Veien til et universelt utformet kollektivtransportsystem

Transkript

1 STRATEGI Veien til et universelt utformet kollektivtransportsystem Strategi for universell utforming og tilgjengelighet i kollektivtransporten i Akershus STATUS OG DATO Høringsutkast per 20. juni

2 Innhold 03 Forord 04 Innledning 06 Bakgrunn 08 Mål og satsningsområder 10 Hvorfor universell utforming? 12 Samhandling 14 Holdninger 16 Kompetanse 18 Brukermedvirkning 20 Informasjon 22 Fysiske omgivelser 24 Teknologi 26 Lover/regler/standarder 27 Kildehenvisning 2 Veien til et universelt utformet kollektivtransportsystem i Akershus

3 Forord 3

4 Innledning Akershus fylkeskommune har en ambisjon om at kollektivtransporten så langt som mulig skal kunne brukes av alle (Samferdselsplan for Akershus ). Fylkestinget i Akershus fylkeskommune vedtok at fylkeskommunen skulle utarbeide en strategi for å øke tilgjengeligheten til kollektivtransporten for mennesker med funksjonsnedsettelser. For å sikre god brukermedvirkning var det et premiss at arbeidet skulle skje i samråd med fylkeskommunale råd og aktuelle brukerorganisasjoner. Prosess Strategien er vedtatt av fylkestinget i Akershus xx 2018 (høst). Strategien har vært på høring i perioden x til x. I høringen x. Det ble mottatt x høringsuttalelser, blant annet fra x, x og x. Akershus fylkeskommune (AFK) har utarbeidet strategi for universell utforming og tilgjengelighet i kollektivtransporten i samarbeid med Ruter AS, Statens vegvesen (SVV) og Akershus kollektivterminaler (AKT), heretter omtalt som aktørene. En arbeidsgruppe med representanter fra alle disse aktørene har vært ansvarlig for strategien. Det har vært arrangert to arbeidsverksteder med fokus på kompetanseheving på universell utforming, dialog og medvirkning. Det første verkstedet var hovedsakelig for kollektivaktørene i fylkeskommunen, og de fylkeskommunale rådene. Det andre verksted hadde fokus på brukermedvirkning, med deltakere fra de fylkeskommunale rådene, og representanter for brukerperspektivet for mennesker med funksjonsnedsettelser. Verkstedene har bidratt til å identifisere behov i arbeidet og velge ut strategiens satsingsområder. Andre aktører I kollektivtransporten er også andre aktører, som for eksempel NSB, Sporveien, Bane Nor og kommunene i Akershus sentrale. Disse aktørene har ikke vært med i strategiarbeidet, da det har vært avgrenset til kun å gjelde fylkeskommunenes kollektivansvar. I den konkrete oppfølgingen av strategien vil det være nødvendig å trekke inn og samarbeide med aktører også utenfor fylkeskommunens direkte ansvarsområde. 4 Veien til et universelt utformet kollektivtransportsystem i Akershus

