Fv. 834 Nordstrandveien Varsling av planoppstart

Transkript

1 Region nord Ressursavdelingen Plan og prosjektering Fv. 834 Nordstrandveien Varsling av planoppstart Innspill til planoppstart og utvidelse av planområde Statens vegvesen

2 Innhold Innledning Innkomne innspill ved varsling av planoppstart Innspill fra sektormyndigheter Innspill fra Sametinget Innspill fra Bane NOR Innspill fra Nordland fylkeskommune Innspill Fylkesmannen i Nordland Innspill fra Forsvarsbygg Innspill fra private grunneiere Innspill fra Gunn Agnes Mo Innspill fra Margaretha Anna Hattmann Paulsen Innspill fra Kirkhaugen borettslag Innspill fra Siw Sønvisen Innspill fra Hege Skaugvold Bakke Innspill fra Håvard Kringhaug Innspill fra Ivar Martin Osbakk Innspill fra Syklistenes Landsforening Bodø Innspill fra Kirsti Helen Hansen Innspill fra Trond Erik Paulsen Innspill fra Ottar Andreassen Innspill fra Solbakken boligsameiet Innspill fra Marit Grepperud Innspill fra Beko industriverksted Innspill fra Skipnes AS Innspill fra Monica Grytvik Berg Innspill fra Gunnar Egeberg Innspill fra Tove Kymre Innspill fra Bodø Næringspark AS Innspill fra Frank Robert Lekanger

3 Innspill fra Gunnar Laukvik Innspill fra Nedre Rønvik velforening Innkomne innspill ved varsling av utvidet planområde Innspill fra sektormyndigheter Innspill fra Sametinget Innspill fra Bane NOR Innspill fra Nordland fylkeskommune Innspill fra private grunneiere Innspill fra Kaja Langvik Hansen Innspill fra Arne Christian Fjelberg Innspill fra Bodø næringspark Innspill fra EB selskapene Innspill fra Nord studentsamskipnad Innspill fra Advokatfirmaet Aga Vedlegg Innkomme brev/e-poster ifm. oppstartsvarslingen Innkomne brev/e-poster ifm. utvidelse av planområde

4 Innledning Statens vegvesen og Nordland fylkeskommune varslet den planoppstart for detaljregulering for fv. 834 Nordstrandveien i Bodø kommune. Beboere i planområdet fikk tilsendt info med oppfordring til å bidra med innspill i forbindelse med planoppstarten. Fristen for å komme med innspill var satt til På bakgrunn av varselet kom det inn 27 innspill. Samtlige innspill er kommentert av Statens vegvesen. I brev den varslet Statens vegvesen endring av planavgrensningen og utvidelse av planområde. I forbindelse med detaljering av planarbeidet viste det seg at det var behov for å utvide varslet planområde for å sikre tilstrekkelig areal til gjennomføring av plan. Fristen for å komme med innspill var satt til På bakgrunn av varselet planutvidelse kom det inn 8 innspill. Samtlige innspill er kommentert av Statens vegvesen. Dette dokumentet inneholder alle de innkomne innspillene, samt Statens vegvesen Region nord sine kommentarer til disse. Bidrag fra beboere i området er viktig for det videre arbeidet da det er vanskelig for Statens vegvesen å kjenne til alt om lokale forhold. Innspillene er nyttig for det videre planarbeidet. Det er utarbeidet planforslag som er sendt ut på offentlig ettersyn/høring før endelig vedtak i Bodø kommune. 3

5 1 Innkomne innspill ved varsling av planoppstart Ved høringsfristens utløp var det kommet 5 innspill fra sektormyndigheter og 22 innspill fra private grunneiere/foreninger. Innspillene gjelder både generelle forhold og konkrete eiendommer. Figur 1 viser et kart over de eiendommene Statens vegvesen har fått konkrete innspill til planarbeidet. Figur 1: Geografisk plassering innkomne innspill eiendommer 1.1 Innspill fra sektormyndigheter Innspill fra Sametinget Sametinget kjenner ikke til at det er registrert samiske kulturminner i det omsøkte området. Sametinget har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til planforslaget på det nåværende tidspunktet. Sametinget minner imidlertid om den generelle aktsomhetsplikten. Dette bør fremgå av reguleringsbestemmelsene og det foreslås følgende tekst når det gjelder dette: Kulturminner og aktsomhetsplikten. Skulle det likevel under bygge- og anleggsarbeid i marken komme frem gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Nordland fylkeskommune omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Sametinget minner for øvrig om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredete ifølge kml. 4 annet ledd. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. 3 og 6. 4

6 Sametinget gjør til sist oppmerksom på at dette innspillet bare gjelder Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Nordland fylkeskommune, Kulturminner i Nordland. Kommentar Statens vegvesen: Sametingets innspill tas til orientering og forslag til reguleringsbestemmelse flettes inn i reguleringsbestemmelsene Innspill fra Bane NOR Jernbanens arealbehov bru over jernbanen I henhold til Jernbaneloven 10 er det «forbudt uten tillatelse fra kjøreveiens eier å oppføre bygning, anlegg eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling mv. innen 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje. Dette gjelder også dersom det foreligger Figur 2: Dagens bru over jernbanesporet ved Nordstrandveien reguleringsplan med annen byggegrense eller det med grunnlag i annen lov er gitt rett til å etablere anlegg eller installasjon innenfor 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje.» Byggegrensen omfatter også tiltak over jernbanen. Rammebetingelsene for jernbanen er i endring, og det kan være vanskelig å forutse hvilke behov som kan oppstå. Byggegrense mot jernbanen er bl.a. ment å ivareta areal for jernbanens fremtidige utviklingsbehov, sikkerhet, drift og vedlikehold. Omfattet av planarbeidet er ei bru som krysser over jernbanen i Nordstrandveien. Ved prosjektering av bruhøyde og brufundament må ERTMS-utbygging og mulig elektrifisering av Nordlandsbanen hensyntas. Bane NOR har tidligere vært i dialog med Statens vegvesen angående spørsmål om krav til fri høyde under brua. Det vises i denne sammenhengen til brev av hvor vi besvarer notatet til Statens vegvesen angående mulig valg av kulvertløsning i stedet for bru. I brevet fremgikk det at vi ikke kunne akseptere foreslåtte kulvertløsning. Med bakgrunn i vår uttalelse til overnevnte notat må det tas inn en bestemmelse som sikrer en frihøyde på minimum 6,35 meter fra skinnetopp til underkant bru. Bane NOR kan vurdere å lempe kravet fra 6,35 meter til minimum 6,00 meter fri høyde, jf. referat fra møte Videre må plassering av brufundamenter, herunder avstanden til spor, avklares med Bane NOR. Geoteknikk, drenering og overvannshåndtering Som statlig fagmyndighet for jernbane er Bane NOR opptatt av at utbygging ved våre anlegg ikke bidrar til å redusere sikkerheten på sporet. Av opplysninger hentet fra skrednett.no fremgår det at området ligger på marine strandavsetninger. 5

7 For å kunne godtgjøre at sikkerheten ivaretas, forutsetter vi at tiltakshaver som del av ROSanalysen til planforslaget dokumenterer tilstrekkelig sikkerhet iht. kravene i TEK10 kap. 7/PBL 28-1 om sikkerhet mot naturfare. Det må i den forbindelse dokumenteres at det planlagte tiltaket ikke vil føre til økt fare for utglidninger, setninger og erosjon som kan ramme jernbanen. Dersom det er nødvendig å gjennomføre risikoreduserende tiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet etc., må det sannsynliggjøres at de risikoreduserende tiltakene er gjennomførbare. Sikkerheten for banen må være tilstrekkelig ivaretatt både i anleggsfasen og permanent. De siste årene har også vannrelaterte hendelser ført til store skader på jernbanen. Arealinngrep som endrer overflaten eller dreneringsveier, fjerning av vegetasjon, bekkelukkinger, etablering av tette flater (tak, veier, parkeringsplasser), nye bygninger, og stikkrenner på feil sted, fører til ulemper eller økt fare for erosjon og utglidninger nedstrøms. Det må derfor beskrives hvordan overvannshåndtering tenkes løst, med eventuelle avbøtende tiltak. Avbøtende tiltak er bl.a. fordrøyning, erosjonssikring og godt vedlikehold i forbindelse med dreneringstiltak og stikkrenner. Samråd Bane NOR har en rekke krav til planlegging i nærheten av jernbanen. Informasjon om disse finnes i vår veileder for nasjonale interesser i arealplanlegging og i vårt tekniske regelverk. Vi forventer at forslagstiller setter seg inn i dette materialet før de utarbeider forslag til reguleringsplan. Videre anbefaler vi samråd med Bane NOR underveis i planarbeidet. Vi bør også motta planen på forhåndshøring før den legges ut til offentlig ettersyn. For avtale om samråd med Bane NOR (jf. vår veileder) eller konkrete spørsmål der det er behov for avklaring, ta kontakt med saksbehandler så tidlig som mulig. Sikkerhet og planfaglige krav: 1. Det må tas inn en bestemmelse som sikrer en frihøyde på minimum 6,35 meter fra skinnetopp til underkant bru. Videre må plassering av brufundamenter, herunder avstanden til spor, avklares med Bane NOR. 2. Det må legges inn 30 meter byggegrense i reguleringsplankart, dette i henhold til jernbaneloven 10. Eventuelle avvik fra avstandskravet må avklares med Bane NOR i løpet av planprosessen 3. Det må dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet iht. kravene i TEK10 kap. 7/PBL 28-1 om sikkerhet mot naturfare. Det må dokumenteres at sikkerheten til jernbanen blir ivaretatt og ikke blir forverret som følge av tiltaket. 4. Det må beskrives hvordan overvannshåndtering tenkes løst. Dersom tiltaket fører til en forverring sammenliknet med dagens situasjon, må det gjennomføres risikoreduserende tiltak. Kommentar Statens vegvesen: 6

8 1. I forbindelse med planprosessen har Statens vegvesen imidlertid søkt Bane NOR om dispensasjon fra frihøyde kravet. Bane NOR innvilget dispensasjonssøknaden og i reguleringsplanen legges det en frihøyde på 6,00 meter til grunn jfr. brev fra Bane NOR datert Nord for kulverten er det ikke innregulert noen byggegrense siden planen ikke omfatter areal med en avstand større enn 30 meter fra sporet. Arealet sør for kulverten skal reguleres til annen veggrunn grøntareal der det ikke er tillatt med noen tiltak utover det som er nødvendig for å kunne bygge kulverten. Dermed anser Statens vegvesen det som ikke nødvendig å innregulere en byggegrense her. 3. I forbindelse med planarbeidet er det gjennomført en ROS analyse som ikke avdekker noen spesielle risikoer. Det er også gjort en geoteknisk vurdering av grunnforholdene i området som ikke avdekker noen spesielle forhold heller. 4. Håndtering av overvann er ivaretatt som del av planarbeidet og nærmere beskrevet i planbeskrivelsen. Ved dimensjonering av ledninger som skal håndtere overvann tas det hensyn til klimaendringer Innspill fra Nordland fylkeskommune Fylkeskommunen viser til varsel om oppstart av planarbeid med fylkesveg 834 Nordstrandveien i Bodø. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for separate løsninger for gående og syklende, samt gode løsninger for prioritering av kollektivtrafikk. Prosjektet er del av Bypakke Bodø. Kommunen har vurdert planen til ikke å falle inn under forskrift om konsekvensutredning. 1. Med bakgrunn i lov om kulturminner, naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven, herunder fylkesplanen og rikspolitiske retningslinjer, gir Nordland fylkeskommune følgende innspill: Forholdet til regional politikk Gjeldende Fylkesplan for Nordland, kapittel 8. Arealpolitikk i Nordland, inneholder klare mål for arealpolitikken i perioden. Vi ber om at det tas hensyn til disse i planarbeidet og viser spesielt til kap. 8.2 By- og tettstedsutvikling. 2. Planfaglig På generelt grunnlag vil fylkeskommunen bemerke at: a. Det bør tas hensyn til fremtidige klimaendringer i planlegging og utbygging. Dette er spesielt viktig i forhold til utbygginger, plassering og dimensjonering av viktig infrastruktur. Det skal legges vekt på sårbarhet for klimaendringer i kommunenes ROSanalyser. b. Nasjonal politikk pålegger også kommunen å planlegge med tanke på en utforming som er tilrettelagt for alle grupper. Dette vil blant annet si at interessene til personer med funksjonsnedsettelser må ivaretas. c. Hensynet til barn og unge må ivaretas i planleggingen. Sikker skolevei, samt god tilgang til lekearealer og andre uteområder er viktige hensyn som bør være fokus i 7

