10/18/2017. Pediatri OPED Normal utvikling - milesteiner. Formål med å sette seg litt inn i generell utvikling og milesteiner
|
|
- Steffen Kristiansen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Pediatri OPED Normal utvikling - milesteiner Trine Langaas 10/18/2017 Normal utvikling - milesteiner 1 Formål med å sette seg litt inn i generell utvikling og milesteiner Forstå viktigheten av milesteiner i et klinisk perspektiv Få en viss forståelse av normal utvikling av milesteiner og av anormal utvikling Motorisk Sensorisk Emosjonell Sosial Generell kunnskap om barns utvikling er klinisk relevant: Kunnskap om hvordan barn på forskjellige utviklingsstadier responderer kan være med på å forbedre testsituasjonen. Vi kan bedre forstå hva kan man forvente av dem Hvordan kommunisere med dem Hvordan kommunisere med foreldrene Kunnskap om utvikling og milesteiner gjør at vi kan organisere test situasjonen slik at vi kan ta hensyn til barnets alder og kapasitet og kunne identifisere tilfeller der utvikling er forsinket eller unormal 1
2 Vekst versus utvikling Ettersom barnet blir eldre, blir det bedre til det meste Det å vokse og utvikle seg er relatert men de er ikke avhengig av hverandre Vekst er en kombinasjonen av å øke antall celler (hyperplasi) og størrelsen på cellene (hypertrophy). Lettere å måle. Utvikling er å øke kompleksiteten i en organisme ved at nervesystemet modnes. Vanskeligere å kvantifisere. For eksempel: Hjerneskade resulterer ikke nødvendigvis i problemer med å vokse, selv om barn med alvorlige intellektuelle utviklingshemninger ofte er små Normal utvikling Grove motoriske ferdigheter Bruke store muskelgrupper for å sitte, stå, gå, løpe etc, balansering, forandre posisjon Fine motoriske ferdigheter Benytte hendene; spise, tegne, kle på seg, leke, skrive etc Språk Snakke, bruke kroppsspråk og gestikulere, kommunisere, forstå hva andre sier Kognitive ferdigheter Tankevirksomhet: læring, forståelse, problem-løsing, resonnement, hukommelse/huske Sosiale ferdigheter Samspill med andre, ha forhold til familie, venner og lærere, samarbeider, responderer til andres følelser De fleste utviklingsanomalier oppstår eller blir åpenbare innen de første 5 leveår. Gjennom disse første årene er det en normalt en svært rask utvikling av motoriske ferdigheter, språk og tale, kommunikasjon og sosiale ferdigheter. Etter denne alderen er videre utvikling mest kognitiv. Hvorfor er det så viktig å oppdage problemer tidlig?! Tidlig intervensjon kan hjelpe barn å nå deres maksimale potensiale Gir raskere behandling spesielt viktig for syn og hørsel siden det etter en viss alder er umulig å oppnå normal utvikling av disse funksjonene 2
3 Syn er viktig for utvikling Mange elementer i utviklingen er påvirket av, og ofte til og med styrt av synet Normal synsfunksjon og godt syn er en forutsetning for normal utvikling Spesielt som nyfødt, er syn viktigste sans. Visuell informasjon blir samlet og ganske snart integrert med andre sanseinntrykk. Det visuelle system er viktig for både språklig, sosial og kognitiv utvikling, og det styrer motorisk utvikling Ved alvorlig synsnedsettelse Forsinket motorisk utvikling Problemer med kommunikasjon Husk: dramatisk utvikling av syn og synsfunksjoner over første leveår, spesielt i løpet av første 5-6 mnd. Ved fødsel: ser lys og grove mønstre, (ansiktsfasong) 2-3 mnd: synsbanen sender mer og mer visuell informasjon til hjernen og øynene begynner å fungere sammen. Kan fokusere på ansikt nært og følge med øynene 5-6 mnd: fargesyn og dybdesyn, VA god 9-12 mnd: babyen kan bedømme avstand til en viss grad 2 år: øye-hånd koordinasjon er vel etablert 3
