Kartlegging, verdisetting og konsekvensvurdering - lokale fuglearter. Jf. pbl. 1-1 & 12-1 samt naturmangfoldloven kap. II
|
|
- Hedda Rasmussen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Detaljreguleringsplan HØ9 Brattåsen masseuttak på Hadseløya Kartlegging, verdisetting og konsekvensvurdering - lokale fuglearter. Jf. pbl. 1-1 & 12-1 samt naturmangfoldloven kap. II
2 1. INNLEDNING 2 2. OVERORDNEDE FØRINGER 2 3. IDEIFISERING- OG KLASSIFIKASJON AV FUGLEARTER 2 4. VERDISETTING AV FUGLEARTER Samlet vurdering av verdi 7 5. VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENS Omfang Konsekvens 8 6. LITTERATUR OG KILDER 9 1
3 1. Innledning Det vises til planprogrammet, utredningstema Naturmangfold, jf. kap Denne delrapporten kartlegger, verdisetter og fastslår konsekvensen av tiltaket i forhold til lokale fuglearter etter en gitt metodikk slik at en kan ta bedre stilling til emnet. Metodikken er dels hentet fra Håndbok V712 «Konsekvensutredninger» utgitt av Statens vegvesen 1 og dels «Veileder - konsekvensutredninger for arealplan» utgitt av Miljødirektoratet 2. Fremgangsmåten er den samme som for nylig vedtatt reguleringsplan for Solsiden boligfelt, bl.a. med radius for kartleggingsområdet tilsvarende 1 km fra senter masseuttak som tilsvarer influensområdet (se kartutsnitt nedenfor). Det må legges til at slik grense selvfølgelig er vanskelig å fastslå helt eksakt da fugler, i motsetning til planter, kan bevege seg over store områder. Grensen for influensområdet representerer derfor bare hva som er registrert innenfor området og ikke annet. Viktig å få med seg at det er helt sikkert at det finnes også andre arter som ikke er registrert. Mer om dette senere. Kartleggingen av fuglearter er foretatt ved datauttrekk fra 3 - og Miljødirektoratets naturbase 4 - disse er klassifisert i basene etter ICUN-standarden 5. Verdisettingen er gjort i henhold til Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok nr. 13 «Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold» 6. I kapittel 4 omsettes ICUN-klassifiseringen til verdiene A eller B. Og så vurderes reliabiliteten i resultatet ut fra et lokalt perspektiv ut fra lokale forhold. 2. Overordnede føringer Jf. bærekraft-prinsippet i plan- og bygningsloven 1-1 første ledd 7, Naturmangfoldlovens kapittel II 8, og Forskrift om konsekvensutredning Identifisering- og klassifikasjon av fuglearter Det er gjort en rekke fugleregistreringer i influensområdet, men ingen i tiltaksområdet. 35 arter er registrert i 10. Norsk rødliste er utarbeidet med utgangspunkt i ICUN-standarden og som følge av et samarbeid mellom og fageksperter. Listen oppdateres og revideres jevnlig. Den norske klassifiseringen er lagt opp som vist i figuren til høyre. Etter standarden er 2 av artene i plan- og influensområdet 11 direkte truet (EN), 4 arter er sårbare (VU) og 7 arter nært truet (). Kartleggingsområde 1 km. i radius fra senter masseuttak (influensområde): 1 Se Statens Vegvesen: 2 Se Miljødirektoratet: 3 Se : 4 Se Miljødirektoratet: 5 Se Icun (International Union for Conservation of Nature) sin hjemmeside: 6 Se Miljødirektoratet: 7 Se Lovdata: 8 Se Lovdata: 9 Se Lovdata: om konsekvensutredning 10 Se s hjemmesider: 11 Influensområde: omkringliggende aktuelle områder 2
4 Rødlistestatus Tabellen under viser datauttrekk fra, og Miljødirektoratets naturbase over fuglearter i influensområdet pr Listen er derfor noe forskjellig fra det som fremkom i arealplanen fra 2014 på grunn av oppdateringer. I kommentarfeltet er tillagt beskrivelse med utgangspunkt i, supplert med opplysninger fra fuglefeltboka til feltornitolog Lars Geil 12, Fugleguide for Lofoten og Vesterålen 13 og nettstedet til Seapop 14 : Det må anføres at tross registreringer vil aldri dette kunne gi et 100% bilde over hvilke fugler som er i ulike områder i landet. Det vil alltid være mangler. I dette tilfellet ser vi at vanlige fugler som f.eks. skjære, kråke, tjeld, gråtrost og gråspurv mangler. Art Fjellvåk (Buteo lagopus) Fiskemåke (Larus canus) Sædgås (Anser fabalis rossicus) Dompap (Pyrrhula pyrrhula) Ærfugl (Somateria mollissima) Bergirisk (Linaria flavirostris) Sjøorre (Melanitta fusca) Teist (Cepphus grylle) Storspove (Numenius arquata) Gulnebblom (Gavia adamsii) Svartand (Melanitta nigra) Havelle (Clangula hyemalis) Lirype (Lagopus lagopus) Alke (Alca torda) Skjærpiplerke (Anthus petrosus) Brushane (Calidris pugnax) Svartbak (Larus marinus) Praktærfugl (Somateria spectabilis) Havørn (Haliaeetus albicilla) Grågås (Anser anser) Kilde, VU VU VU VU EN EN NA Tetthet 15 X X X X XX X X X XX X Kommentar: I Norge hekker fjellvåk særlig i fjellet og høyereliggende skogsområder over hele landet, iblant også i lavlandet og ute ved kysten. Reiret plasseres på en berghylle, eller av og til i trær, og arten er en smågnagerspesialist som jakter i åpent landskap. Vanlig hekkefugl over hele landet, men på tilbakegang. Storparten overvintrer i nordsjøområdet. Føde: Småfisk, meitemark, smågnagere og innsekter Arten hekker som oftest i minerotrofe myrkomplekser. Underarten rossicus er knyttet til åpne områder i lav- og mellomalpin sone, men er sjelden å se her i området. Vanlig art i Norge. I hekketida er det en typisk barskogsart, men den finnes gjerne i områder der det også er innslag av løvskog og kan hekke i ren løvskog. Standfugl i våre områder. Hekker langs hele kysten, og er