Bachelorstudium - yrkesfaglærer i restaurant- og matfag

Transkript

1 Bachelorstudium - yrkesfaglærer i restaurant- og matfag Bachelor s Programme in Vocational Teacher Education Restaurant and Food Processing 180 studiepoeng Heltid Studieprogramkode: YLRM Godkjent av prodekan LUI Dato Gjeldende fra høstsemesteret 2014 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Programplanen gjelder for kull med oppstart høsten 2014

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Emneplaner Emneplan YLRM Emneplan YLRM Emneplan YLRM Emneplan YLRM Emneplan YLRM Emneplan YLRM Emneplan YLRM Emneplan YLRM Emneplan YLRM Emneplan YLRM Emneplan YLRM Emneplan YLRM

3 1. Innledning Programplanen for Bachelor yrkesfaglærerutdanning i (studieprogram) er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor yrkesfaglærer i restaurant- og matfag i henhold til forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning. Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som yrkesfaglærer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (trinn 8-13). Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Dannelse er et sentralt mål med utdanning generelt, og blir løpende integrert i yrkesfaglærerutdanningen. Undervisningen skal gi studentene kompetanse til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også være nyttig i forhold til ledelse av opplæringsaktiviteter i bedrifter, fagskolesystemet og innen voksenopplæring. Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglærerutdanningen er bygget opp rundt følgende kompetanseområder skolen i samfunnet ledelse av læringsprosesser pedagogikk og yrkesdidaktikk faglig kompetanse etikk samhandling og kommunikasjon endring og utvikling 2. Målgruppe Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fag-/svennebrev og relevant praksis fra restaurant- og matfagene. Aktuelle yrkesområder er knyttet mot korresponderende utdanningsprogram i videregående opplæring. Yrkesfaglærerutdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring i bedrift eller annen yrkesfaglig kompetanseheving. 3. Opptakskrav fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen restaurant- og matfagene minimum to års yrkespraksis etter avsluttet utdanning generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på bakgrunn av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus fastsatt av høgskolestyret Søkeren må være over 25 år, dokumentere relevant fag-/svennebrev/offentlig godkjent sertifisering og ha minimum 2 års relevant yrkeserfaring. Opptakskravene er regulert i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning. 2

4 Fritak og innpasning Studenter som tidligere har gjennomført og bestått relevante universitets- /høgskolestudier eller tilsvarende innenfor områder som omfattes av det enkelte yrkesfaglærerstudiet kan søke om fritak for disse emnene jfr. 3-4 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 4. Læringsutbytte Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.desember Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning. I de enkelte emnebeskrivelsene refererer vi til læringsutbyttebeskrivelsene med bokstav og nummer for eksempel (K1). Kunnskap Kandidaten har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen (K1) har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak (K2) kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv (K3) har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring ( trinn) (K4) har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster (K5) har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv (K6) kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet (K7) Ferdigheter Kandidaten kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper (F1) kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov (F2) kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy (F3) kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring (F4) kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring ( trinn) (F5) 3

5 behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning (F6) kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid (F7) Generell kompetanse Kandidaten har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer (G1) kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet (G2) kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv (G3) kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen (G4) har innsikt i fellestrekk og ulikheter mellom de ulike yrkene innenfor eget programområde og kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis (G5) kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø (G6) kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere (G7) 5. Studiets innhold og oppbygging Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i restaurant- og matfag har et omfang på 180 studiepoeng (stp) og består av profesjonsfag 60 stp med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp og yrkesdidaktikk 30 stp yrkesfag 120 stp med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp yrkesfaglig dybde 60 stp Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike emnene i studiet. Profesjonsfaget Profesjonsfaget er rettet mot yrkespedagogiske og yrkesdidaktiske spørsmål relatert til yrkesopplæring og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv. Særlig viktig er forholdet mellom yrkesutøvelse og opplæringsstrategier. Profesjonsfaget er derfor innrettet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring der en tar utgangspunkt i yrkesoppgaver. Yrkesfaglig bredde Yrkesfaglig bredde for restaurant- og matfag skal gi faglige kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring innen yrkene i restaurant- og matfag. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjene. e skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver. 4

6 Yrkesfaglig dybde Yrkesfaglig dybde for restaurant- og matfag skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. s praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er belyst i målene. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I forskningsbasert fordypning skal studentene utvikle større og bedre forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde. Helhet og sammenheng skal være styrende i forholdet mellom yrkesfaglig basis- og støttefag. Utdanningen organiseres i to emnegrupper: emnegruppe 1: Ledelse av læreprosesser - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv emnegruppe 2: Skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver i de ulike yrkene og lærerprofesjonen, som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens, yrkets og yrkesopplæringens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena. De to emnegruppene vil bli ulikt vektlagt i de enkelte emner, dette er ytterligere spesifisert i påfølgende tabell. e skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 stp i 3. studieår. 5

7 1 YLRM1000 Mat, ernæring og måltidskunnskap Profesjonsfagantall studiepoeng Tabellen viser normal studieprogresjon som heltidsstudent over 3 år: Yrkesfaglig breddeantall studiepoeng Yrkesfaglig dybde- antall studiepoeng Pedagogisk praksisantall dager Sem Emnekode Emnenavn Emnegruppe Yrkespraksisantall dager Total studie - poeng Eksamen stp Individuell skriftlig hjemmeeksamen 2 YLRM1100 Matteknologi og kosthold stp Individuell skriftlig hjemmeeksamen 2 YLRM1200 Profesjonsfag: Planlegging, stp Individuell skoleeksamen gjennomføring og vurdering med tilsyn av yrkesfaglig opplæring 3 YLRM2000 Entreprenørskap og stp Skriftlig prosjekteksamen i entreprenørielle prosesser gruppe 3 YLRM2100 Profesjonsfag: Tilpasset opplæring og klasseledelse stp Muntlig prosjekteksamen i gruppe 3 YLRM2200 Eksperimentell matlaging og sensorisk metode stp Individuell skriftlig prosjekteksamen 4 YLRM2300 Ungdomskultur og utdanning stp Individuell skriftlig prosjekteksamen 4 YLRM2400 Kvalitet og mattrygghet stp Individuell skriftlig prosjekteksamen 4 YLRM2500 Bransjekunnskap og HMS stp Muntlig prosjekteksamen i gruppe 5 YLRM3000 Forskningsbasert fordypning 1 og stp Individuell muntlig eksamen A-F 6 YLRM3100 Profesjonsfag: Analyse, 1 og stp Individuell skriftlig A-F planlegging og vurdering for læring hjemmeeksamen 5/6 YLRM3900 Bacheloroppgave 1 og stp Individuell skriftlig A-F prosjekteksamen Vurderings -uttrykk Bestått/ ikke bestått A-F A-F A-F Bestått/ ikke bestått A-F Bestått/ ikke bestått A-F Bestått/ ikke bestått 1 Se forklaring s.9 under Yrkesfaglig praksis, på hvordan disse 25 dagene yrkespraksis kan fordeles utover i løpet av de to første studieårene- men at de må være avlagt innen eksamen kan avlegges i YLRM

8 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer. Yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag er samlingsbasert med 8 10 samlinger første studieår, 7 9 samlinger andre studieår og 6 8 samlinger tredje studieår. Studiet krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det krav om 80 % obligatorisk tilstedeværelse på samlingsdagene i hvert emne. Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold: Praksisorientering Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet. Problemorientering e skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons- /feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid. Opplevelsesorientering e skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever/lærlinger. Erfaringslæring e skal bli bevisst og kunne reflektere over egne yrkeserfaringer for å kunne nyttiggjøre seg disse i sin profesjonsutvikling. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner. Eksemplarisk læring e lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis. Verdiorientering e skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg. Studentinnflytelse og målstyring e skal utarbeide mål og planer for egen læring. De skal delta i planlegging av studieforløpet innenfor rammene i programplanen og trekkes med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser. e skal levere obligatoriske refleksjonsnotater gjennomgående i studieløpet. Forsknings og utviklingsbasert tilnærming (FoU) e skal gjennom studiet delta som medforskere i instituttets FoU aktiviteter og gjennom dette styrke en FoU-basert tilnærming til utvikling av ny kunnskap og ny praksis. Problem- og oppgavebasert undervisning Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser. Arbeidskravene og eksamen i emnene er for en stor del problem- og oppgavebasert. Det innebærer at studentene selv velger hensiktsmessig litteratur i arbeidet. Den oppgitte litteraturen dekker derfor emnene, men er likevel bare å anses som en anbefaling og en inngang til emnenes innhold. Ved selv å innhente hensiktsmessig litteratur sikrer vi at studentene utvikler ferdigheter i tråd med kompetansemålet (F5). s endelige 7