5 Bilde: Buss 560 på Nesodden 5

6 Bakgrunn Bra for alle, nødvendig for noen Personer med funksjonsnedsettelse bruker kollektivtransport i mindre grad enn andre (TØI). Dette kan henge sammen med manglende tilrettelegging og ulike barrierer. For eksempel fysiske hindringer på vei til eller på holdeplass/stasjon, vansker med å komme seg av og på transportmidlet, problemer på transportmidlet og fysiske hindringer på vei fra holdeplass til bestemmelsesstedet, hindrer mange i å reise kollektivt (Bufdir). Akershus fylkeskommune ønsker å sikre at flest mulig inkluderes i standardløsningene i kollektivtransporten, uten behov for særskilte tilpasninger. Universell utforming tar høyde for ulike typer behov og funksjonsnedsettelser, dette inkluderer eldre og andre reisende med for eksempel bagasje, krykker eller barnevogn. Universell utforming bidrar også til at det er lett å orientere seg i kollektivtrafikken. God orienterbarhet bidrar til bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet. Denne innsatsen gjør kollektivtransporten mer attraktiv, og kan føre til at flere reiser kollektivt. Tilgang til kollektivtransporten som rettighet Det er lovfestet at alle grupper i befolkningen skal ha lik tilgang til et aktivt og rikt liv med full deltakelse i samfunnets tilbud. Med forankring i likestillings- og diskrimineringsloven gir dette strengere krav enn før til utviklingen av det kollektive transportsystemet. Derfor stilles det i stor grad krav til at bussmateriell, fysiske tiltak som holdeplasser/ terminaler blir universelt utformet når disse oppgraderes og/ eller etableres. Utfordringer I mange år har det vært gjort et systematisk arbeid med universell utforming og tilgjengelighet i kollektivtransporten i Akershus. Informasjon, betalingsløsninger og transportmidler er viktige ledd i en reise, og dette arbeidet har vært prioritert. Det gjenstår mest arbeid på veien fram til holdeplass og på holdeplass/ terminal (Ruter 2016). Til tross for at kollektivtransporten i økende grad er tilgjengelig, er det fortsatt en vei igjen å gå for å oppnå et universelt utformet kollektivtilbud. Det er mange med funksjonsnedsettelse som ikke reiser kollektivt fordi det ikke oppleves som et reelt alternativ. Den største utfordringen i fylkeskommunenes arbeid med universell utforming i kollektivtransporten er begrensede ressurser og samordning av aktører. Det er kostbart å oppgradere for eksempel infrastruktur, og man er nødt til å prioritere mellom ulike områder. En kollektivreise består av mange ledd, og ulike aktører har ansvar for ulike ledd i en reisekjede. Fremover vil det derfor være avgjørende å sikre gode og helhetlige prioriteringer på tvers av ulike aktørers ansvarsområde. 6 Veien til et universelt utformet kollektivtransportsystem i Akershus

7 Reisekjeder Transportsystemet består av ulike enkeltelementer som sammen avgjør om transportsystemet er universelt utformet. De ulike elementene utgjør til sammen reisekjeder. Blant annet kan følgende nevnes; Vei til/fra stasjon/holdeplass/terminal/knutepunkt. Informasjon Stasjon og holdeplass Billettering Transportmidler 7

8 Mål og satsningsområder Mål med strategien Strategien skal legge grunnlag for systematisk innsats slik at flere mennesker med funksjonsnedsettelse kan reise kollektivt. For å oppnå dette må aktørene prioritere og koordinere alt arbeid med universell utforming slik at reisekjeden blir sammenhengende. Strategien peker ut retning for fylkeskommunes arbeid med universell utforming fremover. Tiltak vil konkretiseres i handlingsprogram for samferdsel. Rettigheter og forpliktelser knyttet til universell utforming er i stor grad lovfestet, men regelverket er fragmentert og det kan være vanskelig å holde oversikt over hva som er lovpålagt og hva som er anbefalt. I det praktiske arbeidet med universell utforming møter vi også stadig på målkonflikter. Et eksempel er rettigheter for passasjerer med allergi kontra behov for førerhund blant blinde og svaksynte. Dette forsterker behovet for samarbeid mellom etatene. Oversikt over regelverk og eksempel på flere konkrete målkonflikter er satt opp på side 26. Satsningsområdene Strategien peker ut syv satsningsområder. Under hvert satsningsområde er det synliggjort mål, ansvarsfordeling og forslag til strategier for måloppnåelse: 1. Samhandling 2. Holdninger 3. Kompetanse 4. Brukermedvirkning 5. Informasjon 6. Fysiske omgivelser 7. Teknologi 8 Veien til et universelt utformet kollektivtransportsystem i Akershus