4 Grovmotoriske milesteiner Fra Leat, Shute & Westall (se også Snitt 90% av barna innen Barnet klarer å holde hodet: 6 uker 4 mnd. Sitte uten støtte 7 mnd 9 mnd Krabbe 9 mnd 11 mnd Dra seg opp til stående 8 mnd 12 mnd Stå alene 11 mnd 16 mnd Gå 12 mnd 17 mnd Synstesting i løpet av denne tiden utføres best med barnet på fanget til en voksen person, helst forelder. Støtte av hodet i de første mnd. Motorisk utvikling forts... Utvikling av motoriske ferdigheter skjer parallelt med utvikling av øye- hånd koordinasjon Peke respons kan benyttes hos noen barn allerede fra 1 års alder Innen 2 år: utvikler motoriske ferdigheter som å løpe, hoppe, sparke og kaste ball, skrible, bygge tårn, åpne dører og hjelper til med å kle av og på Ved synstesting kan leker benyttes for å opprettholde oppmerksomhet (men bør ikke overdrives!) Finmotoriske milesteiner For å utøve finmotorikk kreves en viss kognitiv modenhet Et barn som ikke forstår hva han/hun blir spurt om å gjøre vil ikke klare å vise en ferdighet. Det er derfor nødvendig å skille hvorvidt et problem er kognitivt eller motorisk En god indikator vil være å observere hvordan barnet bruker hendene 1 mnd hendene er stort sett lukket 2 mnd hendene holdes åpne 3 mnd kan holde en rangle 5 mnd kan strekke seg etter en leke (et cover!) 6 mnd kan overføre fra ene til den andre hånden 4
5 Finmotoriske milesteiner mnd utvikler klypegrep 12 mnd barnet kan rekke deg tilng og gi slipp 15 mnd kan bygge et klosstorn av to klosser, øker til 3-4 klosser ved 18 mnd 18 mnd kan skrible med fargestifter og vende sider i en bok 3 år kan tegne en sirkel 4 år kan tegne et kryss, tegne sirkel for ansikt og hode-fot figurer med feks øyne og munn 5 år kan tegne triangel, og kropp med armer og ben Mest intensive perioden for utvikling av språk og tale tre første år, når hjerne utvikles og modnes kritisk periode for utvikling av språk og tale i denne perioden og mest påvirkelig og i stand til å absorbere et hvilket som helst språk Første dager: første tegn til kommunikasjon ved gråt ( mat, trøst og selskap). Gjenkjenner viktige lyder i sitt miljø (foreldrenes stemmer) 6 mnd: barnet babbler 1 år: mange barn kan si et par enkle ord 18 mnd: de fleste barn kan si 8-10 ord 2 år: de fleste barn sette sammen ord 5
6 Barn forstår verden annerledes enn voksne. Må ta hensyn til under syns undersøkelse! Lærer gradvis reglene for språk og kommunikasjon i løpet av de første årene - f.eks voksnes tendens til å bruke spørsmål til ting vi forventer en bestemt respons til Benytt referanser barnet er kjent med Benytte samme terminologi som barnet, la de få bestemme terminologi. Prøve å kommunisere på et nivå som er kjent for barnet, vær oppmerksom på muligheten for at barnet har misforstått, i begge retninger. Bemerk barnets språk, vokabular og grammatikk, og juster til et nivå noe over barnets (de forstår mer enn de uttrykker selv) Se etter objektive funn og tegn! Barn klager sjeldent over symptomer Hodepine lar være å lese/ bruke øynene Redusert syn: Observer unormal respons! 6
7 Kognitiv utvikling Barn forstår ganske mye (nyere forskning viser at barn forstår mer enn man før har trodd), men blir ofte lurt av voksnes spørsmålsstilling, til å gi feil respons. Hvis barn blir spurt på en måte som gjør at de får meningen, uten press til å svare på en gitt, forventet måte, viser de mer sofistikert tankevirksomhet. Viktig i forhold til testsituasjon hvor man forsøker å få det beste ut av dem! Kognitiv utvikling Vær varsom på at små barn ofte gir de svarene de tror vi forventer av dem (subjektiv refraksjon best i 1 eller 2 ) Ikke spør uten å gi tydelige alternativer, og også åpne for at vet ikke er et alternativ Selvtillitt ofte avhengig av at de blir sett av voksen, og de vil ikke gi respons de tror er gal Sosial og emosjonell utvikling Tidlig i stand til å gi uttrykk for emosjonell tilstand. Nyfødte mnd: sinne, overraskelse, tristhet. Noe senere: redsel, og enda senere skyhet. 2 år: Dårlig samvittighet Rundt 8 mnd: blir skeptiske til ukjente personer, noe som kan gjøre testsituasjon vanskelig. Varer i noen mnd. 7
