Norsk Landbruksrådgiving Nord Norge Prosjektansvarlig: Marit Dyrhaug Oppdragsgiver: Dønna kommune

Transkript

1 RAPPORT Avlingsregistrering i eng 2017 etter reinbeite vinteren Herøy og Dønna kommune Norsk Landbruksrådgiving Nord Norge Prosjektansvarlig: Marit Dyrhaug Oppdragsgiver: Dønna kommune 1

2 Forord Avlingsregistreringer i eng er gjennomført på gårder utsatt for omfattende reinbeite vinteren Registreringer og utarbeiding av rapport er utført av Norsk landbruksrådgiving Nord Norge (tidligere NLR Nordland) på oppdrag fra Dønna kommune. Avlingsregistreringene ble foretatt i 1.slått og 2.slått sommeren Ansvarlig for arbeidet har vært landbruksrådgiver Marit Dyrhaug. Gårdbrukerne Runar Skaga, Rolf Edvardsen og Dag Alf Solfjeld har bidratt med registreringer i forbindelse gjødsling og slått vekstsesongen Landbruksrådgiver Wolfgang Dohrn har bidratt med uttak av fôranalyser, og veiing av rundballer i samarbeid med gårdbrukerne. Tusen takk for godt samarbeid. Tjøtta, 1.juni 2018 Marit Dyrhaug Norsk landbruksrådgiving Nord Norge 2

3 Innhold Innledning og bakgrunn... 3 Litt om mulige skadevirkninger av vinterbeite... 3 Avlingsregistrering plan og metode... 4 Gjennomføring av avlingsregistreringen... 5 Resultater hos Runar Skaga... 6 Resultater hos Rolf Edvardsen... 6 Resultater hos Dag Solfjeld... 9 VEDLEGG Innledning og bakgrunn Vinteren var bl.a. innmark i området Øksningan og Staulen i Herøy kommune, og Åkvika, Skaga og Solfjellsjøen i Dønna kommune belastet med reinbeite. For flere av områdene var dette tredje vinteren på rad at rein beitet på innmarka. Vinteren hadde vi mye mildvær, lite snø og ei jord uten tele. I følge værdata fra NIBIO's LandbruksMeteorologisk Tjeneste for værstasjonen på Tjøtta var det bare i februar til medio mars at vi hadde lengre perioder med minusgrader og noe tele i det øverste jordlaget. ( ). Pga mildværet sto enga grønn store deler av vintersesongen, og hos flere gårdbrukere ble enga nedbeitet, samt at det ble observert omfattende graving i grasrota på den telefrie jorda. På bakgrunn av dette ønsket 3 av de berørte gårdbrukerne, Dag Alf Solfjeld, Rolf Edvardsen og Runar Skaga, å få belyst hvor stor avlingsskade dette medførte. Landbrukskontoret for Dønna og Herøy tok initiativ til at det sommeren 2017 skulle foretas en avlingsregistrering i enga på gårdsbrukene til Solfjeld, Edvardsen og Skaga. Norsk Landbruksrådgiving Nordland (nå NLR Nord Norge) fikk i oppdrag å gjennomføre avlingsregistreringen. Målsettingen med oppdraget var å få dokumentert eventuell avlingsskade etter vinterbeitet med rein. Litt om mulige skadevirkninger av vinterbeite Landbruksnæringa har tilgang på mye forskning og kunnskap om effekt på eng av beiting vår, sommer og høst, og hvordan man kan styre beitinga for å redusere avlingstapet. Beiting påvirker mengde bladmasse og opplagsnæring, og har negativ effekt på grasartenes overvintringsevne, og vekstkraft om våren. Avlingsreduksjonen er avhengig av beitetidspunkt, nedbeitingsgrad, artssammensetning i enga, samt klima og værforhold. Eng er en flerårig kultur, og negativ effekt av beiting på kulturgrasets varighet, og dermed engas avlingsnivå, akkumuleres over år. Ei ny eng med høg andel av høgtytende grasarter som timotei og engsvingel vil få markant avlingsnedgang, og ugras, samt mindre høgtytende rapp-, kvein- og svingelarter m.fl. vil etter hvert dominere plantebestanden i enga. Mange av disse artene tåler beiting bedre enn timotei. Vi kjenner ikke til forskning som har undersøkt hvordan vinterbeite påvirker engavlingene. Men beiting om vinteren fjerner bladmasse som beskytter plantedekket mot vær og vind. Ved ugunstige værforhold kan dette gjøre plantene mer utsatt for bl.a. frostskade, og skade fra eventuelt isdekke. 3