9 planleggingen. Vi ber også om at man i planleggingen har fokus på sikring av områder der barn og unges ferdsel og tilstedeværelse kan utgjøre en særlig risiko for liv og helse. d. Planprosessen skal legge opp til medvirkning i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Det vil si at berørte parter i området må trekkes aktivt inn i prosessen. e. Vi viser til naturmangfoldlovens 7 som gir prinsipper for hvordan offentlige beslutninger skal tas, jf. naturmangfoldloven Kulturminnefaglig I planområdet ligger en fredet gravhaug fra vikingtid, med id i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden. Ved siden av bautasteinlokaliteten på Vågøynes er dette det mestimponerende arkeologiske kulturminne i Bodø by. Kartavmerkingen i Askeladden er dessverre ikke presis. Gravhaugen er noe større enn det som framgår av kartet og den har tidligere vært enda mer omfangsrik, og strekker seg inn på gnr 137/2845. Fylkeskommunen vil i løpet av våren sørge for å få korrigert geometrien til kulturminnet i Askeladden. Vi vil gi beskjed når dette er gjort. I planen må kulturminnet med sikringssone på 5 meter reguleres med hensynssone H730. Det må framgå av bestemmelsen at gravhaugen er fredet etter kulturminneloven og at det ikke er tillatt å sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme gravhaugen eller framkalle fare for at dette kan skje, uten at Riksantikvaren har gitt særskilt tillatelse. Vi ber om å bli kontaktet dersom det videre planarbeidet skulle vise at det er nødvendig å søke Riksantikvaren om dispensasjon fra kulturminneloven for å kunne realisere planen. Planforslaget blir da dispensasjonssøknaden som fylkeskommunen vil måtte oversende til Riksantikvaren med vår tilråding. Riksantikvarens vilkår for en eventuell dispensasjon vil da måtte innarbeides i planbestemmelsene før planen vil kunne egengodkjennes. 4. Samferdselsfaglig Samferdselsavdelingen har fylkeskommunen ut fra gjeldende lov- og regelverk knyttet til deres ansvarsområder samt fylkets planverk og retningslinjer, ingen spesielle merknader til oppstart av detaljregulering for Nordstrandveien. Dersom planlagt utbygging i reguleringsområdet vil kunne føre til endringer i trafikkmønster, sikkerhet og/eller framkommelighet for kollektivtrafikk i form av buss eller hurtigbåt er dette forhold som må vurderes i forbindelse med reguleringsarbeidet. Fylkeskommune viser til det pågående samarbeidet med Staten vegvesen, hvor kollektivtrafikkløsninger har vært diskutert. Vi vil komme tilbake til endelig behandling av saken når forslaget til reguleringsplan er ferdig og blir sendt på høring. Kommentar Statens vegvesen: Alt av infrastruktur ifm. håndtering av overvann, stikkrenner m.m. dimensjoneres mht. klimaendringer. ROS-analysen er obligatorisk del i planbeskrivelsen. Hele anlegget utformes i tråd med regler om universell utforming. 8

10 Planforslaget legger opp til separate løsninger for gående og syklende. Separering av disse trafikantgruppene vil redusere konfliktpotensialet og øke trafikksikkerheten for skoleunger. Statens vegvesen har gjennomført en tråkkregistrering, deriblant intervjuet elever på Rønvik skole. Det ble identifisert «skumle» områder langs Nordstrandveien og resultatene av tråkkregistreringen er gått inn i planforslaget. Planprosessen og opplegget for medvirkning har vært mer omfattende enn det som er pålagt av plan- og bygningsloven. Det henvises til planbeskrivelsen for nærmere detaljer. Det er gjennomført en kartlegging av svarteliste arter for å unngå spredning av uønskede arter. I og med at tiltaket berører kun eksisterende veg har det ikke vært behov for en nærmere utredning om naturmangfold. Fylkeskommunen var den på befaring og har oppdatert geometrien for gravhaugen. Geometrien i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden var plassert noe for langt mot øst og oppdatert geometri ble oversendt til Statens vegvesen. Jfr. fylkeskommunens rapport vil planarbeidet ikke ha noen negative virkninger for gravhaugen i Nordstrandveien. Området tas med som bestemmelsesområde i reguleringsplanen og det kan være aktuelt med noen utdypende reguleringsbestemmelser eller vilkår om at det skal være arkeolog til stede under uttrauing av masser ved gravhaugen. Som del av høringsprosessen vil riksantikvaren komme med krav om evt. utypende reguleringsbestemmelser/vilkår. Statens vegvesen har hatt kontakt med samferdselsavdelingen undervegs i planprosessen, da spesielt med hensyn til plassering og utforming av bussholdeplasser. Statens vegvesen oppfattet dialogen med samferdselsavdelingen som god og at samferdselsinteresser er ivaretatt Innspill Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen viser til brev av med varsel om oppstart av planarbeid - detaljregulering for fv. 834 Nordstrandveien. 1. Det fremgår av meldingen at prosjektet er et delprosjekt av Bypakke Bodø med hensikt å legge til rette for separate løsninger for gående og syklende, samt gode løsninger for prioritering av kollektivtrafikken. Fylkesmannen ser positivt på at det planlegges bedre tilrettelegging for kollektivtrafikk, sykkel, og gange. Dette er i samsvar med nasjonal politikk. Det fremgår av T-1442/2016 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging pkt Støyende virksomhet: «Miljø- og sikkerhetstiltak (se definisjoner, kapittel 6) som ikke endrer støyforholdene ved eksisterende virksomhet bør som hovedregel kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene. Det anbefales likevel at støytiltak utredes og kostnadsvurderes i større saker, og der boliger og institusjoner ligger i rød sone.» 9

11 Fylkesmannen vurderer det slik at hensikten med planarbeidet medfører at planen vil falle inn under definisjonen Miljø- og sikkerhetstiltak iht. pkt 6 i T-1442/2012. Etter det vi forstår er håndteringen av støy utfordrende på strekningen, bl.a. vil støyskjermer være problematisk mht. frisikt og mange avkjørsler langs veien. Fylkesmannen viser i denne forbindelse til tidligere kontakt hvor vegvesenet redegjorde for at med bakgrunn i internt notat om praktiseringen av T-1442/2016 legger følgende grenseverdier til grunn: Utendørs Støytiltak skal gjennomføres dersom støynivået er over Lden 65 db (rød sone), støynivået er mellom Lden 55 og 65 db (gul sone) og samtidig øker mer enn 3 db. Nivået bringes under Lden 55 db etter tiltak. Innendørs Støytiltak gjennomføres dersom utendørs støynivå er over Lden 65 db (rød sone) og innendørs støynivå samtidig er over LpAeq24h 35 db. Nivået bringes under LpAeq24h 30 db etter tiltak. På delstrekninger hvor det blir en forverring av vegtrafikkstøyen og det er knapt med areal vil eventuelle støytiltak vurderes etter ambisjonsnivåmetoden. Som redegjort for tidligere har vi ikke merknader til dette, men ber om at det også vurderes gjennomføring av støytiltak der økningen er mindre enn 3 db og økningen medfører at bolig kommer i gul eller rød sone som følge av økningen. Med bakgrunn i erfaringer fra andre lignende prosjekter, f.eks. i Hordaland, bør planbestemmelsen der det er aktuelt å tilby lokal skjerming, klargjøre hvordan dette skal håndteres. Kommentar Statens vegvesen: Det er utarbeidet støyfaglig rapport som gjør rede for dagens støysituasjon og fremtidig støysituasjon. Resultater fra utførte vegstøyberegninger viser at de fleste boligene langs vegstrekningen vil få et lavere støynivå med den nye traséen og lavere fartsgrense. Ingen boliger vil få et støynivå over 65 db (rød støysone) på utendørs oppholdsareal, eller få en økning på over 3 db på utendørs oppholdsareal. Konklusjonen med grunnlag i støyrapporten er dermed at det ikke er nødvendig med lokal støyskjerming. For mer utfyllende informasjon henvises det til støyrapporten Innspill fra Forsvarsbygg Innspillet er datert og kom over en måned etter utgått frist for oppstartsvarslingen. Forsvarsbygg beklager på det sterkeste at de ikke har gitt tilbakemelding tidligere og håper det ikke skaper for store problemer. 10

12 Forsvarsbygg sine interesser i dette området er tidligere tilbakemeldt i forbindelse med detaljregulering for fv. 834 rundkjøring Mælen-Bodø, i brev av Interessene står fortsatt ved lag og skal være godt kjent for Statens vegvesen. Kommentar Statens vegvesen: Jfr. uttalelsen datert har Forsvaret infrastruktur i bakken innenfor planområdet som er i drift og som ikke uten videre er forenelig med tiltaket. Planbestemmelsene må vise hvordan forsvarets infrastruktur skal bli ivaretatt. Tiltaksplan skal godkjennes av Forsvarsbygg før tiltak iverksettes. I forbindelse med detaljregulering for rundkjøringen Mælen var det sagt at det vil bli bygget en kulvert/betongplate over ledningene for å hindre at disse skades. Det var videre gjennomført innmåling av ledning etter anvisning fra Forsvarsbygg slik at disse kan ivaretas i prosjektet. 1.2 Innspill fra private grunneiere Innspill fra Gunn Agnes Mo Gunn Agnes Mo er hjemmelshaver på gnr. 138, bnr. 2418, Nordstrandveien 49a. Grunneieren henviser til prinsippskisser som er utarbeidet i forbindelse med varsling av planoppstart og mener at adkomsten til hennes hus blir umulig. Det er allerede i dag bakke ned fra Nordstrandveien og til huset. Med en omlegging som foreslått, blir det etter grunneierens mening umulig å kjøre sikkert til/fra huset. Figur 3: Nordstrandveien 49a Kommentar Statens vegvesen: Eiendommen har i dag lovlig adkomst til Nordstrandveien og i forbindelse med regulering er Statens vegvesen pliktig til å sikre den jfr. plan- og bygningslovens 27-4 og veglovens 40 og 43. Statens vegvesen hadde den et møte med grunneieren for å diskutere løsningsforslaget til ny adkomst. En konkret løsning for adkomsten til gnr. 138, bnr vises i planforslaget. Innregulert avkjørsel skal ivareta trafikksikkerhetsmessige forhold som bl.a. stigningsforhold og frisikt Innspill fra Margaretha Anna Hattmann Paulsen Paulsen kom med følgende innspill til planarbeidet: 1. Ønske om at sykkelveg ikke blir lagt nede ved veibanen, da det er lite plass når en skal passere sykelister. Noen sykelister blir nervøs når ett stort kjøretøy skal passere, og begynner å sykle ustødig. Er ofte redd at jeg skal hekte meg fast i styret til sykkelen under passering. Legger meg derfor i motgående kjørefelt. Dette fører til at det ikke blir 11

