Oslo kommune Bydel Østensjø. Handlingsplan mot sosial eksklusjon av barn og unge fra fattige familier

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Østensjø Handlingsplan mot sosial eksklusjon av barn og unge fra fattige familier

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Om planen Mandat for handlingsplan Målgruppe Planens oppbygning Definisjon av fattigdom og lavinntekt Omfang, sårbare grupper og risikofaktorer Omfang Sårbare grupper Risikofaktorer ved å vokse opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt Innspill Innspill til planen Sammenfatning Utfordringer for Bydel Østensjø Mål for Bydel Østensjø Implementering, oppfølging og evaluering Mål og tiltaksplan

3 1. Innledning Bydelsutvalget vedtok i 2009 at bydelen skulle utarbeide «Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og unge fra fattige familier ». «Handlingsplan mot sosial eksklusjon av barn og unge fra fattige familier » er en oppdatering og videreføring av denne. Regjeringen la i mai 2015 frem sin strategi for arbeidet med barn som lever i fattigdom. Strategien omfatter 64 tiltak og legger opp til en bred satsing på familier med lav inntekt. 1 Tiltakene i bydelens handlingsplan er i tråd med regjeringens strategi. I Folkehelsemeldingen presiseres det at «gode levekår og sosial inkludering er fundamentet for å nå målet om flere leveår med god helse og reduserte helseforskjeller. Sentrale elementer er grunnleggende økonomisk trygghet, tilknytning til utdanning og arbeidsliv og trygge oppvekstsvilkår. Videre presiseres det at «Regjeringen vil tette hullene i sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller igjennom, sikre mer likeverdige vilkår særlig for barn og unge som vokser opp i fattige familier. Barns rett til en trygg oppvekst og sosial deltakelse er grunnleggende» 2. En oppvekst i fattigdom i Norge innebærer færre valgmuligheter og som oftest en lavere levestandard enn det jevnaldrende har. Dette kan ha mange og negative konsekvenser, både på kort og lang sikt. At noen barn lever i fattigdom i et land hvor de aller fleste har mye og mer enn de kanskje trenger, kan gjøre fattigdom mer synlig og skambelagt. 3 FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen) inneholder 42 artikler som sier hvilke rettigheter alle barn har. 4 Bydelen har siden 2015 deltatt i prosjektet Barnekonvensjonen i praksis i regi av Fylkesmannen som prioriterer følgende to artikler: Artikkel 3 1. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Artikkel Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en 1 Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet (2015). Barn som lever i Fattigdom Regjeringens strategi Oslo: Departementet. 2 St.meld.nr 19 ( ). Folkehelsemeldingen- Mestring og muligheter. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. 3 Barn som lever i fattigdom Regjeringens strategi Barne og familiedepartementet (2003). FNs konvensjon om barnets rettigheter. Oslo: Departementet. 3

4 representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett. I denne handlingsplanen legges også Barnekonvensjonens artikkel 27, nr. 1-3 til grunn: Artikkel Partene anerkjenner ethvert barns rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosial utvikling. 2. Foreldre eller andre som er ansvarlige for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre, innen sine evner og økonomiske muligheter, de livsvilkår som er nødvendig for barnets utvikling. 3. I samsvar med nasjonale forhold og innenfor rammen av sine midler skal partene treffe egnede tiltak for å hjelpe foreldre og andre som har ansvaret for barnet til å virkeliggjøre denne rettighet, og de skal ved behov sørge for materiell hjelp og støttetiltak, særlig med hensyn til mat, klær og bolig. I arbeidet med denne handlingsplanen har barn og unge blitt hørt direkte gjennom spørreundersøkelse gjennomført ved Skullerud ungdomsskole, og indirekte gjennom intervjuer med sosiallærer ved skolene og representanter fra idrettslagene. 2. Om planen 2.1 Mandat for handlingsplan Bydelens lederteam nedsatte en arbeidsgruppe med mandat om å rullere «Handlingsplan mot sosial eksklusjon av barn og unge fra fattige familier». Arbeidsgruppa består av: Programrådgiver NAV, Marianne Hektoen, avd. velferd og fritid (leder for arbeidsgruppe) Leder bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger, Bente Hagesæther, avd. velferd og fritid Leder Bøler frivilligsentral Vigdis Bodin Jensen, avd. rehabilitering og omsorg Leder Skøyern fritidsklubb og Skullerud aktivitetshus Dag Erik Johnsen, avd. velferd og fritid SaLTo-koordinator Anne- Sissel Slaatsveen, avd. velferd og fritid Seksjonsleder barnehager Nina Corneliussen, avd. barn og kultur Seksjonssjef Helsetjenester barn og unge Kjersti Ebeltoft, avd. barn og kultur Utekontakt Kari Solvang, avd. velferd og fritid 2.2 Målgruppe I Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og unge fra fattige familier var målgruppen barn og unge fra 0-17 år. Planen var konsentrert om tiltak mot sosial eksklusjon av barn og unge på fritiden eller fra sosiale aktiviteter i tilknytning til dagtilbud. I denne reviderte planen er målgruppe utvidet til barn og unge 0-23 år. I tillegg til tiltak mot sosial eksklusjon på fritid og sosiale aktiviteter, innbefatter denne planen også tiltak rettet mot 4