9 litteraturliste godkjennes etter dialog med fagansvarlig. Det beregnes 60 til 70 sider litteratur pr. studiepoeng. Samme litteratur kan gå igjen i flere emner. Læringsutbyttebeskrivelsene i de enkelte emnene bestemmer hvilken del av litteraturen som er aktuell i det enkelte emnet. Studieårene er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser: I det første studieåret er studiet organisert med undervisning i samlinger med yrkesfaglige og yrkesdidaktiske arbeidsoppgaver mellom samlingene. I andre studieår er også studiet samlingsbasert og er i hovedsak prosjektorientert med vekt på integrering av yrkesfaglige og yrkesdidaktiske oppgaver knyttet til praksisfeltet. I tredje studieår får studentene en større del av ansvaret for hvordan de vil jobbe med studiet da de selv kan velge pensum og gjennomføre en bacheloroppgave. Det er færre og kortere samlinger enn i de to foregående studieårene for å gjøre internasjonalisering mulig i det 5. semesteret. Praksisopplæring Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis: Yrkesfaglig praksis skal være på minimum 60 dager med veiledet praksis fra instruktør/faglig leder og/eller faglærer. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i yrkeskultur og yrkesutøvelse på arbeidsplassen. Pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager veiledet praksis knyttet til profesjonsfaget. Praksisopplæringen omfatter alle de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag. 10 dager pedagogisk praksis gjennomføres på ungdomstrinnet knyttet mot emnet Ungdom og utdanning. Yrkesfaglig praksis Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap). Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og veiledes av faglærer. I emnene YLRM1000, YLRM 1100, YLRM 2400, YLRM 2500, YLRM 3000, YLRM 3900 gjennomføres 35 dager praksis som en integrert del av læringsaktivitetene. De resterende 25 dagene av den yrkesfaglige praksisen må senest være gjennomført og godkjent før studentene kan meldes opp til eksamen i emne YLRM2500. Det er et krav om at yrkesfaglig praksis skal dokumenteres av studenten. Dokumentasjon av yrkesfaglig praksis gjøres på eget skjema og innleveres i egen mappe i Fronter. Skjemaet inneholder opplysninger om antall dager i praksis og skal være underskrevet av både bedrift og student. Det skal leveres inn ett skjema fra hvert praksissted. Dersom en studenten ikke får levert dokumentasjon innen fastsatt frist kan ikke eksamen gjennomføres. Pedagogisk praksis Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum 10 dager, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn inntil 60 dager. e gjennomfører fire praksisperioder i løpet av studiet. 8

10 1. praksisperiode: Fire ukers varighet i VG1 eller VG2 i restaurant og matfag i den videregående skolen. Gjennomføres i første studieår. 2. praksisperiode: Fire ukers varighet i VG1 eller VG2 i restaurant og matfag i den videregående skolen. Gjennomføres i andre studieår. 3. praksisperiode: 2 ukers pedagogisk praksis ved ungdomstrinnet er direkte knyttet mot emnet Ungdom og utdanning YLRM2300. Gjennomføres i andre studieår. 4. praksisperiode: Fire ukers varighet i videregående opplæring eller andre opplæringsarenaer som for eksempel bedrifter, opplæringskontor og faget mat og helse i grunnskolen. Gjennomføres i tredje studieår. Totalt skal studentene gjennomføre 70 hele dager i pedagogisk praksis. Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert. De ulike periodene vurderes til bestått/ikke bestått. Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Den enkelte praksisperiode må bestås før neste periode kan påbegynnes. Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen. 7. Internasjonalisering Innholdet i studiet skal belyses i et internasjonalt perspektiv og yrkesfaglærerutdanning i restaurant- og matfag har tilrettelagt for mulig studentutveksling i femte semester. Deler av studiet kan tilbys på engelsk ved behov. Dette gjelder hovedsakelig emner i tredje og femte semester. For innkomne studenter vil vi kunne tilby hjelp med å arrangere yrkesfaglige og/eller pedagogiske praksisperioder mellom samlingene. 8. Arbeidskrav I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som beskrives i emneplanene. Arbeidskravene er både knyttet til læringsfellesskapet på samlinger, pedagogisk praksis i skolen og yrkesfaglig praksis i bedrift. Arbeidskravene skal videreutvikle studentenes yrkesfaglige kompetanse og evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre. Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til godkjenning ytterligere 2 ganger. Dette gjelder for alle emnene i planen. Da studiet er samlingsbasert, prosessorientert og erfaringsbasert ser vi på tilstedeværelse som særdeles viktig for at studentene skal klare å opparbeide seg tilfredsstillende læringsutbytte. Av den grunn settes det krav om obligatorisk tilstedeværelse på samlingene tilsvarende 80 % av samlingsdagene i hvert emne. I tilfeller der studentenes fravær av spesielle årsaker er større enn 20 %, kan studenten pålegges å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen. 9

11 9. Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene. Til hver eksamen utvikles det karakterkriterier. Utvikling av vurderingskompetanse er en sentral del av studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets læringsutbytte, og å gi studentene erfaring i fremtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærere. Faglærer, praksisveileder og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. e skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen lærerjobb. Skikkethetsvurdering Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Yrkesfaglærerutdanningen omfattes av denne ordningen. Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for elevers liv, rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden av alle studenter. Særskilt skikkethetsvurdering foretas ved begrunnet tvil om en student er skikket for læreryrket. Både faglig personale, praksisveiledere, medstudenter og administrativt ansatte kan levere begrunnet tvilsmelding. Fortløpende skikkethetsvurdering foregår også i all praksisopplæring. 10

12 10. Emneplaner Emneplan YLRM1000 Emnekode og emnenavn YLRM1000 Mat, ernæring og måltidskunnskap Engelsk emnenavn Nutrition and Meal Science Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium - yrkesfaglærer i restaurant- og matfag Studiepoeng 30 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk (engelsk ved behov) Innledning Emnet skal gi undervisningskompetanse i programfagene råstoff og produksjon, kosthold og livstil ved VG 1 Restaurant- og matfag og hovedområde mat og livsstil i grunnskolefaget mat og helse. Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Benevnelser i parentes referer til læringsutbyttebeskrivelser i rammeplan for yrkesfaglærerutdanning. Kunnskap har kunnskap om sammenhengen mellom mat og helse i et samfunnsperspektiv og kan vise eksempler på hvordan de ulike restaurant- og matfagene kan påvirke utviklingen av et sunnere kosthold i tråd med gjeldene lovverk og styringsdokumenter (K1) har kunnskap om gjeldende lovverk innen hygiene og trygg matproduksjon (K1) har kunnskap om ungdomskultur i forhold til mat, ernæring og måltid (K5) Ferdigheter kan orienter seg i, og forholde seg kritisk til faglitteratur om mat, ernæring og måltidskunnskap (F4) behersker relevante arbeidsprosesser og reflektere over egen arbeidsutøvelse innen mat, ernæring og kosthold (F5) kan bruke relevante forskningsresultater innen mat, ernæring og måltidskunnskap for å treffe begrunnede valg (F7) kan gjennomføre praktiske eksperimenter der egenskaper ved ulike råvarer og produkter vises ved hjelp av næringsberegninger, ernæringsvurdering og kontrollerte kjemiske prosesser (F5) Generell kompetanse har innsikt i fellestrekk og ulikheter i forhold til mat, ernæring og måltider mellom de ulike yrkene (G5) kan analysere egne behov for endrings- og utviklingskompetanse i møtet med framtidens behov for yrkesutøvere i restaurant- og matfag som kan utvikle og produsere sunn mat (G3) 11

13 Innhold Emnet består av følgende temaer sammenheng mellom livsstil, helse og sosial bakgrunn kosthold med utgangspunkt i anbefalinger fra helsemyndighetene behandling av råvarer og produksjon av næringsmidler hygieneregelverket matbårne sykdommer kunnskapsoverføring som bidrag til endring av kost- og måltidsvaner Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene som benyttes er varierte og ulike og består av forelesning, dialog, gruppearbeid, laboratorieøvelser med næringsmidler, oppgaveløsning, digitale verktøy. Praksis 3 dagers yrkespraksis. Gjennomføring av yrkespraksis beskrives i kapittel 6 Studiets arbeidsog undervisningsformer, Praksisopplæring. Arbeidskrav 2 skriftlige rapporter knyttet til yrkespraksis. Hver rapport skal være på 1500 ord +/- 20%. e dokumenterer valg av litteratur gjennom referanselisten. Det beregnes 60 til 70 sider litteratur pr. studiepoeng. Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til godkjenning ytterligere 2 ganger. Krav til deltakelse: Jamfør begrunnelsen i kapittel 8 stilles det krav til minst 80% deltakelse i klassesamlingene. Fravær utover denne grensen kan kompenseres med ekstra arbeidsoppgaver etter søknad og vurdering av høgskolen. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 dager ord +/- 20% etter retningslinjer gitt av faglærer. Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått. Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor evaluerer vurderingsformer og vurderingsprosesser i studieprogrammet. Ny og utsatt eksamen s rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. 12

14 Pensum Arbeidsformen, arbeidskravene og eksamen i emnet er problem- og oppgavebasert. Se nærmere redegjørelse i kapittel 6 Studiets arbeids- og undervisningsformer. Den oppgitte litteraturen dekker emnet, men er likevel å anses som en anbefaling og en inngang til emnets innhold. Basert på arbeidsformen, arbeidskrav, eksamen og læringsutbyttebeskrivelser i emnet velger og dokumenterer studentene bruk av hele, eller deler av, den anbefalte litteraturen. Dahlback, J., Hansen K., Sund, G. H. & Sylte, A. L. (2011). Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner (KIP) veien til yrkesrelevant opplæring fra første dag på Vg1. Rapport fra aksjonsforskningsprosjektet KIP team DH, Skriftserien. Oslo: Høgskolen i Akershus. Fagerli, R. A., Nordbotten, A., Borgejordet, Å., Vesterhus, K. N., Løken, E. B. & Trygg, K., Avdeling for ernæringsvitenskap, U. (2008). Matvaretabellen (3 utg.). Oslo: Gyldendal undervisning. Hannisdal, M. & Ringnes, V. (2011). Kjemi for lærere. Naturfag i grunnskolelærerutdanningen trinn. Oslo: Gyldendal Hemmer, E., Askim, M., Lynum, L., Karlsen, H., Nordeng, A. & Nybraaten, G. (2001). Næringsmiddellære: råstoff, produksjon og ferdigvarer: næringsmiddelteknikk- teknisk fagskole. Oslo: Yrkeslitteratur. Hiim, H. & Hippe, E. (2009). Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere (3 utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Imsen, G. (2009). Lærerens verden: innføring i generell didaktikk (3 utg.). Oslo: Universitetsforl. Kirkegaard, E. & Vestergaard Hansen, P. (1997). Levnedsmiddelhygiejne (5 utg.). Valby: Borgen. Ledsaak, O. & Eben, B. (2010). Råvarenes teknologiske egenskaper Småskrift (Vol. nr 5/2010, s. 155 ). Lillestrøm: Høgskolen i Akershus. Pedersen, J. I., Hjartåker, A. & Anderssen, S. (2009). Grunnleggende ernæringslære. Oslo: Gyldendal akademisk. Pedersen, T. (2005). Kemien bag gastronomien (2 utg.). København: Nyt Nordisk Forl. Arnold Busck. Thommessen, M. & Krogh, L. V. (2001). Ernæringsleksikon. Oslo: NKS forl. 13

