Linvikselva Verdi: 2

Transkript

1 Linvikselva Verdi: 2 Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Oppland Kommune: Ringebu Inventør: TEB Kartblad: 1817 IV Dato feltreg.: 25/10/2007, H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 102 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag / Kort beskrivelse Linvikselva er en intakt, markert bekkekløft med høye, steile bergvegger på vestsiden. Kløfta er omtrent S-N-orientert, og lite svingete, slik at det aller meste av kløfta har en del solinnstråling, og det synes å være lite av ekstremt luftfuktig/skyggepregete kløftemiljøer. En del elvenære bergvegger er halvrike og knudete, av en type som kan huse rike lavsamfunn, men her er ikke observert spesielle kløftearter på bergene (funn av trådragg på gran og kort trollskjegg på berg indikerer imidlertid et visst potensiale for dette elementet). De høye bergveggene på V-siden er fattige, nesten uten hyller, og mangler sørbergsvegetasjon. Det er lite utviklet flommarkskog langs elva, og elvekantvegetasjonen er middels rik, uten huldreplanter. Liene er dominert av fattig blåbærgranskog og småbregnegranskog, og kun små arealer av litt rikere lågurt- og høystaudegranskog. En del gammel skog forekommer, men det meste av død ved er ferske fall i forbindelse med ras, og habitat-kvalitetene av død ved er begrenset (dog funn av gammelskogsartene harekjuke og granrustkjuke). På østsiden av kløfta er det bergknauser med velutviklet, småvokst lavfuruskog, samt en trang, 4-5 m bred, 20 m dyp sprekkedal som går parallelt med kløfta. Denne danner et spektakulært hogg, men er dominert av fattige lavsamfunn på de tørre, næringsfattige veggene. Samlet sett vurderes verdiene å være lave i Gudbrandsdalsmålestokk, dvs. lokal-regional verdi (verdi 2). Topografi (velutviklet, relativt dyp og trang kløft) og intakthet (relativt mye eldre skog), kunne tilsi regional verdi (3), men mangel på nøkkelelementer knyttet til kløfter og nesten helt mangel på kløftearter trekker ned. Feltarbeid Området ble undersøkt av TEB (NINA) 26. juli Værforholdene var gode. Arealmessig sett ble tilnærmet hele området dekket, og generelle naturforhold og avgrensning anses godt undersøkt. Artsmangfoldet vurderes som middels godt undersøkt for makrolav, sopp og karplanter, mens moser og skorpelav må regnes som mindre ettersøkt. Tidspunkt og værets betydning (se over) Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Oppland i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Tidligere undersøkelser Linvikselva er tidligere undersøkt av Bratli og Gaarder (1998). Lavfloraen er registrert av Hjelmstad (1979). Beliggenhet Linvikselva ligger på V-siden av Lågen, drenerer myrområdene ved Linvikknappen (NØ for Skeikampen) og renner ut i Lågen ved Linvik vis-a-vis Fåvang krk. Området grenser stort sett til fattige granskogsområder (til kulturlandskap kun nedstrøms undersøkelsesområdet). Naturgrunnlag Topografi Vestsiden av hoveddalen ved Kvitfjell-Fåvang har et utpreget Gudbrandsdalslandskap, men flere trange sidedaler som skjærer seg ned i de lagdelte sparagmitt-bergartene og danner trange bekkekløfter (Knappelva-Svinåa-Moselva, Linvikselva, samt Bergdøla litt lengre S). Linvikselvas kløft heller N-NØ-over. Dalen/kløfta er nokså rett, og dette kombinert med den N-S-vendte lengderetningen, gjør at det er relativt stor solinnstråling her når sola skinner tvers igjennom i tiden på sommeren. Ø-siden er relativt lav og ikke så bratt i nedre deler, mens V-siden i midtpartiet har høye, steile bergvegger.

