Forslag til Styrets årsberetning for 2010

Transkript

1 Sunnaas sykehus HF Forslag til Styrets årsberetning for

2 Sunnaas Sykehus HF Sunnaas sykehus HF utfører spesialisthelsetjenester i samsvar med avtale inngått mellom Helse Sør-Øst RHF og Sunnaas sykehus HF. Avtalen regulerer Helse Sør-Øst RHF sin bestilling av helsetjenester fra Sunnaas sykehus HF for å ivareta deler av Helse Sør-Øst RHF sitt sørge for ansvar. Den formelle eierstyringen, herunder føringer for helseforetakets bruk av organisatoriske virkemidler, skjer i foretaksmøtet og nedfelles i foretaksprotokollen. Formålet med avtalen er å legge et grunnlag for leveransen av helsetjenester, beskrive vilkårene for den årlige bevilgningen og regulere partenes plikter og rettigheter, slik at de overordnede helsepolitiske mål oppfylles. Sykehuset har i 2010 videreført ansvaret som regionssykehus med universitetsoppgaver i den medisinske spesialiteten fysikalsk medisin og rehabilitering. Sunnaas sykehus HF ble etablert som eget helseforetak fra Sunnaas sykehus HF har i 2010 vært lokalisert på Nesodden, Askim, Drøbak, Oslo og Stavern. Endringer i 2010: Lønnsfunksjonen virksomhetsoverdratt til Helse Sør-Øst RHF ved Sykehuspartner. Prinsipper om virksomhetsoverdragelse er fulgt. Fra ble Sunnaas skole overført fra Nesodden kommune til helseforetaket og etablert som et spesialpedagogisk kompetansesenter foreløpig for en periode på 3 år. Stortingen har senere overført ansvaret for denne type undervisning til Akershus Fylkeskommune. Prosjektet er videreført i 2009 og en evaluering konkluderer med at en endring i ansvarsfordelingen mellom fylkeskommunen og helseforetaket er nødvendig ut fra de nye krav opplæringsloven stiller. Seks årsverk ble fra overdratt til Akershus fylkeskommune for å ivareta Opplæringslovens krav. Prinsipper om virksomhetsoverdragelse er fulgt ble barnehagens ansatte virksomhetsoverdratt til Nesodden kommune. På samme tidspunkt ble bygningen solgt til Nesodden kommune. Prinsipper om virksomhetsoverdragelse er fulgt. Prinsippene for verdsetting av anleggsmidlene er for 2010 videreført etter samme prinsipper som for Sunnaas sykehus HF i 2010 Ved inngangen til 2011 fremstår Sunnaas sykehus HF som et godt organisert og veldrevet foretak som kan identifiseres med: Sunnaas sykehus HF har lykkes med utviklingsstrategien til beste for pasienttilbudet Sunnaas sykehus HF har ivaretatt merkenavnet Sunnaas sykehus Sunnaas sykehus HF har levert stabilt og godt på resultater innenfor de ressursrammer som er stilt til disposisjon Sunnaas sykehus HF har de siste årene utviklet seg til å bli et av Europas beste faglige spesialsykehus innen rehabilitering. Denne utviklingen har vært mulig ikke minst på grunn av 2