15 Emneplan YLRM1100 Emnekode og emnenavn YLRM1100 Matteknologi og kosthold Engelsk emnenavn Diet and Food Science Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium - yrkesfaglærer i restaurant- og matfag Studiepoeng 20 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Faget skal gi undervisningskompetanse i programfagene råvarer, produksjon og kvalitet, råvarer og produksjon og kosthold, ernæring og helse innen restaurant- og matfagene og hovedområde mat og livsstil og mat og kultur i grunnskolefaget mat og helse. Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Benevnelser i parentes referer til læringsutbyttebeskrivelser i rammeplan for yrkesfaglærerutdanning. Kunnskap har kunnskaper om arbeidsmetoder/verktøy og prosesser innen matteknologi og kosthold som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen (K2) kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid innen matteknologi og kosthold med relevans for lærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet (K7) Ferdigheter kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter innen matteknologi og kosthold, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy (F2) kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring ( trinn) (F4) Generell kompetanse har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger innen matteknologi og kan formidle fagstoff innen matteknologi og kosthold skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer (G1) har innsikt i fellestrekk og ulikheter mellom de ulike yrkene innen restaurant- og matfagene (G5) 14

16 Innhold Emnet handler om råvarer og produksjonsprosesser med fokus på trygg mattilvirkning og ernæringsmessig kvalitet næringsmidler som kulturbærer mat til ulike grupper bruk av digitale verktøy for å sammenlikne og vurdere ernæringsmessig kvalitet formidlingsmetodikk i fag- og yrkesopplæring Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene som benyttes er varierte og ulike og består av forelesning, dialog, gruppearbeid, laboratorieøvelser med næringsmidler, oppgaveløsning, digitale verktøy. Praksis 2 dagers yrkespraksis. Gjennomføring av yrkespraksis beskrives i kapittel 6 Studiets arbeidsog undervisningsformer, Praksisopplæring. Arbeidskrav 2 skriftlige rapporter knyttet til yrkespraksis. Hver rapport skal være på 1500 ord +/- 20%. e dokumenterer valg av litteratur gjennom referanselisten. Det beregnes 60 til 70 sider litteratur pr. studiepoeng. Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til godkjenning ytterligere 2 ganger. Krav til deltakelse: Jamfør begrunnelsen i kapittel 8 stilles det krav til minst 80% deltakelse i klassesamlingene. Fravær utover denne grensen kan kompenseres med ekstra arbeidsoppgaver etter søknad og vurdering av faglærer. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 dager ord +/- 20% etter retningslinjer gitt av faglærer. Eksamen vurderes etter gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes en intern og en ekstern sensor. Ny og utsatt eksamen: s rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. 15

17 Pensum Arbeidsformen, arbeidskravene og eksamen i emnet er problem- og oppgavebasert. Se nærmere redegjørelse i kapittel 6 Studiets arbeids- og undervisningsformer. Den oppgitte litteraturen dekker emnet, men er likevel å anses som en anbefaling og en inngang til emnets innhold. Basert på arbeidsformen, arbeidskrav, eksamen og læringsutbyttebeskrivelser i emnet velger og dokumenterer studentene bruk av hele, eller deler av, den anbefalte litteraturen. Dahlback, J., Hansen K., Sund, G. H. & Sylte, A.L (2011). Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner (KIP) veien til yrkesrelevant opplæring fra første dag på Vg1. Rapport fra aksjonsforskningsprosjektet KIP team DH, Skriftserien. Oslo: Høgskolen i Akershus. Fagerli, R. A., Nordbotten, A., Borgejordet, Å., Vesterhus, K. N., Løken, E. B. & Trygg, K., Avdeling for ernæringsvitenskap, U. (2008). Matvaretabellen (3 utg.). Oslo: Gyldendal undervisning. Hannisdal, M. & Ringnes, V. (2011). Kjemi for lærere. Naturfag i grunnskolelærerutdanningen trinn. Oslo: Gyldendal. Helsedirektoratet. (2012). Kostholdshåndboken. Veileder i ernæringsarbeid i helse og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet. Hemmer, E., Askim, M., Lynum, L., Karlsen, H., Nordeng, A. & Nybraaten, G. (2001). Næringsmiddellære: råstoff, produksjon og ferdigvarer: næringsmiddelteknikk- teknisk fagskole. Oslo: Yrkeslitteratur. Hiim, H., & Hippe, E. (2009). Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere (3 utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Imsen, G. (2009). Lærerens verden: innføring i generell didaktikk (3 utg.). Oslo: Universitetsforl. Kirkegaard, E. & Vestergaard Hansen, P. (1997). Levnedsmiddelhygiejne (5 utg.). Valby: Borgen. Ledsaak, O. & Eben, B. (2010). Råvarenes teknologiske egenskaper Småskrift (Vol. nr 5/2010, s. 155 ). Lillestrøm: Høgskolen i Akershus. McGee, H. (2010). Modern gastronomy A to Z: a scientific and gastronomic lexicon. Spania: Alícia Foundation elbullitaller. Pedersen, J. I., Hjartåker, A. & Anderssen, S. (2009). Grunnleggende ernæringslære. Oslo: Gyldendal akademisk. Pedersen, T. (2005). Kemien bag gastronomien (2 utg.). København: Nyt Nordisk Forlag. Arnold Busck. Thommessen, M. & Krogh, L. V. (2001). Ernæringsleksikon. Oslo: NKS forl. 16

18 Emneplan YLRM1200 YLRM1200 Profesjonsfag Planlegging, Emnekode og emnenavn gjennomføring og refleksjoner knyttet til yrkesfaglig opplæring Engelsk emnenavn Planning, implementation and reflections related to vocational training Studieprogrammet emnet inngår i Yrkesfaglærerutdanningen i restaurant og matfag Studiepoeng 10 studiepoeng profesjonsfag Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet er nært knyttet til studentenes planlegging, gjennomføring og refleksjoner i forbindelse med den første pedagogiske praksisperioden i videregående skole. I samlingen før pedagogisk praksis er fokuset observasjon, planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag. I samlingen etter den første pedagogiske praksisperioden er fokuset rettet mot elevkartlegging, lærings- og undervisningshemmende atferd, motivasjon og tiltak for å redusere bortvalg og frafall. Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Benevnelser i parentes referer til læringsutbyttebeskrivelser i rammeplan for yrkesfaglærerutdanning. Kunnskap har kunnskap om relevante læreplaner for yrkesopplæringen i restaurant- og matfagene (K1) har kunnskap om yrkesopplæring i et kulturelt og historisk perspektiv (K3) har kunnskap om ulike opplæringsløp og virkemidler for å redusere bortvalg og frafall i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag (K4/K6) Ferdigheter kan anvende yrkesfaglige og yrkesdidaktiske kunnskaper i undervisning av elever i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag (F1) kan planlegge, gjennomføre, vurdere og begrunne egen undervisning i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag (F2) Generell kompetanse kan formidle sentralt fagstoff gjennom faglig innsikt og engasjement (G1) kan reflektere over egen undervisning og justere denne under veiledning (G3) kan bygge gode relasjoner til elever (G6) 17

19 Innhold Emnet består av følgende temaer planlegging av yrkesopplæring observasjons og veiledningsstrategier elevkartlegging som forutsetning for tilpasset opplæring oversikt over lærings- og undervisningshemmende atferd i den skolebaserte yrkesopplæringen pedagogisk bruk av motivasjonstiltak i yrkesopplæring for å redusere frafall og bortvalg Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene som benyttes er varierte og ulike og består av forelesning, gruppearbeid, caseoppgaver, undervisningsøvelser i tillegg til refleksjon over pedagogisk praksis og fagtekstskriving. Praksisperiode 1 e gjennomfører 20 dagers pedagogisk praksisopplæring i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag. Fortløpende skikkethetsvurdering foregår også i den yrkespedagogiske praksisopplæringen. Arbeidskrav Individuell skriftlig rapport fra 4 ukers pedagogisk praksisopplæring. Omfanget av arbeidskravet er 1500 ord +/- 20 %. Individuell fagtekst etter nærmere retningslinjer gitt av faglærer. Omfanget av arbeidskravet er 1500 ord +/- 20 %. e dokumenterer valg av litteratur gjennom referanselisten. Det beregnes 60 til 70 sider litteratur pr. studiepoeng. Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til godkjenning ytterligere 2 ganger. Krav til deltakelse: Jamfør begrunnelsen i kapittel 8 stilles det krav til minst 80% deltakelse i klassesamlingene. Fravær utover denne grensen kan kompenseres med ekstra arbeidsoppgaver etter søknad og vurdering av faglærer. Vurdering-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Individuell skriftlig skoleeksamen med tilsyn over 4 timer. Eksamen vurderes etter gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes en intern og en ekstern sensor. Ny og utsatt eksamen: s rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen. 18

