Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhussalen Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 14:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Frank Martin Ingilæ Ordfører AP Astrid Johanna Kjølås Medlem SV Hartvik Hansen Medlem ÁRJA Einar Johansen Medlem Uavhengig representant Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Elisabeth Erke Varaordfører AP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Per Ivar Stranden Elisabeth Erke AP Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Jørn Aslaksen Frode Gundersen Stilling Rådmann Utvalgssekretær Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Frank M. Ingilæ Ordfører Side 1 av 21

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 108/2016 PS 109/2016 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 110/2016 Godkjenning av protokoll fra PS 111/2016 PS 112/2016 Søknad om tillatelse til oppføring av hytte ved gbnr. 15/18 i Masjokdalen Bønå (trukket fra sakslista) Søknad om tillatelse til oppføring av hytte ved gbnr. 15/18 i Masjokdalen Salomonsen (trukket fra sakslista) 15/18 15/18 PS 113/2016 Planstrategi PS 114/2016 Høring - Regional transportplan N00 PS 115/2016 Klage på vedtak - Tilskudd til regulering for motorsport og hestesport PS 116/2016 Søknad om tilskudd til oppgradering Harrevann veien 223 PS 117/2016 Søknad om trafikksikkerhetsmidler PS 118/2016 Ansettelse av kommuneoverlege 440 PS 119/2016 Budsjettregulering investeringer 150 PS 120/2016 Budsjett 2017 og økonomiplan PS 121/2016 Møteplan PS 122/2016 Referatsaker/Orienteringer FSK PS 123/2016 PS 124/2016 PS 125/2016 Uttalelse om sjølaksefisket Mindre endring av detaljregulering for Bjørkelia Nordre Uttalelse om 2. språklighetsmidler fra Sametinget RS 57/2016 Avslag på søknad om tilskudd til bredbåndsutbygging 233 RS 58/2016 Samarbeid om fiber til Landersfjord og Adamselv N60 RS 59/2016 Informasjon om tilskudd til frivilligsentraler 223 RS 60/2016 Gatelysutbygging T51 RS 61/2016 RS 62/2016 revidert tjenesteavtale 5 mellom Tana kommune og Finnmarkssykehus Uttalelse om inngått avtale mellom Finland og Norge om forvaltningen av laksen i Tanavassdraget RS 63/2016 Protokoll fra lønnspolitisk utvalg RS 64/2016 Lønnsnivå for ledere pr. 1. mai L13 G00 K61 Side 2 av 21

3 PS 108/2016 Godkjenning av innkalling Saksprotokoll saksnr. 108/2016 i Formannskapet Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet følgende forslag: Innkalling godkjennes. Innkalling godkjennes. PS 109/2016 Godkjenning av saksliste Saksprotokoll saksnr. 109/2016 i Formannskapet Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet følgende forslag: Saksliste godkjennes med følgende: PS 111 og 112/2016 trekkes fra sakslista. Tilleggssaker: PS 123/2016 PS 124/2016 PS 125/2016 Uttalelse om sjølaksefisket Mindre endring av detaljregulering for Bjørkelia Nordre Uttalelse om 2. språklighetsmidler fra Sametinget RS 64/2016 Lønnsnivå for ledere pr. 1. mai 2016 Saksliste godkjennes med følgende: Side 3 av 21

4 PS 111 og 112/2016 trekkes fra sakslista. Tilleggssaker: PS 123/2016 PS 124/2016 PS 125/2016 Uttalelse om sjølaksefisket Mindre endring av detaljregulering for Bjørkelia Nordre Uttalelse om 2. språklighetsmidler fra Sametinget RS 64/2016 Lønnsnivå for ledere pr. 1. mai 2016 PS 110/2016 Godkjenning av protokoll fra Saksprotokoll saksnr. 110/2016 i Formannskapet Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet følgende forslag: Protokoll fra godkjennes. Protokoll fra godkjennes. PS 111/2016 Søknad om tillatelse til oppføring av hytte ved gbnr. 15/18 i Masjokdalen - Bønå Saksprotokoll saksnr. 111/2016 i Formannskapet Jf. godkjenning av saksliste, saken trekkes. Side 4 av 21

5 PS 112/2016 Søknad om tillatelse til oppføring av hytte ved gbnr. 15/18 i Masjokdalen - Salomonsen Saksprotokoll saksnr. 112/2016 i Formannskapet Jf. godkjenning av saksliste, saken trekkes. PS 113/2016 Planstrategi Saksprotokoll saksnr. 113/2016 i Formannskapet Saksdokumenter ettersendt pr. e-post Utdelt i møte. Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens forslag som formannskapets innstilling: Fremlagte forslag til Kommunal planstrategi vedtas med følgende innspill fra sektor- /fagmyndigheter og nabokommune slik: Felles smittevernplan for Tana og Nesseby kommuner. Tas inn i kap Revidering av trafikksikkerhetsplan. Tas inn i kap. 6.4 «Kystkultur» skal være eget tema i en kommunedelplan for kulturminner og miljø (kap. 6.6). Utarbeidelse av havnestrategiplan tas inn som ny strategiplan i kap I forhold til Kystverkets innspill om kystnært oljevern skal det vurderes om det er behov og formålstjenlig å oppdatere akutt foreningsplan fra 1998 i forhold til dette. Boligbygging i LNFR-områder (landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift) vurderes i forbindelse med pågående revidering av kommuneplanens arealdel. Planstrategien medfører at: Planer under oppstart og pågående planprosesser videreføres jfr. kap. 6.2 og 6.3 og gis høy prioritet. Planer som videreføres og eventuelt revideres i planstrategiperioden fremgår av kap Side 5 av 21