5 utdanning, jobb og overgangen fra ungdom til voksen. Planen har således ikke bare et aktivitetsfokus, men fokuserer også på forebyggende tiltak mot frafall fra skole og for inkludering i arbeidsliv og utdanning. 2.3 Planens oppbygning I planen defineres først fattigdom. Deretter redegjøres det for omfang av fattigdom, sårbare grupper, samt risikofaktorer ved å leve i fattigdom. Redegjørelsen baserer seg på tilgjengelig forskning, demografiske- og sosioøkonomiske forhold og innspill fra bydelens tjenestesteder og samarbeidspartnere. Mål - og tiltaksplanen er utarbeidet med bakgrunn i utfordringer som er avdekket og beskriver hvilke konkrete virkemidler Bydel Østensjø vil iverksette for å sikre at færrest mulig barn og unge fra fattige familier blir sosialt ekskludert. Handlingsplanen har følgende vedlegg: 1) Kartlegging av situasjonen i bydelens tjenester 2) Intervjuguide til skoler og idrettslag 3) Spørreundersøkelse Skullerud ungdomsskole 2.4 Definisjon av fattigdom og lavinntekt Fattigdom varierer med tid og sted, mellom kulturer og mellom mennesker i ulike livssituasjoner. Begrepet fattigdom brukes på ulike nivå: individ, lokalt, nasjonalt, regionalt og globalt. Det skilles mellom absolutt og relativ fattigdom. Absolutt fattigdom. Fattigdom kan forstås som absolutt fattigdom når det ikke finnes nok økonomiske ressurser til å dekke grunnleggende behov. I slike tilfeller vil fattigdom avgrenses ved den inntekten som trengs for å kjøpe et sett forhåndsdefinerte goder og tjenester. Relativ fattigdom. Relativ fattigdom forstås som det å ikke kunne holde følge med inntektsnivået eller levestandarden til andre i samfunnet rundt seg. Det vil si at omtalen «barn i fattige familier i Norge» avgrenses til barn som bor i husholdninger med en ekvivalert husholdningsinntekt som er mindre enn 60 prosent av medianinntekten etter skatt til barnefamilier i Norge 5. For en husholdning med to voksne og to små barn vil dette si en inntekt på kroner etter skatt i I Norge bruker vi kun begrepet relativ fattigdom. Vedvarende lavinntekt Vedvarende lav inntekt er når inntekten til personer/husholdninger over lengre tid (mer enn 3 år) faller innenfor den definerte grensen for relativ fattigdom. 5 NAV Rapport 3:2014. Fattigdom og levekår i Norge. Tilstand og utviklingstrekk. Oslo: Arbeids og Velferdsdirektoratet. Hentet fra file://oslofelles/homeis/bos/bos192489/downloads/fattigdomsrapport%20nav%202014%20(1).pdf 5

6 3. Omfang, sårbare grupper og risikofaktorer 3.1 Omfang Rapporten «Fattigdom og levekår i Norge 2014» fra NAV viser at andelen av befolkningen med lavinntekt i landet har holdt seg relativt stabil de siste årene. 6 Rapporten viser videre en økende andel med lavinntekt blant unge og unge voksne. Flere innenfor denne gruppen blir stående utenfor arbeidsmarkedet på grunn av psykiske lidelser, og frafallet fra videregående skole holder seg fortsatt høyt. Tall fra SSB viser at andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt i Norge har økt fra 8,0 prosent i 2012 til 8,6 prosent i Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i lavinntektsgruppen. Denne gruppen utgjorde 34,3 prosent av alle familier med lavinntekt i Det er spesielt høy forekomst av barn i lavinntektshusholdninger med landbakgrunn fra Somalia, Afghanistan, Irak og Pakistan. 7 Situasjonen i Oslo Det er store geografiske forskjeller i forekomsten av lavinntekt blant barnefamilier, og Oslo er et av fylkene med størst andel barn i familier med vedvarende lavinntekt. Hvert tiende barn i Norge bor i hovedstaden, samtidig som mer enn hvert femte barn i lavinntektsgruppen er bosatt i Oslo. Det er først og fremst det store antallet innvandrerbarn i lavinntektsgruppen som forklarer den store andelen økonomisk utsatte barn i Oslo. Undersøkelsen «Ung i Oslo 2015» viser at de sosioøkonomiske forholdene i familien har stor betydning for hva slags liv ungdom i Oslo lever. Ungdom som vokser opp med relativt lav sosioøkonomisk status, deltar i mindre grad i organiserte fritidsaktiviteter, er mindre fornød med seg selv, har flere helseplager, er mer utsatt for vold og mobbing og er i større grad involvert i kriminalitet enn ungdom som vokser opp med store familieressurser. 8 Situasjonen i Bydel Østensjø I Bydel Østensjø er 64 prosent av elevene på ungdomsskolen og 44 prosent av elevene på videregående skole aktive i en fritidsorganisasjon. 9 Forskningsstiftelsen FaFo offentliggjorde rapporten «Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografisk variasjon» i september Rapporten viser at Bydel Østensjø har nær 1000 barn i alderen 0-17 år som lever i fattige familier. Dette utgjør om lag 10 % av bydelens barn og unge (2009). Oslo kommune har publisert tall for perioden 2008 til 2013 som viser en økning på 4 % når det gjelder husholdninger med barn under 17 år med lavinntekt. 10 Uavhengig av om Bydel Østensjø ligger over eller under gjennomsnittet for Oslo, og uavhengig av om tallene er økende eller nedadgående, er det et betydelig antall barn som omfattes av fattigdom i hverdagen. 6 NAV Rapport 3: Epland, J. & Kirkeberg, M.I. (2015). Utvikling i vedvarende lavinntekt. Flere økonomisk utsatte barn. Hentet fra 8 Ung i Oslo NOVA Rapport 8/15. Oslo NOVA 9 Ung i Oslo NOVA Rapport 8/15. Oslo NOVA 10 Oslo kommune, Statistikkbanken

