REL110 1 Religion, livsyn, tekst og estetikk

Transkript

1 KANDIDAT 9801 PRØVE REL110 1 Religion, livsyn, tekst og estetikk Emnekode REL110 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :51 Opprettet av Digital Eksamen 1/7

2 1 Generell informasjon REL Emnekode: REL110 Emnenavn: Religion, livssyn, tekst og estetikk Dato: Varighet: 09:00-15:00 Tillatte hjelpemidler: Læreplanen for Kunnskapsløftet og læreplanen for KRLE-faget Merknader: Studenten skal besvare enten oppgave 1 eller oppgave 2. Begge delene under hver oppgave må være bestått for at oppgaven skal kunne godkjennes Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei Riktig. 0 av 0 poeng. 2 REL oppg. 1 Bokmål: Oppgave 1 (teller 2/3) Gjør rede for noen sentrale utviklingstrekk i kristendommen i Norge fra midten av 1800-tallet fram til i dag. (teller 1/3) Drøft kort på hvilke måter dette kan ha betydning for undervisningen om hovedemnet kristendom i KRLE-faget. Nynorsk: Oppgåve 1 (tel 2/3) Gjer greie for nokre sentrale trekk i utviklinga av kristendommen i Noreg frå midten av 1800-talet fram til i dag. (tel 1/3) Drøft kort på kva måtar dette kan ha noko å seie for undervisninga om hovudemnet kristendom i KRLEfaget. Skriv ditt svar her... Ubesvart. 3 REL oppg. 2 Bokmål: Oppgave 2 (teller 2/3) Bibelen er kristendommens hellige skrift. Gjør rede for spørsmål om Bibelens autoritet, om forholdet mellom tekst og tolkning, og for spørsmål om hva som ansees som sentralt og hva som ansees som perifert i Bibelen. 2/7

3 (teller 1/3)Gjør rede for fordeler og eventuelle utfordringer ved å bruke estetikk i KRLE-faget. Nynorsk: Oppgåve 2 (tel 2/3) Bibelen er den heilage skrifta i kristendommen. Gjer greie for spørsmål om autoriteten til Bibelen, om tilhøvet mellom tekst og tolking, og for spørsmål om kva som blir sett som sentralt og kva som blir sett som perifert i Bibelen. (tel 1/3) Gjer greie for fordelar og eventuelle utfordringar ved å nytte estetikk i KRLE-faget. Skriv ditt svar her... Bibelen - kristendommens hellige skrift I denne oppgaven skal jeg ta for meg Bibelen, dens autoritet, forholdet mellom tekst og tolkning og hva som anses som sentralt, og hva som anses som perifert i Bibelen. For å greie ut om dette, vil jeg først si noe om Bibelens oppbygning, tilblivelse og historie. Bakgrunn Bibelen er de kristnes hellige tekst. Det er ikke bare én tekst, men en samling tekster eller bøker i én stor bok. Bibelen består av det gamle testamente og det nye testamente. Videre i oppgaven kommer jeg også til å bruke forkortelsene GT for det gamle testamente, og NT for det nye testamente. Vi kan dele GT inn i tre grupper tekster; først de fem Mosebøkene, så "skriftene", som inneholder blant annet Salmenes bok, og til slutt "profetene", som er de profetiske bøkene, med navn som Jesaja, Mika, Daniel osv. Totalt i GT er det 39 bøker. De ble opprinnelig skrevet på hebraisk, men ble så oversatt til gresk. Det gamle testmente er en av de to delene i Bibelen. Men GT er også en felles skriftsamling med jødene, da under navnet Tanakh. Tanakh inneholder de samme skriftene, men i en litt annerledes rekkefølge enn i de kristnes GT. Tanakh har tekstene i denne rekkefølgen; Mosebøkene, "profetene" og "skriftene". Dette har med avslutningen av testamentet, og den ulike betydningen de profetiske bøkene har for jødene og de kristne. For de kristne, peker de profetiske skriftene frem mot Jesu fødsel og virke på jorden. Dermed blir det nye testamente en oppfyllelse av profetiene i det gamle testamente. Det at GT og jødenes Tanakh er like i innhold, henger jo sammen med at de kristne har mye felles historie med jødene, i og med at kristendommen springer ut fra jødisk tro og tradisjon. Det nye testamente er kanskje den viktigste delen av Bibelen for de kristne, for det forteller om Jesu liv og virke. Det gamle testamente forstås i lys av det nye testamente og dets innhold. NT ble skrevet på