Kunnskapsutvikling for en verden i endring

Transkript

1 Kunnskapsutvikling for en verden i endring Realfag og teknologi mot 2030 Strategi

2 Innhold Sammendrag Del I Det matematisknaturvitenskapelige fakultet Del II Ambisjon og retning Kunnskapsutvikling for en verden i endring Del III Tematiske satsinger Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen (side 2,12) Jiri Havran (side 3,9) Oda Hveem (side 7,11,13,20) Wikimedia Commons (side 9,10) Rune Myhre, Dagbladet (side 10) Ratio arkitekter (side 10) Jarli&Jordan/UiO (side 11,12) Anders Lien (side 11) Geir Mogen (side 17) 1 Strategi Matemastisk naturvitenskapelig fakultet Kunnskapsutvikling for en verden i endring

3

4 Observatoriet, Strategi den Det første matematisk-naturvitenskapelige bygningen som ble bygget 3 fakultet for forskningsformål Kunnskapsutvikling ved Universitetet for en verden i Oslo i endring

5 Sammendrag Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet forvalter en lang kunnskapstradisjon bygget på kollegiale verdier og fri, uavhen gig forskning. Fakultetet driver forskning og utdanning på høyt internasjonalt nivå og har et omfattende samarbeid med eksterne aktører, både nasjonalt og internasjonalt. Grunnmuren i fakultetets virksomhet er grunnleggende langsiktig forskning innen matematiske fag, naturvitenskap og tekno logi. Fakultetets ambisjon er å være blant Europas ledende miljøer innen forskning, utdanning og innovasjon ved å hevde oss i toppsjiktet av de forskningsintensive universitetene i Europa. Forspranget ligger i forskningen. Fakultetet skal utvikle flere fagmiljøer som er internasjonalt ledende på sine områder. Forsker utdanningen skal styrkes og det skal tilrettelegges for karriereutvikling for unge forskere. Fakultetet skal delta i utviklingen av viktig forskningsinfrastruktur, både nasjonalt og internasjonalt. Kultur for læring. Utdanningene skal holde et høyt internasjonalt nivå og være tett koblet til forskning, både faglig og pedagogisk. Fakultetet skal rekruttere faglig motiverte studenter og gi tilbud til studenter med særlig høy læringsevne. Internasjonalt samarbeid skal styrkes og utdanning av morgendagens lærere skal prioriteres. Kunnskap i bruk. Fakultetet skal legge til rette for innovasjon fra forskning og gi studenter god skolering i innovasjon og entreprenørskap. Fakultetet skal utvikle strategisk samarbeid med bedrifter og enheter i offentlig sektor. Allmennrettet formidling av forskning og aktiv deltagelse i samfunnsdebatten skal støttes. Menneskene i sentrum. Fakultetet skal arbeide med alle vesentlige aspekter knyttet til utvikling av et fremragende arbeidsog studiemiljø. Dette betyr økt fokus på rekrutteringsprosesser, likestilling og mangfold, ledelse, organisasjonsutvikling og utvikling av digital kompetanse hos alle ansatte og studenter. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet skal fortsette å bygge sin virksomhet på grunnleggende kunnskapsutvikling i fagdisiplinene. Fire satsingsområder på tvers av enheter og i samhandling med partnere skal få særlig oppmerksomhet. Disse er: livsvitenskap jord og rom energi og materialer digitalisering og beregnings orientert vitenskap Konvergens handler om at flere ulike forhold fag, metoder eller ideer med forskjellig utgangspunkt nærmer seg hverandre og skaper én helhet. Konvergens vil på ulikt vis prege utvikling i årene som kommer og fakultetet har et særlig ansvar for å fremme tverrfaglighet i forskning og utdanning. Perspektiver knyttet til dannelse i det 21. århundre skal prege virksomheten, og dannelse skal få særlig oppmerksomhet i utviklingen av fakultetets utdanningsprogrammer. Vår tids store utfordringer er godt formulert i FNs bærekraftsmål. På utvalgte områder skal fakultetet være en stor og vik tig bidragsyter i arbeidet med å realisere disse målene. 4

