Hva kjennetegner områder med færrest tvangsinnleggelser?

Transkript

1 Hva kjennetegner områder med færrest tvangsinnleggelser?

2 Disposisjon Noen kjennetegn ut fra statistikk En første kvalitativ oppsummering av kjennetegn etter studiebesøk til 4-5 av områdene med laveste tvangsrater

3 Fra NPFs manifest til hundreårsjubileet 8. Reduksjon av tvangsinnleggelser og tvangsbehandling. NPF ser med uro på det store innslaget av tvang i norsk psykiatri. For NPF vil det være et viktig mål å redusere dagens nivå av tvangsbruk, og sikre en optimal ivaretaking av dem som tvangsbehandles. Omfanget av tvangsbruk er også et uttrykk for store mangler ved vårt psykiske helsevern: når kapasiteten i sengeavdelingene er utilstrekkelig, øker tvangsbruk. Når terskelen for å komme til i behandling er for høy, øker tvangsbruk. Når ventetiden i poliklinikkene er for lang, vil tvangsbruk øke.

4 Tvangsbruk i psykisk helsevern: Viktige sider: 1) Omfang: Hvor stor del av befolkningen underlegges tvang? Hvor mange i opptaksområdenes kommer i en situasjon der tvang blir nødvendig (og lovlig)? 2) Innhold: Hva er det menneskene underlegges? Opplevelse av oppholdet, tvangsmidler, tvangsmedisinering etc. NB: Alle tall bør være per befolkningsenhet, ellers kan vi ikke sammenligne

5 Hva er meningsfylt tvangsstatistikk? Alt annet enn tvang per befolkningsenhet tildekker realiteten Ideell tellemåte: Antall tvungne årsliggedøgn per innb. Antall døgn underlagt tvang uten døgnopphold per innb Midlertidig og rimelig nødløsning: Lokale punkttellinger av antall tvangsinnlagte på en gitt dag per innbygger, brutt ned på DPSenes opptaksområder, f.eks 2 ganger / år. Antall mennesker underlagt tvang uten døgnopphold på en gitt dag Oppdragsdokumentets reduksjon i andel tvangsinnlagte er dessverre lite relevant

6 Antall vedtak/10000 innb. økte fram til 2005 (Samdata /09)

7 Men antall tvangsinnlagte på en gitt dag synker Antall tvangsinnlagte per innbyggere ved punkttelling (justert for antall missing). Kilde SINTEF Helse A7588 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,

8 Helseforetak november 03 Antall på tvang med døgn / innb. Asyler i det geografiske området NOS 1936 og 1963 Asyltradisjon Asker og Bærum 6,1 Blakstad og Dikemark Stor Fonna 4,3 Valen Middels Telemark 4,2 Faret Middels Ullevål og Aker 4,1 Gaustad, Oslo Hospital og Dr. Dedichens privatklinikk Stor Stavanger 4 Dale Middels Bergen 3,8 Neevengården og Dr. Martens sykehus Stor Finnmark 3,8 Ingen asyl i området Liten UNN 3,2 Åsgård Middels St. Olav 2,9 Reitgjerdet, Østmarka, Rotvoll Stor Førde 2,7 Ingen asyl i området Liten Sørlandet 2,5 Eg (Kristiansand var nedlagt i 1963) Middels Østfold 2,5 Veum Middels Nordmøre og Romsdal 2,4 Opdøl Middels Ahus 2 Ingen asyl i området Liten Nordland 1,9 Rønvig Middels Buskerud 1,8 Lier Middels Innlandet 1,7 Sanderud og Presteseter Middels Nord-Trøndelag 1,6 Ingen asyl i området Liten Hålogaland 1,4 Ingen asyl i området Liten Sunnmøre 1,4 Ingen asyl i området Liten Vestfold 1,2 Ingen asyl i området Liten Blefjell 1,1 Ingen asyl i området Liten Ringerike 0,9 Ingen asyl i området Liten Helgeland 0,5 Ingen asyl i området Liten

9 Tvang med døgn 20/ , foretak som deler sykehusavdelingsfunksjon. Vertsforetak øverst i hver gruppe. Helsetilsynet 4/2006, tabell 6.2. Nordland Hålogaland Helgeland Buskerud Ringerike Telemark Blefjell UNN Finnmark Tvangsbruk /

