Skreddersydde tilbud til eldre innvandrere?

Transkript

1 Skreddersydde tilbud til eldre innvandrere? Konferansen Innovasjon og nytenkning innen dagtilbud for eldre og personer med demens Gardermoen 20. april 2017 Reidun Ingebretsen, NOVA, HiOA

2 Takk for invitasjonen hit 2

3 Omsorg krever både blikk for den enkelte og rom for mangfold Eldre innvandrere er en sammensatt gruppe. Mangfold og kulturvariasjon blant etniske minoriteter Hva mener vi med at de har spesielle behov? Hvilke? Individuell tilnærming Forstå de kulturelle premisser som ligger til grunn for egen praksis

4 Personer med etnisk minoritetsbakgrunn Kan omfatte både innvandrere, barn av innvandrere og nasjonale minoriteter Norge har en samisk urbefolkning med spesielle rettigheter i noen områder kan de utgjøre majoriteten Norge har 5 nasjonale minoriteter: jøder, kvener, rom, romanifolket og skogfinner. Se regjeringen: Urfolk og minoriteter; Ingebretsen, R.: Nova-rapport 28/2011

5 Innvandrere Innvandrere: personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre Norskfødte med innvandrerforeldre født i Norge med to foreldre som er innvandrere. «Innvandrerbefolkningen» brukes om innvandrere og barn av innvandrere Landbakgrunn fødeland/foreldrenes fødeland brukes i statistikker heller enn etnisitet

6 Innvandrere i Norge innvandrere ( ssb) (13,8% av befolkningen) ( 3%) norskfødte med innvandrerforeldre Til sammen 17% av befolkningen Innvandrere i alle landets kommuner 33 % i Oslo, bydelsvariasjon (16-50%) 2 av 10 har bodd i Norge over 20 år Innvandrere fra 221 land og selvst. regioner

7

8 Innvandrere i aldersgruppen 50 år og eldre bosatt i Norge, etter landbakgrunn og kjønn, per 1. januar Begge kjønn Menn Kvinner

9 Eldre innvandrere Innvandrerbefolkningen er ung 9 % av innvandrere er over 60 år (SSB 2017). Innvandrere utgjør kun 4 prosent av alle over 70 år i Norge i dag. Prognoser tyder på sterk økning mot 2060 Befolkningsframskriving (SSB 2016) viser at andelen kan forventes å øke til 27% i 2060

10 Spørsmål knyttet til eldre innv Hvordan kan vi møte eldre innvandreres behov i omsorgstjenesten? Hvordan styrke samspillet mellom familieomsorg og offentlige tjenester? Hvordan sikre deltakelse og brukermedvirkning

11 Å bli eldre i et annet land Tid i Norge Bakgrunn for opphold - ulike grader av valg Aldring - kontinuitet og sammenheng Aldring - kulturell tilhørighet Gamle røtter eller nye muligheter Tap eller vinning - ekstra utsatt eller fordeler med flere kulturelle føtter Om flytting føles godt eller dårlig kommer an på om man står på nogenlunde sikker grunn midt i tumultene og om hva man synes om å være i bevegelse (Blaakilde 2007).

12 Idealer om møteplasser Et godt samfunn har mange møteplasser. (Stortingsmelding , Meld. St ). Deltagelse i organisasjoner ses som et positivt uttrykk for deltagelse i samfunnslivet og som et bidrag til forebygging av helseplager og inaktivitet (Meld. St , , NOU 2011c). «For personer med innvandrerbakgrunn, kan frivillige organisasjoner representere et interessefellesskap og være en innfallsport til deltakelse i samfunnet» (Meld St , s 29-30).

13 Idealer om omsorg Dagens og morgendagens utfordringer krever økt vektlegging av tilpassede tjenester med en tverrfaglig og bred tilnærming, hvor samspillet med den enkelte bruker er i sentrum (St.meld. nr. 25 ( ) s 9)...tjenestene skal være preget av respekt for menneskeverdet, omsorg og ansvar for den enkelte uavhengig av alder, kjønn og rase, og uavhengig av sykdom, plager og fase i livsløpet Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten (2005, s 10)

14 Likeverdige helse- og omsorgstjenester 2013 Mål: God helse til alle Språklige utfordringer demens andrespråk Kulturelle forskjeller Ulike muligheter til å tilegne seg helseinfo Opplæring i og bruk av tolk Kompetanseutvikling blant ansatte i helse- og omsorgstjenesten

15 Demensplan 2020 Et mer demensvennlig samfunn Fokus på tiltak som kan settes inn før det blir nødvendig med heldøgns tilbud og som kan støtte og avlaste pårørende ( demensplan2020) Her blir dagtilbud avgjørende