6 Del I Det matematisknaturvitenskapelige fakultet En stolt historie Fra 1811, da Universitetet i Oslo ble etablert, var matematikk og naturvitenskap en del av Det filosofiske fakultet. Femti år senere, i 1861, ble Det filosofiske fakultet delt i Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det historisk-filosofiske fakultet. I fakultetets barndom, på 1860-tallet, oppdaget Peter Waage og Cato M. Guldberg massevirkningsloven den eneste naturloven som er formulert av norske forskere. Da rektor embetet ble innstiftet i 1907, ble den verdenskjente geologen Waldemar Christopher Brøgger valgt til universitetets første rektor. Kristian Birkelands bragder knyttet til etableringen av Norsk Hydro (nå Yara) i 1905 og hans løsning av nordlysgåten, er kjent over hele verden. Fridtjof Nansen, verdenskjent norsk polfarer og vitenskapsmann som mottok Nobels fredspris i 1922 for sitt humanitære og fredsskapende arbeid, hadde sitt virke i zoologi og oseanografi på fakultetet i første halvdel av tallet. I samme periode var Kristine Bonnevie, Norges første kvinnelige professor, en drivkraft i utviklingen av biologien i Norge. Odd Hassel mottok i 1969 nobelprisen i kjemi, og i 2001 fikk Kristen Nygaard og Ole-Johan Dahl Turing-prisen også kalt informatikkens nobelpris. Dette er bare noen få av fakultetets forskere og undervisere som gjennom tidene har bidratt til nasjonal og internasjonal kunnskapsutvikling. Et stort fakultet Ansatte og studenter ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er fordelt på ni institutter og Naturfagsenteret. Instituttene dekker bredden av de naturvitenskapelige disipliner, samt matematikk, informatikk og farmasi. Naturfagsenteret, som ble en del av fakultetet i 2018, har sin virksomhet innrettet mot barnehage og skole. På Observatoriet, som var den første bygningen som ble bygget for forskningsformål ved Universitetet i Oslo, har fakultetet et undervisningssamarbeid med Ut danningsetaten i Oslo. Teknologi og særlig IKT, bioteknologi og nanoteknologi utgjør en stor del av fakultetets virksomhet, både i fagdisipliner og på tvers av fagdisipliner. Fakultetet har studieprogrammer på bachelor- og masternivå i hele bredden av realfag og teknologi, en femårig profesjonsutdanning i farma si, og vi utdanner realfagslektorer. Fakultetet driver den nasjonale Gründerskolen og tilbyr utdanning i entreprenørskap, herunder sosialt entreprenørskap. Det er 6000 bachelor- og masterstudenter og 800 doktorgradsstudenter på studieprogrammene ved Det matematisknatur vitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Fakultetets institutter har også skolelaboratorier og arrangerer årlige elevolympiader. Fakultetets enheter holder til på Blindern og på Kjeller. En stor del av fakultetet skal i 2024 flytte inn i det nye livsvitenskapsbygget i Gaustadbekkdalen. Fakultetets institutter Institutt for biovitenskap Farmasøytisk institutt Institutt for geofag Matematisk institutt Kjemisk institutt 5 Strategi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kunnskapsutvikling for en verden i endring

7 Forskning handler om å søke det ukjente; krysse grenser, og av og til være grensesprengende Et sterkt forskningsfakultet Innen matematikk, naturvitenskap og teknologi samt profesjonsfaget farmasi, har fakultetet mange miljøer som leverer forskningsresultater på høyt internasjonalt nivå. Fakultetets forskningsmiljøer gjør det meget godt i konkurransen om midler til grunnforskning; nasjonalt i Fri prosjektstøtte (FRIPRO) og Senter for fremragende forskning (SFF) i Norges forskningsråd, og internasjonalt i EUs European Research Council (ERC) og Marie Sklodowska-Curie Actions. Fakultetet er ved inngangen til 2019 vert for tre sentre for fremragende forskning (SFF) og sentral deltager i ytterligere fire. Videre er fakultetet vert for ett senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), samt sentral deltager i ytterlige fire SFI-er og tre forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Ved starten av 2019 har forskere ved fakultetet blitt tildelt mer enn 20 prosjekter av ERC. Fakultetet har også en solid portefølje med forskningsprosjekter i samarbeid med bedrifter og en heter i offentlig sektor. Utdanning for fremtiden En gjennomgripende utdanningssatsing og innføring av en ny og helhetlig studieprogramportefølje har gjort fakultetet til en førende, nasjonal aktør innen utdanning og utdanningsut vikling. Fakultetet har over de siste årene markert seg sterkt internasjonalt, blant annet gjennom en omfattende satsing på bruk av beregninger i utdanning («Computing in Science Education»). Innen dette området har fakultetet også ett senter for fremragende utdanning (SFU). Fra dag én involveres studentene i forskningsaktiviteter gjennom å bli kjent med viktige vitenskapelige problemstillinger og metoder, for etter hvert selv å ta del i forskningen. Fakultetet har også etablert seg som en premissleverandør for myndighetenes satsing på utdanning, noe som blant annet er gjengitt i Stortingsmelding 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning og Stortingsmelding 4 ( ) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Fakultetet er, med vekt på utdanning av farmasøyter og realfagslektorer, en sterk aktør i utvikling av tverrfaglige profesjonsstudier. Fysisk institutt Institutt for informatikk Institutt for teoretisk astrofysikk Institutt for teknologisystemer Naturfagsenteret 6

