeltene i området, samt sikre areal til mulig overvannsmagasin. Det sør-østre hjørnet nærmest Mosåa planlegges avsatt til LNF. Endelig planavgrensning vil bli vurdert grundig i forbindelse med arbeidet med landskapstilpasningen. Avgrensningen må også ses i forhold til tiltak i rapport om overvann. Landskapstilpasning og grønnstruktur Statens Vegvesen uttaler i regionalt planforum at det må jobbes svært detaljert med planen for å ivareta terrenghensyn. Det anbefales at det ses på ulike former for bebyggelsesstruktur. Oppland fylkeskommune uttaler også at god landskapstilpasning vil være svært krevende, og at det ikke er tilstrekkelig med sokkelbygg og anbefaler blant annet tunbebyggelse med parkeringsplass i utkant slik at en unngår store veiinngrep. Dette vil bli vurdert videre gjennom grundige terrenganalyser. Terrenget innenfor planområdet er bratt, og i deler av planområdet ser en for seg bebyggelse med sokkeletasje for bedre terrengtilpasning. Dette kan for eksempel være en god løsning der terrenget er brattere enn 1:4. Det er utarbeidet et helningskart som vil bli brukt aktivt i planarbeidet. Det må videre utarbeides snitt, og planområdet bør deles opp i flere delområder der ulike volumer og bygningshøyder må tilpasses det typiske terrenget innenfor delområdet. Det bør etableres grøntstruktur mellom delområdene. Forslag til avsetting av grøntstruktur, arealer til parkering og plassering av forskjellige hyttetyper vil videreutvikles i samarbeid med kommunen. Det foreslås eget lekeområde for barn og unge. Plassering vil bli avklart gjennom reguleringsplanarbeidet. Grønnstruktur må også plasseres med tanke på enkel tilgang til eksisterende løypenett. Grønnstruktur i områderegulering må videreføres med tanke på dette. Kart med forslag til grønnstruktur på neste side har avsatt røde/ delvis oransje partier (1:2-1:3 eller brattere) i helningskart til grønnstruktur for å unngå inngrep der terrenget er brattest. 3D-illustrasjon som viser nær- og fjernvirkning vil være et viktig verktøy for å illustrere landskapstilpasning. Bebyggelsesstruktur Det vil bli vurdert forskjellige typer bebyggelsesstruktur, blant annet tunløsninger. Behovet for parkering ved hver enkelt hytte må vurderes nærmere. Det må jobbes grundig med bygningstyper og struktur, og hensynet til grønnstruktur vil være med å dele opp planområdet i flere felt. Veger Eksisterende veg gjennom planområdet er delvis bratt, og det må vurderes nærmere hvor det er gunstig med avkjøringspunkter til nye byggeområder. Interne veger må ta mest mulig hensyn til det bratte terrenget. Side