relativt vanlig rundt Børøya. Samler seg ofte i store flokker. Føde: Bunndyr og småfisk Finnes i det meste av landet. Hari hekkeperioden tilhold i berghamrer med lite busker og trær langs kysten og i fjellet. For deler av disse områdene pågår det nå gjengroing, og for fjell- og fjellnære områder sin del er det påvist bestandsnedgang for flere av våre spurvefuglarter som muligens kan knyttes til endringer i klimatiske forhold. Bestandnedgang. Hekker spredt og fåtallig i høyereliggende vann i fjellet som gjerne er omkranset av bjørkeskog eller vierkratt. Det er også gjort hekkefunn i lavlandet. Bestandnedgang. Hekker langs det meste av kysten. Arten har gått sterkt tilbake. Overvintrer i nærheten av hekkeplassen. Føde: Ulike typer av småfisk Hekkefugl i våre områder. En god del trekker sørover om vinteren. Føde: Insekter, snegler og meitemarker. Den leter etter føde på enger og marker, som regel på mudderflater. Vanlig fugl i Hadsel. Verdens største lom-art, og den sjeldneste lomfuglen langs kysten. Arten er på tilbakegang. Fortrinnsvis en vintergjest. Hekker i Russland. Føde: Fisk, men den kan også spise krepsdyr, muslinger og mangebørstemark Hekker spredt i våre områder. Trekker sørover om vinteren. Føde: krepsdyr og bløtdyr som t.d. muslinger. Ved ferskvatn utgjør insekt og små fisk en del av maten. En liten dykkand som hekker i ferskvann men overvintrer i saltvann. Arten er på tilbakegang. Føde: insektlarver, småkreps og annet småkryp som finnes i slike vannansamlinger. Om vinteren lever havellene på bunnlevende marine organismer, særlig små muslinger, snegler og krepsdyr. Standfugl som hekker i våre områder. Bestanden varierer i 3-4 års sykluser. Føde: kvister, knopper, blad, frø, bær, og insekter Hekker i spredte kolonier fra Rogaland til Finnmark. Mest tallrik nord for polarsirkelen. De fleste trekker sørover om vinteren. Føde: Fisk og krepsdyr. Ingen egen koloni i plan- og influensområdet. Vanlig langs kysten. Hekker i klippeterreng. Hekker i hovedsak på myrer i bjørkebeltet, men også på strandenger i nordlige deler av landet. Bestandnedgang. Vanlig fugl. Hekker på holmer og øyer og betegnes ofte som en alt-eter. Praktærfuglen lever nesten utelukkende av animalsk føde, hovedsakelig bunndyr som muslinger, krepsdyr og pigghuder. Normalt legger den reiret ved ferskvann på tundra eller myr, men også på øyer i elvedeltaer. Hekker langs hele kysten. Reiret plasseres helst i trær, men kan også ligge i bergvegger eller på bakken. Den lever av fisk, fugl og åtsler. Økende bestand. Trekkfugl. Grågåsa hekker i stort antall langs hele kysten på øyer og holmer i f.eks. røsslyng eller under en einerbusk. Svært vanlig i Hadsel Gråmåke (Larus agentatus) Siland (Mergus serrator) X X Vanlig hekkefugl i hele Norge. Vanlig fugl. Hekker i hele Norge 12 Geil, Lars (2012): Norges fugler felthåndbok. H. Aschehoug & Co, Oslo. 13 Stenersen, John (2017): Fugleguide for Lofoten og Vesterålen. Tringa forlag, Henningsvær. 14 Se Seapop sine nettsider: 15 Se Stenersen, John «Fugleguide for Lofoten og Vesterålen» tabell s
5 Smålom (Gavia stellata) Gravand (Tadorna tadorna) Sotsnipe (Tringa erythropus) Sandlo (Charadrius hiaticula) Myrsnipe (Calidris alpina) Rugde (Scolopax rusticola) Sildemåke (Larus fuscus) Storskarv (Phalacrocorax carbo) Stokkand (Anas platyrhynchos) Tundrasnipe (Calidris ferruginea) Svarthvit fluesnapper (Ficedula hypoleuca) Løvsanger (Phylloscopus trochilus) Bokfink (Fringilla coelebs) NA XX X N/A X X Vanlig fugl. Hekker i hele Norge Hekker langs hele kysten. Hekker spredt i Finnmark. Arten er knyttet til myrområder i bjørkeskogen eller furuskogen. I Norge hekker sandloen spredt både langs kysten og i fjellet. I lavlandet er arten knyttet til åpne vegetasjonsfattige strandområder langs kysten og ved enkelte innsjøer og vassdrag. I fjellet hekker den på lav- og mellomalpine fjellvidder med karrig vegetasjon. I Norge hekker myrsnipe fåtallig på strandenger og lyngmarker langs kysten i Sør- Norge, og mere vanlig i fjellet i tilknytning til gress/starrmyrer og fuktige fjellvidder. Mest tallrik i Nord-Norge. I Norge hekker rugde vanlig i skogsområder over hele landet helt opp til fjellbjørkeskogen, men forekommer mer sparsomt i Nord-Norge. Arten er særlig knyttet til fuktig skogbunn, og lever i hovedsak av meitemark. Hekker langs hele kysten til Porsanger i Finnmark. Vanlig fugl her i Vesterålen. Hekker i kolonier, ofte på eksponerte holmer og skjær ytterst mot havet men også i bratte fuglefjell. Vanlig fugl her i Vesterålen. Trekkfugl. Hekker i Russland. Sees gjerne på mudderbanker eller sandete områder. Vanlig fugl i hele landet. Vanlig i hele landet fra kyst til fjell. Vanlig i disse trakter. Kolonneforklaringer til tabell: Rødlistestatus (ICUN-standard): EN = Sterkt truet (Svært høy risiko for å dø ut) VU = Sårbar = Nær truet (En art er nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller VU, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå, eller i nær framtid). NA = Data ikke tilgjengelig Tetthet i området: X = meget vanlig = relativt vanlig XX = fåtallig 4. Verdisetting av fuglearter Jf. kapittel 6.3 i DNs håndbok (sitat): Grunnlagskriteriene for inndeling i ulike kategorier slik det er gjort i den nasjonale rødlisterapporten vil også gjelde som kriterier for prioritering av biologisk mangfold. I tilfeller der kommunene har opplysninger om arter