8 Et samhandlende fakultet Fakultetet er en stor bidragsyter til Universitetet i Oslos store satsinger innen livsvitenskap og fornybar energi. Fakultetet har ansvaret for drift og utvikling av nasjonale infrastrukturer for forskning, og mange av forskerne er aktive i utvikling og bruk av store internasjonale forskningsinfrastrukturer. Disse finnes på alle kontinenter og fra Arktis i nord til Antarktis i sør. Fakultetet har et omfattende samarbeid med næringsklynger, bedrifter og enheter i offentlig sektor, og fakultetet er en viktig bidragsyter i økosystemet for innovasjon i Norge. Våre medarbeidere deltar aktivt i samfunnsdebatten og bidrar til politikkutforming. Omfanget av populærvitenskapelig formidling er omfattende. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har forsknings- og undervisningssamarbeid med alle de andre fakultetene ved Universitetet i Oslo og med universitetets to museer Natur - historisk museum og Kulturhistorisk museum. Samarbeidet med Naturhistorisk museum og med medisinske og helsefaglige miljøer utenfor fakultetet har vært og er omfattende. De siste årene har samarbeidet med fagmiljøer innen humaniora og samfunnsvitenskap økt i omfang. Europa er fakultetets hjemmebane, men fakultetets forskere har lange tradisjoner knyttet til samarbeid med fagmiljøer i USA. De siste årene har samhandling med fagmiljøer i Asia, Afrika, Sør-Amerika og Oseania vokst kraftig. Antall studenter og ansatte 6000 studenter 800 doktorgradskandidater 1100 vitenskapelig ansatte 450 teknisk/administrativt ansatte 7 Strategi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kunnskapsutvikling for en verden i endring

9 Våre målgrupper og deres forventninger Fagfeller over hele verden forventer at våre forskere driver forskning på høyt internasjonalt nivå og bidrar til å flytte forskningsfronten. Studenter forventer at fakultetet leverer utdanning av høy kvalitet som gir personlig utvikling og relevant kompetanse i et engasjerende og utviklende læringsmiljø, og at dette danner grunnlaget for gode karrieremuligheter. Bedrifter og offentlige virksomheter forventer at fakultetet, gjennom utdanning av kandidater med høy faglig og profesjonell kompetanse og utøvelse av relevant forskning på høyt internasjonalt nivå, bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser og kunnskapsbasert forvaltning. Allmennheten og organisasjoner i politikk og samfunnsliv forventer at fakultetet skal bidra til å løse viktige lokale og globale utfordringer for samfunnet. De har også forventninger om at vi skal bidra i utviklingen av en fremtidsrettet og sterk skole, et effektivt kunnskapsbasert helsevesen for en stadig større og eldre befolkning, et konkurransedyktig næringsliv, og en kunnskapsbasert politisk debatt med tilhør ende beslutninger. Disse gruppene er til dels sterkt overlappende, men til sammen gir de et bilde på hvem vi er til for og hva samfunnet for venter av oss. I denne strategien søker vi å balansere hensynet til disse målgruppene. 8

10 Utvalgte høydepunkter fra fakultetets historie Observatoriet: fakultetets første bygg Kristine Bonnevie: ble første kvinnelige professor, drivkraft i utviklingen av biologi i Norge Universitetet i Oslo ble etablert Peter Waage og Cato M. Guldberg: formulerte massevirkningsloven den eneste naturloven som er funnet av norske forskere Kristian Birkeland: knyttet til etableringen av Norsk Hydro (nå Yara), løste nordlysgåten 9 Strategi Matemastisk Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet fakultet Kunnskapsutvikling for en verden i endring

11 Waldemar Christopher Brøgger: geolog, valgt til universitetets første rektor Odd Hassel: fikk nobelprisen i kjemi Livsvitenskapsbygget står klart Fridtjof Nansen: professor i zoologi og oseanografi. Fikk Nobels fredspris for sitt humanitære og freds - skapende arbeid som generalsekretær i Folkeforbundet Kristen Nygaard og Ole-Johan Dahl: fikk Turing-prisen i 2001 (informatikkens nobelpris) 10