gresk, og ble forfattet i løpet av de første århundrene (fra ca år 70 og utover) etter Jesu levetid. NT består av totalt 27 bøker. De fire evangeliene; Matteus-, Markus-, Lukas-, og Johannesevangeliene, forteller alle om Jesu liv. De er skrevet på ulike måter, og av ulike personer. Likevel ser det ut til at forfatterne av både Lukasevangeliet og Matteusevangeliet har hatt kjennskap til Markusevangeliet og en annen felles kilde, da de evangeliene ble skrevet. I evangeliene i NT er det også nevnt mange historiske detaljer. Jeg vil som et eksempel trekke frem de første versene av kap. 2 i Lukasevangeliet. Der står det omtrent dette; "Det skjedde i de dager, at det gikk ut befaling fra Keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall, denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria...". Dette er med på å plassere hendelsene inn i en historisk kontekst, og er nok gjort bevisst for å styrke tekstens troverdighet. Brevene i det nye testamente er også svært relevante for de kristne, fordi de forteller om de første kristne og de første menighetene. Dette er brev Paulus, en av Jesu apostler, har skrevet til ulike menigheter, mens han var på sine misjonsreiser i middelhavslandene. Bibelens tekster ble kanonisert på 300-tallet. Da ble man enige om hvilke skrifter som skulle være grunnlaget for den kristne tro. Det var i hovedsak tre kriterier for hvilke tekster som ble valgt ut: 1. Tekstene måtte ha apostelautoritet. Tekstene måtte ikke nødvendigvis være skrevet av en apostel, men ha en nær tilknytning til en apostel. F.eks være skrevet av en venn av en apostel eller noen som hadde vært tilstede under hendelsene. 2. Tekstene måtte være i tråd med kirkens lære. Tekstene skulle underbygge kirkens lære, ikke føre til avstand mellom kirkens forkynnelse og de hellige tekstenes budskap. 3. Tekstene skulle være en del av kirkens tradisjon. Her ble det vektlagt hvilke tekster som allerede hadde vært i bruk av de kristne. Denne kanoniseringen var viktig, og førte til en samlet enhet om hva som var grunnlaget for kristen tro og lære. Bøkene som ble en del av den kristne kanon, er fremdeles de samme. Noe som er verdt å nevne er at den Katolske kirke og den Ortodokse kirke, bruker bibler hvor det er 10 andre skrifter i tillegg. Disse skriftene kalles de apokryfe skriftene, og blir tidsmessig plassert mellom GT og NT. Bibelens autoritet 3/7

4 Bibelen er de kristnes hellige skrift. Bibelen blir av kristne sett på som Guds ord til menneskene. Her kan de finne historien til jødene og etter hvert de første kristne, veiledning til livet, fortellinger om Jesus, liknelser og sanger. Bibelen er den boka med høyest autoritet innenfor kristendommen. Den er rettesnor for de kristne, kirkene, og forkynnere, enten det er prester, pastorer, diakoner, lekfolk eller lærere i kirken. Bibelen er og skal være grunnlaget for den kristne forkynnelsen. Det at Bibelen også inneholder en del historiske referanser, gjør at den også er en viktig historiebok. Både keisere, ledere og Jesus som historisk person blir satt inn i sin samtid. Strukturer i samfunnet og leveforhold blir også illustrert. Dette kan for mange være med å styrke Bibelen som en troverdig tekstsamling. Tekstene blir satt i en historisk kontekst, som også kan ha innvirkning på tolkningen av tekstene. Dette vil jeg komme tilbake til etter hvert. Likevel er det mange som stiller spørsmål ved Bibelens opprinnelse og dens troverdighet. Da kanoniseringen foregikk på 300-tallet, var det da tekster som bevisst ble utelatt fordi de ikke passet med det kirken mente? Hvordan kan man idag, stole på det arbeidet som ble gjort for så lenge siden, snart 1700 år etter? Kansje noen bare har diktet tekstene opp? Og hvilken troverdighet hadde de som valgte ut tekstene? Dette er ting det er umulig å vite noe om, og som forblir ubesvart. Siden man kan stille så mange spørsmål rundt tilblivelsen og kanoniseringen, blir