3 at Helse Sør-Øst RHF har valgt å videreføre Sunnaas sykehus HF som eget foretak, og satsing på rehabiliteringsfeltet generelt. Sunnaas sykehus HF sin store satsning på forskning har resultert i at foretaket i dag har landets største forskningsmiljø innen rehabiliteringsforskning. Innholdet i forskningen vil fortsatt i vesentlig grad være klinisk forskning relatert til sykehusets målgrupper, men helsetjenesteforskning og samhandlingsforskning vil få økt fokus. Både nasjonalt og internasjonalt samarbeid vil bli vektlagt og videreutviklet. Aktivitetstall Aktivitetstall målt i antall DRG poeng for heldøgn er i Dette er noe lavere enn resultatet for 2009 som var DRG. Poliklinisk aktivitet er økt kraftig fra 710 konsultasjoner i 2009 til konsultasjoner i I tillegg ble det utført polikliniske konsultasjoner i prosjektet Raskere tilbake. Kvalitet og pasientsikkerhet. Sunnaas sykehus HF skal gi helsetjenester med høy kvalitet i et internasjonalt perspektiv. Sykehuset oppnådde i 2009 CARF- akkreditering på alle rehabiliteringsprogram. Sykehusets styre inngår også i evalueringen. Det er på bakgrunn av dette utarbeidet en forpliktende forbedringsplan. Områder i denne planen er lagt inn i målstyringsdokumentet for sykehuset og status rapporteres tertialvis i ledelsens gjennomgåelse. Denne blir evaluert av CARF organisasjonen og ses i sammenheng med ny CARF- vurdering i Hver klinikk/avdeling gjennomfører årlig minst tre risikoanalyser. Metoden brukes i økende grad som et viktig verktøy i endrings- og forbedringsarbeidet. Internrevisjon ble innført ved Sunnaas sykehus HF som en gjennomgående ordning i På grunnlag av bl.a. risikoområder meldt i ledelsens gjennomgang, blir det årlig utarbeidet revisjonsprogram. Brukernes kompetanse er sentral for utvikling av en god, kvalitativ behandling innen spesialisert rehabilitering. Helse Sør-Øst RHF sine 13 prinsipper for brukermedvirkning legges til grunn. Dette er formalisert gjennom et eget brukerutvalg. Brukerutvalget har representanter i foretaksstyret, kvalitetsutvalget, samt er aktivt deltakende i en rekke prosjektkomiteer. Arbeid med etikk, verdier og holdninger Sunnaas sykehus HF driver sin virksomhet verdibasert i tråd med Helse Sør-Øst RHF sin visjon om Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. De verdier som fremgår av egen verdihåndbok skal omsettes til handlinger i forhold til samarbeidspartnere og ansatte på en faglig og etisk korrekt måte. Sunnaas sykehus HF har også vedtatt sine egne interne verdier som er profesjonalitet engasjement og glede. Fortsatt drift Første halvår 2010 var preget av stor usikkerhet med hensyn til om Sunnaas sykehus HF skulle forbli et eget foretak eller inngå som del av Oslo Universitetssykehus. Endelig 3

4 avklaring kom gjennom vedtak i Helse Sør-Øst styrets vedtak i sak 044/10, hvor også regional strategi for rehabilitering i Helse Sør-Øst RHF ble vedtatt. For Sunnaas sykehus HF betyr dette vedtaket at det blir ro rundt organisasjonsformen de nærmeste årene og foretaket kan konsentrere seg om videre utvikling av pasienttilbudet regionalt og nasjonalt. Foretaket har en tilfredsstillende egenkapital og vil fremover tilfredsstille eiers balansekrav. Sunnaas sykehus HF dekker en viktig del av Helse Sør-Øst RHF sitt tilbud innen medisinsk rehabilitering. Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift ved Sunnaas sykehus HF jfr. Regnskapslovens 3-3. Arbeidsmiljø og personale Sunnaas sykehus HF har gjennom flere år jobbet systematisk for å redusere sykefraværet. Foretaket bruker bevisst mulighetene som ligger i IA- avtalen, og har ledere som er godt skolerte i arbeidsgivers ansvar når det gjelder oppfølging av sykemeldte. Foretaket signerte ny IA- avtale høsten Sykefraværet er redusert betraktelig de siste årene. Samlet sykefravær for 2010 er 7,0 %. Tilsvarende resultat for 2009 var 8,3 %. Styret er meget tilfreds med denne utvikling og forventer ytterligere reduksjon av sykefraværet i Arbeidsmiljøsenter med arbeidsmiljørådgiver, bedriftsergoterapeut og hovedvernombud bidrar i koordineringen og gjennomføringen av HMS- arbeidet ved foretaket. Dette gjøres ved å være støttespillere for ledere i enkeltsaker, ved opplæring av ledere, lederrapportering, rapportering av antall gjennomførte medarbeidersamtaler og ved gjennomføring og oppfølging av årlig medarbeiderundersøkelse. Det er ikke registrert alvorlige skader eller ulykker i foretaket i Sunnaas sykehus HF har ikke hatt hendelser hvor arbeidstilsynet har vært involvert i Iht. likestillingsloven av 1.januar 2003 har arbeidsgivere og arbeidslivets organisasjoner plikt til å sette i verk tiltak for å fremme likestilling. Foretaket har en overvekt av kvinnelige arbeidstakere. Dette gjelder alle avdelinger og klinikker og på alle nivåer. Dette gjenspeiles også i foretakets ledergruppe, hvor hovedtyngden av ledere er kvinner. Tilsvarende er foretakets styre sammensatt av 7 kvinner og 4 menn var det 17 % menn og 83 % kvinner ansatt i foretaket. Det er p.t. ikke registrert forskjellsbehandling hva gjelder: Lønnspolitikken Arbeidstid Rekruttering I 2010 ble det brukt gjennomsnittlig 565,1 månedsverk. Dette tallet omfatter også bemanning til ekstraordinære prosjekter med særskilt finansiering. Tilsvarende var gjennomsnittelig bruk av månedsverk 605,6 i Deler av reduksjonen forklares ved virksomhetsoverdragelse av ansatte til Nesodden kommune og Akershus fylkeskommune. Foretaket jobber målrettet mot reduksjon av månedsverk for å møte de økonomiske utfordringene. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) hadde totalt 72 saker til behandling i

