ANSKAFFELSE AV BÅTAMBULANSETJENESTE - ADGANG TIL Å STILLE KRAV OM VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE

Transkript

1 NOTAT Til: Terje Hernes Pettersen, Norsk Sjømannsforbund Anders Hansson, Norsk Sjøoffisersforbund Fra: Advokatfirmaet Schjødt AS Saksansvarlig advokat: Thomas Nordby Dato: 23. november 2018 ANSKAFFELSE AV BÅTAMBULANSETJENESTE - ADGANG TIL Å STILLE KRAV OM VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE 1. INNLEDNING Vi er ved henvendelse fra Norsk Sjømannsforbund bedt om å gjøre en vurdering av om en offentlig oppdragsgiver i en anskaffelse av tjenester har adgang til å stille krav om at nåværende arbeidstakere ved leverandørskifte skal stilles som om det forelå en virksomhetsoverdragelse. Vi er kjent med at Sykehusinnkjøp HF har foretatt vurderinger av spørsmålet og at det er konkludert med at det ikke er adgang til å stille et slikt krav. Bakgrunnen for henvendelsen er anskaffelsen som gjelder drift av ambulansebåttjeneste i Vest-Finnmark kunngjort 25. september Anskaffelsen ble avlyst 1. november Sykehusinnkjøp HF opplyser at bakgrunnen for avlysningen er mottatte innspill og spørsmål fra markedet vedrørende flere av kravene stilt i konkurransegrunnlaget. Vurderingen av om det er adgang til å oppstille et vilkår om at arbeidstakerne stilles som ved virksomhetsoverdragelse mener vi i første rekke må konsentreres om prinsipielle rettslige spørsmål. Vurderingen vil derfor i hovedsak angå rettslige betraktninger om hvorvidt det ligger innenfor oppdragsgivers handlingsrom i anskaffelsesregelverket å oppstille et slikt krav. Vi vil likevel supplere med konkrete forhold hvor vi mener det belyser spørsmålet. En virksomhetsoverdragelse betyr i korte trekk at hele eller deler av en virksomhet overdras til en annen, og at denne overdragelsen gjør at det skjer et skifte av arbeidsgiver. Formålet med reglene om virksomhetsoverdragelse er å beskytte arbeidstakernes arbeids- og lønnsvilkår ved et slikt arbeidsgiverskifte. Reglene skal sørge for at arbeidstakerne beholder de rettighetene og pliktene som følger av arbeidsavtalene, og at ny arbeidsgiver ikke kan gjøre endringer i disse utover det den gamle arbeidstakeren også kunne gjort. Advokatfirmaet Schjødt AS Ruseløkkveien 14, PO Box 2444 Solli, 0201 Oslo, Norway t: f: Reg no: VAT/MVA post@schjodt.no

2 Side 2 av 9 Det er etter vår oppfatning flere forhold som taler for at det lovlig kan oppstilles krav om å følge reglene for virksomhetsoverdragelse, og vi vil i det følgende gi en beskrivelse av hovedgrunnene for dette synspunktet. Det forutsettes for disse betraktningene at det ikke foreligger en lovbestemt plikt til å følge reglene om virksomhetsoverdragelse. Spørsmålet er om det likevel er adgang innenfor anskaffelsesregelverket til å sikre arbeidstakernes rettigheter ved å stille som krav i kontrakten at valgte leverandør skal følge reglene om virksomhetsoverdragelse. Det er skipsarbeidsloven som kommer til anvendelse for de aktuelle arbeidsforholdene i anskaffelsen av båtambulanser. Reglene om virksomhetsoverdragelse følger av skipsarbeidsloven 5-6 fjerde ledd. Som vi vil komme tilbake til i drøftelsen i punkt 2.3.5, er innholdet i denne bestemmelsen tilnærmet likt det som følger av arbeidsmiljølovens regler i 16-2 til Det er videre foreslått en lovendring som vil harmonisere innholdet i disse reglene, se Nærings- og fiskeridepartementets høringsnotat datert 6. februar I det følgende vil det derfor i hovedsak vises til reglene om virksomhetsoverdragelse generelt. 