som er sjeldne lokalt eller regionalt kan disse verdisettes som lokalt viktige (C). Klassifikasjonssystem i h.h.t. kapittel 6.3: A (svært viktig/nasjonal verdi) omfatter kategoriene kritisk trua (CR) og sterkt trua (EN) B (Viktig/ regional verdi) omfatter kategorien sårbar (VU) C (Viktig/ lokal verdi omfatter kategorien nær truet () Art Rødlistestatus Klassifikasjon Fiskemåke (Larus canus) C Sædgås (Anser fabalis rossicus) VU B Ærfugl (Somateria mollissima) C Bergirisk (Linaria flavirostris) C Sjøorre (Melanitta fusca) VU B Teist (Cepphus grylle) VU B Storspove (Numenius arquata) VU B Gulnebblom (Gavia adamsii) C Svartand (Melanitta nigra) C Havelle (Clangula hyemalis) C Lirype (Lagopus lagopus) C Alke (Alca torda) EN A Brushane (Calidris pugnax) EN A Oppsummering: A = 2 arter (Alke og brushane) B = 4 arter (Sædgås, Sjøorre, Teist og Storspove) 16 Se Miljødirektoratet: 4
6 C = 7 arter Ut fra metodikken i DNs håndbok kan området da klassifiseres som A (svært viktig/nasjonal verdi), ved at man har to arter i planog influensområdet som har slik klassifisering. Dog bør her legges til en lokal vurdering før man foretar en endelig konklusjon. Innledningsvis i slik vurdering er det viktig å anføre at driften i Brattåsen har vært i mange år, og registreringene som er gjort er foretatt innenfor driftsperioden, noe som viser at artene som er registrert ikke har forlatt området totalt sett. Men her kan ikke utelukkes at her er arter som allerede er borte fra Brattåsen grunnet masseuttaket. Dernest er her forskjellig typer fugler registrert, noen foretrekker fjæra og sjøen mens andre arter er lenger inn på land. Det er ikke slik at alle registrerte arter er i Brattåsen, men hovedsakelig i området rundt i en radius av 1 km. (influensområdet). Herunder følger vurderingene for A og B-kategoriserte arter: Klasse A Alke Nedgangen i sjøfuglbestandene i Norge har vært påtalt i flere år, også for Alken. I flg. er fuglen er utbredt på begge sider av Nord-Atlanteren. I Norge hekker den i fuglefjell fra Rogaland til Øst-Finnmark, samt på Jan Mayen og Bjørnøya. Arten overvintrer langs hele norskekysten. Fuglen en kolonihekker, som oftest plasserer egget skjult i en steinur eller bergsprekk, sjeldent åpent på en berghylle. Den lever av småfisk, planktoniske krepsdyr og børstemarker, og dykker for å hente mat. Plan- og influensområdet har ingen hekkekolonier av alker, dog er deler av den nordlige kystlinjen utenfor planområdet utformet slik at alkehekking kan forekomme men det er lite sannsynlig da alken helst foretrekker fuglefjell. Alken kan finne føde på grunne områder rundt Børøya, f.eks. mot Hadselbrua, i området rundt Hestøya, Hestøyholman, Feneset og Risøya. Det er lite trolig at alken oppholder seg fast i planområdet, dog kan overflyging skje. Artsregistreringer i : Antall registreringer i innenfor en radius av 1 km fra planområdet: 23/1-2016: Hestøyholman. Funn ikke kvalitetssikret i flg.. Det hekker ingen kolonier av Alke i området. Registreringen kan være streifdyr på matsøk. Det er lite trolig at tiltaket vil påvirke alken virkningene må ansees som små. Klasse A Brushane Brushanen er i nedgang i hele landet. Arten er dog mer vanlig lenger nord i Norge. Hekker i hovedsak på myrer i bjørkebeltet, men også på strandenger i nordlige deler av landet. Brushanen har tradisjonelle spillplasser hvor mange hanner samles, og som hunnene oppsøker for å parre seg. I fjellet holder foretrekker den gressmyrer i bjørkebeltet, mens i lavlandet foretrekker den myrer og strandenger. Arten foretrekker insekter som mat, men spiser også endel bløtdyr og krepsdyr, og noe plantekost Plan- og influensområdet har ingen registrerte faste bestander, dog kan influensområdet utformet slik at hekking kan forekomme. Brushanen kan finne føde i influensområdet, men vil sannsynligvis sky tiltaksområdet. Artsregistreringer i : Antall registreringer i innenfor en radius av 1 km fra planområdet: 31/7-2011: 1 eksemplar på næringssøk registrert ved/på Hestøyholman. Funn ikke kvalitetssikret i flg.. Fuglen som er registrert er streifdyr på matsøk. Det kan ikke påvises faste hekkeplasser ut fra foreliggende data. Det er lite trolig at tiltaket vil påvirke bestanden og virkningene må ansees som ubetydelige. 5
7 Klasse B Sædgås Det er underarten rossius som man mener er funnet i influensområdet også kalt tundrasædgås. Dette er en sjelden trekkgjest her i landet. Arten hekker enkelte få plasser i Nord-Norge og i Trøndelag. Underartens taksonomiske status og identifikasjon er imidlertid ikke helt klarlagt, så de fleste observasjoner er omdebattert. Tundrasædgås er foreløpig ikke å finne på den norske fuglelisten, siden NSKF har valgt å avvente kjennelser på innkomne saker i påvente av bedre klarlegging av identifikasjonskriterier 17. Artsregistreringer i : N/A Antall registreringer i innenfor en radius av 1 km fra planområdet: 2/5-2006: 1 individ i Hadselhamn. Funn ikke kvalitetssikret i flg.. Funnet kan være usikkert, jf. beskrivelsen over. Hvis funnet er korrekt vil tiltaksområdet neppe komme i konflikt med arten, da den ikke foretrekker slikt terreng. Klasse B Storspove I flg. hekker Storspoven langs kysten fra Vest-Agder til Finnmark, i Oslofjordområdet og i innlandet på Østlandet og i Trøndelag. Den finnes i åpent landskap, både på dyrket mark og på udyrket mark som på lyngheier, myrer og strandenger. Arten