Somatiske symptomer og komplikasjoner ved spiseforstyrrelser
|
|
- Petter Danielsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Somatiske symptomer og komplikasjoner ved spiseforstyrrelser 1
2 Interaksjon mellom psyke og soma Forverring av den psykiske symptomer Forverrelse av somatisk symptomer/komplikasjoner forverrelse av psykisk tilstand Tidsskriftet Nr februar
3 Symptomer Lav vekt Under/feilernæring Oppkast Bruk/misbruk av laxantia/diuretika Overdreven fysisk aktivitet Overvekt/fedme 3
4 Psykiske symptomer Somatiske symptomer 4
5 Somatiske komplikasjoner Kan affisere alle organer Noen få komplikasjoner er alvorlige De aller fleste komplikasjonene forsvinner/bedres når ernæringsstatus normaliseres og overspising/oppkast forsvinner 5
6 Somatisk utredning Orienterende somatisk status puls/bt og Høyde/vekt Orienterende blodprøver, avhengig av symptomer Hb/Evf, glucose På sykehus EKG? Bentetthestmåling Rtg thorax Elektrolytter (Na, K, Cl?, Ca?) Laboratorieprøver på indikasjon ASAT, ALAT, GT? Kreatinin/ Karbamid T4/TSH 6
7 Ved lav vekt/vekttap/anoreksi Uten oppkast Blodprøver kan være normale Hematologi Endokrinologi Elektrolytter Med oppkast Elektrolytter (K+/Na+) Obs overhydrering 7
8 Ved bulimi Elektrolytter K+/Na+ Glandula parotis? Tannstatus 8
9 Komplikasjoner knyttet til ulike organsystemer 9
10 Gastrointestinale komplikasjoner 1 0
11 Øvre GI-tractus Glandula parotis og submandibularis Generell underernæring oppkast hevelse og/eller betennelse Tannskader oppkast under/feilernæring «ekstrem» tannpuss Øsofagus Reflux /Øsofagitt Hematemese 1 1
12 Ventrikkel / tarm Nedsatt motilitet Postprandial oppfylthet Obstipasjon forverres ved bruk av Laxantia Lever: Fettdegenerasjon (ALAT, ALP, ƔGT) 1 2
13 Hematologiske komplikasjoner 1 3
14 Konsekvens av under/feilernæring Anemi Leukopeni Nøytropeniredusert immunforsvar («stumme» infeksjoner) Økt infeksjonsfare (pneumoni) Sjelden: Gelatinøs transformasjon av benmarg 1 4
15 Hjerte- karsystemet 1 5
16 Hjerte/kar Under/feilernæring cardial kontraktilitet EKG: økt QT-tid, ST/T forandringer elektrolyttforstyrrelser rytmeforstyrrelser puls blodtrykk OBS: Reernærignssyndrom 1 6
17 Nervesystemet 1 7
18 Perifere nervesystem Perifer nevropati på grunn av B-12 mangel Myopati kan forårsakes av elektrolyttforstyrrelser ( lav Mg+, Ca+, K+) C-vitaminmangel proteinmangel 1 8
19 CNS-forandringer Organiske funksjoner og psykiske symptomer kan ikke vurderes før normal vekt er gjenopprettet Forandringene skyldes under- og feilernæring Enkelte CNS -forandringer er ikke reversible! 1 9
20 CNS-forandringer Absolutt cortical glucosemetabolisme signifikant lavere hos AN enn BN og NK Ulike områder affiseres AN+BN: Relativ lav parietal glucoseverdi i forhold til normale kontroller. Redusksjonen i glucosemetabolismen er ikke direkte korrelert til vekttap Endringene vedvarer etter normalisering av vekt 2 0
21 CNS-forandringer Strukturelle endringer: redusert volum av grå substans (Lamb. et al, arch. Gen Psych 1997) Redusert cerebral blodgjennomstrømming. Markert hypoperfusjon temporalt, parietalt, occipitalt og orbitofrontalt (SPECT) (Råstam et al 2001) 2 1
22 Kliniske implikasjoner Påvirkning av ulike kognitive funksjoner, spesielt for kompliserte oppgaver Redusert oppmerksomhet Redusert hukommelse Sentral coherens (blir opptatt av detaljer, ser ikke helheten) Problemer med set-shift (manglende fleksibilitet) 2 2