2. OM DET LOVLIG KAN OPPSTILLES KRAV OM VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE 2.1 Innledning Overordnet må en anskaffelse være i tråd med de grunnleggende prinsippene som kommer til uttrykk i anskaffelsesloven 4: Oppdragsgiveren skal opptre i samsvar med grunnleggende prinsipper om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet. Innenfor anskaffelsesregelverket er oppdragsgiver gitt et handlingsrom for hvilke krav og kriterier som kan stilles i anskaffelsesprosessen. Dette handlingsrommet er nødvendig for at oppdragsgiver skal få den varen eller tjenesten som ønskes anskaffet. Et overordnet mål er at offentlige anskaffelser skal bidra til en positiv samfunnsutvikling og ivareta visse kjerneverdier i samfunnet. Dette kommer blant annet til uttrykk i anskaffelsesloven 5: Oppdragsgiveren kan stille egnede krav og kriterier knyttet til ulike trinn i anskaffelsesprosessen, slik at offentlige kontrakter gjennomføres på en måte som fremmer hensyn til miljø, innovasjon, arbeidsforhold og sosiale forhold, forutsatt at kravene og kriteriene har tilknytning til leveransen. De samme hensyn fremheves også i anskaffelsesforskriften del III 19-1 om kontraktsvilkår: Oppdragsgiveren kan fastsette kontraktsvilkår, for eksempel om økonomi, innovasjon, miljø, sysselsetting og sosiale hensyn. Disse henvisningene illustrerer at det er innenfor oppdragsgivers handlingsrom å fastsette kontraktsvilkår som fremmer sysselsetting og sosiale hensyn, forutsatt at disse har en tilknytning til leveransen, og ellers overholder lovens grunnleggende prinsipper. Temaet for punkt 2.2 nedenfor er om det lovlig kan oppstilles krav om virksomhetsoverdragelse innenfor det anskaffelsesrettslige handlingsrommet oppdragsgiver har. Vi skal her se på to sentrale spørsmål om et vilkår om å følge reglene

3 Side 3 av 9 om virksomhetsoverdragelse er et kontraktsvilkår om sysselsetting og sosiale hensyn, og om et slikt kontraktsvilkår har tilknytning til leveransen. Temaet for punkt 2.3 er om et krav om virksomhetsoverdragelse er i tråd med de grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsippene, som er et utslag av EØS-rettslige prinsipper. Det vil i tillegg gjøres noen generelle bemerkninger om EØS-rettslige prinsipper i denne delen av redegjørelsen. 2.2 Anskaffelsesrettslig vurdering Kravet fremmer sysselsetting og sosiale hensyn Et krav om at arbeidstakerne stilles som om det forelå en virksomhetsoverdragelse ved bytte av leverandør av ambulansebåter vil sikre at arbeidstakerne beholder jobben. Slik vil kravet fremme hensynet til sysselsetting. Videre vil den stabiliteten og forutsigbarheten i ansettelsesforholdet, som en virksomhetsoverdragelse innebærer med videreføring av rettigheter og plikter etter reglene om virksomhetsoverdragelse, sikre sosiale hensyn for arbeidstakeren Kravet har tilstrekkelig tilknytning til anskaffelsen I medhold av anskaffelsesloven 6 er det gitt en forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter som pålegger oppdragsgiver "å ta inn klausuler i tjeneste[kontrakter] som skal sikre lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende forskrifter om allmenngjorte tariffavtaler eller landsomfattende tariffavtaler for de aktuelle bransjene." Bestemmelsen og forskriften illustrerer at oppdragsgiver i anskaffelsesprosesser etter omstendighetene har en plikt overfor arbeidstakerne til å sikre deres rettigheter. Det underbygger på samme tid at det både er legitimt for oppdragsgiver å stille kontraktsvilkår som sikrer arbeidstakernes interesser og at det har tilstrekkelig tilknytning til en anskaffelse av tjenester. I tillegg fremheves det at forskriften omhandler plikten til å bidra til at ansatte i virksomheter som utfører tjenester for offentlige oppdragsgivere ikke har dårligere lønnsog arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende allmenngjøringsforskrifter eller landsomfattende tariffavtaler, jf. 1. Forskriften gir uttrykk for at oppdragsgivere som et minimum skal sikre arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende tariffavtaler for den aktuelle bransje. Det underbygger at det er legitimt for en oppdragsgiver å ytterligere sikre arbeidstakernes rettigheter. Videre tilsier det at et krav om at arbeidstakerne skal stilles som om det forelå en virksomhetsoverdragelse har tilstrekkelig tilknytning til en anskaffelse av en tjenestekontrakt hvor ansatte i leverandørens virksomhet skal utføre arbeid for den offentlige oppdragsgiveren. Et krav som fremmer hensyn til arbeidstakerne har på denne måten tilknytning til tjenestekontrakten på generelt grunnlag. Det vises i denne forbindelse til at oppdragsgiver i andre sammenlignbare og grenseoverskridende anskaffelser stiller tilsvarende krav om å følge reglene om virksomhetsoverdragelse. Blant annet er det gjort i forbindelse med Trafikkpakke 1 og 2 (jernbane). Konkret vil også et krav om at arbeidstakerne skal stilles som om det forelå en virksomhetsoverdragelse ha tilstrekkelig tilknytning til leveransen av ambulansebåter. Det

4 Side 4 av 9 er innenfor oppdragsgivers skjønn å vurdere om det av hensyn til for eksempel å sikre bemanning av ambulansebåtene og videre operasjonell drift er ønskelig å oppstille et slikt krav. Anskaffelsen av ambulansebåter innebærer en tjeneste som skal utføres på vegne av oppdragsgiver, og krav som fremmer arbeidstakernes interesser må anses å ha tilstrekkelig tilknytning til den leveransen. 2.3 Vurdering av grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsipper Prinsippene baseres på EU/EØS-retten Som påpekt ovenfor må oppdragsgivers handlingsrom for øvrig sees i lys av de grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsippene, herunder prinsippene om likebehandling, konkurranse, forutberegnelighet og forholdsmessighet. Disse grunnleggende prinsippene gir uttrykk for sentrale EU/EØS-rettslige prinsipper. Det uttales i Nærings- og fiskeridepartementets ("NFD") veileder punkt 7.1.1: Anskaffelsesregelverkets grunnleggende prinsipper har forskjellig opphav. Dels springer de ut av EØS-avtalens regler om de fire friheter, dels er de forankret i anskaffelsesdirektivene. Det norske regelverket er derfor i all hovedsak bygget på prinsipper som gjelder etter EØS-avtalen, anskaffelsesdirektivene og forvaltningsrettens prinsipp om forsvarlig saksbehandling. På bakgrunn av og i tråd med denne uttalelsen mener vi gode grunner taler for at et krav som oppstilles i tråd med de grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsipper også vil være i tråd med de grunnleggende EU/EØS-rettslige prinsipper. Det vil i punktene til redegjøres for hvorfor vi mener gode grunner taler for at prinsippene om forholdsmessighet, forutberegnelighet, konkurranse og likebehandling overholdes ved oppstilling av et krav om at arbeidstakerne skal stilles som om det forelå en virksomhetsoverdragelse Prinsippet om likebehandling Innledningsvis bemerkes det at en oppdragsgiver innenfor anskaffelsesregelverket kan begrense en konkurranse for å oppnå de formål som ønskes fremmet og for å motta den vare eller tjeneste som ønskes anskaffet. Det avgjørende for vurderingen av om likebehandlingsprinsippet er overholdt er at slike begrensninger gjelder likt ovenfor tilbyderne. Om innholdet i likebehandlingsprinsippet uttales det i NFDs veileder punkt at: Utover prinsippet om forbud mot ikke-diskriminering på grunnlag av nasjonalitet, gjelder det også et generelt likebehandlingsprinsipp. Prinsippet stammer i likhet med