13 flyt i trafikken da en må vente på luke for å kjøre forbi. 2. Ønske om at stoppstrekene i Rønvikkrysset flyttes slik at det er mulig å ta sving med stort kjøretøy uten å måtte ta hele veibanen. Eksempel når en kommer fra Rønvikveien ved Restaurant Venezia og skal til høyre ut Nordstrandveien. Her må en ta hele veibanen i Rønvikveien hvis det står biler som skal fra Nordstrandveien og inn Rønvikveien mot Restaurant Venezia. Også når en kommer Nordstrandveien ved Flatvold og skal ta til høyre mot sentrum er det lite plass hvis bilene som venter på grønt stiller seg opp mot midten av veibanen. Kommentar Statens vegvesen: 1. Statens vegvesen har utarbeidet forprosjekt og vurdert ulike systemløsninger. Med hensyn til aspekter som prioritering av syklende, bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet legger planforslaget opp til sykkelveg, fysisk atskilt fra kjørebanen. 2. Rønvikkrysset vil bli opparbeidet i h.h.t. gjeldende vegnormaler og dimensjoneres for svingebevegelser som er vanlig for denne vegklassen Innspill fra Kirkhaugen borettslag Innspillet kom fra Svein Jensen som er styreleder i Kirkhaugen borettslag på gnr. 138, bnr i Jakhellns vei 2-6c. Borettslaget har tidligere sendt inn søknad om støyskjerm og har fått for en tid tilbake gjennomført støymålinger. I innspillet skrives det at støynivået var så høyt at dette var helsefarlig. Figur 4: Jakhellns vei 2-6c Kommentar Statens vegvesen: Det legges retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 til grunn. Detaljregulering for Nordstrandveien er definert som såkalt miljø- og sikkerhetstiltak. Hensikten er å legge til rette for gående og syklende, dvs. tiltaket vil ikke generere mer biltrafikk/støy. Tiltak som redusert fartsgrense og gjennomkjøring forbudt for tungtrafikk vil bedre støysituasjonen i Nordstrandveien. Støyrapporten konkluderer med at planarbeidet ikke utløser krav om støyskjerming her. For nærmere informasjon henvises det til vedlagt støyrapport Innspill fra Siw Sønvisen Sønvisen kommer med følgende generelle innspill til planarbeidet: 12

14 1. Det tas utgangspunkt i at trafikken som skal over Bratten skal ledes via Jernbaneveien. Pr dags dato er det for få fotgjengeroverganger i nedre delen av «stikkveien» ut mot Nordstrandveien. 2. I deler av Nordstrandveien er det etablert støyskjermer. Dette anses som positivt element, men det må være gjennomgående for hele vegen. 3. Belysningen er grei, men for å skape en veg med sjel og trivsel burde vegbelysningen vært endret med mer dekorative armaturer og master. 4. Ved krysset Nordstrandveien-Amtmann Worsøes gate er det mange busker/hekk som burde fjernes da dette er et kryss med dårlig sikt. Det er flere slike kryss i Nordstrandveien. Kommentar Statens vegvesen: 1. Med ny rundkjøring legges det til rette for flere gangfelt og krysningspunkter i området. 2. Det legges retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 til grunn. Detaljregulering for Nordstrandveien er definert som såkalt miljø- og sikkerhetstiltak. Hensikten er å legge til rette for gående og syklende, dvs. tiltaket vil ikke generere mer biltrafikk/støy. Tiltak som redusert fartsgrense og gjennomkjøring forbudt for tungtrafikk vil bedre støysituasjonen i Nordstrandveien. Planarbeidet utløser ikke krav på gjennomgående støyskjerming langs Nordstrandveien. For nærmere informasjon henvises det til vedlagt støyrapport. 3. Det er utarbeidet formingsveileder som skal gi føringer for bl.a. belysning og hvordan estetiske forhold skal ivaretas. Nordstrandveien skal få mer gatepreg, noe som innebærer at ny belysning vil være viktig element for å oppnå dette. 4. Innregulerte frisiktsoner skal holdes fri for sikthinder. Sikthinder som f.eks. busker og trær på private eiendommer skal kuttes jevnlig og det er grunneieren som har ansvar for å følge opp frisiktkravene Innspill fra Hege Skaugvold Bakke Eiendommen har gnr. 138, bnr og ligger ved krysset Nordstrandveien X Jakhellns vei med adresse Nordstrandveien Grunneieren er innstilt på å avstå grunn til prosjektet, men er bekymret for at de vil bli belastet mer enn andre. Dette på grunn av arealknapphet som er betinget av Figur 5: Nordstrandveien 52 13

15 eksisterende blokkbebyggelse til Nordstrandveien borettslag og vegkrysset Nordstrandveien X Jakhellns vei. 2. I innspillet nevnes det evt. fortau som skal gå inn i Jakhellns vei. Grunneieren stiller spørsmål om det kommer i konflikt med adkomsten. 3. Det er mye trafikk opp og ned Jakhellns vei, noe som ofte fører til farlige trafikksituasjoner, både for myke trafikanter og biler som passerer Nordstrandveien. 4. Eiendommen er belastet ift. trafikkstøy og grunneieren oppfatter det slik at støysituasjonen ikke vil bli bedre. 5. Fotgjengerfelt i Nordstrandveien ved Jakhellns vei oppleves som farlig og uoversiktlig. Biler og lastebiler kjører i høy hastighet og kan/klarer ikke å stoppe for myke trafikanter som skal krysse vegen. Dette oppleves som svært skummelt da det også e mye barn som går til barnehage og skole. Det ønskes at farten ble senket betraktelig og tungtrafikk ikke hadde gjennomkjøring her. Kommentar Statens vegvesen: 1. Planarbeidet medfører ikke noen varig omdisponering av areal for eiendommen. 2. Eiendommen har i dag lovlig adkomst til Nordstrandveien og i forbindelse med regulering er Statens vegvesen pliktig til å sikre den jfr. plan- og bygningslovens 27-4 og veglovens 40 og 43. En konkret løsning for adkomsten til gnr. 138, bnr vises i planforslaget. Innregulert avkjørsel skal ivareta trafikksikkerhetsmessige forhold som bl.a. stigningsforhold og frisikt. Adkomsten opprettholdes der den ligger i dag. 3. Reguleringsplanen omfatter kun Nordstrandveien med kobling til Jakhelns veg. 4. Det legges retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 til grunn. Detaljregulering for Nordstrandveien er definert som såkalt miljø- og sikkerhetstiltak. Hensikten er å legge til rette for gående og syklende, dvs. tiltaket vil ikke generere mer biltrafikk/støy. Tiltak som redusert fartsgrense og gjennomkjøring forbudt for tungtrafikk vil bedre støysituasjonen i Nordstrandveien. Planarbeidet utløser ikke krav på støyskjerming langs Nordstrandveien. For nærmere informasjon henvises det til vedlagt støyrapport. 5. Gangfelt er i utgangspunktet ikke noe trafikksikkerhetstiltak, men fremkommelighetstiltak for gående på veger med høy ÅDT. Som tiltak i forbindelse med regulering foreslås det nedsatt fartsgrense og stenging for tungtrafikk med unntak av trafikken ifm. varelevering. Tiltakene vil bidra til å bedre forholdene for myke trafikanter som skal krysse Nordstrandveien. 14

16 1.2.6 Innspill fra Håvard Kringhaug Innspill gjelder Nordstrandveien 44a som har gnr. 138, bnr og omfatter både generelle innspill og innspill knyttet til eiendommen. 1. Det kjøres pr i dag altfor fort. Farten bør ned til 30 eller 40 km/t. 2. Alt for tunge kjøretøyer passerer. Ofte høy fart og mye støy. Denne typen trafikk bør bort fra Nordstrandveien. Figur 6: Nordstrandveien 44a 3. Krysset Tjeldberget Nordstrandveien er uoversiktlig, spesielt når en kommer opp fra Jernbaneveien og skal til venstre på Nordstrandveien. 4. Fortau mangler i store deler av Nordstrandveien og få fotgjengeroverganger gjør trygg fremkommelighet for myke trafikanter svært begrenset. 5. Mange av- og påkjøringsveger inn på Nordstrandveien. Dette kan skape trafikkfarlige situasjoner for både bilister og myke trafikanter, først og fremst med tanke på at det kjøres for fort i Nordstrandveien. 6. Ved å etablere rundkjøring i krysset Nordstrandveien, Kirkeveien, Rønvikveien vil en oppnå bedre trafikkflyt i trafikken. 7. Nedslitt vegskulder, det er ingen plass å sette avfallsdunken på. 8. «Betraktninger rundt egen eiendom og opprustning av Nordstrandveien er som følger; vi er i utgangspunktet svært positive til veiprosjektet. Vi ser at veien trenger en skikkelig renovering. Vi ser at veien er nedslitt, uoversiktlig og har svært dårlig tilbud til myke trafikanter, samt at trafikksituasjonen pr i dag avgir svært mye støy. Vi har ingen motforestillinger mot å avgi noe av vår tomt til utbedring av veien, hvis dette er med på å gi alle oss som bor langs veien en tryggere og støyreduserende hverdag. Da vi bor svært nært veien og har trafikkstøyen tett innpå huset og vårt ute område, så håper vi det kan bli satt opp en støttemur med støyavskjerming langs vår tomt og Nordstrandveien. Dette vil gjøre trafikkstøyen mye mindre sjenerende for oss både inne og ute, samt at det vil gi en penere «avslutning» mellom tomtegrense og vei. Da vi ikke har fått tillatelse til å sette opp dette selv, har vi i dag et enkelt gjerde i tomtegrensen. Dette fungerer dårlig både med tanke på støy og innsyn. Det er heller ingen gunstig løsning da mye nedbør og vind, sakte men sikkert presser gjerdet ut av stilling, og står i fare for å blåse inn på veien. For å få dette sikret på en forsvarlig måte, må det opp en stabil støttemur i tomtegrensen.» Kommentar Statens vegvesen: 15

17 1. Som del av planarbeidet skal hastigheten reduseres fra dagens fartsgrense 50 km/t til 40 km/t. 2. Det legges retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 til grunn. Detaljregulering for Nordstrandveien er definert som såkalt miljø- og sikkerhetstiltak. Hensikten er å legge til rette for gående og syklende, dvs. tiltaket vil ikke generere mer biltrafikk/støy. Tiltak som redusert fartsgrense og gjennomkjøring forbudt for tungtrafikk vil bedre støysituasjonen i Nordstrandveien. For nærmere informasjon henvises det til vedlagt støyrapport. 3. Opparbeiding av krysset Nordstrandveien X Tjeldberget gjøres i h.h.t. gjeldende vegnormalen, noe som innebærer at siktforholdene blir bedre. Det bes om å studere plankartet der innregulerte frisiktsoner vises. 4. Planforslaget legger opp til tosidig og gjennomgående fortau langs Nordstrandveien. Gangfelt skal plasseres i h.h.t. håndbok V127 Gangfeltkriterier. 5. Planforslaget legger ikke opp til stenging av sekundærveger, men redusert fartsgrense fra 50 km/t til 40 km/t vil gi økt trafikksikkerhet. På næringssiden strammes trafikkarealet opp og det innreguleres klart definerte avkjørsel for å redusere konflikten mellom myke trafikanter og kjørende. 6. Ifm. planprosessen ble det vurdert både rundkjøring og signalregulert kryss som løsning for Rønvikkrysset. Etter en helhetsvurdering viste det seg at signalregulert kryss er den beste løsningen mht. prioritering av gående, syklende, kollektiv og trafikkavvikling i krysset. 7. Avfallshåndtering og plassering av søppeldunker må skje på nytt fortau. 8. Det legges retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 til grunn. Detaljregulering for Nordstrandveien er definert som såkalt miljø- og sikkerhetstiltak. Hensikten er å legge til rette for gående og syklende, dvs. tiltaket vil ikke generere mer biltrafikk/støy. Tiltak som redusert fartsgrense og gjennomkjøring forbudt for tungtrafikk vil bedre støysituasjonen i Nordstrandveien. Planarbeidet utløser ikke krav på støyskjerming langs Nordstrandveien. For nærmere informasjon henvises det til vedlagt støyrapport. 16

