ÅRSRAPPORT OVERVÅKING AV HALLINGDALSVASS- DRAGET

Transkript

1 Beregnet til Hol, Ål, Gol, Hemsedal, Flå, Nes og Krødsherad kommune Dokument type Årsrapport Dato ÅRSRAPPORT OVERVÅKING AV HALLINGDALSVASS- DRAGET

2 OVERVÅKING AV HALLINGDALSVASSDRAGET I 2014 Revis jon 01 Dato 2015/09/20 U tført av Maria Kaurin Kontrollert av Lise Irene Karlsen Godkjent av Lise Irene Karlsen Bes krivelse Årsrapport Ref Ramboll H offs veien Oslo T F Å rsrapport Overvåking av H allingdalsvassdraget 2014

3 O VERVÅKING AV HALLINGDALSVASSDRAGET I INNHOLDSFORTEGNELSE 1. OVERVÅKING AV VANNKVALITET I HALLINGDALSVASSDRAGET, 2014 (KORTVERSJON) Tilstandsvurdering hovedvassdraget og sidevassdrag 1 2. INNLEDNING Bakgrunn Landskap, berggrunn og løsmasser Arealer, jordbruk og befolkning 3 3. METODEBESKRIVELSE Prøvesteder Tidspunkt for prøveuttak Metodikk for vurdering av miljøtilstand Klassifisering av miljøtilstand og egnethet for bruk Påvirkninger og parametere som inngår i den samlede tilstandsvurderingen Vanntyper Vurdering av TKB-resultater Metodikk for tilstandsvurdering Metodikk for vurdering av egnethet 7 4. KLIMA OG VANNFØRING I Vannføring Nedbør 9 5. ANALYSERESULTATER OG FORURENSNINSGTILSTAND I HOVEDVASSDRAGET Samlet tilstandsvurdering for 2013 mhp vannkjemiske parametere Økologisk tilstand i vannforekomstene Nærmere vurderinger av hver enkelt parameter Eutrofiering Forsuring Organisk stoff Tarmbakterier EGNETHET FOR BRUK I Egnethet for råvann til drikkevann Egnethet for fritidsfiske Egnethet for bading og rekreasjon UTSLIPP FRA RENSEANLEGGENE VIRKNING PÅ VANNKVALITETEN I VASSDRAGET Hol Ål Ål renseanlegg Hemsedal Gol 23

4 O VERVÅKING AV HALLINGDALSVASSDRAGET I Nes kommune Flå Krødsherad KONKLUSJONER Tilstandsvurdering hovedvassdraget og sidevassdrag REFERANSER 26 VEDLEGG Vedlegg 1 Analyseresultater Vedlegg 2 Plassering av stasjoner

5 O VERVÅKING AV HALLINGDALSVASSDRAGET I av49 1. OVERVÅKING AV VANNKVALITET I HALLINGDALSVASS- DRAGET, 2014 (KORTVERSJON) Det er gjennomført felles overvåking av Hallingdalsvassdraget siden Overvåkingen omfatter Usta, Hemsila, Hallingdalselva og Krøderen, og har vært et samarbeid mellom kommunene Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå og Krødsherad. I tillegg har overvåkingen i 2013 og 2014 omfattet overvåking av et utvalg sidevassdrag i hver kommune. For å dokumentere den generelle tilstanden i vassdraget, er det tatt ut månedlige vannprøver fra april til november på faste prøvesteder, spredt fra Geilo sentrum til utløpet av Krøderen. I tillegg er det tatt ut 1-2 ekstraprøver nedstrøms renseanleggene kommunene er myndighet for (<2000 personekvivalenter (pe)). Dette er gjort for å kunne vurdere nærmere disse utslippenes virkning på vannkvaliteten i elva. Ved de renseanleggene fylkesmannen er myndighet for (>2000 personekvivalenter (pe)) er overvåkingen fra og med 2014 utvidet til egne resipientovervåkninger, som rapportert separat etter krav fra fylkesmannen i Buskerud. Vannkvaliteten er vurdert i henhold Miljødirektoratets veileder 02:2013; Klassifisering av miljøtilstand i vann, og veileder 97:04; Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Overvåkingen i Hallingdalsvassdraget 2014 viser god vannkvalitet mhp samtlige analyseparametere ved de fleste av de undersøkte prøvepunkter både i hovedvassdrag (Hemsila, Usta, Hallingdalselva og Krøderen) og sidevassdrag. 1.1 Tilstandsvurdering hovedvassdraget og sidevassdrag Den samlede vurderingen fra de siste 3 år basert på verdier for næringstoffpåvirkning og forsuring, viser svært god tilstand ved halvparten av vannforekomstene i hovedvassdraget, og god tilstand ved de øvrige. Ved vannforekomstene som havner i god tilstand (Hemsil Robru-Gol, Hallingdalselva Gol-Sjong, Hallingdalselva Sevre-Krøderen og Krøderen), er det næringsstoffnivåene som trekker ned resultatet fra svært god til god tilstand. Også i sidevassdragene er tilstanden stort sett svært god, men Bjørelva havner i tilstandsklasse moderat grunnet forsuring og i Hamremoen bekkefelt tilstandsklasse god grunnet høyt næringssaltinnhold (nitrogen). Vassdrag som drenerer store myr og skogsområder drar gjerne med seg høyere konsentrasjoner av. Dette gir utslag spesielt i små vassdrag, noe som også kommer frem i resultatene fra Hallingdalsvassdragets sidevassdrag. Resultater både fra Kvinna, Votna og Lya i tillegg til samtlige av de nye prøvepunktene lagt til overvåkingsprogrammet i 2014 (med unntak av Grøndøla i Hemsedal), ligger høyt mhp og mange av dem også mhp fargetall. Næringsstoff Resultatene fra 2014 alene, viser noe høyere verdier enn den samlede tilstandsvurderingen for de siste 3 år. Ved hovedparten av prøvepunktene vises midlere - og nitrogenkonsentrasjoner tilsvarende svært god eller god tilstand, men ved Hesla bru, Begheim, Flå bru, Hamremoen, Gulvikselva, Gøndøla og Krøderen inn observeres moderat eller dårligere tilstand for nitrogen, og ved Krøderen inn observeres det verdier av tilsvarende moderat tilstand. På samme måte som tidligere forekommer enkeltprøver med høyere konsentrasjoner tilsvarende moderat til svært dårlig tilstand (for prøvepunktene lengst oppstrøms er samtlige av disse tatt ut samme dato ( )), og prøvepunktene lengst ned i vassdraget har jevnt over noen flere enkeltprøver med dårligere resultater enn prøvepunktene lengre oppstrøms i vassdraget. Forsuring Mhp forsuring ( vurdert etter nytt klassifiseringssystem; veileder 02:2013), viser resultatene svært god tilstand ved samtlige prøvepunkt i Hallingdalsvassdraget. De laveste -verdiene ble

6 O VERVÅKING AV HALLINGDALSVASSDRAGET I av49 ved årets undersøkelse funnet i Bjørelva. Det ble som ved tidligere år funnet noe lavere -verdier i deler av Hemsila. Denne elven renner fra Hemsedal og møte r Hallingdalselva ved Gol. Dette har sin årsak i at dette sidevassdraget drenerer områder med mer kalkfattig berggrunn og dermed har en dårligere alkalitet eller bufringsevne enn de øvrige deler av Hallingdalsvassdraget. Påvirkning fra avløpsrenseanlegg Prøvetakingen som er gjennomført nedstrøms renseanleggene i Hallingdalsvassdraget består av kun 1 til 2 prøver i Det er derfor vanskelig å avgjøre om resultatene gir et representativt bilde. Nedstrøms de store renseanleggene som er pålagt resipientovervåkning fra fylkesmannen i Buskerud er det i hovedsak tatt 6 prøver, noe som gjør det lettere å trekke konklusjoner vedrørende disse anleggene. Resultatene fra prøvene viser stort sett lite påvirkning fra renseanleggene, med noen tilfeller av forhøyde TKB verdier (nedstrøms Trøim ra, Gol ra og Sundre ra). Prøvene nedstrøms Geilo renseanlegg kan tyde på påvirkning fra renseanlegg eller lignende, da begroingsprøvene indikerer at tilstanden er en klasse lavere nedstrøm enn oppstrøms anlegget. Resultater av TKB-målinger og vurdering av egnethet Det er som tidligere også analysert TKB (termotolerante koliforme bakterier) som kan indikere påvirkning fra lekkasjer og overløp i avløpsnett, samt avrenning fra beiteområder. TKB-nivåene er også interessante mhp ulik bruksområder som drikkevann, bading og rekreasjon samt vanning. Resultatene fra analysene i 2014 viser lavt innhold av TKB ved de aller fleste prøvepunkt i hovedvassdraget. Unntakene var Strandafjorden inn og Melen (alle mindre god tilstand). I sideelvene Hamremoen, Bjørelva og Gulsvikelva ble det observert TBK verdier tilsvarende mindre god til dårlig tilstand. Ingen av prøvepunktene er imidlertid egnet som råvann for drikkevann pga for høye TKB-verdier, men vannkvaliteten er egnet både til fritidsfiske og bading og rekreasjon ved de fleste prøvepunkt. 2. INNLEDNING Bakgrunn Overvåking av vannkvaliteten i Hallingdalsvassdraget i 2014 er en videreføring av den felles overvåkingen som startet i 1999 (BUVA, 2000; 2001; 2002; 2005; 2006, Eurofins 2007; 2008; 2009 og Rambøll 2010, 2011, 2012, 2013 og 2014). Deltakende kommuner er Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå og Krødsherad. Overvåkingen ble satt i gang pga. algeoppblomstringen i Krøderen i 1998 og sik-døden i Hensikten var, foruten å kartlegge forurensningsutviklingen over tid, å følge med endringer i vannkvaliteten gjennom året, og om mulig på et tidlig tidspunkt fange opp indikatorer på en eventuelt ny algeoppblomstring eller fiskedød. Overvåkningen har omfattet fysisk/kjemiske parametere i vassdragene. Utover en jevn fordeling av stasjoner langs vassdraget, er det tatt ut prøver oppstrøms og nedstrøms renseanlegg for å se på effekter av disse. I 2013 vedtok Fylkesmannen i Buskerud at det skulle innføres resipientovervåkning ved de største renseanleggene. På grunnlag av dette er det utarbeidet egne rapporter for de største renseanleggene i Hallingdalsvassdraget. Disse omfatter undersøkelser og vurdering av begroingsalger og fysisk/kjemiske parametere. Konklusjonene er gjengitt i denne rapporten. Rapporten for overvåkingen av Hallingdalsvassdraget er finansiert som et spleiselag mellom de ulike kommunene i Hallingdal og Krødsherad. Rambøll (tidligere BUVA og Eurofins) har hatt ansvaret for gjennomføringen av overvåkingen, samt rapportering av resultatene siden overvåkingen startet i Prøvetakingen er utført av personell fra kommunene. Analyser av vannprøver er utført ved Eurofins og Mjøslabs akkrediterte laboratorier. Takk til de personer som har hentet inn vannprøver, og til de som har vært behjelpelig med å skaffe til veie vannføringsdata og andre nødvendige opplysninger.

7 O VERVÅKING AV HALLINGDALSVASSDRAGET I av Landskap, berggrunn og løsmasser Hallingdalselva renner gjennom hele Hallingdal, fra Hardangervidda i nord til Krøderen i sør, og overvåkingsområdet strekker seg fra Geilo sentrum til utløpet av Krøderen. Elva kalles Usta fra utspringet nord for Hardangerjøkulen og til samløpet med Holselva oppstrøms Strandafjorden. Derfra og ned til Krøderen kalles den Hallingdalselva. Hemsila renner gjennom Hemsedal kommune og ut i Hallingdalselva rett ved Gol tettsted. I denne rapporten brukes begrepet Hallingdalsvassdraget om alle de omtalte delene av vassdraget. Berggrunnen i Hallingdal består i hovedsak av harde, tungt forvitrbare bergarter som gneis og granitt. I nordre del av Hallingdal og i Hemsedal er det innslag av bl.a. fyllitt, som er en bergart som forvitrer lett. Nord for Gol og i Hemsedal er det også områder med kvartssandstein som forvitrer svært langsomt. I søndre del av Hallingdal er det mer av bergarten kvartsitt, som er hard og i likhet med kvartssandstein forvitrer svært langsomt. Dekket av løsmassene varierer i mektighet, og består hovedsakelig av morenemateriale som sand og grus. Det er lite bart fjell i området, kun små spredte partier langs elva. 2.3 Arealer, jordbruk og befolkning De sju kommunene som er med i dette overvåkingsprogrammet har et samlet areal på km 2. Hol, Ål og Hemsedal er høyfjellskommuner der % av arealet ligger høyere enn 900 m.o.h. For disse kommunene, samt Gol, er husdyrhold den viktigste driftsformen i jordbruket. For kommunene Nes, Flå og Krødsherad er korndyrking også en viktig driftsform. Jordbruksarealet utgjør fra 1 3 % av kommunenes totale areal. Arealet med produktiv skog varierer betydelig mellom kommunene, fra ca 4 % i Hol til 60 % i Krødsherad. (SSB, 2012). befolkning i 2013 var , og det var en økning på 409 personer fra Turistnæringen er godt utviklet i Hallingdalskommunene, og i forbindelse med vinterferie og påske øker folketallet betydelig i enkelte kommuner. 3. METODEBESKRIVELSE 3.1 Prøvesteder Overvåkingsområdet strekker seg fra Geilo sentrum til utløpet av Krøderen. Prøvestedene er i stor grad uendret siden den samordnede overvåkingen startet i I 2005 kom det til flere nye prøvepunkter (Figur i vedlegg 2). Prøvepunktet som i 1999 var ved utløpet av Ustevatn ble fra 2000 flyttet til Geilo sentrum. Det er imidlertid ikke foretatt prøvetaking her i Det er heller ikke gjennomført prøvetaking over dypeste punkt i nordre og søndre basseng av Krøderen de siste årene. Prøvestedene er valgt nær kommunegrensene for å kunne observere endringer i vannkvaliteten gjennom hver enkelt kommune. Som et supplement til dette, er det tatt ut prøver nedstrøms utløpspunktene for kommunale renseanlegg i dalen. Prøvene er brukt til en nærmere vurdering av hvordan utslippet fra renseanleggene virker på vannkvaliteten i vassdraget, og resultatene er presentert i kapittel 6. De største av disse anleggene, der fylkesmannen er myndighet (>2000 pe) er omtalt i egne rapporter, mens anleggene <2000 pe, der kommunen er myndighet er vurdert i denne rapporten. I 2013 og 2014 er det også blitt tatt ut 6-8 prøver i ulike mindre sidevassdrag til Hallingdalsvassdraget; Grøndøla i Hemsedal (opp og nedstrøms renseanlegget ve d Solheisen), Bjørelva og Hamremoen i Krødsherad, Gulsvikelva og Skardselva i Flå kommune, Breiebekken og Løkbekken i Ål kommune, og Verma og Liaåni i Gol kommune. Figur 1 gir en oversikt over prøvepunktene som inngår i overvåkningen.

