Flere av fylkesvegene er også viktige øst/vest-forbindelser, som bl.a. binder riksvegnettet sammen.

Transkript

1 fra RU Valdres Vedlikehold av fylkesveger i Valdres 1. Innledning: Oppland fylkeskommune er fylkets største vegeier og har ansvaret for planlegging av større og mindre tiltak, utbygging, drift og vedlikehold av fylkesvegnettet. Handlingsprogram for fylkesvegene i Oppland ( 23) ble vedtatt av fylkestinget i oktober 2017 (sak nr. 73/17). Fylkeskommunen, som største vegeier i fylket, har ansvar for å utarbeide et handlingsprogram for vegnettet. Ansvaret for eierskap, utbygging, drift og vedlikehold av fylkesvegnettet innebærer at fylkeskommunen må foreta prioriteringer for hvordan den skal drifte og utvikle vegnettet i framtiden. Det er viktig med en god kostnadsstyring av handlingsprogrammet. Det er nødvendig med en årlig gjennomgang av tiltakene i programmet parallelt med arbeidet med Fylkesbudsjettet for det kommende år. Fylkesvegnettet er på totalt 3007 km, dette utgjør 52 % av det offentlige vegnettet i Oppland. Det kommunale vegnettet utgjør 34 % og riksvegnettet 14 % av det offentlige vegnettet. Flere av fylkesvegene er også viktige øst/vest-forbindelser, som bl.a. binder riksvegnettet sammen. Dette gjelder blant annet Fv. 33 Minnesund Gjøvik Bjørgo (Valdres) Fv. 51 Gol Fagernes - Tessanden (Ottadalen/Gudbrandsdal) Fv. 27 Ringebu Enden Folldal (mot Østerdalen) Fylkestinget vedtok i FT-sak 53/12 å dele fylkesvegene inn i funksjonsklasser. Plassering i funksjonsklasser baseres blant annet på hvilke brukergrupper som er dominerende på vegen, om det er overvekt av lange eller korte reiser, trafikkmengde og flere andre faktorer. Funksjonsklassene brukes hovedsakelig for fastsettelse av byggegrenser og behandling av byggesaker og avkjørselssaker langs fylkesveg. Kriteriene er strengere for de høyeste funksjonsklassene. Funksjonsklasse1 Funksjonsbeskrivelse Prosentandel i Oppland B Regional hovedveg 16,8 C Lokal hovedveg 16,6 D Lokal samleveg 37,6 E Lokal atkomstveg 28,9 Funksjonsklasse A omfatter riksveger Fylkeskommunen legger opp til at forfallet skal fjernes i løpet av 10 år. Årlig behov til drift og vedlikehold og årlig behov mht. innhenting av etterslepet, viser at det totale behovet pr. år i en tiårsperiode, blir på 477 MNOK. I perioden er det totalt tildelt omlag kr 2 mrd. til investering på fylkesvegene. Det er vanskelig å beregne eksakt hvor mye disse investeringene er med på å redusere vedlikeholdsetterslepet, men det er utvilsomt at en del av prosjektene er med på å redusere registrert vedlikeholdsetterslep. Særlig investeringsområdet «mindre utbedringer» har mye likhet med tyngre vedlikehold og bør tilskrives en god verdi for redusert vedlikeholdsetterslep. 2. Regjeringens mål Regjeringen har bl.a. som mål at det skal være