18 1.2.7 Innspill fra Ivar Martin Osbakk Innspill gjelder Nordstrandveien 62 som har gnr. 138, bnr og omfatter både generelle innspill og innspill knyttet til eiendommen. 1. Prinsippskissen sykkelveg (på vestsiden) med fortau anses som brukbart alternativ. Forslaget gir lett adkomst for gående og syklende til Rønvikleiras sykkelbane. 2. Grunneieren kommer med et forslag Figur 7: Nordstrandveien 62 og et ønske om fordeling av belastningen som er ganske stor for husnummer 62 da busstoppene på høyre og venstre side ligger helt tett over hverandre. Det er 8 stopp per time 12 timer i døgnet, og bussene har stor eksosutslipp. Osbakk har soverommene i bakkeplan og ned mot vegen. Grunneieren stiller spørsmål om det er mulig å flytte buss stopp på om det er mulig å flytte busstopp på venstre side noen meter mot øst, f.eks. Torsbakken 2. Dette vil gi en bedre trafikkavvikling. Kommentar Statens vegvesen: 1. Innspillet tas til orientering. 2. Bussholdeplassene er plassert ut ifra tilgjengelig areal i Nordstrandveien og i h.h.t. gjeldende vegnormalen. Plasseringen er gjort i samråd med samferdselsavdelingen i Nordland Fylkeskommune Innspill fra Syklistenes Landsforening Bodø Bodøsyklistene konstaterer at det er gjort et grundig arbeid i planleggingsprosessen og klargjøring av de grunnleggende premissene for oppgradering av strekningen, og har følgende innspill til planforslag: 1. Det er tatt på alvor at det er en prioritering av syklende og gående. Landsforeningen ser dette gjennom fartsbegrensing, samt intensjon om at tungtrafikk skal til Jernbaneveien. Dette hilser BodøSyklistene velkommen. Responsen på folkemøtet var og i overveiende grad positiv til dette. 2. Profilen fortau/2-veis bil/2-veis sykkel/fortau. Bodøsyklistene foretrekker at sykkelbanene legges sammen og ikke på hver side av veien. Så kan det diskuteres om sykkelbanene skal ligge på siden mot bebyggelsen eller mot sjøen. Om en ønsker sammenheng med gang-/sykkelveg som kommer fra Bratten vil det være en fordel å beholde samme side (sjøsida). 17

19 Sammenkobling med sykkelvei fra ESSO ved Jernbaneveien og videre mot byen og så kobling mot Sjøgata vil gi en virkelig god sykkelløsning for alle fra Rønvika/Nordsida. Dette vil, slik vi ser det, gi best løsning for alle som skal til/fra Sentrum. På den annen side skal man se hen til lokalsykling. Denne vil muligens ikke gå ned på Nordstrandveien, men bli lokalisert i de mindre gatene. Syklister i alle aldre velger gjerne korteste vei og da vil boliggatene være den nærliggende løsning for lokalsykling i boligområdene, til/fra butikk, skole, idrettsanlegg. Samtidig vil vi (som også flere frammøtte på infomøtet trakk fram), oppfordre til å se på boliggatene og hvordan en skal kanalisere sykling (og gange) ned til Nordstrandveien. Oppsummert er vi godt fornøyd med tenkningen og løsningsforslagene. Vi ønsker lykke til i det videre arbeidet. Kommentar Statens vegvesen: 1. Innspillet tas til orientering. 2. Statens vegvesen har utarbeidet forprosjekt og vurdert ulike systemløsninger. Med hensyn til aspekter som prioritering av syklende, bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet legger planforslaget opp til sykkelveg, fysisk atskilt fra kjørebanen, og på nedsiden av Nordstrandveien Innspill fra Kirsti Helen Hansen Innspill gjelder Nordstrandveien 70 som har gnr. 138, bnr og omfatter både generelle innspill og innspill knyttet til eiendommen. 1. Grunneieren mener det bør være mulig å ta av andre siden av hovedveg der det er god plass, slik at det ikke blir noe inngrep på tomten/plenen som brukes som parkeringsplass for privatbil og Figur 8: Nordstrandveien 70 bobil. Plassen foran grunneiernes garasje er ikke større enn den må være ut mot hovedvegen både med tanke på parkeringen og ved brøyting /salting av vegen om vinteren. 2. Farten på Nordstrandveien bør senkes til 30 km/t og det kjøres godt over fartsgrensen i dag. En fotoboks hadde vært ønskelig og kunne redusert en del råkjøring langs strekningen. Kommentar Statens vegvesen: 1. Plantiltaket innebærer ikke noen varig omdisponering av eiendommen gnr. 138, bnr

20 2. Som del av planarbeidet skal hastigheten reduseres fra dagens fartsgrense 50 km/t til 40 km/t. Kriterier som må være oppfylt før installering av automatisk trafikkkontroll (ATK) inkluderer tall for samlede/forventede skadekostnader, målt gjennomsnittsfart og forventet trafikksikkerhetsgevinst. Til nå har det generelt ikke vært satt opp fotobokser på veger med fartsgrense lavere enn 50 km/t og kriteriene for å installere ATK er ikke oppfylt i Nordstrandveien Innspill fra Trond Erik Paulsen 1. Paulsen ser frem til å få bort tung- og gjennomgangstrafikken i Nordstrandveien og håper at rundkjøringen ved Mælen kan prioriteres frem og ferdigstilles først. 2. Det bør ses helhetlig på hvordan gående og syklende kommer seg frem fra Nordstrandveien og til byen. I dag finnes det en sykkelveg fra Nordstrandveien og til midt på Rønvikveien. Fra midten til Rønvikveien og til byen er det «håpløst» for syklende. På grunn av stor køtrafikk i rushtrafikken er det ikke framkommelig på vegbanen for syklende, og ett fortau skal ta unna for syklende og gående i begge retninger. Det fører til mange farlige situasjoner hver eneste dag, spesielt vinterstid. Kommentar Statens vegvesen: 1. Planforslaget legger opp til redusert fartsgrense fra 50 km/t til 40 km/t, samt at Nordstrandveien skal stenges for tungtrafikk med unntak av varelevering. Før Nordstrandveien oppgraderes skal rundkjøringen være ferdigstilt. 2. Planarbeidet er begrenset på vegstrekningen mellom Mælen og Rønvikkrysset. Løsninger som ligger utenfor det området som er varslet og som omfattes av forslag til detaljregulering kan ikke tas med her Innspill fra Ottar Andreassen Innspill gjelder Fjellveien 4a og 4b som har gnr. 32, bnr Grunneieren har over lengre tid registrert en stadig økende trafikk fra Fjellveikrysset og sørover langs Nordstrandveien. Dette kom også frem i orienteringsmøte hvor det ble nevnt kjøretøy i døgnet ved telling høsten Selv om det legges opp til å få trafikken mere ned på Figur 9: Fjellveien 4a og 4b Jernbaneveien i forbindelse med rundkjøring i Mælen er Andreassen skeptisk til at kjøretøy 19

21 som skal sørover tar av i Tjeldbergveien og kommer inn på Nordstrandveien som medfører at det fremdeles blir betydelig trafikk og trafikkstøy. Det bør settes opp en støyskjerm eller støyvoll fra krysset Fjellveien-Nordstrandveien i retning brua. Det er spesielt hjulstøyen fra biler som er mest plagsom for grunneieren. Grunneieren imøteser en mere støydempende fremtid. Kommentar Statens vegvesen: Det legges retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 til grunn. Detaljregulering for Nordstrandveien er definert som såkalt miljø- og sikkerhetstiltak. Hensikten er å legge til rette for gående og syklende, dvs. tiltaket vil ikke generere mer biltrafikk/støy. Tiltak som redusert fartsgrense og gjennomkjøring forbudt for tungtrafikk vil bedre støysituasjonen i Nordstrandveien. Planarbeidet utløser ikke krav på gjennomgående støyskjerming langs Nordstrandveien. For nærmere informasjon henvises det til vedlagt støyrapport Innspill fra Solbakken boligsameiet Innspill gjelder Solbakken boligsameie i Tjeldberget som har gnr. 138, bnr Boligen ble ferdigstilt i Allerede ved byggesøknad var trafikkstøy med tilhørende støv en problemstilling. Det skal visst nok finnes et papir på at byggetillatelse ble gitt på bakgrunn Figur 10: Tjeldberget av kommende omregulering av Nordstrandveien mht å ta ned trafikkbelastningen. Siden den gang har trafikken økt betydelig, og det samme gjelder støvplagene. Selve huset er godt isolert, men med en gang et vindu åpnes eller uteareal benyttes, er både støy og støv til merkbar sjenanse. Trafikktellingen som er gjort ved jernbanebrua, bekrefter at det passerer et anseelig antall kjøretøy pr døgn. Boligsameiet ser derfor fram til den kommende omreguleringen, og ber om at både støy og støv i tillegg til trafikksikkerhet tas hensyn til. Vi ser også fram til at veien får er gatepreg og gis et ansiktsløft, noe som vil bety mye for nær og bomiljøet. 2. Boligsameiet ber om at det gjøres støymålinger knyttet til eiendommen, og at støyskjerm settes opp. Selv om kommende omregulering, er det grunn til å anta at trafikkbelastningen vil være så stor i framtiden at det fortsatt vil være et plagsomt høyt nivå av støy og støv. En langsgående støyskjerm vil også kunne redusere plager med brøytskavler som kastes inn på vår eiendom om vinteren. 3. Videre gjør boligsameiet oppmerksom på at krysset Nordstrandveien Tjeldberget framstår som trafikkfarlig i dag. Det er stor tetthet av biler som passerer og skal gjennom krysset, og bilene har høy fart. Innkjøringen til eiendommen oppleves både som 20