8 O VERVÅKING AV HALLINGDALSVASSDRAGET I av49 Figur 1: Oversikt over prøvepunkter som inngår i overvåkningen av Hallingdalsvassdraget. 3.2 Tidspunkt for prøveuttak Det ble tatt ut i alt 8 vannprøver med cirka én måneds mellomrom fra april til begynnelsen av november. Ved renseanleggene som ikke inngikk i egen resipientovervåkning ble det tatt ut prøver nedstrøms utslippspunktene for ved 1-2 prøvetakinger. Med innføring av resipientovervåkning av de største renseanleggene i 2014, er prøvetakingen utvidet til 6 prøvetakinger ved de største anleggene. Grunnet forglemmelser og uegnete værforhold har det imidlertid blitt tatt ut noe færre prøver ved enkelte anlegg. Forurensningssituasjonen i et vassdrag vil være avhengig av tilførslene, deriblant avrenning fra arealene rundt. Derfor fører kraftig nedbør eller snøsmelting også ofte til en forverring i forurensningstilstanden, særlig på stigende flom. For å kunne sammenlikne resultatene fra vannprøver tatt nedover hele vassdraget, er det derfor en stor fordel at alle prøvene tas ut på samme dag. Stort sett er koordinering mellom kommunene god (Tabell 3), men enkelte prøver satt opp på prøveplanen i 2014 ble ikke gjennomført pga. diverse ferier og forglemmelser.

9 O VERVÅKING AV HALLINGDALSVASSDRAGET I av49 Tabell 1: Oversikt over dato for uttak av prøver ved de ulike punktene i Sted Strandafjorden inn X X X X X X X X Tunnel Hol III X X X X X X X Strandafj. ut tunnel Nes X X X X X X X Strandafj. ut Hallingd.elva X X X X X X X X Kvinna X X X X X X X X Votna X3 X X X X X X X Lya X3 X X X X X X Torpo badeplass X X X X X X X X Nedstr. Torpo ra X X8 Trillhus bru X X X X X X X X Hemsil v/holde bru X X3 X X1 X X X Nedstr. Trøim ra X X1 Nedstr. Ulsåk ra X X1 Hemsil v/langeset bru X X3 X X X X X Hemsil v/hesla bru X X1 X X X X X X Eiklid X X1 X X X X X X Melen X X5 X7 X1 X X X Bergheim X X5 X6 X1 X X X Flå bru X X1 X X X X X X Nedstr. Flå ra X X8 Krøderen inn X X1 X X X X X X Noresund X X X X3 X X Krøderen ut X X3 X X X X Krøderen ra X3 1. P røven ble tatt en dag tidligere enn opps att plan 2. P røven ble tatt to dager tidligere enn opps att plan 3. P røven ble tatt en dag s enere enn opps att plan 4. P røven ble tatt 3 dager s enere enn opps att plan 5. P røven ble tatt 5 dager s enere enn opps att plan 6. P røven ble tatt 7 dager s enere enn opps att plan 7. P røven ble tatt 8 dager s enere enn opps att plan 8. P røven ble tatt 10 dager s enere enn opps att prøveplan 3.3 Metodikk for vurdering av miljøtilstand Klassifisering av miljøtilstand og egnethet for bruk Overvåkingen som gjennomføres i Hallingdalsvassdraget tilhører typen overvåking som i vannforskriften og tilhørende overvåkingsveileder definerer som tiltaksovervåking. Overvåkingsresultatene fra de ulike prøvepunktene er i denne rapporten vurdert både mhp økologisk tilstand iht. vannforskiften og i forhold til egnethet for ulike bruksområder. Vurderingene av økologisk tilstand er basert på klassifiseringssystemet for ferskvannsforekomster presentert i Miljødirektoratets veileder 02:2013; Klassifisering av miljøtilstand i vann (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, 2013), mens vurderingene med hensyn på egnethet er basert på grenseverdier gitt i Miljødirektoratets (tidligere SFT) system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann, Veileder 97:04 (SFT, 1997). En nærmere beskrivelse av metodikken er gitt i de følgende kapitler Påvirkninger og parametere som inngår i den samlede tilstandsvurderingen Ved utarbeidelse av overvåkingsprogrammer for tiltaksovervåking skal man velge analyseparametere ut fra hvilke påvirkningstyper som dominerer i vannforekomstens nedslagsfelt.

10 O VERVÅKING AV HALLINGDALSVASSDRAGET I av49 Hovedsakelig er det definert 5 ulike påvirkninger med tilhørende anbefalte analyseparametere; eutrofiering, organisk belastning, forsuring, miljøgiftpåvirkning og hydromorfologiske endringer (vannstandvariasjon). Det nye klassifiseringssystemet for ferskvann (Veileder 02:2013) gir en oversikt over hvilke parametere som bør analyseres på for å vurdere tilstanden i vassdrag med hensyn på ulike typer påvirkninger. Det må det i de fleste tilfeller gjennomføres både vannkjemiske, biologiske, og i noen tilfeller også hydromorfologiske analyser/vurderinger for å kunne klassifisere en vannforekomst med tilfredsstillende grad av pålitelighet (iht. kravene i vannforskriften). Den endelige klassifiseringen av en vannforekomst gjøres så ved å kombinere de ulike resultatene fra alle analysene; både kjemiske, biologiske og hydromorfologiske parametere, etter gitte kombinasjonsregler (Veileder 02:2013). Denne rapporten omhandler kun resultater fra vannkjemiske analyser av vassdraget. For å gjøre en helhetlig tilstandsvurdering må disse resultatene sammenstilles med supplerende resultater fra aktuelle biologiske og hydromorfologiske analyser for vannforekomstene. De vannkjemiske parametere som det er analysert for viser hovedsakelig påvirkning i form av eutrofiering og forsuring. Eutrofiering vurderes ut ifra analyser av, nitrogen, forsuring vurderes ut ifra. I tillegg er det analysert på totalt organisk karbon (), turbiditet, alkalitet beregnet som ANC og termotolerante koliforme bakterier (TKB). benyttes til å vurdere forsuring iht. vannforskriften, men resultatene fra laboratoriet er oppgitt i form av mmol til 4,5. Resultatene må derfor sammenlignes med gammelt klassifiseringssystem og kan ikke klassifiseres iht. til vannforskiften. er derfor heller ikke tatt hensyn til i den samlede tilstandsvurdering i denne rapporten. Parametere som turbiditet og er i denne veilederen ansett som karakteriserende parametere og ikke som klassifiserende for miljøtilstand i en vannforekomst. Det er derfor heller ikke angitt nye klassegrenser for disse parameterne i veileder 02:2013, men det vises til den tidligere klassifiseringsveilederen 97:04 for klassegrenser for disse parameterne. Vannets innhold av kan gi indikasjoner på organisk belastning, turbiditet forteller om partikkelinnholdet i vannet, mens bakterier (TKB) som sier noe om hygienisk kvalitet og egnethet for bruk, i tillegg til å indikere påvirkning fra avløp eller husdyrhold. Siden klassifiseringssystemet i veileder 97:04 ikke skiller mellom de ulike vanntypers naturlige nivå av ulike vannkvalitetsparametere, vil bruken av det gamle klassifiseringssystemet for og turbididtet imidlertid ofte indikere en dårligere tilstandsklasse enn det som er reelt. Tabell 2 oppsummerer hvilke parametere i denne undersøkelsen som er knyttet til de ulike påvirkningstypene. Uthevede parametere inngår ikke i tilstandsklassifisering iht. vannforskriften. Tabell 2 Påvirkningstyper og analyserte parametere. Uthevede parametere inngår ikke i tilstandsklassifisering iht. vannforskriften. Eutrofiering Organisk belastning Forsuring Miljøgifter (tungmetaller) Partikler TKB nitrogen Bakterier Vanntyper Vanntypen til en vannforekomst bestemmes ut fra høyderegion, størrelse, humusinnhold og kalkinnhold. For tilstandsvurderingen av vannforekomstene er det i denne rapporten hovedsakelig benyttet de vanntyper som er oppgitt i nettdatabasen Vann-nett ( Ved undersøkelsene utført i 2013 ble vanntypen i enkelte vassdrag endret i forhold til Vann-nett basert på resultater fra analysedata og beliggenhet. Rambøll har valgt å videreføre

11 O VERVÅKING AV HALLINGDALSVASSDRAGET I av49 disse vanntypene i årets klassifisering av tilstand ettersom dette gjør sammenligningen mellom resultatene fra ulike år tydeligere. Ettersom hver enkelt vannforekomst for første gang i år har blitt tilstandsklassifisert har det vært nødvendig å endre vanntypen ved noen få prøvepunkt (Strandafjorden inn,tunnel Hol III og Strandafjorden ut tunnel Nes) Det foreslås at det neste år gjøres en ny vurdering av vanntype basert på analysedata fra flere år. Mange vanntyper har enda ikke fått egne klassegrenser for de ulike parameterne og i disse tilfellene er det i denne rapporten benyttet klassegrenser for den nærmeste vanntypen der det er definert klassegrenser for parameteren Vurdering av TKB-resultater Vannforskriften har heller ingen krav til tarmbakterier (TKB verdier), og parameteren er ikke inkludert i det nye klassesystemet. TKB er likevel verdt å vektlegge i overvåkingen av vannforekomster som kan være påvirket av avløpsvann. Grenseverdier for tarmbakterier i ferskvanns-forekomster er gitt i Miljødirektoratets veileder 97:04 (SFT 1997) Metodikk for tilstandsvurdering Samlet vurdering av tilstanden i en vannforekomst gjøres etter «det verste styrer» prinsippet. Vanndirektivet sier det på følgende måte: «For kategorier av overflatevann representeres den økologiske tilstandsklassifiseringen ved den laveste av verdien for biologiske og fysisk -kjemiske overvåkingsresultater for de relevante kvalitetselementene». Det vil altså si at kvalitetselementet med dårligst tilstand bestemmer tilstanden for vannforekomsten. Videre vurderer man tilstanden til en vannforekomst først og fre mst basert på resultatene av de biologiske prøvene. Dersom de biologiske kvalitetselementene gir moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand trenger man ikke bruke de abiotiske kvalitetselementene (fysiskkjemiske eller hydromorfologisk), i klassifiseringen. Dersom de biologiske prøvene imidlertid viser meget god eller god tilstand må de abiotiske elementer også tas med i vurderingene. Dersom for eksempel de fysiskkjemiske prøvene da tilsier dårligere tilstand enn de biologiske blir dette styrende for klassifiseringen. I vurderingen av resultatene benyttes middelverdien for de aktuelle kvalitetselementer/bioindikatorer helst over en periode på 3 år pga. naturlige variasjoner mellom år. Alle resultater i rapporten er presentert med fargekodingen gitt i Tabell 6 under. Tabell 3 Fargekoder iht. klassifiseringsveilederen Svært god tilstand God tilstand Moderat tilstand/mindre god tilstand Dårlig tilstand Svært dårlig tilstand Metodikk for vurdering av egnethet I tillegg til forurensningstilstand er vannkvaliteten også klassifisert mhp egnethet til ulike bruksområder (råvann til drikkevann, bading og rekreasjon og fritidsfiske). Her er det iht. anbefalinger i Veileder 02:2013 benyttet gamle grenseverdier angitt i Veileder 97:04 (SFT, 1997). Klassifisering av tilstand er basert på målte verdier av ulike vannkvalitetsparametre. Siden så å si alle vannforekomster i Norge er mer eller mindre påvirket av mennesker, vil et måleresultat derfor i prinsippet være sammensatt av to hovedkomponenter; tilførsler som skyldes naturlige prosesser i nedbørfeltet (forventet naturtilstand) og tilførsler som følge av menneske lig aktivitet (forurensning/antropogen påvirkning). Klassifisering av egnethet bygger på miljømyndighetenes og helsemyndighetenes vurdering av hvilke krav som bør stilles til miljøkvalitet i forhold til ulike bruksformål. Tabell 4 gir en skjematisk oversikt over begreper og klasseinndeling.