20 Kart med plangrense og prinsipper grøntstruktur. Mulige flomveier er markert med blå-stiplede linjer. Side

21 Renovasjon og parkering Det er ønskelig å etablere en miljøstasjon og en felles parkeringsplass sør-øst i planområdet, på nedsiden av eksisterende adkomstveg. Arealet der det er aktuelt med parkeringsplass og renovasjon er allerede fylt opp per i dag, og det planlegges ingen nye utfyllinger mot Mosåa. Det vil for øvrig bli satt et generelt krav om revegetering med stedegen vegetasjon i reguleringsbestemmelser. Skjerming av renovasjon og parkeringsplass vil bli vurdert i planarbeidet. Plassering av renovasjon må for øvrig gjøres i samarbeid med GLØR. Ev. plassering av renovasjon utenfor planområdet må gjøres i samarbeid med nabo, men det er ønskelig med en etablering nær hyttefelt. Dette vil bidra til mindre bilbruk. Parkeringsplassen skal fungere som gjesteparkering for Haugan Vest (1-2), men kan også benyttes av andre. Planbestemmelser Planbestemmelsene skal følge kommunedelplanen for Øyer Sør og reguleringsbestemmelsene for Haugan Vest, men bør suppleres slik at bestemmelsene kan styre plassering av forskjellige typer bebyggelse. God massehåndtering og klimanøytralitet bør også nedfelles i bestemmelser. Krav om revegetering med stedegen vegetasjon vil være spesielt viktig. Begrunnelse for endret arealbruk - Den foreslåtte utvidelsen av område for fritidsbebyggelse fremstår som en naturlig utvidelse av Haugan vest. - Planområdet ligger lenger ned enn Haugan Vest og har en lite fremtredende plass i det overordnede landskapet. - En utvidelse av Haugan Vest vil kreve mindre inngrep og være miljøvennlig siden mye av den «tunge» infrastrukturen allerede ligger i bakken. - Området har en lav jord og skogbruksmessig betydning og arealet er delvis snauhogd. - Det vurderes å etablere en miljøplass for avfall i planområdet for å avlaste de to eksisterende miljøplassene på Liesetra. En slik miljøplass vil gjøre at man slipper å bruke bil for å kaste søppel både for de hyttene som allerede bygget/ skal bygges på Haugan Vest, samt alle nye hytter på byggeområdet som nå foreslås (Haugan Vest -utvidelse). Dette vil kunne bidra til å redusere den interne trafikken i området. - Det planlegges å legge til rette for en lettere adkomst til Hafjell Alpinsenter gjennom etablering av gjesteparkering både for eksisterende og nye hytter på Haugan. Gjesteparkering kan også benyttes av øvrige hytter på Liesetra, og en vil da kunne slippe å kjøre ned i bygda hver gang man skal i Hafjell for å stå på ski. Side

22 5. PLAN OG UTREDNINGSTEMA 5.1 Generelt Det fokusert på de problemstillinger og temaer som er beslutningsrelevante i forhold til å avgjøre planområdet er egnet for tiltaket, og de forhold som skal utredes nærmere før behandlingen av planforslaget. 5.2 Avgrensning og metode for utredningen I henhold til forskriften er det kun temaer som er beslutningsrelevante som skal konsekvensutredes. Ut fra dagens situasjon (0-alternativet) gjøres en skjønnsmessig vurdering av konsekvenser i en firedelt skala: Stor positiv konsekvens Liten positiv konsekvens Ubetydelig konsekvens Liten negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Datagrunnlaget baseres på kjent kunnskap i form av databaser (ulike kartinnsynsløsninger som NVE, Miljøstatus). Utredningstemaene presenteres i egne kapitler, og behov for eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes. Tema som ikke er egnet for konsekvensgradering, eksempelvis teknisk infrastruktur, gis en kort redegjørelse. Konsekvensvurderingene sammenstilles i en tabell, og det konkluderes ut fra denne. 0-alternativet 0-alternativet innebærer en videreføring av dagens situasjon og planstatus. Konsekvensene skal vurderes ut fra hva gjeldende planstatus gir adgang til å benytte området til. Side

23 5.3 Tema som skal konsekvensutredes Overvann og skred Overvannshåndtering må utredes grundig og hele området oppstrøms med beregninger og konkrete forslag til fordrøyning må omfattes av utredningen. Landskapsbilde og terrenginngrep Store deler av planområdet er bratt, og det vil være krevende å få til en utbygging som gir god landskapstilpasning. Landskapsbildet er derfor et svært viktig tema i konsekvensutredningen. Eventuelle konsekvenser/påvirkning for landskapsbildet og aktuelle terrenginngrep skal belyses. Det skal utarbeides helningskart og veiberegning skal vises med skjærings- og fyllingsutslag. Nærog fjernvirkning må belyses. Det må lages en detaljert illustrasjonsplan som viser hvilken type bebyggelse som gir best mulig terrengtilpasning i forskjellige deler av planområdet. Bestemmelser må være med og styre hvor ulike typer bebyggelse skal ligge. Størrelsen på byggene på byggene må det også settes detaljerte krav til. Aktuelle bygningstyper kan være ordinære hytter, hytter med sokkel, tomannshytter eller hytter i rekke. 3-D illustrasjon som viser nær og fjernvirkning må utarbeides. Grøntstruktur må reguleres inn for å ta hensyn til landskapsbilde og flomveier, samt at det må tilrettelegges for trafikksikre passasjer til løypenett. Det skal etableres eget aktivitetsområde/ lekeområde for barn/ unge. Naturmangfold/naturverdier Eventuelle konsekvenser/påvirkning for naturmangfold skal belyses, ut fra kjent kunnskap. Forholdet til NAT-området sør for planområdet (Mosådalen) må beskrives særskilt. Biologisk mangfold-rapport fra Sparstad Støl og Naturdata (2015) må benyttes. Naturressurser/ Landbruk/ Skogbruk Konsekvenser for skogareal og beitebruk/-verdi skal utredes og belyses. Det skal vises et arealregnskap over ulike naturressurser og foreslåtte arealformål. Side