22 farlig og som tidkrevende i rushet. Avkjørselen til eiendommen ligger helt opp i krysset, noe som gjør at biler bak ikke forstår at blinklys mot venstre betyr at en skal svinge inn til eiendommen men tror at det er retningsviser for selve krysset som ikke er slått av. For å unngå påkjørsel bakfra, er det ofte nødvendig å ta sjanser mht biler som kommer opp Tjeldberget. 4. Boligsameiet gjør også oppmerksom på at eiendommen er regulert slik at ut- og innkjøringsradius for garasjene er marginale. Det betyr at en eventuell ekspropriering av tomten ut mot krysset fort vil gjøre bruk av garasjene umulig. 5. Det påpekes at traseen Tjeldberget Jernbaneveien også er trafikkfarlig både for fotgjengere og syklister. Det er kun sammenhengende fortau på en side. For vår del er det lite hensiktsmessig å benytte tid på å krysse over veien (som er sterkt trafikkert) to ganger når en skal til byen. Med andre ord benyttes venstre side som gåareal. Bilene kjører fort, og tett, samt at syklistene kommer ned bakken i høyt tempo. Parkerte biler skaper vanskelige gåforhold særlig vinterstid med is og brøytekanter. Kommentar Statens vegvesen: 1. I forbindelse med reguleringsarbeidet skal farten i Nordstrandveien settes ned, samt at den skal stenges for tungtrafikk med unntak av den som er knyttet til varelevering. Disse tiltakene skal bidrar til å forbedre støy- og støvsituasjonen. Prosjektet er definert som miljøprosjekt, dvs. ved å legge til rette for separate løsninger for gående og syklende legges det ikke til rette for en økning av motorisert trafikk. 2. Det er utarbeidet en støyfaglig rapport og det legges retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 til grunn. Planarbeidet utløser ikke krav på støyskjerming langs Nordstrandveien. For nærmere informasjon henvises det til vedlagt støyrapport. Reguleringsplanforslaget skal omfatte løsninger som sikrer god vinterdrift. Generelt har støyskjermer ingen funksjon mht. vinterdrift. 3. Krysset Nordstrandveien X Tjeldberget strammes opp og syklistene skal få forkjørsrett i krysset. Dette betyr at kjørende får vikeplikt i Tjeldberget før det kommer til gangfeltet, noe som medfører at kjørende har lavere hastighet i området ved adkomsten til boligsameiet. 4. Adkomsten til boligsameiet er vurdert og det er kjørt sporingskurver. Plantiltaket medfører et minimalt inngrep i eiendommen, men den har ikke noen praktisk konsekvens for adkomsten. Det bes om å studere plankartet og tegningsheftet for nærmere detaljer. 5. Reguleringsplanen gjelder kun Nordstrandveien, men viser en kobling til Tjeldberget. Tjeldberget som forbindelse mellom Nordstrandveien og Jernbaneveien er en kommunal veg der kommunen er reguleringsmyndighet. 21

23 Innspill fra Marit Grepperud 1. Grepperud henviser til informasjonsmøtet den og oppfattet det slik at Rønvikleira er/skal være mer basert på bruk av bil, samt tungtrafikk, mens Nordstrandveien skal ha et mer gatepreg. Det er/var videre tenkt om at kjørebanebredden i Nordstrandveien skal økes med 1 meter i bredden, fra 5,5 meter til 6,5 meter, og fart settes ned. Farts dumpere i Nordstrandveien ble ikke nevnt. Dette hørtes ikke logisk ut for Grepperud, når gatebredden for biler økes, vil sannsynligvis farten settes opp, selv om fartsgrensen settes ned. Det stilles spørsmål om det er mer fokus på en mer gatepreget gate/veg i Nordstrandveien. 2. Grepperud ser ikke behov for 2 fortau på 2 og 2,5 meter. På den ene siden av Nordstrandveien som i dag ikke har fortau, så vil det kun være behov for de gående/syklende, som skal til de aktuelle boligene, og de kommer ikke i «flokker», det har en observert i mange år, av gående og syklende på den andre siden av gaten, der det er i dag fortau. Når gående/syklende klarer seg med 1,5 meter fortau i Kirkeveien på den ene siden, så går det fint i Nordstrandveien også. 3. Det er for smale sykkelstier i Kirkeveien, 1-1,2 meter og det foreslås å øke til 2 sykkelstier à 1,8 meter eller 2 filer på totalt 3 meter i Nordstrandveien. Grepperud mener at det ikke er trafikksikkert å sykle på disse stiene fordi bilistene ikke vet å «oppføre» seg. En kan ikke se oppmerkingene til sykkelstiene under snøen og slaps som bilsjåfør. Bilistene har verken trening eller regler for å ta hensyn til slike stier. De stilles spørsmål om ikke sykkelstiene kan være en del av fortauet. En fortauskant vil både for gående og syklister være mer betryggende å ferdes på, enn oppmerkingen som ikke vises, og som er en del av kjørefeltene. Det finnes mange gang- og sykkelveger i Bodø, og der ferdes både gående og syklende uten at det har skapt mange eller store konflikter, og det er bare å bruke varselklokka på sykkelen. Likeledes sendes det ut informasjon til alle i Bodø, slik at de vet «rangstien» for de ulike som ferdes i trafikkbildet. Grepperud har fått inntrykk av at det planlegges sykkelstier som skal fungere som sykkelritt-/konkurransestier for syklister i Nordstrandveien. Nordstrandveien er en forlengelse av Kirkeveien og de samme regler bør gjelde, slik at det den ene blir en innsnevret sluse i forhold til den andre vegen. 4. Beboerne har behov for å sitte på plenen og bruke plenen til aktiviteter, samt sitte på terrassen/altanen å ha en normal samtale, uten at støyen og støvet fra Nordstrandveien er så stort at en ikke kan gjøre det, slik det er i dag. Beboerne har behov for å sove godt og kunne åpne vinduene fra soverommene mot vegen uten at det blir enorme plager av støv og forurensninger fra Nordstrandveien. For å redusere den enorme støyen og støvet trengs smalere kjøreveg, nedsatt fart, farts dumpere og støyskjermer. Ellers finnes det fine og gode muligheter til å oppgradere og utvide Rønvikleira, og få det meste av trafikken dit, inkludert «profesjonelle» sykkelstier. 22

24 5. Det er ulike utfordringer i Nordstrandveien mht. vegbredden, dvs. fra 22 meter på det bredeste til 12 meter ved den store boligblokken Nordstrandveien 47. Utfordringen er at det bare er 12 meter bredde disponibelt. Etter det Grepperud vet har ingen av de som grenser til «storblokka» i nr. 47 fått nabovarsel fra utbygger. Noen av beboerne har ad omveger fått forklaring på hvorfor denne eiendommen plutselig økte med ca. 1 meter i høyden ved utbygging av blokken, dvs. at det er bygd boder i flukt med blokka, som går nesten til fortauskanten, og derfor er tomta blitt ca. 1 meter høyere. Det er en egen reguleringsplan for den siden av Nordstrandveien, der utbygger nr. 47 hadde/har som krav å bygge et fortau, fra Amtmann Worsøes gate til og med Jakhellns vei, før eiendommen ble utbygd. Det er ikke noe fortau her og det stilles spørsmål hvorfor ikke. 6. Bodø kommune har tillatt utbygging av denne eiendommen. Bodø kommune har i minst 35 år kjent til at Nordstrandveien skulle oppgraderes/utbedres. Hvis kommunen ikke har fulgt opp utbyggingen av Nordstrandveien 47 jfr. de lover og regler som er/var gjeldende er det et problem til Bodø kommune. Problemstillingen om utvidelsen av vegen bredde må tas opp med kommunen, og ikke med beboerne i Nordstrandveien. Mange beboere i Nordstrandveien er skikkelig lei av at enkelte utbyggere/entreprenører i Bodø kommune lever og virker etter mottoet «bedre med tilgivelse enn tillatelse». Så må mannen/dama i gaten stå til ansvar, til syvende og sist. Kommentar Statens vegvesen: 1. Hensikten med prosjektet er å legge til rette for gode løsninger for både gående og syklende. Langsiktig mål er få flere til å gå og sykle, bl.a. skal Nordstrandveien få mer gatepreg for å gjøre det attraktivt å gå og sykle. En kjørebanebredde på 6,5 meter, dvs. 3,25 meter pr kjørefelt, er kravet som må oppfylles med hensyn til busstrafikken i Nordstrandveien. I tillegge til skilting vurderes fysiske tiltak for fartsdemping i forbindelse med reguleringsplanarbeidet, dvs. opphøyde kryss. Ved å utforme Nordstrandveien som gate ved å bruke gateelementer skal det visuelle inntrykket bidrar til lavere hastighet. 2. Nordstrandveien er en trafikkert veg med ca ÅDT der det ikke er fortau i dag. Det kan oppstå trafikkfarlige situasjoner dersom myke trafikanter på boligsiden går i vegbanen. For å sikre god vinterdrift må fortauet ha en bredde mellom 2,5 og 3,0 meter. Det brukes standard brøyeutstyr som må ha denne fortausbredden for å kunne brøyte effektivt. Ut i fra driftsmessige hensyn er en fortausbredde på 1,5 meter for smalt, samt at et bredere fortau gi bedre plass for gående dersom en f.eks. har barnevogn eller rullestol. 3. Statens vegvesen har utarbeidet forprosjekt og vurdert ulike systemløsninger. Med hensyn til aspekter som prioritering av syklende, bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet legger planforslaget opp til sykkelveg, fysisk atskilt fra kjørebanen. 23

25 4. Det utarbeides en støyfaglig rapport og det legges retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 til grunn. I denne rapporten vil det komme fram hvilken støybelastningen de enkelte boligene er utsatt for og om det evt. bør iverksettes støydempende tiltak. Støyrapporten er lagt ved som dokument i planbeskrivelsen. 5. I forbindelse med regulering av Nordstrandveien kan Statens vegvesen ikke ta stilling til prosessen for plan 1114 Nordstrandveien og Jernbaneveien. Eventuelle spørsmål om prosessen må i så fall tas opp med Bodø kommune. 6. Dette innspillet må adresseres til Bodø kommune. Statens vegvesen må forholde seg til dagens situasjon mtp. tilgjengelig areal og prøve å finne gode løsninger for myke trafikanter med de gitte rammenbetingelsene Innspill fra Beko industriverksted Innspill gjelder Beko industriverksted i Nordstrandveien 57, og som har gnr. 138, bnr Beko Industriverksted AS er leietaker og dispoerer eiendomen til Beko Jern og Stålindustri AS. 1. I praksis benytter Beko tre innkjøringer til eiendommen i dag. Beko har innkjøring for utearealer og verksted fra Nordstrandveien og Figur 11: Nordstrandveien 57 Jernbaneveien. Dette arealet brukes til transporter, oppbevaring av materielle og parkering av bedriftens servicebiler, truck og lastebil etc. Beko benytter parkeringsdekket mot Nordstrandveien til parkering av ansattes biler, og kundebesøk til bedriftens kontorlandskap. Dette arealet ligger ca. 3,5m over utearealer til verksted. Arealet er opparbeidet delvis av fylling mot verkstedbygg, og videre mot nord, bestående av lagerbygg med parkeringsdekke som tak. På grunn av plassmangel er parkering for ansatte og kunder skråstilt og det kreves derfor innkjøring i sør (Nordstrandveien 55) og utkjøring i Nord. 2. Beko oppfatter det slik at vegvesenet ikke ønsker tungtransport gjennom Nordstrandveien. Beko har iht. reguleringsplan rett til adkomst via Jernbaneveien. Adkomst via Jernbaneveien fungerer ikke i praksis i dag. Vegen mellom Rema1000 og Beko er tilrettelagt og benyttes til parkering for kunder Rema1000, med skilting Rema1000 Parkering og er ikke mulig å bruke som adkomst til Beko. Inntil arealet mellom Rema1000 og Beko blir tilrettelagt som veg, uten fysisk mulighet for bil parkering, må Beko ha adkomst for transporter via Nordstrandveien. Beko vil komme tilbake med et forslag til Bodø Kommune og Statens Vegvesen om hvordan vi ønsker dette løst med kantstein etc. 24