overvintrer i hovedsak på De britiske øyer. Hekkefugltakseringer viser en gjennomsnittlig årlig bestandsnedgang på 4,4 % for perioden Storspoven ses ofte i Hadsel, særlig på de flate jordbrukspartiene langs kystlinjen så også nord for tiltaksområdet der en har en del jordbruksterreng 18 og flater. Storspoven er en svært sky og vaktsom fugl. Den spiser innsekter, snegler og meitemarker og leter etter mat på enger, marker og mudderflater men kan også lete mat i fjæra. Influensområdet har storspover, men det er lite sannsynlig at vi finner den i tiltaksområdet da den er såpass sky. På slettene og i fjæra mot nord er her imidlertid godt egnet både for hekking og matsøk. Det er god tilgang på føde i influensområdet men ikke i tiltaksområdet. Artsregistreringer i : Antall registreringer i innenfor en radius av 1 km fra planområdet: 8/4-13: 1 individ på næringssøk ved Hestøyholman. 22/10-16: 2 individer, rastende ved Hestøyholman. Funn ikke kvalitetssikret i flg.. Storspoven antas å holde til fast i influensområdet. Den har tilpasset seg virksomheten som allerede er der, og en ytterligere utviding vil neppe ramme arten. Klasse B - Teist Nedgangen i sjøfuglbestandene i Norge har vært påtalt i flere år, også for teisten. I flg. har teisten har en tilnærmet sirkumpolar utbredelse. I Norge hekker den langs hele kysten fra Østfold til Øst-Finnmark, samt på Jan Mayen, Bjørnøya og Spitsbergen. Arten overvintrer langs hele norskekysten. Gjenfunn av ringmerkede fugler tyder på at den overvintrer i nærheten av hekkeplassene. Teisten er en kolonihekker, som plasserer eggene skjult i en steinur eller bergsprekk. Den er også funnet hekkende under takstein på sjøbuer og i steinvarder på skjær langs kysten. Teisten lever av småfisk, særlig tangsprell og ulker. Dessuten planktoniske krepsdyr og bløtdyr. Den kan dykke ned til minst 20 meters dyp, men som oftest henter den næring på grunt vann. Fuglen kan observeres ved Stokmarknes, Børøya, og i influensområdet. Det beiter hovedsakelig på de grunne partiene i sjøen. I tiltaksområdet er det ikke registrert teist men derimot i influensområdet. Hekking kan forekomme men den er sterkt utsatt for reirrov fra mink og oter. Det er god tilgang på føde i influensområdet. Artsregistreringer i : Antall registreringer i innenfor en radius av 1 km fra planområdet: Alle observasjoner gjort ved Hestøyholman og fugl under næringssøk. 24/1-10: 3 individer, 25/3-12: 2 individer, 6/10-13: 1 individ, 16/2-14: 2 individer, 25/1-15: 6 individer, 13/1-17: 3 individer. Funn ikke kvalitetssikret i flg.. 17 Se NNIs side artikkel: 18 Se NIBIOs gårdskart: 6
8 Teisten antas å bruke influensområdet først og fremst til næringssøk. Hekking er lite trolig grunnet mink/oter belastning. Fuglen er neppe i tiltaksområdet. Den har tilpasset seg virksomheten som allerede er der, og en ytterligere utviding vil neppe ramme arten. Klasse B Sjøorre: Fuglen er en dykkende sjøfugl som tilhører andefamilien. Den er fredet. I landet hekker sjøorren spredt og fåtallig i høyereliggende vann i fjellet som gjerne er omkranset av bjørkeskog eller vierkratt. Det er også gjort hekkefunn i lavlandet nær kysten på Vestlandet og fra Trøndelag og nordover til Varanger. Arten overvintrer langs norskekysten, men en del norske fugler trekker ut av landet om vinteren. Sjøorren opplever en bestandsnedgang. I tiltaksområdet er det ikke registrert sjøorre men nord ved kysten ved Hestøyholman. Her er gjort en rekke registreringer. Artsregistreringer i : Antall registreringer i innenfor en radius av 1 km fra planområdet: En rekke registreringer. Funn ikke kvalitetssikret i flg.. Sjøorren er ikke i tiltaksområdet men i influensområdet der den er på næringssøk eller raster. Den har tilpasset seg virksomheten som allerede er der, og en ytterligere utviding vil neppe ramme arten. 4.1 Samlet vurdering av verdi I tiltaksområdet er det ikke registrert lokalt eller regionalt truede/sårbare arter. Derimot finnes slike i influensområde, hovedsakelig nord for tiltaksområdet ved sjøen, jf. tabell. Disse synes å ha tilpasset seg virksomheten som allerede er der, og en ytterligere utviding vil neppe ramme fuglelivet i vesentlig grad. Vurderinga er at influensområdet har en viss lokal verdi som intakte områder for noen rødlisteartede fugletyper. Samlet vurderes verneverdiene av fuglemiljøet i influensområdet settes til Middels. Samlet verdi for selve tiltaksområdet i forhold til fugler settes til Liten. Når disse slås sammen settes den samlede verdien til Liten/Middels. 5. Vurdering av omfang og konsekvens Ved vurdering av omfang- og konsekvens må man også her vurdere både tiltaksområdet så vel som influensområdet. Influensområdet for fuglelivet er for eksempel atskillig større enn for plantelivet. Eksempelvis vil trekk gjennom området, både i form av næringssøk, lokale forflytninger og sesongtrekk kunne bli påvirket av inngrep i arealene. I forhold til hekke-/ynglelokaliteter er for eksempel noen rovfuglarter sårbare for forstyrrelser ved reiret innenfor en avstand på flere hundre meter. Evt. forandringer i vannsystemet i myrområder vil også kunne påvirke faunaen, og da spesielt for vadefugler. Vegetasjonen i influensområdet vil bli påvirket på grunn av arealbeslag i mer eller mindre grad. Nye tiltak som bygninger, veier og andre regulerte uteområder vil gjøre at vegetasjonen går tapt. Tiltak kan også, generelt