24 5.4 Andre tema som utdypes i planbeskrivelsen Trafikkforhold og teknisk infrastruktur Målet i planarbeidet er minst mulig veginngrep og samling av parkeringsareal slik at en unngår store terrenginngrep knyttet til disse formålene. Det må lages en redegjørelse for eksisterende og framtidig vann- og avløpsanlegg. Estetikk og byggeskikk Estetikk og byggeskikk er særskilt viktig i et planområde med et utfordrende terreng. Det må stilles konkrete krav til materialbruk og utforming. Nærmiljø og friluftsliv Dagens situasjon skal beskrives. Tiltakets konsekvenser for etablert og framtidig friluftsliv; tilgjengelighet til uteområder turveger/ -skiløyper. 5.5 Risiko og sårbarhet Det skal utarbeides en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) i henhold til hovedprinsippene i DSBs veileder Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (2017). Risiko knyttes til uønskede hendelser, det vil si hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Konsekvensene av de uønskede hendelsene beskrives i forhold til personskade, miljøskade og skade på eiendom/infrastruktur med mer. 5.6 Avbøtende tiltak Konsekvensutredningen skal belyse behov for eventuelle avbøtende tiltak. Side

25 6. ORGANISERING, MEDVIRKNING OG PLANPROSESS 6.1 Organisering og styring Areal + AS utarbeider planprogram og reguleringsplan med konsekvensutredning på vegne av oppdragsgiver Nermo AS. 6.2 Medvirkning, informasjon og planprosess Det legges vekt på å gjennomføre en planprosess som sørger for at det blir mulighet for medvirkning utenfra rundt aktuelle planutfordringer og utredningsspørsmål, og at berørte parter og interesser sikres mulighet for en god dialog og reell medvirkning under de ulike fasene i planprosessen. Forslagsstiller orienterte om planarbeidet i møte med velforening Haugan Vest påsken Planarbeidet ble presentert i Regionalt planforum Tilbakemeldinger fra offentlige høringsinstanser og andre parter er innarbeidet i planprogrammet. Utarbeidelsen av planforslag og konsekvensutredning vil skje på bakgrunn av fastsatt planprogram. Ulike råd, utvalg og interessegrupper vil bli involvert i arbeidet ved behov. Forslag til reguleringsplan vil bli lagt ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker, og dette vil bli kunngjort i lokalpressen og legges ut på samt Øyer kommunes nettsider. Gjennom planprosessen vil relevante plandokumenter bli lagt ut på kommunens hjemmeside, og de samme dokumentene vil også være tilgjengelige i servicetorget i rådhuset. Side

26 6.3 Tentativ fremdriftsplan Framdriftsplanen tar utgangspunkt i at det gjennomføres ett offentlig ettersyn av planprogrammet og ett offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan. Endringer i framdriftsplanen kan skje dersom det blir nødvendig med flere offentlig ettersyn eller av kapasitetsmessige årsaker. AKTIVITETER Jan Feb Mars 2019 April 2019 Mai 2019 Juni 2019 Juli 2019 Aug Sept Okt Nov Vedtak av endelig planprogram Møte Planutvikling og utredningsarbeid, inkl. medvirkning Midtveis møte med kommunen. Planløsning. Utarbeidelse av konsekvensutredning og forslag til reguleringsplan inkludert endelig forslag til illustrasjonsplan. Levering til kommunen 1. gangs behandling Påske -ferie Offentlig ettersyn av planforslaget Mulig vedtaksdato Side