26 Kommentar Statens vegvesen: 1. Beko får to innregulerte avkjørsler fra Nordstrandveien og som er dimensjonert mtp. ansatte- og kundeparkering. Oppstrammingen av området medfører at planforslaget legger opp til langsgående parkering. 2. Nordstrandveien skal stenges for gjennomkjøring av tungtrafikk. Adkomsten Beko har i dag fra Nordstrandveien er ikke godkjent, men baserer seg på hevd. Forholdene for varetransport fra Nordstrandveien ligger ikke til rette for det og rygging av store kjøretøy over ny sykkelveg utgjør en trafikksikkerhetsrisiko. Beko har fått innregulert adkomst fra Jernbaneveien, se gjeldende reguleringsplan for Nordstrandveien 63. Statens vegvesen har hatt dialog med Beko undervegs i planprosessen og lagt fram ulike alternativer for adkomsten fra Jernbaneveien. Foreslått adkomstløsning er den løsningen som Statens vegvesen mener vil fungere best Innspill fra Skipnes AS 1. Innspill fra Skipnes AS gjelder eiendommene gnr. 138, bnr. 2462, gnr. 138, bnr. 3708, gnr. 138, bnr. 3793, gnr. 138, bnr. 2412, gnr. 32, bnr. 878, som eies av Erling Skipnes AS og Nordstrandveien 51 AS. Det vises til møtereferat fra møte den Skipnes ønsker at eiendommene ikke inngår i planarbeidet. 2. Fra eiendommen gnr. 138, bnr. Figur 12: Nordstrandveien er det tidligere avgitt areal til gangsti mellom Nordstrandveien og Jernbaneveien og det er ikke ønskelig å avstå ytterligere arealer. 3. Dersom det skulle være behov for faglige argumenter i forbindelse med behandling av saken vil Skipnes forbeholde seg retten til å komme med dette skriftlig på et senere tidspunkt og det vises til allerede nevnt møte med Statens vegvesen representanter Kommentar Statens vegvesen: 1. Generelt finnes det i plan- og bygningsloven ikke noen bestemmelser som gir adgang å nekte at en eiendom inngår i et reguleringsplanarbeid. 2. Fradelt areal er på 213,2 m 2 jfr. kart- og delingsforretning Nåværende hjemmelshaver er Bodø kommune. Gangstien er en viktig tverrforbindelse mellom Nordstrandveien og Jernbaneveien, men går ikke inn i dette planarbeidet. 25

27 3. Når planforslaget legges ut på offentlig ettersyn/høring er det mulig å komme med merknader til et konkret planforslag som tar stilling til foreslått arealbruk Innspill fra Monica Grytvik Berg Innspill gjelder Nordstrandveien 4b. Det foreslås følgende punkter for å gjøre det sikrere både for gående og syklende personer, og mye sikrere for skolebarn som benytter fortauene daglig i Nordstrandveien. 1. Sette ned fartsgrensen til 30 eller 40 km/t. Figur 13: Nordstrandveien 4b 2. Da mange biler som kjører i Nordstrandveien ikke overholder fartsgrensen på 50 km/t kan det være en ide og sette opp fotoboks, slik at farten holdes nede. 3. Det passerer i dag veldig mange biler, samt tungtrafikk i Nordstrandveien. Forslaget er å la tungtrafikken kjøre Jernbaneveien. 4. Det bør settes fokus på gangfelt, både med tydeligere oppmerking og skikkelig med belysning. Pr i dag er det en risikosport å la skolebarn krysse veien. 5. Grunneieren håper at den nye broen over jernbanen vil bli mye sikrere, både for gående og syklende enn den er i dag. Det hadde vært ønskelig med et mye bredere fortau enn det som er i dag. 6. Det foreslås å etablere toveiskjørt sykkelfelt på den siden som Flatvold ligger på, der er det mye mer areal å ta og siden eiendommen Nordstrandveien 4 har måtte gi fra seg deler av tomten ved tidligere utbedringer av Nordstrandveien. Fortau på begge sider av veien er ønskelig. 7. Håper dere har tenkt på sikkerheten under arbeidet, da tenker vi på trygg skolevei. Vår datter benytter seg av Nordstrandveien frem til Fjellveien når hun går til og fra skolen. Eneste muligheten hennes er å gå om Volden. Det ble nevnt på informasjonsmøtet at en mulighet kunne være buss til og fra skolen. Kommentar Statens vegvesen: 1. Ifm. planarbeidet foreslås det å sette ned fartsgrensen fra 50 km/t til 40 km/t. 2. Som del av planarbeidet skal hastigheten reduseres fra dagens fartsgrense 50 km/t. Kriterier som må være oppfylt før installering av automatisk trafikkkontroll (ATK) 26

28 inkluderer tall for samlede/forventede skadekostnader, målt gjennomsnittsfart og forventet trafikksikkerhetsgevinst. I Nordstrandveien er det ikke registrert noen ulykkespunkt/ulykkesstrekninger. Til nå har det generelt ikke vært satt opp fotobokser på veger med fartsgrense lavere enn 50 km/t og kriteriene for å installere ATK er ikke oppfylt i Nordstrandveien. 3. Som del av planarbeidet foreslås det å stenge Nordstrandveien for tungtrafikk. 4. Gangfelt skal plasseres i h.h.t. håndbok V127 Gangfeltkriterier. Det finnes mulighet å sette opp intensivbelysning som i hvert enkelt tilfelle må vurderes. 5. Løsningen over jernbanesporet legger opp til 2,75 meter bredt fortau på nordsiden og separat sykkelveg med fortau på sørsiden med en bredde på henholdsvis 3 meter og 2 meter. 6. Statens vegvesen har utarbeidet forprosjekt og vurdert ulike systemløsninger. Med hensyn til aspekter som prioritering av syklende, bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet legger planforslaget opp til sykkelveg, fysisk atskilt fra kjørebanen. Det blir gjennomgående tosidig fortau i Nordstrandveien. 7. I anleggsfasen må det regnes med noen redusert fremkommelighet for alle trafikantgrupper. Det skal utarbeides arbeidsvarslingsplan ifm. med prosjektering som ivaretar spesielt myke trafikanter og trafikksikkerfremkommelighet Innspill fra Gunnar Egeberg Innspill gjelder Tjeldberget 6 som har gnr. 138, bnr Grunneieren legger merke til at historie og viktige forutsetninger knyttet til andre deler av veisystemet ikke er beskrevet. Etter intenst engasjement fra de to Velforeningene i området gjorde Figur 14: Tjeldberget 6 kommunestyret i Bodø i 1993 et enstemmig prinsippvedtak om at mest mulig av trafikken i Kirkeveien og Nordstrandveien skal overføres til Jernbaneveien, av hensyn først og fremst til støybelastning i store boligområder og trafikksikkerhet, og at det skal gjøres makeskifte mellom kommune og Vegvesen når det gjelder eierskap. Da Kirkeveien ble utbedret, ble jeg engstelig for at man hadde fraveket dette prinsippet og ville fortsette å bruke Nordstrandveien til gjennomfartstrafikk, og utforme veien tilsvarende. Jeg tok kontakt med Vegvesenet, som imidlertid forsikret om at opprinnelig plan sto ved lag, og at utbedring av Kirkeveien bare var ledd i å forberede makeskifte. 27

29 2. I informasjon om planoppstart er det ikke beskrevet hvordan man tenker seg fordeling av personbiltrafikken mellom Nordstrandveien og Jernbaneveien, og heller ikke redusert fartsgrense og fysiske begrensinger i Nordstrandveien som fartshumper, opphøyde gangfelt og avvisende fortauskant. Slike tiltak vil kunne redusere gjennomfartstrafikken slik at den naturlig vil overføres til Jernbaneveien. Denne har god kapasitet, få kryss og separat gang/sykkelvei og vesentlig mindre problemer i forhold til støy enn Nordstrandveien, som har mye boligbebyggelse nært og videre skrånende oppover fra vei, slik at støy spres langt. Dessuten er det kommet både dagligvarebutikker og flere boliger på ned /vest-side av Nordstrandveien, som øker behovet for trygg krysning for gående og syklister. Med prosjektet NY BY NY FLYPLASS er det også kommet tanker om mulig omdisponering i fremtiden av næringsareal til boligutvikling. Siden jeg ville være bortreist på informasjonsmøtet 13. mars, tok jeg kontakt med planleggingsleder Stefan Kersting og fikk en hyggelig og delvis oppklarende samtale med ham. Mange av de forholdene jeg har beskrevet var prosjektleder tydelig klar over. Jeg opplevde imidlertid ikke tydelig nok om personbiltrafikk i størst mulig grad skal ledes til Jernbaneveien. Dette må selvfølgelig også tas hensyn til i utforming av veien fra Snippen til Jernbanen og videre nordover på Jernbaneveien til Mælen og Nordsia. Lokaltrafikk til og fra Nedre Rønvik må raskest mulig ledes til Jernbaneveien. Derfor har det fra tidligere vært tenkt å lage tverrforbindelse i midtre del, ved Torsbakken eller Finnshaugen, der arealet mellom veiene også ligger til rette for slik løsning. 3. Det må være et poeng å begrense behovet for innløsing / ekspropriasjon av privat boligeiendom. 4. Lav trafikkintensitet og lav fart vil begrense krav til veibredde. 5. Det stilles spørsmål ved om det er nødvendig med 2 separate filer for sykkel, på hver side eller på samme side av veien. I den grad det er tilrettelagt for sykler i Bodø, er det slik jeg oppfatter det, svært lite enhetlige utforming, noe som vanskeliggjør lettfattelig og trygg løsning for både syklister, biler og fotgjengere. I Kirkeveien er f.eks sykkelfeltet så smalt at mange syklister ikke føler seg trygg nok, og enten velger å kjøre på fortau, evt. sykle i kjørebane for bil. Det bør velges bedre løsning for Nordstrandveien. Men begrensning av gjennomfartstrafikk vil redusere biltrafikken her i forhold til Kirkeveien, og burde kunne gi enklere løsning. 6. Eiendommen gnr. 138, bnr er sammen med naboeiendom regulert for boligbebyggelse, med felles adkomst fra Tjeldberget. Da krysset Nordstrandveien / Tjeldberget ble utformet bidro grunneieren til at krysset ble plassert slik at det ble areal til fortau utenom tomtegrense, og slik at det ligger til rette for at fortauet kan videreføres nedover Tjeldberget. 28