20 Pensum Arbeidsformen, arbeidskravene og eksamen i emnet er problem- og oppgavebasert. Se nærmere redegjørelse i kapittel 6 Studiets arbeids- og undervisningsformer. Den oppgitte litteraturen dekker emnet, men er likevel å anses som en anbefaling og en inngang til emnets innhold. Basert på arbeidsformen, arbeidskrav, eksamen og læringsutbyttebeskrivelser i emnet velger og dokumenterer studentene bruk av hele, eller deler av, den anbefalte litteraturen. Evaluering av Kunnskapsløftet. Sluttrapport fra prosjektet «Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring» (Vol. 26). Oslo: NIFU. Hiim, H. & Hippe, E. (2009). Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere. Oslo: Gyldendal akademisk. Johnsen, B. (1999). "Hva ser jeg når jeg ser? Og hva sier jeg at jeg ser?": oppmerksomhet, observasjon, tilbakemelding (Vol. 1/1999). Bekkestua: Høgskolen i Akershus. Markussen, E., Frøseth, M. W., Lødding, B. & Sandberg, N. (2008). Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse innenfor yrkesfaglig videregående opplæring i Norge. In H. Høst (Utg.), Rapport (Vol. 20). Oslo: NIFU STEP. Manger, T., Lillejord, S., Nordahl, T. & Helland, T. (2013). Livet i skolen: grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap, 1, Undervisning og læring (2 utg.). Bergen: Fagbokforl. Nilsen, S. E. & Sund, G. H. (2013). Læring gjennom praksis: innhold og arbeidsmåter i yrkesopplæringen. Oslo: PEDLEX norsk skoleinformasjon. Ogden, T. (2001). Sosial kompetanse og problematferd i skolen: kompetanseutviklende og problemløsende arbeid i skolen. Oslo: Gyldendal akademisk Vibe, N., Frøseth, M. W., Hovdhaugen, E. & Markussen, E. (2012). Strukturer og konjunkturer: Evaluering av Kunnskapsløftet. Sluttrapport fra prosjektet «Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring» (Vol. 26). Oslo: NIFU. 19

21 Emneplan YLRM2000 Emnekode og emnenavn YLRM2000 Entreprenørskap og entreprenørielle prosesser Engelsk emnenavn Entrepreneurship and entrepreneurial processes Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor Studiepoeng 10 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk og engelsk Innledning Innhold og læringsaktiviteter i emnet skal gi studentene kunnskaper og ferdigheter om ulike typer entreprenørskap som kan benyttes i skole og arbeidsliv. Fokuset i emnet er å se anvendelse og bruk av ulike entreprenørielle prosesser og kunne lede disse formene av entreprenørskap. Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Benevnelser i parentes referer til læringsutbyttebeskrivelser i rammeplan for yrkesfaglærerutdanning. Kunnskap har kunnskap om myndighetspålagte krav vedrørende entreprenørskap (K1) har kunnskap om ulike entreprenørielle prosesser (K2) har kunnskap om gründervirksomhet, økonomisk, pedagogisk og sosialt entreprenørskap (K6, K7) Ferdigheter kan anvende sin yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper i arbeidet med entreprenørielle prosesser (F1) kan planlegge gjennomføring av entreprenørielle prosesser (F2, F6) Generell kompetanse kan formidle sentralt fagstoff om entreprenørskap gjennom faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne (G1) kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i utdanningen (G4) Innhold Emnet består av følende temaer pedagogisk entreprenørskap sosialt entreprenørskap økonomisk entreprenørskap gründervirksomhet 20

22 Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene som benyttes er varierte og ulike og består av forelesninger, gruppearbeid, dialog, erfaringsutveksling og prosjektrapport. Arbeidskrav e dokumenterer valg av litteratur gjennom referanselisten i arbeidskrav eller eksamen. Det beregnes 60 til 70 sider litteratur pr. studiepoeng. Arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til godkjenning ytterligere 2 ganger. Krav til deltakelse: Jamfør begrunnelsen i kapittel 8 stilles det krav til minst 80% deltakelse i klassesamlingene. Fravær utover denne grensen kan kompenseres med ekstra arbeidsoppgaver etter søknad og vurdering av faglærer. Vurdering-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Skriftlig prosjekteksamen i gruppe. Rapport på 5000 ord +/- 20 % etter retningslinjer gitt av faglærer. Eksamen vurderes etter gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes en intern og en ekstern sensor. Ny og utsatt eksamen: Dersom gruppen som helhet stryker eller en av studentene i gruppen blir syk eller ikke leverer bidrag til gruppen, vil studenten(e) måtte besvare en 53 timers Individuell skriftlig hjemmeeksamen. s rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. Pensum Arbeidsformen, arbeidskravene og eksamen i emnet er problem- og oppgavebasert. Se nærmere redegjørelse i kapittel 6 Studiets arbeids- og undervisningsformer. Den oppgitte litteraturen dekker emnet, men er likevel å anses som en anbefaling og en inngang til emnets innhold. Basert på arbeidsformen, arbeidskrav, eksamen og læringsutbyttebeskrivelser i emnet velger og dokumenterer studentene bruk av hele, eller deler av, den anbefalte litteraturen. Berg, U. & Langeland, E. (1997). Å starte firma En håndbok i foretaksetablering. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Bygrave, W. D. (1997). The portable MBA in entrepreneurship. John Wiley & Sons, Inc. Jensen, J. I. et. al. (2006). Perspektiver på entreprenørskap. Kristiansand: Høyskoleforl. 21

23 Kolvereid, L. & Thune-Holm, A. (1999). Gründerboken. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Petterson M. & Westlund. C. (2007). Slik tennes ildsjeler en introduksjon til entreprenøriell læring. Kristianstad: Kristanstad Boctryeri. Sjøvoll, J. & Skåland, B. (2002). Endelig! Læring med mening: Læring av entreprenørskap i skole og bedrift. Bodø: Høgskolen i Bodø. Skogen, K. (2006). Entreprenørskap i utdanning og opplæring. Oslo: Gyldendal. Ødegård, I.K. R. (2000). Framtiden på timeplanen Pedagogisk entreprenørskap. Kristiansand: Høyskoleforl. Ødegård, I. K. R. (2003). Læreprosesser i pedagogisk entreprenørskap Å lære i dilemma og Kaos. Kristiansand: Høyskoleforl. 22

24 Emneplan YLRM2100 Emnekode og emnenavn YLRM2100 Profesjonsfag Tilpasset opplæring og klasseledelse Engelsk emnenavn Adapted Training and Class Management Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium - yrkesfaglærer i restaurant- og matfag Studiepoeng 10 studiepoeng profesjonsfag Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Innledning Innholdet og læringsaktivitetene i dette emnet bygger på innhold og studentenes erfaringer fra YLRM1200, men har en sterkere vektlegging på undervisningsmetoder, tilpasset opplæring og klasseledelse. Kunnskaper om elevers læring og øvelse i gjennomføring av ulike undervisningsmetoder vektlegges. Sentralt er også spørsmålet om hvordan studentene kan tilrettelegge en tilpasset, yrkesforankret og interessedifferensiert yrkesopplæring. Sammen med kunnskaper om, og trening i, klasseledelse og utvikling av relasjonskompetanse, skal studentene kunne organisere et klassemiljø med vekt på gode relasjoner og tilpasset opplæring. Forkunnskapskrav Bestått YLRM1200 og 20 dagers pedagogisk praksisopplæring i første studieår (periode 1). Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Benevnelser i parentes referer til læringsutbyttebeskrivelser i rammeplan for yrkesfaglærerutdanning. Kunnskap kjenner relevante lærings- og arbeidsmetoder for yrkesopplæring generelt og spesielt for yrkesfaglærere i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag (K2) har kunnskap om nasjonal forskning og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen i yrkesopplæring (K7) kjenner betydningen av klasseleder- og relasjonskompetanse for elevers læring (K7) Ferdigheter kan anvende sin yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper i undervisning av elever i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag (F1) kan planlegge, gjennomføre, vurdere og begrunne egen undervisning i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag (F2) kan identifisere og jobbe systematisk med grunnleggende ferdigheter (F3) 23

25 Generell kompetanse kan formidle sentralt fagstoff gjennom faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne (G1) kan reflektere over egen undervisning og justere denne under veiledning (G3/F6) kan bygge gode relasjoner til elever og skape et konstruktive og inkluderende læringsmiljø som inkluderer forebygging og håndtering av mobbing (G6) Innhold Emnet består av følgende temaer læringsbegrepet og læringsteori undervisningsbegrepet og undervisningsmetoder differensiering og tilpasset opplæring klasseledelse, kommunikasjon og konflikthåndtering forebygging og håndtering av mobbing i skolen Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene som benyttes er varierte og ulike og består av forelesning, gruppearbeid, rollespill, prosjektoppgave og undervisningsøvelser i tillegg til en praksisoppgave der studentene reflekterer over erfaringer gjort i pedagogisk praksis. Praksisperiode 2 e gjennomfører en 20 dagers pedagogisk praksisopplæring i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag i den videregående skolen. Arbeidskrav Individuell praksisrapport fra 4 ukers pedagogisk praksisperiode. Omfanget av arbeidskravet er 2000 ord +/- 20 %. e dokumenterer valg av litteratur gjennom referanselisten. Det beregnes 60 til 70 sider litteratur pr. studiepoeng. Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til godkjenning ytterligere 2 ganger. Krav til deltakelse: Jamfør begrunnelsen i kapittel 8 stilles det krav til minst 80 % deltakelse i klassesamlingene. Fravær utover denne grensen kan kompenseres med ekstra arbeidsoppgaver etter søknad og vurdering av faglærer. Vurdering-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Muntlig prosjekteksamen i gruppe. Den muntlige gruppeeksamen bygger på det arbeidet studentene gjør i den yrkespedagogiske praksisopplæringen etter retningslinjer gitt av faglærer. Prosjektarbeidet presenteres muntlig (30 45 min.) som samlet gruppe for resten av klassen. Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått. Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor evaluerer vurderingsformer og vurderingsprosesser i studieprogrammet. 24