6 Det legges opp til oppstart av revidering av kommuneplanens samfunnsdel i slutten av planstrategiperioden. Dette arbeidet sluttføres av nytt kommunestyre etter valget i Flerbruksplan for Tanavassdraget utgår. Nye planer i planstrategiperioden prioriteres i rekkefølge slik (kap. 6.6): Osv : Innstilling til kommunestyret Fremlagte forslag til Kommunal planstrategi vedtas med følgende innspill fra sektor- /fagmyndigheter og nabokommune slik: Felles smittevernplan for Tana og Nesseby kommuner. Tas inn i kap Revidering av trafikksikkerhetsplan. Tas inn i kap. 6.4 «Kystkultur» skal være eget tema i en kommunedelplan for kulturminner og miljø (kap. 6.6). Utarbeidelse av havnestrategiplan tas inn som ny strategiplan i kap I forhold til Kystverkets innspill om kystnært oljevern skal det vurderes om det er behov og formålstjenlig å oppdatere akutt foreningsplan fra 1998 i forhold til dette. Boligbygging i LNFR-områder (landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift) vurderes i forbindelse med pågående revidering av kommuneplanens arealdel. Planstrategien medfører at: Planer under oppstart og pågående planprosesser videreføres jfr. kap. 6.2 og 6.3 og gis høy prioritet. Planer som videreføres og eventuelt revideres i planstrategiperioden fremgår av kap Det legges opp til oppstart av revidering av kommuneplanens samfunnsdel i slutten av planstrategiperioden. Dette arbeidet sluttføres av nytt kommunestyre etter valget i Flerbruksplan for Tanavassdraget utgår. Nye planer i planstrategiperioden prioriteres i rekkefølge slik (kap. 6.6): Side 6 av 21

7 Osv PS 114/2016 Høring - Regional transportplan Saksprotokoll saksnr. 114/2016 i Formannskapet Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som vedtak i saken: Innledning Tana bru et geografisk knutepunkt i Øst-Finnmark. Alle sentrale landbaserte ferdselsårer går via Tana bru fra Båtsfjord, Berlevåg til Karasjok og Utsjok i nord-syd retning og i øst-vest retning mellom Varanger og Kirkenes og til vestfylket. Transportbransjen har vært i vekst som følge av økt globalisering og nedbygging av grenser. I tillegg er det registrert økt mobilitet i befolkningen i form at økt pendling til og fra kommunen, samt økt fritids/handelsreiser i området. Transportbransjen og transportmuligheter er svært viktig for kommunen. Det forventes at veksten i transportsektoren vil fortsette i årene som kommer. Økt trafikkmengde medfører utfordringer for alle veifarende. Dagens infrastruktur er ikke tilpasset dagens eller fremtidig transportmengde og behov. Oppfølging av Nasjonal transportplan Regional transportplan fremstår som Nasjonal transportplan tilpasset Finnmark fylke. Det er positivt at fylkeskommunen følger opp Nasjonal transportplan med en egen regionaltransportplan. I regional transportplan fremgår det at fylkeskommunen skal følge opp tiltakene i Nasjonal transportplan. I Nasjonal transportplan har Tana kommune følgende prioriteringer: - Ny Tana bru (inne i NTP ) - Utbedring av farleden inn til Leirpollen (inne i NTP ) Det er forutsatt at disse tiltakene blir gjennomført som forutsatt i NTP perioden. Følgende tiltak har Tana kommune prioritert til NTP : 1. Gang- og sykkelvei fra Tana bru og til Skiippagurra (Statlig ansvar) 2. Fiskerihavn i Torhop (Kystverket/Statlig ansvar) 3. Transport korridor Inari Utsjok Tana bru (Statlig/mellomstatlig ansvar) 4. Mobildekning (Staten bør pålegge at operatørene har dekning på stamveiene, fylkesveiene og langs sjøsiden). 5. Utrede ny bru i Nedre-Tana (Statlig ansvar) Tana kommune forventer at fylkeskommunen bidrar med sitt til at disse tiltakene blir prioritert i Nasjonal transportplan. Side 7 av 21