12 m 3 /s O VERVÅKING AV HALLINGDALSVASSDRAGET I av49 4. KLIMA OG VANNFØRING I 2014 For å beskrive klima i 2014, er det hentet inn opplysninger fra tre av DNMIs målestasjoner (25260 Vats (i Ål kommune), Nesbyen og Grimeli i Krødsherad). Vannføringsdata er hentet fra E-CO vannkraft og NVE. 4.1 Vannføring Vannføringen i vassdraget varierer gjennom året, som følge av bl.a. snøsmelting, nedbørvariasjoner og vannkraftregulering. Variasjonene har stor betydning for vannkvaliteten i elva, og i perioder med lav vannføring vil eventuelle forurensningstilførsler ha lav fortynning. Flomperioder vil også ha betydning for vannkvaliteten, da forurensninger både kan vaskes ut i vassdraget i løpet av kort tid og fortynnes ved økte vannmengder. Vannføringen ved Hol 3 i Ål var i 2013 relativt variabel. Den høyeste vannføringen ble observert mellom januar og februar og november og januar den laveste vannføringen ble observert mellom juni og midten av august. Med unntak av prøvetakingen i mai ble ingen av prøvene tatt ut under topper i vannføring ved Hol 3. Ved Nes ble den høyeste vannføringen observert i slutten av mai, mens den laveste vannføringen ble observert i august. Med unntak av prøven fra juli ble ingen av prøvene tatt ut under topper i vannføring. Ved Bergheim målestasjon er det en forholdsvis jevn vintervannføring, og en mer variabel vannføring i løpet av sommerhalvåret. Den høyeste vannføringen ble observert i slutten av mai. Ingen av prøvene ble tatt ut ved topper i vannføringen Vannføring ved Hol 3 Vannføring Prøvetaking jan/ feb/ mar/ apr/ mai/ jun/ jul/ aug/ sep/ okt/ nov/ des/ Figur 2: Vannføring ved Hol 3 i Tidspunkt for uttak av prøver er merket med rød sirkel.

13 m 3 /s m 3 /s O VERVÅKING AV HALLINGDALSVASSDRAGET I av49 Vannføring ved Nes Vannføring Prøvetaking jan/ feb/ mar/ apr/ mai/ jun/ jul/ aug/ sep/ okt/ nov/ des/ Figur 3: Vannføring ved Nes i Tidspunkt for uttak av prøver er merket med røde sirkler. Det er kun tatt prøver 7 ganger ved Melen som er nærmeste stasjon for prøvetaking. Vannføring ved Bergheim Vannføring Prøvetaking jan/ feb/ mar/ apr/ mai/ jun/ jul/ aug/ sep/ okt/ nov/ des/ Figur 4: Vannføring ved Bergheim i Tidspunkt for uttak av prøver er merket med røde sirkler. Det er kun tatt ut prøve 6 datoer ved Noresund som er nærmeste stasjon for prøvetaking. 4.2 Nedbør Ved Nesbyen ble ingen av prøvene tatt under nedbørstopper. Ved Vats-Randen ble prøven i september tatt rett etter en nedbørstopp, mens prøven i oktober ble tatt under en periode med mye nedbør. Ved Grimeli ble prøven i september tatt rett etter en nedbørstopp.

14 mm O VERVÅKING AV HALLINGDALSVASSDRAGET I av49 Figur 5: Nedbør ved Vats-Randen i Tidspunkt for uttak av prøve er merket med rød sirkel Nedbør ved Nesbyen - Todokk Nedbør Prøvetaking 0 jan/ feb/ mar/ apr/ mai/ jun/ jul/ aug/ sep/ okt/ nov/ des/ Figur 6: Nedbør ved Nesbyen-Todokk i Tidspunkt for uttak av prøve er merket med rød sirkel. Det er kun tatt ut 7 prøver ved Melen som er nærmeste prøvepunkt.

15 mm O VERVÅKING AV HALLINGDALSVASSDRAGET I av49 Nedbør ved Grimeli i Krødsherad Nedbør Prøvetaking jan/ feb/ mar/ apr/ mai/ jun/ jul/ aug/ sep/ okt/ nov/ des/ Figur 7: Nedbør ved Grimeli i Tidspunkt for uttak av prøve er merket med rød sirkel. Det er kun tatt ut 6 prøver ved Noresund som er nærmeste prøvepunkt.

16 O VERVÅKING AV HALLINGDALSVASSDRAGET I av49 5. ANALYSERESULTATER OG FORURENSNINSGTIL- STAND I HOVEDVASSDRAGET Samlet tilstandsvurdering for 2013 mhp vannkjemiske parametere Tabell 4 under viser den samlede tilstandsvurderingen for de undersøkte punktene i Hallingdalsvassdraget (hovedvassdraget og sidevassdrag), basert på de abiotiske kvalitetselementer for næringstilstand (tot-p og tot-n) og forsuring (), vurdert etter retningslinjer gitt i nyeste veileder for klassifisering av miljøtilstand i vann, Veileder 02:2013. Verdiene er gitt som normaliserte EQRverdier (neqr). EQR beskriver vannkvalitet på en skala fra 0 til 1, der 1 representerer naturlig/opprinnelig tilstand. Ved omregning til EQR vil klassegrensene for tilstandsklassene ikke være identiske for ulike parametere (eks., nitrogen). For at de undersøkte parameterne skal kunne sammenlignes og kombineres, normaliseres EQR (neqr), slik at 0,6 alltid vil representere grensen mellom god og moderat tilstand for alle parametere. Tabell 4: Samlet vurdering av økologisk tilstand i Hallingdalsvassdraget og sidevassdrag for Vurderingene er basert på aritmetisk middelverdi beregnet fra overvåkingsdata fra de siste 3 år. Vannforekomst Holsfjorden Strandafjorden Hallingdalselva Ål - Gol Hemsil Robru - Gol Hemsil Tuv- Eikredammen Hallingdalselva Gol - Sjong Hallingdalselva Sevre - Krøderen Prøvepunkt hovedvassdrag Vanntype etter Veileder 02:2013 Samlet tilstand Tilstand næringssalter Fosfor Nitrogen Gjennomsnitt neqr neqr neqr Tilstand forsuring neqr laveste neqr Hallingdalselvi innløp Strandafjorden Strandafjorden inn 16 0,81 0,85 0,83 1,00 0,83 Tunnel Hol III 16* 0,91 1,19 1,05 0,96 0,96 Strandafjorden ut tunnel Nes 16* 0,90 1,11 1,00 0,99 0,99 Strandafjorden ut Hallingdalselva 16 0,81 0,99 0,90 1,08 0,90 Torpo badeplass 16 0,79 0,79 0,79 1,10 0,79 Trillhus bru 16 0,86 0,77 0,81 1,11 0,81 Hemsil v/holde bru 15 0,78 1,10 0,94 0,82 0,82 Hemsil v/langeset bru 15 0,77 1,02 0,89 0,91 0,89 Hemsil v/hesla bru 16 0,74 0,75 0,74 1,06 0,74 Eiklid 16 0,66 0,81 0,74 1,04 0,74 Melen 16 0,90 1,08 0,99 0,98 0,98 Bergheim 5 0,95 1,06 1,01 0,95 0,95 Flå bru 5 0,88 0,98 0,93 1,10 0,93 Krøderen inn 5 0,75 0,96 0,86 0,85 0,85 Noresund * 6 0,64 0,91 0,78 0,85 0,78

17 O VERVÅKING AV HALLINGDALSVASSDRAGET I av49 Krøderen Grøndøla nedre Krøderen ut * 6 0,66 0,72 0,69 0,85 0,69 Prøvepunkt sidevassdrag Grøndøla oppstrøms renseanlegg ved Solheisen 15 0,97 2,29 1,63 0,89 0,89 Bjøreelva, bru fv ,87 1,13 1,00 0,59 0,59 Hamremoen bekkefelt Hamremoen bekk ved vei 19 1,00 0,58 0,79 0,88 0,79 Gulsvikelva Gulsvikelva 13 1,10 1,11 1,10 1,02 1,02 Fosslielva- Bjøreelva Skardselva 13 1,20 1,13 1,17 0,98 0,98 Sundåne bekkefelt Breiebekken, nedstrøms-4 (Sundåne) 18 1,06 1,40 1,23 1,28 1,23 Votna bekkefelt nord Løkbekken 19 1,06 1,11 1,09 0,88 0,88 Skaraåsen bekkefelt Verma ved utløp 16 0,99 0,66 0,83 1,14 0,83 Liaåni Liaåni 16 0,96 1,05 1,01 1,18 1,01 Kvinda Votna Lya nedre Kvinda 18 0,98 1,13 1,06 1,20 1,06 Votna 18 0,86 0,92 0,89 1,12 0,89 Lya 16 0,86 0,74 0,80 1,06 0,80 *Resultatene fra prøvepunkt i Holsfjorden, Strandafjorden, Noresund og Krøderen ut sammenlignes med grenseverdier for innsjøvanntyper. Som det framkommer av tabellen over vurderes tilstanden ved alle prøvepunkt i hovedvassdraget (Usta, Hemsila, Hallingdalselva og Krøderen) som meget god til god med hensyn på næringsstoffbelastning, og meget god med hensyn på forsuring. I sidevassdragene var tilstanden i hovedsak svært god, mens høye nitrogenverdier medført god tilstand i Hammremoen bekkefelt og lav medførte moderat tilstand i Bjørelva. 5.2 Økologisk tilstand i vannforekomstene I henhold til Veileder 02:2013 skal en økologisk tilstandsklassifisering gjennomføres for hver vannforekomst og baseres på både biologiske og vannkjemiske parametere (se kapittel 3.3). Det ble i 2014 gjennomført biologiske undersøkelser i form av begroingsundersøkelser i Hallingdalsvassdraget oppstrøms og nedstrøms de største renseanleggene. Dette ble gjort i forbindelse med pålegget som ble gitt av Fylkesmannen i Det var kun i to vannforekomster som inngikk i vassdragsovervåkningen at det var tatt prøver av biologiske kvalitetselement. De resterende prøvene er vurdert i rapportene for de enkelte resipientene. Den økologiske tilstanden var svært god til god for samtlige av de undersøkte vannforekomstene i Hallingdalsvassdraget. Analysene av begroingssamfunnet antydet meget god tilstand i de to vannforekomstene hvor dette kvalitetselementet var undersøkt.

18 O VERVÅKING AV HALLINGDALSVASSDRAGET I av49 Det er også tidligere år (i perioden 1995 til 2012) gjennomført undersøkelser av begroingsalger ved mange av prøvepunktene. Disse undersøkelsene er ikke tatt inn i den totale tilstandsvurderingen da de ble utført før godkjent system for prøvetaking og analyser av begroingsalger iht. vanndirektivet var på plass. Metodikken er derfor ikke i henhold til gjeldene standarder. Resultatene fra disse undersøkelsene har indikert vannkvalitet tilsvarende god til moderat tilstand for de fleste prøvepunkter. De siste årene det ble tatt ut prøver (2011 og 2012), viste resultatene god tilstand for de fleste prøvepunkter, og noe dårligere tilstand (god til moderat) ved prøvepunktene Strandafjorden ut, Trillhus bru og Melen. Krøderen ut og Geilo sentrum ble ikke undersøkt i 2011 eller 2012, men har tidligere år vist hhv god/moderat tilstand (Geilo) og meget god/god tilstand (Krøderen ut). Tabell 5: Økologisk tilstandsklassifisering av vannforekomster i Hallingdalsvassdraget. Vannforekomst Næringssalter Forsuring Begroing Samlet tilstand Holsfjorden 1,05 0,96 Svært god Hallingdalselvi innløp Strandafjorden 0,83 1,00 Svært god Strandafjorden 0,9 1,08 Svært god Hallingdalselva Ål - Gol 0,80 1 0,9 Svært god Hemsil Tuv-Eikredammen 0,92 0,86 Svært god Hemsil Robru - Gol 0,74 1 God Hallingdalselva Gol - Sjong 0,79 0,95 1 God Hallingdalselva Sevre - Krøderen 0,79 0,97 God Krøderen 0,65 0,82 God 5.1 Nærmere vurderinger av hver enkelt parameter I de videre kapitlene er resultatene for hver analyserte parameter sortert etter påvirkningstype og fremstilt grafisk som utvikling nedover vassdraget. I figurene i de følgende kapitler er aritmetisk gjennomsnitt brukt som karakteristisk verdi i vurderingene, mens det for bakterier også er brukt 90 persentil. I tillegg er minimums - og maksimumsverdi oppgitt. Tilstandsklassene markert som fargede områder i diagrammene, etter koder gitt i tabellen under. Tabell 6: Fargekoder for tilstandsklassifisering. Svært god tilstand God tilstand Moderat tilstand /mindre god Dårlig tilstand Svært dårlig tilstand