4 Vinteren var imidlertid værholdene gunstige mtp frost og is, og det er usannsynlig at vinterbeitet dette året har medført økt fare for frostskade, og for isdekke. I milde vintrer som er problemet først og fremst at plantene stimuleres til vekst, plantene blir avherdet og vinterhvilen blir brutt. Økt livsaktivitet i plantene vinterstid vil tære på plantenes opplagsnæring i rot og stubb, og føre til utarming og redusert vekstkraft om våren, og redusert buskingsevne. Det er svært sannsynlig at vinterbeiting under slike forhold vil forsterke de negative effektene ved at: Beitingen fjerner stubb og blad, og dermed fjernes en del av plantenes opplagsnæring. Særlig beiting tidlig vår vil gi økt utarming av plantene ved at tilvekst av nye blad fjernes, og plantene vil da ikke ha en grønn bladmasse som kan produsere ny energi gjennom fotosyntesen. Mangel på en beskyttende plantemasse vil gi et kaldere og mer ugunstig mikroklima Strølaget reduseres, og dermed strølagets betydning som gjødselkilde tidlig vår Vinteren ble det i tillegg observert mye graving i enga. Siden jorda var våt og uten tele, førte det til at planterøtter ble gravd opp (se bilde på framsiden). Særlig ny eng med åpen grassvor, og løs moldjord vil være lett å grave i. Avlingsregistrering plan og metode Avlingsregistreringen foretas på utvalgte engskifter (jorder) på gårdene hos Rolf Edvardsen, Runar Skaga og Dag Alf Solfjell. Avlingsnivå beregnes på grunnlag av areal pr skifte, antall rundballer pr skifte, gjennomsnittsvekt av rundballer på det enkelte skifte, og fôranalyser som viser tørrstoffprosent og fôrenhetskonsentrasjon i rundballe-surfôret. En sammenligning av avlingsnivå for å vurdere avlingsnedgang forutsetter at en har skifter både med og uten reinbeiteskade. En må også ta med i betraktingen om skiftene ellers er sammenlignbare mtp avlingspotensiale, f.eks engalder og plantebestand, høstetidspunkt, jordforhold, gjødslingsstyrke ol. Data om skiftenes engalder og jordart hentes fra gårdsbrukenes gjødslingsplaner. Skiftenes areal registreres av NLR ved oppmåling på ortofotokart i gjødslingsplanleggings-programmet Skifteplan. Registreringer i vekstsesongen, utføres av gårdbrukerne for hvert enkelt skifte: Gjødsling; Mengde og type husdyrgjødsel og mineralgjødsel tilført vår og etter 1.slått Dato og klokkeslett for slått og for pakking av rundballer ved 1.slått og ved 2.slått Antall rundballer pr engskifte Veiing av rundballer, og uttak av fôrprøver for analyse av tørrstoffprosent og forenhetskonsentrasjon gjennomføres etter vekstsesongens slutt: Veiing av rundballer: Fra 1.slått og fra 2.slått veies 3 rundballer/skifte fra representative skifter i forhold til høstetidspunkt og fortørkingsperiode. Gjennomsnittsvekten brukes ved beregning av avlinger på skifter som er sammenlignbare mtp høstetidspunkt og fortørking. Fortørkingsgrad for de enkelte skiftene vurderes skjønnsmessig ut fra opplysningene om fortørkingstid (tidspunkt for slått og pakking), og værdata om fortørkingsforhold hentet fra klimastasjonen på Tjøtta. Uttak av fôrprøver fra 1.slått og 2.slått tas fra rundballer fra representative skifter i forhold til høstetidspunkt, fortørkingsperiode, samt opplysninger om artssammensetning i enga (ny eng, gammel eng mm). Fôrprøvene fryses ned og sendes Eurofins for analyse. 4