12 Forspranget ligger i forskningen Kultur for læring

13 Kunnskap i bruk Menneskene i sentrum

14 Del II Ambisjon og retning Grunnmuren er den frie og uavhengige tanke. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo skal drive forskning og utdanning på høyt internasjonalt nivå. Kvaliteten og bredden på grunnforskningen plasserer fakultetet i en nasjonal særstilling og danner grunnlaget som skal bringe fakultetet opp i det europeiske toppsjiktet av forskningsintensive universiteter. Fakultetet forvalter en lang kunnskapstradisjon bygget på kollegiale verdier og fri, uavhengig forskning. Samtidig er fakultetet i samspill med verden omkring, og det skal til enhver tid svare for bruken av samfunnets felles ressurser. Fakultetet skal bidra til at ny og eksisterende kunnskap tas i bruk. Med disse verdiene som grunnlag skal fakultetet frem mot 2030 arbeide systemat isk med perspektiver knyttet til bærekraft, konvergens og dannelse (se beskrivelser av disse begrepene på side 16). Dette skal skje i hele bredden av fakultetets virksomhet og på utvalgte områder i samhandling med medisinske, humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagmiljøer. Fakultetets ambisjon er å være blant Europas ledende miljøer for forskning, utdanning og innovasjon Fakultetets virksomhet skal bygge på raushet og generøsitet, både internt og eksternt. Fakultetet skal være åpent og integrerende. Vi skal tenke langsiktig, og vi skal levere i samtiden. Fakultetets virksomhet skal kjenne tegnes ved høy etisk standard og høy kvali tet i alle ledd, vilje til dristighet, og nyskapende valg. Fakultetet skal være tydelig i sine prioriteringer, dyrke kreativitet, være ambisiøst og bli ansett som internasjonalt ledende i arbeidet med å bidra til samfunnsutviklingen generelt og en bærekraftig utvikling spesielt. Fakultetet skal være en sentral forvalter av naturvitenskapelig tradisjon og kultur. 13 Strategi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kunnskapsutvikling for en verden i endring

15 Forspranget ligger i forskningen Fakultetet skal møte fremtidens utfordringer gjennom forskning på høyt internasjonalt nivå. Internasjonalt toppnivå Grunnforskning er bærebjelken i fakultetets virksomhet, og forskningen ved fakultetet skal holde et høyt internasjonalt nivå. Fakultetet skal legge til rette for utvikling av flere fagmiljøer som hevder seg i konkurranse med resten av Europa og verden, er internasjonalt ledende på sine områder, og aktivt flytter forskningsfronten fremover. Fakultetet skal være en viktig bidragsyter i den internasjonale kunnskapsallmenningen. Internasjonalt samarbeid skal videreutvikles på områder der fakultetet har fortrinn eller der det er av strategisk betydning for videre utvikling av forskningen ved fakultetet. Sentral samfunnsaktør Fakultetet har et omfattende forskningssamarbeid med forskningsinstitutter, bedrifter og enheter i offentlig sektor. Fakultetet skal legge til rette for et utvidet forskningssamarbeid med bedrifter og enheter i offentlig sektor, herunder øke tilfanget av samfunnsaktuelle forskningsprosjekter. I denne type prosjekter vil konvergens og bærekraft stå sentralt i fakultetets arbeid. Faglig fornyelse Tid og rom, som kreves for å tenke nytt og for å utvikle gode forskningsideer, er en dyrebar ressurs for våre forskere. Fakultetet skal aktivt, og med konkrete virkemidler, legge til rette for utvikling av nye ideer og stimulere til faglig fornyelse. Fakultetet har et særlig ansvar for å fremme tverrfaglig forskning, herunder radikal tverrfaglighet på områder av særlig stor vitenskapelig og samfunnsmessig betydning. Forskerutdanning Fakultetet skal være nasjonalt ledende på forskerutdanning. Det viktigste elementet i forskerutdanningen er at forskningen er av høy kvalitet, men styrking av overførbare ferdigheter og veiledning mot ulike karriereløp skal også prioriteres. Våre kandidater skal være bevisste og strategiske, ha gode samarbeidsevner og høy grad av etisk refleksjon. Yngre forskere Fakultetet skal videreutvikle virkemidler for å støtte yngre forskere og deres karriere utvikling mot akademiske topp- stillinger og andre karriereveier. Fakul - tetet skal aktivt støtte unge forskningsledere i søknadsarbeid, nett verks bygging, vit en skapelig produksjon, veiledning og forskningsledelse. Rekruttering Fakultetet skal bygge fremtidens fremragende fagmiljøer gjennom en kombinasjon av rekruttering fra egne rekker og målrettet internasjonal rekruttering, herunder utvikle mekanismer for rekruttering av grupper av forskere («cluster hiring»). Forskningsinfrastruktur Store deler av fakultetets forskningsvirksomhet er basert på bruk av avansert vitenskapelig utstyr. Fakultetet skal investere i, herunder etablere tilgang til, infrastruktur som muliggjør grensespreng ende forskning på prioriterte områder, både disiplinært og tverrfaglig. Fakultetet skal bidra i oppbyggingen av infrastrukturer for grunnleggende langsiktig forskning på nasjonalt nivå og delta aktivt i arbeidet med utvikling av utvalgte internasjonale infrastrukturer i Norge og i utlandet. Et viktig aspekt i utviklingen av infrastruktur er for forskning og ut danning blir håndtering av stadig større datamengder. Fakultetet skal være en pådriver for tilgjengeliggjøring og gjen bruk av forsk ningsdata. 14