7 Tall fra rapporten til Fafo om fattigdom i Norge viser følgende: Andel fattige barn Antall fattige barn Antall barn totalt Bydelens andel av alle barn i Oslo Hele landet 7, Oslo totalt 14, Østensjø 10, ,8 6,2 Bydelens andel av fattige barn i Oslo 3.2 Sårbare grupper Forskning og erfaring viser at enslige forsørgere, personer med svak tilknytning til arbeidsmarkedet, barnerike familier med innvandrerbakgrunn og mottakere av økonomisk sosialhjelp er overrepresentert blant lavinntektsgruppene. Utdanningsnivået er også en viktig faktor i denne sammenhengen. Rapport fra Fafo om fattigdom i Norge, viser til klare sammenhenger mellom faktorene i tabellen nedenfor og fattigdom. Selv om det de siste årene har vært en nedgang i antall personer som mottar sosialhjelp, er det samtidig en økning i antall barn i sosialhjelpshusholdninger. Sosioøkonomiske forhold Oslo Bydel Østensjø Andel av befolkningen berørt av sosialhjelp i ,3 % 4,3 % Andel av bosatte barn i alderen 0 17 år som tilhørte familier som mottok sosialhjelp i ,6 % 6,6 % Barn av enslige forsørgere 0 17 år i ,8 % 15,9 % Utdanningsnivå. Befolkningen 16 år+ med utdanning utover vgs. 44 % 36 % Andel innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn per ,5 % 17,3 % Helt ledige av arbeidsstyrken per % 2, 6 % Antall personer i befolkningen i alderen år med uføretrygd per ,7 % 2,3 % 7

8 Gjennomsnittlig bruttoinntekt 25 år +, i Andel barn 1-5 år med plass i barnehage % 78,1 % (Kilde: Oslostatistikken /SSB KOSTRA) Tabellen viser at sammenlignet med gjennomsnittet for Oslo kommune ligger Bydel Østensjø noe bedre an når det gjelder andel av befolkningen som mottar sosialhjelp. Tabellen viser samtidig at det er færre av familiene med barn i alderen 0-17 år som mottar sosialhjelp. Samtidig er både utdanningsnivået og gjennomsnittlig bruttoinntekt lavere i Bydel Østensjø enn i Oslo kommune. 3.3 Risikofaktorer ved å vokse opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt Forskningen viser entydig at fattigdom påvirker barns levekår og at barna gis dårligere livssjanser. Barn som lever med fattigdom i Norge knyttes ofte mot at barn av økonomiske grunner opplever sosiale utestengelser eller begrensninger. Opplevelsen av ikke å kunne delta går igjen som den vanligste beskrivelsen fra de unge. Det er dokumentert at fattigdom er en av flere risikofaktorer for barns senere utvikling av psykiske lidelser, problematferd, sosial utstøting i skolesammenheng og i arbeidslivet. Å vokse opp i fattigdom ser ut til å føre til lav inntekt og fattigdom også i eget voksenliv. 11 De fleste lavinntektsfamilier gjør sitt beste for at barna skal få en vanlig barndom, lik andre barn. I familier der den økonomiske situasjonen er svært vanskelig har familiene ikke muligheter til å gjøre slike prioriteringer. For mange flyktningfamilier er organiserte aktiviteter et ukjent fenomen fra deres hjemland, dette i tillegg til dårlig økonomi kan medføre at slike aktiviteter ikke prioriteres. Forskningen bekrefter at barn og unge er forskjellige og forholder seg til familiens dårlige økonomi på ulike måter. Mange barn lar være å spørre foreldrene om det de trenger eller ønsker seg, når de vet at foreldrene ikke har penger. Mens noen holder skjult at familien ikke har penger nok, er andre åpne om dette Fafo-rapport 2008:14. Gar fattigdom i arv? Langtidseffekter av å vokse opp i familier som mottar sosialhjelp. Sted: Oslo. Hentet fra 12 Sanbæk, M. & Pedersen, A.W (red.) (2010). Barn og unges levekår i lavinntektsfamilier. En panelstudie. NOVA rapport 10/10. Oslo NOVA. Hentet fra file://oslofelles/home-is/bos/bos192489/downloads/4728_1.pdf 8