26 Ny og utsatt eksamen Dersom gruppen som helhet stryker eller en av studentene i gruppen blir syk eller ikke leverer bidrag til gruppen, vil studenten(e) måtte besvare en 53 timers individuell skriftlig hjemmeeksamen. s rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle presentasjonstekniske hjelpemidler er tillatt i gruppepresentasjonen. Ved ny og utsatt eksamen er alle hjelpemidler tillatt, men alle kilder skal refereres. Pensum Arbeidsformen, arbeidskravene og eksamen i emnet er problem- og oppgavebasert. Se nærmere redegjørelse i kapittel 6 Studiets arbeids- og undervisningsformer. Den oppgitte litteraturen dekker emnet, men er likevel å anses som en anbefaling og en inngang til emnets innhold. Basert på arbeidsformen, arbeidskrav, eksamen og læringsutbyttebeskrivelser i emnet velger og dokumenterer studentene bruk av hele, eller deler av, den anbefalte litteraturen. Canter, L. & Canter, M. (1976). Assertive discipline: A Take Charge Approach For Today's Educator. Santa Monica, California: Canter and associates, inc. Flaata, S. (1995). Kommunikasjon i skolen: et TA-perspektiv. Oslo: TANO: I samarbeid med Bokklubben bedre skole. Gjøsund, P. & Huseby, R. (2009). To eller flere-: basiskunnskaper i gruppepsykologi. Oslo: Cappelen akademisk forl. Glein, J. O. & Lødemel, S. (2011). Yrkesdidaktikk for instruktører og veiledere. Bekkestua: NKI forl. Gordon, T., Burch, N., Seljelid, T. & Winje, T. (1999). Snakk med oss, lærer!: trening i kommunikasjon og konfliktløsning. Oslo: Grøndahl Dreyer. Imsen, G. (2009). Lærerens verden: innføring i generell didaktikk. Oslo: Universitetsforl. Lillejord, S., Nordahl, T. & Manger, T. (2013). Livet i skolen: grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap, 2, Lærerprofesjonalitet. Bergen: Fagbokforl. Manger, T. (2013). Livet i skolen: grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap, 1, Undervisning og læring. Bergen: Fagbokforl. Nilsen, S. E. & Sund, G. H. (2013). Læring gjennom praksis: innhold og arbeidsmåter i yrkesopplæringen. Oslo: PEDLEX norsk skoleinformasjon. Nordenbo, S. E. (2008). Lærerkompetanser og elevers læring i barnehage og skole: et systematisk review utført for Kunnskapsdepartementet, Oslo. København: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag og Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning. Ogden, T. (2012). Klasseledelse: praksis, teori og forskning. Oslo: Gyldendal akademisk. Phillips, D.C. & Soltis, J. F. (2000). Læring : teorier og prinsipper for læring. Oslo. Abstrakt forl. 25

27 Repstad, K. & Tallaksen, I. M. (2011). Variert undervisning - mer læring: lærerens metodebok. Bergen: Fagbokforl. Svartdal, F. & Flaten, M. A. (1998). Læringspsykologi. Oslo. Ad Notam Gyldendal. Vygotsky, L. S. (1996). Interaksjonen mellom læring og utvikling. I Dale (red): Skolens undervisning og barnets utvikling. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Litteratur tilgjengelig på Fronter Spetalen, H. (2003). Læringsbegrepet og læringsteorier. Upublisert undervisningsmateriell. HiOA. Spetalen, H. (2003). Undervisning og undervisningsmetoder. Upublisert undervisningsmateriell. HiOA. 26

28 Emneplan YLRM2200 Emnekode og emnenavn YLRM2200 Eksperimentell matlaging og sensorisk metode Engelsk emnenavn Experimental cooking and sensory analysis Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium - yrkesfaglærer i restaurant- og matfag Studiepoeng 10 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk og engelsk Innledning Emnet inneholder elementer fra eksperimentell matlaging og sensorisk metode. Emnet har fokus på metoder for å sikre en systematisk produktutvikling og sensorisk analyse av næringsmidler. Gjennom sensorisk analyse kan man måle et produkts egenskaper ved hjelp av sansene. Sensorikken kobles ofte til forbrukeropplevelsen og er dermed er strategisk viktig verktøy i arbeidet med produktutvikling innen alle restaurant- og matfagene. Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Benevnelser i parentes referer til læringsutbyttebeskrivelser i rammeplan for yrkesfaglærerutdanning. Kunnskap har kunnskap om hygieneregelverket for å sikre trygg matproduksjon (K1) har kunnskap om smak som sosialt og kulturelt utrykk (K5) Ferdigheter kan planlegge, gjennomføre og evaluere en produktutviklingsprosess (F1, F2) kan bruke sensorisk analyse for å bedømme næringsmidler (F1) kan dokumentere et eksperiment ved bruk av digitale verktøy (F3) Generell kompetanse kan gjennom eksperimentell matlaging og sensorisk metode legge til rette for entreprenørskap, nytenking og innovasjon (G4) Innhold Emnet består av følgende temaer metoder i eksperimentell matlaging produktutvikling smak sensorisk analyse 27

29 Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene som benyttes er varierte og ulike og består av forelesning, dialog, gruppearbeid, eksperimentell matlaging. Arbeidskrav e dokumenterer valg av litteratur gjennom referanselisten. Det beregnes 60 til 70 sider litteratur pr. studiepoeng. Arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til godkjenning ytterligere 2 ganger. Krav til deltakelse: Jamfør begrunnelsen i kapittel 8 stilles det krav til minst 80% deltakelse i klassesamlingene. Fravær utover denne grensen kan kompenseres med ekstra arbeidsoppgaver etter søknad og vurdering av høgskolen. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Individuell skriftlig prosjekteksamen. Rapport på 1500 ord +/- 20% etter retningslinjer gitt av faglærer. Eksamen vurderes etter gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor evaluerer vurderingsformer og vurderingsprosesser i studieprogrammet. Ny og utsatt eksamen Ved karakteren F; ikke bestått, kan det leveres en omarbeidet versjon av prosjekteksamen inntil 1 gang. s rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. Pensum Arbeidsformen, arbeidskravene og eksamen i emnet er problem- og oppgavebasert. Se nærmere redegjørelse i kapittel 6 Studiets arbeids- og undervisningsformer. Den oppgitte litteraturen dekker emnet, men er likevel å anses som en anbefaling og en inngang til emnets innhold. Basert på arbeidsformen, arbeidskrav, eksamen og læringsutbyttebeskrivelser i emnet velger og dokumenterer studentene bruk av hele, eller deler av, den anbefalte litteraturen. Borg, E.W.(Red), et al (1997). Sensorisk analyse. Bedømmelse av næringsmidler. Oslo: Universitetsforl. Sensorisk studiegruppe. Hemmer, E., Askim, M., Lynum, L., Karlsen, H., Nordeng, A. & Nybraaten, G. (2001). Næringsmiddellære: råstoff, produksjon og ferdigvarekunnskap. Oslo: Yrkeslitteratur. 28

30 Ledsaak, O. & Eben, B. (2010). Råvarenes teknologiske egenskaper Småskrift (Vol. nr 5/2010, s. 155 ). Lillestrøm: Høgskolen i Akershus. McGee, H. (2004). On Food and Cooking. The Science and Lore of the Kitchen. New York: Scribner McGee, H. (2010). Modern gastronomy A to Z : a scientific and gastronomic lexicon. Spania: Alícia Foundation el Bulli taller. Pedersen, T. (2005). Kemien bag gastronomien (2 utg.). København: Nyt Nordisk Forl. Arnold Busck. 29

31 Emneplan YLRM2300 Emnekode og emnenavn YLRM2300 Ungdomskultur og utdanning Engelsk emnenavn Youth and Education Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium - yrkesfaglærer i restaurant- og matfag Studiepoeng 10 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk Innledning Yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag utdanner studenter med undervisningskompetanse fra trinn. Emnet skal gi studentene kunnskap om hvordan opplæring ved ungdomstrinnet gjennomføres med særlig fokus på faget mat og helse, utdanningsvalg og valgfagene i trinn. Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Benevnelser i parentes referer til læringsutbyttebeskrivelser i rammeplan for yrkesfaglærerutdanning. Kunnskap har kunnskap om opplæring ved ungdomstrinnet (K4) har kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling (K5) har kunnskap om krisehåndtering (K6) Ferdigheter kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede og vurdere undervisning i mat og helse og valgfag ved trinn (F2) Generell kompetanse har innsikt i relevant fagstoff knyttet til trinn og kan formidle aktuelt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer (G1) Innhold Emnet består av følgende temaer mat og helse analyse av aktuelle læreplaner fra ungdomstrinnet ungdomskultur omsorg ved kriser Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene som benyttes er varierte og ulike og består av forelesning, dialog, gruppearbeid, pedagogisk praksis 30