5 Gjennomføring av avlingsregistreringen Marit Dyrhaug fra landbruksrådgivingen besøkte alle de tre gårdsbrukene i mai 2017, og i samarbeid med gårdbrukerne ble det valgt ut aktuelle engskifter for avlingsregistrering. For hver av skiftene gjorde gårdbrukerne en skjønnsmessig vurdering av synlig skade i mars-april 2017 ut fra mengde graving og nedbeiting. Skaden ble vurdert etter en skala fra 0 til 5, der 0 var ingen reinbeiting, 1 var lite beiting, og 5 var svært mye beiting og graving. Gårdbrukerne utførte sine registreringer i vekstsesongen, og disse ble innsendt til landbruksrådgivingen i løpet av september - oktober. På grunnlag av opplysninger om slåttetidspunkt og pakketidspunkt mm, ble det utarbeidet plan for hvor det skulle foretas veiing av rundballer og uttak av forprøver. Rundballeveiing og uttak av forprøver ble gjennomført av landbruksrådgiver Wolfgang Dohrn i samarbeid med gårdbrukerne i februar Veiing av rundballer Det ble brukt en Teo rundballevekt som måler oljetrykket på trykksiden av løftesylinderen på frontlasteren. Ved bruk av et beregnet forholdstall kunne rundballevekten bestemmes. En vanlig ISO hurtigkobling fungerer som skøytestykke. Imidlertid forutsetter nøyaktig veiing at også koblingene på traktorens frontlaster har en ISO hurtigkobling. Dette ga utfordringer. Traktoren som ble brukt ved veiing av baller hos Skaga og Solfjeld hadde en annen tilkobling. Ved hjelp av Landmaskin AS ble koblingen til vekta tilpasset koblingen til traktoren hos begge brukere (samme modell). Allikevel viste det seg at vekta har bruksbegrensninger. Vi antar at det hydrauliske løftesystemet på denne traktormodellen har tekniske nyanser som medførte at veiingen ble unøyaktig. Hos Solfjeld fikk vi bekreftet dette, siden han kontrollveide rundballene i egen fôrvogn. Differansen utgjorde kg høgere ballevekt ved veiing av samme ballen i fôrvogn. Resultatene fra veiing i fôrvogn samsvarer med egne erfaringer om normale rundballevekter. Rundballevektene som er brukt i avlingsberegning hos Solfjeld er derfor basert på veieresultater i fôrvogn. Det er stor usikkerhet omkring nøyaktigheten av veiingen og registrerte rundballevekter hos Skaga. Her ble det ikke gjennomført kontrollveiing. Vi vil anta at rundballene hos Skaga er tyngre enn det som vekta viste, men registreringene er alt for usikre til å beregne avlinger. Hos Edvardsen ble vekten tilkoblet en traktor med ISO hurtigkobling, og vi har grunn til å tro at registrerte rundballevekter er noen lunde korrekte. Tabell 1. Oversikt over registreringer på det enkelte bruk Gårdsbruk Registreringer Veiing av Uttak av i vekstsesongen rundballer fôrprøver Runar Skaga 10 skifter 5 skifter fra 1.slått 4 skifter fra 1.slått Rolf Edvardsen 11 skifter 4 skifter fra 1.slått 3 skifter fra 1.slått 4 skifter fra 2.slått 3 skifter fra 2.slått Dag Solfjell 7 skifter 4 skifter fra 1.slått 3 skifter fra 1.slått 4 skifter fra 2.slått 3 skifter fra 2.slått Oversikt over data for ulike skiftene, registreringer i vekstsesongen, resultat av rundballeveiing og foranalyser, og beregning av avlinger er vist i vedleggene

6 Resultater hos Runar Skaga Resultater fra registreringene hos Runar Skaga er vist i Vedlegg 1. Men i og med at metoden for rundballeveiing ikke fungerte etter hensikten, og registrerte vekter etter all sannsynlighet er feil, er tallmaterialet svært usikkert. Beregna avlinger er alt for unøyaktige til å danne grunnlag for vurdering av avlingsnedgang etter reinbeite. Resultater hos Rolf Edvardsen Resultater fra registreringene hos Rolf Edvardsen er vist i vedlegg 2 Skifteopplysninger med registreringer i vekstsesongen, og vedlegg 3 Avlingsberegninger 2017 basert på antall rundballer/daa, gjennomsnittlig rundballevekt og foranalyser. En oppsummering av avlingsberegningene er vist i tabell 2. Tabell 2. Oversikt over areal, engalder, jordart, moldinnhold, skadevurdering våren 2017 og N-gjødslingsnivå for de ulike skiftene, samt beregna avlinger i kg tørrstoff/daa og Fem/daa i 1.slått, 2.slått og sum for sesongen. Nr J M Skade- Sum Sum 1.slått 1.slått 2.slått 2.slått SUM SUM o o vurdering gjødsel gjødsel Avling Avling Avling Avling Avling Avling Skiftenavn Daa Vekst r l 1=Litt Vår Sommer kg TS/ Fem/ kg TS/ Fem/ kg TS/ Fem/ d d 5=Sv.mye kg N/daa kg N/daa daa daa daa daa daa daa 8 Bent Hansen 5,1 9 Dambakken 2 stk 4,9 10 Steinbakken 3,4 13 Kilværjorda nord 25,6 14 Langvassmyra 25,3 15 Finnbogan 11,4 ÅKVIKA Eng gml Eng Eng Eng Eng Eng ,4 8, ,4 8, ,7 10, ,4 10, ,8 8, ,4 10, Homannshågjen 14,0 22 Nordmarka 33,4 23 Vassåkeren Nord 19,6 24 Skagavågen 33,8 25 Kondomen 31,2 Eng Eng Eng Eng Eng ,1 9, ,8 10, ,2 12, ,7 11, ,7 11,