det opp til hver enkelt å si noe om hvilken autoritet Bibelen skal ha for dem. For kirken er den i alle fall den viktigste tekstsamlingen, som gir grunnlag og er rettesnor for kristen tradisjon, historie og lære. Det har den vært i mange hundre år allerede, og vil nok også fortsette å være det. Forholdet mellom tekst og tolkning Tekstene i Bibelen er blitt til over en lang periode, og de er skrevet av mange ulike mennesker. Det er rimelig å tro at tekstene er farget av den enkeltes meninger og er formet ut ifra tekstforfatterens intensjoner og ønsker med teksten. Bibelens tekster har i mange år vært grunnlag for debatt og uenighet. Det finnes utallige måter å forholde seg til Bibelen og dets innhold på, og de ulike tolkningene er et resultat av både samtid, sted og delte meninger. Jeg vil nå ta for meg noen måter å forholde seg til og tolke Bibelen på. Først vil jeg nevne de som mener at Bibelen ikke skal tolkes. De mener at Bibelen er skrevet slik den er, fordi Gud har sagt det slik det skal stå. Og at det da vil være gyldig i sin opprinnelige form til alle tider. Selv om samfunnet endrer seg, vil Bibelen, Guds ord, stå fast og være det samme uansett. Dessuten burde en allmektig Gud vite at verden kom til å endre seg, og da ha tatt et valg om hvordan formuleringene skulle være i Bibelen. Hvis det skulle stått på en annen måte, hadde det gjort det. Dette er en konservativ holdning i møte med Bibelen. Men ikke alle konservative kristne ser på Bibelen på denne måten. Dette er heller ikke et syn som er svært utbredt i dagens samfunn, i alle fall ikke i Norge. Tidligere stod nok dette synet på Bibel og tolkning sterkere. Samtidig er det nok en tendens at både lutherske kirker og Den norske kirke i Norge, tolker friere enn for eksempel enn den katolske og ortodokse kirke gjør. Men igjen, dette er noe som varierer fra person til person. Det går også an å tolke Bibelen, og det kan gjøres på mange måter og i ulik grad. Noen mener at man må forstå samtiden tekstene er skrevet i, og så sette dem inn i dagens samfunn. Ting som har endret seg på grunn av dette er blant annet synet på om kvinner kan forkynne i forsamlinger. Det står i Bibelen at kvinnen ikke skal gjøre dette, men er idag, spesielt innenfor protestantisk kristendom, noe man har gått bort ifra. Idag finnes det både kvinnelige ledere, prester og biskop i Norge. Det er et eksempel på tolkning av Bibelen, hvor tekstene forstås ut ifra samtiden, og settes inn i dagens samfunn. Det var ikke vanlig på den tiden at kvinnene stod fram og talte sin sak, hverken religiøst eller på andre måter. Dermed kan man forstå det som en naturlig prosess at det i dag, i et mer likestilt samfunn, er naturlig at kvinnene også kan forkynne Guds ord. Dermed tolker man tekstene i den tiden de er fra, og setter dem inn i vår tid og vårt samfunn. Noen ser nok også på tekstene i et enda videre begrep, og mener at tekstene aller mest er symbolske. At de symboliserer noe viktig, men ikke er skrevet for og forstås konkret. Skapelsesberetningen i 1. Mosebok er en tekst som kan tolkes slik. En del kristne i dag, forener greit Darwins evolusjonsteori og Gud som en allmektig skaper. Det at verden, i følge Bibelen ble til på ei uke, kan ses på som et bilde på evolusjonen. Kanskje de syv dagene, ikke er dager i vår forståelse av begrepet dag? Kanskje det er forenklet, og skrevet på en mer poetisk måte, uten å prøve og forklare verdens tilblivelse historisk korrekt? Eller kanskje det var de ord og uttrykk man hadde da, i en tid hvor man ikke visste så mye som i dag. Og at skapelsesberetningen er et resultat av det? Slik er de i alle fall flere kristne som tenker i dag, og tolker Bibelens tekster på denne måten. Noen kombinerer nok også litt fra det ene og litt fra det andre. Konservativ på noen områder og mer liberal på andre. Dette kan også ha noe med hva som er enkelt og vanskelig å forsone seg med. I dagens sekulære samfunn er det en del religiøse holdninger som ikke er så lette å forene med både forskning, vitenskap og andres meninger. Det kan gjøre at noen tolker enkelte ting mer fritt enn andre ting. Sentralt i Bibelen 4/7