23 Senskader? Sårbarhet Dysdiadochokinesi Ikke korrelert med lav vekt ved etterundersøkelsen Assosiert med tendens til dårligere psykososialt utkomme Underliggende umodenhet/sårbarhet i CNS hos subgrupper Gøteborgundersøkelsen (Raastam, Wentz) 2 3
24 Thyroidea Redusert fuksjon I hypothalmus/ hypofyse/thyroidea-aksen Sult endret omsetning av thyreoideahormoner T3 og O2-omsetningen faller Reversible forandringer som normalilseres ved normaliseringen av vekt. Laboratoriemessig, men ikke klinisk hypothyreose Obs: Misbruk av Levaxin 2 4
25 Kjønnshormoner Redusert fuksjon i hypothalmus/ hypofyse/gonade-aksen Menstruasjonsforstyrrelser Amenore/oligomenore Obs: p-pillebruk Redusert bentetthet/ Benskjørhet 2 5
26 Nyrefunksjon kreatinin-clearence hypokalemi endret nevroendokrin regulering (renin/angiotensin) utskillelse av corticosteroider og østrogener Langvarig undernæring: Nyresvikt Plager: Nocturi, Hyppig vannlatning 2 6
27 Forstyrrelser i væske/elektrolyttbalansen Manglende inntak eller tap Obs væskeinntak! (restriktivt eller polydipsi) Hypokalemi Hypokloremi Hyponatremi Hyper/hypokalsemi Hyperfosfatemi 2 7
28 Hudproblemer Plagsomme, men ofte ikke alvorige Under/feilernæring tørr, kløende hud Alvorlig undervekt lagunobehåring Hudendringer på grunn av fremprovosert oppkast 2 8
29 Reernæringssyn drom 2 9
30 Reernæringssyndrom Sjelden, men alvorlig Ved lite/ikke noe næringsinntak over lang tid, spes, siste 1-2 uker Skyldes for rask tilførsel av væske/næring Hypofosfatemi (viktig markør) men ikke lett å oppdage ved dehydrering Tiaminmangel kan medvirke Parenteral ernæring høyere risiko for reernæringssyndrom 3 0
31 Reernæringssyndrom (forts) Obs 2-4 uker etter oppstart av reernæring Klinisk bilde: sirkulasjonssvikt intensivmedisinsk behandling 3 1
32 Somatiske komplikasjoner ved Anorexia Nervosa HOVEDOPPGAVE DMF, NTNU V/MILLA BRODAL JAN. 2016
33 Mål med studien Å undersøke utbredelsen av somatiske komplikasjoner hos pasienter med AN i en norsk spesialenhet for spiseforstyrrelser og Se på mulige prediktorer for somatiske komplikasjoner BMI Sykdomsvarighet subgruppe av AN.
34 Sekundære mål Øke fastlegens kunnskap om somatiske symptomer/komplikasjoner hos pasienter med AN Tydeliggjøre behovet for somatisk/medisinsk kompetanse der pasienter med anoreksi og spiseforstyrrelser behandles
35 Materiale Alle pasienter innlagt ved RKSF s fra som fyller DSM-IV-kriteriene for Anorexia Nervosa N: 174 Sugbrupper: AN-R (restriktiv subtype): 116 (67,7%) AN-B (bulimisk subtype) : 58 (33,3%) Alder: år Sykdomsvarighet: 1-37 år
36 Metode Journalopplysninger ved første innleggelse, (hentet fra RKSF s kvalitetsregisteret ) Diagnose BMI Sykdomsvarighet BT/Puls Laboratorieprøver EKG Benmassemålinger
37 Alvorlighetsgrad DSM-5 BMI >17: Mild : 17 (9,8%) BMI 16-16,9: Moderat : 38 (21,8%) BMI 15-15,9: Alvorlig : 35 (20,1%) BMI<15: Ekstremt alvorlig : 84 (48,3%) (BMI 13,5-14,9: 25,2%) (BMI <13,5: 23,1%) Halvparten har en ekstremt alvorlig grad av AN
38 Subgruppe-forskjeller Pasienter med AN-B Har signifikant - høyere alder - høyere BMI -lengre sykdomsvarighet enn pasienter med AN-R
39 Normale blodprøver 19 pasienter (11,0%) hadde verdier innenfor normalområdet for alle laboratorieprøvene som ble registrert. 155 (89%) hadde minst en avvikende laboratorieprøve
40 Hematologi Lav N(%) Høy Hb 25 (14,5) NA LPK 73 (42,2) NA Nøytrofile granulocytter 22 (12,7) NA