19 Strandafj. inn Tunnel Hol III Tunnel Nes Strandafj. ut Kvinna Votna Lya Torpo badepl. Trillhus Holde bru Langeset bru Hesla bru Eiklid Melen Bergheim Flå bru Krøderen inn Noresund Krøderen ut (μg/l) O VERVÅKING AV HALLINGDALSVASSDRAGET I av Eutrofiering Det er forventet at naturtilstanden (tilstandsklasse svært god) for -verdier er lav i Hallingdalsvassdraget, antagelig godt under 7 μg P/l de fleste steder. Nesten samtlige av prøvepunktene viste i 2014 som tidligere år, lave konsentrasjoner med aritmetisk gjennomsnitt rundt 7 µg P/l. Dette tilfredsstiller grenseverdiene for tilstandsklasse god eller svært god etter nytt klassifiseringssystem (Veileder 02:2013, Direktoratsgruppa for gjennomføring av Vanndirektivet). Unntaket i hovedvassdraget er Krøderen inn hvor konsentrasjonen tilsvarer tilstandsklasse moderat. For Krøderen inn ble det funnet konsentrasjoner tilsvarende moderat tilstand også i Ved nesten samtlige av stasjonene ble de funnet høye verdier den , noe som kan tyde på at vær og vannføring har hatt innvirkning på vannkvaliteten denne dagen. De høyeste verdiene ble funnet lengst ned i vassdraget Min. verdi Gjennomsnitt Maks. verdi Figur 8: Overvåkingsresultater mhp total i Hallingdalsvassdraget middelverdi, minimum og maksiumsverdi. Prøvepunktene er presentert fra øverst til nederst i vassdraget, lest fra venstre mot høyre. NB! Holde, Langeset bru og Hesla bru ligger i Hemsila, et sidevassdrag til Hallingdalsvassdraget som kommer sammen med hovedvassdraget ved Gol sentrum. Punktene som ikke er lenket sammen med svart strek representerer sidevassdrag. nitrogen Forventet naturtilstand (tilstandsklasse svært god) for nitrogenkonsentrasjonen i Hallingdalsvassdraget er lav, antagelig under 300 μg N/l. På samme måte som de fleste tidligere år viste overvåkingen i 2014 konsentrasjoner på linje med dette i øvre del av vassdraget. Til og med Langset bru tilfredsstiller resultatene fra samtlige prøvepunkt vanntypetilpassede gre nseverdier for god eller svært god tilstand etter nytt klassifiseringssystem av 2013 (Veileder 02:2013, Direktoratsgruppa for gjennomføring av Vanndirektivet). I nedre del av vassdraget lå flere av stasjonene i moderat tilstandsklasse, med høye enkeltmålinger. I øvre delen av vassdraget ble det jevnt over gjort høye målinger den Dette kan tyde på at vær og vannføring har hatt innvirkning på vannkvaliteten denne dagen.

20 Geilo Strandafj. inn Tunnel Hol III Tunnel Nes Strandafj. ut Kvinna Votna Lya Torpo badepl. Trillhus Holde bru Langeset bru Hesla bru Eiklid Melen Bergheim Flå bru Krøderen inn Noresund Krøderen ut nitrogen (μg N/l) O VERVÅKING AV HALLINGDALSVASSDRAGET I av Min. verdi Gjennomsnitt Maks. verdi 2730 Figur 9: Overvåkingsresultater mhp total nitrogen i Hallingdalsvassdraget middelverdi, minimum og maksiumsverdi. Prøvepunktene er presentert fra øverst til nederst i vassdraget, lest fra venstre mot høyre. NB! Holde, Langeset bru og Hesla bru ligger i Hemsila, et sidevassdrag til Hallingdalsvassdraget som kommer sammen med hovedvassdraget ved Gol sentrum. Punktene som ikke er lenket sammen med svart strek representerer sidevassdrag Forsuring PH og alkalitet I motsetning til de andre målte parameterne, er det ønskelig med høye verdier for og alkalitet, da dette betyr at vannkvaliteten ikke er sur og dermed skadelig for fisk og bunndyr. Forsuringstilstanden i hovedvassdraget i 2014 var tilfredsstillende, da samtlige prøvesteder hadde aritmetisk gjennomsnitt høyere enn grenseverdier for tilstandsklasse svært god (Figur 21). De laveste verdiene sammenlignet med grenseverdier for hver vanntype var som i 2013 registrert ved prøvepunktene i Hemsila (Holde bru og Hesla bru).

21 Strandafj. inn Tunnel Hol III Tunnel Nes Strandafj. ut Kvinna Votna Lya Torpo badepl. Trillhus Holde bru Langeset bru Hesla bru Eiklid Melen Bergheim Flå bru Krøderen inn Noresund Krøderen ut O VERVÅKING AV HALLINGDALSVASSDRAGET I av49 9 8,5 8 7,5 7 6,5 6 Min. verdi Gjennomsnitt Maks. verdi Figur 10 Overvåkingsresultater mhp alkalitet i Hallingdalsvassdraget middelverdi, minimum og maksiumsverdi. Prøvepunktene er presentert fra øverst til nederst i vassdraget, lest fra venstre mot høyre. NB! Holde, Langeset bru og Hesla bru ligger i Hemsila, et sidevassdrag til Hallingdalsvassdraget som kommer sammen med hovedvassdraget ved Gol sentrum. Punktene som ikke er lenket sammen med svart strek representerer sidevassdrag en øker generelt ved kraftig regnvær og påfølgende avrenning til vassdraget, eller ved stigende flom (utvaskingsfasen) og på grunn av snøsmelting. På samme måte som i 2013 tilsvarer aritmetisk gjennomsnitt for 2014 meget god eller god miljøtilstand for samtlige prøvepunkt i hovedvassdraget. Unntak er Flå bru hvor tilstanden har økt fra moderat i2013 til svært god i Organisk stoff For ca halvparten av prøvepunktene i Hallingdalsvassdraget, lå aritmetisk gjennomsnitt for total organisk karbon () i tilstandsklasse meget god eller god i 2013 (Figur 21). Ved Strandafjorden inn, Kvinna, Votna, Lya, Hesla bru, Melen, Bergheim, Flå bru og Krøderen inn var tilstanden tilsvarende moderat. Konsentrasjonen av var svært varierende i løpet av sesongen og tyder på episodisk tilføring eller resuspendering av organisk materiale i vannmassene grunnet regn eller økt vannføring. Ved prøvepunktet Hesla i Hemsila kan man se en markert økning i verdiene i forhold til verdiene lengre oppstrøms. Dette mønsteret finnes igjen i nitrogenmålingene beskrevet over Tarmbakterier I henhold til SFTs veileder skal bakterietallet mhp vannkvalitet vurderes i forhold til 90 persentil. For de fleste prøvepunkt viser resultatene fra 2014 god tilstand mhp tarmbakterier. Blant prøvestedene som i 2013 hadde høyere bakterieinnhold (tilstandsklasse moderat/dårlig/svært dårlig), viser resultatene i 2014 bedre vannkvalitet ved samtlige punkt med unntak av Strandafjorden inn, som havner i samme tilstandsklasse som i 2013 (moderat tilstand). Ved Melen har tilstanden sunket fra god til moderat Alle de øvrige nevnte prøvepunktene viser TKB-innhold tilsvarende god tilstand i For prøvepunktene med dårligst tilstand i 2014 (Strandafjorden inn og Melen), er det stor variasjon i bakterieinnhold mellom ulike datoer. Tilstanden varierer flere tilstandsklasser

22 Geilo Strandafj. inn Tunnel Hol III Tunnel Nes Strandafj. ut Kvinna Votna Lya Torpo Trillhus Holde bru Langeset bru Hesla bru Eiklid Melen Bergheim Flå bru Krøderen inn Noresund Krøderen ut Tarmbakterier (ant. TKB / 100 ml) O VERVÅKING AV HALLINGDALSVASSDRAGET I av49 Erfaringsmessig øker bakterietallene i de fleste vassdrag i perioder med kraftig nedbør, på grunn av overløp og raskere avrenning, spredte avløpsløsninger og / eller beiteområder. Siden de prøvepunkt som havner i tilstandsklassene moderat tilstand i 2014, stort sett har svært varierende verdier mhp bakterier, kan dette tyde på at denne typen kilder påvirker vannkvaliteten i disse områdene i kortere perioder. Ved hovedparten av episodene med høyt bakterieinnhold er prøvene tatt ut under eller rett etter perioder med mye regn. Utviklingen fra 1990 til 2014 viser at det er store variasjoner i bakterietall i Hallingdalsvassdraget. Verdiene i 2014 var generelt lavere enn det verdiene fra tidligere år Min. verdi Gjennomsnitt 90% persentil Maks. verdi Figur 11 Overvåkingsresultater mhp tarmbakterier i Hallingdalsvassdraget middelverdi, minimum og maksiumsverdi. Prøvepunktene er presentert fra øverst til nederst i vassdraget, lest fra venstre mot høyre. NB! Holde, Langeset bru og Hesla bru ligger i Hemsila, et sidevassdrag t il Hallingdalsvassdraget som kommer sammen med hovedvassdraget ved Gol sentrum. Punktene som ikke er lenket sammen med svart strek representerer sidevassdrag. 6. EGNETHET FOR BRUK I 2014 Vannets egnethet er klassifisert etter SFTs klassifiseringssystem (SFT, 1997) i forhold til råvann til drikkevann, bading og rekreasjon og fritidsfiske (Tabell 16-19). I henhold til SFTs klassifiseringssystem er øverste 90 % persentil brukt som karakteristisk verdi i vurderingene av TKB, mens aritmetisk gjennomsnitt er brukt for de andre parameterne. I tilfeller der egnetheten får forskjellig klasse ved bruk av ulike parametere, er den dårligste klassen brukt i samlet vurdering. 6.1 Egnethet for råvann til drikkevann Med råvann menes ubehandlet vann slik det forefinnes i vannkilden, enten det er overflatevann eller grunnvann. Det er vanligvis teknisk uproblematisk å fremskaffe et formålstjenlig drikkevann (kranvann) selv om råvannskilden er dårlig. Grenseverdiene for klassene mindre egnet og ikke egnet betegner derfor i dette tilfellet at det er nødvendig med rensetiltak utover enkel vannbehandling. Slike rensetiltak er allerede etablert langs Hallingdalsvassdraget. Fargetall, jern, mangan, oksygeninnhold og klorofyll a er parametere for vurdering av vannkvalitet for råvann til drikkevann som ikke er målt i denne undersøkelsen. Som råvannskilde for drikkevann (uten omfattende rensing som siling, desinfisering og -justering) var Hallingdalsvassdraget ikke egnet på alle prøvestedene fordi bakterieinnholdet er for høyt

23 O VERVÅKING AV HALLINGDALSVASSDRAGET I av49 (Tabell 10). Med hensyn på og turbiditet var vannet stort sett egnet eller godt egnet som råvann til drikkevann, med unntak av i Børeelva hvor vannet var for surt og dermed mindre egnet. Med hensyn på var vannet godt egnet eller egnet som råvann til drikkevann ved de fleste prøvepunktene. Et prøvepunkt i hovedvassdraget og fire prøvepunkt i sidevassdragene har imidlertid egnethetsklassen mindre egnet. Tabell 7 Klassifisering av egnethet som råvann til drikkevann i Bakterier er basert på øverste 90 % persentil, de andre parameterne er basert på aritmetisk gjennomsnitt. Stasjon Bakterier Fysisk-kjemiske parametre Næringssalter Samlet vurdering TBK Turb Tot-P ant/100m l µgp/l Strandafjorden inn 102 7,5 0,52 7,9 Ikke egnet Tunnel Hol III 11 7,3 0,18 7,0 Ikke egnet Strandafjorden ut tunnel Nes 9 7,3 0,36 8,3 Ikke egnet Strandafjorden ut Hallingdalselva 27 7,4 0,41 8,0 Ikke egnet Kvinda 27 7,6 0,15 7,1 Ikke egnet Votna 31 7,4 0,40 11,9 Ikke egnet Lya 38 7,4 0,38 9,4 Ikke egnet Torpo badeplass 21 7,5 0,39 8,5 Ikke egnet Trillhus bru 24 7,6 0,36 8,3 Ikke egnet Hemsil v/holde bru 10 7,0 0,13 6,0 Ikke egnet Langeset bru 14 7,7 0,32 7,4 Ikke egnet Hesla bru 18 7,4 0,29 8,8 Ikke egnet Eiklid 37 7,4 0,32 7,8 Ikke egnet Melen 164 7,2 0,37 6,7 Ikke egnet Bergheim 25 7,2 0,37 6,1 Ikke egnet Flå bru 47 7,2 0,39 12,1 Ikke egnet Krøderen inn 38 7,3 0,47 18,3 Ikke egnet Noresund 6 6,8 0,45 6,5 Ikke egnet Krøderen ut 45 6,7 0,91 6,5 Ikke egnet Grøndøla oppstrøms renseanlegg ved Solheisen 30,8 7,3 0,06 3,5 Ikke egnet Bjøreelva, bru fv ,8 2,03 13,1 Ikke egnet Hamremoen bekk ved vei 540 7,2 2,26 13,5 Ikke egnet Gulsvikelva 43,5 6,6 0,42 5,5 Ikke egnet Skardselva 9,5 6,6 0,16 3,8 Ikke egnet Breiebekken, nedstrøms-4 (Sundåne) 46,5 7,8 0,22 6,6 Ikke egnet Løkbekken 22 7,6 0,19 9,4 Ikke egnet Verma ved utløp 52 7,5 0,08 3,3 Ikke egnet Liaåni 32,5 7,6 0,12 3,3 Ikke egnet 6.2 Egnethet for fritidsfiske Den viktigste forutsetningen for fritidsfiske er at det finnes et ressursgrunnlag for fisket og at de kjemiske og biologiske forhold er gode nok for reproduksjon og oppvekst. Fiskens næringsgrunnlag har dessuten avgjørende betydning. SFTs klassifisering tar utgangspunkt i miljøkravene til laksefisk og deres næringsdyr. Laksefisk er valgt fordi dette er en gruppe man har god kunnskap om, og de stiller de strengeste krav til vannkvalitet. De viktigste parameterne er og alkalitet, mens er tatt med grunnet den negative innvirkningen begroing har på gyteområder for laksefisk. Det er flere parametere for klassifisering av egnethet for fritidsfiske som ikke er målt og vurdert i denne undersøkelsen: Oksygeninnhold, kvikksølv i fiskefilet, klorofyll a og siktedyp.