27 7. OPPSUMMERING OG VURDERING AV MERKNADER 7.1 Innspill Oppstart av planarbeid med planprogram ble varslet i brev datert , samt kunngjort på hjemmesiden til Areal +. Arbeidet ble i tillegg annonsert i GD Vi har mottatt følgende innspill fra regionale og statlige myndigheter, samt private: Oppland Fylkeskommune Overordnet plan Datert og Anbefaler at planen bør være et innspill til kommuneplan for å sikre helhetlig planlegging. Landskapstilpasning Store deler av planområdet er brattere enn 1:4 og er ifølge Veileder for Planlegging av fritidsbebyggelse uegnet for hyttebygging. Store deler av planområdet er også brattere enn 1:2, og det vil være svært krevende å bygge i terrenget på en måte som gir god landskapstilpasning. Området ligger eksponert til og veianlegg vil gi betydelig terrenginngrep. Grønnstruktur Det bør reguleres inn grønnstruktur som sikrer barn og unge trafikksikre områder og passasjer ut i løypenettet. Klima Hva som kan gjøres for at planen skal være mest mulig klimanøytral må beskrives i planen og sikres gjennom bestemmelser. Planavgrensning Det anbefales på det sterkeste at planområdet reduseres slik at den nordligste delen der terrenget er brattest (1:2 og brattere) tas ut. Dette er også begrunnet med mye berg i dagen, og at overvannshåndtering vil være utfordrende. Overvann Overvannshåndtering må utredes nøye, og det kan ikke legges til rette for tiltak som medfører økt vann- og massetransport i Mosåa. Det er kort vei ned til fjell i deler av planområdet, og det må gjøres tiltak for håndtering av overvannet. Hele området oppstrøms med beregninger og forslag til fordrøyning må omfattes av utredningen. NVE anbefaler å ta denne behandlingen gjennom kommuneplan prosess. NVE har for øvrig uttalt i regionalt planforum at planområdet er lagt ut som LNFR for å ha en fordrøyningseffekt for områder lenger opp.

28 Beiting Området er brukt som beiteområde for sau, og beiterettigheter må avklares før utbygging. Kulturarv Ved en feil ble ikke Kulturarv sine merknader innarbeidet i OFKs innspill til planarbeidet, og Kulturarvs innspill ble ettersendt Store deler av planområdet ble befart i forbindelse med områderegulering for Haugan. Områder som går ut over områdeplan ble befart sommeren Det er ikke kjennskap til at planforslaget vil komme i berøring med kulturminner, men det minnes om meldeplikten ved ev. funn i mark. Vurdering Overordnet plan: Lovverket åpner for å fremme planarbeidet utenom kommuneplanprosess. Landskapstilpasning: Det vil bli laget grundige terrenganalyser inkludert snitt og illustrasjonsplan som blant annet vil vise tilpasning med forskjellige hyttetyper. Helningsanalyse er allerede utarbeidet og vil danne grunnlaget for hvor hytter kan plasseres. Forsalg til avsetting av grøntstruktur, arealer til parkering og plassering av forskjellige hyttetyper vil videreutvikles i samarbeid med kommunen. Grønnstruktur: Det er allerede regulert inn en turvei (TV) ned mot Hauganvegen for å sikre god adkomst til løypenettet. Arealet vil også fungere som «buffer» mot Hauganvegen. Det foreslås eget lekeområde for barn og unge. Klima: Planområdet er allerede er tilrettelagt med vei, vann- og avløp og inngrepene vil være lite krevende miljømessig. Det er ønskelig å etablere en miljøstasjon innenfor planområdet. Dette vil bidra til mindre bilbruk. Planavgrensning: Endelig planavgrensning vil bli vurdert grundig i forbindelse med arbeidet med landskapstilpasningen. Avgrensningen må også ses i forhold til tiltak i rapport om overvann. Overvann: Foreløpig rapport for håndtering av overflatevann foreligger, men må justeres etter detaljert oppmåling av terreng. Side