2 Flere ferske ras med utrasing av store sparagmitt-blokker ble observert i Parallelt med kløfta går det på toppen på Ø-siden en smal sprekkedal/juv som er 20 m dyp på det dypeste, og bare 4-5 m bred med rette vegger (som et knivhogg). Geologi Lokaliteten består av prekambriske sandsteiner (Brøttumsparagmitt). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: mellomboreal 10000% (ca 10250daa). Området ligger i mellomboreal sone (Moen 1998), nederst muligens med noe sørboreale trekk. Loklaiteten ligger videre i OC overgangsseksjon, på grensen til svakt kontinental seksjon. Klima Kløfta er relativt dyp som gir i hovedsak et relativt fuktig lokalklima, dog med periodevis stor solinnstråling og uttørking pga. rett dalprofil og N-S-lengderetning (se pkt. topografi). Økologisk variasjon Som bekkekløft betraktet er variasjonen relativt moderat. Deler av kløfta er ganske dyp, det er en del bergvegger, men relativt ensartet (uten markerte fosser, uten svinger). Det er en del solinnstråling her, som gir relativt lite av stabilt fuktigskyggefullt lokalklima, og lite fuktige bergvegger. Det er liten variasjon i hovedgradienter som næringsinnhold (og fuktighetsforhold), med helt dominans av fattige barskogstyper. Vegetasjon og treslagsfordeling Skråningene er preget av fattig skogvegetasjon, dominert av blåbærgranskog og småbregnegranskog. På Ø-siden er det enkelte flekker noe friskere (høystaude)preg med innslag av gaukesyre, skogstjerneblom og tyrihjelm. Det er tilløp til ustabil rasmark under bergveggene på V-siden, men også her relativt fattig, med mest småbregnegranskog og noe snerprørkvein-dominert, svak lågurtgranskog. Stedvis er den brattlendte blåbærgranskogen helt etasjemosedominert (knerot observert på begge sider). Langs elva er det trangt og svært liten flommarksvegetasjon. Det er noen ganske få gran-flater med rik, sesongfuktig lågurtgranskog, men nesten ikke lauvskog; noen få gråor og rogn, men uten interessant lavflora. For øvrig forekommer det fåtallig bjørk, osp og selje også i kløfta. Elvekant-vegetasjonen er fragmentert, men stedvis ganske rik, med blanding av lågurt- og høystaude-elementer, med sølvbunke, hundekveke, skogstjerneblom, trollurt, en del fjellkvann, fjellfiol og fjellsyre. Storrapp og strutseving og er også observert, og stedvis forekommer en del av den relativt kravfulle fjell-lok. De sjeldne/mest kravfulle huldreplantene mangler her. Et stykke opp i Ø-siden er det steile, fattige bergvegger med småvokst, fattig lavfuruskog på toppen. Det er trolig tilsvarende over høye bergvegger på andre siden, men ikke oppsøkt (i grensa for undersøkelsesområdet). De høye bergveggene på V-siden er bemerkelseverdig fattige. De har lite berghyller, og rikere sørbergsvegetasjon mangler helt her. Flere av de litt lavere bergveggene på V-siden har en gunstig, halvrik, knudrete struktur for lavarter knyttet til bekkekløfter, men svært lite av kløfteelementet ble observert (trolig bl.a. pga. periodevis soleksponering). Innenfor bergkanten med fattig furuskog på Ø-siden går det en spektakulær, svært trang sprekkedal/ hogg parallelt med hovedkløfta. Denne er helt tørr (uten bekkeløp), skyggefull, med fattige bergvegger, og ser ut til å ha en triviell lavflora (mye lyslav). Skogstruktur og påvirkning Skogen har ulik grad av påvirkning av gammel hogst (men svært lite nyere hogstinngrep, bortsett fra helt nederst). Stedvis er skogen nokså ensjiktet-ensaldret, men det finnes en del flersjiktet gammel granskog med noe død ved av gran (litt også av furu og bjørk) i ulike nedbrytningsstadier (mest ferskt). En del ferske granlæger er generert i forbindelse med ras. Noe av furuskogen omkring knivhogget på Ø-siden har også gammelskogspreg. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Linvikselva. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Linvikselva Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: B Hoh: moh Kjerneområdet er identisk med hele lokaliteten Linvikselva. For beskrivelse, se under pkt. Vegetasjon, Skogstruktur, Bekkekløfter, Artsmangfold og Vurdering, Verdisetting. Selvom bekkekløfta totalt sett får lav verdi i Gudbrandsdalsmålestokk, bør kjerneområdet etter verdikriterier i naturtypekartlegging kvalifisere til B-verdi, bl.a. pga. intakthet og forekomst av flere rødlistearter.