24 O VERVÅKING AV HALLINGDALSVASSDRAGET I av49 I rettighetshavernes felles driftsplan for Hallingdalselva er det satt som mål å gjøre elva til ei av de mest attraktive ørretelvene i Nord-Europa. Vannkvaliteten, vurdert ut fra -, alkalitet- og total målingene i 2014, viser at alle prøvesteder var godt egnet eller egnet for fritidsfiske (Tabell 11). Tabell 8 Klassifisering av egnethet for fritidsfiske i Alle parametere er basert på aritmetisk gjennomsnitt. Stasjon Forsurende Næringssalter Samlet Tot-P vurdering μmol/l µgp/l Strandafjorden inn 7,5 0,13 7,9 2 Tunnel Hol III 7,3 0,08 7,0 2 Strandafjorden ut tunnel Nes 7,3 0,10 8,3 2 Strandafjorden ut Hallingdalselva 7,4 0,11 8,0 2 Kvinda 7,6 0,22 7,1 2 Votna 7,4 0,13 11,9 2 Lya 7,4 0,11 9,4 2 Torpo badeplass 7,5 0,11 8,5 2 Trillhus bru 7,6 0,11 8,3 2 Hemsil v/holde bru 7,0 0,06 6,0 1 Langeset bru 7,7 0,06 7,4 2 Hesla bru 7,4 0,13 8,8 2 Eiklid 7,4 0,09 7,8 2 Melen 7,2 0,08 6,7 Bergheim 7,2 0,37 6,1 Flå bru 7,2 0,08 12,1 2 Krøderen inn 7,3 0,08 18,3 2 Noresund 6,8 0,11 6,5 1 Krøderen ut 6,7 0,09 6,5 1 Grøndøla oppstrøms renseanlegg ved Solheisen 7,3 0,05 3,5 2 Bjøreelva, bru fv 192 5,8 0,05 13,1 2 Hamremoen bekk ved vei 7,2 0,44 13,5 2 Gulsvikelva 6,6 0,04 5,5 2 Skardselva 6,6 0,02 3,8 2 Breiebekken, nedstrøms-4 (Sundåne) 7,8 0,29 6,6 1 Løkbekken 7,6 0,15 9,4 2 Verma ved utløp 7,5 0,16 3,3 1 Liaåni 7,6 0,15 3,3 1 Egnethetsklasser Godt egnet Egnet Mindre egnet Ikke egnet Egnethet for bading og rekreasjon Med rekreasjon menes vannrelaterte aktiviteter der en kommer i direkte kontakt med vannet. Dette omfatter vannsport og liknende, men bør også omfatte barns lek i og ved vann. Klassifiseringens krav til tarmbakterier er viktige fordi disse kan ha direkte helsemessige effekter. Høy turbiditet gir redusert sikt i vannet slik at det blir mindre tiltalende for bading og vanskeliggjør redningsarbeidet ved ulykker. Fosfor er tatt med i vurderingen som støtteparameter, i hovedsak for å gjenspeile faren for oppblomstring av problemalger, (for eksempel trådformede alger eller blå-

25 O VERVÅKING AV HALLINGDALSVASSDRAGET I av49 grønnalger), som kan medføre lukt eller smaksproblemer og e vt. giftproduksjon i innsjøer. Fargetall, klorofyll a og siktedyp er støtteparametere for vurdering av vannkvalitet ved friluftsbad som ikke er målt i denne undersøkelsen. Vannet er egnet til god egnet til bading ved de fleste punkter, men ved Strandafjorden inn, Votna, Melen, Flå bru, Krøderen inn, Bjørelva og Hamremoen er vannet mindre egent til bading (Tabell 8). Ved vurdering av vannkvalitet mhp egnethet for bading og rekreasjon, forverres resultatet av høye målinger den Erfaringsmessig øker bakterietallene i de fleste vassdrag i perioder med kraftig nedbør, på grunn av overløp og raskere avrenning, spredte avløpsløsninger og / eller beiteområder. Under slikt regnvær vil det ikke være vanlig å bade. Bakterietallene går raskt ned igjen når utslippet er stoppet, på grunn av bakterienes korte levetid i vann. Tabell 9 Klassifisering av egnethet til bading og rekreasjon i Bakterier er basert på øverste 90 % persentil, de andre parameterne er basert på aritmetisk gjennomsnitt. Stasjon Bakterier Fysisk-kjemiske parametre Næringssalter TBK Turb Tot-P ant/100m l µgp/l Samlet vurdering Strandafjorden inn 102 7,5 0,52 7,9 3 Tunnel Hol III 11 7,3 0,18 7,0 2 Strandafjorden ut tunnel Nes 9 7,3 0,36 8,3 2 Strandafjorden ut Hallingdalselva 27 7,4 0,41 8,0 2 Kvinda 27 7,6 0,15 7,1 2 Votna 31 7,4 0,40 11,9 3 Lya 38 7,4 0,38 9,4 2 Torpo badeplass 21 7,5 0,39 8,5 2 Trillhus bru 24 7,6 0,36 8,3 2 Hemsil v/holde bru 10 7,0 0,13 6,0 1 Langeset bru 14 7,7 0,32 7,4 2 Hesla bru 18 7,4 0,29 8,8 2 Eiklid 37 7,4 0,32 7,8 2 Melen 164 7,2 0,37 6,7 3 Bergheim 25 7,2 0,37 6,1 1 Flå bru 47 7,2 0,39 12,1 3 Krøderen inn 38 7,3 0,47 18,3 3 Noresund 6 6,8 0,45 6,5 1 Krøderen ut 45 6,7 0,91 6,5 1 Grøndøla oppstrøms renseanlegg ved Solheisen 31 7,3 0,06 3,5 1 Bjøreelva, bru fv ,8 2,03 13,1 3 Hamremoen bekk ved vei 540 7,2 2,26 13,5 3 Gulsvikelva 44 6,6 0,42 5,5 1 Skardselva 10 6,6 0,16 3,8 1 Breiebekken, nedstrøms-4 (Sundåne) 47 7,8 0,22 6,6 1 Løkbekken 22 7,6 0,19 9,4 2 Verma ved utløp 52 7,5 0,08 3,3 1 Liaåni 33 7,6 0,12 3,3 1 Egnethetsklasser Godt egnet Egnet Mindre egnet Ikke egnet

26 O VERVÅKING AV HALLINGDALSVASSDRAGET I av49 7. UTSLIPP FRA RENSEANLEGGENE VIRKNING PÅ VANN- KVALITETEN I VASSDRAGET For å vurdere om utslipp av renset kloakkvann påvirker vassdraget er det blitt tatt ut prøver nedstrøms de kommunale renseanleggene i De største av disse anleggene er omfattet av egne resipientovervåkningsprogrammer med uttak av prøver 6 ganger i året. Ved de resterende anleggene er det tatt ut 1 til 2 prøver nedstrøms renseanleggene i 2014., systematisert etter prøvested, parameter og prøvedato. Resultatene er i dette kapittelet fremstilt som enkeltresultater for hver prøvedato, og sammenliknet med enkeltverdier for de samme prøvedatoene fra prøvestedene i nærheten. Forurensningstilstanden er som i foregående kapitler vurdert etter ulike virkningstyper. Tilstandsklassene i veileder 01:2009 og 02:2013 (nye grenseverdier etter vanntype i henhold til vannforskriften for total og total nitrogen) og Miljødirektoratets klassifisering (for de resterende parametere der klassegrenser etter ny veileder mangler) er markert som fargede ruter i tabellene, etter følgende koder: Svært god tilstand God tilstand Moderat tilstand /mindre god Dårlig tilstand Svært dårlig tilstand 7.1 Hol Hol renseanlegg 7.2 Ål Det ble ikke tatt prøver ved Hol renseanlegg i Geilo renseanlegg Påvirkning fra Geilo renseanlegg er omtalt i egen rapport (Rambøll, 2014). Det ble ikke påvist noen markante forskjeller mellom prøvepunktene opp- og nedstrøms renseanleggene med tanke på næringssalter og bakterieinnhold, men resultatet fra undersøkelsen er noe usikker pga få målinger. Begroingsprøvene indikerte en tilstandsklasse bedre oppstrøms enn nedstrøms anlegget. Ustaoset renseanlegg For Ustaoset ble det grunnet is på vannet og forglemmelser ikke tatt ut prøver i Torpo renseanlegg Ved Torpo renseanlegg ble det ikke observert noen betydelig økning i konsentrasjonen av næringssalter eller bakterier nedstrøms renseanlegget. Tabell 10: Innhold av næringssalter,, turbiditet og TKB oppstrøms og nedstrøms Torpo RA. Tot-P Tot-N TKB μg P/l μg N/l FNU Ant/100 ml Torpo badeplass 18, ,2 0,34 0 Nedstrøms Torpo r.a. 19, ,5 0,55 1 Trillhus bru 19, ,9 0, μg P/l μg N/l FNU Ant/100 ml Torpo badeplass (13.08) 4,0 39 1,1 0,56 12 Nedstrøms Torpo r.a. 3,0 48 1,7 0,52 9 Trillhus bru 4,0 50 4,9 0,26 14

27 O VERVÅKING AV HALLINGDALSVASSDRAGET I av Ål renseanlegg Sundre renseanlegg Påvirkning fra Sundre renseanlegg er omtalt i egen rapport (Rambøll, 2013P). På grunnlag av undersøkelser av næringsstoffer og begroingsalger ble det ikke påvist noen markante forskjeller mellom prøvepunktene opp- og nedstrøms renseanleggene. Analyseresultatene av bakterieinnhold tyder på mulig påvirkning av renseanlegget på bakterietilstanden. 7.4 Hemsedal Trøim renseanlegg og Ulsåk renseanlegg Hemsedal kommune tok ut prøver nedstrøms Trøim og Ulsåk renseanlegg. Prøvene tatt ut den indikerer en noe høyere konsentrasjon av næringssalter nedstrøms både Trøim og Ulsåk sammenlignet med oppstrømsprøver. Ved prøvetaking den var næringssaltkonsentrasjonene generelt lavere, men det ble observert nitrogenverdier og bakterieinnhold tilsvarende tilstandsklasse moderat nedstrøms Trøim. Dette kan tyde på påvirkning fra renseanlegget ved denne datoen. Forskjellene den er for små til å trekke noen konklusjoner på påvirkning ved dette tidspunktet. Også i 2012 og 2013 ble det observert en svak økning i næringssaltkonsentrasjoner nedstrøms Trøim, men i for liten grad til å kunne betegne dette som en klar påvirkning fra renseanlegget. Det er sannsynlig at også andre kilder langs elvestrekningen kan bidra til økte verdier ved prøvepunkt nedstrøms Trøim ra sammenlignet med lengre oppstrøms. For Ulsåk indikerer analysene ingen klar påvirkning fra anlegget. Tabell 11: Innhold av næringssalter,, turbiditet og TKB oppstrøms og nedstrøm s Tøm RA og Ulsåk RA. Tot-P Tot-N TKB μg P/l μg N/l FNU Ant/100 ml Hemsil v/holde bru 2,0 75 2,7 0,43 12 Oppstrøms Trøim ,7 2 Nedstrøms Trøim r.a ,80 12 Nedstrøms Ulsåk r.a. 26, ,9 1,0 13 Hemsil v/langeset bru 28, ,1 9 Hemsil v/hesla bru 22, ,6 0,27 18 Tot-P Tot-N TKB μg P/l μg N/l FNU Ant/100 ml Hemsil v/holde bru 2,0 75 2,7 0,09 7 Oppstrøms Trøim ,66 11 Nedstrøms Trøim r.a , Nedstrøms Ulsåk r.a. 2,0 16 1,7 0,01 7 Hemsil v/langeset bru 2,0 75 2,7 0,09 9 Hemsil v/hesla bru (13.08) 3, ,1 0, Gol Gol renseanlegg og Golsfjellet renseanlegg Det er utarbeidet en egen rapport for Gol renseanlegg og Golsfjellet renseanlegg (Rambøll, 2014). Det ble ikke påvist noen markante forskjeller mellom prøvepunktene opp- og nedstrøms renseanleggene for næringssalter eller bakterieinnhold, men ved Gol renseanlegg ble det gjort noen høyere målinger av bakterier nedstrøms renseanlegget. Undersøkelser av begroingsalger ble kun gjennomført ved Gol renseanlegg da dette kun er en relevant parameter i elver. Det ble ikke påvist tydelige forskjeller mellom prøvepunktene opp - og nedstrøms renseanlegget.