9 4. Innspill 4.1 Innspill til planen Som en del av kartleggingsarbeidet til denne planen er det innhentet synspunkter fra bydelens tjenester, skole og idrettslag når det gjelder barn og unge som ekskluderes av økonomiske årsaker. Følgende er gjennomført: Bydelens tjenester har besvart spørsmål, se «Kartlegging av situasjonen i bydelens tjenester», vedlegg 1. Skolene, Aktivitetsskolene (AKS) og idrettslag ble intervjuet, Se «Intervjuguide til skoler og idrettslag», vedlegg 2. Spørreundersøkelse blant elever ved en ungdomsskole, se undersøkelse vedlegg Sammenfatning Sammenfatning av svarene er som følger: Det er behov for å styrke samarbeidet mellom tjenestene og særlig samarbeidet mellom bydelens tjenester og skolen/aktivitetsskolen. Det er behov for å styrke kompetansen om barnefattigdom. Det er en utfordring å ha kontinuerlig oppdatert informasjon om ulike tilbud for målgruppen og å gjøre denne informasjonen lett tilgjengelig for innbyggere, frivillige organisasjoner og offentlige tjenester. Det er en utfordring å identifisere barn og unge fra fattige familier som trenger bistand. Innspillene viser at det er behov for tiltak på flere nivåer, og med ulike tidsperspektiver. 5. Utfordringer for Bydel Østensjø Vurderingen av situasjonen når det gjelder barn fra fattige familier i Bydel Østensjø bygger på følgende tre områder: Tilgjengelig forskning og demografiske- og sosialøkonomiske forhold. Tallmateriale om risikogruppe. Innspill fra bydelens tjenestesteder, samarbeidspartnere og frivillige organisasjoner. Tallmateriale fra 2009 viste at Bydel Østensjø hadde nær 1000 barn i alderen 0-17 år som levde i fattige familier. Nyere tall viser en økning i andelen husholdninger med barn under 17 år med lavinntekt i perioden på 4 %. Uavhengig av om Bydel Østensjø ligger over eller under gjennomsnittet i Oslo, og uavhengig av om tallene er økende eller nedadgående, er det et betydelig antall barn og unge i bydelen som omfattes av fattigdom. Forskning viser entydig at fattigdom påvirker barn og unges levekår og livssjanser. Fattigdom er en av flere risikofaktorer for barns senere utvikling av psykiske lidelser, problematferd, sosial utstøting på skole og i arbeidsliv. Bydelens tjenester, skoler og frivillige organisasjoner kjenner til denne utfordringen. I kartleggingsarbeidet har de foreslått ulike tiltak på hvordan bydelen kan styrke arbeidet med 9

10 barn og unge fra fattige familier. Innspillene viste at det er behov for tiltak på flere nivåer, og med ulike tidsperspektiver. 6. Mål for Bydel Østensjø Utfordringene i Bydel Østensjø utleder til følgende overordnede mål i planperioden: 1. Bydelens ansatte har kompetanse på å identifisere barn og unge fra fattige familier, samt informere om og iverksette tiltak. 2. Bydel Østensjø har inkluderende tiltak og aktiviteter for barn og unge, uavhengig av familiens økonomi. 3. Ungdom i Bydel Østensjø fullfører videregående skole eller er i annen arbeidsrelatert aktivitet. 4. Barn og unge fra fattige familier blir hørt i saker som angår dem. I planens kapittel 5, Mål- og tiltaksplan, konkretiseres tiltak for disse fokusområdene. 7. Implementering, oppfølging og evaluering Arbeidsgruppa for oppfølging av planen har ansvar for kontinuitet og evaluering av måloppnåelse i henhold til tiltaksplanen. Arbeidsgruppa rapporterer årlig til bydelsutvalget. Det fremkommer i tiltaksplanen hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltak. 10

11 8. Mål og tiltaksplan *Tiltaket iverksettes første gang innen frist, deretter hvert ½ år eller årlig. Mål 1: Bydelens ansatte har kompetanse på å identifisere barn og unge fra fattige familier, samt informere om og iverksette tiltak. Mål Tiltak Frist Hovedansvar 1.1 Ansatte identifiserer barn og unge fra fattige familier. Opplæringstiltak når det gjelder barn og unge * Arbeidsgruppen fra fattige familier integreres i bydelens kompetanseplan. Metodeboka «Fra bekymring til handling» implementeres i alle barnehager og gjøres kjent for alle i Helsetjenester Barn og Unge. Utekontakten og fritidsklubbene utarbeider prosedyrer for å identifisere målgruppen. Skolehelsetjenesten utvider helseopplysningsskjema på 8.trinn med spørsmål angående økonomi og sosial inkludering. Ungdomsundersøkelsen «Ung i Oslo» benyttes for å følge utviklingen av ulikheter innad i ungdomsbefolkningen Seksj.leder for bhg, seksj.sjef for HBoU Tjenesteledere Seksj.sjef for HBoU Ved publisering. Arbeidsgruppen Samarb. instanser 11