2 Bedre framkommelighet for personer og gods i hele landet Fylkeskommunen har bl.a. som definert mål at Økt innsats på vedlikehold for å redusere etterslepet på fylkesvegnettet og gjøre dette bedre rustet til å takle flom og ekstremvær. Fylkeskommunen mener prioriteringene er i tråd med de nasjonale forventningene til kommunal og regional planlegging hvor samordnet bolig, transport og arealplanlegging er vektlagt. Det er også vektlagt et framtidsrettet og miljøvennlig transportsystem. 3. Fylkeskommunens langstidsbudsjett Fylkeskommunen har i sin langtidsplan disponert sine midler slik: Årlig ramme Totalt Investeringer 181,0 724,0 Drift fylkesvegnett 147,5 590,0 Vedlikehold fylkesvegnett 141,0 564,0 Randsfjordferja II 5,3 21,2 Total ramme 474,8 1899,2 Drift omfatter alle oppgaver og rutiner som er nødvendige for at et veganlegg skal fungere best mulig i daglig bruk for trafikantene. Brøyting, strøing med salt og sand, vask og reingjøring, oppretting av skilt, stell av grøntareal, trafikkstyring og trafikantinformasjon. Vedlikehold innebærer tiltak for å ta best mulig vare på den fysiske infrastrukturen med tanke på langsiktige mål for bruken av vegen. Vegdekke, grøfter, drensanlegg, bruer, tunneler og tekniske anlegg/installasjoner vedlikeholdes i tråd med fastsatte kvalitetskrav. Fylkeskommunen følger SVV sin "vedlikeholdsmetodikk" etter "godt-nok"-prinsippet. Prinsippet betyr at vi gjør de tiltak vi mener er tilstrekkelige for å få en god nok veg i forhold til funksjonsklasse og ÅDT. Med dette menes: Se tiltak i sammenheng med vegens funksjon og ÅDT Prioritere overvannshåndtering (dreneringssystem) og bæreevne Kurvatur og bredde vurderes stort sett til å være ok og vil ikke bli utbedret Skogrydding prioriteres for sikt og opptørking av vegen Øke dimensjoner på stikkrenner for å møte økende nedbørsmengder og intensiteter Prioriterte strekningsvise vedlikehold i planperioden (Kostnader i 2017-kr eks. mva.) Veg -prosjekt Kommune Kostnad u/dekke ÅDT Funksjons-klasse Planlagt utført Fv. 417 Vinstra - Nord Fron/Sel 9, C 2018 Kvam Fv. 419 Bjørgebu, Nord Fron 0, D 2018 innenfor Veikledalen Fv. 36 Gran - Grymyr Gran 6, C og D 2018

3 Fv. 39 Vattum - Gran 3, E 2018 Tingelstad Fv. 50 Granvang - Gran 1, D 2018 x fv. 34 Fv. 17 Lunner - Lunner 0, C 2018 Volla Fv. 491 Dovre Dovre 6, D 2019 Ysteri - Lie Fv. 496 Dovre 3, D og E 2019 Domfossen - Brustuen bru Fv. 243 Buskerud S. Aurdal 7, D 2019 gr. - Hedalen stavkyrkje Fv. 204 Lundmo - Etnedal 2,1 140 D 2019 Brenn bru Fv. 220 S. Aurdal/N. 4,5 170 E 2019 Rusehøgda - Sundvollen Aurdal Fv. 204 Værskei - Gausdal 6, D 2020 Forset Fv. 321 X fv Lillehammer 0,6 230 E 2020 Bergseng stasjon Fv. 315 Gausdal 10, D og E 2020 Lillehammer/Gau sdal grense - Svingvold Fv. 318 X fv Lillehammer 1, E 2020 Jørstadhøgda Fv. 244 x Rv. 4 Vestre og Østre 10, C 2020 Mjørlund - x fv. 246 Lena Toten Fv. 250 Vingrom - Lillehammer 0, B 2020 Ferista Fv. 51 Randsverk Vågå 1,7 750 B Lemonsjøen Fv. 438 Sel 1, D 2021 Vågårusten Fv. 257 Sjoa - Sel 1, B 2021 Bjøstadmo Fv. 196 X fv Nordre Land 5, D 2021 Spåtind Fv. 193 Dokka - x fv. 194 Nordre Land 6, D 2021 Sum strekningsvise vedlikeholdstiltak 91,0 4. Fylkesveger i Valdres Oversikt over fylkesveger Oversikt over fylkesveger i Oppland Vegnummer Kommune Strekning Fv. 33 Gjøvik Minnesund - Gjøvik - Bjørgo

4 Oversikt over fylkesveger i Oppland Vegnummer Kommune Strekning Fv. 51 Nord-Aurdal, Øystre Slidre, Vang og Vågå Buskerud grense - Valdresflya - Sjoa Fv. 53 Vang Tyin - Årdal Fv. 219 Etnedal og Sør-Aurdal Bruflat - Bagn Fv. 220 Sør-Aurdal og Nord-Aurdal Bagn - Leira med arm til Aurdal Fv. 221 Sør-Aurdal Hoffssvingen - Stavedal Fv. 222 Sør-Aurdal Valdrestunet x E16 - Bagn samvirkelag x E16 Fv. 223 Sør-Aurdal Hedalen kirke - Blautmyrsetra Fv. 224 Sør-Aurdal Fossholt - Hallom Fv. 225 Sør-Aurdal Tollefsrud - Nerby Fv. 226 Sør-Aurdal Fønhus - Skånberget med arm til Begna bruk Fv. 228 Sør-Aurdal Garthus - Hølera Fv. 233 Sør-Aurdal Solbraut - Islandselv Fv. 234 Sør-Aurdal Etnedal Breidablikk - Madslangrud Fv. 235 Etnedal Bruflat - Tonsåsen Fv. 236 Etnedal Robøle - Lødnigarden Fv. 237 Etnedal Flatøygard - Smiugard Fv. 238 Etnedal Rust - Gammelstølen Fv. 239 Etnedal Lundmo - Flatøygard Fv. 243 Sør-Aurdal Hedalen - Buskerud grense Fv. 251 Nordre Land og Etnedal Høljerast - Lundmoen Fv. 252 Vang Tyin - Eidsbugarden Fv. 261 Nord-Aurdal og Vestre Slidre Hådem - Riste bru Fv. 262 Nord-Aurdal Mønin - Vesterbø

