Ernæring: utfordringer og råd. Ingerid Øvreås Klinisk ernæringsfysiolog Oslo universitetssykehus, Ullevål

Transkript

1 Ernæring: utfordringer og råd Ingerid Øvreås Klinisk ernæringsfysiolog Oslo universitetssykehus, Ullevål Det er lite vitenskapelig forskning på kosthold ved ME/CFS. Dette er en vanskelig gruppe å forske på, blant annet fordi graden av symptomer varierer, det er ingen homogen pasientgruppe, og for de fleste vil det være en stor belastning å være med i en kostholdsstudie. Å ha et basislager av mat i huset er vanskelig for mange. Årsaken kan være dårlig økonomi, de greier ikke å samle tankene for å skrive en handleliste, de har ikke krefter til å handle, de blir overveldet av inntrykk i en butikk. For noen er det stor hjelp i å bruka en trillebag. Noen bruker en sykkel. Det finnes også ordninger der man kan få kjørt varene hjem. Pårørende eller hjelpeapparatet kan også hjelpe til.

2 Mange med ME/CFS har ambisjoner om å lage veldig sunn mat helt fra grunnen av, men man kan lage mye god mat av hermetikk, frosne grønnsaker og fisk og kjøtt i porsjonsbiter. Da sparer man mye kutting og det blir lite svinn. Dersom man f.eks. lager supper og ovnsretter trenger man ikke å stå og passe på og det gir lite oppvask. I rettene kan man også ha sunne råvarer, som nøtter, krydder, proteinpulver og eventuelt berike med fett.. Det finnes ikke noen spesifikke kostråd som gjelder for alle med ME/CFS, slik det gjør for en del andre sykdommer. Det overordnede rådet er å ha et sunt kosthold i tråd med de norske anbefalingene. Disse er 250 g frukt om dagen (inkl. maks 1,5 dl juice), g grønnsaker om dagen (eksklusive potet og belgfrukter), fisk 2-3 ganger i uken, magert kjøtt, grove kornprodukter (25 g fiber/dag), minst 1,5 l vann om dagen, 3-4 hovedmåltider og 2-3 mellommåltider om dagen

3 Blodsukkerregulering Lavglykemisk mat De langsomme karbohydratene forsyner blodet med glukose over litt lengre tid Dette gir lavere blodsukkertopper Eksempler: belgfrukter (erter, bønner, linser), grove kornprodukter (bygg, havre, rug), nøtter og grønnsaker Mange tåler dårlig svingninger i blodsukkeret og må derfor spise hver 2. eller 3. time, ellers blir de helt utslått. De kan også ha et veldig søtbehov, særlig er det vanlig å ha sug etter sjokolade og søtt drikke. Dette gir dem energi der og da, men så faller de fort sammen igjen. Mange bruker banan som mellommåltider. Selv om dette er sunt, så er det likevel raske karbohydrater. Raske karbohydrater betyr at glukosen blir raskt frigitt fra tarmen og fraktet over i blodet og man får en rask blodsukkerstigning. Særlig om man spiser disse karbohydratene på tom mage. Nøtter og frø vil for eksempel være bedre alternativer som mellommåltider. Det er også mulig å bruke avocado. Så har man problemer med blodsukkerreguleringen, så bør man faktisk være forsiktig med frukt generelt og i alle fall juice. Bær har litt mer langsomme karbohydrater og passer for eksempel godt i smoothies. Ellers er grønnsaker å foretrekke. Man trenger ikke alltid å ha poteter, ris eller pasta til middag, da dette inneholder stivelse som er raske karbohydrater. Om man ikke kutter det helt ut, så kan man bruke mindre mengder. Det siste nye er å bruke quinoa som man bruker ris. Denne har mere langsomme karbohydrater. Belgfrukter har også mere langsomme karbohydrater. Belgfrukter er også godt i salat, for eksempel i steden for pastasalat og det er godt i supper og gryteretter. Løselig fiber Bygg, havre, rug, linfrø, belgfrukter, grønnsaker, frukt&bær Løselig fiber er med på å regulere blodsukkeret. Hvetefiber (kruska kli) er ikke løselig fiber. All fiber regulerer magen. Løselig fiber finnes i havre, rug, bygg, linfrø, belgfrukter, grønnsaker, frukt og bær.