12 1.2 Ansatte tilbyr informasjon og veiledning til barn/ unge og familier. Det utarbeides informasjon om bydelens tjenestetilbud der det er ingen eller lav kostand. Informasjonen skal være tilgjengelig for brukerne på aktuelle tjenestesteder. Prosjekt «Helhetlig oppfølging av barnefamilier i NAV» gjennomføres. Informasjon om gratis kjernetid skriftliggjøres og oversettes til flere språk * Arbeidsgruppen * Tjenesteledere Tjeneste- Leder NAV kons. Barnehage - kontoret Frivillige lag og org., skoler, Home-Start Det informeres om gratis kjernetid i veiledningssamtaler på helsestasjonen Seksj.leder HBoU 1.3 Bydelen samarbeider godt med skole og aktivitetsskole når det gjelder målgruppen. Det utarbeides en plan for samarbeid, kunnskapsutveksling og informasjon mellom bydel, skole og aktivitetsskole SaLTokoord. Skole, aktivitetsskole 12

13 Mål 2: Bydel Østensjø har inkluderende tiltak og aktiviteter for barn og unge, uavhengig av familiens økonomi. 2.1 Barn og unge deltar i aktiviteter uavhengig av familiens økonomi. Barnehagenes egne aktiviteter/ arrangementer gjennomføres uten kostnader for foresatte. Foresatte til barnehagebarn oppfordres til å arrangere aktiviteter med frivillig betaling/ gratis. Det gjennomføres ukentlig leksehjelp til en utvalgt gruppe barn og unge i Skullerudområdet. Barnehagestyrer Kontinuerlig Mål Tiltak Frist Hovedansvar Kontinuerlig Barnehagestyrer Kontinuerlig Tj.leder Tiltakssenteret Samarb. instanser Foresatte Foresatte Røde Kors ungdom Barn og unge får tilbud om ferieaktiviteter som har lav kostnad/ er gratis. Forsøksordningen med tilskudd til barn og unge som ønsker å drive fritidsaktiviteter videreføres og evalueres Barne- og ungdomstjenesten Leder Bøler Frivilligsentral Frivillige org., skolene 13

14 2.1 Barn og unge deltar i aktiviteter uavhengig av familiens økonomi. Lokale idrettslag og andre frivillige organisasjoner for barn og unge informeres om muligheter til å søke økonomisk støtte for eksisterende og potensielle medlemmer som ikke kan delta i aktiviteten på grunn av dårlig økonomi * * Leder Bøler frivilligsentral Bydelens frivillige organisasjoner Det tas initiativ til tiltak for barn og unge i samarbeid med frivillige. For eksempel ved å stille lokaler til disposisjon, gi bistand til søknad om midler og/eller gjennomføre kompetansehevende tiltak for de frivillige. Det søkes prosjektmidler for å iverksette leksehjelp for elever. Bydelen søker hvert år om midler til fattigdomstiltak fra ulike tilskuddsordninger, både i offentlig og privat sektor. Særlig skal det søkes om midler fra: 1. Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. 2. Arbeid og velferdsdirektoratet tilskudd til bekjempelse av barnefattigdom * Leder Bøler frivilligsentral Årlig Leder Bøler Frivilligsentral SaLTokoordinator Tj.leder Nav Lions, Røde Kors, Redd Barna, Bøler Rotary, Bøler bibliotek 3. Frifond Tj.leder Fritidsklubbene 14

15 Mål 3: Ungdom i Bydel Østensjø fullfører videregående skole eller er i annen arbeidsrelatert aktivitet Mål Tiltak Frist Hovedansvar 3.1 Ungdom som står i fare for å slutte på videregående skole, eller slutte i arbeid, identifiseres raskt og tiltak iverksettes. Los-prosjektet «På sporet» gjennomføres i perioden Prosjektet evalueres og forslag til evt. implementering presenteres våren Leder utekontakten Samarb. instanser Skole, politi Det etableres regelmessige møter mellom Arbeidstreningen, bydelens OT-tjeneste og Ungdomslosen for å koordinere samarbeid i enkeltsaker Leder utekontakten Lokale arbeidsgivere, skole NAV oppretter en gruppe med representanter fra hvert av teamene. Gruppen har et særskilt ansvar for å følge opp ungdom som står i fare for å slutte/ har sluttet på videregående skole eller som ikke står i arbeid Leder Nav Skolene Bydelen tilbyr opplæring og kurs med ulike temaer for ungdom. Kursene har lav eller ingen deltakeravgifter * Barne- og ungdomstjenesten Skole, politi Ungdommer i Bydel Østensjø får arbeidserfaring ved å arbeide i sommerjobb gjennom tiltaket «Sommerjobb for ungdom» * Leder Nav Private og kommunale arbeidsgivere, Rusken 15