41 Elektrolytter Lav N (%) Høy N (%) Natrium 17 (9,8) 3(1,7) Kalium 42(24,3) 4 (2,3) Klorid 14(8,1) 0 Kalsium (total) 3(1,7) 13(7,5) Kalsium (fritt) 4 (2,3) 0 Fosfat 3 (1,7) 10(5,7) Magnesium 0 33(19,1)
42 Lever, Nyre, Stoffskifte Lav N (%) Høy N (%) Kreatinin 3 (1,7) 43 (24,9) Karbamid 8 (4,6) 13 (7,5) Albumin 8 (4,6) 14 (8,1) ASAT NA 21 (12,1) ALAT NA 32 (18,5) ALP NA 7 (4) GT NA 8 (4,6) T4 0 1 (0,6) TSH 8 (4,6) 11 (6,4)
43 Puls, BT Lav N (%) Høy N (%) Puls 60 (34,7) 3 (1,7) Systolisk BT 10 (5,8) 8 (4,6) Diastolisk BT 15 (8,7) 7 (4)
44 Avvikende verdier- minst en verdi Elektrolytter: 56,4% Hematologi: 49,1% Leververdier: 42,7% Nyrefunksjon: 34,7% Thyroideafunksjon: 12,3%
45 EKG Tatt hos vel halvparten Vidt spekter av funn Normalt hos 19,8 % Ti pasienter (10,4%) hadde forlenget QTc-tid (normalområde <450 ms for kvinner og <430 ms for menn) Tre pasienter hadde markert forlenget QTc-tid på over 500 ms
46 Alvorlighetsgrad Def: Leukopeni Hyponatremi ASAT Lang QT-tid Osteoporose Øker med fallende BMI, spesielt under BMI 14
47 Alvorlige komplikasjoner
48 Prediktor for somatiske komplikasjoner Sykdomsvarighet: ikke signifikant Anorexia nervosa, bulimisk subtype Øker med sykdomsvarighet over 5 år Signifikant økning av hypokalemi (2,4 ggr) BMI: Signifikant predikter for somatiske komplikasjoner
49 Død Av pasientene innlagt med anorexia nervosa er 6 (3,4%) døde ) BMI-inn Antall år syk 8, ,7 7 11, , ,7 3 17,3 19
50 Dødsfall Lang sykdomsvarighet Lav BMI Somatisk komorbiditet Tilbakefall etter behandling?
Somatiske symptomer og komplikasjoner ved spiseforstyrrelser
Somatiske symptomer og komplikasjoner ved spiseforstyrrelser 1 Psykisk og somatisk lidelse Diagnosen omfatter somatiske symptomer (vekt/bmi, endokrinologi) Somatiske symptomer og komplikasjoner er en direktefølge
DetaljerSomatiske problemstillinger ved spiseforstyrrelser. Tori Flaatten Halvorsen PMU 2014
Somatiske problemstillinger ved spiseforstyrrelser Tori Flaatten Halvorsen PMU 2014 Dødsfall: Dødsfall bulimi x 2 ifht. jevnaldrende anoreksi x 6 ifht. jevnaldrende Dødsårsak av anoreksi: 80 % somatiske
DetaljerSpiseforstyrrelser i BUP
Spiseforstyrrelser i BUP kasus Jente 15 år Ikke mens siste 2 mnd KMI 10 perc, tidl KMI 25-50 perc Hva gjør du? Fastlegeuv Hamar Spiseforstyrrelser Vekt ved 18 år 52,4 kg BMI 19,5 44,1 kg BMI 16,4 37,9
DetaljerREGIONALT SENTER FOR SPISEFORSTYRRELSER, NORDLANDSSYKEHUSET HF. Veileder for medisinsk risikovurdering for pasienter med spiseforstyrrelser
REGIONALT SENTER FOR SPISEFORSTYRRELSER, NORDLANDSSYKEHUSET HF Veileder for medisinsk risikovurdering for pasienter med spiseforstyrrelser Veilederen er laget for pasienter med spiseforstyrrelser I primærhelsetjenesten,
DetaljerAVDELING FOR SPISEFORSTYRRELSER, HELSE-BERGEN Veileder for medisinsk risikovurdering for pasienter med spiseforstyrrelser
AVDELING FOR SPISEFORSTYRRELSER, HELSE-BERGEN Veileder for medisinsk risikovurdering for pasienter med spiseforstyrrelser Veilederen er laget for pasienter med spiseforstyrrelser I primærhelsetjenesten,
DetaljerBarn og ungdom med spiseforstyrrelser
Barn og ungdom med spiseforstyrrelser Hvem gjør /bør gjøre hva når og hvorfor Hanne Nordheim Reitan overlege BUP avd / ÅBUK Disposisjon -Hva er spiseforstyrrelse -Hvor mye grunn til bekymring -Hvem fanger
DetaljerREGIONALT SENTER FOR SPISEFORSTYRRELSER, NORDLANDSSYKEHUSET HF. Veileder for medisinsk risikovurdering for pasienter med spiseforstyrrelser