7 Hos Rolf Edvardsen har vi dessverre ikke representative skifter uten vinterbeite med rein, og dermed ikke et godt materiale for sammenligning av avlingsnivå på beitet kontra ubeitet eng. Små skifter uegna for avlingsregistrering Skifte 10 Steinbakken ble vurdert til å ha vært lite beitet, men beregna avling var likevel forholdsvis låg. Skiftet er lite (3,9 daa), og dårlig arrondering medfører mer kjørebelastning enn på store skifter. Økt kjørebelastning fører til avlingsnedgang. Skifte 9 Dambakken ble vurdert til å ha vært svært mye beitet, og beregna avling var den lågeste av alle skiftene. Men også her er skiftet svært lite, og dessuten delt opp av en grøft slik at kjørebelastningen blir ekstra omfattende. Under rundballepressinga vil en pakke "fulle" baller. Dersom pressa er halvfull ved avsluttet pressing på et skifte, vil en fullføre pressinga av ballen på neste skifte. Ved store mengder gras i pressa ved flytting til nytt skifte, vil det gi store utslag på beregna avling på små skifter. Metoden med å beregne avling ut fra antall baller på skiftet egner seg derfor ikke for små skifter. Sammenligning av avling ved mye (4) kontra middels-moderat (2-3) beiteskade På de resterende skiftene varierte skadevurderingen om våren fra 2-3 (middels-moderat) til 4 (mye). På skiftene vurdert til å ha "Mye" reinbeiteskade, var beregna avling pr daa ikke lågere enn på skifter med "Middels-moderat" reinbeiteskade. Avlingsnivået syntes å være mer påvirket av faktorer som engalder og plantebestand. Ny eng sådd i årene ga størst avling (skifte nr 13,14, 15, 24, 25). Skifte 21 Homannshågjen er også ei ny eng sådd i Men her var gjenlegget mindre vellykket, og skiftet har helt siden innsåing hatt et glissent plantedekke med mye ugras. Sammenligning av avlinger i 2016 kontra 2017 Gårdsbruket noterer årlig antall rundballer pr skifte. Oversikt over antall rundballer i 2016 og 2017 er vist i tabell 3. Fra skiftene som var med i avlingsregistreringen i 2017 ble det totalt høstet 501 baller mot 660 baller i Vi har altså en markant nedgang i antall baller fra 2016 til Ved sammenligning av avling mellom år må en også ta i betraktning vekstforholdene det enkelte år. På ytre Helgeland hadde vi generelt sett dårligere vekstforhold og noe lågere avlingspotensiale for 1.slåtten i 2017 enn i 2016, mens vekstforholdene og avlingspotensialet for 2.slåtten var noe bedre i 2017 enn i Samla sett vurderes avlingspotensialt til å være litt lågere i 2017 enn i ( vurdering gjort ut fra Grovformodellen med klimadata fra Tjøtta). Tidlig slått gir mindre tørrstoffavling, men høgere fôrkvalitet slik at avlingsnedgangen målt Fem/daa er moderat. Sammenligner vi høstetidspunkt i 2016 kontra 2017 var både 1.slåtten og 2.slåtten på gården, vurdert ut fra fôranalysene og Fem/kg ts, høstet ved et litt seinere utviklingstrinn i 2017 enn i Unntak er skifte 13 og 15 som ble høstet ved et svært tidlig utviklingstrinn ved 2.slåtten i I 2016 ble det tatt følgende fôrprøver: 1.slått, skifte som viste 29,7 % ts, 0,84 Fem/kg ts 1.slått, skifte 22 som viste 42,1 % ts, 0,81 Fem/kg ts (skifte 22 inneholder 40% bladfaks) 2.slått, skifte som viste 27,8 % ts, 0,81 Fem/kg ts (skifte 11 inneholder raigras) 2.slått, skifte 22 som viste 49,0 % ts, 0,81 Fem/kg ts Tørrstoffprosenten i rundballene i 2016 var lågere enn i Vekten av rundballer med høgt vanninnhold vil være høgere enn for baller med høg ts%, men det ble ikke foretatt veiing av rundballer i