10 Hvilken rolle spiller dekningen i antall ansatte? NB: Dårligere data, foretak med felles sykehusavdeling må tas ut av analyser for ressursbruken i hele psykisk helsevern. Foretak med nasjonale eller regionsfunksjoner har ikke fått disse fratrukket. Tvangsinnlagte for eksempel i sikkerhetsavdelinger fra andre steder enn foretakets opptaksområde er fortsatt telt til bosted, og ikke innleggelsessted. Mange ansatte/innbygger samvarierer med høye tvangsrater Mange DPSansatte/innbygger gir ingen effekt på tvangsrater Se på den lokale prioritering av DPS vs. sykehusavdeling

11 Figur 7) Prosentandel personale ved DPS (basert på SAMDATA 2/04) og rater for tvang med døgn (Helsetilsynet 4/2006). Foretak som deler sykehusavdelingsfunksjon er utelatt. Prosent av psykisk helsepersonell ved DPS ,00 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00 Rater for tvang med døgn

12 Tvang og psykisk helsearbeid Fra SINTEF A4319

13 Første sammenfatning av erfaringer fra studiebesøk til 5 områder med lave tvangsrater Basert på foretaksansattes svar på spørsmålet: Hvordan kan det ha seg at statistikk tyder på at det brukes tvang overfor en mindre del av befolkningen her enn andre steder i landet? Svaret er ledelsens og ansattes egenvurdering, fortolket av oss Vi har også spurt lokalt Mental Helse, enkeltbrukere, noen fastleger og kommunale psykisk helsearbeidere om deres vurderinger Svarene er arbeidshypoteser, ingen fasit Betydelig sammenfall mellom foretakene, men også variasjoner NB: Dette er ikke forskning, snarere utforskning og journalistikk, ingen sikker vei, men forhold det kan være verdt å vurdere lokalt

14 Lave tvangsrater neglect eller god hjelp? Bidrar lav tvang til at flere mennesker forkommer på gutterom, hytter, øde gårder etc? Ingen vurderte at av at lave tvangstall medførte at spesialisthelsetjenesten ikke ivaretok sikkerheten eller ansvaret for at mennesker ikke skulle forkomme i alvorlige psykiske lidelser - Vi får ikke noe inntrykk av at dette skjer oftere her enn andre steder

15 Kommunale tjenester Stabile fastleger Alle foretak og kommuneansatte vektla stabile fastleger og deres kjennskap til brukerne, lokale alternativer til akuttinnleggelse Legevakten som utfordring: Innleide legevaktsleger uten lokalkjennskap ble vurdert som viktigste kilde til unødige tvangsinnleggelser Noen områder hadde riktig godt kommunalt psykisk helsearbeid i viktige deler av opptaksområdet. Aktivitetsorienterte væresteder som rekrutterer bredt: Jeg tror det brukerstyrte senteret har avverget mange tikkende bomber. Vi kommer hit i stedet for å sitte aleine hjemme og grave oss ned i egne problemer og rus. Kommuner som tar ansvar og har oversikt. Vi ser folk. Her i psykiatritjenesten kan vi rykke ut om kvelden, det er ikke kun politiets oppgave om noen med psykiske lidelser blir urolige.

16 Mål om et vanlig liv for brukerne inkluderingsorientering En sterk vektlegging av at målet for psykisk helsevern er å gjøre det mulig for så mange mennesker som mulig med psykiske lidelser å bo og høre til ute i samfunnet. Den eneste veien å gå er at pasientene kommer ut med sikte på å være der og høre til der. De skal få hjelp i sykehusavdelingene når de trenger det, men framtida ligger ikke hos oss. Sykehusavdelingsnivået: viktig for håndtering av det uhåndterlige, -men begrenset tiltro dets langsiktige helbredende potensiale

17 Kompaniskap og fellesskap med kommune DPS uttrykte et absolutt ansvar for å bidra til at kommunen ikke ble sittende alene med mulig begynnende utvikling av alvorlige psykiske lidelser. Spesialisthelsetjenesten alltid tilgjengelig på mobiltelefon for henviserne Vi må møte kommunen og finne felles løsninger. Noen områder hadde likevel betydelige forbedringsmuligheter her. Kommune som med eller motspiller? Uformelle relasjoner og kompetanseutveksling mellom ansatte fra ulike nivåer og tjenester. Psykiateren har vært lokal allmennlege, koordinator i kommune har jobbet ved DPS etc.