16 Hvordan bygge på den enkeltes bakgrunn? Individuell tilrettelegging fordrer kjennskap til den enkelte behov og vaner Hva forutsetter individuell tilrettelegging - av tilpasninger ut fra språk, religion og kultur? - av miljø-tilrettelegging? Verdighetsgarantien (HOD 2010) Personorientert omsorg

17 Verdighet og verdighetsbevarende omsorg Demens øker risikoen for at en persons verdighet blir truet Kommunikasjonsproblemer og manglende kjennskap øker risikoen ytterligere for innvandrere Hvilke betingelser gis for: Å kunne anerkjenne seg selv og leve I tråd med verdier som gir livet mening Å kunne anerkjenne sin egen livshistorie og hvordan den beriker livet her og nå Å kunne erfare andre menneskers inkluderende holdning og bekreftelse som likeverdig person i fellesskapet (Oscar Tranvåg 2017)

18 Behov for bevisstgjøring om brukeres ulike ståsteder Hva skaper trygghet? Verdighet ulike syn på respekt og verdighet Hva er god hjelp? Gå til hånde selvhjulpenhet likeverd - fordrer forskjellighet heller enn likhet reidun.ingebretsen@nova.hioa.no 18

19 Hvordan stimulere minner som bekrefter identitet Stedstilknytning å høre til Eiendeler som forteller vår historie Minnebøker Album Livshistorie - nedskriving eller gjennom samtaler I relasjoner Ulike sanser involvert: syn hørsel, lukt og smak, berøring Sang og musikk Noen minner er lagret i kroppen uten ord

20 Identitetsbekreftelse og integritet Ansatte har klare idealer om å ivareta den enkeltes integritet og verdighet. Det kan være vanskelig med så mange ukjente faktorer. Relasjonsbygging over tid Språk, samarbeid, samspill

21 Hvordan kan eldre innvandrere nyttiggjøre seg tilbud om omsorgstjenester på lik linje med majoritetsbefolkningen? (AID- integrering og mangfold) - Oversikt over feltet - Helse og levekår - Nordiske erfaringer med organisering av tjenester - Forslag til oppfølging

22 Erfaringer med omsorgstjenestene Utvalg fra tre bydeler i Oslo Hvordan tilbudet om omsorgstjenester oppleves av eldre innvandrere selv, pårørende og ansatte Tilrettelegging, samspill og samarbeid.

23 Omsorg for eldre innvandrere- samlede erfaringer Forventet økning i etterspørsel Omsorgstjenestene: individuell tilrettelegging, fleksible ordninger, samarbeid med pårørende og kulturkompetanse blant ansatte. Eldresentre og organisasjoner: viktige møteplasser og arenaer for forebyggende arbeid for eldre innvandrere. Behov for tilnærminger som åpner for et mangfold av brukere.

24 Omsorgstjenester til etniske minoriteter NOVA-undersøkelse oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (2011) 226 kom/bydeler 3 av 4: viss etterspørsel 9 av 10: ansatte med etn.min

25 25

26

27 Målsetting Å fremskaffe kunnskap om eldre innvandrere med demens og deres pårørendes opplevelser av sin situasjon og erfaringer i møte med helse- og omsorgstjenesten.

28 Metode Intervju med 12 pårørende til personer med demens fokusgrupper med 51 innvandrere 50+ (uten demensdiagnose) fokusgrupper med 18 ansatte i helse- og omsorgstjenesten i alt 81 personer fra 23 land

29 Resultater Ulike syn på demens ulike terskler for å søke hjelp. Barrierer mot hjelpsøking knyttet til holdninger til demens, syn på familieomsorg, språkproblemer og usikkerhet. Manglende informasjon og tilrettelegging av helse- og omsorgstjenestene utgjør barrierer på systemplan.

30 Forventninger om familieomsorg Livsløpsorientert gjensidighetsnorm Datter: Det sitter veldig dypt det der med forventninger, uansett hvordan vi kan tenke med tankene våre ikke sant

31 Konsekvenser for hjelpeapparatet Beskyttende holdninger og omtale knyttet til den eldres verdighet og lojalitet Ulike balansepunkt ml familiehjelp og offentlige tjenester: ulike syn på ansvars- og arbeidsdeling Pårørende: «Vi manglet et støtte-organ for å forstå og få informasjon»

32 Alene eller fellesskap Sitat fra pårørende om dagsenter: Moren min vil ikke gå på dagsenter hvis hun er den eneste som skiller seg ut det ville hjelpe hvis det var noen andre der med bakgrunn fra Asia, selv om de hadde ulike morsmål og ikke kunne snakke sammen ville de ha noe felles og ikke føle seg så alene.