8 Tabell 3. Oversikt over antall rundballer pr skifte i 2016 og slått 1.slått 1.slått 1.slått 2.slått 2.slått 2.slått 2.slått Sum Sum Nr Skiftenavn Daa Dato Antall Dato Antall Dato Antall Dato Antall Antall Antall baller baller baller baller baller baller 8 Bent Hansen 5,1 23/ /6 7 21/8 6 3/ Dambakken 2 stk 4,9 24/6 6 28/6 2 21/8 4 7/ Steinbakken 3,4 13 Kilværjorda nord 25,6 14 Langvassmyra 25,3 15 Finnbogan 11,4 21 Homannshågjen 14,0 22 Nordmarka 33,4 23 Vassåkeren Nord:19,6 daa Vassåkeren Sør: 14,3 daa 19,6 24/6 7 28/6 4 21/8 5 7/ / /6 41 6/8 40 7/ / / /8 37 7/ / /6 17 7/8 18 7/ / / /8 23 5/ / / /8 38 3/ /6 35 1) 29/ /8 18 1) 3/ Skagavågen 33,8 2/ / /8 40 3/ Kondomen 31,2 2/ / /8 38 4/ I SUM 207, ) I 2016 ble det registrert antall baller samla for Vassåkeren Nord (nyeng) + Sør (gammeleng): Totalt 33,9 daa med 61 baller i 1.slått, 32 baller i 2.slått. I tabellen er dette korrigert til antall ball/19,6 daa ut fra gjennomsnittlig antall ball/daa. Konklusjon Siden vi ikke har vekt av rundballer for 2016, samt at vi ikke har fôranalyser som er representative for alle skiftene, har vi ikke godt nok tallmateriale for å beregne tørrstoffavlinger pr daa for dette året. Forskjellen i totalt antall rundballer, med i alt 159 flere rundballer (31 %) i 2016 enn i 2017 er imidlertid en sterk indikasjon på at vi har hatt en avlingsnedgang fra 2016 til 2017 som ikke kan forklares ut fra årlige klimavariasjoner eller endringer i driftsopplegget. At avlingsnedgangen skyldes reinbeiteskad er derfor svært sannsynlig. 8

9 Resultater hos Dag Solfjeld Resultater fra registreringene hos Dag Solfjeld er vist i vedlegg 4 Skifteopplysninger med registreringer i vekstsesongen, og vedlegg 5 Avlingsberegninger 2017 basert på antall rundballer/daa, gjennomsnittlig rundballevekt og foranalyser. En oppsummering av avlingsberegningene er vist i tabellen nedenfor. Tabell 4. Oversikt over areal, engalder, jordart, moldinnhold, skadevurdering våren 2017 og N-gjødslingsnivå for de ulike skiftene, samt beregna avlinger i kg tørrstoff/daa og Fem/daa i 1.slått, 2.slått og sum for sesongen. J M Skade- Sum Sum 1.slått 1.slått 2.slått 2.slått SUM SUM o o vurdering gjødsel gjødsel Avling Avling Avling Avling avling avling Nr Skiftenavn Daa Vekst r l 1=Litt Vår Sommer kg TS/ Fem/ kg TS/ Fem/ kg TS/ Fem/ d d 5=Sv.mye Kg N/daa Kg N/daa daa daa daa daa daa daa 5,6,8 Vollen SØ-SV-NØ 42, Gardsmyra 30,7 23 Profil Sør 7,8 24 Profil Midt 8,4 25 Profil Nord 8,2 Eng ,2 9, Eng Eng Eng Eng Eng Rundskogen 19,0 33 Kibsgård Nord 21,1 Eng ,6 9, ,6 6, ,6 6, ,6 6, ,6 6, ,6 9, Hos Dag Solfjeld har vi 2 skifter som ikke var belastet med vinter- og vårbeite med rein; Nr 5,6,8, Vollen med gammel eng sådd i årene Nr 33 Kibsgård Nord med nyere eng sådd i 2012 Sammenligner vi nr 5,6,8 Vollen (uten reinbeite) med nr 21,22 Gardsmyra (middels-moderat beitet med rein) er beregna totalavling nesten dobbelt så høg på Vollen. Gardsmyra var dessuten høstet 6 dager seinere enn Vollen ved 1.slått. Disse to skiftene har ellers noen lunde likt utgangspunkt mtp engalder, plantebestand, jordtype og gjødsling i I tidligere år har Vollen fått større mengder husdyrgjødsel enn Gardsmyra, og jordanalyser fra 2016 viser at deler av Gardsmyra har lågt fosforinnhold, men dette kan ikke forklare den store avlingsforskjellen. Sammenligner vi nr 33 Kibsgård nord (uten reinbeite) med nr 26 Rundskogen (middels-mye beitet), hadde Kibsgård nord en avling 448 kg ts/daa i 1.slåtten, mot 343 kg ts/daa Rundskogen, og totalavlingen var 150 kg ts/daa (31%) høgere på Kibsgård Nord enn på Rundskogen. Kibsgård nord ble høstet 6 dager seinere enn Rundskogen, og dette kan forklare litt av forskjellen i tørrstoffavling. Overgjødslinga var noe svakere på Rundskogen, men allikevel rikelig i forhold til avlingens behov. På skiftene 24,25,26 Profilene ble reinbeiteskaden vurdert til å ligge på middels-mye. Avlingene på disse skiftene var svært låge. Totalavlingen varierte fra 271 til 374 kg ts/daa, dvs ytterligere kg lågere enn på Rundskogen. De ekstra låge avlingene her, sammenligna med Rundskogen som hadde hatt samme beitebelastning, kan kanskje delvis forklares med uheldig lågt fosforinnhold jorda og delvis låg ph. 9