28 O VERVÅKING AV HALLINGDALSVASSDRAGET I av Nes kommune Nesbyen renseanlegg 7.7 Flå For Nesbyen renseanlegg er det utarbeidet egen rapport Det ble ikke påvist noen markante forskjeller mellom prøvepunktene opp- og nedstrøms renseanlegget for næringssalter og bakterier. For begroingsalgene ble det observert en svak øning i PIT-indeksen nedstrøms i forhold til oppstrøms. Flå renseanlegg Flå kommune har tatt ut prøver umiddelbart før og ette r utslippet fra Flå renseanlegg. Ved prøvetakingen kunne det ikke påvises noen effekt av utslipp fra renseanlegget. Det ble påvist noe høyere verdier av og bakerier nedstrøms anlegget. En kan likevel ikke konkludere med at dette skyldes renseanlegget. Resultater fra prøvetakingen viste konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse svært god eller god for de fleste parametere. Unntaket var og hvor tilstanden var moderat til dårlig henholdsvis den og den Tabell 12: Innhold av næringssalter,, turbiditet og TKB oppstrøms og nedstrøms Flå RA. Tot-P Tot-N TKB Ant/ μg P/l μg N/l FNU ml Bergheim 17, ,3 0,15 7 Flå bru 24, ,2 0,41 3 Nedstrøms Flå r.a. 19, ,1 0,23 7 Krøderen inn 20, ,3 0, Tot-P Tot-N TKB μg P/l μg N/l FNU Ant/100 ml Bergheim (12.08) 4, ,6 0,27 2 Flå bru (13.08) 3, ,0 0,32 2 Nedstrøms Flå r.a. 2,0 84 5,32 0,38 10 Krøderen inn 49, ,9 0, Krødsherad Noresund renseanlegg Noresund renseanlegg er omtalt i egen rapport (Rambøll, 2014). Undersøkelsene vis er ingen tegn til eutrofi. Krøderen renseanlegg Krøderen Resultater fra prøvetakingen viste konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse svært god eller god for de fleste parametere (med unntak av Tot-P 14.8 ved Krøderen ut) og generelt lite endringer i parameterne nedstrøms renseanleggene sammenlignet med oppstrøms. Prøven fra prøvepunkt nedstrøms Krøderen r.a , viste imidlertid et høyere bakterieinnhold enn prøvepunktet oppstrøms. Ettersom det bare er tatt ut en prøve er det et svært tynt datagrunnlag.

29 O VERVÅKING AV HALLINGDALSVASSDRAGET I av49 Tabell 13: Innhold av næringssalter,, turbiditet og TKB oppstrøms og nedstrøms Krøderen r.a. Tot-P Tot-N TKB Ant/ μg P/l μg N/l FNU ml Krøderen ut 9, ,2 0,51 0 Nedstrøms Krøderen r.a. 10, ,3 0, KONKLUSJONER Overvåkingen i Hallingdalsvassdraget 2014 viser god vannkvalitet mhp samtlige analyseparametere ved de fleste av de undersøkte prøvepunkter både i hovedvassdrag (Hemsila, Usta, Hallingdalselva og Krøderen) og sidevassdrag. 8.1 Tilstandsvurdering hovedvassdraget og sidevassdrag Den samlede vurderingen fra de siste 3 år basert på verdier for næringstoffpåvirkning og forsuring, viser svært god tilstand ved halvparten av vannforekomstene i hovedvassdraget, og god tilstand ved de øvrige. Ved vannforekomstene som havner i god tilstand (Hemsil Robru-Gol, Hallingdalselva Gol-Sjong, Hallingdalselva Sevre-Krøderen og Krøderen), er det næringsstoffnivåene som trekker ned resultatet fra svært god til god tilstand. Også i sidevassdragene er tilstanden stort sett svært god, men Bjørelva havner i tilstandsklasse moderat grunnet forsuring og i Hamremoen bekkefelt tilstandsklasse god grunnet høyt næringssaltinnhold (nitrogen). Vassdrag som drenerer store myr og skogsområder drar gjerne med seg høyere konsentrasjoner av. Dette gir utslag spesielt i små vassdrag, noe som også kommer frem i resultatene fra Hallingdalsvassdragets sidevassdrag. Resultater både fra Kvinna, Votna og Lya i tillegg til samtlige av de nye prøvepunktene lagt til overvåkingsprogrammet i 2014 (med unntak av Grøndøla i Hemsedal), ligger høyt mhp og mange av dem også mhp fargetall. Næringsstoff Resultatene fra 2014 alene, viser noe høyere verdier enn den samlede tilstandsvurderingen for de siste 3 år. Ved hovedparten av prøvepunktene vises midlere - og nitrogenkonsentrasjoner tilsvarende svært god eller god tilstand, men ved Hesla bru, Begheim, Flå bru, Hamremoen, Gulvikselva, Gøndøla og Krøderen inn observeres moderat eller dårligere tilstand for nitrogen, og ved Krøderen inn observeres det verdier av tilsvarende moderat tilstand. På samme måte som tidligere forekommer enkeltprøver med høyere konsentrasjoner tilsvarende moderat til svært dårlig tilstand (for prøvepunktene lengst oppstrøms er samtlige av disse tatt ut samme dato ( )), og prøvepunktene lengst ned i vassdraget har jevnt over noen flere enkeltprøver med dårligere resultater enn prøvepunktene lengre oppstrøms i vassdraget. Forsuring Mhp forsuring ( vurdert etter nytt klassifiseringssystem; veileder 02:2013), viser resultatene svært god tilstand ved samtlige prøvepunkt i Hallingdalsvassdraget. De laveste -verdiene ble ved årets undersøkelse funnet i Bjørelva. Det ble som ved tidligere år funnet noe lavere -verdier i deler av Hemsila. Denne elven renner fra Hemsedal og møter Hallingdalselva ved Gol. Dette har sin årsak i at dette sidevassdraget drenerer områder med mer kalkfattig berggrunn og dermed har en dårligere alkalitet eller bufringsevne enn de øvrige deler av Hallingdalsvassdraget. Påvirkning fra avløpsrenseanlegg Prøvetakingen som er gjennomført nedstrøms renseanleggene i Hallingdalsvassdraget består a v kun 1 til 2 prøver i Det er derfor vanskelig å avgjøre om resultatene gir et representativt bilde. Nedstrøms de anleggene som er pålagt resipientovervåkning er det i hovedsak tatt 6 prøver, noe som gjør det lettere å trekke konklusjoner vedrørende disse anleggene. Resultatene fra

30 O VERVÅKING AV HALLINGDALSVASSDRAGET I av49 prøvene viser stort sett lite påvirkning fra renseanleggene, med noen tilfeller av forhøyde TKB verdier (nedstrøms Trøim ra, Gol ra og Sundre ra). Prøvene nedstrøms Geilo renseanlegg kan tyde på påvirkning fra renseanlegg eller lignende, da begroingsprøvene indikerer at tilstanden er en klasse lavere nedstrøm enn oppstrøms anlegget. Resultater av TKB-målinger og vurdering av egnethet Det er som tidligere også analysert TKB (termotolerante koliforme bakterier) som kan indikere påvirkning fra lekkasjer og overløp i avløpsnett, samt avrenning fra beiteområder. TKB-nivåene er også interessante mhp ulik bruksområder som drikkevann, bading og rekreasjon. Resultatene fra analysene i 2014 viser lavt innhold av TKB ved de aller fleste prøvepunkt i hovedvassdraget. Unntakene var Strandafjorden inn og Melen (alle mindre god tilstand). I sideelvene Hamremoen, Bjørelva og Gulsvikelva ble det observert TBK verdier tilsvarende mindre god til dårlig tilstand. Ingen av prøvepunktene er imidlertid egnet som råvann for drikkevann pga for høye TKB-verdier, men vannkvaliteten er egnet både til fritidsfiske og bading og rekreasjon ved de fleste prøvepunkt. 9. REFERANSER BUVA Overvåking av Hallingdalsvassdraget BUVA-rapport 00/14, 42 s. I.A. Berg, M. Weideborg og Ø. Løvstad. BUVA Vassdragsovervåking av Hallingdalsvassdraget BUVA-rapport 01/12, 34 s. I.A. Berg og Ø. Løvstad. BUVA Vassdragsovervåking av Hallingdalsvassdraget BUVA-rapport 02/02, 50 s. B. Alsaker- Nøstdahl. BUVA Overvåking av Hallingdalsvassdraget i 2002 og BUVA-rapport 05/02, 69 s. N. Alstad Rukke. BUVA Overvåking av Hallingdalsvassdraget i BUVA-rapport 06/11, 70 s. N. Alstad Rukke. Den Grønne Dalen Jordvanning med vann fra Numedalslågen. Endring av TKB-verdier gjennom større jordvanningsanlegg. Vekstsesong 2003 og Temarapport utarbeidet i forbindelse med prosjektet Miljømål for Numedalslågen Høringsutkast. Versjonsdato: L. Simonsen. Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Foreløpig system Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til vannforskriften. Eurofins Overvåking av Hallingdalsvassdraget i Eurofins Norge rapport 07/04, 60 s. N. Alstad Rukke. Eurofins Overvåking av Hallingdalsvassdraget i Eurofins Norge rapport 08/09, 63 s. L. I. Karlsen.

31 O VERVÅKING AV HALLINGDALSVASSDRAGET I av49 Eurofins Overvåking av Hallingdalsvassdraget i Eurofins Norge rapport 09/03, 62 s. L. I. Karlsen og C. Rinck. Hallingdølen Strandafjorden gror til av algar. Olav J. Brøthun. Side 14. Løvstad, Ø., Blågrønnalger og kiselalger som indikatorer på forurensning i bekker og elver. Vannkvalitetsklassifisering. SFT-rapport. Løvstad, Ø. & Stabell, T LIMNOLOVA Limnologisk, lokal vannkvalitets-overvåking. Rapport. Ski kommune. 28 s. Løvstad, Ø., Analyse av bentiske (fastsittende) alger i rennende vann (Kisel- og blågrønnalger). Prosedyre 07. Løvstad, Ø og Bjørnskau, K Limnologisk, lokal vannkvalitetsovervåking. Kvalitetssikringsmanual NVE NVE-atlas. Norges vassdrags- og energidirektorat Rambøll Overvåking av Hallingdalsvassdraget i Rambøll-rapport, 68 s. L. I. Karlsen og C. Rinck. Rambøll Overvåking av Hallingdalsvassdraget i Rambøll-rapport, 68 s. L. I. Karlsen. Rambøll Overvåking av Hallingdalsvassdraget i Rambøll-rapport, 70 s. A. Heggøy. Rambøll Overvåking av Hallingdalsvassdraget i Rambøll-rapport, 70 s. L. I. Karlsen. Rambøll Overvåking av Hallingdalsvassdraget i Rambøll-rapport 98 s. A, Heggøy, T, Holm. Rambøll 2015 Årsrapport, Vann- og resipientovervåkning, Sundre Renseanlegg Rambøll-rapport, 54 s. M. Kaurin og H. Ruiter. Rambøll 2015 Årsrapport, Resipientovervåkning i Hol kommune Rambøll-rapport, 30 s. H. Ruiter, T. Torgrimsby og A. Heggøy. Rambøll 2015 Årsrapport, Resipientovervåkning Nesbyen Renseanlegg Rambøll-rapport, 30 s. H. Ruiter og A. Heggøy. Rambøll 2015 Årsrapport, Resipientovervåkning i Gol kommune Rambøll-rapport, 46 s. H. Ruiter Rambøll 2015 Årsrapport, Resipientovervåkning Nesbyen Renseanlegg Rambøll-rapport, 30 s. H. Ruiter og M. Kaurin. Rambøll 2015 Årsrapport, Resipientovervåkning Nordre Renseanlegg Rambøll-rapport, 31 s. H. Ruiter og A. Heggøy. Schneider, C. S & Lindstrøm, E-A., Indicator values for calculation of the PIT (Periphyton index of trophic status) Hydobiologia 665: Statens forurensningstilsyn Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT veiledning 97: s. Økland J. og K.A. Økland (1998): Vann og vassdrag. Kjemi, fysikk og miljø. Vett & Viten. 206 s.