16 Kultur for læring Våre kandidater skal lykkes faglig og profesjonelt. Internasjonalt toppnivå Utdanningene ved fakultetet skal på alle nivåer holde et høyt internasjonalt nivå og være tett koblet til forskning, både faglig og pedagogisk. Fakultetets utdanning skal bygge på fremragende forskning og gi tydelig dybdekompetanse innen aktuelle fagfelt, være basert på forskningsfronten innen læringssentrerte arbeids - former og gi studentene en integrert profesjonell kompetanse 1. Bærekraft og dannelse skal stå sentralt i alle våre studie programmer, og utdanningene skal gi synergi mellom dybde i fagene og tverrfaglig bredde. Et fremragende fysisk og digitalt læringsmiljø Fakultetet skal være internasjonalt ledende på integrering av digital kompetanse i alle utdanninger. Dette inkluderer beregninger i alle bachelorprogrammer fra første semester, og beregnings aspekter skal gjenfinnes videre i alle studieprogrammer. Fakultetet skal kjennetegnes ved fremragende læringsmiljøer og tilrette legge for at ansatte kan utvikle sin kompetanse innen undervisning og utdanning. Fakultetet skal legge til rette for læringssentrerte arbeidsformer og utvikling av digital kompetanse ved kontinuerlig utvikling av studentenes fysiske og digitale læringsmiljø. Skole og helse Fakultetet skal videreføre sitt engasjement for og bidrag til faglig utvikling i skolen. Fakultetet har et særlig ansvar for å utvikle de beste universitetslærerne og utdanne høyt kvalifiserte lærere for skolen. Videre har fakultetet et særlig ansvar for utdanning av høyt kvalifiserte farmasøytiske kandidater til helsevesen, forvaltning og næringsliv. Fakultetet skal utvikle tilbud innen etter- og videreutdanning på utvalgte områder der vi har særskilt kompetanse av stor betydning for skole, helse og samfunn. Rekruttering Utdanningene ved fakultetet skal tiltrekke seg de mest faglig motiverte studentene på alle nivåer. Vi skal bidra til at hele fagområdet blir tilgjengelig for et mangfold av studenter, samtidig som det gis et særskilt tilbud til studenter med særlig høy læringsevne. Fakultetet skal tiltrekke seg studenter som vil dyrke sitt talent og søke sine mål i et engasjerende læringsmiljø. Ettertraktede kandidater Fakultetet skal utdanne kandidater med kunnskap og kompetanse som er ettertraktet i arbeidsmarkedet. Fakultetet skal utdanne aktive problemløsere, som går i front for å løse dagens og morgendagens utfordringer blant annet innen klima, miljø og helse. Fakultetet skal utdanne kandidater som legger premissene for fremtidens forskning og den fremtidige samfunnsutviklingen, og som evner å formulere problemstillinger vi ennå ikke kjenner. Kontinuerlig forbedring Fakultetets arbeid med utdanning skal kjennetegnes ved at det kontinuerlig utvikles et fremtidsrettet faglig innhold med god balanse mellom faglige og generiske ferdigheter, som også ivaretar faglige og akademiske tradisjoner. Fakultetet skal være preget av en kultur for læring som stimulerer og forplikter både ansatte og studenter til å yte sitt beste. På områder innen utdanning der fakultetet er faglig nytenkende, skal det utvikles et solid kunnskapsgrunnlag for fremtidens utdanningspraksis. Fakultetet skal i samarbeid med andre fagmiljøer, lokalt og internasjonalt, bygge kompetanse innen utdanningsforskning. Dette er viktig for å skape et nødvendig fundament for fakultetets høye ambisjoner innen utdanning. Internasjonalt utdanningssamarbeid Fakultetet skal utvikle utdannings samarbeid med utvalgte forsknings inten sive universiteter. En sterkt fremvoksende tanke i Europa er gradssamarbeid mellom universiteter og utvikling av felles utdanninger på tvers av landegrenser. Fakul tetet skal prioritere formalisert samarbeid med de beste universitetene i verden, for å sikre attraktivt utdanningssamarbeid og gode utvekslingsmuligheter for våre studenter. Fakultetet skal bidra til å reali sere Universitet i Oslo sin ambisjon om å etab lere et europe isk gradssamarbeid mellom uni versi teter i Europa. Dette vil bety at vi skal delta i utvikling og drift av felles ut - danninger på tvers av landegrenser. 15 Strategi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kunnskapsutvikling for en verden i endring 1 Note: Med integrert profesjonell kompetanse menes for eksempel trening i kommunikasjon/formidling, skolering i ledelse, samarbeid, etisk refleksjon, osv.

