Hanastaddalen Verdi: 4

Transkript

1 Hanastaddalen Verdi: 4 Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Oppland Kommune: Nordre Land Inventør: TEB Kartblad: 1816 IV Dato feltreg.: 25/10/2007, H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 119 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag / Kort beskrivelse Hanastaddalen/Hanastadbekken danner en mer eller mindre markert SSV-NNØ-orientert bekkekløft med fall mot nord. Den kan betegnes som middels dyp og middels trang. Her er en markert foss (fall m) og en mindre foss, men det er ikke registrert velutviklet fossesprøytvegetasjon. Elva gjør flere svinger, og det er flere gunstige, skyggevendte lav-bergvegger med kløftearter som den rødlistede trådragg (Ramalina thrausta). Videre er det registrert en godt utviklet hengelav-flora, med forekomster av de rødlistede artene huldrestry (Usnea longissima) og gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa), mye av sistnevnte. Det er også forekomst av rik flommarkskog langs bekken, med bl.a. en del av den rødlistede huldregras. Den øvre delen har godt utviklet, stedvis grovvokst gammel granskog, med rikelig forekomster av rødlistede vedboende sopparter, dessuten også forekomster av sjeldne/rødlistede råtevedmoser. Naturverdiene er samlet sett store og varierte, først og fremst knyttet til skyggekrevende bekkekløft-elementer og dødvedrik gammelskog. Hanastaddalen framtrer som en av de viktigste bekkekløftene i Nordre Land og lokaliteten vurderes å være av regional-nasjonal verdi verdi 4. Feltarbeid Området ble undersøkt av TEB (NINA) 16. oktober Værforholdene var gode. Alle deler av kløfta er oppsøkt, og området vurderes godt dekket, inkludert grunnlag for avgrensning. Artskartleggingen kan betegnes som middels grundig, til under middels for jordboende sopp (pga. dårlig sesong) og moser. Tidspunkt og værets betydning (se over) Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Oppland i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Tidligere undersøkelser Hanastaddalen er tidligere undersøkt av G. Gaarder og G. Høitomt i 1999, og området inngår i kommunens naturtypekartlegging som et A-område. Beliggenhet Hanastaddalen ligger på S-siden av Etna, drøyt 3 km V for Dokka sentrum. Naturgrunnlag Topografi Hanastadbekken danner en mer eller mindre markert SSV-NNØ-orientert bekkekløft med fall mot nord. Den kan betegnes som middels dyp og middels trang, med dybde på minst 50 m fra bekk til øvre kant av det som kan betegnes som kløfteprofil. Kløfteprofil og mer eller mindre bratt nordvendt helning kombinert med flere bekkesvinger gir partier med liten solinnstråling. Vekslende berggrunn gir grunnlag for ett markert og ett mindre fossefall. Det høyeste er m høyt og har en markert fossesprøytsone. En del mindre bergvegger forekommer, for øvrig er skråningene bratte, men skogkledde, bortsett fra et større rasmarkblokkmarksområde på SØ-sida av fossen På V-siden er det innslag av finkornete, rike morenemasser, som danner svakt ravinerte løsmasseskråninger. Geologi Lokaliteten består av prekambriske sandsteiner og kvartsitter (Vardalsandstein og Ringsakerkvartsitt) i veksling med underkambrisk sandstein og skifer, samt i nedre deler grunnfjellsbergarter (gneis). Det går et bergartskille ved fossen, med harde og næringsfattige sandsteiner ovenfor, og til dels ganske løse skifre nedenfor. Den øverste delen er dominert av