16 Mål 4: Barn og unge fra fattige familier blir hørt i saker som angår dem. Mål Tiltak Frist Hovedansvar 4.1 Bydelen har systemer som sikrer barn og unges medvirkning. Barne og ungdomstjenesten gjennomfører medvirkningsprosesser for barn og unge systematisk i saker som angår dem. Barneansvarlig i NAV sikrer at barns stemme blir hørt i saksbehandling SaLTokoord. Kontinuerlig Leder NAV Samarb. instanser Skole, Ungdomsrådet 16

17 Vedlegg til planen Vedlegg 1 Kartlegging av situasjonen i bydelens tjenester Bydelen skal videreføre handlingsplan mot sosial eksklusjon av barn og unge (0-23 år) fra fattige familier. Arbeidsgruppen ønsker innspill fra ansatte i bydelen som kjenner til målgruppen. Vennligst besvar følgende spørsmål: 1. Hvordan blir dere oppmerksom på barn og unge som er sosialt ekskludert på grunn av økonomi? 2. Dersom dere oppdager barn og unge som er sosialt ekskludert og /eller lever i fattigdom, hva gjør dere? 3. Hvordan er tjenestestedets og ansattes ansvar og rolle skriftliggjort? Er dette tilstrekkelig kjent og tydelig? 4. Hvilke samarbeidspartnere tar deres tjeneste oftest kontakt med? Nevn særlig om det har vært samarbeid med skoler, foreninger eller frivillige organisasjoner. 5. Opplever tjenestestedet å ha tilstrekkelig kompetanse på området fattigdom og sosial eksklusjon? 6. Kjenner dere til Huset på bydelens intranettside? Anser dere dette som et nyttig og tilstrekkelig verktøy i møte med barn som er sosialt ekskludert eller lever i fattigdom. Forslag til tiltak Beskriv forslag til tiltak på ett eller flere av de seks områdene under. Tiltakene kan være knyttet til forbedringer på ditt eget eller andre tjenestesteder: 1. Forslag til tiltak som forebygger sosial eksklusjon og fattigdom hos barn og unge. 2. Forslag til tiltak som avdekker sosial eksklusjon og fattigdom. 3. Forslag til tiltak ovenfor sosialt ekskluderte barn og unge. 4. Forslag til tiltak som styrker ansattes kompetanse. 5. Forslag til tiltak som bidrar til å avklare ansvar, framgangsmåter (prosedyrer). 6. Forslag til tiltak som styrker samarbeid og koordinering. 17

18 Vedlegg 2 Intervjuguide til skoler og idrettslag Spørsmål til skole 1. Hvordan blir dere oppmerksom på barn og unge som er sosialt ekskludert på grunn av økonomi? 2. Dersom dere oppdager barn og unge som er sosialt ekskludert og /eller lever i fattigdom, hva gjør dere? 3. Hvilke samarbeidspartnere tar deres tjeneste oftest kontakt med når dere møter barn og unge som er ekskludert? 4. Hvilken kjennskap har dere til bydelens tilbud/frivillige organisasjoner for denne målgruppen 5. Antar dere at det er barn som ikke deltar på AKS eller andre fritidstilbud grunnet dårlig økonomi (omfang?) Spørsmål til idrettslag 1. Hvordan blir dere oppmerksom på barn og unge som ikke får delta eller står i fare for å måtte slutte i idretten på grunn av økonomi? 2. Hvordan merker dere dårlig økonomi? 3. Dersom dere oppdager barn og unge som er sosialt ekskludert og /eller lever i fattigdom, hva gjør dere? 4. Hvilke samarbeidspartnere tar deres tjeneste oftest kontakt med når dere møter barn og unge som er ekskludert? 18

19 Vedlegg 3 Spørreundersøkelse om trivsel på skole og fritid blant elevene ved Skullerud ungdomsskole 5. mars

20 Forord Vi må spørre barn om hvordan de trives før vi kan si noe konkret om dette. Jeg tok derfor initiativ til å gjennomføre denne spørreundersøkelsen blant elevene ved Skullerud ungdomsskole, siden det er elevene ved denne skolen jeg har mest kontakt med. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i alle klassetrinn den 5. mars Dette hadde ikke vært mulig uten velvillig hjelp fra skolens ledelse, Tina og Elisabeth på kontoret og lærerne. Jeg vil derfor rette en spesiell takk til alle som bidro til gjennomføringen. Uten deres hjelp hadde det heller ikke vært mulig med så høy svarprosent. Jeg vil også takke Dag Erik Johnsen som hjalp til med å utforme spørsmålene som ble benyttet i undersøkelsen. Spørreundersøkelsen kan sees som et nyttig bidrag i å oppfylle intensjonen i Barnekonvensjonen, jf. 12 Barnets rett til å bli sett og hørt samt 27 nr Partene anerkjenner ethvert barns rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosial utvikling. 5. Foreldre eller andre som er ansvarlige for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre, innen sine evner og økonomiske muligheter, de livsvilkår som er nødvendig for barnets utvikling. 6. I samsvar med nasjonale forhold og innenfor rammen av sine midler skal partene treffe egnede tiltak for å hjelpe foreldre og andre som har ansvaret for barnet til å virkeliggjøre denne rettighet, og de skal ved behov sørge for materiell hjelp og støttetiltak, særlig med hensyn til mat, klær og bolig. Oslo, den Kari Solvang Utekontakten Bydel Østensjø 20