17 Bærekraft: Verden står overfor store utfordringer. Disse utfordringene er godt formulert i FNs bærekraftsmål. Bærekraftsmålene uttrykker et langsiktig endringsbehov som krever betydelig innsats fra en hel verden. Som en stor og viktig bidragsyter på viktige fagområder, har fakultetet et betydelig ansvar for at grunn forskning og høyere utdanning knyttes til disse store globale utford ringene. Fakultetets medarbeidere har betydelig kapasitet på området, både hva angår problemforståelse og når det gjelder det å finne nye løsninger som er nødvendig for en bærekraftig samfunnsutvikling. Konvergens: Konvergens er når flere ulike forhold fag, metoder eller ideer som har forskjellig utgangspunkt nærmer seg hverandre og skaper én helhet. Konvergens fører til at nye arbeidsformer oppstår og at nye fagområder skapes. Konvergens skaper nye ideer og gir opphav til nye problemstillinger som gir næring til fagdisiplinene og videreutvik ler disse. Konvergens speiler et dynamisk tverrgående tankesett og står stadig mer sentralt i moderne kunnskapsutvikling. Konvergens og tverrfaglig tilnærming er nødvendig for å løse utfordringene formulert i bærekraftmålene. Dannelse: Redelighet, etisk refleksjon, gjensidig respekt, konstruktiv samhandling og medmenneskelige holdninger skal være gjennomgående i fakultetets virksomhet. Våre forskningsnære utdanninger skal gi studentene grunnleggende forståelse for kunnskaps utvik lingens betydning gjennom historien og inn i fremtiden. Kunnskap om hvordan den fysiske verden henger sammen har en verdi i seg selv. Dannelse innebærer en aktverdig kombinasjon av allmennkunnskap, innsikt, respekt og adferd. Dannelse kobler naturlig til fakultetets ambisjoner om å bidra sterkere til en bærekraftig samfunnsutvikling. 16

18 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet tilbyr avansert vitenskapelig Strategi utstyr. Det Ved 17 matematisk-naturvitenskapelige MiNaLab har toppmoderne fakultet renrom-fasiliteter Kunnskapsutvikling for avansert for materialforskning. en verden i endring

19 18

20 Kunnskap i bruk Våre fagmiljøer skal være de fremste samarbeidspartnere for næringsliv og enheter i offentlig sektor. Relevant grunnforskning Den økende samfunnsmessige betydningen av grunnforskning og høyere utdanning har gjennom de siste årene utløst sterkere krav knyttet til det å ta kunnskapen som produseres i bruk. Realfag og teknologi dekker områder som har opplevd økt interesse og stor vekst over mange år. Kunnskapsut viklingen innen disse fag områdene har vært og er av - gjørende for kulturell, sosial og økonomisk utvikling av den velferdsstaten vi kjenner i dag. Tidsperspektivet for når ny kunnskap kommer til nytte varierer. Fakultetet har tradisjoner for å prioritere de langsiktige oppgavene, både i forskning og utdanning. Slik skal det også være i fremtiden, men lang siktighet bygger på en konstruktiv interaksjon med samtiden. Fakultetet skal holde fast på sin sterke grunnforskningsprofil samtidig som fakultetet skal gjøre resultater tilgjengelig i samtiden. Fakultetets sterke grunnforskningsprofil bidrar vesentlig til at Universitetet i Oslo rangerer høyt blant forsknings intensive universiteter verden over. Samtidig hevder Universitetet i Oslo seg godt blant Europas ledende universiteter på innovasjon. Kombinasjonen av det å være ledende både på grunnforskning og innovasjon er unik i Norge. Innovasjon og nyskaping fra forskning I årene som kommer vil verden oppleve at avstanden mellom grunnforskning og innovasjon blir kortere. I dette bildet har fakultetet en særlig viktig rolle i å sørge for at kunnskap tilpasses samfunnets behov og at denne kunnskapen tas i bruk. Fakultetet skal være en pådriver for at forskningen bidrar til nyskaping og innovasjoner i næringslivet og offentlig sektor. Fakultetet skal støtte opp om ansatte som ønsker å videreutvikle sine forskningsfunn til produkter, tjenester og løsninger som kan anvendes i nærings livet og offentlig sektor. Bærekraft skal stå sentralt i fakultetets arbeid med innovasjon og nyskaping. Innovasjon og entreprenørskap i utdanning Fakultetets viktigste bidrag til inno va - sjon og samfunnsutvikling er utdanning av gode kandidater som går ut i jobber i næringslivet og offentlig sektor, og som del tar aktivt i samfunnsdebatten. Skolering i entreprenørskap skal stå sentralt i ut - danningene ved fakultetet. Strategisk partnerskap Fakultetet har en stor portefølje av samarbeids partnere i næringslivet og offentlig sektor, både nasjonalt og internasjonalt. Vi skal videreutvikle dette samarbeidet og særlig arbeide for utvikling av langsiktige, strategiske partnerskap med utvalgte bedrifter og enheter i offentlig sektor. Fakultetet skal være en foretrukket partner for næringsliv og offentlig sektor. Politikk og de store oppgavene Fakultetets omfattende kompetanse innen matematiske fag, naturvitenskap og teknologi gjør Universitetet i Oslo til en sentral bidragsyter i gjennomføring av store nasjonale oppgaver. Fakultetet skal aktivt bidra til en kunnskapsbasert politikkutforming gjennom deltakelse i offentlige råd og utvalg og gjennom engasjement i samfunnsdebatten. Kommunikasjon Gjennom profesjonell kommunikasjon skal vi synliggjøre fakultetets aktiviteter, både internt og eksternt. Fakultetet skal utvikle varierte og målrettede kommunikasjonsformer mot ulike grupper i samfunnet og i takt med tiden. Allmennrettet formidling av forskning fra den globale kunnskapsallmenningen er en viktig oppgave for fakultetet. Profesjonell kommunikasjon skal bidra til en opplyst samfunnsdebatt samtidig som den gir økt synlighet av våre aktiviteter, økt stolthet rundt fakultetets virksomhet, og et godt omdømme. Fakultetets sterke grunnforskningsprofil bidrar vesentlig til at Universitetet i Oslo rangerer høyt blant forsknings intensive universiteter 19 Strategi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kunnskapsutvikling for en verden i endring