2 kvartsitt. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: mellomboreal 80% (ca 100daa) nordboreal 200% (ca 240daa). Den utfigurerte bekkekløfta ligger i mellom- og nordboreal sone. Klima Se under topografi. Økologisk variasjon Som bekkekløft betraktet er variasjonen relativt stor. Deler av kløfta er ganske dyp, det er en del bergvegger i forskjellige eksposisjoner, enkelte med utpreget stabilt, fuktig-skyggefullt lokalklima pga. svingete elveløp. Flere fosser forekommer. Det er også noe flommarkskog langs elva. Bergvegger og berglendte skråninger er utpreget fattige, særlig i sandstein-kvartsitt-områdene, men bemerkelsesverdig fattige også i skifer-områdene. Disse skråningene står i ganske skarp kontrast til partier på V-siden der det ligger igjen kvabb-aktige, finkornete løsmasser som gir middels rik til stedvis rik lågurtskog med blåveis. Vegetasjon og treslagsfordeling Øvre del: Denne delen er preget av gammel granskog. På V-siden og på flater langs bekken er det mye lågurt-høystaudegranskog, mens det på Ø-siden er skrinn blåbær(-småbregne)granskog. V-siden har innslag av rikere, grå, mye finkornete morenemasser (kvabb-aktige). Her er dominans av lågurtgranskog, med noe selje og gråor i små, ravinepregete drag. Vegetasjonen er preget av snerprørkvein, og med lågurter som markjordbær, skogfiol, legeveronika og og skogsvever, men litt lengre N (nedstrøms) også rikelig med blåveis i svak ravine. Nederst i skråningen og på flater langs bekken er det mest høystaudepreg, med tyrihjelm, mjødurt og noe hundekveke, men også mer sesongfuktig lågurttype med bl.a. snerprørkvein. Der det ikke er finkornete løsmasser er det helt fattig, det gjelder helt øverst på V-siden, samt hele Ø-siden. Her er blåbærsmåbregneskog, og fuktsig er torvmose-dominert. Selve bekken er steinete, og stedvis noe svaberg. Vannkvaliteten er relativt elektrolyttrik (drenerer en del vannførende skiferbergarter) med en del klobekkmose (Hygrohypnum ochraceum). Den øvre, lille fossen er trolig forårsaket av et løsere skiferlag. Her er det nesten hule-dannelse i den løse skifer-horisonten under fossen. Ingen fossesprøytsoner er observert her. Omkring fossen: Bekken går bratt og trangt ned det siste partiet ned til et markert fossefall. Særlig V-siden er bratt, med noe bergvegger. På enkelte partier med et tynt lag med finkornet, rikt morenemateriale er det på bergbenkene rik lågurtgranskog med mye fingerstarr, for øvrig noe fattigere snerprørkveintype og blåbærtype. Fossen er ca m. høy, forårsaket av løse skiferlag i nedre del. Nedenfor er det ei flate med noe kulper og stein-grussubstrat. På grunn av mye bergvegger og blokkmark inntil fossen, er det lite utviklet fosse-engvegetasjon, men noe fuktige mosevegger. Noen unge graner nederst i berghenget på NV-siden kunne ha hatt fossesprøyt-vegetasjon med neverlavsamfunn, men det ble ikke registrert antydninger til dette. Det er en stor, åpen rasmark på SØ-siden som går helt ned til bekkeflata under fossen, og det er flere ferske ras fra overhengende sandsteinsberg ovenfor. Rasmarka er helt fattig, også på finkornete skredjordspartier. Det meste er åpent, men det er også enkelte unge graner og rogn øverst i rasmarka. En liten, relativt hard bergrygg rett nedenfor fossen på V-siden har en N-vendt vegg med gunstige forhold for bekkekløftlavflora. Her ble det funnet flere små forekomster av den rødlistede trådragg (Ramalina thrausta). Det er en fattig moseflora på bergene her, men pga. stor variasjon i substrat, sigevannspåvirkning m.v. er det trolig totalt sett artsrike mosesamfunn her (ikke nærmere undersøkt). Nedenfor fossen: Nedenfor fossen er det på V-siden bergheng med løs skifer. Til tross for helt løs skifer blir det bare fattig lågurtype i skifer-hengene. Her er moserike bergvegger, men fattig flora. På Ø-siden er det slakere skråninger, og helt fattig blåbærgranskog rett nedenfor fossen. Videre nedover er det på Ø-sida vekslinger mellom fattig lågurtgranskog og blåbærgranskog. Bekken går litt roligere i den nedre delen. I et parti deler den seg i to løp. Her er det velutviklet lågurt-sump-flommark i midten, med mest gran, men også noe grov gråor. Her forekommer en del huldregras. En del partier er rike, med mye snerprørkvein, mjødurt og urter ved siden av huldregras, og i et rikt sig som kommer ned på Ø-siden er det strutseving og trollurt. Nedenfor er det også en del gråor på V-siden, som her har svakt ravinerte løsmasseskråninger, inkludert en markert ravinedal. Litt oppover i skråningene er det også stedvis lauvdominans av bjørk og selje (lågurtskog; litt blåveis i friske raviner). Nedenfor partiet med velutviklet flommarkskog og ravinert sidedal går bekken over bergsva, og danner en 1-1,5 m. dyp spylerenne som har gravd seg ned i løse skifer/grunnfjellsbergartene.