21 Sammendrag Spørreundersøkelsen ble gjennomført samme dag i alle klassene. 39 personer (14 %) var ikke til stede ved undersøkelsen. Det kan være en betydelig feilkilde. Det kan f.eks. tenkes at flertallet av elevene som ikke var til stede heller ikke trives særlig godt på skolen eller på fritiden? Det kan også tenkes at disse elevene ikke har økonomi til å være med i organiserte fritidsaktiviteter eller skoleturer? Blant elevene som deltok i spørreundersøkelsen har noen få elever latt være å svare på enkelte spørsmål. Det er en liten prosentandel (3 % - 5%) og er derfor ikke tatt med i søylediagrammene. Antall elever og prosentandelene kan imidlertid finnes i tabellene i vedlegget. Vi vet ikke hvorfor de ikke har svart på spørsmålene. Det vil derfor også være en feilkilde ved tolkningen av resultatet ved undersøkelsen. Antall deltakere fra de enkelte klassetrinn var: 8. trinn: 89 av 95 (94 %) deltok i undersøkelsen. 9. trinn: 73 av 87 (84 %) deltok i undersøkelsen 10. trinn: 79 av 98 (81 %) deltok i undersøkelsen Totalt: 241 av 280 (86 %) deltok i undersøkelsen Svarene på de enkelte spørsmålene er presentert i form av søylediagrammer med angivelse i svarprosent for de enkelte svaralternativene som kunne velges. I vedlegg 1 fra side 11 til 12 finnes den samme informasjonen presentert i tabeller med antall svar innen hvert svaralternativ samt den prosentvise fordelingen. De fleste elevene trives godt både på skolen og i fritiden sin. Det er overraskende mange elever som svarer at de ikke har noen voksen på skolen å snakke med hvis de ikke trives på skolen. Det er stor spredning på hva elevene er opptatt med på fritiden. Det som skåret høyest var det å være sammen med venner. Fotball var den enkeltidrett som desidert flest var opptatt med. Det var veldig stor spredning på hvor mange dager i uka elevene gjorde noe sammen med andre. Det var omtrent dobbelt så mange som var med på organisert fritidsaktivitet i forhold til de som ikke var det. På spørsmål om det var noen fritidsaktivitet som elevene kunne tenke seg å starte med så var det stor spredning på deres svar. Det var også svært få som svarte av det var økonomi som hindret eleven i å starte med en fritidsaktivitet. På vedleggene til undersøkelsen finnes spørreskjemaet som ble delt ut til elevene. 21

22 Svarene på spørsmålene som elevene fikk, er presentert på side 4 til 9 i form av søylediagrammer med svarene prosentvis fordelt på de svaralternativer som var mulig. Spørsmål 1: Hvordan har du det sammen med de andre elevene på skolen? 50% 45% 40% 35% Andel 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Trives ikke Trives litt Trives sånn passe Trives godt Trives veldig godt Diagram 1: Prosentvis fordeling av svarene på spørsmål 1 fordelt på svaralternativene. 22

23 Spørsmål 2: Har du noen gang opplevd å ikke kunne være med på skoletur på grunn av økonomi? 100% 90% 80% 70% 60% Andel 50% 40% 30% 20% 10% 0% Ja Nei Diagram 2: Prosentvis fordeling av svarene på spørsmål 2 fordelt på svaralternativene. Spørsmål 3: Hvor godt trives du i friminuttene, inkludert spisepausen? 45% 40% 35% 30% 25% Andel 20% 15% 10% 5% 0% Trives ikke Trives litt Trives sånn passe Trives godt Trives veldig godt Diagram 3: Prosentvis fordeling av svarene på spørsmål 3 fordelt på svaralternativene. 23

24 Spørsmål 4: Er det noen voksne på skolen du kan prate med hvis du ikke trives på skolen? 70% 60% 50% Andel 40% 30% 20% 10% 0% Ja Nei Diagram 4: Prosentvis fordeling av svarene på spørsmål 4 fordelt på svaralternativene. Spørsmål 5: Hvordan har du det på fritiden? 60% 50% 40% Andel 30% 20% 10% 0% Trives ikke Trives litt Trives sånn passe Trives godt Trives veldig godt Diagram 5: Prosentvis fordeling av svarene på spørsmål 5 fordelt på svaralternativene. 24

25 Spørsmål 6 : Hva er du opptatt med på fritiden? Fritidsaktivitet Antall Venner 78 Fotball 65 Håndball 14 Basket 10 Trening 24 Svømming 8 Ski 7 Idrett 5 Tennis 4 Innebandy 4 Riding 3 Taekwando 3 Annen idrett 7 aktiviteter hvor to deltok (14) og 9 aktiviteter hvor en deltok Hjem/familie 19 Lekser 29 Tegning 6 Spill 47 Musikk m.m. 40 Bøker 7 TV 7 Mobilen 4 Spise mat 4 Speideren 3 Sosiale medier 3 Kjæreste 3 Annet 4 aktiviteter hvor to deltok (8) og 8 aktiviteter hvor en deltok Tabell A: Oversikt over fritidsaktiviteter for alle klassetrinn 25