9 9

10 Hvorfor universell utforming? Målet med universell utforming er å gjøre samfunnet enklere å orientere og bevege seg i for så mange som mulig. Å klare seg selv og ta aktiv del i samfunnet blir for de aller fleste sett på som et viktig gode. Det er en menneskerett å få delta i samfunnet. Universell utforming er en måte å oppnå dette på (Bufdir.no). Hva er funksjonsnedsettelse? Funksjonsnedsettelse innebærer tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Mennesker med nedsatt funksjonsevne er imidlertid en svært sammensatt gruppe med ulike utfordringer. Funksjonsnedsettelse kan være varige, midlertidige, stigende, situasjonsbetinget, synlige eller usynlige (Bufdir.no). Personer med nedsatt funksjonsevne kan deles inn i følgende hovedgrupper: - Personer med synshemming - Personer med bevegelseshemming - Personer med hørselshemming - Personer med utviklingshemming - Personer med psykososiale funksjonsnedsettelser Universell utforming versus tilgjengelighet Med universell utforming menes: utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det (Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne). Tilgjengelighet handler om å tilrettelegge for mennesker med spesielle behov (som regel grunnet funksjonsnedsettelse), og berører blant annet områdene informasjons- og kommunikasjonsteknologi, samferdsel og transport, byggverk og uteområder samt tilgang til produkter (FFO). Tiltak for å øke tilgjengeligheten kan gjennomføres på kort sikt som et steg på veien mot å nå målet om universell utforming. 10 Veien til et universelt utformet kollektivtransportsystem i Akershus

11 Tilgjengelig Universelt utformet Fakta De 7 prinsippene for universell utforming (Bufdir.no) Prinsipp 1: Like muligheter for bruk Prinsipp 2: Fleksibel i bruk Prinsipp 3: Enkel og intuitiv i bruk Prinsipp 4: Forståelig informasjon Prinsipp 5: Toleranse for feil Prinsipp 6: Lav fysisk anstrengelse Prinsipp 7: Størrelse og plass for tilgang og bruk 11

12 Samhandling Holdninger Kompetanse Brukermedvirkning Informasjon Fysiske omgivelser Teknologi Samhandling Hvor vil vi: Aktørene skal koordinere arbeidet med universell utforming, slik at kollektivreisen oppleves som sømløs for alle. Hvorfor er dette viktig? En reisekjede består av en rekke elementer eller ledd som må være tilgjengelige for at alle skal ha likeverdig tilgang og mulighet til å reise. For den som skal reise er det utformingen av det svakeste leddet som avgjør tilbudets brukskvalitet, og om de reiser eller ikke. God tilrettelegging i hele reisekjeden kan derfor bidra til at flere ønsker å benytte seg av kollektivtilbudet. Siden det er mange aktører involvert i en reisekjede, er god samordning og koordinering nødvendig for å sikre sammenhengende reisekjeder. En slik innsats vil sikre at arbeidet gir best mulig effekt i form av flere reisende. Forslag til strategier: Samordne aktørenes innsats og prioriteringer Etablere og videreføre faste samhandlingsarenaer Sikre felles forståelse av roller -og ansvarsforhold for de elementene i en reisekjeden Systematisere og koordinere arbeidet med å identifisere og eliminere brudd i reisekjeden Hvem har ansvaret og hvem må involveres: Hovedansvaret for koordineringen ligger hos fylkeskommunen. Alle aktørene skal involveres. 12 Veien til et universelt utformet kollektivtransportsystem i Akershus

13 Det er ulike transportaktører som har ansvar for de ulike delene av reisekjeden i Akershus. Til holdeplass Ansvaret for infrastruktur fram til holdeplass er fordelt mellom de ulike kommunene i Akershus, fylkeskommunen og Statens vegvesen (SVV). SVV forvalter fylkesvegnettet på vegne av vegeier Akershus fylkeskommune og er statlig fagmyndighet med sektoransvar (riksvegmyndighet). Kommunen har ansvar for infrastruktur på kommunale veier. Holdeplass/terminal b Ansvaret for holdeplasser er fordelt mellom SVV, Akershus kollektivterminaler (de største terminalene) og Sporveien (T-banestasjonene). Det er også enkelte holdeplasser langs kommunale veier som da eies av den enkelte kommune. Informasjon, billettering og transportmidler Informasjon før og under reisen, billettering og utforming av transportmiddelet er Ruters ansvarsområde 2 Spor 6 Stedsnavn 14:26 Track 6 Stedsnavn 14:56 Informasjon Billettering Transportmidler 13