8 Prioriteringer til Regional transportplan I tillegg til prioriteringene til NTP ønsker kommunen følgende prioriteringer i Regional transportplan: a. Opprusting av FV98 fra Tana bru til Ifjordfjellet, særlig på strekningen Smalfjord- Šuoššjohka (Sjursjok). b. Opprusting av FV890. Særlig langs strekningen Luftjok - Harrelv. c. Ny Leirpollskogen bru (FV890) d. Ny bru over Basávžejohka i Austertana (FV890) e. Folkehelse/trafikksikkerhet: Gang-/sykkelvei fra Tana bru og til Østre-Seida. FV98 og FV890 er svært viktige næringsveier i Øst-Finnmark, hvor sjømatnæringene transporterer høykvalitets produkter som representerer store nasjonale verdier til markedene i hele verden. Opplysninger kommunen har fått fra sjømatprodusenter er at kvaliteten på produktene blir forringet på få kilometerne med fylkesvei som nevnt her. Spesielt strekningene i rundt Harrelv Luftjok (FV890) og Šuoššjohka Smalfjord (FV98) i Tana kommune er i svært dårlig forfatning. Det er sentralt at disse flaskehalsene blir redusert og eliminert for eksport av mat fra sjømatnæringene i Gamvik, Lebesby, Tana, Berlevåg og Båtsfjord. Hvis oppgradering av disse veiene ikke blir finansiert så bør det vurderes å få de omklassifisert slik at de får en høyere prioritet på vedlikeholdsbusjettene. Strekningene fra Tana bru til Skiippagurra og Østre-Seida er blant de mest trafikkerte i kommunen. Langs veien ferdes myke trafikanter. Ny Tana bru medfører endret plassering og bedre tilrettelegging for myke trafikanter over brua. Det gjør at behovet for gang- og sykkelvei til både Østre-Seida og Skiippagurra øker. Når det gjelder kollektivtransporten er disse blitt endret flere ganger de senere årene med relativt store konsekvenser for reisende. Kommunen har to ganger uttalt seg til endringer i bussrutetilbudet i Øst-Finnmark (Sak 119/14 og 108/15). I denne høringsuttalelsen til Regional transportplan er det lagt til grunn at nye bussruter og vesentlige endringer i bussrutetilbudet som berører innbyggerne i Øst-Finnmark blir sendt til høring til kommunen som en særskilt sak. Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet følgende felles tilleggsforslag fra AP, Einar Johansen (uavh. repr.), Astrid J. Kjølås (SV) og Hartvik Hansen (Àrja): Tillegg til rådmannens innstilling: Tillegg til innledningen: Øst-vest forbindelsen langs FV98 er blitt en viktig næringsvei i Finnmark etter oppgraderingen av veien over Ifjordfjellet til helårsvei og en svært god forvaltning av kongekrabben. Det er blitt etablert en rekke nye mottak for kongekrabbe og hvitfisk inne i fjordene langs denne øst-vest forbindelsen helt mot Nordkapp. Sett i sammenheng med utviklingen på Banak flyplass samt Høybuktmoen og økende eksport av levende kongekrabberog skalldyrarter så må denne veistrekningen ha prioritet. Dette gjør at fiskerne på fjordene fra Porsanger til Tana får muligheter å levere sin fangst lokalt og få det ut på det internasjonale markedet raskt og med høy kvalitet. Det er stort behov for bedre mobildekning og internettforbindelse via fiber langs FV98 og ut til Nordkyn. Kommunene Gamvik og Lebesby har ikke alternativ fiberforbindelse til sjøkabelen som går dit. Det innebærer at kommunene blir uten internett i lang tid ved brudd i sjøkabelen, Side 8 av 21

9 noe som for øvrig har skjedd flere ganger. Denne infrastrukturen er helt avgjørende for å få en positiv utvikling i fremtiden og for samfunnssikkerhet og beredskap. Forslag fra ordfører (rådm. forslag): Felles tilleggsforslag: Innledning Tana bru et geografisk knutepunkt i Øst-Finnmark. Alle sentrale landbaserte ferdselsårer går via Tana bru fra Båtsfjord, Berlevåg til Karasjok og Utsjok i nord-syd retning og i øst-vest retning mellom Varanger og Kirkenes og til vestfylket. Transportbransjen har vært i vekst som følge av økt globalisering og nedbygging av grenser. I tillegg er det registrert økt mobilitet i befolkningen i form at økt pendling til og fra kommunen, samt økt fritids/handelsreiser i området. Transportbransjen og transportmuligheter er svært viktig for kommunen. Det forventes at veksten i transportsektoren vil fortsette i årene som kommer. Økt trafikkmengde medfører utfordringer for alle veifarende. Dagens infrastruktur er ikke tilpasset dagens eller fremtidig transportmengde og behov. Øst-vest forbindelsen langs FV98 er blitt en viktig næringsvei i Finnmark etter oppgraderingen av veien over Ifjordfjellet til helårsvei og en svært god forvaltning av kongekrabben. Det er blitt etablert en rekke nye mottak for kongekrabbe og hvitfisk inne i fjordene langs denne øst-vest forbindelsen helt mot Nordkapp. Sett i sammenheng med utviklingen på Banak flyplass samt Høybuktmoen og økende eksport av levende kongekrabberog skalldyrarter så må denne veistrekningen ha prioritet. Dette gjør at fiskerne på fjordene fra Porsanger til Tana får muligheter å levere sin fangst lokalt og få det ut på det internasjonale markedet raskt og med høy kvalitet. Det er stort behov for bedre mobildekning og internettforbindelse via fiber langs FV98 og ut til Nordkyn. Kommunene Gamvik og Lebesby har ikke alternativ fiberforbindelse til sjøkabelen som går dit. Det innebærer at kommunene blir uten internett i lang tid ved brudd i sjøkabelen, noe som for øvrig har skjedd flere ganger. Denne infrastrukturen er helt avgjørende for å få en positiv utvikling i fremtiden og for samfunnssikkerhet og beredskap. Oppfølging av Nasjonal transportplan Regional transportplan fremstår som Nasjonal transportplan tilpasset Finnmark fylke. Det er positivt at fylkeskommunen følger opp Nasjonal transportplan med en egen regionaltransportplan. I regional transportplan fremgår det at fylkeskommunen skal følge opp tiltakene i Nasjonal transportplan. I Nasjonal transportplan har Tana kommune følgende prioriteringer: - Ny Tana bru (inne i NTP ) - Utbedring av farleden inn til Leirpollen (inne i NTP ) Det er forutsatt at disse tiltakene blir gjennomført som forutsatt i NTP perioden. Følgende tiltak har Tana kommune prioritert til NTP : 1. Gang- og sykkelvei fra Tana bru og til Skiippagurra (Statlig ansvar) Side 9 av 21