ikke-diskrimineringsprinsippet fra EU/EØS-retten. Prinsippet er ikke et generelt forbud mot forskjellsbehandling, men skal sikre at alle potensielle leverandører gis like muligheter. Dette oppnås gjennom at like tilfeller skal behandles likt, og ulike tilfeller behandles ulikt, med mindre noe annet er saklig og objektivt begrunnet. Som det følger av NFDs uttalelser er det sentrale at likebehandlingsprinsippet ikke generelt innebærer et forbud mot forskjellsbehandling, men at de potensielle leverandørene gis like muligheter. Det må derfor være avgjørende hvorvidt et krav i anskaffelsen gjelder likt for alle, og ikke hvordan det konkret slår ut overfor den enkelte tilbyder. Så lenge kravet gjelder

5 Side 5 av 9 likt for alle kan det ikke anses å medføre en usaklig forskjellsbehandling i strid med likebehandlingsprinsippet. En utforming av konkurransegrunnlaget som omfatter et krav om at arbeidstakerne skal stilles som om det forelå en virksomhetsoverdragelse vil ramme tilbyderne likt. Kravet vil gjelde uavhengig av hvilke leverandører som inngir tilbud i konkurransen, og det vil gjelde uavhengig av hvilken leverandør som vinner konkurransen. Et slikt krav vil følgelig ikke innebære en usaklig forskjellsbehandling av tilbydere. Det skal også nevnes at eventuelle konsekvenser av et slikt krav for tilbydernes prising av ytelsen, vil være de samme for alle leverandører. Kravet vil med andre ord være like bebyrdende for alle leverandører i EØS-området Prinsippet om forutberegnelighet Et krav om å følge reglene for virksomhetsoverdragelse må videre ses i lys av det grunnleggende prinsippet om forutberegnelighet. Om innholdet i prinsippet om forutberegnelighet uttales det i NFDs veileder punkt at: Prinsippet om forutberegnelighet innebærer at anskaffelsesprosessen skal være forutsigbar for leverandørene og skal sikre åpenhet om alle stadier i prosessen. Kravet om forutberegnelighet skal gjøre det mulig for leverandørene å vurdere om de vil delta i konkurransen. Prinsippet skal også sikre at leverandørene kan stole på at de angitte opplysningene om konkurransen blir fulgt. Kravet om forutberegnelighet skal gjøre det mulig for leverandørene å vurdere om de vil delta i konkurransen. Det er ikke i seg selv et krav at oppdragsgiver skal legge til rette for at flest mulig skal delta i en konkurranse, oppdragsgiver må utforme konkurransen slik at denne får tjenesten som ønskes anskaffet og at anskaffelsen eventuelt fremmer de samfunnsmessige hensyn som oppdragsgiver ønsker å fremme. Det skal i denne sammenhengen bemerkes at et krav om å følge reglene om virksomhetsoverdragelse vil være forutberegnelig for en tilbyder når denne skal vurdere om det skal inngis et tilbud på den konkrete anskaffelsen Prinsippet om konkurranse En ytterligere potensiell begrensning for lovligheten av kravet om virksomhetsoverdragelse, er at kravet ikke må begrense konkurransen i så stor grad at det strider mot prinsippet om konkurranse. Når det gjelder prinsippet om konkurranse skal det bemerkes at alle krav som stilles til en leverandør eller ytelse vil virke begrensende på konkurransen. Det er likevel ikke slik at enhver begrensning i konkurransen er i strid med de grunnleggende prinsippene. Begrensningen av oppdragsgivers handlingsrom ligger i at kravene ikke må utformes på en måte som virker konkurransebegrensende uten at det kan begrunnes på en saklig og objektiv måte. Dette må ses på bakgrunn av at oppdragsgiveren har skjønnsfrihet når det gjelder å bestemme hva denne ønsker å anskaffe og hvilke hensyn anskaffelsen skal fremmes, noe som blant annet fremkommer av bestemmelsen i anskaffelsesforskriften 19-1 om kontraktsvilkår.