32 I VEDLEGG 1- ANALYSERESULTATER FRA 2014 Resultater fra hovedvassdraget2014 Strandafjorden inn TKB Fargetall nitrogen Prøvedato μg P/l μg N/l mmo l/l Ant. / 100 ml , , , ,7 0,11 7,3 0, , , ,3 0, , ,1 0,12 7,7 0, , , ,3 0, , ,7 0,18 7,4 0, , ,4 0, ,0 5 1,5 0,09 7,5 0, ,7 gj.snitt 7, ,5 0,13 7,5 0, ,0 Maks. verdi 23, ,7 0,18 7,7 1, ,0 Min. verdi 1,0 5 0,1 0,09 7,3 0, , 90-persentil 2

33 I Tunnel Hol III TKB Fargetall nitrogen Prøvedato μg P/l μg N/l mmo l/l Ant. / 100 ml , ,93 0, , ,4 0,1 7,4 0, , , ,3 0, , ,4 0,05 7,4 0, , , ,5 0,01 7,2 0, , ,0 42 0,7 0, ,0 90 2,8 0,08 7,1 0, ,3 gj.snitt 7, ,7 0,06 7,3 0, ,2 Maks. verdi 16, ,4 0,10 7,4 0, ,1 Min. verdi 1,0 42 0,4 0,01 7,1 0, ,5 90-persentil 11 Strandafjorden ut tunnel Nes TKB Fargetall nitrogen Prøvedato μg P/l μg N/l mmo l/l Ant. / 100 ml , ,2 0, , ,1 0,1 7,3 0, , , ,3 0, ,0 55 1,3 0, , ,5 0,10 7,1 0, , ,0 83 0,7 0, ,0 26 2,3 0,09 7,4 0, ,5 gj.snitt 8, ,5 0,10 7,3 0, ,6 Maks. verdi 16, ,1 0,10 7,4 0, ,2 Min. verdi 1,0 26 0,5 0,09 7,1 0, ,2 90-persentil 9

34 I Strandafjorden ut Hallingdalselva TKB Fargetall nitrogen Prøvedato μg P/l μg N/l mmo l/l Ant. / 100 ml , ,9 0, , ,3 0,09 7,3 0, , , ,3 0, , ,1 0,07 7,4 0, , ,0 44 3,4 0, , ,1 0,12 7,3 0, , , ,3 0, ,0 83 4,1 0,16 7,5 0, ,7 gj.snitt 8, ,3 0,11 7,4 0, ,9 Maks. verdi 22, ,1 0,16 7,5 0, ,7 Min. verdi 1,0 44 0,1 0,07 7,3 0, ,8 90-persentil 27 Kvinna TKB Fargetall nitrogen Prøvedato μg P/l μg N/l mmo l/l Ant. / 100 ml , ,8 0,37 7,5 0, , , ,4 0,10 7,4 0, , , ,4 0, , ,1 0,25 7,9 0, , ,0 16 1,9 0, , ,6 0,21 7,6 0, , ,0 92 2,5 0, ,0 75 4,4 0,15 7,5 0, ,3 gj.snitt 7, ,9 0,22 7,6 0, ,0 Maks. verdi 20, ,6 0,37 7,9 0, ,7 Min. verdi 1,0 16 0,1 0,10 7,4 0, persentil 27

35 I Votna TKB Fargetall nitrogen Prøvedato μg P/l μg N/l mmo l/l Ant. / 100 ml , ,3 0, , ,2 0,10 7,3 0, , , ,1 0, , ,1 0,07 7,6 0, , ,0 54 1,7 0, , ,1 0,17 7,5 0, , , ,5 0, , ,7 0,19 7,2 0, ,7 11,9 4,1 0,40 18 gj.snitt 278 0,13 7,4 19 3,5 Maks. verdi 29, ,1 0,19 7,6 0, ,7 Min. verdi 3,0 54 0,1 0,07 7,2 0, persentil 31 Lya TKB Fargetall nitrogen Prøvedato μg P/l μg N/l mmo l/l Ant. / 100 ml , ,8 0, , ,2 0,10 7,1 0, , , ,9 0, , ,1 0,08 7,6 0, , , ,5 0,14 7,4 0, , , ,8 0, , ,5 0,10 7,3 0, ,5 9,4 5,4 0,38 19 gj.snitt 341 0,11 7,4 23 2,5 Maks. verdi 26, ,5 0,14 7,6 0, ,5 Min. verdi 1, ,1 0,08 7,1 0, persentil 38

36 I Torpo badeplass TKB Fargetall nitrogen Prøvedato μg P/l μg N/l mmo l/l Ant. / 100 ml , ,2 0, , ,2 0,11 7,3 0, , , ,3 0, , ,1 0,07 7,8 0, , ,0 39 1,1 0, , ,9 0,12 7,3 0, , ,9 0, , ,3 0,15 7,5 0, ,9 8,5 3,1 0,39 12 gj.snitt 287 0,11 7,5 16 5,8 Maks. verdi 18, ,9 0,15 7,8 0, ,0 Min. verdi 1,0 39 0,1 0,07 7,3 0, persentil 21 Trillhus bru TKB Fargetall nitrogen Prøvedato μg P/l μg N/l mmo l/l Ant. / 100 ml , ,9 0, , ,1 0,11 7,4 0, , , ,4 0, , ,6 0,07 8,3 0, , ,0 50 4,9 0, , ,5 0,12 7,4 0, , , ,1 0, , ,4 0,14 7,4 0, ,2 gj.snitt 8, ,2 0,11 7,6 0, ,7 Maks. verdi 19, ,5 0,14 8,3 0, ,3 Min. verdi 4,0 50 0,6 0,07 7,4 0, persentil 24

37 I Hemsedal inn Hemsil v/holde bru TKB Fargetall nitrogen Prøvedato μg P/l μg N/l mmo l/l Ant. / 100 ml , , , ,4 0, , ,3 0,04 7,0 0, , ,0 75 2,7 0, , ,0 0,08 7,8 0, , ,0 22 1,1 0, , ,9 0,05 7,6 0, ,7 gj.snitt 6, ,7 0,06 7,5 0, ,3 Maks. verdi 23, ,0 0,08 7,8 0, ,7 Min. verdi 1,0 22 0,3 0,04 7,0 0, persentil 10 Hemsedal ut Hemsil v/langeset bru TKB Fargetall nitrogen Prøvedato μg P/l μg N/l mmo l/l Ant. / 100 ml , , , ,4 0, , ,1 0,05 7,2 0, ,0 75 2,7 0, , ,8 0,07 7,7 0, , ,0 57 0,8 0, ,0 0 2,2 0,06 8,1 0, ,9 gj.snitt 7, ,6 0,06 7,7 0, ,9 Maks. verdi 28, ,8 0,07 8,1 1, ,9 Min. verdi 1,0 0 0,1 0,05 7,2 0, persentil 14

38 I Hemsil v/hesla bru TKB Fargetall nitrogen Prøvedato μg P/l μg N/l mmo l/l Ant. / 100 ml , ,6 0, , ,8 0,04 6,9 0, , , ,1 0, , ,7 0,15 7,7 0, , , ,1 0, , ,3 0,21 7,5 0, , , ,0 0, , ,5 0,1 7,5 0,11 10,0 40 4,2 8,8 6,0 0,29 8 gj.snitt 468 0,13 7,4 32 2,8 Maks. verdi 22, ,3 0,21 7,7 0, ,2 Min. verdi 3, ,0 0,04 6,9 0, persentil 18 Eiklid TKB Fargetall nitrogen Prøvedato μg P/l μg N/l mmo l/l Ant. / 100 ml , ,6 0, , ,1 0,07 7,2 0, , ,2 0, , ,1 0,08 7,3 0, , ,0 74 3,4 0, , ,9 0,12 7,3 0, , , ,1 0, , ,4 0,08 7,6 0, ,9 7,8 3,4 0,32 20 gj.snitt 318 0,09 7,4 16 2,6 Maks. verdi 20, ,9 0,12 7,6 0, ,0 Min. verdi 1,0 74 1,1 0,07 7,2 0, persentil 37

39 I Melen TKB Fargetall nitrogen Prøvedato μg P/l μg N/l mmo l/l Ant. / 100 ml , ,0 0, , ,3 0,06 7,0 0, , , ,7 0,04 7,3 0, , , ,0 0, ,0 3 27,1 0,12 7,2 0, , , ,8 0, , ,6 0,11 7,2 0, ,6 6,7 5,9 0,37 62 gj.snitt 241 0,08 7,2 15 2,5 Maks. verdi 20, ,1 0,12 7,3 0, ,6 Min. verdi 1,0 3 0,8 0,04 7,0 0, persentil 164 Bergheim TKB Fargetall nitrogen Prøvedato μg P/l μg N/l mmo l/l Ant. / 100 ml , ,3 0, , ,7 0,06 7,0 0, , , ,5 0,09 7,2 0, , , ,6 0, , ,8 0,1 7,1 0, , ,0 55 1,0 0, , ,3 0,09 7,6 0, ,7 gj.snitt 6, ,2 0,09 7,2 0, ,3 Maks. verdi 17, ,8 0,10 7,6 0, ,7 Min. verdi 1,0 55 0,3 0,06 7,0 0, persentil 25

40 I Flå bru TKB Fargetall nitrogen Prøvedato μg P/l μg N/l mmo l/l Ant. / 100 ml , ,2 0, , ,0 0,07 7,2 0, , , ,5 0, , ,1 0,07 7,4 0,3 0, , , ,0 0, , ,0 0,11 7,2 0, ,0 98 2,7 0, ,1 4,9 0,39 17 gj.snitt 608 0,08 7,3 15 1,6 Maks. verdi 24, ,0 0,11 7,4 0, ,0 Min. verdi 3,0 61 0,1 0,07 7,2 0,31 0,31 90-persentil 47 Krøderen inn TKB Fargetall nitrogen Prøvedato μg P/l μg N/l mmo l/l Ant. / 100 ml , ,3 0, , ,4 0,06 7,2 0, , ,9 0, , ,1 0,07 7,5 0, , ,9 0, , ,1 0,08 7,0 0, , , ,4 0,09 7,3 0, ,6 gj.snitt 18, ,6 0,08 7,3 0, ,4 Maks. verdi 49, ,1 0,09 7,5 0, ,6 Min. verdi 2, ,1 0,06 7,0 0, persentil 38

41 I Noresund TKB Fargetall nitrogen Prøvedato μg P/l μg N/l mmo l/l Ant. / 100 ml ,2 90 2,8 0, , ,3 0,14 6,8 0, , , ,2 0, , ,5 0,08 6,8 0, , , ,5 0, , ,4 0,11 6,8 0,27 3, gj.snitt 6, ,6 0,11 6,8 0, ,8 Maks. verdi 13, ,4 0,14 6,8 0, ,8 Min. verdi 1,5 90 2,2 0,08 6,8 0, persentil 6 Krøderen ut TKB Fargetall nitrogen Prøvedato μg P/l μg N/l mmo l/l Ant. / 100 ml ,5 99 3,1 0, , ,4 0,07 6,5 2, , , ,2 0, , ,5 0,08 6,7 1, , , ,7 0, , ,5 0,11 6,8 0, ,5 2,7 0,91 22 gj.snitt 138 0,09 6,7 16 1,8 Maks. verdi 13, ,5 0,11 6,8 2, ,0 Min. verdi 1,5 99 2,2 0,07 6,5 0, persentil 45

42 I Skarselva Prøvedato μg P/l μg N/l mmol/ l TKB Ant. / 100 ml nitrogen Fargetall ,4 0,02 6,4 0, , ,05 0,02 7,7 0, , ,66 0,02 6,7 0, , ,5 0,02 6,3 0, , ,2 0,08 5,4 0, , ,4 0,02 6,9 0,06 0, ,5 gj.snitt 3,83 453,50 8,04 <0,03 6,57 0,16 3,33 40,17 0,63 Maks. verdi 9, ,0 0 30,50 <0,03 7,70 0,57 17,00 67,00 1,30 Min. verdi 1,00 78,00 0,05 <0,03 5,40 0,01 0,00 18,00 0,50 90-persentil 9,50 Gulsvikeelva Prøvedato μg P/l μg N/l mmol/ l TKB Ant. / 100 ml nitrogen Fargetall , ,50 0,02 6,5 0,11 2,00 23,00 0, ,00 220,00 0,5 0,02 6,70 0,17 16,00 45,00 0, ,00 173,00 11,80 0,02 7,60 0,25 4,00 41,00 1, , , ,50 0,07 6,20 0,37 24,00 59,00 0, ,00 228,00 8,30 0,08 5,60 1,50 63,00 81,00 0, ,00 104,00 5,10 0,02 6,90 0,12 1,00 44,00 0,50 gj.snitt 5,50 490,17 9,78 0,04 6,58 0,42 18,33 48,83 0,58 Maks. verdi 13, ,0 0 30,50 0,08 7,60 1,50 63,00 81,00 1,00 Min. verdi 1,00 96,00 0,50 0,02 5,60 0,11 1,00 23,00 0,50 90-persentil 43,50