5 Hva som er mest sentralt i Bibelen, kommer selvfølgelig an på hvem som leser den, og hvilket forhold man har til tekstene der. Man kan vektlegge mye forskjellig, men jeg vil prøve å trekke frem noe av det viktigste i Bibelen, sett fra et kristent ståsted. Hva vektlegges av de kristne? Og hva er sentralt for troen og troslivet? Evangeliene er svært sentrale for de kristne. De forteller om Jesu liv og hva han gjorde mens han levde. Evangeliene forteller om Jesu fødsel, død og oppstandelse. Og dette er det aller mest sentrale innenfor kristen tro. Disse fortellingene er grunnlaget for troen og det at Jesus døde og stod opp som menneskenes frelser, er det som skiller kristendommen fra jødedommen. Påskehøytiden spesielt, er veldig formet etter det som står i Bibelen. De ulike dagene med deres innhold, er rettesnor for hvordan kristne feirer påsken. Også nattverden kan knyttes til påsken, med det siste måltiden Jesus hadde med disiplene før korsfestelsen. Liknelsene i evangeliene er også viktige. De illustrerer tro i praksis og forteller hvordan Gud er. "Den barmhjertige samaritan" og "Den bortkomne sønnen" er to av de aller mest kjente liknelsene. Den første skal utfordre menneskene til å være gode medmennesker, og den andre viser Guds evige kjærlighet til menneskene. Brevene Paulus sendte er interessante for kristne, for de forteller om hvordan de første kristne hadde det, og forteller råd de ulike menighetene fikk av Paulus. Dermed kan vi si at det nye testamentets innhold er svært relevant for kristne. Det som står i GT er også relevant for de kristne, men da sett i lys av NT. Det er spesielt profetiene om Jesus som er viktige, som vi finner i de profetiske bøkene, deriblant Jesajas bok. Fortellingen om Jona i fisken (Jonas bok), kan ses på som en profeti frem til Jesus liv. Jona lå tre dager i fiskens buk, og Jesus lå tre dager i graven. Dette kan av kristne ses på som en profeti fra GT, som ble oppfylt av Jesus i NT. De tekstene som gir veiledning til troslivet, sier noe om hvordan man kan være en god kristen og forteller om religiøs praksis, er de tekstene som er mest sentrale. Noen kristne leser veldig mye i Bibelen, mens andre leser svært lite. Likevel er det nok disse ovennevnte tingene som er mest sentrale for kristne, uavhengig av hvor mye de leser i Bibelen. Perifert i Bibelen I motsetning til det jeg har skrevet om over her, vil jeg nå si litt om mindre sentrale deler av Bibelen. Altså det som kan sies å ligge i periferien, sett fra et kristent blikk. Lover og regler i det gamle testamente er ikke så veldig relevant for de kristne. De fleste kristne har et forhold til de ti bud, nestekjærlighetsbudet og den gylne regel. Mens alle forbudene og påbudene som gjelder jødene, er noe de kristne ikke forholder seg til. Moseloven i GT, ble ifølge de kristne opphevet da Jesus kom til jorden og døde for syndene deres. Mosebøkene generelt er nok ikke de bøkene kristne leser mest i. Det er i tillegg mange ættetavler i Bibelen, som viser hvordan de ulike personene er etterkommere av hverandre, og hvilken slekt de hører til. Disse ættetavlene er ikke blant det mest sentrale for de kristne, og sier heller ikke så mye om hverken tro eller religiøs praksis. Estetikk i KRLE-faget I denne oppgaven skal jeg først ta for meg fordeler og så eventuelle utfordringer ved å bruke estetikk i KRLEfaget. Fordeler Det finnes mange fordeler ved å bruke estetikk i KRLE-faget! Estetikk er mangfoldig, og representerer de ulike religionene og livssynene på en særegen måte. Estetikken innenfor de ulike religionene kan knyttes til de ulike dimensjonene ved en religion. Den dogmatiske, ved at religionens lære kommer til uttrykk