29 Beiting: Beiteretten skal opprettholdes og det tillates ikke inngjerding. Kulturarv: Bestemmelser vil inkludere tekst om ev. funn av kulturminner i mark (kulturminnelovens 8). Fylkesmannen i Oppland Datert Fylkesmannen viser til innspill i regionalt planforum, gjengitt i referat For øvrig pekes det spesielt på følgende problemstillinger: Landskap Planområdet er delvis svært bratt og krever betydelig landskapstilpasning, jf veileder T1450/2005, «Planlegging av fritidsbebyggelse». Det forventes at betydelige deler av planområdet unntas fra utbygging ut fra dette hensynet. Mosåa Det forventes at det ikke genereres nye utfyllinger i retning vassdraget utenfor planområdet. Fyllinger/ riggområder på utsiden av vegen må istandsettes og revegeteres. Vurdering Landskap: Det vil bli laget grundige terrenganalyser og hytter med sokkel vil bli bygget der dette er hensiktsmessig. Se for øvrig kommentarer til OFK under punktet landskapstilpasning. Mosåa: Det blir ingen nye fyllinger mot vassdraget Mosåa. Areal der det er aktuelt med parkeringsplass og renovasjon er allerede fylt opp per i dag. Det vil for øvrig bli satt et generelt krav om revegetering med stedegen vegetasjon i reguleringsbestemmelser. Side

30 Statens Vegvesen Datert Terrenginngrep Det er positivt at det er satt mål om å begrense terrenginngrep i forbindelse med veg- og parkeringsareal. Vurdering trafikkmengde Det bør gjøres en enkel vurdering av trafikkmengde og forventet trafikkøkning av planlagt utbygging. Avkjørsler Gode avkjørsler til hytteområde, renovasjon og parkering må sikres med frisiktsoner. Turveg og tverrforbindelser I gjeldende reguleringsplan for Haugan er det regulert inn en turveg langs adkomstvegen i planområdet. Rekkefølgekrav for bygging av denne bør vurderes. Behov for snarveger og tverrforbindelser i hytteområdet må vurderes. Vurdering Terrenginngrep: Det vil bli jobbet grundig med terrenganalyser for å sikre minst mulig terrenginngrep. Det skal ikke fremføres veg i de bratteste partiene. Vurdering trafikkmengde: Lie Hornsjøvegen SA har telling i bomstasjonen på Liesetra. P.t passerer det årlig biler gjennom bommen. Foreslåtte areal vil gi en årlig passering på ytterligere turer. Lie Hornsjøvegen SA mener dette er helt uproblematisk. Hornsjøvegen er fra Molbosmoget (fv 361) og opp til Liesetra (lengde på 5 km) vedtatt oppgradert til skogsbilvegklasse 3 med 5,5 meter vegbredde. Utbedringene startet i 2018 og den første kilometeren er allerede utvidet, oppgradert og delvis asfaltert. Avkjørsler: Avkjørsler og frisiktsoner vil bli lagt inn i plankartet. Turveg og tverrforbindelser: Snarveier og turveier vil bli tatt med i en helhetlig vurdering av eksisterende og nye forbindelser. Side

31 NVE Datert Det gis kun et generelt innspill med henvisning til lovverk med krav om sikkerhet mot flom, erosjon og skred. Hensynet til klimaendringer må også vurderes. Vurdering Innspill gitt i regionalt planforum v/ Kristin Hasle Haslestad legges til grunn ved planarbeidet. Viktige punkter ift. overvann er også nevnt i innspill fra OFK. Det vises til foreløpige anbefalinger i rapporten «Overordnet vurdering av flomveier og overvannshåndtering» (Skred AS, datert ). Det vil bli utarbeidet konkrete reguleringsbestemmelser som ivaretar hensynet til overvann. Lillehammer Region Brannvesen Datert Minner om behovet for adkomst og etablering av tilstrekkelig slokkevann. - Adkomst iht. PBL 27-4, samt veileder Tilrettelegging for slokke- og innsatsmannskaper, kap Slokkevann iht. TEK og PBL Det bes om at det monteres brannhydranter. Brannvesenet må kontaktes for å avklare plassering av disse. Vurdering Det vil bli montert brannhydranter i samråd med brannvesenet. Alternativ adkomstveg er via Jutulstadlykkja (V3 i reguleringsplan for Haugan Vest). Utbyggerne på Haugan har i avtale datert 15. mars 2013, gitt hverandre gjensidig rett til bruk av V3 for adkomst til utskilte eiendommer fra gnr 18. Side