4 Fordøyelsen Intoleranse Mange med ME har problemer med magen: Kvalme Oppkast Diaré Forstoppelse Luft Oppblåsthet Mest vanlig mot: Kaffe Alkohol Sukker Hvete Gluten Melk Glutamat Aspartam Mange har problemer med fordøyelsen. Mange oppgir at de er veldig oppblåst i magen, særlig om kvelden. Først må de sjekke ut om de tygger maten godt og ikke svelger luft. Er problemet stort så må de utredes på gastro. Å utelukke cøliaki, en form for intoleranse mot gluten, er standard før man får ME/CFS-diagnosen. Følgende kan gi mye luft: gassdannende matvarer, som for eksempel kål, løk, erter, bønner, kullsyreholdig drikke (gass), sukkeralkoholer (f.eks. sorbitol, xylitol). Sukkeralkoholer kan også gi løs avføring (obs! pastiller og tyggegummi søtet med sukkeralkoholer). Mange med ME/CFS opplever at de har intoleranse mot en eller flere matvarer. Det mest rapporterte er gluten og brød, men det er også vanlig å ha nedsatt toleranse for kaffe. Alkohol holder de fleste seg unna. Ellers mistenker mange at de ikke tåler glutamat, som er en smaksforsterker og finnes i de fleste ferdigvarer, og aspartam som finnes i veldig mye kunstig søtet drikke, syltetøy, yoghurt og til og med kosttilskudd. Da det ikke finnes sikre tester for å finne hva de ikke tåler, så må de kutte ut de mistenkte matvarene, og så observere om de blir bedre. Fruktosemalabsorbsjon Hos noen har tynntarmen redusert kapasitet til å suge opp fruktsukker. Fruktose blir da igjen i tarmen, og nedbrytes av bakterier i tykktarmen. Symptomene forsvinner eller avtar hos de fleste ved mindre tilførsel av fruktose. Man kan ta en test hos gastrolog på om man tåler fruktose, men resultatet fra denne stemmer ikke alltid med symptomene.

5 Fordøyelsen av fett og proteiner Opplever at kjøtt er tungt fordøyeleg og gir illeluktende avføring Blir kvalme av fettrik mat og får diaré og lys avføring Enzymtilskuddene Creon eller Combizym kan hjelpe Noen oppgir å tåle dårlig fett og proteiner. Om de har nedsatt fordøyelse av fett, så kaller man det fettdiaré, og den er sennepsgul og flyter oppå i toalettskålen. De er ofte også kvalme. Ellers oppgir mange at de blir veldig tunge i magen og kroppen etter å ha spist rødt kjøtt, som virker å være mere tungfordøyelig enn for eksempel fisk og kylling. Man vil da bli bedre om man reduserer inntaket av disse matvarene. Ellers vil fett med korte fettkjeder ( MCT-fett ) være mere lettfordøyelig. Dette finnes i smør og i kokosfett ( Cocosa på helsekost ). MCTfett øker også kroppstemperaturen litt, og mange med ME er veldig frostige og plaget med kalde hender og føtter. Noen opplever å bli bedre av dette ved å spise ca. 1 ss Cocosa om dagen. Det er fint for eksempel til å steke i og i smoothies. Matvaregruppe Frukt Grønsaker Kornprodukter Melkeprodukter Søtt FODMAP Inneholder lite FODMAP (kan brukes) Bananer, blåbær, druer, grapefrukt, kiwi, sitrusfrukter, bringebær Gulrot, selleri, grønne salater, spinat, oliven, poteter Ris, havre, polenta, mais, spelt Laktosefri melk, havre, ris- og soyamelk, harde oster, Brie, Camembert, laktosefri yoghurt, sorbet Sukker, glukose, sirup (små mengder), søtstoffer som ikke ender på -ol Inneholder FODMAP (begrenses) Epler, pærer, mango, hermetisk frukt, vannmelon, honning, store mengder tørket frukt, fruktjuice, fruktose Asparges, brokkoli, rosenkål, bønner, belgfrukter, kål, fennikkel, hvitløk Rug, hvete Melk, is, yoghurt, bløte oster Sorbitol, mannitol, isomalt, maltitol, xylitol, honning Fermentable Oligosaccharides fructans, galactooligosaccharides (GOS) Disaccharides - lactose Monosaccharides - fructose And Polyols - Sorbitol, mannitol Noen personer absorberer dette dårlig. Regime: Kutt kjent FODMAP-mat i 6-8 uker. Introdusér mat i kontrollerte mengder til man når balansepunktet. Start med én matvare i ulike mengder i løpet av 1 uke. Når man har funnet toleransegrensen putter man på én matvare til og finner toleransegrensen for begge samtidig. Eliminasjonsmetoden Utelat mistenkte matvarer i 3 uker Registrer helsetilstanden før og under utelatelsen Introdusèr èn og èn matvare Registrer helsetilstanden