REGIONALT SENTER FOR SPISEFORSTYRRELSER, NORDLANDSSYKEHUSET HF Veileder for medisinsk risikovurdering for pasienter med spiseforstyrrelser Veilederen er laget for pasienter med spiseforstyrrelser I primærhelsetjenesten,
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017
Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Lansert 26. april 2017 En lang dags ferd ørkenvandring? Litt tilbakeblikk 2000: Alvorlige Spiseforstyrrelser.
DetaljerErnæringssvikt hos gamle
Ernæringssvikt hos gamle -med fokus på sykehusinnlagte pasienter Gerit 8. mars 2016 Lovisenberg Diakonale Sykehus Magnhild Dejgaard Definisjon: en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller
DetaljerSpiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018
Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II Regional Seksjon Spiseforstyrrelser/ Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Kosthold for kropp og sjel Matens
Detaljer30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering
Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Psykiatrisk samsykelighet Høna eller egget? Sett fra egget side er høna bare et mellomstadium mellom to egg. Samsykelighet Diagnostisk utfordring må evt
DetaljerSpiseforstyrrelse og depresjon.
Spiseforstyrrelse og depresjon. Overlege Haldis Økland Lier, Geilo 30.03.2006 Spiseforstyrrelser og psykiatrisk komorbiditet Lav vekt, under-/feil ernæring, dårlig somatisk allmenntilstand- gjør det vanskelig
DetaljerBehandling. Pårørende
Behandling Fra: Høringsutkast Nasjonale faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Pårørende Informasjon om sykdom Informasjon om behandling Hvordan bli
DetaljerSpiseforstyrrelser Regionalt behandlingstilbud
Spiseforstyrrelser Regionalt behandlingstilbud 291106 Stein Frostad www.nmsf.no Seksjon for spiseforstyrrelser Avdeling for psykosomatisk medisin Divisjon for Psykiatri Helse Bergen Seksjon for spiseforstyrrelser:
DetaljerForløp Pasienters erfaring. Sigrid Bjørnelv, overlege RKSF
Forløp Pasienters erfaring } Bruk av tvang ved spiseforstyrrelser har vært og er fortsatt kontroversielt } Få behandlingsstudier } Nødvendig for å unngå fatale utfall ved AN } Lite fokus på pasienterfaringer
DetaljerRettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast
Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast Seksjon for spiseforstyrringar skal ta i mot pasientar som ikkje har tilstrekkeleg effekt av behandling i distriktspsykiatriske
DetaljerUfrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?
Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne
DetaljerID 9841 Parenteral og enteral ernæring for voksne
Nina ID 9841 FORMÅL OG OMFANG Prosedyren gjelder ernæring for. ANSVAR OG MYNDIGHET Oppstart av ernæringsbehandling skjer i sykehuset, der pasientansvarlig lege har behandlingsansvar. Etter utskrivning
DetaljerMat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll
Mat og følelser Tilnærming og behandling Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Regionalt senter for spiseforstyrrelser PHR klinikken Bodø Nordlandssykehuset HF Helse Nord
DetaljerHva er sykdomsrelatert underernæring?
Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?
DetaljerErfaring med utredningsprogram
Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre
DetaljerSomatiske symptomer og komplikasjoner ved anorexia. En presentasjon av Johan Henrik Augustsson, Lege ved barneavdelingen SSA.