32 Bjørn Oscar Njerve, gnr. 27/ bnr. 59/ snr. 4 Datert Ønsker å fremme innsigelse, primært på støy og estetikk i et område nær naturvernområde. - Støy fra planlagte miljøplass og parkeringsplass. Dersom det ikke er mulig å legge renovasjonsløsningen noe annet sted, bes det om at det opparbeides støyskjerming. - Visuelt lite estetisk å se renovasjonsanlegg i et naturskjønt område. Viser til helhetstenking for område Hafjell og mener arealer for renovasjon bør ligge mer for seg selv. - Torv på hyttetak og ev. tak tilknyttet renovasjonsløsning må vurderes. - LNF-området som planarbeidet omfatter var ikke forventet utbygd. Vurdering Planområdet er lagt i god avstand fra naturvernområde. Skjerming av renovasjon og parkeringsplass vil bli vurdert i planarbeidet. Plassering av renovasjon må for øvrig gjøres i samarbeid med GLØR. Ev. plassering av renovasjon utenfor planområdet må gjøres i samarbeid med nabo, men det er ønskelig med en etablering nær hyttefelt slik at flest mulig kan gå for å kaste søppel. Torv på hyttetak kan være aktuelt. Grunneier har tidligere informert (velforening m.fl.) om at området ned mot Hauganvegen er ønskelig å regulere til hytteformål. Arealet ble også foreslått som utbyggingsareal i forrige kommunedelplan for Øyer Sør. Haugan Hafjell hytteeierforening v/ Harald Tysdahl Datert Haugan Hafjell hytteeierforening representerer 50 hytteeiere i området Haugan Vest (Tindegrenda). Hytteeierforeningen har følgende innspill til planprogrammet: Turstier og løypenett (pkt. 2.2) Det oppfordres til å tilrettelegge for tilførselsløyper for alpin/ langrenn -både for å unngå at bilvei blir benyttet til formålet, men også for å sikre snøsikker tilførsel til løyper. Overvann og skred (pkt. 2.8) Reguleringsplanen må gi tydelige føringer for flom- og overvannsløsninger, og det må reguleres egne areal til formålet. Side

33 Veg og teknisk infrastruktur (pkt. 2.8) Per i dag er det to veier inn til Haugan Vest; Hauganvegen (nedre vei) og Jutulstadlykkja (øvre vei). Jutulstadlykkja er stengt med bom fra Hornsjøvegen og kan kun benyttes av hytteeiere på Moseteråsen. Ved en ev. nødsituasjon må begge veier være tilgjengelige for alle hytteeiere på Haugan (Moseteråsen, Tindegrenda og Haugan Vest -2). Kommunale føringer (pkt. 3.3) Hytteeierforeningen bifaller FM og OFKs innspill om at planarbeidet bør inngå ved revisjon av kommuneplan. Tiltaket (pkt. 4) Grundige terrenganalyser og innregulering av grøntområder er viktig. Det oppfordres til opparbeiding av friareal/ lekeareal på deler av planområdet. Deler av planområdet brukes aktivt til leking og aking i dag. Nye fritidsboliger bør forholde seg til samme bestemmelser om mønehøyde som Haugan Vest. Hytteeierforeningen er skeptisk til å tilrettelegge for dagsparkering for skiturister og mener at antall parkeringsplasser ikke er tilstrekkelig, noe som kan medføre ulovlig parkering langs vegen. Parkeringsplassene bør øremerkes til bruk for hytteeierne på Haugan. Forslaget om etablering av miljøplass støttes. Vurdering Turstier og løypenett: Det er allerede regulert turveg langs Hauganvegen. Det er også avsatt betydelig areal til formålet utenfor planområdet. Gjennom planarbeidet vil det gjennom arbeidet med landskapstilpasningen bli avsatt ytterligere areal. Overvann og skred: Rapport er bestilt og vil bli lagt ved planarbeidet. Veg og teknisk infrastruktur: Utbyggerne på Haugan har i avtale datert 15. mars 2013, gitt hverandre gjensidig rett til bruk av V3 for adkomst til utskilte eiendommer fra gnr 18. Kommunale føringer: Det er ønskelig å prøve prosessen med planprogram og konsekvensutredning. Tiltaket: Landskapstilpasning og grønnstruktur vil være viktige tema i planarbeidet. Det planlegges etablert et eget lekeområde. Side