8 Sosial og emosjonell utvikling Bekymringer baby redd for mangel på omsorg, høye lyder, fremmede etc etc Mørkeredsel Separasjon fra foreldrene Rundt skolealder: redd for å bli skadet år: redsel for testsituasjoner Relatert til normal utvikling, naturlig med mindre de er ekstremt sterke eller fremkommer mye senere enn det som er normalt Må ta hensyn til barnets utviklingsnivå når de blir testet Litteratur LEAT, S., SHUTE, R. & WESTHALL, C. (1999). Assessing children's vision. A handbook. Butterworth-Heinemann, Oxford. ATKINSON, J. (2000). The developing visual brain, vol. No. 32. Oxford Medical Publications, Oxford. MAINO, DM. (1995): Diagnosis and Management of Special Populations. Mosby, St. Louis. Diverse relevante fagartikler vil bli gitt ut Mye informasjon tilgjengelig på web (men vær som alltid kritisk til dette materialet!) Milesteiner: Nyttig lenke: COVD (College of Optometrists in Vision Development): Milestones in Visual Development Clinical Principles and Applications: 8
Veiledning Jeg Du - Vi
Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerSamregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS
Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov
DetaljerSystemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage
Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage Innhold 1. Generelt 2. Start 3. Småsteg 4. Alle sammen, sammen START SMÅSTEG ALLE SAMMEN, SAMMEN Utviklingen av viktige sosiale og følelsesmessige
DetaljerHos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes
Hos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes Mennesker med autisme kan som andre mennesker se, høre, smake, føle og lukte bra. (Noen ganger bedre enn andre mennesker.) Å motta informasjon er ofte
DetaljerKan Du Hundespråk? En Quiz
Kan Du Hundespråk? En Quiz Hunder kommuniserer primært gjennom kroppsspråk, lukter og lyder. Det er en god idé å lære seg det grunnleggende innen dette området for å kunne forstå hunden bedre. Prøv å svare
DetaljerSmå barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad
Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Tema Viktige begrep Betydningen av emosjonell kompetanse Utvikling av emosjonell kompetanse Forskning på trønderbarn
DetaljerSe hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling
Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler
DetaljerHDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:
Grunnleggende om JHS HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: www.hdyo.org Denne delen er her for å forklare det grunnleggende om Juvenil Huntington
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerBarn og hørsel. Generell informasjon om barns hørsel og hørseltap
Barn og hørsel 7 Generell informasjon om barns hørsel og hørseltap Denne brosjyren er nummer 7 i en serie fra Widex om hørsel og tilhørende emner. Hørselens betydning Det å kunne høre er en viktig forutsetning
DetaljerFysioterapeuten informerer
Fysioterapeuten informerer Bevegelsesutvikling Det er store variasjoner innen motorisk utvikling og barn utvikler seg i sitt eget tempo. Det å gi barn mulighet til bevegelse er viktig og at omgivelsene
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerForeldresamarbeid. Sissel Semshaug mars 2019
Foreldresamarbeid Sissel Semshaug mars 2019 Lov om barnehager 1 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for
DetaljerBarna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis
Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at
DetaljerRYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE
RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE INNLEDNING RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE Rytmisk gymnastikk er en kjempe fin idrett for barna. Alle barn kan drive med dette. Denne idretten utvikler eleganse, smidighet,
DetaljerHar du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
DetaljerVi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.
Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og
DetaljerRonny Hansen, gift, 3 barn Daglig leder av Medicor Grunnlegger av Hypnoseakademiet og EFT Akademiet Vært styreleder for Norsk Forbund for Klinisk
Ronny Hansen, gift, 3 barn Daglig leder av Medicor Grunnlegger av Hypnoseakademiet og EFT Akademiet Vært styreleder for Norsk Forbund for Klinisk Hypnose Forfatter av boken Røykfri Nå! (CappelenDamm, 2012)
DetaljerPsykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater
Psykisk helse og barn -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater Tema for dagen Grunnmuren Vite at de hører til et sted, har et hjem som er trygt Vite de er elsket Vite at de voksne
DetaljerMen i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.
I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:
DetaljerKontakt Hva er egentlig kontakt? Hvordan trene kontakt?
Kontakt Kontakt er grunnlaget for all læring og samspill mellom deg og hunden din. Jeg vil her skrive litt om hvorfor kontakt er viktig, hva kontakt gjør med samspillet mellom deg og hunden og hvordan
DetaljerHvem skal trøste knøttet?
Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv
DetaljerVeiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø
Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening
Detaljer3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER
3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER SOM VIL HOLDE DEG STABIL GJENNOM DAGEN www.akaal-yoga.no 1 cc: harold.lloyd - https://www.flickr.com/photos/14434912@n07 Hvorfor? For å kunne forandre noe i livet vårt så må vi
DetaljerBarns Motoriske Utvikling
Barns Motoriske Utvikling 1 / 6 2 / 6 3 / 6 Barns Motoriske Utvikling Dette er en film som handler om barns motoriske læring og utvikling fra 1-6 år. Den viser utviklingen av de grunnleggende motoriske
DetaljerMin lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk
En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset
DetaljerHDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:
Hvordan Huntington sykdom påvirker folk HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: www.hdyo.org Hvis du har lest HVA ER HUNTINGTONS SYKDOM? seksjonen,
DetaljerTOMMELITEN November 2016
TOMMELITEN November 2016 Oktober på Tommeliten Mye har skjedd på avdelingen denne måneden. Ikke minst blant barn og voksne. Ishan har begynt, Margrethe har sluttet og Liv er ny pedagogisk leder. De nye
DetaljerHva er lek? Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen. MiB, Skei 2015 27.01.2015. Rune Storli
Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen MiB, Skei 2015 Rune Storli Dronning Mauds Minne Høgskole Trondheim Barns kroppslighet Små barn er i en fase i livet hvor utforsking av omgivelsene, andre mennesker
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerINNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7
INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...
DetaljerMånedsbrev februar. Bukkene bruse
Månedsbrev februar Bukkene bruse Januar Kropp, bevegelse, mat og helse med fokus på Kroppen var inngangen til januar hos oss på Bukkene. Målet for måneden var at barna skulle få kjennskap til hvor på kroppen
Detaljerfinnborg.scheving@statped.no
finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen
DetaljerSosial kompetanse og deltagelse
Sosial kompetanse og deltagelse Monica Andresen (spes.ped.) Frambu, 27. september 2019 Å forstå den sosiale settingen og de sosiale kodene og respondere adekvat Å bli forstått, inkludert og være en del
DetaljerHva er å kommunisere?
communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.
Detaljer-Til foreldre- Når barn er pårørende
-Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den
DetaljerHvorfor kontakt trening?
1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste
DetaljerFaktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag
Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag
DetaljerSamtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag
Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner
DetaljerArbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.
