Tilgjengelighetsinformasjon og kollektivreiser. Universell utforming i Entur 12.November 2018

Transkript

1 Tilgjengelighetsinformasjon og kollektivreiser Universell utforming i Entur 12.November 2018

2 Innhold Litt om Entur Enturs hovedfokus innen universell utforming Digitale løsninger og våre arbeidsmetoder Noen piloter og undersøkelser innen UU Data som grunnlag for gode løsninger Tilgjengelighetsinformasjon fra et brukerperspektiv

3 Kollektivoperatører Togoperatører Kollektivreisende Tjenesteutviklere Entur bidrar til at alle som driver kollektivtrafikk i Norge kan levere effektive tjenester for reiseplanlegging og salg av billetter til sine kunder. Entur driver jernbanens billettsystemer for alle togoperatører i Norge og har servicefunksjonene på stasjonene og jernbanens kundesenter. De som reiser finner alle kollektivreiser på et sted gjennom appen Entur nasjonal reiseplanlegger, og kjøpe billetter og få hjelp gjennom vårt stasjonssalg og kundesenter. Alle som ønsker det kan hente kollektivdata fra Entur gjennom åpne grensesnitt og bruke disse i sine tjenester Enturs målgrupper

4 Entur skal bidra til utvikling av smart mobilitet og fremtidens billettløsninger ved å levere tjenester som gjør det enkelt å planlegge, sammenligne og kjøpe sømløse reiser på tvers av alle kollektivoperatører i Norge

5 Entur sitt hovedfokus i forbindelse med universell utforming Tilpasning av egne kanaler Universelt utformede løsninger betyr at alle skal ha lik tilgang til tjenester og informasjon Vise tilgjengelighetsinformasjon i våre nasjonale kanaler Tilgjengelighetsinformasjon Utvikle nasjonale standarder for hva som kreves av tilgjengelighetsinfomasjon og få inn at disse dataene må leveres inn som en del av kunngjøringsplikten. Tilby tilgjengelighetsinformasjon innenfor reiseplanlegging til andre aktører via API (stoppestedsregisteret og rutedata)

6 Målgrupper og ulike behov Ulike målgrupper Nedsatt hørsel Lese/Skrivevansker Nedsatt syn Fremmedspråkelige Eldre (70+) Kognitive utfordringer Nedsatt bevegelighet Eksempler på ulike behov Voiceover og lydassistanse fysisk Enkelt språk Assistanse underveis på reisen Redusert gangfart Kortere gange, færre bytter mm. Design for generell brukervennlighet Trappefri adgang..

7 Digitale løsninger og arbeidsmetode

8 Arbeidsmetode Målet er å ha fokus på UU i hele utviklingsprosessen Innbakt i alle oppgaver Smidig tilnærming MVP (minimum viable product) og lavthengende frukter først Generell prioritering Kontinuerlig forbedring

9 Konkrete fokusområder Fokus er på riktig formatering, kontraster, farger, labler, teksting osv. så løsning kan brukes med voiceover på app og web Tilpasning for telefoner med skalert tekststørrelse Bygger komponentbibliotek med UU-sikrede moduler Spille inn forbedringer der det er utfordring med ekstern integrasjon/ webview (betalingsløsninger, autentiseringsløsning mm. ) Brukertester med blinde og svaksynte og justerer fortløpende Egne UU-eksperter inne i prosjektet i perioder for å øke kompetansen i teamet og gjennomføre ulike tester

10 Piloter og undersøkelser

11 Wayfinding guiding underveis Relevant for alle målgrupper, eksempelvis blinde/svaksynte, fremmedspråklige eller de som ikke er kjent et sted. Ulike tilnærminger og løsninger for å tilby guiding utendørs og innendørs; beacons, GPS-posisjonering; AR mm. Entur samarbeider på dette området med Ruter om å se på mulige piloter for guiding fra og til transportmiddel og på holdeplasser og trafikknutepunkter.

12 Verdi og avkastning av investeringer innenfor UU Midler fra Bufdir er gitt Norsk regnesentral og UIO for å forske på sammenhengen mellom investeringer og avkastninger knyttet til utvikling av universelt utformede løsninger. Fokus er på å se hvor mye økning i tilgjengelighet man får for investeringene, og bedre forståelsen av hvilke tiltak som gir størst gevinst for flest mulig. Overordnet mål er at flere skal tilby gode universelt utformede løsninger basert på annen motivasjon enn bare lovkrav. Entur deltar i prosjektet og det skal gjennomføres to større tester i løpet av neste månedene.

13 Data som grunnlag for gode løsninger Nasjonale standarder og databaser for relevant informasjon

14 Tilgjengelighetsinformasjon og reiseplanlegging Det er behov for tilgjengelighetsinformasjon på ulike nivåer når man skal reise kollektivt. Hva trenger de reisende med ulike behov på kanalsiden for å kunne planlegge en reise og kjøpe billetter digitalt Hva er avgjørende for å finne ut om man faktisk kan gjennomføre reisen fysisk? ( Eks. data om stoppesteder, transportmidler, karttjenester og guiding)

15 Tilgjengelig kilder til informasjon om adkomst til stopp og guiding Open Street Map (OSM) brukes som grunnlag for: Ganglenker Sykkel- og bilruting Stoppestedsregisteret har i dag 3 nivåer for UU Tilrettelagt for trappefri adkomst ikke tilrettelagt ukjent (default)

16 Relevant informasjon for selve reisen Hvilken info har brukerne behov for å kunne velge å reise kollektivt? Trenger de eksempelvis informasjon om: trappefri adgang på trikken, tilbud om assistanse underveis eller er det helt andre ting de trenger å vite om? Vi har eksempelvis i dag ikke komplette nasjonale data for tilgjengelighet på kjøretøy og enkelte aktører kompenserer med tekstlige meldinger

17 Tilgjengelighetsinformasjon fra et brukerperspektiv undersøkelse pågår Entur har fått midler fra BUFDIR til å gjøre en studie om hva slags tilgjengelighetsinformasjon brukerne trenger i forbindelse med reiseplanlegging sett fra brukernes perspektiv. Samarbeidsprosjekt mellom Jernbanedirektoratet, Vegdirektoratet og Entur der både Toggruppa og Veigruppa for UU involveres. Samarbeider også med Ruter som gjennomfører en liknende undersøkelse om koordinering av funn mm.

18 Om undersøkelsen Målgrupper: Personer med nedsatt bevegelighet, syn og hørsel, samt personer med nedsatt funksjonsevne knyttet til kognitiv svikt. Konkrete mål: - Konkret forslag til mal/standard for tilgjengelighetsinformasjon som bør være i digitale reiseplanleggere. - Få en oversikt over datakilder som kan levere tilgjengelighetsinformasjon, og konkretisere hvilke kilder som anbefales å benytte, og videreutvikle. - Resultatene fra undersøkelsen skal benyttes til å gi innspill til håndbøkene N 801 og V 821 (Nasjonal rutedatabase og Elektronisk billettering). Fremdrift: Mål å bli ferdig innen desember 2018.

19 Kontaktinformasjon Takk for oss!

20