5 Ved omstillinger har foretaket lagt Helse Sør-Øst RHF sine 12 prinsipper for medvirkning til grunn for prosessene. Diskriminering Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Foretaket arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor vår virksomhet. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønnsog arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Ansatte i Sunnaas sykehus HF representerer mellom nasjonaliteter. Sunnaas sykehus HF har som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Sunnaas sykehus HF arbeider målrettet for å utforme og tilrettelegge de fysiske forholdene slik at virksomhetens ulike funksjoner kan benyttes av flest mulig. For arbeidstakere eller arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Ytre Miljø Foretaket driver i liten grad virksomhet som kan medføre skade på det ytre miljø. Avfall bringes vekk fra foretaket til destruksjon/gjenvinning på forskriftsmessig måte ved godkjent mottak. I 2010 har foretaket forberedt virksomheten på mer konkret miljøsatsning i årene fremover. Fremtidige utfordringer Modernisering av bygningsmassen: Ved inngangen til 2011 er den største utfordring foretakets eiendomsmasse. Foretakets styre fattet vedtak om nødvendig utvikling av den eldste bygningsmassen og endelig avgjørelse ligger nå hos Helse Sør-Øst RHF. Slik styret og foretaksledelsen vurderer situasjonen, er det ingen andre alternativer enn å iverksette en prosjektering av et nytt utviklingstrinn av bygningsmassen på Nesodden. En regional utredning har konkludert med at de eldste byggene må kondemneres som klinikk i I tillegg tilfredsstiller disse byggene ikke HMS- kravene for ansatte. Tjenesteleveranser: Foretaket vil igjennom en organisasjonsutviklingsprosess i 2011søke å optimalisere driften, slik at Sunnaas sykehus HF kan gi et godt tilbud til våre pasientgrupper innen de gitte rammer. Samtidig skal foretaket være en aktiv og god samarbeidspartner til å: o Tilpasse og avklare tjenesteleveransen til sykehusområdene Oslo universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF og Sykehuset i Østfold HF for 2011 og årene fremover. o Tilpasse og avklare tjenesteleveransen av regionale oppgaver. o Tilpasse og avklare tjenesteleveransen av nasjonale oppgaver. Pasientgrunnlag: På tross av iverksatte, forebyggende tiltak i samfunnet både på individ- og systemnivå, øker behovet for de mest spesialiserte rehabiliteringstjenestene. Våre målgrupper får 5

6 stadig høyere gjennomsnittsalder. Akuttmedisinske framskritt redder stadig flere liv, noe som betyr flere personer med varige alvorlige funksjonstap som trenger rehabilitering og oppfølging resten av livet. Sunnaas sykehus HF opplever at dette gjør foretaket til en institusjon i stadig forandring og med økende tilgang av komplekse pasienter fra alle helseregioner. Forskning: o Utvikling av samarbeidet mellom forskning og klinikk ved hjelp av kombinasjonsstillinger. Dette vil styrke samhandling - og helsetjenesteforskning. o Utvikling av universitetstilhørigheten for helsefaggruppene. o Utvikling av støttefunksjonene til forskning og fagutvikling. Samhandling: Samhandlingsreformen forventes å påvirke arbeids og oppgavefordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten også i forhold til Sunnaas sykehus HF sine målgrupper. Bred kommunikasjon mellom aktørene i behandlingskjedene til våre målgrupper skal sikre en faglig sett riktig fordeling av tjenestetilbud. Kompetanse: Sunnaas sykehus HF har til enhver tid fokus på å tilpasse og utvikle rett kompetanse i henhold til behandlingsprogrammene som foretaket tilbyr. Pasientgruppene har ofte store og sammensatte problemstilinger, som krever at foretaket utdanner og rekrutterer personell med spisskompetanse innen fagområdet spesialisert rehabilitering. Intern omorganiseringsprosess: Gjennom 1. halvår 2011, skal foretaket gjennomføre en total organisasjonsutviklingsprosess med målsetting om å skape handlingsrom for nødvendige investeringer frem mot 2015, samt en optimal utvikling av pasienttilbudet og tilrettelegging for god og målrettet forskning Finansieringssystemet: Finansieringssystemet er ikke tilpasset rehabilitering for pasienter som har liggetid over flere måneder. Dagens system krever fortsatt en balanse mellom primærpasienter med lang liggetid / kortere vurderinger og kontrollpasienter med opphold inntil to uker. Likviditet: Foretaket har i flere år hatt anstrengt likviditet. Mye av årsaken forklares ved reduksjon av investeringstilskudd fra Helse Sør-Øst RHF fra 22 mill til 11 mill fra Situasjonen er ytterligere anstrengt for 2011 da foretaket i 2010 fikk redusert basistilskuddet med 27,2 mill. pga håndteringen av pensjon. Driftskreditten er økt, men ikke tilstrekkelig. IKT: En stadig større digitalisering av foretaket gir muligheter og utfordringer på mange områder. o Det er en rekke utfordringer knyttet til både driftssituasjon og leveranser etter overdragelsen av IKT- virksomheten til Sykehuspartner. o Utvikling i bruk av eksisterende systemer 6