Somatiske symptomer og komplikasjoner ved anorexia En presentasjon av Johan Henrik Augustsson, Lege ved barneavdelingen SSA. Hudsymptomer Hypoglykemi Hypotensjon Bradykardi Kardielle komplikasjoner Hypokalemi
DetaljerMange av symptomene og skadene går tilbake ved normalisert kost og vekt. Det finnes unntak:
Kroppslige symptomer og skader Belastningene på kroppen er store. De kroppslige skadene og symptomene er i verste fall dødelige. Men man kan også bli slått av hvor store påkjenninger organismen faktisk
DetaljerEksamensinformasjon. Emnekode: HSINT Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer.
Eksamensinformasjon Emnekode: HSINT10214 Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018. Eksamenstid: Kl.09.00 til 15.00. Faglærer: Vivian Nystrøm.
DetaljerDiaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse
Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Emnekurs for allmenpraktiserende leger 19.03.2013 Jan Henrik Rydning Disposisjon Diaré: Definisjoner Diagnostiske overveielser Malabsorbsjon: Litt generelt Mest
DetaljerØyvind Rø, PhD. Forskningsleder, overlege. Regional Avdeling for Spiseforstyrrelser. Oslo Universitetssykehus
Hvordan kan man som avtalespesialist arbeide med spiseforstyrrelser -hvordan fange opp og behandle og når bør pasienten henvises videre til lokalt helseforetak Øyvind Rø, PhD Forskningsleder, overlege
DetaljerTarmsvikt/high output ileostomi 05.05.15. Petr Ricanek Overlege, PhD Avdeling for fordøyelsessykdommer
Tarmsvikt/high output ileostomi 05.05.15 Petr Ricanek Overlege, PhD Avdeling for fordøyelsessykdommer Intestinal absorbsjon Overflate ~ 200 m² Væske, elektrolytter (natrium, kalium, calsium, magnesium),
DetaljerHjertesvikt-en kasuistikk
Hjertesvikt-en kasuistikk Mann f-33 Tidligere sykdommer: Hypertensjon Migrene medikamenter: Selozok Hendelse som forårsaket svikt Juni 2004 Kl 1330 under skogsarbeid akutte brystsmerter med stråling til
DetaljerAlkohol som sykdomsimitator. Kst overlege Svein-Oskar Frigstad Medisinsk Klinikk Oslo Universitetssykehus Aker
Alkohol som sykdomsimitator Kst overlege Svein-Oskar Frigstad Medisinsk Klinikk Oslo Universitetssykehus Aker Økende alkoholforbruk i Norge 6.75 liter ren alkohol per innb over 15 år Uregistrert forbruk
DetaljerDIABETISK KETOACIDOSE. Studentforelesning des Marianne Aardal Grytaas
DIABETISK KETOACIDOSE Studentforelesning des. 2017 Marianne Aardal Grytaas DEFINISJON Klinisk syndrom med hyperglykemi, ketonemi, acidose, dehydrering og hyperosmolalitet PATOGENESE Insulinmangel og/eller
DetaljerNasjonal fagdag bruk av kvalitetsregistre i psykisk helsevern og ruslidelser Bergen, 16. nov. 2015
Nasjonal fagdag bruk av kvalitetsregistre i psykisk helsevern og ruslidelser Bergen, 16. nov. 2015 Tove Skarbø Faglig leder Regionalt senter for spiseforstyrrelser, Nordlandssykehuset HF Forekomst spiseforstyrrelser
DetaljerPalliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer
Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 82 år gammel
DetaljerBruk av pasientprøver til kvalitetsovervåking Percentiler programmet
Bruk av pasientprøver til kvalitetsovervåking Percentiler programmet Automasjon og IT i medisinske laboratorier 18. 19. okt. 2018 Anne Elisabeth Solsvik, kvalitetskoordinator, Seksjon for sykehus og private
Detaljerog kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015
og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter
DetaljerANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010
ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.
DetaljerSykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg
Sykelig overvekt Diagnostikk og utredning Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Hva er fedme? Overvekt (2 av 3 nordmenn over 20 år iflg HUNT) Kroppsmasseindeks
DetaljerRingegrenser i Norge. Kristin M Aakre Lab for klinisk biokjemi Haukeland universitetssykehus
Ringegrenser i Norge Kristin M Aakre Lab for klinisk biokjemi Haukeland universitetssykehus Kvifor ringe? Sikre at klinikkarane får nødvendig informasjon raskt nok utilfredstillande elektronisk overføring
DetaljerKlinikken: -127 sengeplasser. Angstavdelingen Traumeavdelingen Korttidsavdelingen Vitaavdelingen Spiseavdelingen
Behandling og behandlingsresultater ved spiseforstyrrelser. Erfaringer fra Modum Bad. Klinikken: -127 sengeplasser Familieavdelingen Angstavdelingen Traumeavdelingen Korttidsavdelingen Vitaavdelingen Spiseavdelingen
DetaljerThyroidea. Hva forventer vi av fastlegen?
Thyroidea Hva forventer vi av fastlegen? Disposisjon (NB! 20 minutter) Prøvetolkning demonstrert med ulike kasuistikker Thyreostatika Thyroideascintigrafi hvorfor gjøre undersøkelsen? Radiojodbehandling;
DetaljerEldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013
Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerPolyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger
Polyfarmasi og eldre Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar 2018 Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Hva er polyfarmasi? Begrepet polyfarmasi: Samtidig bruk av mange
DetaljerKlonidin for delirium
Klonidin for delirium Norsk geriatrikongress, april 2013 Bjørn Erik Neerland, Karen Roksund Hov, Torgeir Bruun Wyller Oslo universitetssykehus/ Universitetet i Oslo LUCID THE OSLO STUDY OF CLONIDINE IN
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon
DetaljerLaboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak
Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak Steinar Skrede Seksjonsoverlege, professor Infeksjonsmedisinsk seksjon Medisinsk avdeling Haukeland universitetssjukehus Klinisk Institutt 2 Universitetet
DetaljerBinyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012
Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Anders Palmstrøm Jørgensen Seksjon for spesialisert endokrinologi Oslo Universitetssykehus (akutt?) Binyrebarksvikt Årsak Forekomst
DetaljerDEN DÅRLIG ERNÆRTE IDRETTSUTØVEREN
DEN DÅRLIG ERNÆRTE IDRETTSUTØVEREN Vektreduksjon, kroppsmodifikasjon og spiseforstyrrelser i toppidrett. Retningslinjer for holdning og handling Finn Skårderud, Terje Fladvad, Ina Garthe, Heidi Holmlund
DetaljerHos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? *
BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Under 15 år Pasientdata Navn ødselsnr. (11 siffer) i Skjemaet inneholder spørsmål om bakgrunnsopplysninger. Vi ber deg om å svare på spørsmålene så godt du kan. Om det er vanskelig
DetaljerTreningsindusert rabdomyolyse. Lene Heramb Nidaroskongressen 19/10-15
Treningsindusert rabdomyolyse Lene Heramb Nidaroskongressen 19/10-15 1.30 og 4.05 Rabdomyolyse Syndrom der skade på skjelettmuskulatur fører til frigjøring av toksisk intracellulært materiale til systemisk
DetaljerHos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? *
BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Under 15 år E-post: norspis@nlsh.no Pasientdata Navn ødselsnr. (11 siffer) i Skjemaet inneholder spørsmål om bakgrunnsopplysninger. Vi ber deg om å svare på spørsmålene så godt du
DetaljerRefeeding syndrom. Kef Rut Anne Thomassen Barneklinikken Ullevål Oslo Universitetssykehus
Refeeding syndrom Kef Rut Anne Thomassen Barneklinikken Ullevål Oslo Universitetssykehus Reernæring - refeeding Samlebetegnelse for væske og elektrolytt skift i forbindelse med oppstart av ernæring (overgang
DetaljerHva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols
Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke
DetaljerAkutt sykdom hos pasient i sykehjem
Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende
DetaljerKasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.
Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av
DetaljerDAGENS TIMEPLAN : Etiologi og komorbiditet Graviditet og mødre
DAGENS TIMEPLAN 12.45 14.15: Etiologi og komorbiditet Graviditet og mødre 14.30 16.00: Den langvarig alvorlig syke. TPH når er det indikasjon for tvang. Filmsnutt: Emma wants to live. Kasuistikk/veiledning
DetaljerKurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis
Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Kronisk hjertesvikt Oppfølging i allmennpraksis Forekomst Ca. 10% prevalens i befolkningen >70år 50 100.000 hjertesviktpasienter
DetaljerERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter
ERNÆRING Emnekurs i geriatri 06.02.18 Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter Hvorfor fokus på ernæring? Forebyggende perspektiv Sykdomsrelatert
DetaljerKasuistikker. Lene Kristine Seland Overlege. og forebyggende medisin OUS
Kasuistikker Lene Kristine Seland Overlege Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin OUS KASUISTIKK 1 Kvinne født 22 Gift, bor med mannen i leilighet. Selvhjulpen. Dag 1 Tidligere
DetaljerSide 1 av 13 ERN4410_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: ERN4410_H15_ORD
Side 1 av 13 Eksamensbesvarelse Eksamen: ERN4410_H15_ORD Side 2 av 13 Oppgave: ERN4410_OPPGAVE1_H15_ORD Del 1: Du jobber som barnekef på et spesialistsykehus og mottar henvisning på Oliver som er 4 uker
DetaljerFASTLEGENS OPPGAVE. Nasjonal Faglig retningslinje
FASTLEGENS OPPGAVE Nasjonal Faglig retningslinje FOREBYGGING Kan spiseforstyrrelser forebygges? Primærprofylakse? Sekundærprofylakse Tidlig oppdagelse og intervensjon ved mistanke om spiseproblem Barn/unge
DetaljerPARENTERAL ERNÆRING. Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016
PARENTERAL ERNÆRING Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016 Valg av parenteral ernæringsløsning Velge det produkt som sykehuset har LIS (legemiddelinnkjøp)
DetaljerKort om LEGEMIDLER OG ELDRE
Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE v/avansert geriatrisk sykepleier Wenche Hammer Legemiddelbruk hos eldre Historisk sett en dramatisk utvikling på legemiddelområdet siste 50 år Vi lever lenger og de eldste har
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem 12. april 2018 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders-
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerHvordan skal jeg som allmennlege møte en pasient med spiseforstyrrelser? (kommunikasjon og somatikk)
Hvordan skal jeg som allmennlege møte en pasient med spiseforstyrrelser? (kommunikasjon og somatikk) Allmennlege Tori Flaatten Halvorsen, SiO-Helse og Spiseforstyrrelsespoliklinikken Hurtigrute-kurset,
DetaljerOppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis
Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/hjertesvikt-behandling-i-poliklinikk https://helsenorge.no/sykdom/hjerte-og-kar/hjertesvikt Mistanke om
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Rogaland 30. januar 2018 Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin 1 Pasienten i sykehjem Høy alder
DetaljerFagspesifikk innledning - nyresykdommer
Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har
DetaljerRED-S: Konsekvenser av lav energitilgjengelighet. Marianne Strand-Udnæseth, fagansvarlig Sunn Idrett Kompetansehelgen Orientering
RED-S: Konsekvenser av lav energitilgjengelighet Marianne Strand-Udnæseth, fagansvarlig Sunn Idrett Kompetansehelgen Orientering 17.11.2018 FOR LITE ENERGI RED-S Relative Energy Deficiency in Sport EN
DetaljerNorsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1
Autoimmun Hepatitt Svein-Oskar Frigstad Bærum Sykehus Autoimmunitet Immunsystemet reagerer mot eget vev Tap av toleranse Autoantistoffer, Immunsystemet Ytre faktorer Epidemiologi Prevalens i Norge (1986-1995)
DetaljerFOREBYGGING OG BEHANDLING AV UNDERERNÆRING. Alma Bukvic B-gren geriatri A-hus
FOREBYGGING OG BEHANDLING AV UNDERERNÆRING Alma Bukvic B-gren geriatri A-hus Underernæring Underernæring defineres som en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og /eller andre næringsstoffer
DetaljerForebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom
Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom
DetaljerHva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring?
Når pasienten ikke blir bedre hva da? Øyvind Rø Forskningsleder / Professor Regional Seksjon Spiseforstyrrelser / Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Hva er bedring?
DetaljerNøytropen feber. - og bittelitt onkologi. Kristin Voss Hestvold Konst. overlege gyn/fødeavd. Drm
Nøytropen feber - og bittelitt onkologi Kristin Voss Hestvold Konst. overlege gyn/fødeavd. Drm Onkologi på gyn i Drammen Utredning på pol. kl Inneliggende pasienter på avdelingen Kjemoterapi på dagenheten
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske
DetaljerVestre Viken HF Bærum Sykehus 1
Autoimmune leversykdommer Autoimmun hepatitt Autoimmun hepatitt Vestre Viken HF Bærum Sykehus Primær biliær cirrhose Primær skleroserende cholangitt Overlappstilstander Pasientforeningen AIH 2013 Autoimmunitet
DetaljerØyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014
Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp Hå kommune startet opp med tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 12.11.2012. Avtale om inntil 4 øyeblikkelig
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse
DetaljerPreeklampsi når skal vi forløse?
