Levanger kommune. ROS analyse. Marsimartnan med Fakkelnatta

Transkript

1 Levanger kommune ROS analyse Marsimartnan med Fakkelnatta

2 Innhold 1. HISTORIE OG EIERSKAP FOR MARSIMARTNAN HVA KAN SKJE UNDER ARRANGEMENTET? HVORFOR ROS-ANALYSE FOR MARSIMARTNAN... 3 SIVILBESKYTTELSESLOVEN HELHETLIG ROS METODE... 4 INNDELING I FREKVENS- OG KONSEKVENSKLASSER... 4 FASTSETTELSE AV AKSEPTABEL RISIKO... 5 SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS... 5 RISIKOMATRISE (EKSEMPEL) BESKRIVELSE AV AKTIVITETER MED TILTAK... 6 FAKKELNATTA - FAKKELTOGET... 6 FAKKELNATTKVELDEN DEN STØRSTE UTEKVELDEN I ÅRET... 7 MARTNASOMRÅDET PÅ TORVET... 7 VAKTHOLD KONKLUSJON... 8 ROS analyse Marsimartnan 2

3 Dette dokument er ment å være konkret analyseverktøy for sikkerhet i Marsimartnan i tillegg til at det kan inngå i Levanger kommunes overordnede ROS-analyse. Dokumentet er utarbeidet av Grete Ludvigsen, leder for Marsimartnan Historie og eierskap for Marsimartnan Marsimartnan er et årvisst markedsarrangement som strekker seg over 3-4 dager i siste uka i februar. Marsimartnan, knyttet til Mattisdag (24. februar), kan spores tilbake til Vikingtida. Rundt år 1750 var mer enn 1500 svenske forbønder med hester på martnan og handlet med fiskere, fiskebønder og andre handlende. Den moderne Marsimartnan oppsto i mars 1991 etter 50 års dvale, delvis med nytt innhold, men med solid kulturhistorisk forankring. Marsimartnan er et markedsarrangement bygd på tradisjoner, kvalitet, kultur og opplevelse. Markedsarrangementet med ulike kulturaktiviteter foregår på dagtid hovedsakelig ute på torvområdet i sentrum. Fakkelnattarrangementet foregår rundt om i sentrumsgatene. Levanger kommune v/formannskapet er eier av Marsimartnan. Arrangementet organiseres med en hovedkomite og en underkomite som arbeider med Fakkelnatta. 2. Hva kan skje under arrangementet? En har lite tallmateriale i forhold til hvor mange mennesker som besøker Marsimartnan årlig. En kvalifisert antagelse er rundt personer. Herav er Fakkelnatta på fredagskvelden i Marsimartnan den største ansamlingen av mennesker under arrangementet med mennesker. En anser det ikke som en sannsynlighet for store hendelser under Marsimartnan. I tilfelle akutt sykdom eller ev. akutt voldsangrep er hjelpen nær. I forkant av arrangementet avholdes møte med aktuelle etater i forhold til trafikkregulering, brannsikring, renhold og annen infrastruktur. 3. Hvorfor ROS-analyse for Marsimartnan Levanger, februar 2014 Ny forskrift 22. aug Skal sikre at kommunen «ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet» Skal «redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier» ROS analyse Marsimartnan 3

4 Kommunen har et overordnet ansvar for å «samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen» (bl.a. være pådriver). Sivilbeskyttelsesloven. Lov av 25. juni 2010 nr. 45, trådte i kraft 1. januar helhetlig ROS-analyse: Kartlegge 15 beredskapsplan Forskrift om kommunal beredskapsplikt (7. okt. 2011) 1. Formål 2. Helhetlig ROS 3. Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid 4. Beredskapsplan 5. Samarbeid mellom kommuner 6. Oppdatering/revisjon 7. Øvelser og opplæring 8. Evaluering etter øvelser og uønskede hendelser 9. Dokumentasjon 10. Tilsyn Helhetlig ROS Helhetlig ROS er en gjennomgående bestemmelse i kommunal beredskapsplikt Beredskapsplikten stiller krav til Formål og omfang ( 1) Gjennomføring av ROS-analyse. Visse minimumskrav ( 2) Oppfølging av analysen ( 2, 3, 4, 7) Evaluering, revisjon og dokumentasjon ( 6, 8 og 9) 4. Metode Inndeling i frekvens- og konsekvensklasser 1) Inndeling i frekvensklasser (sannsynlighet) 2) Inndeling i konsekvensklasser 3) Definisjon av akseptabel risiko (sett frekvens og konsekvens i en matrise, fargelegg) ROS analyse Marsimartnan 4

5 Fastsettelse av akseptabel risiko Fastsettelsen av hva som er akseptabel risiko skjer ved fargelegging av matrisen. Rødt område Innebærer uakseptabel risiko. Risikoreduserende tiltak må gjennomføres før ev. iverksettelse/bruk, alternativt skal det utføres mer detaljerte ROSanalyser for eventuelt å avkrefte risikonivået. Gult område ALARP-sone, dvs. tiltak skal gjennomføres for å redusere risikoen så mye som mulig. (ALARP = As Low As Reasonable Practicable) Det vil ofte være å legge en kost-/nytteanalyse til grunn for vurdering av hvilke risikoreduserende tiltak som skal gjennomføres. Grønt område I utgangspunktet akseptabel risiko, men ytterligere risikoreduserende tiltak skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. Sannsynlighet og konsekvens Sannsynlighet Med sannsynlighet menes hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe (hendelsesfrekvens). Sannsynlighetsvurderingen bygger på erfaringer og utviklingstrender, samt egne vurderinger. 1. Lite sannsynlig 2. Sannsynlig 3. Svært sannsynlig Kan skje Har skjedd Har skjedd flere ganger Konsekvens Gjelder vurdering av tap av verdier knyttet til liv og helse, ytre miljø (forurensning) eller skade på materielle verdier og vil kunne være konsekvenser av en uønsket hendelse. Alvorlighetsgraden til konsekvensene kan oppsummeres og tallfestes etter følgende metode: 1. Lite alvorlig 2. Alvorlig 3. Katastrofalt ROS analyse Marsimartnan 5