sett, føre til at det blir økt tilgjengelighet til enkelte naturområder som i dag er lite brukt nettopp fordi de er vanskelige å oppsøke. Det som er spesielt med denne saken er at det allerede er drift i tiltaksområdet, og det har vært slik i mange år. Evt. skader har allerede skjedd. Fugleregistreringene som fremkommer er alle gjort mens Brattåsen masseuttak var i drift, noe som tyder på at artene er i området. Hva angår de etterfølgende vurderingene kan disse alltid bestrides, uansett hvor detaljerte de utformes. Har man f.eks. på forhånd bestemt seg for et standpunkt vil vurderinger som går i disfavør av dette sikkert diskuteres og forsøkt omgjort. Dette er en del av det vi erfarer fra planprosesser og er helt normalt. Videre er det normalt at de som bor nært et tiltaksområde vurderer sine omgivelser å ha en høyere verdi enn det folk utenfra ville gjort, eller hva overordnet myndighet har vurdert i sine data. I tillegg er det høyst vanlig at de som bor nærmest krever å få prioritert sin stemme fremfor andre det er isolert sett ikke noe galt i det. Det er derfor viktig at kommunen håndterer utredningsemner så objektivt som mulig og ut fra et faglig ståsted. 5.1 Omfang Det aller meste av registreringer er gjort ved sjøen rundt Hestøyholman, og inneholder arter som foretrekker slike områder. Lenger inn på land er her registrert Fiskemåke og Fjellvåk, Bokfink, Dompap, Løvsanger, Svarthvit fluesnapper, og Bergirisk. I tiltaksområdet er her ingen registreringer. Dog er det rimelig å anta at her er flere arter og an noen av disse beveger seg inn i masseuttaket som f.eks. ulike måketyper og andre fugler. Tiltaksområdet vil bli utvidet og vil berøre natur som i dag brukes av fugler. Dog er det også slik at noen arter befinner seg gjerne- og tilpasser seg i menneskeskapte miljøer. Dette gjelder f.eks. for flere av måke- og kråkefuglene som kan finne på å hekke i tiltaksområdet. De «vannfuglartene» som bruker sjøen som beiteområde vil neppe bli berørt i vesentlig grad av utvidelsen. 7
9 Vi vurderer slikt at utvidelsen av tiltaket ikke vil redusere artsmangfoldet eller viktige forekomster på i vesentlig grad. Omfanget vurderes samlet som til Lite negativt for fuglelivet. Utfallet ville imidlertid blitt annerledes dersom det dreide seg om et helt nytt tiltak. 5.2 Konsekvens Jf. pkt. 4.1: Samlet vurderes verdien for fugler til Liten/Middels. Jf. pkt. 5.1, omfanget er vurdert til Lite negativt for fuglene. Dette gir følgende utslag på konsekvensvifta: Konsekvensvifte, jf. håndbok V712 «Konsekvensanalyser» utgitt av Statens Vegvesen: 8
10 6. Litteratur og kilder : Miljødirektoratets naturbase: Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok nr. 13 «Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold». ICUN (International Union for Conservation of Nature): NNI Resources AS, jf. NIBIOs gårdskart: Geil, Lars (2012): Norges fugler felthåndbok. H. Aschehoug & Co, Oslo. Stenersen, John (2017): Fugleguide for Lofoten og Vesterålen. Tringa forlag, Henningsvær Seapop: Statens vegvesen Håndbok V712 - Konsekvensanalyser. Statens vegvesen, Oslo. Hadsel kommune, vedtatt planprogram med konsekvensutredning for detaljregulering for masseuttak i Brattåsen ved Stokmarknes i Hadsel. 9
Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat
Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat 2018-16 NOF BirdLife Norway E-mail: nof@birdlife.no Rapport til: Bodø kommune, Gildeskål kommune Publikasjonstype: Digitalt dokument
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
Detaljer19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet
Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger
DetaljerOrnitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012
Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012 Utført av: BIOTOPE arkitektur & natur På oppdrag av FeFo BIOTOPE AS Krokgata 12, 9950 Vardø www.biotope.no
DetaljerOrnitologiske kvaliteter i Båtsfjord havn og indre deler av fjorden.
Ornitologiske kvaliteter i Båtsfjord havn og indre deler av fjorden. for Kystverket Nordland / Senter for utbygging av Biotope AS - arkitektur & natur August 2016 / www.biotope.no Båtsfjord er et viktig
DetaljerVANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT
VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT 2002 MORTEN GÜNTHER Tranefamilie i Pasvikdalen Foto: M. Günther Vannfugltellinger i Pasvik naturreservat 2002 av Morten Günther Innledning Vårtellingene av vannfugl
DetaljerSjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2007
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 27 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Frådende hav ved Mølen. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø Forord Siden
DetaljerRøyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold
NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk
DetaljerØstensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, Av Hans Petter Kristoffersen. Foto Hans Petter Kristoffersen
Foto Hans Petter Kristoffersen Østensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, 2009 2010 Av Hans Petter Kristoffersen Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo
DetaljerSjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder
Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
DetaljerHøringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen.