14 Samhandling Holdninger Kompetanse Brukermedvirkning Informasjon Fysiske omgivelser Teknologi Holdninger Hvor vil vi: For alle som jobber med kollektivtransport skal det være en selvfølge at tilbudet så langt som mulig skal kunne brukes av alle. For de reisende skal kollektivtransporten oppleves som trygg og attraktiv. Hvorfor er dette viktig? Holdningene våre er nært knyttet til motivasjonen vår for å gjennomføre målene vi jobber mot. De siste årene har arbeidet med universell utforming dreid i retning av å handle om retten til deltakelse. I kollektivsammenheng vokser erkjennelsen om at universell utforming er nødvendig for noen, men bra for alle. Holdninger som anerkjenner at universell utforming er viktig kan være en avgjørende drivkraft som hever det øvrige arbeidet med universell utforming. Holdningsarbeid på individnivå, blant for eksempel sjåfører, kan bidra til at dem reisende i økende grad blir og føler seg ivaretatt. Forslag til strategier: - Se på muligheten for å utvikle holdnings- og motivasjonsbasert læring og se dette i sammenheng med øvrig kompetansearbeid - Sjåfører og servicepersonale skal ha nok kompetanse om og gode holdninger til universell utforming, som setter dem i stand til å yte den servicen som skal til for at alle reisende skal føle seg ivaretatt. Hvem har ansvaret og hvem må involveres: Alle aktørene har ansvar for dette. Ansvar for eventuell koordinering ligger hos fylkeskommunen. På det strategiske nivået handler dette om å etablere holdninger for å sikre at intensjonen bak regelverket følges, at tilgjengelige midler og eksisterende tilskuddsordninger faktisk brukes. 14 Veien til et universelt utformet kollektivtransportsystem i Akershus

15 15

16 Samhandling Holdninger Kompetanse Brukermedvirkning Informasjon Fysiske omgivelser Teknologi Kompetanse Hvor vil vi: Alle ansatte skal ha høy kompetanse til å utføre arbeid i henhold til prinsippene om universell utforming Hvorfor er dette viktig? Det er behov for å heve samlet kompetanse om universell utforming hos alle som jobber med kollektivtransport hos aktørene, fra planlegging til utførelse. Dette vil heve kvaliteten i kollektivtilbudet ved at universell utforming blir ivaretatt i overordnede og detaljerte planer og strategier, og valg av tiltak. Kunnskap om hvilke barrierer innbyggere med funksjonsnedsettelse møter i løpet av en reise er vesentlig for å oppnå dette. Forslag til strategier: - Øke den generelle kunnskapen og danne en felles forståelse hos aktørene om hva universell utforming og tilgjengelighet innen transportsystemet innebærer - Øke kunnskapen om hvilke barrierer i kollektivtransporten mennesker med funksjonsnedsettelser møter, for å finne gode tiltak og løsninger som kan øke kollektivbruken for gruppen - Sikre prioritering av tiltak som har stor effekt, og som vil føre til at flere reiser kollektivt - Jobbe mot en felles forståelse for hvilket kriterier som må ligge til grunn ved prioritering av tiltak Hvem har ansvaret og hvem må involveres: Hovedansvaret for koordineringen bør ligge hos fylkeskommunen. Alle aktørene må ta et selvstendig ansvar for kompetanseheving innenfor sine ansvarsområder. 16 Veien til et universelt utformet kollektivtransportsystem i Akershus