gjennom kunsten og formidler innholdet i de hellige tekstene. Den rituelle dimensjonen, ved at kunst er brukt som utsmykning av gjenstander som brukes under ulike ritualer. Også gjenstandene i seg selv, er et estetisk uttrykk. Religiøse fortellinger er kanskje den dimensjonen som kommer mest til uttrykk gjennom kunsten. Religiøs praksis og hvordan man bør leve, kan også illustreres gjennom kunsten. Estetikk kommer i mange former og varianter, som maleri, kalligrafi, arkitektur, ornamentikk, skulptur, musikk, resitasjon, teater og tekstilkunst. Hver religion har sine hovedformer. Noen har mange forskjellige uttrykksformer, andre har færre. Likevel er estetikken en viktig del av enhver religion, og henger tett sammen med hellige tekster og religiøs praksis. Ved å forstå flere elementer innenfor religionen, vil elevene få en større og dypere forståelse av religionen. Hva som er typisk for den, hva som er likt med andre religioner, og hva som skiller den fra de andre religionene. Læreplanen for faget sier også at estetikk skal være en del av undervisningen i KRLE. Det ser vi gjennom kompetansemålene for de ulike trinnene. Etter 4. årstrinn skal elevene kunne "gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til" kristendom, jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og humanisme (Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE), s. 4 og 5). Etter 7. årstrinn skal elevene kunne "presentere ulike 5/7

6 uttrykk fra kunst og musikk knyttet til" kristendom, jødedom, islam, hinduisme og buddhisme. De skal også kunne "presentere ulike kunst- og musikkuttrykk som gjenspeiler humanisme" (Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE), s. 6 og 7). Det er altså helt nødvendig å gjennomgå estetikk i KRLE-undervisningen, for at elevene skal ha mulighet til å nå kompetansemålene. Det skal dermed ikke være mulig for lærerne å sluntre unna estetikken i undervisningen. Selv om de skulle synes det er vanskelig eller unødvendig selv. Undervisning i estetikk gir rom for variert undervisning. Det oppmuntrer til samtale og dialog og kan bli spennende og utfordrende undervisning, med aktive elever og en lærer som veileder dem. Estetikken er for mange ganske ukjent, og elevene stiller på ganske likt nivå, med tanke på forhåndskunnskaper. Det kan være bra for tryggheten i klassen, i og med at alle kan være med og bidra uten å dumme seg ut. I møte med kunst, bør terskelen for å si noe og mene noe om det, ligge veldig lavt. En del kunst har som mål å uttrykke noe konkret, mens annen kunst er mer abstrakt og åpen for fri tolkning. Elevene kan trekke inn kunnskaper de har om religionene, i møte med kunsten. Hvorfor er de hellige byggene bygd slik de er? Hvorfor har moskeene minareter, mens kirkene har kirkeklokker? Og hvorfor brukes de forskjellige symbolene innenfor de ulike religionene? Man kan altså nærme seg kunsten på en filosofisk måte, og oppmuntre elevene til å tenke selv og forstå kunsten ut ifra egne forkunnskaper. Kunsten kan også vise religionene på en ny og annerledes måte. Hver enkelt religions særpreg kommer fram, og viser hvilken betydning kunsten har for utvikling og praktisering av de ulike religionene. Utfordringer Det finnes naturligvis også noen utfordringer ved å undervise i estetikk. For det første er det krevende for læreren. For å gi en god undervisning i estetikk i KRLE-faget, må man som lærer ha en del bakgrunnskunnskaper og metode i bakhånd. Mange elever har lite erfaring med kunst, og vet lite om hva de skal se/høre etter. Derfor må læreren invitere elevene med inn i kunstverdenen, og veilede dem i møte med kunsten. Hva skal de se etter? Hva er typisk for de ulike religionene? Hvorfor er det typisk? Har det en sammenheng med religiøse fortellinger, religiøs praksis osv.? Læreren må også formidle hvorfor kunst er viktig innenfor de religiøse traidsjonene, og hvilken rolle den har der. Noen elever tror