PERIODEPLAN PÅ KNALL HØSTEN 2017 Tema: Å skape/bygge gode relasjoner Dagsrytme; NÅR HVA 07.15-07.30 Lunta åpner Knall og Lunta 07.30-08.30 Frokost og frilek 09.30-08.45 Rydding 08.45-09.00 Samling 09.00-09.30
DetaljerMinnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL
Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når
DetaljerSmall Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper
Internasjonale anbefalinger Small Step intensiv trening for babyer med høy risiko for CP Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist i barns helse, PhD Diagnose < 6 mnd Spesifikk behandling Unilateral CP
DetaljerHvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat
Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Klinisk barnevernspedagog Videreutdanning i familieterapi, veiledning, psykisk helsearbeid, ledelse Master i moderne
DetaljerNår du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.
Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
DetaljerPsykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018
Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018 Samfunnet vårt: Mange elever strever og har redusert livskvalitet pga. psykisk ubehag (ung data, 2018) Mange opplever mye
DetaljerBasiskurs 21. august 2015
Basiskurs 21. august 2015 Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker Spiseteamet Barneavdeling for nevrofag, Rikshospitalet Spiseutvikling går det av seg selv?
DetaljerNÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL
NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL Ta det første steget Følgene av hørselstap er ikke begrenset til å gjelde bare den hørselshemmede personen. Hørselstap har også en stor innvirkning på familie, venner
DetaljerInformasjon om tilvenning i Gullungene familiebarnehage
Informasjon om tilvenning i Gullungene familiebarnehage Velkommen til Gullungene familiebarnehage! Her kommer informasjon om tilvenning i barnehagen. Vi bruker denne planen som et utgangspunkt, og tilpasser
DetaljerNesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: 66 91 66 50/47 45 02 99, E-post: post@frivillig.nesodden.
Innholdsfortegnelse 1. Åpen Barnehage Berger 2. Årstider 3. Lek og læring 4. De syv fagområdene 4.1 Kommunikasjon, språk og tekst 4.2 Kropp, bevegelse og helse 4.3 Kunst, kultur og kreativitet 4.4 Natur,
DetaljerHvordan tror du jeg har hatt det?
Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis
DetaljerMeningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse
Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke
DetaljerHypnoseterapi #13- FOBIKUREN
Hypnoseterapi #13- FOBIKUREN 1. Så fort klienten gir uttrykk for en fobi eller en annen sterk negativ opplevelse, trenger du å avlede klientens oppmerksomhet og sette et sterkt ressursanker. Det kan hende
DetaljerSted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det
Noe med kroppen > Omgivelser > Vent Spør meg Jeg skal si mer! Fort det haster Sted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det Interesser > Ønsker > Sted > Spørsmål
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2017. Hei alle sammen! Tusen takk for en strålende måned!!! Vi på Sølje er så heldige, for en god gjeng med barn, og enda flere skal vi bli i mars. Fra mars og frem
DetaljerKjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg
Kjersti Annesdatter Skomsvold Meg, meg, meg Om boken: Jeg er sikker på at du vil føle deg bedre om du skriver ned det du er redd for, sier mamma. Du får liksom kvittet deg med det som er vanskelig. Kan
DetaljerNY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning
NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna
DetaljerMinnebok. Minnebok BOKMÅL
1 BOKMÅL Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. DETTE ER BOKA TIL Her kan dere
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNESKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Barneskole Mål: Å bli klar over at raushet er viktig både for egen og andres psykiske helse Å tenke over
DetaljerFysisk aktivitet og fysioterapi. Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014
Fysisk aktivitet og fysioterapi Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014 Grov og finmotoriske utfordringer Kan ha noe slapp muskulatur (hypotoni)+ svake muskler + nedsatt leddstabilitet
DetaljerSpesialtreningen der en god grunnteknikk blir automatisert og godfølelsen skapt, er tannpussen til alle keepere uansett alder og nivå!
TEMA: Glatt Gress Grad og vekting av funksjonalitet er et av de heteste temaene når keepertrening blir diskutert når dagens og morgendagens keepere skal trenes og formes. Funksjonalitet betyr å gjøre øvelser
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE Mål: Kalfarveien barnehage skal være et sted hvor man lærer å forholde seg til andre mennesker på en god måte, et sted fritt for mobbing. Hva er mobbing?