17 17

18 Samhandling Holdninger Kompetanse Brukermedvirkning Informasjon Fysiske omgivelser Teknologi Brukermedvirkning Hvor vil vi: Kollektivaktørene skal ha en bevisst og systematisk tilnærming til brukermedvirkning/samskaping, og innbyggere med ulike funksjonsnedsettelser skal inviteres inn til rett tid i prosessene. Hvorfor er dette viktig? Brukermedvirkning i planleggingsfasen gir innsikt og forståelse for brukernes behov, og øker treffsikkerheten og brukskvaliteten i utformingen og gjennomføringen av tilbud. Det er viktig med brukermedvirkning på et tidlig stadium, samt at det etableres mekanismer for systematisk oppfølging av innspill. For de reisende kan det være vanskelig å vite hvilken aktør som har ansvar for hva i kollektivtransporten og hvem de skal henvende seg til når noe ikke fungerer. God brukermedvirkning på tvers av aktørene kan være et effektivt verktøy for å utforme et sammenhengende universelt utformet kollektivtilbud. Forslag til strategier: - Profesjonalisering av brukermedvirkning hos kollektivaktørene, ved å for eksempel utarbeide rutiner for brukermedvirkning og iverksette kompetansehevingstiltak - Bygge en felles forståelse for brukermedvirkning mellom kollektivaktørene og brukerorganisasjonene - Kollektivaktørene skal samarbeide om brukermedvirkning, samt lære av hverandre, og dele informasjon fra brukerne - Vurdere en felles tilbakemeldingsplattform for innbyggerne - Vurdere etablering av et formalisert felles brukerutvalg Hvem har ansvaret og hvem må involveres: Alle aktørene har ansvar for oppfølging av brukermedvirkning. Hovedansvaret for koordineringen ligger hos fylkeskommunen. Gjensidig utveksling av faglig kunnskap og brukerens erfaringskompetanse bør danne grunnlaget for kontinuerlig forbedring av kollektivtilbudet. 18 Veien til et universelt utformet kollektivtransportsystem i Akershus

19 Fakta «Brukermedvirkning er en betegnelse for beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud hvor brukeren har innflytelse. Dette innebærer at mottakere av tjenester og ytelser (brukere) selv aktivt skal medvirke og ta beslutninger i forhold som angår dem. Brukermedvirkning skjer når brukerrepresentantene på individnivå og systemnivå får delta i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av tjenester.» (Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped) 19

20 Samhandling Holdninger Kompetanse Brukermedvirkning Informasjon Fysiske omgivelser Teknologi Informasjon Hvor vil vi: Alle reisende skal ha tilgang til god og riktig informasjon før og under reisen. Hvorfor er dette viktig? Alle reisende har behov for informasjon for å planlegge og gjennomføre en reise. Det er viktig at det finnes god og riktig informasjon om kollektivtransporttilbudet, og at informasjonen er tilgjengelig for personer med ulike typer funksjonsnedsettelser. Usikkerhet når det gjelder kollektivreisen og forventninger om at de vil møte på problemer underveis, er viktige barrierer mot å reise kollektivt. For mange mennesker med funksjonsnedsettelse er summen av utfordringer, reelle eller forventede, som gjør at de velger å ikke reise kollektivt (TØI). Mennesker med funksjonsnedsettelse kan i tillegg ha behov for å finne ut om de kan gjennomføre reisen på egenhånd, eller om det vil være nødvendig med for eksempel ledsager på hele eller deler av reisen. Informasjon som angir i hvilken grad hele reisen er universelt utformet eller ikke, gjør reisende med funksjonsnedsettelse i stand til å planlegge og gjennomføre en kollektivreise. Dette gjelder både fysisk utforming, og forhold som er påvirket av sesong som for eksempel vintervedlikehold. Informasjon om reisen og eventuelle barrierer, men også muligheten til å kunne skille mellom reelle eller forventede barrierer, vil gjøre det lettere for flere å bruke nye og eksisterende tilbud i kollektivtrafikken. Forslag til strategier: - Utforme trafikantinformasjon i henhold til gjeldende lovverk og standarder og beste praksis for universell utforming - Synliggjøre og kommunisere endringer i kollektivtilbudet, som oppgraderinger eller avvik - Etablere systemer som gjør det mulig å finne ut på forhånd om en reise er tilgjengelig eller universelt utformet - Etablere et enhetlig språk når vi kommuniserer utad, slik at vi formidler informasjon enkelt, intuitivt og tydelig - Vurdere behovet for reiseveiledere, og andre veiledningstjenester Hvem har ansvaret og hvem må involveres: Ruter har hovedansvar. 20 Veien til et universelt utformet kollektivtransportsystem i Akershus