5 Oversikt over fylkesveger i Oppland Vegnummer Kommune Strekning Fv. 263 Nord-Aurdal Grobakkbrua - Fagernes lufthavn Fv. 264 Nord-Aurdal Leira - x fv. 204 Fv. 265 Vestre Slidre og Nord- Aurdal Einang - Røn - Ulnes - Fodnes Fv. 267 Nord-Aurdal Stende - Vaset Fv. 268 Vestre Slidre Magistad - Plassane Fv. 269 Fv. 270 Vestre Slidre og Øystre Slidre Nord-Aurdal og Øystre Slidre Hodalsfoss - Velta/Løken bru Døvre - Melbybråten Fv. 271 Nord-Aurdal Aurdal kirke - Oppheimsbakken Fv. 274 Nord-Aurdal Fagernes øst x E16 - Elvely x E16 Fv. 275 Nord-Aurdal Skrautvål - Meisdalen Fv. 284 Øystre Slidre Rogne - Moane Fv. 285 Øystre Slidre Melbybråten-Hovi med arm til Rødningane Fv. 287 Øystre Slidre Heggenes - Sælid Fv. 288 Øystre Slidre Mørken - Skredbergo Fv. 289 Fv. 293 Øystre Slidre, Vestre Slidre og Vang Vestre Slidre og Vang Skammestein - Ødegård Lomen - Eidsbru med arm til Hemsing bru og Ryfoss Fv. 294 Vestre Slidre Øde - Haugrud Fv. 295 Vestre Slidre Riste bru - Åstadvollen Fv. 302 Vang Vangnsnes - Hensåsen 5. Konsekvens av klassifiseringsmodellen Det kan være gode grunner til å evaluere klassifiseringsmodellen. Det blir store konsekvenser for bosetning og næringsaktører som er avhengig av en D eller E veg, hvis de i 10 års programmet for oppgradering blir nedprioritert. Lokale samleveger (D) og lokale adkomstveger (E) er den daglige

6 livsnerven i de fleste kommunene i Valdres, både for bosetning og næringslivet (landbruk, reiseliv, kraftproduksjon, bergverk (grus) m.m. 6. Politisk prioritering drift/vedlikehold eller investering/opprusting I planperioden er det årlige budsjettet i snitt 477 mill.kr til drift/vedlikehold og et tilsvarende beløp pr. år til investeringer. Det har gjennom en årrekke vært tatt opp med Regjeringen at behovet er mye større. Det er med bakgrunn i det all grunn til å vurdere om fordelingsnøkkelen bør være høyere til vedlikehold. Det er viktig at alle som eier vedlikeholder sine aktiva før de investerer i nye. 7. Krav om at F 51 og F 33 blir overført til Staten og forvaltes som riksveg Store og nødvendige investeringer og vedlikeholdsoppgraderinger av regionale hovedveger, som i sin natur også er nasjonale hovedveger bør og skal ha nasjonal oppmerksomhet og finansiering. Rådmannsutvalget i Valdres foreslår derfor at regionstyret ber regjeringen om at F 51 og F 33 får riksvegstatus på linje med sammenlignbare veger som R 52 (Lærdal Gol), R 35 (Hønefoss Hokksund), R 13 (Balestrand Sandnes), R 15 (Otta Måløy), R 25 (Hamar Trysil) m.fl. 8. Oppsummering forslag til vedtak i regionstyret Regionstyret ber regjeringen omdefinere F 51 og F 33 til riksveg. Regionstyret ber Oppland fylkeskommune om å opprioritere vedlikehold og ta ansvar for de veger som de eier i Valdres til en standard som ikke utsetter vegfarende for unødvendige farer i forhold til helse og sikkerhet. Regionstyret ber om at nye investeringer i fylkesvegnettet utsettes til nødvendig standard på hele fylkesvegnettet er gjennomført.