3 Artsmangfold Linvikselvas bekkekløft huser lite av de sjeldnere kløfteartene. Blant annet er huldrelementet av karplanter med arter som huldregras og sudet-lok her fraværende. Elvekant-vegetasjonen kan imidlertid betegnes som middels rik. Kløftearter av lav er lite utviklet (til tross for en del gunstige, dog trolig noe soleksponerte bergvegger). Det er imidlertid tidligere gjort funn av de rødlistede trådragg og kort trollskjegg på hhv. en grangadd og bergvegg, og enkelte funn av randkvistlav på berg/trær. Det er tidligere også gjort et funn av den rødlistede harekjuke (Inonotus leporinus; grangadd), og gammelskogsarten granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus; grangadd), men det er for øvrig registrert lite habitatkvaliteter for sjeldnere vedboende arter. Tabell: Artsfunn i Linvikselva. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Ingen arter er registrert under feltarbeidet. Avgrensing og arrondering Linvikselvas bekkekløft som sådan er velavgrenset, med gjennomgående markert skille mellom kløfteskråninger/stup og mer flatlendte åspartier ovenfor. Hele kløftesystemet er intakt, med lite, nyere hogspåvirkning, og er således avgrenset som helhet. Avgrensningen er noe mer omfattende enn den som er angitt i Bratli & Gaarder (1998). I SØ er grensa trukket et stykke innpå kollen for å fange opp den smale sprekkedalen som går parallelt med hovedkløfta her. Nedover mener vi det er grunnlag for å trekke bekkekløft-grensa helt ned til veien, selv om verdiene tynnes ut i nederste del. Andre inngrep Det er ikke observert nyere inngrep innenfor det avgrensete areal av bekkekløfta. Vurdering og verdisetting Verdier knyttet til bekkekløftmiljø: Linvikselva danner en relativt dyp og markert bekkekløft, men er lite skyggefull, og har lite velutviklede kløfte-elementer (mangler fosser, har lite utpreget skyggefulle, velutviklede lavberg, lite flommarkskog og mangler huldrearter ). En forekomst av trådragg på gammel gran indikerer imidlertid at det er stedvis relativt gunstige forhold for arter som krever skygge/ høy luftfuktighet, og indikerer at det er et visst potensiale for kløftearter her. Linvikselva ligger også innen rimelig spredningsavstand av det rikere kløftemangfoldet i Knappelva-Svinåa-Moselvas bekkekløfter. Elva er relativt hurtigstrømmende. Vannkvaliteten er relativt brun/humøs, og elva antas å ha under middels artsrik bunndyrsamfunn. Andre verdier: Linvikselvas kløft er dominert av fattige, relativt ensartede naturtyper med små verdier. Forekomst av relativt gammel skog med noe død ved og funn av rødlistet vedboende sopp trekker noe opp. Naturverdiene er samlet sett relativt små/middels (små i forhold til de fleste andre, undersøkte bekkekløfter i Ringebu), og lokaliteten vurderes å ha lokal til regional verdi verdi 2. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Linvikselva. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Linvikselva *** * * * 0 * * - * ** ** Totalt for Linvikselva *** * * * 0 0 * * ** * ** 0 2

4 Linvikselva (Ringebu, Oppland). 12 elstadsvea 1 Moelva Linberg Berglund Tofte 11 1 Linvikselva Dalsegg Midt- strand Linnvik Toftmarka Fuglleik- 632 haugen Naturfaglige registreringer av bekkekløfter Avgrenset lokalitet Målestokk 1: Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mN mE mE

5 Bilder fra området Linvikselva Gammel granskog langs Linvikselva. Øvre del av bekkekløfta. Foto: Tor Erik Brandrud Gammel lavfuruskog med dype sprekkedannelser. På sørsida av Linvikselva. Foto: Tor Erik Brandrud