HVORDAN BRUKE - MEN IKKE FORBRUKE VÅR FELLES KYSTSONE

Transkript

1 HVORDAN BRUKE - MEN IKKE FORBRUKE VÅR FELLES KYSTSONE ASTAFJORDPROSJEKTET - ET KUNNSKAPSBASERT SKATTEKART Marinbiolog Tone Rasmussen, SEA ECO

2

3

4 HVORDAN OPPNÅ BÆREKRAFTIG BRUK: AREALBRUK - BASERT PÅ NATURGITT EGNETHET: Uanse8 virksomhet bør den ligge der naturen gir de mest op@male vilkårene for drid- ved konflikter mellom ulik bruk må kan lage en helhetlig vurdering av både biologisk, fysiske og samfunnsøkonomiske faktorer. De8e gjøres gjennom arealplanlegging. BRUK- MEN IKKE FORBRUK AV AREALER OG VANN: BærekraDig bruk av havet som almenning er et ufravikelig krav- offentlig finansiert og uhildet kunnskapsbygging og overvåkning/kontroll er grunnleggende for å gjennomføre de8e kravet og mellom næringslivet og befolkningen. De8e krever at man er enige om miljømålsepngen, kon@nuitet (=evigvarende) og i forvaltningsplanarbeidet samt ak@v involvering og kompetanse hos de som skal bruke arealene.

5 KUNNSKAP- HVA ER GJORT? Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 1. Fra blå spennende undervannslandskap 2. Bostedsanalyse i Taremarebyen 3. Risikoanalyse for dagens innbyggere og lage en beredskapsplan for dem 4. Kartlegging av muligheter for å finne egnede plasser for nye innbyggere

6 ASTAFJORDPROSJEKTET- VERKTØYET You can change between and animated layouts by clicking on the Layout tab in the HOME menu. Et verktøy er aldri bedre enn håndverkeren som bruker det For å ta i bruk prosjektets å utvikle reell bærekradig bruk må datamaterialet gjøres øke den lokale kompetansen både i offentlig og privat sektor, og økonomiske å prøve

7 SÅ HVA KAN VERKTØYET BRUKES TIL? Kunnskap Interesser Interesser

8 Havbruk- mange spørsmål.

9 FORVALTNING Godkjenner bruk basert på vurdering av biologisk bæreevne, andre bruksinteresser, miljøvern og smi8evern KOMMUNE Godkjenner for bruk av de8e formål NÆRINGSUTØVERE for å drive med næringsvirksomhet Ansvar for å finne egnet dridsregime og fremskaffe dokumentasjon på hvordan driden påvirker miljøet

10 VannutskiAing: - Topografi - Strømforhold - Eksponering Bunnforhold og bunnfauna: - Bunnprøver - Sedimentprøver LOKALITETENS BÆREVNE DriA og brakklegging Forurensing: - Utslipp dria - Eksterne kilde - Spredning og vannutskiaing

11 FOTO: VIBEKE ARVESEN 2011

12 BRUK AV DATA Bedre lokaliteter for havbruk (CPUE) Opplevelsesturisme: Fiske- øko- og dykkerturisme TidevannskraDverk- lokalisering og potensialet deponier av avgangsmasser fra gruvedrid Lokalisering av nye oppdre8sarter Reell oljevernberedskap? Smi8ervernmodeller for MaPlsynet

13 SEDIMENTERING FRA FISKEOPPDRETTS-ANLEGG MERD M/ FISK OVERFLATE FECES + FÔRPARTIKLER DOMINERENDE STRØMRETNING BUNN

14 Planlegging og etablering av lokaliteter:

15 Området består av hardbunn (orange) Sedimenteringen skjer kun i fordypninger i hardbunnsterrenget (blå). Sedimentprøvene tas i sedimentområdene som ligger i naturlig spredningsområde ut fra strømmålinger og bunnhardhet.

16

17 Copyright NGU/SEA ECO/ Astakordprosjektet

18 Copyright NGU/SEA ECO/ Astakordprosjektet

19 Copyright NGU/SEA ECO/ Astakordprosjektet

20 FELLESSKAPETS STYRINGSMULIGHET ØKER Felles språk Felles forståelse av upordringene Felles ansvar Felles vurderinger Felles evalueringer

21 Miljøprosjekter = penger? q Astakordprosjektet Prosjektet var delt inn i tre faser. q Tverrfaglig og sektorielt samarbeid mellom lokale fagfolk, havbruksnæringen og det offentlige. q Drevet nedenfra og opp - vik@gste suksesskriterie q En gjennomgang av prosjektet i 2013 av Vista analyse viste at prosjektet ga reell verdiskaping

22 NORDOMRÅDESATSINGEN Nordnorge- mulighetenes landsdel Verdens beste sjømatprodusent Arealer for havbruk er i nord (60 %) De store fiskeriene er i nord Mineralressurser i nord Olje- og gass nye felter i nord Turistene søker seg mot nord for opplevelser