DetaljerMin første bok Om kroppen
Ila barnehagen Smia 2017 Min første bok Om kroppen Et prosjekt med 1 åringene Ved Ila barnehage Kroppen min Et prosjekt av og med 1 åringene ved Smia Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av
DetaljerIMPULSUKA BERGEN. 17.10-18.30 Hva kjennetegner en god instruktør? 18.45-19.30 Teambuilding 19.45-20.45 Gruppearbeid 20.45-21.
IMPULSUKA BERGEN 17.10-18.30 Hva kjennetegner en god instruktør? 18.45-19.30 Teambuilding 19.45-20.45 Gruppearbeid 20.45-21.00 Avslutning 1 DISKUSJON Hva legger vi i en GOD INSTRUKTØR? Fra klubbens ståsted
DetaljerHvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?
Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Tips fra innbyggere Helge Gravdahl-Egeland Bakteppe: Bydel Nordre Akers historie Psykososiale problemer oppleves ullent og er vanskelige å snakke
DetaljerDet er ikke månen som lyser på himmelen!
Det er ikke månen som lyser på himmelen! Ella C. Idsøe professor i pedagogisk psykologi e.m.c.idsoe@naturfagsenteret.no Forskerfrø 2018 1 Viktige poeng I Norge har vi en kultur som setter mer pris på idrett
DetaljerEnkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».
Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka
DetaljerAsperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist
Asperger syndrom/ Autismespektertilstander Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Asperger syndom Mer vanlig hos gutter enn jenter Fylkesvise forskjeller i forekomst
Detaljer6. samling Tristhet Innledning til lærerne
6. samling Tristhet Innledning til lærerne Mestring av følelser er sentralt for å leve gode liv. «Alle trenger å kjenne, forstå og akseptere følelsene sine for å kunne ha det bra med seg selv og med andre.
DetaljerKonnerud. Vi skaper gyldne øyeblikk!
Konnerud BARNEHAGE Vi skaper gyldne øyeblikk! Drammen kommunale barnehagers visjon: «Vi vil gjøre hver dag verdifull» Innhold 5-åringen... 4 5 4-åringen... 6 7 3-åringen... 8 9 2-åringen... 10 11 1-åringen...
DetaljerSmå barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen. Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve
Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve Vennskap mellom små barn Hvordan kjenne igjen vennskap hos aldersgruppen? Kan vi som voksne være med
DetaljerPeriodeplan for Salutten. Februar - Mars
Periodeplan for Salutten Februar - Mars Hei, her kommer en ny periodeplan fra oss på Salutten. Det er mye som har skjedd siden i høst, og barna er trygge og fornøyde i barnehagen. UKEPLAN SALUTTEN Ukeplanen
DetaljerPedagogisk rapport barn under opplæringspliktig alder (Vedlegges til nye henvisninger til PP-tjenesten)
Unntatt offentlighet: Offl. 13, jfr. fvl. 13.1.1 Pedagogisk rapport barn under opplæringspliktig alder (Vedlegges til nye henvisninger til PP-tjenesten) Generell informasjon Barnets navn: Barnehagens navn:
DetaljerKommunikasjon med høreapparatbrukere. Noen gode råd om hvordan man hjelper en høreapparatbruker
Kommunikasjon med høreapparatbrukere 5 Noen gode råd om hvordan man hjelper en høreapparatbruker Denne brosjyren er nummer 5 i en serie fra Widex om hørsel og tilhørende emner. Kommunikasjon En person
Detaljer6-åringer på skolevei
6-åringer på skolevei Veileder til foreldre med barn som skal begynne på skolen Førsteklassingene som trafikanter Innhold Det er store forskjeller i modenhet og erfaring mellom barn på samme alder. Vi
DetaljerØyepeketavle. Unni Haglund. Unni Haglund - uhaglund@online.no
Øyepeketavle. Unni Haglund Øyepeketavlen Hvorfor vi laget et nytt kommunikasjonshjelpemiddel? Kartlegging av Per s kommunikative ferdigheter. Andre hjelpemidler som Per bruker. Prosessen. Resultatet. Hvordan
DetaljerSpråkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped
Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper Kirsten M. Bjerkan Statped Hva er språkvansker? Mange ulike diagnoser vil involvere vansker med språk i større eller mindre grad Fokus denne