32 Praksisperiode 3 10 dagers pedagogisks praksis i ungdomstrinnet. Arbeidskrav e dokumenterer valg av litteratur gjennom referanselisten. Det beregnes 60 til 70 sider litteratur pr. studiepoeng. Arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til godkjenning ytterligere 2 ganger. Krav til deltakelse: Jamfør begrunnelsen i kapittel 8 stilles det krav til minst 80% deltakelse i klassesamlingene. Fravær utover denne grensen kan kompenseres med ekstra arbeidsoppgaver etter søknad og vurdering av høgskolen. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Individuell skriftlig prosjekteksamen. Rapport på 3500 ord +/- 20%. Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått. Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor evaluerer vurderingsformer og vurderingsprosesser i studieprogrammet. Ny og utsatt eksamen Ved karakteren F; ikke bestått, kan det leveres en omarbeidet versjon av prosjekteksamen inntil 2 ganger. s rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. Pensum Arbeidsformen, arbeidskravene og eksamen i emnet er problem- og oppgavebasert. Se nærmere redegjørelse i kapittel 6 Studiets arbeids- og undervisningsformer. Den oppgitte litteraturen dekker emnet, men er likevel å anses som en anbefaling og en inngang til emnets innhold. Basert på arbeidsformen, arbeidskrav, eksamen og læringsutbyttebeskrivelser i emnet velger og dokumenterer studentene bruk av hele, eller deler av, den anbefalte litteraturen. Benn, J. (2013). Børn, ernæring og måltider tværfaglige perspektiver. København: Munksgaard Holthe, A. & Wilhelmsen B.U. rutg. (2009). Mat og helse i skolen en fagdidaktisk innføring. Bergen: Fagbokforl. Mæland, I. & Hauger B. (2008). Anerkjennende elevsamtaler - metoder for reell opplæring. Drammen: Buskerud Fylkeskommune. 31

33 Raundalen, M. & Schultz, J.H. (2012). Krisepedagogikk: hjelp til barn og ungdom i krise / Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz. Oslo: Universitetsforl. 32

34 Emneplan YLRM2400 Emnekode og emnenavn YLRM2400 Kvalitet og trygg matproduksjon Engelsk emnenavn Quality and safe food production Studieprogrammet emnet inngår i Yrkesfaglærerutdanningen i restaurant og matfag Studiepoeng 10 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk Innledning Trygg mat til befolkningen er et av de viktigste myndighetskravene til RM bransjene. For alle elever fra trinn er systemer, rutiner og teorier om tryggmat og kvalitetssikring uttrykte målsetninger i fag- og læreplaner. Det legges derfor vekt på at yrkesfaglæreren i restaurant og matfag tilegner seg god kompetanse på dette området innenfor bredden av bransjen. Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Benevnelser i parentes referer til læringsutbyttebeskrivelser i rammeplan for yrkesfaglærerutdanning. Kunnskap har kunnskap om gjeldene lovverk og de styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen knyttet opp mot trygg mat og kvalitetssikring (K1) kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid innen trygg mat og kvalitetssikring som har relevans for lærerprofesjonen innenfor restaurant og matfag, og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet (K7) Ferdigheter kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper i arbeidet med kvalitetssikring og sikre trygg mat til befolkningen (F1) behersker relevante kvalitetssikringsprosesser, -verktøy, -teknikker og uttrykksformer innen trygg matproduksjon, kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning (F6) kan bruke og henvise til relevante faglitteratur og forskningsresultater innen kvalitetssikring og trygg matproduksjon for å treffe begrunnede kritiske valg og gjennomføre systematisk kvalitetssikringsarbeid (F5+F7) Generell kompetanse har innsikt i relevante faglige og yrkesdidaktiske problemstillinger innen kvalitetssikring og trygg matproduksjon og kan formidle dette skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer (G1) kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring innen kvalitetssikring og trygg matproduksjon (G2) kan bygge gode relasjoner til samarbeide med bedrifter og aktuelle samarbeidspartnere i arbeidet med kvalitetssikring og trygg matproduksjon (G7) 33

35 Innhold Gjennom studiet skal studentene tilegne seg følgende innhold om kvalitetssikring og trygg matproduksjon ulike kvalitetsteorier, kvalitetssikringsmetodikk myndighetspålagte krav slik som internkontroll og HACCP baserte IK- mat system gjennomføre et kvalitetssikringsprosjekt arbeide med opplæring i bedrift og utvikle relevant læringsmateriell Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene som benyttes er varierte og ulike og består av forelesninger, prosjektorienterte læringsaktiviteter, veiledning, lede opplæring i bedrift og undervisningsøvelser. Praksis e gjennomfører 10 dager yrkesfaglig praksisopplæring. Gjennomføring av yrkespraksis beskrives i kapittel 6 Studiets arbeids- og undervisningsformer, Praksisopplæring. Arbeidskrav e dokumenterer valg av litteratur gjennom referanselisten. Det beregnes 60 til 70 sider litteratur pr. studiepoeng. Arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til godkjenning ytterligere 2 ganger. Krav til deltakelse Jamfør begrunnelsen i kapittel 8 stilles det krav til minst 80 % deltakelse i klassesamlingene. Fravær utover denne grensen kan kompenseres med ekstra arbeidsoppgaver etter søknad og vurdering av høgskolen. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Individuell skriftlig prosjekteksamen. Rapport på 4500 ord +/- 20% etter retningslinjer gitt av faglærer. Eksamen vurderes etter gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor evaluerer vurderingsformer og vurderingsprosesser i studieprogrammet. Ny og utsatt eksamen Ved karakteren F; ikke bestått, kan det leveres en omarbeidet versjon av prosjekteksamen inntil 2 ganger. s rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. 34

36 Pensum Arbeidsformen, arbeidskravene og eksamen i emnet er problem- og oppgavebasert. Se nærmere redegjørelse i kapittel 6 Studiets arbeids- og undervisningsformer. Den oppgitte litteraturen dekker emnet, men er likevel å anses som en anbefaling og en inngang til emnets innhold. Basert på arbeidsformen, arbeidskrav, eksamen og læringsutbyttebeskrivelser i emnet velger og dokumenterer studentene bruk av hele, eller deler av, den anbefalte litteraturen. Aune, A. (2000). Kvalitetsdrevet ledelse kvalitetsstyrte bedrifter. Oslo: Gyldendal. Bredal, D. Kvalitet i Norge. Norden: Publishing house Grefstad, J. (1990). Kvalitet og kvalitetsstyring. Kristiansand: Ceta Forl. Haugen, G. m.fl.(1994). Kvalitetssikring og kvalitetsledelse. Bergen: Fagbokforl. Hårsaker, T. m.fl. (1990). Kvalitetsstyring. Oslo: TI forl. Innbjør, H. & Kleiveland, J. (2007). Operativt Lederskap. Oslo. Faktabokforl. Kleiveland, J. (2005). Arbeidsbok om bruk av HACCP-metoden. Lillestrøm: Høgskolen i Akershus. Kleppen, J. (1997). Helse, miljø og sikkerhet. Internkontrollhåndbok. Oslo: Arbeidsmiljøsentret. Kvalfors, T. (1998). Kvalitetsledelse i bedrifter. Oslo: Cappelen forl. Lillestøl; K. (1994). Ideer og metoder offensiv kvalitetsutvikling. Bergen: Fagbokforl. Lindøe, P. (1996). Kvalitetssikring og Internkontroll. Oslo: Ad Notam Forl. Lindøe, P. (1997). Medvirkning til kvalitetsforbedring. Oslo: Arbeidsmiljøforl. Lund, F. (1990). Kvalitetsstyring. Danmark: Gyldendal Erhverv. Lundeby, F. (1993). Analyse et viktig verktøy i kvalitetsarbeidet. Ås: Matforsk. Pedersen, P. (1997). Kvalitetssikring et ledd i verdiskapningen. Oslo: NKI-forl. Ringstad, J. U. (2001). Kvalitetssikring og internkontroll. Oslo: Yrkeslitteratur. Smolan, G. og Vaksvik, S. (2014). HACCP- arbeid med mattrygghet. Oslo: Yrkeslitteratur. 35

37 Emneplan YLRM2500 Emnekode og emnenavn YLRM2500 Bransjekunnskap og HMS Engelsk emnenavn Trade and Occupational safety and health Studieprogrammet emnet inngår i Yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag Studiepoeng 10 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk Innledning Det er viktig å ha oversikt over bredden i restaurant og matfagene. Dette emnet tar for seg breddekunnskap om de ulike fag og bransjer som inngår i restaurant og matfagene. Innsikt i HMS er viktig slik at man fra første dag i opplæringen av nye yrkesutøvere innen restaurant og matfag, kan arbeide for å unngå ulykker og skader som fagarbeider. Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Benevnelser i parentes referer til læringsutbyttebeskrivelser i rammeplan for yrkesfaglærerutdanning. Kunnskap har bred kunnskap om de yrkesfag og bransjer som inngår i restaurant og matfagene, de arbeidsmetoder/verktøy som er relevante og kan vurdere behov for HMS tiltak (K2) kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen innen restaurant og matfag i et historisk og kulturelt perspektiv (K3) Ferdigheter kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper i arbeidet med bransjekunnskap og HMS innen restaurant og matfagene (F1) kan bruke og henvise til relevant faglitteratur og forskningsresultater innen bransjekunnskap og HMS for å treffe begrunnede kritiske valg og gjennomføre systematisk arbeid (F5 + F7) Generell kompetanse har innsikt i relevante faglige og yrkesdidaktiske problemstillinger innen bransjekunnskap og HMS, samt kan formidle dette skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer (G1) kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingens læring innen bransjekunnskap og HMS (G2) har innsikt i fellestrekk og ulikheter mellom de ulike yrkene innen restaurant- og matfagene (G5) 36