43 I Verma ved utløp Prøvedato μg P/l μg N/l mmol/ l TKB Ant. / 100 ml nitrogen Fargetall ,00 331,00 3,10 0,11 7,30 0,11 24,00 19,00 3, ,00 484,00 1,20 0,16 7,60 0,22 34,00 17,00 3, ,00 433,00 6,27 0,22 7,50 0,01 0,00 11,00 4, ,00 483,00 10,30 0,21 7,40 0,02 70,00 16,00 4, ,00 543,00 2,30 0,16 7,40 0,05 10,00 13,00 3, ,00 374,00 4,90 0,10 7,70 0,06 0,00 25,00 3,40 gj.snitt 3,33 441,33 4,68 0,16 7,48 0,08 23,00 16,83 3,60 Maks. verdi 6,00 543,00 10,30 0,22 7,70 0,22 70,00 25,00 4,80 Min. verdi 1,00 331,00 1,20 0,10 7,30 0,01 0,00 11,00 3,00 90-persentil 52,00 Liaåni TKB nitrogen Fargetall Prøvedato μg P/l μg N/l mmol/ l Ant. / 100 ml ,00 172,00 2,80 0,12 7,50 0,03 3,00 15,00 3, ,00 315,00 0,05 0,14 7,60 0,13 11,00 15,00 2, ,00 59,00 2,28 0,18 7,60 0,04 1,00 15,00 4, ,00 189,00 10,30 0,18 7,50 0,04 15,00 26,00 3, ,00 84,00 3,50 0,15 7,50 0,44 50,00 24,00 3, ,00 129,00 5,40 0,10 7,90 0,06 4,00 33,00 3,60 gj.snitt 3,33 158,00 4,06 0,15 7,60 0,12 14,00 21,33 3,33 Maks. verdi 5,00 315,00 10,30 0,18 7,90 0,44 50,00 33,00 4,10 Min. verdi 1,00 59,00 0,05 0,10 7,50 0,03 1,00 15,00 2,10 90-persentil 32,50 Grøndøla oppstr.ra/solheisen Prøvedato μg P/l μg N/l mmol/ l TKB Ant. / 100 ml nitrogen Fargetall , ,31 0,02 6,9 0,05 14,00 3,00 1, ,00 192,00 0,10 0,05 7,30 0,06 12,00 6,00 1, ,00 16,00 0,05 0,07 7,30 0,05 7,00 1,00 2, ,00 124,00 5,10 0,07 7,10 0,14 21,00 7,00 1, ,00 5,00 0,04 0,02 7,30 0,04 14,00 3,00 1, ,00 57,00 1,30 0,04 7,60 0,03 4,00 5,00 1,60 gj.snitt 3,50 80,00 1,15 0,05 7,25 0,06 12,00 4,17 1,55 Maks. verdi 6,00 192,00 5,10 0,07 7,30 0,14 21,00 7,00 2,10 Min. verdi 2,00 5,00 0,04 0,02 6,90 0,04 7,00 1,00 1,00 90-persentil 18,20

44 I Grøndøla nedstr.ra/solheisen TKB nitrogen Fargetall Prøvedato μg P/l μg N/l mmol/ l Ant. / 100 ml ,0 90,00 0,41 0,02 7,00 0,11 11,00 3,00 1, ,00 206,00 0,05 0,05 7,20 0,02 23,00 8,00 1, ,00 38,00 2,28 0,07 7,50 0,01 16,00 1,00 1, , ,00 0 6,30 0,07 6,90 0,08 36,00 9,00 1, ,00 0,05 0,72 0,07 7,70 0,05 13,00 4,00 2, ,00 91,00 1,50 0,05 8,80 0,03 2,00 6,00 2,90 gj.snitt 3,17 262,51 1,88 0,06 7,52 0,05 16,83 5,17 1,93 Maks. verdi 5, ,0 0 6,30 0,07 7,70 0,11 36,00 9,00 2,80 Min. verdi 2,00 0,05 0,05 0,02 6,90 0,01 11,00 1,00 1,20 90-persentil 30,80 Bjørelva TKB nitrogen Fargetall Prøvedato μg P/l μg N/l mmol/ l Ant. / 100 ml ,40 91,00 4,50 0,03 6,30 0,35 6,00 38,00 0, ,00 180,00 7,00 0,02 6,00 1,20 30,00 62,00 1, ,00 220,00 9,70 0,21 7,30 0,86 30,00 83,00 1, ,00 390,00 17,00 0,02 4,80 1,40 40,00 145,00 1, ,00 500,00 19,00 0,02 5,10 8,10 700,00 155,00 1, ,30 240,00 12,00 0,02 5,30 0,27 20,00 110,00 1,00 gj.snitt 13,12 270,17 11,53 0,05 5,80 2,03 137,67 98,83 1,34 Maks. verdi 32,00 500,00 19,00 0,21 7,30 8,10 700,00 155,00 1,90 Min. verdi 5,30 91,00 4,50 0,02 4,80 0,27 6,00 38,00 0,95 90-persentil 370,00

45 I Hamremoen bekk ved vei Prøvedato μg P/l ,70 TKB nitrogen Fargetall μg N/l mmol/ l Ant. / 100 ml 1400,0 0 5,60 0,67 7,60 0,91 300,00 32,00 20, ,0 0 7,70 0,60 7,80 4,90 30,00 57,00 16, , ,00 890,00 5,70 0,67 7,90 1,60 30,00 36,00 17, ,00 770,00 25,00 0,08 6,10 1,10 200,00 153,00 5, ,00 750,00 14,00 0,18 6,80 2,80 700,00 106,00 5, ,0 gj.snitt 13, ,60 0,44 7,24 2,26 252,00 76,80 12, ,0 Maks. verdi 19, ,00 0,67 7,90 4,90 700,00 153,00 20,00 Min. verdi 7,70 750,00 5,60 0,08 6,10 0,91 30,00 32,00 5,10 90-persentil 540,00 Breiebekken, nedstr.4(sundåni) Prøvedato μg P/l 16, ,00 TKB μg N/l mmol/ l Ant. / 100 ml 496,0 0 5,00 0,22 0,00 nitrogen Fargetall 127,0 0 4,93 0,12 7,30 0,22 2,00 34,00 4, ,00 105,00 2,90 0,66 74, ,00 238,00 0,40 0,37 8,00 0,05 19,00 18,00 8, ,00 44,00 3,42 0,48 8,00 0,05 16,00 15,00 11, ,00 61,00 3,60 0,26 8, ,00 127,00 6,10 0,20 7,90 0,10 2,00 31,00 6,40 gj.snitt 6,57 171,14 3,76 0,29 7,80 0,22 17,29 24,50 7,48 Maks. verdi 16,00 496,00 5,00 0,48 8,00 0,66 74,00 34,00 11,00 Min. verdi 2,00 44,00 0,40 0,12 7,30 0,05 0,00 15,00 4,00 90-persentil 46,50

46 I Løkbekken Prøvedato μg P/l μg N/l mmol/ l TKB Ant. / 100 ml ,00 0, ,00 172,00 3,53 0,06 7,40 0,30 3,00 30, , ,00 386,00 2,70 0,24 7,90 0,07 3,00 15, ,00 0, , ,0 0 20,90 0,18 7,60 0,30 6,00 43, ,00 5, ,00 46,00 gj.snitt 9,38 279,00 3,12 0,15 7,65 0,19 9,00 22,50 Maks. verdi 22,00 nitrogen Fargetall #DIV/ 0! 3440,0 0 20,90 0,24 7,90 0,30 46,00 43,00 0,00 Min. verdi 2,00 172,00 2,70 0,06 7,40 0,07 0,00 15,00 0,00 90-persentil 22,00

47 I VEDLEGG 2- PLASSERING AV STASJONER Prøvepunkt Geilo sentrum Geilo renseanlegg Hol renseanlegg Beskrivelse Usteåni ved Geilo bru (RV 40), like oppstrøms skår i terskelen ved utløp fra Ustedalsfjorden. Skåret medfører sterk strømning. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Utslippsledningen fra renseanlegget har utløp nedenfor Bardøla. Prøven tas fra kanten med prøvestang. Geilo renseanlegg ble rehabilitert i 2007, var igjen i full drift fra slutten av februar Renseanlegget ligger i Hol sentrum, men prøven tas ut fra Seimsbrua. Figur 12 Prøvepunkter i Hol kommune

48 I Prøvepunkt Beskrivelse Strandafjorden Fra bru over elva til E-CO vannkraft, oppstrøms Kleivi næringspark. Mulig forurensning fra jordbruk, spredt avløp og kommunale avløpsanlegg. Ligger langs både RV 7 og jernbanen. (UTM-sone inn 32: X= ; Y= ) Tunnel Hol III Fra støpt kant rett ved utløpet. Kun v/vannføring i tunnelen. Vann fra kraftstasjonen i Rud, Holsfjorden og vassdraget opp til Myrland. Mulig forurensning fra jordbruk, spredt avløp og kommunale avløpsanlegg. RV 50 med stor trafikk. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Strandafjorden ut Fra betongkant ca. 20 m oppstrøms inntaket. Kun v/vannføring i tunnelen. Mulig forurensning fra tunnel Nes Kleivi næringspark, jordbruk, spredt avløp og overløp fra kommunalt ledningsnett. Biloppsamlingsplass, slaggdeponi fra forbrenningsanlegg og lagringsplass for bygg- og rivningsavfall i nedslagsfeltet. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Strandafjorden ut Fra overløpet på dammen der vannet renner ut i Hallingdalselva. Vann fra oppstrøms prøvepunkter, samt tidvis stor andel fra Kvinda. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Hallingdalselva Kvinda Fra gangbru over elva ca. 100 m før utløp i Strandafjorden. Mulig forurensning fra jordbruk, spredt avløp, hytteområder. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Ål renseanlegg Fra elvebredden ca 100 m nedstrøms utslippspunktet. Votna Fra gangbane rett over tunnelinntaket. Vannet herfra renner inn i tunnel Nes. Mulig forurensning fra kommunale og private anlegg, spredt avløp, jordbruk og hytteområder. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Lya Fra gangbane rett over tunnelinntaket. Vannet herfra renner inn i tunnel Nes. Mulig forurensning fra hytteområder og noe jordbruk. (UTM -sone 32: X= ; Y= ) Torpo badeplass Fra bru over elva. Mulig forurensning fra bebyggelse langs elva, RV 7 og jernbanen. (UTM-sone 32: X= Y= ) Torpo renseanlegg Fra motsatt elvebredd ca 100 m nedstrøms utslippspunktet. Mulig forurensning fra arealer oppstrøms, renseanlegget og Torpo sentrum med tilhørende jordbruksområder. Trillhus bru Fra Trillhus bru. Mulig forurensning fra Torpo sentrum, privat avløpsanlegg og noe spredt bebyggelse. Komposteringsanlegg (Hagaskogen) i nedbørsfeltet. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Figur 13 Prøvepunkter i Ål kommune

49 I Trøim renseanlegg Prøvepunkt Hemsil v/holde bru Trøim renseanlegg Ulsåk renseanlegg Hemsil v/langeset bru Beskrivelse Fra Holde bru nord for Hemsedal sentrum. Nedstrøms Tuv og Grøndalen rensedistrikter. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Prøven tas fra elvekanten med prøvestang like nedenfor utslippspunktet. Trøim renseanlegg ble ferdig rehabilitert i Prøven tas fra elvekanten med prøvestang like nedenfor utslippspunktet. Langeset bru sør for Hemsedal sentrum. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Figur 14 Prøvepunkter i Hemsedal kommune

50 I Hemsil v/hesla bru Oppstrøms Gol renseanlegg Eiklid Prøvepunkt Beskrivelse Hemsil v/hesla bru Hesla bru før utløpet i Hallingdalselva. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Gol renseanlegg Prøve er tatt ut oppstrøms utslippspunktet. Prøven er tatt ut fra elvekanten ved hjelp av prøvestang. Eiklid Eiklid ligger kun ca. 200 m nedstrøms utløpet fra Gol renseanlegg (UTMsone 32: X= ; Y= ) Figur 15 Prøvepunkter i Gol kommune.

51 I Prøvepunkt Beskrivelse Melen Melen. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Nesbyen renseanlegg Nesbyen renseanlegg ble rehabilitert høsten Bergheim Bergheim bru. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Figur 16 Prøvepunkter i Nes kommune

52 I Prøvepunkt Beskrivelse Flå bru Mulig forurensning fra Flå sentrum og områdene oppstrøms (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Flå renseanlegg Renseanlegget ligger på oversiden av Flå bru, men utslippsledningen fra renseanlegget ligger på nedsiden av Flå bru. Prøve blir tatt fra elvekanten. Det festes en stein til flaska, som blir hevet ut i elva, for så å synke noe og deretter dratt opp ved hjelp av en tråd som er festet til flaska. Krøderen inn Innløp Krøderen fra Gulsvik bru. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Figur 17 Prøvepunkter i Flå kommune

53 I Prøvepunkt Noresund Noresund renseanlegg Krøderen ut Krøderen renseanlegg Beskrivelse Fra Noresund bru, på nordøstsiden midt på brua. Tas ca 2 m under vannoverflaten. Ingen kjente forurensningskilder i nærheten, men sterk strøm gjennom sundet kan virvle opp grums. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Prøven tas fra båt, ca. 100 meter på nedsiden av utløpet fra RA. Omtrent rett ut for Noresund Barnehage. Prøven tas ca. 2 meter under overflaten. Sterk strøm gjennom sundet kan virvle opp grums, ellers ingen kjente forurensningskilder utenom RA i nærheten. Fra Krøderen bru, på nordvestsiden midt på brua. Tas ca 2 m under vannoverflaten. Ingen kjente forurensningskilder i nærheten. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Prøven tas fra land, ca. 100 meter på nedsiden av utløpet fra RA. På odde på østsiden av elva. Prøven tas fra ca. 2 meter under overflaten. Sterk strøm gjennom i elva kan virvle opp grums, ellers ingen kjente forurensningskilder utenom RA i nærheten. Figur 18 Prøvepunkter i Krødsherad kommune