10 Konklusjon Hos Solfjeld har vi avlingsregistreringer fra skifter både med og uten reinbeiteskade, og som ellers er sammenlignbare mtp jordforhold, engalder og plantebestand; Skiftet Vollen uten reinbeite ga totalt 417 kg ts/daa (91%) større avling pr daa enn Gardsmyra som var middels-mye beitet. Skiftet Kibsgård Nord uten reinbeite ga 150 kg ts/daa (31%) høgere avling pr daa enn Rundskogen som var middels-mye beitet. Avlingsforskjellene er så store at de vanskelig kan forklares ut fra andre faktorer enn beitebelastningen med rein. VEDLEGG Vedlegg 1 Runar Skaga Skifteopplysninger med registreringer i vekstsesongen og avlingsberegninger i 1.slått. Vedlegg 2 Rolf Edvardsen Skifteopplysninger med registreringer i vekstsesongen Vedlegg 3 Rolf Edvardsen Avlingsberegninger 2017 basert på antall rundball/daa, gjennomsnittlig ballevekt og foranalyser Vedlegg 4 Dag Solfjeld Skifteopplysninger med registreringer i vekstsesongen Vedlegg 5 Dag Solfjeld Avlingsberegninger 2017 basert på antall rundball/daa, gjennomsnittlig ballevekt og foranalyser Forklaring til vedlagte tabeller Oversikt over skifter (skiftenr og skiftenavn) i avlingsregistreringen med opplysninger om Areal for skiftet antall dekar Vekst: Eng og årstall for fornying/innsåing Jordart: 2=Mellomsand, 5=Siltig mellomsand, 13=Mineralblanda moldjord, 14=Organisk jord, basert på tidligere jordanalyser fra skiftet Moldinnhold: 1=Moldfattig, 2=Moldholdig, 3=Moldrik, 4=Meget moldrik, 5=Mineralblanda mold Skadevurdering vår 2017: 0=ingen beiting, 1=litt beiting, 3=middels, 5=svært mye beiting/graving Husdyrgjødsel vår og sommer: tonn/daa, og beregna gjødselvirkning N/daa markert med blått Mineralgj. vår og sommer: type mineralgj. og kg/daa, og beregna kg N/daa markert med blått Dato og klokkeslett for slått og for pakking i rundballer. Fargemarkering viser vær (sol-overskyaregn, se under hver tabell) i fortørkingsperioden. Opplysningene brukt til å vurdere fortørkingsgrad ved valg av skifter for veiing av rundballer og uttak av fôranalyser. Antall rundballer/skifte eller antall rundballer/daa i 1.slått og 2.slått Vekt av rundballer ved veiing Gjennomsnittsvekt av rundballer, basert på veiing på det aktuelle skiftet, eller antatt likt annet skifte angitt med "lik skiftenummer" Prosent tørrstoff i rundballefôret, basert på fôranalyse fra det aktuelle skiftet, eller antatt likt annet skifte angitt med "lik skiftenummer" Fem/kg tørrstoff i rundballefôret, basert på fôranalyse fra det aktuelle skiftet, eller antatt likt annet skifte angitt med "lik skiftenummer" Avling beregna i kg tørrstoff/daa eller Fem/daa for hhv 1.slått og 2.slått 10

11 Vedlegg 1 Runar Skaga - Skifteopplysninger med registreringer i vekstsesongen og avlingsberegninger i 1.slått J M Skade- Husdyr- Mineral- 1.slått 1.slått 1.slått 1.slått 1.slått 1.slått 1.slått 1.slått 1.slått o o vurd. gjødsel gjødsel Slått Pakking Antall Vekt Vekt Analyse Analyse Avling Avling Nr Skiftenavn Daa Vekst r l 1=Litt Vår Type Dato Dato Baller Baller gj.nitt Baller Fem/ kg TS/ Fem/ d d 5=Mye t/daa Kg/daa kl.slett kl.slett pr daa kg/stk kg/ball % tørrst kg ts daa daa Eng ,8 NPK juli 12.juli lik 6 lik 6 lik 6 2 Krokåkeren 31/3 4,5 37 3,6 6,5 2, ,389 0, Eng ,8 NPK juli 12.juli lik 6 lik 6 lik 6 4 Vollen 31/3 + 31/16 12,7 37 3,6 6,5 1, ,389 0, Eng , juli 12.juli 6 Likholmvatnet Nedre 22,0 Reparasjons sådd 2 3 3,6 8,0 0, ,389 0, Eng , juli 12.juli lik 6 lik 6 lik 6 7 Likholmvatnet Øvre 19,1 Reparasjons- 37 sådd 3,6 8,0 1, ,389 0, Eng ,8 NPK juli 8.juli 14 Selvikmyra Indre 31/1 15, ,6 6,5 1, ,260 0, Eng ,8 NPK juli 8.juli lik 14 lik 14 lik Selvikmyra ytre 31/1 10,5 37 3,6 6,5 2, ,260 0, Eng NPK juli 15.juli 21 Sjåvik 9, ,8 2, ,260 0, Eng div ,1 NPK juli 16.juli lik 21 lik 21 lik Skoggrind 14, ,8 8,8 1, ,260 0, Eng ,3 NPK juli 14.juli 25 Sørmyran 6, ,8 2, ,260 0, Eng gml NPK juli 14.juli 344 lik 25 lik Mellommyra /Nordmyra 21,5 Eng ,8 1, ,260 0, Blå markering angir beregna kg Nitrogen/daa Sol Overskya Regn Sol Overskya Regn 11