34 Det vil i utgangspunktet bli benyttet tilsvarende bestemmelser som for hele Haugan Vest området. I utgangspunktet er planlagt parkeringsplass tenkt som gjesteparkering for Haugan Vest 1-2, men vil også være lov å benytte av andre. Christina Hansen Datert Veien opp til området (Hornsjøvegen) er ikke dimensjonert for den økte trafikken planarbeidet vil medføre og trenger oppgradering. Veien er smal, svingete og bratt og en utbedring av vegen bør legges inn i rekkefølgebestemmelser for å oppnå akseptabel trafikksikkerhet. Vurdering Lie Hornsjøvegen SA har telling i bomstasjonen på Liesetra. P.t. passerer det årlig biler gjennom bommen. Foreslåtte areal vil gi en årlig passering på ytterligere turer. Lie Hornsjøvegen SA mener dette er helt uproblematisk. Hornsjøvegen er fra Molbosmoget (fv 361) og opp til Liesetra (lengde på 5 km) vedtatt oppgradert til skogsbilvegklasse 3 med 5,5 meter vegbredde. Utbedringene startet i 2018 og den første kilometeren er allerede utvidet, oppgradert og delvis asfaltert. Sven Skinnemoen Datert Det aktuelle området er i dag LNF og bør bestå som det. Arealet bør være en naturlig overgang mellom eksisterende hytteområde og naturen rundt. Bebygges arealet vil det gjøre at barn ikke har naturlige lekeplasser og området vil visuelt bli dominerende. Det må ved vurdering av om det skal åpnes for hyttebygging legges vekt på at det allerede er bygget tett i nærområder med lite grøntareal. Kun de deler av planområdet som ikke er naturlig som friområde bør bebygges. Vurdering Selv om området i dag er regulert som LNF-område, var dette arealet allerede foreslått som utbyggingsarealer i forrige kommunedelplan for Øyer Sør. Grunneier har hele tiden vært tydelig på at spesielt området ned mot Hauganvegen ønskes omregulert til hytteformål både ovenfor velforeningen, enkeltstående hytteeiere og utbygger. Planområdet er på ca 50 dekar, og det vil fortsatt være igjen store arealer der barn og unge kan leke. Det foreslås avsatt et eget lekeområde for barn og unge. Generelt er det riktig å utvikle byggeområder i forlengelsen av allerede etablerte byggeområder - framfor å ta hull på helt nye arealer lenger opp. Side

35 7.2 Oppsummering - endringer i planprogrammet etter høring Med bakgrunn i høringsuttalelsene referert over er enkelte punkter i planprogrammet justert/ supplert. Endringene er innarbeidet i dette dokumentet. De viktigste tilføyelsene er: Overvannshåndtering Det er utarbeidet en foreløpig rapport for å se nærmere på flomveier og overvannshåndtering. Det må blant annet avsettes hensynssone med 10 meters bredde i tilknytning til flomveier. Det må også avsettes areal til avskjærende grøfter. Vurdering av trafikkmengde Lie Hornsjøvegen har telling i bomstasjonen på Liesetra og årlig passerer det ca biler gjennom bommen. Planlagt utbygging forventes å medføre en årlig passering på ytterligere turer. Hornsjøvegen er for øvrig under utbedring og vil være egnet som adkomstveg opp mot planområdet. Lek/ aktivitetsområde/ grønnstruktur Det skal opparbeides eget aktivitetsområde for å ivareta hensynet til barn og unge. Området bør kobles opp mot øvrig grønnstruktur som skal gi passasjer ut i løypenettet. Side