21 Menneskene i sentrum Fakultetet skal være et attraktivt og inkluderende arbeids- og studiested. Arbeids- og læringsmiljø Vår viktigste ressurs er menneskene de ansatte og studentene. Det er en utfordring at aktivitetene foregår i alt fra nye og nyoppussede lokaler til lokaler som trenger betydelige investeringer for å kunne fungere optimalt. Nye bygninger og utvikling av gammel bygningsmasse vil i årene som kommer gi store muligheter for videre utvikling av arbeids- og læringsmiljøet på fakultetet. Det skal være allment kjent at arbeidsog læringsmiljøet er så godt at det er en viktig grunn for å velge Det matematisknaturvitenskapelige fakultet som arbeidsog studiested. Ansatte og studenter skal arbeide sammen, med engasjement og dedikasjon, mot felles mål, og fakultetet skal preges av en kultur som er støttende og inkluderende. Helhetlig faglig utvikling Fakultetet skal legge til rette for faglig utvikling og karriereutvikling hos sine ansatte og studenter og gi rom for utvikling av nye ideer og konsepter. Vi skal stimulere til samarbeid og utvikling av den enkelte medarbeider og student, blant annet ved å legge til rette for økt interaksjon i fagmiljøene og stimulering av kreativt arbeid. Alle medarbeidere skal gis anledning til å utvikle sine ferdigheter og sin kreativitet. Organisasjon og ledelse Fakultetet skal preges av dynamikk og endringsvilje. Forvaltning og infrastruktur skal virke i samspill med og effektivt støtte opp under kjerneoppgavene utdanning, forskning, innovasjon og formidling. Administrativ og teknisk kompetanse skal utnyttes på tvers av enheter og nivåer, også med andre enheter ved Universitetet i Oslo. Fakultetet skal kjennetegnes ved kontinuerlig organisasjonsutvikling. Fakultetet skal ha ledelse på alle nivåer som understøtter våre verdier og ambisjoner, og som best utnytter den samlede mengden av talent, kvalifikasjoner, evner, kunnskaper og ambisjoner hos våre medarbeidere. Kjønnsbalanse og mangfold Fakultetet har utfordringer knyttet til kjønnsbalanse i faste vitenskapelige stilling er, lederstillinger og i flere studieprogrammer. Rekruttering av de beste kandidatene av begge kjønn, uavhengig av etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orienter ing, sosioøkonomisk bakgrunn m.m., er viktig for å utvikle fak ul tetet i en bærekraftig retning og styrke vår internasjonale posisjon innen forskning, ut danning og innovasjon. Vi skal arbeide organisatorisk, strukturelt og kulturelt for å oppnå en mer balansert kjønnssammensetning blant ansatte og studenter, og sikre like muligheter og rettferdig behandling av alle. Utford ringer knyttet til mangfold skal ident ifiseres og løses slik at vi kan dra nytte av de positive effektene av et mangfoldig sammensatt arbeidsmiljø. Vi skal jobbe systematisk og langsiktig for en kultur blant ansatte og studenter som bygger på likeverd og likebe handling av alle. Dette skal reflekteres i alle prioriter inger og tiltak. Rekruttering Fakultetet skal jobbe systematisk med utvikling av rekrutteringsprosesser, både av enkeltpersoner og grupper av personer («cluster hiring»), for å sikre den beste kompetansen på alle nivåer og til alle funksjoner som kreves for å nå fakultetets ambisjoner. Ansettelsesprosessene skal være effektive, forutsigbare, transparente og godt kvalitetssikrede og være forankret i denne strategiens verdier og ambisjoner. 20