3 Skogstruktur og påvirkning Den øvre delen av Hanastadbekkens kløft har stedvis utpreget gammelskog, flersjiktet, gammel, tidligere svakt plukkhogd skog som har stått mer eller mindre upåvirket lenge, med gamle trær og læger i alle nedbrytnings stadier. Det er sjelden å finne et slikt gammelskogspreg i tilknytning til bekkekløfter. Noen stubber indikerer at det stedvis ble tatt ut en del virke her for år siden. På V-siden og på flater langs bekken (nedenfor liten foss, der det kommer ned liten bekk fra SØ) er det høy bonitet og grov til meget grov gran. Denne gammelskogen strekker seg opp til gammel sti midt i lia på V-siden, med ungskog (hkl. III/IV) ovenfor. På Ø-siden er det lavere bonitet, og mengden død ved/læger avtar inn på de skrinne partiene. Det er en konsentrasjon av rødlistede dødvedsopper omkring den øvre, lille fossen. Det er også mye død ved opp den lille bekkedalen Ø for Søndre Hanastadhaugen (605 m oh.). Her er det også noen svært gamle grantrær; trolig år gamle. I de litt åpnere partiene på Ø-siden med gamle graner og gadd, er det velutviklede hengelavsamfunn med store forekomster av gubbeskjegg. Nedstrøms den markerte fossen er bekkekløfta preget av større hogstpåvirkning. På V-siden er det her mye ungskog av gran (relativt tett, men kraftig tynnet) og bjørk-selje som går mer eller mindre helt ned til bekken. Nederst (nedstrøms spylerenne ) er det et større 8-10 år gammelt hogstfelt som går ned til bekken. På Ø-sida er det en del gammelskog, men også ungskog, bl.a. vis-a-vis ravinedal på V-sida. Gammelskogen fortsetter nederst i et bånd langs bekken nedover på Ø-siden (der det er hogstfelt på V-siden). Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Hanastaddalen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Hanastaddalen Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: A Hoh: moh Se generell beskrivelse av lokaliteten som helhet (Se særlig kap. Vegetasjon, flora og Skogstruktur, påvirkning). Artsmangfold Hanastaddalen har betydelige innslag av bekkekløft-arter og dødvedtilknyttede gammelskogsarter. Flere rødlistede lavarter knyttet til skyggefulle miljø på trær og bergvegger er registrert; trådragg (Ramalina thrausta NT) på bergvegger, og huldrestry (Usnea longissima VU) og (mye) gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa NT) på gamle graner. Det er i øvre del og omkring fossen gode habitat-kvaliteter både for skygge-miljøer med gamle trær og og enkelte steder også bergvegger som indikerer at det her trolig forekommer flere slike spesialiserte/rødlistede arter (ikke uttømmende registrert). Det er også en velutviklet foss med fossesprøytsone her, som indikerer et visst potensiale for epifyttisk fossesprøyt-vegetasjon på trær i kantsonen (selv om dette ikke finnes utviklet i dag). Bergene i alt vesentlige er fattige, men det er stor variasjon i bergvegg-topografi, eksposisjon og sigevannspåvirkning, som tilsier en artsrik og variert moseflora på bergvegger (ikke nærmere undersøkt). En relativt artsrik karplanteflora opptrer stedvis i gråor (og gran-)dominert kantskog langs elva, bl.a. med en relativt store forekomst av den rødlistede huldregras (Cinna latifolia NT). Øvre delen har velutviklet og til dels grovvokst gammelskog, med død ved i ulike nedbrytningsstadier, og relativt rike forekomster av rødlistede (nær truete) vedboende sopper (svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus, rosenkjuke Fomitopsis rosea, duftskinn Cystostereum murrayi, rynkeskinn Phlebia centrifuga), dessuten forekomst av den rødlistede råtevedmosen grønnsko (Buxbaumia aphylla). De rike, ravinerte løsmassene på V-siden gir opphav til stedvis tørr, rik lågurtgranskog som har et visst potensiale for sjeldne og rødlistede kalksopper. Dette har vi imidlertid ikke hatt mulighet til å kartlegge nærmere pga. svært dårlig soppsesong høsten Tabell: Artsfunn i Hanastaddalen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Ingen arter er registrert under feltarbeidet. Avgrensing og arrondering Hanastadbekkens kløft har ikke alltid noe markert brekk mellom bratte kløftesider og utenforliggende åspartier. På V- siden har vi satt grensen for lokaliteten i hovedsak etter hogstpåvirkning, dvs. det er tatt med en smal brem med ungskog ovenfor gammel driftsvei som går i lia her. Denne bremmen er inkludert først og fremst som en buffersone mot gammelskogen nedenfor, dernest pga at det stedvis er rik skog her med betydelig lauvinnslag. Nederst i V (der det er hogstfelt) er det bare tatt med en smal bekkekant-sone.