6 Side 6 av 9 Som redegjort for i punkt 2.2 vil et krav om at arbeidstakerne skal stilles som om det forelå en virksomhetsoverdragelse fremme legitime hensyn som har tilknytning til en offentlig oppdragsgivers anskaffelse av tjenester. I tillegg har lovgiver i yrkestransportloven og jernbaneloven vurdert det slik at ny leverandør skal behandle de ansatte som om det forelå en virksomhetsoverdragelse. På denne bakgrunn har offentlige oppdragsgivere i tilfeller som ved Trafikkpakke 1 og 2 stilt et slikt krav i konkurransedokumentene. Dette taler med tyngde for at kravet kan begrunnes på en saklig og objektiv måte, og ikke er i strid med det grunnleggende prinsippet om konkurranse Prinsippet om forholdsmessighet Innledning Et krav om å følge reglene om virksomhetsoverdragelse må videre være i overensstemmelse med det grunnleggende prinsippet om forholdsmessighet, som også er et utslag av det generelle EU/EØS-rettslige prinsippet om forholdsmessighet. Om innholdet i prinsippet om forholdsmessighet uttales det NFDs veileder punkt 7.2 at: Essensen i prinsippet på anskaffelsesområdet er at oppdragsgiveren skal gjennomføre konkurransen på en måte som står i forhold til anskaffelsens art, omfang, verdi og kompleksitet. At et krav i anskaffelsesprosessen må være forholdsmessig, innebærer at middelet som tas i bruk for å beskytte de ansatte, som her består i at ny leverandør skal gi de ansatte hos eksisterende leverandør rettigheter som om det forelå en virksomhetsoverdragelse, ikke må være en større inngripen i markedet enn det som er nødvendig for å oppnå målet om å fremme sysselsetting og sosiale hensyn. Vi mener det er flere forhold som taler for at et slikt krav vil være i tråd med prinsippet om forholdsmessighet. Først vises det til våre vurderinger ovenfor om at et krav om å følge reglene for virksomhetsoverdragelse vil fremme et legitimt hensyn med tilknytning til anskaffelsen. Det tilsier at krav som ivaretar arbeidstakerne vil stå i et rimelig forhold til anskaffelsen når det som anskaffes er en tjeneste. Videre skal en oppdragsgiver som minimum sikre arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår av gjeldende tariffavtaler for den aktuelle bransje ved anskaffelser av tjenester, jf. forskrift om arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Det vil likevel kunne være forholdsmessig at oppdragsgiver ytterligere sikrer arbeidstakernes rettigheter. Reglene om virksomhetsoverdragelse er egnet til å beskytte arbeidstakeren ved skifte av leverandør i en anbudskonkurranse. I det følgende vil vi gjennomgå hvordan reglene om virksomhetsoverdragelse er gjennomført i norsk rett, for å illustrere at beskyttelseshensynet etter lovgivers syn er av en slik betydning at det anses forholdsmessig å gripe inn i handlingsfriheten både arbeidsrettslig og anbudsrettslig Lover som gjennomfører regler om virksomhetsoverdragelse Virksomhetsoverdragelsesdirektivet (2011/23/EF) regulerer arbeidstakers og arbeidsavtalens stilling ved overdragelser av virksomhet. Formålet med direktivet er å beskytte

7 Side 7 av 9 arbeidstakernes rettigheter og interesser når virksomheten overføres til en annen arbeidsgiver. Hensikten er å sikre at arbeidsforholdene ikke endres som en følge av overdragelsen. Direktivet er gjennomført i norsk rett for arbeidstakere på land i arbeidsmiljøloven kapittel 16, der bestemmelsene i all hovedsak er et resultat av gjennomføringen. Sjøfolks arbeidsvilkår er imidlertid omfattet av skipsarbeidslovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse. I 5-6 fjerde ledd gis arbeidstakere på skip et vern mot oppsigelse som følge av "overdragelse av en samlet virksomhet". Lovens ordlyd er knapp, og har ikke tilsvarende bestemmelser om virksomhetsoverdragelse som arbeidsmiljøloven kapittel 16. Samtidig har skipsarbeidsloven og arbeidsmiljøloven en kjerne av verneregler som går ut på det samme, nemlig at arbeidstakere skal overføres til ny arbeidsgiver på samme arbeids- og lønnsvilkår ved en virksomhetsoverdragelse. Rettsvirkningssiden er derfor i stor grad sammenfallende. NFDs høringsnotat datert 6. februar 2018 foreslår skipsarbeidsloven harmonisert med arbeidsmiljølovens