30 Grunneieren forutsetter at regulering av Nordstrandveien ikke begrenser adkomst og utnyttelse av sin eiendom i henhold til godkjent reguleringsplan. Det er berammet møte i Nedre Rønvik Velforening, som har fått utsatt frist for levering av innspill. Jeg vil da være bortreist og sender derfor kopi av dette brevet til styreleder Bengt Engan. Kommentar Statens vegvesen: 1. Vegavdeling Nordland har lagt frem omklassifiseringen av Nordstrandveien fra fylkesveg til kommunal veg frem til fylkesrådet. I notatet anbefaler vegavdelingen omklassifiseringen. Hva som skjer med Kirkeveien er ikke del av dette planarbeidet, men må evt. tas i en annen plan. 2. I planforslaget foreslås det å stenge Nordstrandveien for tungtrafikk. Redusert fartsgrense fra 50 km/t til 40 km/t samt prioritering av kollektiv vil bidra til at Nordstrandveien vil bli mindre attraktiv for gjennomgangstrafikken. Det skal i tillegg etableres opphøyd kryss ved Amtmann Worsøes gate og opphøyd gangfelt ved Einmoveien. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for gående, syklende og kollektiv. Planen skal ikke ta seg av tverrforbindelser. 3. Planforslaget legger opp til frivillig grunnerverv som er nødvendig for å kunne gjennomføre tiltaket. 4. Totalbredden av Nordstrandveien (normalprofilen) er utarbeidet i tråd med gjeldende vegnormalen. Nordstrandveien er kollektivtrasse og krever minimum 6,5 meter kjørebanebredde. 5. Statens vegvesen har utarbeidet forprosjekt og vurdert ulike systemløsninger. Med hensyn til aspekter som prioritering av syklende, bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet legger planforslaget opp til sykkelveg, fysisk atskilt fra kjørebanen. 6. Krysset Nordstrandveien X Tjeldberget strammes opp og syklistene skal få forkjørsrett i krysset. Dette betyr at kjørende får vikeplikt i Tjeldberget før det kommer til gangfeltet, noe som medfører at kjørende har redusert hastighet i området ved adkomsten til eiendommen. Adkomsten til eiendommen er vurdert og det er kjørt sporingskurver. Plantiltaket medfører et minimalt inngrep i eiendommen, men den har ikke noen praktisk konsekvens for adkomsten. Det bes om å studere plankartet og tegningsheftet for nærmere detaljer. Ansvar for å videreføre løsninger for myke trafikanter i Tjeldberget påhviler kommunen som vegeier og planmyndighet for denne vegen Innspill fra Tove Kymre Kymre har brukt Nordstrandveien i forbindelse med kajakklubben i Kvalvika, båt i Rønvik havn og med pårørende i Fagerenga Boligpark. 29

31 1. Kymre synes forslaget som ble presentert på folkemøtet virket svært spennende, dobbel sykkelvei og separat gangfelt så veldig fornuftig ut. Sykkelfeltene bør bli så brede at det også blir plass til at 2 sykler med barne- eller varehengere kan møtes. 2. Kymre håper at planene for Nordstrandveien sees i sammenheng med videreutvikling av sykkel- og gangfelt ned mot sentrum. Etter Kymres vurdering er det beste alternativet å fortsette med dobbelt sykkelfelt over Rønvikkrysset på østsiden av Kirkeveien, fortsette gang- og doble sykkelfelt på østsiden av Kirkeveien til den krysser Reinslettveien, derifra videre lede sykkel og gangtrafikk mot sentrum via en forbedret overgang i krysset Kirkeveien/Reinslettveien og videre ned en Reinslettvei uten parkerte biler og helst uten gjennomgangstrafikk. Trafikkforholdene utenfor Joker-butikken er tidvis kaotisk, det burde være både parkering- og stopp forbudt foran butikken og oppover forbi busslommen til neste kryss langs øvre del av Reinslettveien av hensyn til både gående og syklende, skolebarn og andre. Det oppstår farlige situasjoner daglig pga. bilparkering på fortau og foran inngangen til butikken. En utvidelse av Rønvikveien (på sørsiden?) med gang- og sykkelfelt ned mot Rønvikkrysset for trafikk fra Volden, Turisthyttebakken og Saltvern, som så ledes inn Kirkeveien i Rønvikkrysset bør vurderes. Kymre har vært sykkelist i snart 30 år hvorav de siste 25 år også som vintersykkelist og ønsker å gi noen tilbakemeldinger hvordan det er å være helårssykkelist fra Rønvika. De første vintersesongene syklet Kymre via Gillesenkrysset og Rønvikveien mot Snippen. Da ble fortauene brøytet og både gående og syklende kom seg frem. Så ble fortauene gjort breiere. I dag blir ikke hele bredden brøytet og det blir trangt til gående og syklende. Rønvikveien er også blitt smalere, og med høye fortauskanter er det ikke lett å sykle i veibanen. Pedalene kan treffe kanten og Kymre er redd for velt inn i veibanen. Det er også dårlig med brøyting, så gående tråkker sti og trår ned slaps fra veien som også havner på fortauet. Så ble Reinslettveien brukt som adkomst til Snippen. I mange år var dette en fredet vei, for bl.a. skolebarn på vei til Saltvern, og gående/syklister på vei mot Snippen. Få personbiler og en trygg vei for barna å gå til skolen. Så ble det parkeringsavgift i sentrum, noe som har medført at det nå er parkert biler fra snippen og opp mot Schølberggården. Ofte blir det 3 biler i bredden, når biler er parkert, biler kjører mot snippen og biler returneres fra snippen. Om vinteren blir gata smalere, og Kymre har opplevd at skolebarn på veg mot skolen har måtte gå inn i portrom for ikke å bli nedkjørt. Det er ikke fortau på begge sider store deler av Reinslettveien. Etter lysregulering er det satt 2 store betongklosser for å hindre at biler kjører Reinslettveien og inn i rundkjøringa. Disse klossene står så tett sammen at det er vanskelig for syklende å passere mellom disse, og enda verre om de har barn i sykkelvogn. Da blir det sykling på plenen utenfor og det blir gjørmete og ser lite pent ut. Om vinteren legger brøytebilen snøskavler fremfor og hindrer passering. Dronningensgate og flere andre gater i sentrum er blitt breie og fine, som har gått på bekostning av smalere veibane. Også her er det manglende brøyting vinterstid. 30

32 Det er ikke blitt enklere å være vintersykkelist pga. saltingen, som dras inn i andre veier enn de som blir saltet. Det er problematisk å sykle i saltslapset og syklene ruster, gir og bremser ruster. Kymre viser lite forståelse for at Nordstrandveien/Kirkeveien må saltes. Når saltet så fryses, uten at det brøytes, er det helt håpløst. 3. Reinslettveien burde stenges for bilparkering og kjøring tillates kun for beboere i området. Denne gata vil kunne bli en utmerket del av sykkelsti til og fra sentrum. Der hvor sykling er ment å være på fortau i byen, må overgang mellom kryssende vei og fortau jevnes ut. Ellers sykler en i gata. Dessuten er høye fortauskanter skummelt for velt om pedaler skulle treffe kanten. 4. Det er mange som sykler fra denne bydelen og antall syklister har øket fra år til år. Men Kymre ønsker bedre sykkelstier som endel av bypakke Bodø, som skulle finansieres med bl.a. bompenger til og fra bydelen. Kommentar Statens vegvesen: 1. Statens vegvesen har utarbeidet forprosjekt og vurdert ulike systemløsninger. Med hensyn til aspekter som prioritering av syklende, bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet legger planforslaget opp til sykkelveg, fysisk atskilt fra kjørebanen. 2. Planforslaget omhandler kun Nordstrandveien og å endre systemet i Kirkeveien må evt. gjøres gjennom en egen planprosess. Løsningen i Nordstrandveien legger opp til god og enkel vinterdrift slik at anlegget også om vinteren skal være attraktivt å bruke. Salting av veiene omhandler et prinsippspørsmål ifm. drift som det ikke kan tas stilling til i planarbeidet. 3. Reinslettveien er kommunal veg og der Bodø kommune er vegmyndighet. Tiltak som skilting av parkering forbudt eller kjøring kun tillatt til eiendommen må i så fall tas opp med kommunen. 4. Hensikten med å prosjektet er å legge til rette for gode løsninger for gående og syklende slik at andelen gående og syklende øker. 31

33 Innspill fra Bodø Næringspark AS Ca. 160 m av tomten til ANS Bodø Engrossenter I grenser mot Nordstrandveien og det planlagte reguleringsområdet. I dette grenseområdet er det primært byggefirmaet Julius Jakhelln AS som driver sin virksomhet. 1. Etter det Bodø Næringspark har fått opplyst så er det mest aktuelt å utvide Nordstrandveien med 3 meter mot Bodø Figur 15: Bodø Næringspark Næringspark og tomta til ANS Bodø Engrossenter I. Dette er et område hvor terrenget skrår betydelig. Dette betyr at når Nordstrandveiens bredde skal utvides med 3 meter mot Bodø Næringspark, vil det være behov for forstøtningsmur. For Bodø Næringspark vil det være av stor betydning at en forstøtningsmur plasseres og utføres slik at det blir en optimal utnyttelse av dette grenseområdet og at det ikke blir stående igjen noe ubenyttet areal. Derfor anses det som en fordel at Statens vegvesen arrangerer samrådsmøter underveis i planleggingsfasen hvor Bodø Næringspark deltar. 2. Mange gående benytter en snarvei som etter hvert har blitt en sti, over ovennevnte tomt nærmest jernbanebrua. Vi er ikke negativ til å se på muligheten for å etablere en mer permanent snarveg for gående fra Nordstrandveien ned til Rønvikleira over tomten, men en eventuell plassering av denne snarvegen må grunneieren vurdere nærmere i planprosessen. Også dette tiltaket vil det være naturlig å diskutere nærmere i et samrådsmøte. 3. Bestemmelsene i den nye reguleringsplanen for Nordstrandveien vil med stor sannsynlighet påvirke trafikkstrømmen utenfor reguleringsområdet. Det stilles spørsmål om trafikkstrømmen til og fra Rønvika mot sentrum, mot Stormyra området og mot Hunstad/Mørkved endre seg. Det stilles også spørsmål om trafikkstrømmen over Tjeldberget vil endre seg. Dette er forhold som må avklares i forbindelse med planarbeidet. Grunneieren har forstått det slik at det er planer om å redusere farten i Nordstrandveien til 30 eller 40 km/t samt å legge ned forbud mot tungtrafikk på Nordstrandveien. Dette vil med stor sannsynlighet øke trafikken på Jernbaneveien som allerede i dag er en tungt belastet veg med både næringstrafikk og privatbiler. Krysset Jernbaneveien/Teglverkveien som har hovedatkomsten til Bodø Næringspark og som også i stor utstrekning er benyttet av trafikk til Energihuset, Tjeldberget 4, må være realisert før de nye bestemmelsene i reguleringsplanen for Nordstrandveien iverksettes. 4. Også krysset Jernbaneveien/Tjeldberget er i dag et tungt trafikkbelastet kryss som Bodø Næringspark tror vil bli enda mer belastet når bestemmelsen i reguleringsplanen for 32

34 Nordstrandveien blir iverksatt. Bodø Næringspark vil derfor anbefale at det også her etableres en rundkjøring før bestemmelsene i reguleringsplanen iverksettes. I tidligere planarbeid har det vært skissert inn en løsning med en rundkjøring i krysningspunktet Jernbaneveien/Tjeldberget/Dreyfushammarn. Kommentar Statens vegvesen: 1. På sørsiden av Nordstrandveien og mot tomta skal det lages støttemur. Støttemuren legger ikke noen begrensninger på den arealmessige utviklingen. Det bes om å studere planforslaget med tegningshefte for nærmere detaljer. 2. Statens vegvesen har valgt å ikke legge til rette for en snarveg her. Terrenget er for bratt for å lage en god løsning. Ut ifra trafikksikkerhetsmessige hensyn er det ikke tilrådelig å lage en snarveg som munner i et uregulert område med mye trafikk og der det ikke finnes noe tilbud for myke trafikanter. 3. Redusert fartsgrense til 40 km /t, stenging for tungtrafikk og prioritering av kollektivtrafikk vil det gjøre mindre attraktivt å kjøre i Nordstrandveien. Gjennomgangstrafikken vil derfor hovedsakelig går i Jernbaneveien. Med et sammenhengende forbudt for gjennomkjøring av tungtrafikk fra rv. 80 til Mælen vil denne trafikken må avvikles via Jernbaneveien. Kommunen ble orientert fortløpende om planprosessen for Nordstrandveien og regulering av nevnte rundkjøring/adkomst er et kommunalt ansvar. 4. Regulering av krysset Tjeldberget X Jernbaneveien er et kommunalt ansvar Innspill fra Frank Robert Lekanger Innspill gjelder Nordstrandveien 80 som har gnr. 138, bnr I innspillet vises det til tidligere møte vedrørende rundkjøringen i Mælen. I møte ble det da informert om detaljer og at det skulle etableres busstopp type lignende det nedenfor Nordstrandveien 62 og at dette kun kom frem til hagegjerdet vårt som i dag står der. Hagen skulle ikke berøres. Figur 16: Nordstrandveien Grunneieren har vært på informasjonsmøte og om det velges og legge sykkelbanen på øvresiden (øst) vil det si at man har behov for i vært fall halve hagen. Dette vil være helt uholdbart. Om det skal lages gang og sykkelveg må man nesten forutsette at det blir tilsvarende Kirkeveien. 33