10 2. Fiskerihavn i Torhop (Kystverket/Statlig ansvar) 3. Transport korridor Inari Utsjok Tana bru (Statlig/mellomstatlig ansvar) 4. Mobildekning (Staten bør pålegge at operatørene har dekning på stamveiene, fylkesveiene og langs sjøsiden). 5. Utrede ny bru i Nedre-Tana (Statlig ansvar) Tana kommune forventer at fylkeskommunen bidrar med sitt til at disse tiltakene blir prioritert i Nasjonal transportplan. Prioriteringer til Regional transportplan I tillegg til prioriteringene til NTP ønsker kommunen følgende prioriteringer i Regional transportplan: a. Opprusting av FV98 fra Tana bru til Ifjordfjellet, særlig på strekningen Smalfjord- Šuoššjohka (Sjursjok). b. Opprusting av FV890. Særlig langs strekningen Luftjok - Harrelv. c. Ny Leirpollskogen bru (FV890) d. Ny bru over Basávžejohka i Austertana (FV890) e. Folkehelse/trafikksikkerhet: Gang-/sykkelvei fra Tana bru og til Østre-Seida. FV98 og FV890 er svært viktige næringsveier i Øst-Finnmark, hvor sjømatnæringene transporterer høykvalitets produkter som representerer store nasjonale verdier til markedene i hele verden. Opplysninger kommunen har fått fra sjømatprodusenter er at kvaliteten på produktene blir forringet på få kilometerne med fylkesvei som nevnt her. Spesielt strekningene i rundt Harrelv Luftjok (FV890) og Šuoššjohka Smalfjord (FV98) i Tana kommune er i svært dårlig forfatning. Det er sentralt at disse flaskehalsene blir redusert og eliminert for eksport av mat fra sjømatnæringene i Gamvik, Lebesby, Tana, Berlevåg og Båtsfjord. Hvis oppgradering av disse veiene ikke blir finansiert så bør det vurderes å få de omklassifisert slik at de får en høyere prioritet på vedlikeholdsbusjettene. Strekningene fra Tana bru til Skiippagurra og Østre-Seida er blant de mest trafikkerte i kommunen. Langs veien ferdes myke trafikanter. Ny Tana bru medfører endret plassering og bedre tilrettelegging for myke trafikanter over brua. Det gjør at behovet for gang- og sykkelvei til både Østre-Seida og Skiippagurra øker. Når det gjelder kollektivtransporten er disse blitt endret flere ganger de senere årene med relativt store konsekvenser for reisende. Kommunen har to ganger uttalt seg til endringer i bussrutetilbudet i Øst-Finnmark (Sak 119/14 og 108/15). I denne høringsuttalelsen til Regional transportplan er det lagt til grunn at nye bussruter og vesentlige endringer i bussrutetilbudet som berører innbyggerne i Øst-Finnmark blir sendt til høring til kommunen som en særskilt sak. PS 115/2016 Klage på vedtak - Tilskudd til regulering for motorsport og hestesport Saksprotokoll saksnr. 115/2016 i Formannskapet Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens forslag til som formannskapets innstilling: Side 10 av 21