26 Spørsmål 7 : 25% Hvor mange dager i uka gjør du noe sammen med andre? Andel 20% 15% 10% 5% 0% 1 dag 2 dager 3 dager 4 dager 5 dager 6 dager 7 dager Diagram 6: Prosentvis fordeling av svarene på spørsmål 6 fordelt på svaralternativene. Spørsmål 8 : Er du med på en organisert fritidsaktivitet? 70% 60% 50% 40% Andel 30% 20% 10% 0% Ja Nei Diagram 7: Prosentvis fordeling av svarene på spørsmål 7 fordelt på svaralternativene. 26

27 Spørsmål 9: Er det noen fritidsaktivitet du kan tenke deg å starte med? Ønsket fritidsaktivitet Antall Fotball 9 Basket 9 Boksing 6 Kampsport 6 Håndball 4 Turn 3 Trening 2 Volleyball 2 Kickboksing 2 Klatring 2 Friidrett 2 Sport 2 Annen idrett 15 aktiviteter som bare en ønsket Dans 6 Cheerleading 2 Annet 10 aktiviteter som bare en ønsket Tabell B: Oversikt over ønskede fritidsaktiviteter for alle klassetrinn 27

28 Spørsmål 10 : Er det økonomi som hindrer deg i å starte med en fritidsaktivitet? Andel 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Ja Nei Diagram 8: Prosentvis fordeling av svarene på spørsmål 10 fordelt på svaralternativer. 28

29 Vedlegg 1 til spørreundersøkelsen på Skullerud ungdomsskole Hvordan har du det sammen med de andre elevene på skolen? Antall Prosent Trives ikke 4 2 % Trives litt 10 4 % Trives sånn passe % Trives godt % Trives veldig godt % Ikke svart 2 1 % Tabell 1 er grunnlaget for diagram 1 i rapporten Har du noen gang opplevd å ikke kunne være med på skoletur på grunn av økonomi? Antall Prosent Ja 13 5 % Nei % Ikke svart 3 1 % Tabell 2 er grunnlaget for diagram 2 i rapporten Hvor godt trives du i friminuttene inkludert spisepausen? Antall Prosent Trives ikke 2 1 % Trives litt 12 5 % Trives sånn passe % Trives godt % Trives veldig godt % Ikke svart 5 2 % Tabell 3 er grunnlaget for diagram 3 i rapporten Er det noen voksne på skolen du kan prate med hvis du ikke trives på skolen? Antall Prosent Ja % Nei % Ikke svart 2 1 % Tabell 4 er grunnlaget for diagram 4 i rapporten 29

30 Hvordan har du det på fritiden? Antall Prosent Trives ikke 2 1 % Trives litt 5 2 % Trives sånn passe % Trives godt % Trives veldig godt % Ikke svart 5 2 % Tabell 5 er grunnlaget for diagram 5 i rapporten Hvor mange dager i uka gjør du noe sammen med andre? Antall Prosent 1 dag % 2 dager % 3 dager % 4 dager % 5 dager % 6 dager % 7 dager % Ikke svart 11 5 % Tabell 6 er grunnlaget for diagram 6 i rapporten Er du med på en organisert fritidsaktivitet? Antall Prosent Ja % Nei % Ikke svart 5 2 % Tabell 7 er grunnlaget for diagram 7 i rapporten Er det økonomi som hindrer deg i å starte med en fritidsaktivitet? Antall Prosent Ja 16 7 % Nei % Ikke svart 7 3 % Tabell 8 er grunnlaget for diagram 8 i rapporten 30

31 Vedlegg 2 til spørreundersøkelsen på Skullerud ungdomsskole Trivsel på skolen og på fritiden På skolen: Hvordan har du det sammen med de andre elevene på skolen? (Sett et kryss under det du mener.) Trives ikke Trives litt Trives sånn passe Trives godt Trives veldig godt Har du noen gang opplevd å ikke kunne være med på skoletur på grunn av økonomi? Ja Nei Hvor godt trives du i friminuttene, inkludert spisepausen? (Sett et kryss under det du mener.) Trives ikke Trives litt Trives sånn passe Trives godt Trives veldig godt Er det noen voksne på skolen du kan prate med hvis du ikke trives på skolen? Ja Nei På fritiden: Hvordan har du det på fritiden? (Sett et kryss under det du mener.) Trives ikke Trives litt Trives sånn passe Trives godt Trives veldig godt Hva er du opptatt med på fritiden? (Skriv med få ord.) Hvor mange dager i uka gjør du noe sammen med andre? (Sett et kryss under det du mener.) Er du med på en organisert fritidsaktivitet? Ja Nei Er det noen fritidsaktivitet du kan tenke deg å starte med? Er det økonomi som hindrer deg i å starte med en fritidsaktivitet? Ja Nei 31