12 Vedlegg 2 Rolf Edvardsen, Øksningan - Skifteopplysninger med registreringer i vekstsesongen J M Skade- Husdyr- Mineral- 1.slått 1.slått 1.slått Husdyr- Mineral- 2.slått 2.slått 2.slått o o vurdering gjødsel gjødsel Slått Pakking Antall gjødsel gjødsel Slått Pakking Antall Nr Skiftenavn Daa Vekst r l 1=Litt Vår Type Dato Dato rund- Sommer Type Dato Dato rundd d 5=Sv. mye t/daa Kg/daa kl.slett kl.slett baller t/daa Kg/daa kl.slett kl.slett baller Bent Hansen Dambakken 2 stk Steinbakken 5,1 4,9 3,4 13 Kilværjorda nord 25,6 14 Langvassmyra 25,3 15 Finnbogan 11,4 Eng gml /6 30/ /9 4/ ,5 15 5,8 7, ,37 4,8 4, ,78 Eng / /9 9/ ,5 12 5,8 7, ,41 4,8 3, ,41 Eng /6 30/ /9 9/9 3 3,5 32,0 3,5 20 5,1 8, ,18 4,8 5, ,88 Eng /6 30/ /9 9/ ,0 3,5 20 5,8 8, ,60 4,8 5, ,33 Eng /6 30/ /9 9/ ,0 3,5 15 5,8 7, ,34 4,8 4, ,67 Eng /6 30/ /9 9/ ,0 3,5 20 5,8 8, ,49 4,8 5, ,32 kgn/daa kgn/daa Sol Sol antall kgn/daa kgn/daa Sol Sol Overskya Overskya ball/daa Overskya Overskya Regn Regn Regn Regn 12

13 Vedlegg 2 forts. Rolf Edvardsen, Åkvika - Skifteopplysninger med registreringer i vekstsesongen 21 Homannshågjen 14,0 22 Nordmarka 33,4 23 Vassåkeren Nord 24 19,6 Skagavågen 33,8 25 Kondomen 31,2 Eng /6 1/ /9 8/9 12 4,5 40,0 43,0 6,5 8, ,00 9, ,86 Eng /6 1/ /9 6/9 26 Bladfaks 4,3 40,0 1,2 40,0 6,2 8, ,02 1,7 8, ,78 Eng /6 1/ /9 6/9 27 4,5 45,0 2,5 43,0 6,5 9, ,38 3,4 9, ,38 Eng /6 1/ /9 6/ ,0 2,8 33,0 5,8 7, ,75 3,9 7, ,24 Eng /6 1/ /9 7/9 43 med kløver 4 45,0 2,8 33,0 5,8 7, ,76 3,9 7, ,38 kgn/daa kgn/daa Sol Sol antall kgn/daa kgn/daa Sol Sol Overskya Overskya ball/daa Overskya Overskya Regn Regn Regn Regn 13

14 Vedlegg 3 Rolf Edvardsen, Øksningan - Avlingsberegninger 2017 basert på ant. rundball/daa, gjennomsnittlig ballevekt og foranalyser Skade- 1.slått 1.slått 1.slått 1.slått 1.slått 1.slått 1.slått 2.slått 2.slått 2.slått 2.slått 2.slått 2.slått 2.slått vurdering Antall Vekt Vekt Analyse Analyse AVLING AVLING Antall Vekt Vekt Analyse Analyse AVLING AVLING Nr Skiftenavn Daa 1=Litt Baller Baller Baller Baller Fem/ kg TS/ Fem/ Baller Baller Baller Baller Fem/ kg TS/ Fem/ 5=Sv. mye pr daa kg/stk gj.snitt % tørrst kg ts daa daa pr daa kg/stk gj.snitt % tørrst kg ts daa daa 8 Bent Hansen 5,1 9 Dambakken 2 stk 4,9 10 Steinbakken 3,4 13 Kilværjorda nord 25,6 14 Langvassmyra 25,3 15 Finnbogan 11,4 2-3 lik 13 lik 13 lik 13 lik lik 13 lik 13 Kilværjorda 1, ,518 0, , ,452 0, lik 13 lik 13 lik 13 lik lik 13 lik 13 Kilværjorda 0, ,518 0, , ,452 0, lik 13 lik 13 lik 13 lik lik 13 lik 13 Kilværjorda 1, ,518 0, , ,452 0, , ,518 0, , ,452 0, lik 13 lik lik 13 lik , ,518 0, , ,452 0, lik 14 lik 13 lik 13 lik lik 13 lik 13 Langvassmyra 1, ,518 0, , ,452 0,