11 Klagen fra Tana Hestesportsklubb og Tana Motorklubb om frafall om krav til planprogram tas til følge. Begrunnelse: Anlegg for motorsport og ridebane er ikke nevnt i vedlegg I i forskrift om konsekvensutredninger ett er plan- og bygningloven. Vedlegg I omfatter i hovedsak større bebyggelse og anlegg samt infrastrukturtiltak. Motorsport og hestesportsanlegg kan best klassifiseres under punkt 12 «Turisme og fritid» som fritidstiltak i vedlegg II i forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Etter forskriftens 5 1. ledd er det ikke et krav om planprogram for dette detaljreguleringsplanarbeidet, jfr. 3c. Formannskapet gjorde et enstemmig vedtak i saken. Etter behandling av saken og vedtak, kom imidlertid administrasjonen med opplysninger som gjorde at saken måtte tas opp til ny behandling etter PS 121/2016 dagens møte. Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet følgende forslag: Formannskapet bevilger kr ,- som det dekkes inn over posten til formannskapets disposisjon. Kravet til planprogram opprettholdes. Formannskapet bevilger kr ,- som det dekkes inn over posten til formannskapets disposisjon. Kravet til planprogram opprettholdes. PS 116/2016 Søknad om tilskudd til oppgradering Harrevann veien Saksprotokoll saksnr. 116/2016 i Formannskapet Rådmannens forslag: Søknaden fra Tana og Nesseby Lions Club om støtte til oppgradering av veien fra fylkesveien og opp til Harrevann avslås. Begrunnelse: Kommunen har ikke avsatt midler på budsjettet til omsøkte formål. I forbindelse med rullering av kommunens veiplan vil tiltaket bli vurdert på nytt mht. støtte. Side 11 av 21

12 Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet følgende felles tilleggsforslag fra AP, Einar Johansen (uavh. repr.), Astrid J. Kjølås (SV) og Hartvik Hansen (Àrja): Tana kommune støtter tiltaket med kr ,- og det dekkes inn over posten til formannskapets disposisjon. Rådmannens forslag ble satt opp mot fellesforslag fra ordfører: Rådmannens forslag falt enstemmig. Tana kommune støtter tiltaket med kr ,- og det dekkes inn over posten til formannskapets disposisjon. PS 117/2016 Søknad om trafikksikkerhetsmidler 2017 Saksprotokoll saksnr. 117/2016 i Formannskapet Rådmannens forslag: Tana kommune søker ikke om trafikksikkerhetsmidler til gatelys i Utbedring og utbygging av gatelys må sees i en helhet for hele kommunen ut i fra de krav som stiller til lysmålere til lyspunktene. I forbindelse med nye industri og boligområder stilles det krav til at belysningen tilfredsstiller krav til lysmålere. Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet følgende forslag: Tana kommune søker om trafikksikkerhetsmidler til gatelys i Austertana jfr. tidligere vedtak. Rådmannens forslag ble satt opp mot forslag fra ordfører: Rådmannens forslag falt enstemmig. Tana kommune søker om trafikksikkerhetsmidler til gatelys i Austertana jfr. tidligere vedtak. Side 12 av 21

13 PS 118/2016 Ansettelse av kommuneoverlege PS 119/2016 Budsjettregulering investeringer Saksprotokoll saksnr. 119/2016 i Formannskapet Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som formannskapets innstilling: Investeringsbudsjett 2016 reguleres som tabellen viser Art Ansvar Prosjekt Beløp Skolebygg Ny skole Tana Bru , Skolebygg Ny skole Tana Bru , Omsorgssenter Tana omsorgsboliger , Omsorgssenter Tana omsorgsboliger , Veier og gater Asfaltarbeid , Veier og gater Asfaltarbeid , Vannforsyning Infr.struktur ind.omr , Vannforsyning Infr.struktur ind.omr , Avløp og rensing Tanabru renseanlegg , Avløp og rensing Tanabru renseanlegg , Avløp og rensing , Avløp og rensing , Veier og gater Skilt , Veier og gater Skilt ,00 : Innstilling til kommunestyret Investeringsbudsjett 2016 reguleres som tabellen viser Art Ansvar Prosjekt Beløp Skolebygg Ny skole Tana Bru , Skolebygg Ny skole Tana Bru , Omsorgssenter Tana omsorgsboliger , Omsorgssenter Tana omsorgsboliger , Veier og gater Asfaltarbeid , Veier og gater Asfaltarbeid , Vannforsyning Infr.struktur ind.omr , Vannforsyning Infr.struktur ind.omr , Avløp og rensing Tanabru renseanlegg ,00 Side 13 av 21