38 Innhold Gjennom studiet skal studentene tilegne seg følgende innhold om bransjekunnskap og HMS kunnskap om andre fagområder enn sitt eget utvikle evne til å arbeide med fagområder og skaffe nettverk utenfor sitt eget fagområde utvikle læremateriell utvikle samarbeidsferdigheter i grupper med ulik fagbakgrunn innsikt i HMS og forebyggende arbeid i skole og på arbeidsplassen Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene som benyttes er varierte og ulike og består av forelesninger, prosjektorienterte læringsaktiviteter, læremiddelproduksjon, veiledning og undervisningsøvelser Praksis Den yrkesfaglige praksisopplæringen knyttet til bredden av restaurant og matfagene blir til stor grad gjennomført i dette emnet: e gjennomfører 5 dager yrkesfaglig praksisopplæring tilknyttet utviklingen av læremiddel i bransjekunnskap. 25 dagers yrkesfaglig praksis må være gjennomført og godkjent før studentene kan meldes opp til eksamen. Gjennomføring av yrkespraksis beskrives i kapittel 6 Studiets arbeids- og undervisningsformer, Praksisopplæring. Arbeidskrav Det skal utvikles et læremiddel i prosjektgruppe om en bransje utenfor eget fagområde. Læremidlet skal være på inntil sider, utvikles etter retningslinjer gitt fra faglærer. Arbeidskravet danner grunnlag for muntlig eksamen. Individuelle skriftlige rapporter. Dokumentasjon i et omfang av 1200 ord +/- 20% pr. yrke fra 25 dagers yrkespraksis innen 5 fagområder utenfor studentens eget fag- /svennebrevområde. Endelig litteraturliste som godkjennes etter dialog med studentene av fagansvarlig. Det beregnes 60 til 70 sider litteratur pr. studiepoeng. Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til godkjenning ytterligere 2 ganger. Krav til deltakelse: Jamfør begrunnelsen i kapittel 8 stilles det krav til minst 80% deltakelse i klassesamlingene. Fravær utover denne grensen kan kompenseres med ekstra arbeidsoppgaver etter søknad og vurdering av høgskolen. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Muntlig prosjekteksamen i gruppe. Den muntlige gruppeeksamen bygger på læremidlet studentene utvikler i et bransjeprosjekt etter retningslinjer gitt av faglærer. Læremidlet presenteres (30 45 min) samlet i gruppe for resten av klassen. Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått. 37

39 Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor evaluerer vurderingsformer og vurderingsprosesser i studieprogrammet. Ny og utsatt eksamen Dersom gruppen som helhet stryker eller en av studentene i gruppen blir syk eller ikke leverer bidrag til gruppen, vil studenten(e) måtte besvare en 53 timers individuell skriftlig hjemmeeksamen. s rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. Pensum I dette emnet skal studentene til en stor grad arbeide problembasert. Dette betyr at studentene selv finner frem til og velger den litteratur som inngår i emnet inntil 700 sider. Dette begrunnes med rammeplanens læringsutbytter: «kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier» (F4). «kan bruke relevante forskningsresultater, treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid» (F6). Ytterligere informasjon om å søke og vurdere litteratur er beskrevet i kapittel 6. 38

40 Emneplan YLRM3000 Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester 5 Undervisningsspråk Norsk (engelsk ved behov) YLRM3000 Forskningsbasert fordypning Research-based vocational and methodological in depth studies Bachelor 20 studiepoeng yrkesfaglig fordypning Innledning I dette emnet skal studentene tilegne seg grunnleggende kunnskap om FoU-strategier og forskningsmetoder som en forberedelse til bacheloroppgaven. e skal også fordype seg teoretisk og praktisk i eget fagområde. I dette semesteret legges det i tillegg til rette for internasjonalisering der studentene oppfordres til å søke fordypningskompetanse i andre land enn Norge. Forkunnskapskrav Emnene YLRM1000, YLRM1100, YLRM1200, YLRM2000, YLRM2100, YLRM2200, YLRM2300, YLRM2400 og YLRM2500 skal være gjennomført og bestått før studentene kan meldes opp til eksamen. Dersom utvekslingsstudenter deltar i dette emnet gjelder ikke forkunnskapskravet. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Benevnelser i parentes referer til læringsutbyttebeskrivelser i rammeplan for yrkesfaglærerutdanning. Kunnskap kjenner gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen (K1) kjenner yrkesopplæring og yrkesutøvelse i et historisk og kulturelt perspektiv (K3) kjenner nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området og kan oppdatere sin kunnskap innenfor eget fagområde (K5) Ferdigheter kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til forskningsbasert fordypning i eget fagområde og forskningsmetode (F4) kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnende valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig fordypning innen eget fagområde og forskningsbasert pedagogisk utviklingsarbeid (F6) 39

41 Generell kompetanse har innsikt i relevante og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer (G1/G2) kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i arbeidet med yrkesfaglig fordypning innen eget fagområde for å møte fremtidens behov i skole, arbeids og samfunnsliv (G3) har endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for arbeidet med forskningsbasert fordypning for å møte fremtidens behov (G4) Innhold Emnet består av følgende temaer forskningsmetode individuelt valg av fordypningstema knyttet til eget fagområde eller aktuelt Vg2 kurs i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene som benyttes er varierte og ulike og er forelesning, gruppearbeid, caseløsning, undervisningsøvelser, innsamling og presentasjon av faglitteratur og individuell veiledning Praksis e skal gjennomføre 10 dagers yrkespraksis knyttet til fordypning i eget fagområde. Gjennomføring av yrkespraksis beskrives i kapittel 6 Studiets arbeids- og undervisningsformer, Praksisopplæring. Arbeidskrav e skal Skrive og levere veiledningsdokumenter etter retningslinjer gitt av faglærer før avtalt obligatorisk veiledning. Veiledningsdokumentene skal vise studentenes problemstillinger, valg av litteratur og oppbyggingen av den muntlige eksamenspresentasjonen. Det er ikke krav til eksplisitt omfang, men innholdet i innleveringene må gi mulighet for effektiv veiledning Endelig litteraturliste som godkjennes etter dialog med studentene av fagansvarlig. Det beregnes 60 til 70 sider litteratur pr. studiepoeng Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til godkjenning ytterligere 2 ganger. Krav til deltakelse: Jamfør begrunnelsen i kapittel 8 stilles det krav til minst 80 % deltakelse i klassesamlingene. Fravær utover denne grensen kan kompenseres med ekstra arbeidsoppgaver etter søknad og vurdering av faglærer. Studenter som dokumenterer deltakelse, praksis, kurs, bedriftsbesøk eller yrkesopplæring i andre land er fritatt for kravet til deltakelse, etter avtale med faglærer. Vurdering-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Individuell muntlig eksamen med varighet på 30 minutter. 40

42 Eksamen vurderes etter gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes en intern og en ekstern sensor. Ny og utsatt eksamen Ny og utsatt eksamen gjennomføres som en individuell muntlig eksamen med varighet av 30 minutter. s rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Hjelpemidler til eksamen Til den muntlige eksamenspresentasjonen kan studentene bringe med et notatark etter retningslinjer gitt av høgskolen. Pensum I dette emnet skal studentene til en stor grad arbeide individuelt med forskningsbasert fordypning. Dette betyr at studentene selv finner frem til og velger den litteratur som inngår i emnet. Dette begrunnes med rammeplanen for yrkesfaglærerutdannings læringsutbyttebeskrivelser: e kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier (F4). Kan bruke relevante forskningsresultater, treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid (F6). velger selv relevant faglitteratur innen: - Forskning og utviklingsarbeid (700 sider) - Fordypning knyttet til fagområder i eget Vg2 område. Kokk- og servitørfag/matfag, i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag. (700 sider) Til sammen 1400 egenvalgte sider etter retningslinjer gitt av høgskolen. Innenfor temaet forskningsmetode benyttes følgende bok som felleslitteratur: Johannessen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt. 41

43 Emneplan YLRM3100 Emnekode og emnenavn YLRM3100 Profesjonsfag Langtidsplanlegging og vurdering for læring Engelsk emnenavn Long-term planning and assessment of learning Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium - yrkesfaglærer i restaurant- og matfag Studiepoeng 10 studiepoeng profesjonsfag Semester 6 Undervisningsspråk Norsk Innledning Innhold og læringsaktiviteter i emnet bygger på innholdet og studentenes erfaringer fra YLRM1200 og YLRM2100. Fokuset i dette emnet er vurdering med vekt på utvikling av læringsstøttende vurderingsformer og systematisk sluttvurdering som en del av langtidsplanlegging av undervisning med elev- og foresattmedvirkning. Yrkessosialisering, yrkesetikk og videre utvikling som yrkesfaglærer etter studietiden trekkes inn som en del av forberedelsene til å avslutte studiet og starte som ledere av ulike former for opplæring. Forkunnskapskrav Bestått emnet YLRM2100 og 20 dagers yrkespedagogisk praksisopplæring i andre studieår (periode 2). Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Benevnelser i parentes referer til læringsutbyttebeskrivelser i rammeplan for yrkesfaglærerutdanning. Kunnskap har kunnskap om gjeldene lovverk som er relevant for yrkesutøvelsen (K1) har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (K4) Ferdigheter kan anvende yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper i undervisning av elever i ungdomstrinnet eller elever/lærlinger i restaurant- og matfag (F1) kan planlegge, gjennomføre, vurdere og begrunne undervisning eller veiledning (F2) kan langtidsplanlegge opplæringsløp og systematisk gjennomføre sluttvurdering (F2) kan vurdere og dokumentere elevers/lærlingers læring og utvikling, gi læringsstøttende tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring (F4) Generell kompetanse har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff gjennom faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne (G1/G2) kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse til å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv (G3) kan bygge gode relasjoner til elever, foresatte og andre samarbeidspartnere (G6) 42