21 21

22 Samhandling Holdninger Kompetanse Brukermedvirkning Informasjon Fysiske omgivelser Teknologi Fysiske omgivelser Hvor vil vi: I arbeidet med å gjøre veien til og selve holdeplassen, terminalene og knutepunktene universelt utformet, skal det gjøres tydelige prioriteringer. Hvorfor er dette viktig? Både riksveg, fylkesveg og kommunal veg er underlagt det samme lovverket som stiller krav til universell utforming. En kollektivreise starter som regel med gåing eller sykling til en holdeplass, terminal eller knutepunkt. Å planlegge og bygge for at flere skal benytte kollektivtrafikk, sykle og gå med fokus på bedre fremkommelighet, tilgjengelighet, sikkerhet og trygghet er sentralt for at flere skal velge slike transportformer. Aktørene som har ansvaret for å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde fysiske omgivelser, skal jobbe i fellesskap med å fordele ressurser og prioritere innenfor det handlingsrommet aktørene til enhver tid har. Forslag til strategier: - Sikre at tilgjengelige ressursene brukes mest mulig riktig, ved å lage felles vurderingskriterier og prioriteringslister over hvilke holdeplasser og knutepunkter som skal rustes opp - Sikre universell utforming i planlegging, bygging, drift og vedlikehold av holdeplasser og terminaler med adkomster for gående og syklende - Samarbeide om å finne og prioritere kostnadseffektive tiltak som vil gi bedre tilgjengelighet - Få oversikt over tilgjengelighetsnivået på holdeplasser og knutepunkter med adkomster Hvem har ansvaret og hvem må involveres: Fylkeskommunen og Statens vegvesen har hovedansvar. Dette området krever bred involvering, fra blant annet AKT, Ruter og kommunene. 22 Veien til et universelt utformet kollektivtransportsystem i Akershus

23 23

24 Samhandling Holdninger Kompetanse Brukermedvirkning Informasjon Fysiske omgivelser Teknologi Teknologi Hvor vil vi: Benytte teknologisk utvikling i kontinuerlig forbedringsarbeid for å ivareta de reisendes ulike behov. Hvorfor er dette viktig? Digitalisering er en sterk trend innenfor alle samfunnsområder. Det er naturlig at også tjenester og informasjon til de reisende digitaliseres, og gjøres tilgjengelig for alle. Digitale løsninger er et virkemiddel som kan ivareta de reisenes behov i en større skala, også for mennesker med funksjonsnedsettelser. Teknologi øker mulighetsrommet vårt, samtidig må vi være bevisste på at det også vil være behov for overgangsløsninger og alternativer fordi enkelte grupper opplever digitale løsninger som lite tilgjengelige. Forslag til strategier: - Legge til grunn behovene til mennesker med nedsatt funksjonsevnes i utviklingen av nye teknologiløsninger, som for eksempel digital tjeneste for taleopplesning av stedsspesifikk reiseinformasjon på smarttelefon - Samarbeide tett med teknologiselskaper for å utvikle nye smarte løsninger - Utvikle teknologi for å synliggjøre universelt utformede holdeplasser, terminaler og knutepunkt i offentlige tilgjengelige reiseplanleggere slik at den reisende selv skal kunne planlegge reisen sin ut i fra sine funksjonsbehov - Arbeide med ny teknologisk løsning for bestilling av bestillingstransport Hvem har ansvaret og hvem må involveres: Ruter har hovedansvar. Nye teknologiske løsninger skal være universelt utformet, og eksisterende løsninger skal oppgraderes til å fylle lovkrav. Det er et minstekrav at teknologiske løsninger følger lover og krav. 24 Veien til et universelt utformet kollektivtransportsystem i Akershus