14 Avløp og rensing Tanabru renseanlegg , Avløp og rensing , Avløp og rensing , Veier og gater Skilt , Veier og gater Skilt ,00 PS 120/2016 Budsjett 2017 og økonomiplan Saksprotokoll saksnr. 120/2016 i Formannskapet Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens endrede forslag til vedtak som formannskapets innstilling: 1. Tana kommunes årsbudsjett for kommende budsjettår med konsekvensjustert budsjett, innarbeidede tiltak i budsjettforslaget og nettorammer for resultatenheter i kap 3, vedtas med et mindreforbruk på Nedenfor nevnte forutsetninger legges til grunn. 2. Investeringsbudsjettet vedtas med en ramme på kr eksklusiv momskompensasjon. Til finansiering av tiltakene i investeringsbudsjettet søkes opptatt lån på til sammen kr Lånets avdragstid fastsettes til en gjennomsnittlig vektet avdragstid på 30 år. 3. Det kommunale skatteøret og formueskatten for budsjettåret skal være lovens maksimalsatser. 4. Kommunale avgifter og priser på kommunale tjenester økes slik: 4.1 Gebyrer for plan-, delings- og byggesaker i henhold til eget gebyrregulativ. 4.2 Gebyrer for betalingssatser for pleie- og omsorgstjenester ihht eget gebyrregulativ. 4.3 Gebyrer med selvkostberegning økes/eller reduseres med faktisk endring. 4.4 Andre gebyrer: Økes med 3 % med mindre annet er sagt. 4.5 Tana kommunale eiendomsselskap fastsetter endring i leiepriser for boliger og andre objekter de forvalter. 5. Ordførers godtgjørelse fastsettes til kr kroner pr år fra 1. januar i budsjettåret. Dette er 77 % av stortingsrepresentanters faste årlige godtgjørelse på kr Eiendomsskatt: 6.1 Hjemmelen for utskriving av eiendomsskatt er Eiendomsskatteloven 2 og I medhold av eiendomsskatteloven 3 og 4 videreføres i budsjettåret utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen. 6.3 Eiendomsskattesatsen er 3 promille. 6.4 For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kroner av takstverdi. 6.5 Regler for tilordning av bunnfradrag for bolig og fritidseiendommer etter eiendomsskattelovens 11 annet ledd framgår av KST-sak 87/2009 og 4/2010 (årsbudsjett 2010/økonomiplan ). 6.6 Ved taksering og utskrivning av eiendomsskatten benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter, jf KST- sak 7/ Eiendomsskatten utskrives i fire terminer og innkreves sammen med de kommunale gebyrene. 6.8 I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav b fritas bygning som har historisk verdi for eiendomsskatt. Nyoppført bygning som helt eller delvis brukes som bolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c i 5 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. I tillegg er følgende kategorier bygg fritatt for eiendomsskatt: Barnehager og skolebygninger Museer og kunstgalleri. Side 14 av 21

15 6.8.3 Idrettsbygninger og helsestudio Kulturhus Bygninger for religiøse aktiviteter Helsebygninger Fengsels og beredskapsbygninger Skogs- og utmarkskoie, gamme og fiskehytter. 6.9 Eiendomsskattegrunnlaget retakseres i form av "kontortaksering". 7. Budsjett for kontroll og tilsynsordning vedtas på samme nivå som kontrollutvalget har innstilt. 8. Tana kommune kan ved behov ta opp startlån til videre utlån med inntil kr Tana kommune kan ta opp driftskreditt på inntil kr ved behov. 10. Anløpsavgiften holdes uendret på 0,51 kr. pr. BT Økonomiplanvedtak Tana kommunes økonomiplan med tiltak i kapittel 3 og netto ramme per resultatenhet vedtas med et budsjettert mindreforbruk for årene: 2017: Mindreforbruk kr : Mindreforbruk kr : Mindreforbruk kr : Mindreforbruk kr : Innstilling til kommunestyret 1. Tana kommunes årsbudsjett for kommende budsjettår med konsekvensjustert budsjett, innarbeidede tiltak i budsjettforslaget og nettorammer for resultatenheter i kap 3, vedtas med et mindreforbruk på Nedenfor nevnte forutsetninger legges til grunn. 2. Investeringsbudsjettet vedtas med en ramme på kr eksklusiv momskompensasjon. Til finansiering av tiltakene i investeringsbudsjettet søkes opptatt lån på til sammen kr Lånets avdragstid fastsettes til en gjennomsnittlig vektet avdragstid på 30 år. 3. Det kommunale skatteøret og formueskatten for budsjettåret skal være lovens maksimalsatser. 4. Kommunale avgifter og priser på kommunale tjenester økes slik: 4.1 Gebyrer for plan-, delings- og byggesaker i henhold til eget gebyrregulativ. 4.2 Gebyrer for betalingssatser for pleie- og omsorgstjenester ihht eget gebyrregulativ. 4.3 Gebyrer med selvkostberegning økes/eller reduseres med faktisk endring. 4.4 Andre gebyrer: Økes med 3 % med mindre annet er sagt. 4.5 Tana kommunale eiendomsselskap fastsetter endring i leiepriser for boliger og andre objekter de forvalter. 5. Ordførers godtgjørelse fastsettes til kr kroner pr år fra 1. januar i budsjettåret. Dette er 77 % av stortingsrepresentanters faste årlige godtgjørelse på kr Eiendomsskatt: 6.1 Hjemmelen for utskriving av eiendomsskatt er Eiendomsskatteloven 2 og I medhold av eiendomsskatteloven 3 og 4 videreføres i budsjettåret utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen. 6.3 Eiendomsskattesatsen er 3 promille. 6.4 For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kroner av takstverdi. Side 15 av 21