18 Sterkt fokus på DPS opptaksområdeansvar (jf lav tvang i flere DPS-only-foretak) Foretakene uttrykte en sterk ambisjon om at DPS-nivået skal håndtere så mye som mulig av utfordringene Noen steder kunne geografisk og organisatorisk avstand til sykehusavdelingene bidra til sterk opptaksområdeansvarsfølelse ved DPS DPS-nivået kjente til og fortalte om direkteinnleggelser fra fastlege til sykehusavdeling eller utskrivinger uten at DPS var involvert, men vurderte det som systemfeil og uttrykte stor misnøye med hvert enkelt tilfelle der dette skjedde.

19 Allianse først pragmatisk policy for medisinering Pragmatisk og individtilpasset forhold til virkemidler Folk vil helst ikke ha så mye medisiner, og det følger vi stort sett. Vi følger så tett opp, at det får ikke så alvorlige konsekvenser at tilstanden svinger litt mer. Inntrykket er at det ikke går noe dårligere på sikt enn da jeg jobbet på [ annet sykehus] der vi var mye strengere på vedlikeholdsmedisineringen. Kommunene vil gjerne ha tvang uten døgnopphold som ramme, men vi er opptatt av å skape allianse også om medisineringen - Muliggjort av frihet fra hierarkisk og profesjonsorientert eller professorstyring?

20 Frivillighet er regelen, tvang er unntaket Utgangspunktet er alltid frivillighet, og vi strekker oss og tar ulemper for beholde det som en klar hovedregel Commen sense omtale av tvang: Tvang er en alvorlig ting å gjøre mot et menneske I det lange løp er det best med frivillig allianse, derfor strekker vi oss for å få til det om alle typer tiltak. - Men kanskje mindre prinsipiell og filosofisk-etisk vurdering av tvang enn vi kunne ventet. Noen var heller ikke særlig mot tvang, men for riktig og god hjelp.

21 Gi mennesker med mange innleggelser noe bedre Skaffe oversikt over hvem som får mye tvang, men har liten langsiktig bedring av det Lage møter med kommune, pårørende, vedkommende selv, gjerne utenom kriser eller i gode perioder, og finne mer fornuftige, langsiktige løsninger. Lage fornuftige, rause individuelle planer - Noen i denne gruppen fikk det mye bedre etterpå, men det hjalp ikke for alle

22 Nysyke må ikke vente relevant og enkel vei inn i hjelp En klar holdning til at mennesker med psykose får tilbud i løpet av 24 timer ved DPS, gjerne ved hjemmebesøk sammen med fastlege. Ordne en grei vei til frivillig hjelp, også utenom kontortid (noe annet enn legevakt) En del sykehusavdelinger uttrykte betydelig vilje til å reise ut og serve opptaksområdet

23 Brukermedvirkning Fleksibilitet og brukermedvirkning på individnivå blir nevnt Noe rapport om dialog med brukerne om hva som kan bli bedre og dette følges på en del områder - Men vi fant lite klart artikulerte fortellinger om tvangsreduksjon gjennom brukermedvirkning på systemnivå. Brukermedvirkning i seg selv ser ikke ut til å ha vært avgjørende drivkraft i tjenesteutviklingen i psykisk helsevern som har gitt lave tvangsrater.

24 Oppsummering: Pragmatikk + to verdier? Ekstramural tilgjengelighet; vekt på å dekke skjæringspunktet DPS-kommune ved risiko for tvang og pragmatikk + to verdier som peker seg ut: 1 Det er livet ute som teller 2 Allianse om tiltakene, det vil si selvbestemmelse/medbestemmelse har stor egenverdi Tvangskritisk holdning eller kvantitative mål ser ikke ut til å ha vært avgjørende i foretakene vi besøkte men kan jo være/bli viktig andre steder