25 25

26 Lover/regler/standarder Regelverket om universell utforming er fragmentert med en sentral lov og spredte bestemmelser i lov, forskrift EU forordning -og direktiv. Sentrale regler er: Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestilling og diskriminineringsloven) 1, 6, 17 og 18 Yrkestransportloven 32 a Bygningsloven, jf. formålsbestemmelsen i 1-1 Byggeteknisk forskrift (TEK 17) IKT forskriften Forskrift om klagenemnd for passasjertransport (transportklagenemndforskriften) Forskrift om gjennomføring av EU Rådsforordning nr. 181/2011 som implementerer EU No 181/2011 (Busspassasjerettighetsforrodningen). Forskrift om universell utforming av motorvogn i løyvepliktig transport mv av , som viser til EUs bussdirektiv vedlegg VII, og ECE-Regulativ 107 Vedlegg 8 Da regelverket er så fragmentert og til dels lite konkret og uklart ga Barneog likestillingsdepartementet (BLD) Standard Norge i oppdrag å utarbeide tre standarder om passasjerrettigheter og universell utforming, utforming av busser og universell utforming i transportkjeden. Kjøp av billett, retten til assistanse, rettigheter ved forsinkelse og andre avvik og rett til klage er også krav som reguleres i standardene Ruter deltok aktivt i dette arbeidet. Målkonflikter Oppfyllelse av regelverket og ivaretakelse av passasjerenes behov kan føre til målkonflikter. Nedenfor gis noen eksempler på slike: Hensyn til passasjerer med allergi mot dyr sett opp mot behovet for service for blinde eller personer med nedsatt syn. Behov for plassen i midtgangen mellom for eksempel passasjer med barnevogn - og/ eller andre passasjerer i rushtrafikken. Utvendig holdeplassopprop. Blindes eller personer med nedsatt syns behov for veiledning om når bussen ankommer stoppestedet sett opp mot hensynet til naboer til kollektivtrafikken og lydnivået på holdeplassen. Lange gangveier som har en godkjent helning som ivaretar rullestolbrukeres behov sett opp mot til personer med nedsatt bevegelighet som av ulike grunner ikke ønsker å gå i trapp. Passasjerers behov for trygghet sett opp mot å tilpasse gangvei for fremkommelighet for rullestolbrukere o. l, med langt mørke underganger. Taktil utforming på holdeplasser sett opp mot snørydding om vinteren og generelle fremkommelighet. Det er viktig at man velger slitesterke løsninger som tåler snørydding og løsninger som ikke medfører potensiell fare for syklister ved at man for eksempel kan sette seg fast i sprekker mellom asfalten og ledelinjefeltene. 26 Veien til et universelt utformet kollektivtransportsystem i Akershus

27 Kildehenvisning FFO «Veien til et universelt utformet samfunn», november Samferdselsplan for Akershus Bufdir.no Bufdir.no DE_7_prinsippene_for_universell_utforming/ Bufdir.no Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Ruter «Universell utforming i kollektivtransporten, et samarbeid mellom Statens vegvesen, Akershus kollektivterminaler og Ruter AS», Notat, 1. desember 2016 TØI «Kollektivtransport for personer med nedsatt funksjonsevne erfaringer fra ikke-brukere», TØI rapport 1433/ Sintef «Transportordninger og arbeidsdeltakelse. Transport og arbeid blant personer med nedsatt funksjonsevne». Ystmark, B. K., Øvstedal, L., Nordtømme, M. E., Kummeneje A. S. & Solvoll, G. (2015) samordning-av-offentlige-stotteordninger-for-transport_sec.pdf Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped Gjeldende for perioden Godkjent i nasjonalt brukerråd

28 Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo Schweigaards gate 4, 0185 Oslo Sentralbord: Tittel: Type dokument; Eier/virksomhet: Forfatter: Første gang opprettet: Sist oppdatert/versjoner: Vedtatt av: Dato vedtatt: Saksnummer: ISBN nr: Veien til et universelt utformet kollektivtransportsystem Strategidokument Tittel Tittel Tittel Tittel Tittel Tittel Tittel Tittel Foto: Side 5. Ruter / Redink Thomas Haugersveen Side 7. Ruter / CatchLight Fotostudio AS Side 9. Ruter / Charlotte Sverdrup Side 15. Ruter / Birdy - Birgitte Heneide Side 17. Ruter / Fartein Rudjord Side 19. Ruter / CatchLight Fotostudio AS Side 21. Ruter / Birdy Side 23. Ruter / Fartein Rudjord Side 25. Ruter / CatchLight Fotostudio AS