16 6.5 Regler for tilordning av bunnfradrag for bolig og fritidseiendommer etter eiendomsskattelovens 11 annet ledd framgår av KST-sak 87/2009 og 4/2010 (årsbudsjett 2010/økonomiplan ). 6.6 Ved taksering og utskrivning av eiendomsskatten benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter, jf KST- sak 7/ Eiendomsskatten utskrives i fire terminer og innkreves sammen med de kommunale gebyrene. 6.8 I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav b fritas bygning som har historisk verdi for eiendomsskatt. Nyoppført bygning som helt eller delvis brukes som bolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c i 5 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. I tillegg er følgende kategorier bygg fritatt for eiendomsskatt: Barnehager og skolebygninger Museer og kunstgalleri Idrettsbygninger og helsestudio Kulturhus Bygninger for religiøse aktiviteter Helsebygninger Fengsels og beredskapsbygninger Skogs- og utmarkskoie, gamme og fiskehytter. 6.9 Eiendomsskattegrunnlaget retakseres i form av "kontortaksering". 7. Budsjett for kontroll og tilsynsordning vedtas på samme nivå som kontrollutvalget har innstilt. 8. Tana kommune kan ved behov ta opp startlån til videre utlån med inntil kr Tana kommune kan ta opp driftskreditt på inntil kr ved behov. 10. Anløpsavgiften holdes uendret på 0,51 kr. pr. BT Økonomiplanvedtak Tana kommunes økonomiplan med tiltak i kapittel 3 og netto ramme per resultatenhet vedtas med et budsjettert mindreforbruk for årene: 2017: Mindreforbruk kr : Mindreforbruk kr : Mindreforbruk kr : Mindreforbruk kr PS 121/2016 Møteplan 2017 Saksprotokoll saksnr. 121/2016 i Formannskapet Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet følgende forslag: Møteplan for 2017 vedtas slik: Formannskapet: Kommunestyret 2. februar 16. februar 16. mars 30. mars 8. juni 15. juni 31. august 5. oktober 11. september - valgstyret 16. november 12. september - valgstyret 14. desember Side 16 av 21

17 14. september - valgstyret 28. september 2, november 29. november I tillegg settes det opp et møte i formannskapet i april/mai etter behov Møteplan for 2017 vedtas slik: Formannskapet: Kommunestyret 2. februar 16. februar 16. mars 30. mars 8. juni 15. juni 31. august 5. oktober 11. september - valgstyret 16. november 12. september - valgstyret 14. desember 14. september - valgstyret 28. september 2, november 29. november I tillegg settes det opp et møte i formannskapet i april/mai etter behov PS 122/2016 Referatsaker/Orienteringer FSK Saksprotokoll saksnr. 122/2016 i Formannskapet Det ble i møte gitt følgende referatsaker: RS 57/2016 RS 58/2016 RS 59/2016 RS 60/2016 RS 61/2016 RS 62/2016 Avslag på søknad om tilskudd til bredbåndsutbygging Samarbeid om fiber til Landersfjord og Adamselv Informasjon om tilskudd til frivilligsentraler Gatelysutbygging revidert tjenesteavtale 5 mellom Tana kommune og Finnmarkssykehus Uttalelse om inngått avtale mellom Finland og Norge om forvaltningen av Side 17 av 21

18 laksen i Tanavassdraget RS 63/2016 Protokoll fra lønnspolitisk utvalg RS 64/2016 Lønnsnivå for ledere pr. 1. mai 2016 Referatsakene tas til orientering. Det ble i møte gitt følgende orienteringer: Ordfører Frank M. Ingilæ: - Om møte i KS Finnmark, har gitt uttalelse om gatelysmålinger til olje- og energidept. Rådmann Jørn Aslaksen: - om regnskapsutfordringer legekontoret - skal se på mulighetene for å tilby byggesaks- og oppmålingshjelp til Porsanger kommune - utviklingen i sak om tomt til byggevareforretning Orienteringene tas til orientering. Referatsakene og orienteringene tas til orientering. PS 123/2016 Uttalelse om sjølaksefisket Saksprotokoll saksnr. 123/2016 i Formannskapet Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet følgende fellesforslag fra AP, Einar Johansen (uavh. repr.), Astrid J. Kjølås (SV) og Hartvik Hansen (Àrja): Tana kommune ønsker å ta vare på det tradisjonelle sjølaksefisket Vi ber myndighetene om ikke å utradere den siste lille resten av sjølaksefiskerne i Finnmark som fortsatt holder denne viktige sjøsamiske tradisjonen i hevd. Tana kommune mener at sjølaksefiske skal bestå som næring og ikke minst at kulturen ikke skal bli borte. Side 18 av 21