7 o Bidra til nyutvikling og innovasjon. o Kompetanse og økonomiske rammer knyttet til investering Sunnaas sykehus HF utarbeider hvert år, i forbindelse med det årlige budsjettarbeid en oversikt over de utviklingsplaner og mål virksomheten har. Denne oversikten skal være todelt, der den ene beskriver neste års konkrete planer og den andre beskriver de langsiktige planer ledelsen har for sykehuset. Resultater, investeringer, finansiering og likviditet Totale inntekter for foretaket ble 430,3 mill kr i Driftskostnadene var 384,6 mill kr som sammen med netto finansinntekter/utgifter gir et positivt års resultat på 45,9 mill kr. Hovedforklaringen til avviket ligger i endrede retningslinjer for føring av pensjoner på 57,7 mill. Samtidig ble basistilskuddet ble redusert med 27,2 mill. (netto effekt på 36 mill.). Foretaket har derfor et positivt avvik på 9,9 millioner. Sunnaas sykehus HF hadde som styringsmål et regnskapsmessig resultat med overskudd på 11,4 mill etter salg av barnehagen og leiligheter. Det regnskapsresultat som herved legges frem innebærer at Sunnaas sykehus HF nesten nådde målet om balansert økonomiske resultat i forhold til styringsmålet for 2010 og at den underliggende aktivitet i foretaket var godt tilpasset inntektsgrunnlaget. Den likvide situasjonen har igjennom 2010 vært meget anstrengt og foretaket har flere ganger bedt Helse Sør-Øst RHF om forskudd. Foretaket har i 2010 rehabilitert et bygg. Dette har vært krevende likviditetsmessig. Likvider fra salg av fire leiligheter og barnehagen er benyttet til dette. Tilbakebetaling av basis p.g.a. pensjon har medført en yterligere utvidelse av driftskreditten. Sykehusets likviditetsbeholdning per var ca 17,8 mill kroner inkludert bundne skattetrekksmidler og innestående på konsernkonto. Årsresultat Fastsettelse av foretakets inngangsverdier foretas etter de samme prinsipper som for Sum eiendeler endres fra 592,7 mill kr i 2009 til 646,4 mill kr. i Den viktigste årsaken til økningen er rehabilitering av bygg. Foretakets positive driftsresultat foreslås tilført annen egenkapital. Finansiell risiko. Foretaket har ved utgangen av året 2010 ingen engasjement i finansmarkedet og er derfor ikke utsatt for noen finansiell risiko, men har en anstrengt likvid situasjon. Den likvide situasjon løses gjennom kredittramme fra Helse Sør-Øst RHF. Oppsummering. Sunnaas sykehus HF har i 2010 levert resultater i henhold til myndighetskravene innenfor Helse Sør-Øst RHF sine 6 målområder Pasientbehandling, Forskning, Kunnskapsutvikling og beste praksis, Organisering og utvikling av fellestjenester, Mobilisering av medarbeidere og ledere og Bærekraftig utvikling igjennom god økonomistyring. 7

8 Styret berømmer ledelse og medarbeidere for godt utført arbeid i Styret berømmer også brukernes representanter for positivt og konstruktivt samarbeid. Tor Berge Ingrid Stange Margaret Sandøy Ramberg Styreleder Nestleder Styremedlem Kjell Veivåg Trygve Westgård Beate Garfelt Styremedlem Styremedlem Styremedlem Mazyar Keshvari Ellen E. Schaanning Ann-Sissel Pettersen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Anine Zapffe Styremedlem Venke Aune Styremedlem Einar Magnus Strand Adm. dir. Nesoddtangen 28. mars