Vestby kommune Plan, bygg og geodata Kopi til Fylkesmannen i OA, miljøvernavdelingen NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Bank 7058.05.99611 leder@nofoa.no www.nofoa.no Deres ref.nr.:
DetaljerFORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring
FORSLAG TIL Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2017 31. mars 2022 Høring 2016-352 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim 31. AUGUST 2016 RONNY WOLLERT
DetaljerHelhetlig Forvaltningsplan Norskehavet
Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående
DetaljerHåne Invest AS. Konsekvensvurdering av utfylling - Naturmangfold. Utgave: 1 Dato:
Konsekvensvurdering av utfylling - Naturmangfold Utgave: 1 Dato: 02.06.17 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Konsekvens av utfylling - Natur Utgave/dato: 1/ 1 Filnavn: Konsekvens av utfylling
DetaljerSjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2017
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 217 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Fra fiskemåkekolonien på Mølen. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Morten Bergan og Geir S. Andersen Sammendrag
DetaljerOppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 603768-01 Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: 24.11.2015 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: Harald Kvifte NATURMILJØ INNHOLD Innledning...
DetaljerVedtatt planprogram for reguleringsplaner, E18 Retvet Vinterbro fastsetter at:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 532554-01 E18 Retvet - Vinterbro E18 Retvet - Vinterbro Dato: 2.10.2015 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng NOTAT GLENNETJERN INNHOLD Innledning... 1 Metode...
DetaljerViltkartlegging i Vega verdensarvområde 2015
NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 1, NR.: 44, 2015 Viltkartlegging i Vega verdensarvområde 2015 THOMAS HOLM CARLSEN NIBIO, Tjøtta TITTEL/TITLE VILTKARTLEGGING I VEGAØYAN VERDENSRAVOMRÅDE 2015 FORFATTER(E)/AUTHOR(S)
DetaljerDAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS
BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet
DetaljerOppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ
Oppdragsgiver Buvika brygge AS Rapporttype Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ VURDERING AV NATURMILJØ 2 (12) BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsnr.: 6131091 Oppdragsnavn:
DetaljerEn vurdering av reguleringsplan for Uttian Panorama, Frøya iht. Naturmangfoldsloven
En vurdering av reguleringsplan for Uttian Panorama, Frøya iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført en vurdering
DetaljerMulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak
Foto Roger Nesje Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, 2015 Utført på oppdrag fra Asplan Viak Feltarbeid ved Roger Nesje Oppdrag I forbindelse med
DetaljerOffshore vind og sjøfugl
www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn
DetaljerPROSJEKTLEDER. Timothy Pedersen OPPRETTET AV
KUNDE / PROSJEKT Varde-Eiendom AS Regulering Husvikholmen PROSJEKTNUMMER 10205086 PROSJEKTLEDER Timothy Pedersen OPPRETTET AV Sondre Andre Ski og Jan Terje Strømsæther DATO KVALITETSSIKRET AV Frode Løset
DetaljerFig. 1. Kartutsnitt 1: , viser lokalitet Drevflesa og omkringliggende områder i Roan kommune. (Kilde: GisLink)
Kontoradresse: Strandaveien, Lauvsnes Postadresse: 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 909 43 493 E-post: post@aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org. Nr.: 982 226 163 Bjørøya AS Bjørøystøa
DetaljerUglekasse for haukugle og perleugle
Perleugle Aegolius funereus Haukugle Surnia ulula Uglekasse for haukugle og perleugle Kasse som passer for perleugle og haukugle. Husk å fylle ca 10 cm med kutterflis i kassa da uglene ikke bygger reir.
DetaljerNOTAT FRYDENLUNDVEIEN VURDERING AV FOREKOMST AV ELVEMARIGRAS
NOTAT Oppdragsnavn Frydenlundveien Prosjekt nr. 1350030097 Kunde Vinger AS Til Ragnhild Storstein Fra Anna Moldestad Næss Kopi Stian Ryen, Mari Brøndbo Dahl Utført av Anna M. Næss Kontrollert av Thor Inge
DetaljerÅkerriksa er en kritisk truet fugleart
Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som
DetaljerEn vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven
En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført en vurdering etter Naturmangfoldsloven
DetaljerØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING
ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland
DetaljerHekkende sjøfugl i Buskerud 2015 Drøbaksund og Vestfjorden
Hekkende sjøfugl i Buskerud Drøbaksund og Vestfjorden Ærfuglkall som løper i gang før oppflukt. Foto Morten Bergan. Av Geir S. Andersen og Morten Bergan Sammendrag Årets tellinger viste en oppgang på %
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål
DetaljerFlaggermusarter i Norge
Flaggermusarter i Norge Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/flaggermus/flaggermusarter-i-norge/ Side 1 / 6 Flaggermusarter i Norge Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet
DetaljerGjess i Agder: Lista Fuglestasjon
Gjess i Agder: Lista Fuglestasjon Grågås på Lista Fyr Foto: Jan Erik Røer Vanlige arter i Agder 1. Sædgås 2. Kortnebbgås 3. Tundragås 4. *Grågås 5. Ringgås 6. *Hvitkinngås 7. *Kanadagås 1. Sædgås (Anser
DetaljerHvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver
Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres
DetaljerFugleregisteringer i Skogvoll naturreservat En rapport levert av Lofoten Birding på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland
Fugleregisteringer i Skogvoll naturreservat 2016 En rapport levert av Lofoten Birding på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland Informasjon om rapport Utførende institusjon: Lofoten Birding Prosjektansvarlig:
DetaljerOmråderegulering av Kongsfjord og Veineset
Vedlegg 2 Berlevåg kommune Områderegulering av Kongsfjord og Veineset Konsekvenser for biologisk mangfold RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 447921 Kunde: Berlevåg kommune Områderegulering Kongsfjord
DetaljerNaturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat
Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved
DetaljerStatus for Rødliste fuglearter i Verdal Utgitt av N.O.F. Verdal Lokallag
Status for Rødliste fuglearter i Verdal Utgitt av N.O.F. Verdal Lokallag Foreningen for fuglevern Desember 2002 1. Forord 2. Artskommentarer 3. Utryddet som hekkefugl i Norge 4. Direkte truet 5. Sårbar
DetaljerArter av nasjonal forvaltningsinteresse.