19 Norske myndigheter har nå bestemt at sjølaksefisket i deler av Finnmark igjen skal reduseres til dels sterkt i forbindelse med Tanaavtalen. Det vil si at sjølaksefiskerne (i likhet med de tradisjonelle garnfiskerne i vassdraget) på nytt skal være med på å bære byrdene av den forvaltningsskandalen som norske og finske myndigheter i fellesskap har stått for i Tanavassdraget gjennom de om lag 40 siste år. Siden midten av 1970-tallet har det vært en dramatisk nedskjæring i antall uker og dager sjølaksefisket kan drives, og antall laksebruk er redusert med mer enn 60 prosent. Fangstkapasiteten i sjølaksefisket i Finnmark er i dag bare noen ytterst få tideler av det den var for 40 år siden. Vi ber derfor Stortinget om å vurdere rettmessigheten av å redusere sjølaksefisket ytterligere, som en konsekvens av Tanaavtalen. Det er lagt opp at sjølaksefiske skal kun være to dager i uken, noe som gjør det umulig å utøve laksefiske i sjøen med fast stående redskap og at det skal kunne være mulighet å tjene penger på sjølaksefiske. Sjølaksefiskere er i praksis de eneste som leverer villaks til restauranter og spisesteder. I henhold til avtalen skal Finland også gis innflytelse over fremtidige reguleringer av sjølaksefisket. Dette er meget spesielt. Konsekvensene av dette er at det ikke lenger praktisk vil være mulig å gjennomføre sjølaksefisket og sjølaksefiskerne kommer til å bli borte. Tana kommune ønsker å ta vare på det tradisjonelle sjølaksefisket Vi ber myndighetene om ikke å utradere den siste lille resten av sjølaksefiskerne i Finnmark som fortsatt holder denne viktige sjøsamiske tradisjonen i hevd. Tana kommune mener at sjølaksefiske skal bestå som næring og ikke minst at kulturen ikke skal bli borte. Norske myndigheter har nå bestemt at sjølaksefisket i deler av Finnmark igjen skal reduseres til dels sterkt i forbindelse med Tanaavtalen. Det vil si at sjølaksefiskerne (i likhet med de tradisjonelle garnfiskerne i vassdraget) på nytt skal være med på å bære byrdene av den forvaltningsskandalen som norske og finske myndigheter i fellesskap har stått for i Tanavassdraget gjennom de om lag 40 siste år. Siden midten av 1970-tallet har det vært en dramatisk nedskjæring i antall uker og dager sjølaksefisket kan drives, og antall laksebruk er redusert med mer enn 60 prosent. Fangstkapasiteten i sjølaksefisket i Finnmark er i dag bare noen ytterst få tideler av det den var for 40 år siden. Vi ber derfor Stortinget om å vurdere rettmessigheten av å redusere sjølaksefisket ytterligere, som en konsekvens av Tanaavtalen. Det er lagt opp at sjølaksefiske skal kun være to dager i uken, noe som gjør det umulig å utøve laksefiske i sjøen med fast stående redskap og at det skal kunne være mulighet å tjene penger på Side 19 av 21

20 sjølaksefiske. Sjølaksefiskere er i praksis de eneste som leverer villaks til restauranter og spisesteder. I henhold til avtalen skal Finland også gis innflytelse over fremtidige reguleringer av sjølaksefisket. Dette er meget spesielt. Konsekvensene av dette er at det ikke lenger praktisk vil være mulig å gjennomføre sjølaksefisket og sjølaksefiskerne kommer til å bli borte. PS 124/2016 Mindre endring av detaljregulering for Bjørkelia Nordre Saksprotokoll saksnr. 124/2016 i Formannskapet Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som vedtak i saken: Tana kommune vedtar en mindre endring av Detaljregulering for Bjørkelia Nordre, som beskrevet i planbeskrivelsen datert Formannskapet delegerer myndigheten til å foreta nødvendige justeringer i endringen på bakgrunn av innspill fra høringsinstansene i saken, til rådmannen. Tana kommune vedtar en mindre endring av Detaljregulering for Bjørkelia Nordre, som beskrevet i planbeskrivelsen datert Formannskapet delegerer myndigheten til å foreta nødvendige justeringer i endringen på bakgrunn av innspill fra høringsinstansene i saken, til rådmannen. PS 125/2016 Uttalelse om 2. språklighetsmidler fra Sametinget Saksprotokoll saksnr. 125/2016 i Formannskapet Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet følgende forslag: Ordfører får i fullmakt til å utarbeide en uttalelse omkring 2. språklighetsmidler fra Sametinget. Side 20 av 21

21 Ordfører får i fullmakt til å utarbeide en uttalelse omkring 2. språklighetsmidler fra Sametinget. RS 57/2016 Avslag på søknad om tilskudd til bredbåndsutbygging RS 58/2016 Samarbeid om fiber til Landersfjord og Adamselv RS 59/2016 Informasjon om tilskudd til frivilligsentraler RS 60/2016 Gatelysutbygging RS 61/2016 revidert tjenesteavtale 5 mellom Tana kommune og Finnmarkssykehus RS 62/2016 Uttalelse om inngått avtale mellom Finland og Norge om forvaltningen av laksen i Tanavassdraget RS 63/2016 Protokoll fra lønnspolitisk utvalg RS 64/2016 Lønnsnivå for ledere pr. 1. mai 2016 Side 21 av 21