6 Risikomatrise (eksempel) 3 Svært sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Lite alvorlig 2 Alvorlig 3 Katastrofalt Risiko 4 = produktet av 2 x 2 (sannsynlighet x konsekvens) Vurdering av sannsynlighet og konsekvens for kjente aktiviteter i arrangementet: Aktiviteter: Sannsynlighet Konsekvens Risiko(S x K) A Fakkelnatt med fakkeltog B Bodholderes bruk av åpen ild til matlaging C Bålpanner i Torvområdet D Ol-fakkelen på Torvet E Fosenelevene har bålpanne med fyring med bjørkeved på Torvet Risikomatrise: 3 svært sannsynlig 2 mindre sannsynlig 1 Lite sannsynlig C,D,E B A 1 Lite alvorlig 2 Alvorlig 3 Katastrofalt 5. Beskrivelse av aktiviteter med tiltak Fakkelnatta - Fakkeltoget Fakkelnatt med fakkeltog kl 19 om fredagskvelden. Levanger bysentrum mørklegges og lag og foreninger og næringsliv rigger til tablåer langs ei togrute hvor publikum går i tog med håndfakler. Tablåene lyses opp hovedsakelig med levende flammer fra: ROS analyse Marsimartnan 6

7 Brennende parafin i ca 30 sinkbøtter Brennende bjørkeved i 50 bålpanner Bål på enkelte tablåer langs Fakkelruta Fakkelbokser til å lyse opp tablåer Brannvesenet har velvillig stilt opp som mannskap denne kvelden. Både ved å lage eget tablå og også til å ivareta sikkerhet med brennende parafinbøtter. Arrangementet har blitt gjennomført på denne måten i 19 år og det har ikke vært urovekkende hendelser knyttet til dette. Fakkelnatta har fremstått som spektakulær i Levanger og som Levangers fyrtårn. Fakkeltoget ble etablert etter den vellykkede fakkelstafetten i Levanger i forbindelse med OL i 1994 og Fakkelnatta fikk dermed sin oppstart i Marsimartnan1995. Fakkelnatta har stort og godt omdømme. Den har vært spektakulær og enestående i sitt slag. Imidlertid har den store brannfaren i Trøndelag i vinter medført at brannsjefen og politi den nedla totalforbud mot bruk av åpen ild i Levanger. Med dette som bakteppe og med tanke på den ansvarlighet som må vises er i 2014 all bruk av åpen ild i Fakkelnatta av sikkerhetshensyn tatt bort. Et betydelig engasjement og stor mobilisering i forbindelse med avlysningen som ble kunngjort resulterte i et alternativt arrangement uten bruk av åpen ild. Etter Marsimartnan 2014 vil det bli foretatt en evaluering og planlegging for neste års arrangement kan starte. På bakgrunn av dette inntas ikke elementer knyttet til detaljer i slik Fakkelnatta har vært gjennomført tidligere år i ROS-analysen i denne omgang. Fakkelnattkvelden den største utekvelden i året Tradisjonelt har fredagskvelden etter Fakkeltoget vært den kvelden i året der utestedene i sentrum har størst besøk. Tradisjonelt er også dette en kveld der flere generasjoner samles på utestedene. De enkelte utestedene er selv sitt ansvar bevisst i forhold til skjenkebestemmelser, og det foretas jevnlig skjenkekontroller. Martnasområdet på Torvet Bodholderne På martnasområdet er det i martnasdagene ulike bodholdere som frembyr sine varer for salg. Flere av disse bruker åpen ild til matlaging eller til hygge. ROS analyse Marsimartnan 7

8 Av sikkerhetsmessige grunner har en innhentet informasjon om hvordan dette håndteres under Rørosmartnan for å nytte deres erfaring i vårt arbeid framover. Følgende informasjon og retningslinjer er gitt bodholderne: Brannfare: Trehusbyen Levanger er et kulturminne som vi må ta godt vare på. Brannfaren er stor og alle som ønsker å ha åpen ild (grill, gassflamme, levende lys o.l.) må søke. Søknader vil bli behandlet i samarbeid med brannog redningstjenesten. De som ønsker å ha åpen ild må ha slukkemiddel tilgjengelig. Kullgrill ikke tillatt. Hvis åpen ild, beskriv ildstedet. Alt utstyr som brukes i forbindelse med dette må være godt vedlikeholdt. Enhet Brann og Redning har vært involvert i de ulike spørsmål knyttet til risiko for brann ved arrangementet. Arrangøren sørger for at alle brannkummer til enhver tid er tilgjengelige og at det er tilfredsstillende fremkommelighet for utrykningskjøretøyene. Det utarbeides oversiktskart over martnasområdet med hovedadkomst og eventuell alternativ adkomst for utrykningskjøretøy, brannkummer, plassering av farlig stoff (eks propan) inntegnet. Vakthold Det er 24/7 vakthold i martnasområdet. På dagtid er martnaskomiteens medlemmer tilstede på området. Etter at bodene stenger om kvelden er det innleid vaktmannskap fra Levanger Vel som i har tilsyn og går jevnlige vaktrunder på området. 6. Konklusjon Det er kontinuerlig fokus på sikkerhet i forbindelse med Marsimartnan hvor publikum skal føle seg trygg og ivaretatt. Og at Levanger kommune fremstår som et solid vertskap til arrangementet. ROS analyse Marsimartnan 8

9