1 Arter av nasjonal forvaltningsinteresse. Hva er egentlig dette? Hvordan bruke dette «temakartet»? Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 2 Arter av nasjonal forvaltningsinteresse Det er arter som
DetaljerKartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune
Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar
DetaljerSjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2011
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 211 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Fra fiskemåkekolonien på Mølen 211. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø
DetaljerÅrsrapport Sundåsen 2013
Årsrapport Sundåsen 2013 Foto: Terje Axelsen Totalt 127 arter observert i løpet av året. Av disse 4 nye: sandlo, skogsnipe, grønnstilk, nattergal, møller, tornsanger, lappspurv og snøspurv. Artslisten
DetaljerFugler på Tjeldstø 2003
Fugler på Tjeldstø 2003 Av Julian Bell Følgende rapport er stort sett basert på mine egne observasjoner (95 observasjonsdager) samt opplysninger fra nettsiden Fugler i Hordaland (http://cyberbirding.uib.no/nof/)
DetaljerFigur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult).
Notat Vår ref.: Leif Appelgren Dato: 27.10.14 Prosjekt Forus næringspark B5 Innledning På oppdrag fra Asplan Viak har Ecofact utført en kartlegging av naturmangfold i område B5 i Forus næringspark i Sandnes
DetaljerSjøfugl i Norge hvor er de?
18 Sjøfugl i Norge hvor er de? Geir Systad Kysten av Svalbard og norskekysten er viktige områder for sjøfugler. Det finnes svært store bestander. De forskjellige artene fordeler seg ulikt gjennom året,
DetaljerSjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2009
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 29 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Rugende ærfugl på Ramvikholmen 29. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø
DetaljerTjeldstø Antall arter hver måned på Tjeldstø. Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec
Tjeldstø 2004 Følgende rapport er basert stort sett på mine egne observasjoner (123 observasjons dager) samt opplysninger fra nettsiden fugler i Hordaland, Egil Frantzen s liste over Tjeldstø observasjoner
DetaljerPROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV
KUNDE / PROSJEKT Fredrik Vangstad TG Grus AS - Leirfall steinbrudd --- Utarbeidelse av reguleringsplan og driftsplan for Leirfall steinbrudd PROSJEKTNUMMER 10203178 PROSJEKTLEDER Bjørn Stubbe OPPRETTET
DetaljerBiologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen
Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg
DetaljerFUGLEREGISTRERINGER VED SALMIJÄRVI I PASVIK
FUGLEREGISTRERINGER VED SALMIJÄRVI I PASVIK RESULTATER FRA 2002 OG 2003 av Morten Günther Haukugle (Surnia ulula) ved Skrøytnes, Sør-Varanger Foto Morten Günther 2002 1. Innledning I desember 2001 søkte
DetaljerKollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009
Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Av Geir S. Andersen og Håkan Billing Foto Håkan Billing Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og
DetaljerHva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge
Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!
DetaljerHva skjer med våre sjøfugler?
Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.
DetaljerDetaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn
Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 26. januar 2012 00 Notat 26.01.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen
DetaljerÅrsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008
Bastøy sett fra Horten (foto Svend Aage Madsen) Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Arild Andersen I løpet av 2008 (6.januar 7.desember) tok undertegnede 30 turer til en eller flere av de aktuelle
DetaljerUTREDNING. Konsekvenser for fuglelivet ved eventuell igjenfylling av bukta på vestsida av Langøra Sør, Stjørdal kommune.
UTREDNING Konsekvenser for fuglelivet ved eventuell igjenfylling av bukta på vestsida av Langøra Sør, Stjørdal kommune Magne Husby Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 157 Steinkjer 2014 Konsekvenser
DetaljerKonsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014
Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,
DetaljerEn vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven
En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført
DetaljerGrunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.
Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder
DetaljerBolgneset Næringspark
Bolgneset Utvikling AS Bolgneset Næringspark Konsekvensutredning naturmangfold Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Bolgneset Utvikling
DetaljerVILTKARTLEGGING. Værøy kommune. Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen
136 VILTKARTLEGGING Værøy kommune Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Ingunn Biørnstad OPPRETTET AV. Lars Erik Andersen
OPPDRAG Guleslettene vindkraftverk KU OPPDRAGSNUMMER 145196 OPPDRAGSLEDER Ingunn Biørnstad OPPRETTET AV Lars Erik Andersen DATO Konsekvensvurdering av Guleslettene vindkraftverk Oppdatert kunnskapsgrunnlag
DetaljerKrykkjeregistrering på Flakstadøy og Moskenesøy sammenlignet med en tilsvarende registrering
Krykkjeregistrering på Flakstadøy og Moskenesøy 21.5.18 sammenlignet med en tilsvarende registrering 29.5.05. Innledning ved Martin Eggen. Krykkje er oppført som sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for
DetaljerStatus og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver
Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen
DetaljerMiljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma. Våren Utført på oppdrag fra Jernbaneverket. Feltarbeid ved Roger Nesje
Miljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma Våren 2013 Flom i Vorma. Skibladnerbrygga. Vorma ved Eidsvoll, 1. juni 2013 Foto: Roger Nesje Utført på oppdrag fra Jernbaneverket Feltarbeid ved Roger Nesje
DetaljerTilleggsutredninger på naturmangfold for Faurefjellet vindkraftverk
NOTAT Vår ref.: Dato: 6. november 2013 Tilleggsutredninger på naturmangfold for Faurefjellet vindkraftverk 1. Innledning Dette notatet omhandler tilleggsutredninger om naturmangfold i forbindelse med omsøkte
DetaljerUtkast per november 2014
Forvaltningsområde 12 -Steinodden plante- og fuglefredningsområde Formålet med fredningen er å bevare en rik og variert flora med plantenes vokseplasser, det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området,
DetaljerMiljøverdi og sjøfugl
NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...
DetaljerNOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG
NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Bamble kommune Del: Kartlegging naturmiljø Dato: 31.08.2012 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Kjell Sverre Rogn (Bamble kommune) Oppdrag nr: 527 475 1. BAKGRUNN
DetaljerVedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10
Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Plannavn: 20150003 Detaljplan for Haug gård Utført av: Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS Dato: 08.03.17 1. Hvilke økosystemer, naturtyper
DetaljerForvaltningsområde 4 Havika fuglefredningsområde
Forvaltningsområde 4 Havika fuglefredningsområde Formålet med fredningen er å bevare det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området, særlig med hensyn til områdets viktige funksjon for trekkende og
DetaljerHekking av havørn i forbindelse med akvakulturanlegg i Juvika i Solund kommune 2016
Notat Hekking av havørn i forbindelse med akvakulturanlegg i Juvika i Solund kommune 2016 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI
DetaljerHvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver
Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres under seks forskjellige
DetaljerNÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson
NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson 1 HVORDAN DESIMERE HUBRO PÅ EN MEST MULIG EFFEKTIV MÅTE BEGRENSE NÆRINGSTILGANGEN VED: 1. PLANTE TIL KYSTLYNGHEIA MED
DetaljerPland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Vinterhugu
DetaljerTYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør.
TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ E6 Moelv-Biri Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør Ringsaker kommune Region øst Hamar kontorsted 19. desember 2014 E6 moelv-biri
DetaljerVedlegg 3 Raudlista dyreartar i Giske kommune per 2017, både kartlagt og observert
Vedlegg 3 Raudlista dyreartar i Giske kommune per 2017, både kartlagt og observert 1 Forord Vedlegg 3 innehelder ei liste med bilder av dyreartar i Giske kommune som er registrert for å være i risikogruppe
DetaljerOPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.
Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER
Detaljer2004 Fugler som er observert i STRANDSONEN I Nordfjordeid sentrum. Et av våre kjæreste vårtegn er at tjelden kommer tilbake i begynnelsen av mars.
1 2004 Fugler som er observert i STRANDSONEN I Nordfjordeid sentrum. Et av våre kjæreste vårtegn er at tjelden kommer tilbake i begynnelsen av mars. 2 1.Sjøorren har en utbreisle som ligner svartandas,
DetaljerFUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA
FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA 1975 01.01.20015 Oversikten er skrevet med bakgrunn i observasjoner undertegnede har gjort i perioden. Er i området til sammen 3-4 uker i løpet av ett år. Er
DetaljerVannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet
Vannskikjøring på Mjær Konsekvenser for fuglelivet En oppfølging til undersøkelsen fra 1995 Trond Aspelund Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus Sluttrapport 15.10.2000 - 1 - FORORD Etter
DetaljerDeres ref.: Sondre Johnsrud Vår ref: Kai-Erling Staven
Kontoradresse: Strandaveien, Lauvsnes Postadresse: 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 909 43 493 E-post: post@aqua-kompetanse.no www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org. Nr.: 982 226
DetaljerKommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.
Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av
DetaljerUTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering...
Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA regulering Vestby Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED
DetaljerNOTAT Rådgivende Biologer AS
LAKSEVÅG BYDEL, GNR. 129 BNR. 725 MFL. TORVMYRA. AREALPLAN-ID 63940000. VERDIVURDERING AV BIOLOGISK MANGFOLD Torbjørg Bjelland, Rådgivende Biologer AS Bergen 5. januar 2017 TAG arkitekter ønsker å regulere
DetaljerForvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008
Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder
DetaljerBalsfjord Våtmarksystem & Balsfjord Våtmarkssenter. Fjordmuseet, Midt-Troms Museum Balsfjord kommune Konservator Kjetil Åkra
Balsfjord Våtmarksystem & Balsfjord Våtmarkssenter Fjordmuseet, Midt-Troms Museum Balsfjord kommune Konservator Kjetil Åkra Plassering Balsfjorden i bilder Biologiske verdier i Balsfjordsystemet På mange
DetaljerHøg-Jæren Energipark:
1 Høg-Jæren Energipark: Fugleregistreringer ved biodammer 2013 og en sammenligning med 2012 Torgrim Breiehagen Dr. Scient. Notat til Jæren Energi AS 30. januar 2014 Side 1 av 12 2 1) Innledning. Restaurering
DetaljerFugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand
Fugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand 2010 Løvsanger. Foto Per Morten Groth Feltarbeid ved Ståle Dahlberg og Per Morten Groth
DetaljerLevik hytteområde Vurdering i henhold til Naturmangfoldloven
NOTAT Vår ref.: KBS-01759 Dato: 18. mars 2013 Levik hytteområde Vurdering i henhold til Naturmangfoldloven Prosjektil Areal AS ønsker å regulere et område ved Levik i Lysefjorden til hyttebebyggelse og
DetaljerI forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.
NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG
Detaljer"2 # )(* " ' " ( " 2! 3 & ) & " ( &( ' #2 # ' & & (' " +' "" *" 7 " 6;86756:58 & * ' ' "&0/ ( $&( */ & ( ( &. (# 1 ' '( & *0/ " &' & (/
VEDLEGG 11 Konsekvens: Sannsynlighet 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Vurdering NML faggruppe
DetaljerTanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det
WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Tanamunningen naturreservat Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Tanamunningen er et av de få urørte
DetaljerSaksbehandler: Peder Christiansen Arkiv: K24 Arkivsaksnr.: 14/4460. Formannskapet 26.01.2015
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Peder Christiansen Arkiv: K24 Arkivsaksnr.: 14/4460 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 26.01.2015 SVAR PÅ HØRING - PLANLAGT UTVIDELSE VED HYDRO KARMØY Rådmannens forslag til
DetaljerKartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013
Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Rapport 2013-35 Forsidebilde Toppskarv utenfor kolonien i Skarveura i Flakstad kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2013. RAPPORT
DetaljerDetaljreguleringssplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat
Detaljreguleringsplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-24 Ekstrakt BioFokus har vurdert potensial for biologisk mangfold og kartlagt naturtyper
DetaljerFjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser
DetaljerUtkast til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt
Utkast til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning den xx. yy 2013 i medhold av lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold
Detaljer