4 På Ø-siden avviker vår avgrensning fra naturtypelokalitet Hanastaddalen, ved at vi har inkludert større arealer i øvre del. Her er inkludert hele gammelskogsarealet opp til toppen av Søndre Hanastadhaugen (605 m oh) inkludert sidedal til Hanastaddalen som kommer inn på NØ-siden av denne haugen. Til sammen utgjør dette et større gammelskogsområde i øvre del av lokaliteten, med store verdier knyttet til gammelskogsarter (bla. flere rødlistede vedboende sopparter). Videre nedover på Ø-siden følger grensa mer eller mindre øverkanten av bekkekløft mot mer hogstpåvirkede arealer. Avgrensning nederst er usikker pga. gradvis uttynning av kløfteverdier/kløftepreg, og gradvis økende hogstpåvirkning. Mens naturtype-lokaliteten går ned til nivå med plassen Vollen, har vi valgt å sette nedre grense et stykke oppstrøms dette. Andre inngrep Det er ikke observert nyere inngrep innenfor det avgrensete areal av bekkekløfta, bortsett fra et spor av gammel driftsvei i lia på V-siden i midtre/øvre deler. Vurdering og verdisetting Verdier knyttet til bekkekløftmiljø: Hanastadbekkens kløft er velutviklet, stedvis bratt og trang, med velutviklet foss, svingete løp og nordvendt helning, som til sammen gir noen partier med fuktige, skyggefulle, verdfulle kløftemiljøer. Her opptrer både velutviklede lav-bergvegger med bl.a. den rødlistede trådragg (Ramalina thrausta) og rike hengelav-miljøer på gammel gran med rødlisteartene huldrestry (Usnea longissima) og (mye) gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa). Det er også foss med fossesprøyt som gir et visst potensiale for epifyttisk fossesprøyt-vegetasjon (ikke utviklet i dag). Det er også flekker med gråor (og gran-)dominert flommarkskog langs elva, bl.a. med større forekomster av den rødlistede huldregras. Trolig er det her også artsrike mosesamfunn knytet til de varierte (dog ikke veldig rike) bergveggene. Andre verdier: Den øvre delen av Hanastaddalen utmerker seg med velutviklet, stedvis grovvokst gammelskog med mye læger i ulike nedbrytningsstadier, og ganske rike forekomster av rødlistede vedboende sopp (se kap. Artsmangfold). Det er også elementer av rike, noe ravinerte brattskråningene av finkornete løsmasser, bl.a. med forekomster av blåveis, og et visst potensiale for sjeldne/rødlistede sopparter. Naturverdiene er samlet sett store og varierte, først og fremst knyttet til skyggekrevende bekkekløft-elementer. og habitatkvaliteter knyttet til død ved av gran. Hanastaddalen framtrer som en av de viktigste bekkekløftene i Nordre Land og lokaliteten vurderes å ha regional-nasjonalt verdi verdi 4. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Hanastaddalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Hanastaddalen *** ** * ** * ** *** - ** *** *** Totalt for Hanastaddalen *** ** * ** * ** ** *** ** *** * 4

5 Hanastaddalen (Nordre Land, Oppland). Olamoen Bardalen 310 Rudstaden 44 Rysjemyra Hanastadhaugen Vollen Mølderdalsbekken 273 Sve 596 Bråtån mN raldsmyra Bjørntjernet Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Målestokk 1: Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE mE

6 Bilder fra området Hanastaddalen Dødvedrik gammelskog i øvre del av bekkekløfta. Foto: Tor Erik Brandrud Foss med fosseeng. Foto: Tor Erik Brandrud