regler om virksomhetsoverdragelse. Forslaget skyldes EUs endringsdirektiv 2015/1794, som blant annet gir virksomhetsoverdragelsesdirektivet anvendelse også for sjøgående skip. Et sentralt formål med endringen var å forbedre sjøfolks arbeidsvilkår, og samtidig ta tilbørlig hensikt til sektorens særlige forhold. For å innføre disse vernereglene i norsk rett uttales det i høringsnotatet at: Departementet vurderer det som hensiktsmessig å fremlegge et revidert lovforslag med forslag om å oppheve 5-6 fjerde ledd og innføre et nytt kapittel 5a. Det foreslåtte kapitlet angir regler om kapitlets virkeområde, samt regler om rettsvirkninger ved virksomhetsoverdragelse. Bestemmelsene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven 16-2 til 16-7 er videre gitt anvendelse i yrkestransportloven 8 og jernbaneloven 8d. Bestemmelsene viser at reglene om virksomhetsoverdragelse også kan tas hensyn til ved overdragelse mellom leverandører av offentlige tjenestetilbud. Lovgiver har innenfor yrkestransportlovens og jernbanelovens anvendelsesområde fastslått at arbeidstakerne skal stilles som om det forelå en virksomhetsoverdragelse dersom det skjer et leverandørskifte som følge av en anbudskonkurranse. Yrkestransportloven 8 annet ledd trådte i kraft 1. september 2009 og gjennomfører kollektivtransportforordningen (EF) nr. 1370/2007 i norsk rett. Forordningen skal sikre effektive offentlige transporttjenester gjennom regulert konkurranse. I forordningens artikkel 4 nr. 5 fremgår det at medlemsstatene kan stille krav i anbudsprosessen om at leverandøren som vinner anbudet "gir personale som tidligere var ansatt for å yte tjenestene, de rettighetene de ville ha hatt dersom det hadde dreid seg om en overdragelse." I forarbeidene til endringen i yrkestransportloven beskrev departementet vilkårene for virksomhetsoverdragelse etter 2001-direktivet og arbeidsmiljøloven kapittel 16, supplert med EU-domstolens og Høyesterettspraksis, og konkluderte med at anskaffelsesregelverket ikke er til hinder for at reglene kunne komme til anvendelse. Samtidig understreket departementet at reglene ofte ikke vil gjelde direkte, fordi kravet til en selvstendig enhet som beholder sin identitet ofte ikke er oppfylt gjennom konkurransen, se Ot.prp. nr. 60 ( ) punkt 3.1. På denne bakgrunn foreslo departementet å gi arbeidsmiljøloven

8 Side 8 av 9 kapittel 16 tilsvarende anvendelse ved konkurranse innen kollektivsektoren, slik at arbeidstakeres rettigheter ble ivaretatt gjennom konkurransen, se proposisjonens punkt 3.3. I forarbeidene til skipsarbeidsloven har lovgiver videre lagt til grunn at yrkestransportlova skal supplere skipsarbeidsloven 5-6 fjerde ledd i visse situasjoner, se Prop.115 L ( ) side 203. At skipsarbeidslovens forarbeider viser til yrkestransportloven, taler for at lovgiver mente at arbeidstakere på skip har behov for tilsvarende beskyttelse i konkurransesituasjoner. Yrkestransportloven kommer uansett til anvendelse for skip som frakter mer enn 12 passasjerer i fast rute, se yrkestransportloven 7 annet ledd bokstav c. At det på en ambulansebåt er mindre enn 12 passasjerer om bord og at det ikke dreier seg om en fast rute, kan ikke være det avgjørende for om reglene er i tråd med EØS- rettslige prinsipper. Gjennomgangen av lovene som gjennomfører regler om virksomhetsoverdragelse i norsk rett illustrerer at reglene er gitt anvendelse i anskaffelsesprosesser, og at de er egnet til å ivareta arbeidstakere på skip. Dette i seg selv taler for at det ikke er uforholdsmessig å stille krav i konkurransen om at arbeidstakerne skal stilles som om det forelå en virksomhetsoverdragelse Kravet står i rimelig forhold til anskaffelsen Ivaretakelse av arbeidstakernes interesser både på land og til sjøs anses som et viktig hensyn i norsk og EØS-rettslig sammenheng. Viktigheten av å ivareta arbeidstakernes interesser vil veie opp for de eventuelle ulempene det kan medføre for noen leverandører. Det vil være tale om et krav som gir arbeidstakere rettigheter, noe som er i tråd med både skipsarbeidsloven og anskaffelsesregelverket. Ulempene leverandører påføres i konkurransen vil ikke være av en slik karakter at det vil