33 Hva kan gjøre det lettere for pårørende å søke hjelp? God hjelp til den eldre Holdninger preget av respekt Å bli tatt på alvor som pårørende Nært samarbeid med ansatte Forventningsavklaring Tilnærminger for kunnskap om demens, info og følelsesmessig støtte (obs tolk ved behov, kulturkompetanse blant ansatte) Par- og familieorienterte tilnærminger

34 Konklusjon - Demens Tilbud til eldre innvandrere med demens og deres pårørende må forholde seg til mangfold i: holdninger til demens, familieomsorg og informasjonsbehov språk, vaner og tradisjoner Samspillet mellom pårørende og ansatte i hjelpeapparatet er sentralt for å redusere barrierer mot hjelpsøking

35 Mismot eller livsmot Prosjektet er organisert ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, med finansiering også fra ExtraStiftelsen via Norske Kvinners Sanitetsforening og i samarbeid med NOVA.

36 Målsetting Målet med prosjektet «Livsmot eller mismot» var å utforske hvordan aldrende kvinner med innvandrerbakgrunn opplever livskvalitet og utfordringer i hverdagslivet, og hvilke tiltak de foretrekker.

37 Metode Referansegruppe individuelle kvalitative intervjuer med ti ressurspersoner fem fokusgrupper med tjue kvinner (50-80 år) med India og Pakistan som opprinnelsesland. dialogkonferanse med tretti kvinner med ulik landbakgrunn

38 Resultater Møteplasser for kvinner: er en viktig arena for sosialt samvær og støtte bidrar til trivsel og velvære gir mulighet for aktivitet, læring, deltakelse og et variert hverdagsliv Ressurspersoner er: støttespillere og brobyggere i forhold til hjelpeapparatet og samfunnet.

39 Kvinnefellesskap Stor grad av åpenhet Betydningen av fortrolige Mulighet til å sette ord på egne opplevelser Diskutere familieforhold og forventninger Ivareta minner og tradisjoner Dele opplevelser om å være innvandrer kriterier for norskhet

40 Viktig for trivsel og selvtillit Kunnskap om samfunnet Gode nok norskferdigheter til at de kan finne ut av ting på egen hånd Yrkesaktivitet og styrket økonomi Jobb og frivillig arbeid gir mulighet til å treffe andre, utvikle ferdigheter og være til nytte Andres holdninger påvirker selvtillit Bønn og religiøs aktivitet kan gi ro

41 Et sted å være og et sted å lære Eksempel på et møtested: Målgruppe: jenter og kvinner over hele livsløpet (9 90 år). Trygghetsskapende med et tilbud for kvinner Ulik bakgrunn, kan henvende seg på ulike språk Internasjonalt preg, klesdrakter, bønnested Lett tilgjengelige kontaktpersoner

42 Tilhørighet og fellesskap Transnasjonal tilhørighet - tilhørighet både til Norge og opprinnelsesland Sammen - og hver for seg

43 Ønsker og anbefalinger for helsefremmende tiltak Faste møteplasser Skape arenaer for fellesskap Tilgjengelige og tilpassede tilbud med vekt på lydhørhet Tilnærminger som styrker selvtillit og mestring: språk og språkopplæring, helseinformasjon Samarbeid med ressurspersoner blant innvandrere selv og egne organisasjoner

44 Konklusjon Kvinnefellesskap og møteplasser bidrar til livsmot og trivsel. Det trengs flere møteplasser og lett tilgjengelige lavterskeltilbud. Viktig med rom for mangfold i tilbud og tjenester Det trengs fellesskap både for bekreftelse innad og inkludering i samfunnet

45 Samlede erfaringer: Arbeidsmåter for å sikre individuell tilrettelegging Sikre informasjon om den enkelte Kommunikasjon Samarbeid med pårørende Ivareta tradisjoner, vaner, religiøse normer i kosthold og pleie Tilrettelegge for varierte miljøtiltak/følge til ulike arrangementer og religiøse samlinger Minneting varierte sansehager etc Bruke besøkstjeneste

46 Hvordan åpne dørene for og nå ulike brukergrupper? Nasjonale mål vs praktiske tiltak På hvilke premisser inviteres innvandrere? Er terskelen høy? - Hvordan senke den? Kunnskap om tilbud - Tilgjengelighet/tilgang Er det noen deltakere innvandrere kan identifisere seg med? Er det aktiviteter og tilbud som passer med deres behov?

47 Konsekvenser for tiltak Gi fleksible lavterskeltilbud Skape trygge arenaer for sosialt samvær, læring og aktivitet Ta hensyn til kulturelle/religiøse oppfatninger om helse og et godt liv Sikre samarbeid mellom ildsjeler / frivillige organisasjoner og offentlige instanser om aktuelle tilbud/aktiviteter

48 Konkluderende anbefalinger Gode tilbud til eldre innvandrere krever: et flerkulturelt perspektiv lydhørhet og respekt for den enkelte dialog og forventningsavklaring rom for mangfold i tilbud og tjenester mulighet for fellesskap både innad og på tvers av forskjellighet opplæring blant ansatte kulturkompetanse og tilgang på tolketjeneste, veiledning og hjelp