6 Rotasjonsdiett Spiser de utsatte matvarene i noen dager, for så å kutte de helt ut noen dager får ikke matvaren over så lang tid at de opparbeider reaksjoner på den Probiotika: Surgjærede grønsaker Surdeigsbrød Biola Cultura Tilskudd Synbiotika Prebiotika: FOS Jordskokk Løk Artiskokker Asparges Det er studier som tyder på at de med ME har forandret tarmflora. Synbiotika er en betegnelse på samspillet i tarmen vår. I tarmen har vi gode og dårlige bakterier. Når vi blir stresset eller syke eller bruker antibiotika, som mange med ME/CFS har brukt mye av, blir bakteriefloraen forandret. Dette kan gi mageproblemer og også forandringer i immunforsvaret, som man tror er inne i bildet ved ME/CFS. For å gjenopprette balansen så kan man tilføre mat som inneholder bakterier som er bra for magen vår. Disse finnes for eksempel i sauerkraut eller surgjærede grønnsaker. Det finnes også i surdeigsbrød, og i Biola og Cultura - for dem som tåler melk. Prebiotika er fiber som er mat for bakteriene, og det de liker aller best er fruktoologosakkarid ( FOS ), og dette finnes det veldig mye av i jordskokk. Ellers finnes det også i løk, artiskokk og asparges, eller man kan ta det som tilskudd. Det smaker søtt og kan brukes i kald mat, men mister søtsmaken ved oppvarming.(chronic fatigue syndrome: lactic acid bacteria may be of therapeutic value. Alan C et al. Medical hypotheses (2003) 60(6), ) Omega 3 i fisk 1 gram omega-3 fettsyrer kan du få fra: - 25 g sild - 30 g høstmakrell - 35 g makrell i tomat - 50 g laks - 500g torsk - 5 g tran (1 ts) Fisk er en viktig del av kostholdet, blant annet for å få nok omega 3-fett, men mager fisk og fiskeprodukter er også sunt. Man bør øke inntaket av omega 3 og redusere inntaket av omega 6. Hos personer med ME/CFS har man funnet at lav omega 3- status gir smerter, utmattethet og nedsatt hukommelse. Høy omega 6-status gir irritabilitet, nedsatt hukommelse og muskelspenninger. (In chronic fatigue syndrome, the decreased levels of omega-3 poli-unsaturated fatty acids are related to lowered serum zinc and defects in T cell activation. Michael Maes et al. Neuroendocrinol Lett 2005; 26(6): )

7 Omega 3 fra planter Linfrøolje Rapsolje Hampfrø Valnøtter Sink og omega 3 Ved tilskudd av omega 3 er det viktig å ha god sinkstatus Vi trenger også omega 3 fra planter. Oljen som er rikest på omega 3 er linfrøolje. Denne har en veldig god nøttesmak og passer fint for eksempel til dressing og i smoothies, da den ikke tåler oppvarming. Ellers har rapsolje en del omega 3, og den tåler i tillegg bra oppvarming. Derimot bør man ikke bruke soyaolje, fordi den har veldig høyt innhold av omega 6. Utfordringen når man tar tilskudd er at man kan skiple forholdet mellom næringsstoffene. Og det viser seg at når man tar tilskudd av omega 3, så kan man framprovosere en sinkmangel fordi sink inngår i enzymsystemet i omsetningen av omega 3. Så når man anbefaler pasienter å ta tilskudd av omega 3, så bør man også anbefale dem å ta tilskudd av sink. Dette er spesielt viktig ved ME/CFS fordi studier finner at de med ME/CFS har lavere sinkstatus enn friske, og sink er mellom annet en viktig antioksidant. Det er funnet sammenheng mellom sinkstatus og den subjektive opplevelsen av infeksjon. Serum sink korrelerte signifikant med nedsatt T- celleaktivering. Man tror at lav sinkstatus er forårsaket av høyt oksidativt stress - og ikke lavt inntak. (Lower serum zink in Chronic Fatigue Syndrome (CFS): Relationships to immune dysfunctions and relevance for the oxidative stress status in CFS. Michael Maes et al. Journal of affective Disorders 90 (2006) ) Antioksidantar Man finner markører i blodet til personer med ME/CFS som tyder på at de har et økt oksidativt stress. Inntak av matvarer med mye antioksidanter er derfor viktig. Granatepler er den frukten med mest antioksidantar. Denne kan brukes på frokostblanding, på salat eller i smoothies. Blåbær er også rik på antioksidanter. Man finner ikke den samme effeketen når man tar antioksidantene som tilskudd som når de er i mat. Unntaket er vitamin C og sink, som det kan være relevant å ta som tilskudd.