44 Innhold Emnet består av følgende temaer vurdering og karaktersetting langtidsplanlegging av opplæringsløp om transfer av læring mellom utdanning og arbeid gruppeprosesser og gruppepsykologi yrkesetikk og håndtering av etiske dilemmaer elev- og foresattmedvirkning yrkessosialisering og videre utvikling som leder av opplæring Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene som benyttes er varierte og ulike og er forelesning, gruppearbeid, praksisrelaterte arbeidsoppgaver som skal presenteres. I tillegg skal studentene reflektere systematisk over egen pedagogisk praksis og strategier for utvikling videre i arbeidslivet. Praksisperiode 4 e gjennomfører 20 dagers pedagogisk praksisopplæring i relevante fag i grunnskolen, videregående skole eller ved andre relevante opplæringsarenaer som for eksempel opplæringskontor eller bedrift. Arbeidskrav Individuell praksisrapport fra perioden med pedagogisk praksisopplæring. Omfanget av arbeidskravet er 2000 ord +/- 20 % Individuelt refleksjons- og utviklingsnotat etter nærmere retningslinjer gitt av faglærer. Omfanget av arbeidskravet er 3000 ord +/- 20 % e dokumenterer valg av litteratur gjennom referanselisten. Det beregnes 60 til 70 sider litteratur pr. studiepoeng. Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til godkjenning ytterligere 2 ganger. Krav til deltakelse: Jamfør begrunnelsen i kapittel 8 stilles det krav til minst 80 % deltakelse i klassesamlingene. Fravær utover denne grensen kan kompenseres med ekstra arbeidsoppgaver etter søknad og vurdering av høgskolen. Vurdering-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Individuell skriftlig hjemmeeksamen, 172 timer. Omfang 3000 ord +/- 20 %. Eksamen vurderes etter gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes en intern og en ekstern sensor. 43

45 Ny og utsatt eksamen Ny og utsatt eksamen gjennomføres som en skriftlig individuell hjemmeeksamen, 172 timer med et omfang på 3000 ord +/- 20 %. s rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle hjelpemidler tillatt, men alle kilder skal refereres. Pensum Arbeidsformen, arbeidskravene og eksamen i emnet er problem- og oppgavebasert. Se nærmere redegjørelse i kapittel 6 Studiets arbeids- og undervisningsformer. Den oppgitte litteraturen dekker emnet, men er likevel å anses som en anbefaling og en inngang til emnets innhold. Basert på arbeidsformen, arbeidskrav, eksamen og læringsutbyttebeskrivelser i emnet velger og dokumenterer studentene bruk av hele, eller deler av, den anbefalte litteraturen. Berglyd, I. R. W. (2003). Skole-hjem-samarbeid: avstand og nærhet. Bergen: Fagbokforl. Bjørgen, I. A. (1994). Ansvar for egen læring: "den profesjonelle elev og student". Trondheim: Tapir. Christoffersen, S. A. (rutg.) (2005). Profesjonsetikk. Oslo: Universitetsforl. Dahlback, J., Hansen K., Sund, G. H. & Sylte, A.L (2011). Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner (KIP) veien til yrkesrelevant opplæring fra første dag på Vg1. Rapport fra aksjonsforskningsprosjektet KIP team DH, Skriftserien. Oslo: Høgskolen i Akershus (289 sider). Dobson, S., Eggen, A. & Smith, K. (2009). Vurdering, prinsipper og praksis. Oslo: Gyldendal akademisk. Engh, K. R. & Dobson, S. (rutg.) (2010). Vurdering for læring i fag. Kristiansand: Høyskoleforl. Gjøsund, P. & Huseby, R. (2009). To eller flere-: basiskunnskaper i gruppepsykologi. Oslo: Cappelen akademisk forl. Høihilder, E. K., Engh, K. R., Bjørshol, S., Haaland, G. & Wigestrand, S. R. (2009). Elevvurdering: metoder for ungdomstrinnet og videregående opplæring. Oslo: Pedlex norsk skoleinformasjon. Jordell, K. Ø. (1986). Lærersosialisering - yrkessosialisering av voksne. In S. Waage, G. Handal & K. Ø. Jordell (Eds.), Hvordan lærere blir til: 11 nordiske bidrag til forskning om lærersosialisering (s ). Oslo: Universitetsforl. Leer-Salvesen, P. & Repstad, K. (2003). Jobbe med etikk. Oslo: Det Norske Samlaget Lillejord, S., Manger, T. & Nordahl, T. (2013). Livet i skolen: grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap, 2, Lærerprofesjonalitet (2 utg.). Bergen: Fagbokforl. 44

46 Lingås, L. G. (1999). Etikk i pedagogisk arbeid. Oslo: Kommuneforl. Nicolaysen, K. G. (2009). Godt foreldremøte!: en metodebok for lærere. Oslo: Pedlex norsk skoleinformasjon. Nilsen, S. E., & Sund, G. H. (2013). Læring gjennom praksis: innhold og arbeidsmåter i yrkesopplæringen. Oslo: PEDLEX norsk skoleinformasjon. Nordahl, T. (2007). Hjem og skole: hvordan skape et bedre samarbeid? Oslo: Universitetsforl. Slemmen, T. (2010). Vurdering for læring i klasserommet. Oslo: Gyldendal akademisk Tuomi-Gröhn, T. & Engeström, Y. (2007). Between school and work: new perspectives on transfer and boundary-crossing. Bingley: Emerald. Tveit, S. (rutg.). (2007). Elevvurdering i skolen - Grunnlag for kulturendring. Oslo: Universitetsforl. Aadland, E. (1998). Etikk for helse- og sosialarbeidarar. Oslo: Det Norske Samlaget 3. utg Aarkrog, V. (2010). Fra teori til praksis: undervisning med fokus på transfer. København: Munksgaard. Litteratur tilgjengelig på Fronter Forskrift til opplæringsloven, vurderingskapittelet 45

47 Emneplan YLRM3900 Emnekode og emnenavn YLRM3900 Bacheloroppgave Engelsk emnenavn Bachelor's thesis Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium - yrkesfaglærer i restaurant- og matfag Studiepoeng 30 Semester 6 Undervisningsspråk Norsk Innledning Bacheloroppgaven skal være tverrfaglig i den betydningen at profesjonsfag, yrkesfaglig dybde og yrkesfaglig bredde skal integreres i et forsknings- og utviklingsarbeid. e skal bruke relevante forskningsmetoder til å samle, analysere og presentere data og knytte dette til teoretiske perspektiver som beskriver, utvikler eller vurderer yrkesfaglig opplæring i skole, opplæringskontor eller bedrift. Som en del av emnet organiseres en av samlingene som studietur eller samling utenfor høgskolens lokaler. Forkunnskapskrav Emnene YLRM1000, YLRM1100, YLRM1200, YLRM2000, YLRM2100, YLRM2200, YLRM2300, YLRM2400, YLRM2500 og YLRM3000 skal være gjennomført og bestått før studentene kan levere bacheloroppgaven. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Benevnelser i parentes referer til læringsutbyttebeskrivelser i rammeplan for yrkesfaglærerutdanning. Kunnskap kjenner til gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen og kan videreutvikle sin kunnskap innenfor disse områdene (K1) Ferdigheter kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier (F4) kan bruke relevante forskningsresultater for å treffe begrunnende valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid (F6) Generell kompetanse har solid innsikt i relevante yrkesfaglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff skriftlig (G1) har endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og yrkesliv (G4) kan bygge gode relasjoner og samarbeide med aktuelle samarbeidspartnere (G7) 46

48 Innhold Emnet består av følgende temaer å gjennomføre en forskningsprosess å skrive fagtekst publiseringsstrategier Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene som benyttes er varierte og ulike og er forelesning, individuell veiledning, studietur, praktisk forskning og utviklingsarbeid i felt, fagtekstskriving og utvikling av presentasjonsmateriell og deling av resultater gjennom presentasjoner. I tillegg skal studentene reflektere over bacheloroppgavens betydning for utdanning av kompetente yrkesfaglærere. Praksisperiode e gjennomfører et praksisnært bachelorprosjekt som inkluderer 20 dagers yrkesnær praksis. Arbeidskrav e skal Skrive og levere 3 skriftlige veiledningsdokumenter som grunnlag for individuell veiledning etter nærmere retningslinjer gitt av faglærer. Det er ikke krav til eksplisitt omfang, men innholdet i innleveringene må gi mulighet for effektiv veiledning Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før bacheloroppgaven kan leveres. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til godkjenning ytterligere 2 ganger. Krav til deltakelse: Jamfør begrunnelsen i kapittel 8 stilles det krav til minst 80 % deltakelse i klassesamlingene. Fravær utover denne grensen kan kompenseres med ekstra arbeidsoppgaver etter søknad og vurdering av høgskolen. Vurdering-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Individuell skriftlig prosjekteksamen. Bacheloroppgaven leveres som et individuelt skriftlig arbeid i et omfang av 3000 ord +/- 20% alene, eller i en antologi med maks 4 studenter. Hver students bacheloroppgave i antologien vurderes individuelt. Eksamen vurderes etter gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes en intern og en ekstern sensor. Ny og utsatt eksamen Ved karakteren F; ikke bestått, kan det leveres en bearbeidet versjon av den innleverte bacheloroppgaven en gang. s rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt, men alle kilder skal refereres. 47

49 Pensum Arbeidsformen, arbeidskravene og eksamen i emnet er problem- og oppgavebasert. Se nærmere redegjørelse i kapittel 6 Studiets arbeids- og undervisningsformer. e velger selv relevant litteratur basert på tema i bacheloroppgaven e dokumenterer valg av litteratur gjennom referanselisten. Det beregnes 60 til 70 sider litteratur pr. studiepoeng. 48