kanskje at kunsten bare er kunst, pynt eller noe fint å se på. Men kunsten er mer enn det, og det må læreren formidle. De store forskjellene mellom de ulike religionene kan være krevende. For eksempel bildeforbudet. Hvorfor har islam og jødedommen bildeforbud? Hvorfor akkurat de to religionene, og hvilken betydning har det? Læreren må være trygg i faget, og kunne argumentere ut fra et faglig perspektiv. Prøve å få elevene til å forstå hvorfor bildeforbudet er der, og vise hvordan religionen likevel har en uttrykksfull estetikk. Kalligrafi og ornamentikk er svært viktig, og symboliserer i mange tilfeller det bildene ville ha vist, dersom bildeforbudet ikke var der. Bilder er også for mange elever enklere å ta inn over seg og forstå. Kalligrafi og ornamentikk er for mange litt fremmed, og vanskeligere å sette seg inn i. Det kan føre til en forskjellsbehandling av religionene, om ikke læreren tenker på dette og prøver å likestille religionenes estetiske uttrykk. Det er jo ikke sånn at islam og jødedommen er kjedelige religioner fordi de har bildeforbud. Men det kan være en tanke noen av elevene får, fordi de ikke likestiller ornamentikk og kalligrafi f. eks, med bilder. Derfor må læreren være svært bevisst sin egen formidling i møte med religionene. Likestille dem med tanke på interesse og motivasjon, og vise særpregene. Eksotismer kan også være en utfordring. Spesielt i møte med kunsten i de østlige religionene; hinduismen og buddhismen. Selve religionene er i seg selv annerledes enn de vestlige, og dette kommer naturligvis frem i kunsten. Hinduismen er et manfold av guder, farger og spennende bilder. Her er det også mange eksotiske ting, som guder med flere hoder, flere armer og veldig ekspressive bilder. Buddhismen på sin side, har ikke guder, men buddhaer og bodhisatvaer. Disse fremstilles gjerne i kunsten, - ofte som skulpturer. Buddhafigurene er forskjellige og skal vise egenskaper ved Buddha, ikke nødevndigvis hvordan han så ut på ordentlig. Derfor må man se på mye av kunsten som symbolske uttrykk, og ikke som reelle gjengivelser. Det gjelder også flere av de andre religionene. Symbolikken og verdien i kunstneriske friheter, er ikke alltid like enkel å forstå.spesielt ikke for barn. Oppsummering Det er altså både fordeler og utfordringer ved å undervise om estetikk i KRLE-faget. Det gjelder som lærer å utnytte fordelene, og være bevisst på utfordringene som ligger der. Læreren må møte godt forberedt og ha tenkt gjennom hva som er målet med undervisningen. Det er ikke noe poeng i å se på kunst, uten at det blir satt i en sammenheng og gitt en forklaring. Da kan kunsten virke overveldende og bli til noe stort, udefinerbart og vanskelig. Som kanskje er utfordringen allerede fra begynnelsen, for mange av elevene. De har få gode opplevelser med kunst, og kan lite om det fra før. Da blir det vanskelig å forstå det, og motivasjonen blir dalende. Derfor er det viktig å jobbe med kunst på en god måte allerede på de laveste trinnene i skolen. Får de en god introduksjon og verktøy til å bruke i kunstens verden, tror jeg de fleste elever vil bli motivert og få en positiv innstilling til estetikk som religiøs uttrykksform og arbeidsform i KRLE-faget. Det går an både og snakke om, se på, høre på, kjenne på og lage selv. Men man må alltid undervise på en slik måte at ikke elevene praktiserer religion, men lærer om religion. Derfor kan det være en hårfin balanse innen estetikk, mellom å se på og se på en slik måte at det kan oppleves som praktiserende. Noe kunst brukes til meditasjon, og det å vise 6/7

7 elevene kunsten, uten å bruke det til meditasjon er en viktig ting. Også det å lage kunst og uttrykke seg kunstnerisk blir i noen religioner sett på som hellig. Derfor må læreren tenke gjennom hvordan elevene skal jobbe med estetikken. Slik at det både er spennende og motiverende, samtidig som det ikke skal være praktiserende. Besvart. 7/7