22 Del III Tematiske satsinger Livsvitenskap Jord og rom Livsvitenskap handler om å forstå levende organismers oppbygging, struktur og funksjon og hvordan levende organismer gjensidig påvirker hverandre og samspiller med sine omgivelser. Livsvitenskap står sentralt i samfunnets møte med store utfordringer innen helse, mat, klima og miljø. Fakultetet har utstrakt og tverrfaglig samarbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt knyttet til det å forstå og behandle sykdom. Koblet til forskning under overskriften jord og rom er også våre forskere innen livsvitenskap opptatt av å forstå prosesser og fenomener som påvirker miljø og klima. Våre forskere, på tvers av fakultetets enheter, deltar i store prosjekter sammen med andre helsefaglige miljøer ved Universitetet i Oslo og ved universitetssykehusene. Disse prosjektene involverer forskere fra flertallet av fakultetets fagdisipliner, og i økende grad forskere fra human istiske og samfunnsvitenskapelige fag. Fakultetets satsing på livsvitenskap utgjør en stor og viktig del av UiO:Livsvitenskap, som er en stor tverrfaglig satsing for å styrke kvalitet og samhandling i forskning, utdanning og innovasjon innen livsvitenskap på tvers av enheter ved Universitetet i Oslo. Jord og rom omfatter studier av den jorda vi lever på og det uendelig store verdensrommet vi er en del av. Forskningen spenner fra jordas indre og jordoverflaten, via jordatmosfæren til solsystemet, sola, stjerner, og videre til galakser og hele universet. Forskningen anvendes på et bredt spekter av om - råder som forståelse av prosesser som danner hydrokarboner og verdifulle mineraler i jordoverflaten, hvordan karbon kan lagres i jordskorpa, og hvordan vann sirkulerer på jord overflaten i havet, på land, og i atmosfæren. Atmosfæreforskningen gir bedre og mer presise værmeldinger og økt forståelse for klimaendringene. Annen forskning gir svar på spørsmål menneskeheten har stilt siden de første mennesker fantes: Hva er det vakre nordlyset og hvordan påvirker det livsviktige systemer på jorda, hvordan er sammenhengen mellom prosesser på sola og jorda, finnes det liv andre steder i universet, når og hvordan ble universet til, hva består det av og når og hvordan vil det ende, og hvor er menneskets plass i det hele? 21 Strategi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kunnskapsutvikling for en verden i endring

23 Energi og materialer En bærekraftig samfunnsutvikling vil kreve fundamental omlegging til fornybar energiforsyning og materialproduksjon med dramatisk endret miljøavtrykk. Energi og materialer omfatter forskning på materialer for produksjon og lagring av energi og utvikling av teknologi for fremtidens energisystemer. Fundamental forskning på fysiske og kjemiske material egenskaper er grunnleggende for å kunne utvikle bedre, mer effektive og miljøvennlige solceller, batterier, brenselceller og katalysator er. Energisystemer omfatter hvorledes de enkelte komponentene virker sammen i et system, integrasjon av fornybare energikilder, og hvordan «smarte» systemer kan gi mer effektiv distribusjon og forbruk av energi. Fakultetet skal utvikle kunnskap og løsninger for en nødvendig omstilling til bærekraftige energisystemer og bidra til at alle får tilgang til energi som er ren, rimelig, sikker og sosialt rettferdig. Fakultetets satsing på energi og materialer utgjør en stor og viktig del av UiO:Energi, som er en tverrfaglig satsing for å styrke kvalitet og samhandling i forskning, utdanning og innovasjon innen fornybar energi på tvers av enheter ved Universitetet i Oslo. Digitalisering og beregnings orientert vitenskap Grunnlaget for fakultetets satsing på digitalisering og beregningsorientert vitenskap er naturlig knyttet til grunnleggende kunnskapsutvikling innen informatikk og matematiske fag. Bruk av avanserte beregninger i kombinasjon med annen kunnskap, for eksempel hentet fra fakultetets øvrige tematiske satsinger livsvitenskap, jord og rom, og energi og materialer blir stadig viktigere. Datavitenskap («data science»), herunder maskinlæring og beregningsorientert vitenskap («computational science»), er sentrale områder der fakultetet satser og har sterke fagmiljøer på tvers av fagdisipliner og enheter. Digitalisering er en driver av konvergens mellom fagområder, som i sin tur setter oss i stand til å håndtere problemstillinger som krever en radikal tverrfaglig tilnærming. Satsingen på digitalisering ved fakultetet er omfattende og bygges for å understøtte internasjonalt samarbeid innen forskning og utdanning. Denne satsingen handler blant annet om hvordan fremtidens sikre informasjonssystemer skal konstrueres og brukes. Bruk av digitale ressurser står også sen tralt i forskning og utdanning, og en stor andel av vår samhandling med bedrifter og enheter i offentlig sektor handler om utvikling og bruk av digitale ressurser. 22

24 Design/illustrasjon: Anagram Design Forskning handler om å søke det ukjente; krysse grenser, og av og til være grensesprengende. Læring handler om å tilegne seg nye kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse; krysse grenser, og av og til være grensesprengende. Det bygges barrierer som skal brytes, og det trekkes grenser som må fjernes. Det finnes grenser vi kan leve med, men også disse må utfordres. Grenseløs kunnskapsutvikling er nøkkelen til fremtiden.