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerEn liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den
Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri
DetaljerEtterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no
Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no
DetaljerÅtte temaer for godt samspill
ICDP INTERNATIONAL CHILD DEVELOPMENT PROGRAMME BOKMÅL Åtte temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne Hvordan ser du barnet ditt? Foto: Tine Poppe Lars Pettersen/Tinagent Glenn
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerBÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene
BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan
DetaljerSyn på læring kan hemme lek
Syn på læring kan hemme lek Først LÆRING Først LEK Språk for lek Begreper til å begripe Det som ellers er ubegripelig En vei til innsikt Med utsikt Gjennom begripelige begreper Som gir begripelige muligheter
DetaljerFORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei
FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W Se til begge sider - og fremover! Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet både barn og foreldre. Men trafikkopplæring handler om mer enn regler.
DetaljerBESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE BALLPROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF. August 2018
BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE BALLPROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF August 2018 OBLIGATORISK PROGRAM: BALL TRINN 1 DEL FELTKOREOGRAFI BESKRIVELSE MERKNADER Utgangsstilling: Sittende på knærne
DetaljerBlokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme
Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme Hva er en blokkering? En blokkering er en reaksjon på en vanskelig situasjon hvor man er så stresset at man ikke klarer å tenke eller handle fornuftig.
DetaljerPedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen
Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Utfylling av rapport gjøres av pedagogisk leder/styrer. Rapporten skal gi nøyaktige og relevante beskrivelser av barnet og dets fungering
DetaljerÅ få lys i lampen. Hva ønsker vi med «Se barnet innenfra»? Hvordan skal barnehagen håndtere dette?
Å få lys i lampen «Barnets hjerne er en lampe, tilknytning er at kontakten settes i.» Jeg skal være sammen med deg COS modell for oppstart i barnehage Psykologspesialistene Ida Brandtzæg & Stig Torsteinson
DetaljerHva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?
Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 1
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 1 Hvor kommer du fra? I dette kapittelet innføres noen hilsningsfraser som deltakerne kan praktisere i samtale med hverandre
DetaljerEvaluering av årsplanen til Salutten
Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så
DetaljerAutisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse
Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII
DetaljerBARN 0-7 ÅR M O T O R I K K. Gjøvik, Juli 2019, Fysio- og ergoterapitjenesten, Barne- og ungdomsteam
BEVEGELSESUTVIKLING BARN 0-7 ÅR M O T O R I K K Gjøvik, Juli 2019, 6-9 mnd: - Sterk og god hodekontroll i alle stillinger. - Perioden preges av en sterk utforskertrang. Forflytning mot underlaget kommer
DetaljerMODUL 3. Venner og uvenner. Å mestre ensomhet og avvisning Hvordan løse konflikter med venner?
MODUL 3 Venner og uvenner Historie 3 Zippy-time 3.1 Zippy-time 3.2 Zippy-time 3.3 Zippy-time 3.4 Er du vennen min? Hvordan beholde en venn? Å mestre ensomhet og avvisning Hvordan løse konflikter med venner?
DetaljerPivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon
Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene
DetaljerQ-CHAT- (18-24 måneder) Foreldre /Barnehage
Q-CHAT- (18-24 måneder) Foreldre /Barnehage Barnets navn Fødselsdato Gutt Jente Plass i søskenrekke Tvilling Foreldre/omsorgspersoner Mors yrke Fars yrke Mors utdanningsnivå grunnskole videregående høgskole/universitet
Detaljer