8 Vitamin D Mange er lyssky og unngår solen. Disse har risiko for åfåmangel på vitman D Sjekk alltid vitamin D-status Ved poliklinikken finner vi mange med ME/CFS som har lav vitamin D-status. Veldig mange med ME/CFS er lyssky og liker ikke å være i solen. For at vi skal produsere vitamin D i Norge, så må solen skinne på huden vår, uten solkrem, midt på dagen, midt på sommeren. Mange takler dette dersom de skjermer seg mot sol på hodet. Vitamin D finnes bare i noen få matvarer, som fet fisk og beriket margarin, så det mest realistiske for å få opp vitamin D-status er sol eller å ta tilskudd. Det finnes i tran (men den inneholdet for små mengder dersom man har mangel) og det finnes D 3 i tablettform. Væske Vi trenger ca ml per kg kroppsvekt Minst 1, 5 l væske om dagen For de med lavt blodtrykk kan det hjelpe å drikke noe med salt i For at systemene i kroppen skal fungere, så er det viktig med nok væske. Mange med ME/CFS er veldig tørste og er plaget med munntørrhet, så de har ofte med seg en vannflaske over alt. Mens noen glemmer å drikke, så de trenger å bli minnet på å drikke med jevne mellomrom utover dagen. Mange er plaget med svimmelhet og noen av disse har lavt blodtrykk. For disse kan det hjelpe å innta ekstra salt, for eksempel ved å drikke vann med salt i eller buljong, men også ved å salte maten ekstra og for eksempel spise salte nøtter. Tempereatur Lunka mat og drikke er best

9 Ro og fred Færrest mulig personer involvert Faste tidspunkt man kommer hjem til dem Tilberede og servere maten rolig Servere maten etter faste rutiner Moset/flytende Blir lett energifattig Kan berikes med olje, malte nøtter, melk, fløte, rømme, smør Noen orker ikke å tygge maten. Disse trenger hjelp til å mose maten. Det er da viktig at man ikke moser alt sammen i én grøt, men legger de ulike råvarene hver for seg på tallerken. Dette ser penere ut og gjør at de kjenner smaken på de ulike matvarene. Bær Kokosmelk Nøtter Frø Cocosa Linfrøolje Avocado Smoothies En del smoothies som man får kjøpt er laget av bær og frukt. Dette er sunne råvarer, men det er også mye karbohydrater. Tilsetter man, nøtter, frø, kokosmelk, linfrøolje, cocosa, avocado får man også proteiner, fett og fiber. Av utstyr trenger man blender eller stavmikser. Denne er også nyttig for å lage puré, potetmos, mose nøtter m.m.

10 Næringstilskudd Næringsdrikker Proteinpulver (Meritene, Isosource MCT, FortiFit) Ved lav BMI, stort vekttap eller svelgeproblem har pasienten rett på blå resept på næringstilskudd og sondemat. Dette går under 6 pkt. 4. Legen må søke til HELFO om dekning av utgiftene. Calogen (smaksnøytralt fett-tilskudd) Sondeernæring Noen orker ikke å tygge og svelge, og trenger å få noe eller all maten via sonde Poliklinikken Kostanamnese Oversikt over symptomer Forslag til justeringer Eventuelt utprøving av kostforslag/eliminasjon Én (eller flere) oppfølging(er)

11 Informasjonsmateriell Informasjonsmateriell Materiell om matvareallergi og intoleranse Velg type allergi/intoleranse Last ned som PDF PIF-foreningen Norsk Protein Intoleranseforening (NPIF) Revdalsveien Malvik Tlf Cøliakiforeningen