15 Vedlegg 3 forts. Rolf Edvardsen, Åkvik - Avlingsberegninger 2017 basert på ant. rundball/daa, gjennomsnittlig ballevekt og foranalyser 2-3 lik 24 lik 24 lik 24 lik 24 lik 24 lik Homannshågjen 14,0 Skagavågen 1, ,607 0, , ,599 0, Nordmarka 33, , ,662 0, , ,602 0, lik 24 lik 24 lik 24 lik 24 lik 24 lik Vassåkeren 19,6 Skagavågen 1, ,607 0, , ,599 0, Skagavågen 33, , ,607 0, , ,599 0, lik 24 lik 24 lik 24 lik 24 lik 24 lik Kondomen 31,2 Skagavågen 1, ,607 0, , ,599 0,

16 Vedlegg 4 Dag Alf Solfjeld - Skifteopplysninger med registreringer i vekstsesongen J M Skade- Husdyr- Mineral- 1.slått 1.slått 1.slått Husdyr- Mineral- 2.slått 2.slått 2.slått o o vurdering gjødsel gjødsel Slått Pakking Antall gjødsel gjødsel Slått Pakking Antall Nr Skiftenavn Daa Vekst r l 1=Litt Vår Type Dato Dato rund- Sommer Type Dato Dato rundd d 5=Sv.mye t/daa Kg/daa kl.slett kl.slett baller t/daa Kg/daa kl.slett kl.slett baller 5, 6, Gardsmyra 23 Profil Sør Vollen SV SØ NØ 42,7 30,7 7,8 24 Profil Midt 8,4 25 Profil Nord 8,2 Rundskogen 19,0 Kibsgård Nord 24,5 Eng Høst 3t Eng ,6+1 8,6 27/6 28/ ,2 6,15 23/8 24/8 55 Eng , ,29 Eng /7 4/ /8 26/8 4 8, ,2 6, ,5 35 1, ,94 Eng /6 30/ /8 26/8 4 8, , ,5 35 1, ,64 Eng /6 30/ /8 26/8 4 8, , ,5 35 1, ,60 Eng /6 30/ /8 26/8 4 8, , ,5 35 0, ,49 Eng /6 30/ /8 25/8 4 8, , ,5 35 1, ,68 Eng /7 4/ /8 26/8 4 8, ,2 6, ,5 35 1, ,85 Blå markering angir Sol Sol antall Blå markering angir Sol Sol beregna kg N/daa Overskya Overskya ball/daa beregna kg N/daa Overskya Overskya Regn Regn Regn Regn 16

17 Skade- 1.slått 1.slått 1.slått 1.slått 1.slått 1.slått 1.slått 2.slått 2.slått 2.slått 2.slått 2.slått 2.slått 2.slått vurdering Antall Vekt Vekt Analyse Analyse Avling Avling Antall Vekt Vekt Analyse Analyse Avling Avling Nr Skiftenavn Daa 1=Litt Baller Baller gj.nitt Baller Fem/ kg TS/ Fem/ Baller Baller Baller Baller Fem/ kg TS/ Fem/ 5=Sv.mye pr daa kg/stk kg/ball % tørrst kg ts daa daa pr daa kg/stk gj.snitt % tørrst kg ts daa daa 5, 6, Vedlegg 5 Dag Alf Solfjeld - Avlingsberegninger 2017 basert på antall rundballer/daa, gjennomsnittlig ballevekt og foranalyser Vollen SØ+SV+NØ Gardsmyra 1,2 Profil Sør 24 Profil Midt Profil Nord 8,2 Rundskogen Kibsgård Nord Gnr 29/3 42,7 30,7 7,8 8,4 19,0 21, , ,22 0, , ,414 0, lik 33 lik 33 lik 33 lik 23 lik 23 lik 23 Kibsgård Profil sør 1, ,354 0, , ,245 0, , ,344 0, , ,245 0, lik 23 lik 23 lik 23 lik 23 lik 23 lik 23 Profil sør Profil sør 1, ,344 0, , ,245 0, lik 23 lik 23 lik 23 lik 23 lik 23 lik 23 Profil sør Profil sør 0, ,344 0, , ,245 0, lik 23 lik lik 23 lik , ,344 0, , ,245 0, , ,354 0, , ,244 0,