Preeklampsi når skal vi forløse? NGF årsmøte Bergen 22.10.15 Liv Ellingsen Fødeavdelingen OUS RH Figure 4 Integrated model of the complex pathophysiology of pre-eclampsia Chaiworapongsa, T. et al. (2014)
DetaljerEn fastleges rolle og oppgaver i utredning og oppfølging av CFS/ME-pasienter
En fastleges rolle og oppgaver i utredning og oppfølging av CFS/ME-pasienter Remo Gerdts Overlege/seksjonsleder Nevrologisk seksjon Seminar Kronisk utmattelse, CFS/ME, hos unge og voksne Tønsberg 11.-12.03.2014
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerKommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Drammen Helsehus En veileder for innleggende lege
Kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp Drammen Helsehus En veileder for innleggende lege Kortversjonen for innleggelse på kommunal ø-hjelpsplass 1 2 3 Vurdér om pasienten er aktuell for innleggelse
DetaljerVi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen
Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon
DetaljerNormalt forhold til mat
Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse
DetaljerKalsium-forstyrrelser
Kalsium-forstyrrelser I primærhelsetjenesten Solstrandkurset 1 juni 2018 Marianne Catharina Astor Endokrinolog, Haukeland Universitetssjukehus Kalsium i serum Plasma 2,20-2,55 mmol/l Kontrolleres av PTH,
DetaljerREGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SPISEFORSTYRRELSER
REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SPISEFORSTYRRELSER P S Y K I AT R I S K K L I N I K K, S Y K E H U S E T L E V A N G E R O G S T J Ø R D A L D I S T R I K T S P S Y K I AT R I S K E S E N T E R REGIONALT
DetaljerTransdiagnosisk perspektiv
Diagnoser og fordeling Snitt fra tre kliniske forekomstundersøkelser (behandlingssøkende) Binge eating disorder 10 % Anorexia nevrosa 15 % Enhet Spiseforstyrrelser Bulimia nevrosa 29 % leder/psykologspesialist
DetaljerAkuttilstander i onkologien. Kjetil Boye Overlege, Avd. for Kreftbehandling OUS Radiumhospitalet
Akuttilstander i onkologien Kjetil Boye Overlege, Avd. for Kreftbehandling OUS Radiumhospitalet Disposisjon Innledning Kasuistikk Kompresjon av medulla spinalis/cauda equina Vena cava superior syndrom
DetaljerObservasjoner hos palliative pasienter
Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster
DetaljerTidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet. Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø
Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø Tidlig hjemreise 4 timer etter fødsel? 8 timer? 12 timer? 24 timer? Normalt forløp Undersøkt
DetaljerTIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM
TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for
DetaljerCitalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.
Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig
DetaljerTil voksne over 18 år: Syreoverskudd, ulcus pepticum, pyrose, kardialgi og dyspepsi.
1. LEGEMIDLETS NAVN Titralac 50 mg, tablett 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En tablett inneholder 50 mg kalsiumkarbonat Hjelpestoffer med kjent effekt: Én tablett inneholder hvetestivelse (70
DetaljerPraktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2015 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.
Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2015 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF Oversikt 1. Samle informasjon 1. Pasient-status 2. Symptomer 3. Spontant ernærings og
DetaljerUtfordringer for allmennpraktikeren
Utfordringer for allmennpraktikeren Kompetanseheving og kunnskapsutvikling innenfor feltet spiseforstyrrelser Å ha en spiseforstyrrelse Pasientene er våre viktigste læremestre Mye er likt Mye er ulikt
DetaljerAlkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
DetaljerHvordan svarer laboratoriet på behov fra klinikk ved mistenkt sepsis i akuttmottak
Hvordan svarer laboratoriet på behov fra klinikk ved mistenkt sepsis i akuttmottak Anne Cecilie K. Larstorp, Lege, PhD, Avdeling for medisinsk biokjemi (MBK) OUS Ullevål Agenda Hva er sepsis? Helsetilsynets
Detaljer