være urimelig å stille krav om virksomhetsoverdragelse. Alle leverandører har fremdeles mulighet til å delta i konkurransen, det som "begrenses" er hvordan disse leverandørene skal forholde seg til arbeidstakerne dersom de vinner konkurransen. En oppdragsgivers ønske om å gi arbeidstakerne beskyttelse gjennom utformingen av konkurransegrunnlaget vil derfor ikke innebære en uforholdsmessig inngripen i markedet. De overnevnte momentene tilsier at det vil være forholdsmessig om oppdragsgiver stiller krav om å følge reglene om virksomhetsoverdragelse, særlig sett i lys av at tilsvarende er vurdert i tråd med EU/EØS-retten på andre områder Kravet kan gjennomføres i praksis En forutsetning for at oppdragsgiver kan stille krav om at arbeidstakerne skal gis samme rettigheter som om det forelå en virksomhetsoverdragelse, er at kravet kan gjennomføres i praksis. Spørsmålet vi har undersøkt ovenfor, er hvorvidt det er innenfor oppdragsgivers handlingsrom å stille krav om at ny leverandør skal gi arbeidstakerne rettigheter som om leverandørskiftet innebar en virksomhetsoverdragelse. I dette ligger en forutsetning om at

9 Side 9 av 9 vilkårene for virksomhetsoverdragelse ikke foreligger, noe som betyr at det ikke skjer en overdragelse av øvrige aktiva gjennom leverandørskiftet. Det sentrale i oppdragsgivers krav, er at arbeidstakernes rettigheter skal være de samme som ved virksomhetsoverdragelser. Kravet som oppdragsgiver formulerer, springer ut av tjenesteavtalen som ny leverandør blir tildelt gjennom konkurransen. Det er derfor ny leverandør som er pliktsubjektet for disse rettighetene, og oppfyllelsen av kravet blir en del av ny leverandørs kontraktsforpliktelse overfor oppdragsgiveren. Kravet om å stille de ansatte som om det forelå en virksomhetsoverdragelse, vil bestå i at ny leverandør må tilby de ansatte fortsatt arbeid på samme lønns- og arbeidsvilkår. Reglen om reservasjonsrett vil derimot ikke komme direkte til anvendelse, da det vil medføre et for svakt stillingsvern for arbeidstakere dersom de ønsker å fortsette arbeidsforholdet hos opprinnelig leverandør. At ny leverandør har plikt til å tilby arbeidstakerne fortsatt arbeid, vil innebære en iboende overtallighetsrisiko hos ny leverandør. Samtidig vil en aktør som deltar og vinner anbudskonkurransen kunne ha saklig grunn for å tilpasse organisasjonen i etterkant. Dersom tildelingen av kontrakten medfører overtallighet, er ikke anbudsprosessen i seg selv til hinder for at ny leverandør kan ha saklig grunn for en eventuell nedbemanningsprosess. Det fremgår i forlengelsen av både skipsarbeidsloven 5-6 fjerde ledd annet punktum og arbeidsmiljøloven 16-4 første ledd at det er adgang til nedbemanning i etterkant av overdragelse, så lenge det foreligger saklig grunn utover selve overdragelsen. At man havner i en overtallighetsposisjon ved å vinne anbudet, kan ikke sammenlignes med Høyesteretts avgjørelser i HR A og HR A. I begge disse sakene var arbeidsgiver å bebreide i nedbemanningsprosessene, fordi man ikke hadde sett bemanningsbehovet i virksomhetene over et lengre tidsperspektiv. Høyesterett har derimot ikke sagt at en nedbemanning i etterkant av en virksomhetsoverdragelse medfører at arbeidsgiver er å bebreide for overtallighetsposisjonen. Uansett vil en tildelt kontrakt sannsynligvis medføre at den nye leverandøren har et behov for en større arbeidsstokk enn før kontraktstildelingen. Etter dette må det være klart at et krav om at arbeidstakerne skal gis samme rettigheter som om det forelå en virksomhetsoverdragelse kan gjennomføres i praksis. 3. KONKLUSJON Vurderingene ovenfor viser at et krav om å følge reglene om virksomhetsoverdragelse fremmer sysselsetting og sosiale hensyn, samt at det har tilstrekkelig tilknytning til anskaffelsen av ambulansebåter. Videre illustrerer gjennomgangen at kravet vil være forenelig med de grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsippene, som er utslag av EU/EØS-rettslige prinsipper. Vi mener derfor at offentlige oppdragsgivere har adgang til å sikre arbeidstakernes rettigheter ved å stille som krav i kontrakten at valgte leverandør skal følge reglene om virksomhetsoverdragelse. ***