35 Grunneieren etterlyser om det er mulig å skissere hva/hvordan det er tenkt utført utenfor boligen i Nordstrandveien 80. Det er selvfølgelig vanskelig å ha noe mer detaljert innspill her da ingen detaljer foreligger så langt. Det bes om at i alle fall ønske om sykkelvei i den allerede lille hagen ikke ønskes her. Kommentar Statens vegvesen: 1. Bussholdeplassene i Mælen skal samlokaliseres nord for ny rundkjøring. Eiendommen vil dermed ikke bli berørt. 2. Statens vegvesen har utarbeidet forprosjekt og vurdert ulike systemløsninger. Med hensyn til aspekter som prioritering av syklende, bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet legger planforslaget opp til sykkelveg, fysisk atskilt fra kjørebanen. Det blir ikke noen varig omdisponering av areal på gnr. 138, bnr Eksisterende gjerde vil bli reetablert mot nytt fortau Innspill fra Gunnar Laukvik Innspill gjelder Nordstrandveien 43 som har gnr. 138, bnr Laukvik skal renovere en bod som står nært vegen. For Laukvik har usikkerhet omkring renovering/nybygg av bod vært en vanskelig sak der Statens vegvesen i utgangspunktet ba om at boden måtte fjernes fordi den kom i konflikt med oppgradering av Nordstrandveien. Figur 17: Nordstrandveien 43 Med de nye opplysninger som fremkom i informasjonsmøte om vegbredde på total 15 meter. 7,5 meter på hver side av vegens midtlinje, viser det seg at hverken bod eller garasje blir til hinder for vegutbyggingen da avstanden er henholdsvis 9,8 meter for bod og 11 meter for garasje. Dispensasjon for oppføring av garasje ble gitt av Statens vegvesen i 2002 med avstand min 10 meter fra midtlinjen, men jeg økte avstaden til 11. Grunneieren stiller spørsmål om han kan ta opp igjen renovering/utbygging av boden. Kommentar Statens vegvesen: Statens vegvesen hadde den og møter med grunneieren for å diskutere løsningsforslaget til ny adkomst og plassering av garasje/utebod. Forslaget Statens vegvesen og grunneieren kom frem til vises i planforslaget. 34

36 Innspill fra Nedre Rønvik velforening 1. Nedre Rønvik velforening hadde årsmøte den og diskuterte planene om regulering av Nordstrandveien. Beboerne er i det store og hele positive til målsetningene for omreguleringen. Særlig beboerne langs Nordstrandveien vil uten tvil ha store fordeler av at mest mulig av trafikk, og ikke minst tungtrafikk, blir sluset ned mot Jernbaneveien og Rønvikleira. Dette må selvsagt veies opp mot hva slags kompensasjon de får i de tilfellene de må avstå tomtearealer til utbyggingen av vegen. 2. Velforeningen oppfatter det slik at prosjektet fortsatt er i en tidlig fase, og at det gjenstår mange uavklarte forhold rundt de utfordringene i planområdet Statens vegvesen har gjort rede for. Siden det er få løsninger som er skissert konkret, og enda færre alternativer beboerne kan forholde seg til, er det vanskelig å gi mange konkrete anbefalinger med hensyn til ulike løsninger. Ut fra ønsket om å få mest mulig trafikk (både gjennomgangs- og til og fra sentrum) via Rønvikleira, ber velforeningen Statens vegvesen vurdere nøye om det lar seg gjøre å lage en tverrforbindelse der det i dag er gangvei mellom Beko og Obelix. 3. Velforeningen vil også sterkt anmode Statens vegvesen om å samordne planarbeidet mest mulig med Bodø kommune og Bypakke Bodø, rett og slett for å sikre at målsetningene med reguleringsplanen for Nordstrandveien faktisk blir realisert, ikke minst de som gjelder fremkommelighet sikkerhet for gående og syklister. Velforeningen har for øvrig i brev datert til Bodø kommune på samme måte uttrykt et sterkt ønske om at den trafikale situasjonen i bydelen blir sett under ett, og at både kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen unngår sektorløsninger uten sammenheng og langsiktighet. Kommentar Statens vegvesen: 1. Innspillet tas til orientering. 2. Tverrforbindelsen mellom Nordstrandveien og Jernbaneveien ble ifm. planprosessen vurdert, men det er ikke gitt noen mandat å regulere den ifm. dette planarbeidet. 3. Bodø kommune har blitt fortløpende orientert om planarbeidet for å kunne samordne planforslaget med resterende pågående planarbeid i området. 35

37 2 Innkomne innspill ved varsling av utvidet planområde Opprinnelig varslingsgrense er vist med stiplet svart linje. Områdene det varsles utvidelse for vises i rødt. For mer utfyllende informasjon vises det til notatet om planutvidelsen Ved høringsfristens utløp var det kommet 2 innspill fra sektormyndigheter og 6 innspill fra private grunneiere/foreninger. Innspillene gjelder både generelle forhold og konkrete eiendommer. Kartet viser en oversikt over de eiendommene Statens vegvesen har fått konkrete innspill til planarbeidet. 2.1 Innspill fra sektormyndigheter Innspill fra Sametinget Sametinget kjenner ikke til at det er registrert automatisk fredete samiske kulturminner i det omsøkte området. Sametinget har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til planforslaget på det nåværende tidspunktet. Vi minner imidlertid om den generelle aktsomhetsplikten. Dette bør fremgå av reguleringsbestemmelsene og vi foreslår følgende tekst når det gjelder dette: Kulturminner og aktsomhetsplikten. Skulle det likevel under bygge- og anleggsarbeid i marken komme fram gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Nordland fylkeskommune omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. 36

38 Sametinget minner forøvrig om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredete ifølge kml. 4 annet ledd. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredete kulturminner, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. 3 og 6. Sametinget gjør til sist oppmerksom på at dette innspillet bare gjelder Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Nordland fylkeskommune - Kulturminner i Nordland. Kommentar Statens vegvesen: Innspillet er identisk med tidligere innspillet som Sametinget oversendte ifm. varsling av planoppstart. Forholdet blir ivaretatt og innspillet tas til orientering Innspill fra Bane NOR Bane NOR viser til innspill ved varsel om oppstart i brev av , og øvrig korrespondanse i saken. Bane NOR har ingen merknader til selve utvidelsen av plangrensen slik foreslått. Kommentar Statens vegvesen: Dette tas til orientering Innspill fra Nordland fylkeskommune Fylkeskommunen har ingen merknad til utvidelsen. Kommentar Statens vegvesen: Dette tas til orientering. 2.2 Innspill fra private grunneiere Innspill fra Kaja Langvik Hansen Innspillet gjelder område 12 i notatet om utvidelsens av planområdet. I innspillet minnes det på pågående reguleringsplan for Rønvikveien 71 og at det ser ut som om planavgrensningene går imot hverandre. Dette anser Langvik Hansen som god gjennomgående løsning. Kommentar Statens vegvesen: Innspillet tas til orientering Innspill fra Arne Christian Fjelberg Fjelberg er kommet med følgende innspill til planutvidelsen: 1. Utvidelse av gravhaugen (område 3): Meget bra tiltak å verne resten av denne på en tilstrekkelig måte. Den bør få tilstrekkelig vedlikehold gjennom vår, sommeren og høst for derved å kunne bidra til å forskjønne 37

39 omgivelsene. Likeledes bør den ta seg godt ut fra den «nye Nordstrandveien», og være et kulturminne verdig. 2. Utvidelse ved Rema 1000/BEKO industriveksted og Finnshaugen (område 4): Slik nåværende forhold er i dette krysset er det svært trafikkfarlig ift fotgjengerovergangen og en bedre utforming ønskes sterkt velkommen. Vi foreslår å flytte dagens fotgjengerovergang på fv 834 til den andre siden av Finnshaugen og at det lages fortau på vestsiden av Finnshaugen mellom Smed Qvales vei og Nordstrandveien. 3. Det bør videreføres busstopp nord og syd av Nordstrandveien mellom Torsbakken og Finnshaugen, men på nordsiden må det utarbeides en av og påstigning hvor det er mulig å komme til og fra på en trygg måte. Kommentar Statens vegvesen: 1. Innspillet tas til orientering. 2. Hensikten med planforslaget er å bedre trafikksikkerheten for myke trafikanter. Plassering av gangfelt skjer i tråd med gjeldende gangfeltkriterier. 3. Bussholdeplassene ved Torsbakken utformes som kantstopp. Ved plassering og utforming av bussholdeplasser spiller god og trafikksikker tilgjengelighet for myke trafikanter en vesentlig rolle Innspill fra Bodø næringspark Bodø Næringspark ser ikke at planutvidelsen berører Bodø Næringspark, men viser til tidligere innspill av Kommentar Statens vegvesen: Statens vegvesen ba om innspill som kun berører de områdene det er varslet utvidelse for. Bodø Næringspark sitt innspill, som er lagt ved dette innspillet, er datert og er allerede kommentert ifm. varsling av planoppstart Innspill fra EB selskapene Innspillet gjelder eiendom gnr. 138, bnr som har avkjørsel til Tjeldberget 4 adkomst kontorer 3 og 4 etasje, samt parkeringsplasser for samme i det området som nå er merket med rødt og stiplet med rød linje. Det ønskes en avklaring om adkomst og parkering for Tjeldberget 4-3 og 4 etasje, på noen måte kan bli rammet av planen på en negativ måte. Det fremstår som uklart om innkjørsel og parkeringsplasser kan komme til å bli tapt for eiendommen, med tilhørende alvorlige problemer for oss som grunneier. Kommentar Statens vegvesen: 38

40 Når ny Nordstrandveien skal bygges må krysset med Tjeldberget heves. Utvidelse av planområdet i Tjeldberget skal sikre at en får koblet til Tjeldberget med tanke på høydeforskjellen. Eksisterende fortau videreføres og innreguleres i planforslaget. Det gjøres noen små justeringer og grunneieren bes å studere planforslaget med plankartet og komme med evt. merknader til planforslaget Innspill fra Nord studentsamskipnad Innspillet gjelder område 11 i notatet om utvidelsens av planområdet. Nord studentsamskipnad eier og drifter Flatvold studentboliger med totalt 191 leieforhold til studenter hvor 58 av disse er leiligheter. 1. Nord studentsamskipnad er bekymret for at det nye planforslaget forringer bokvaliteten til våre beboere og da spesielt barnefamilier som bor i leiligheter mot Nordstrandveien. 2. Videre er samskipnaden bekymret for at det kan bli underdekning på parkeringsplasser. Flatvold studentboliger, med sin beliggenhet i forhold til Nord universitet, har et større parkeringsbehov enn studentboliger på Mørkved. Offentlige transporttilbud dekker ikke behovet for transport til universitetet og barnehager. Vi ønsker at dette blir tatt hensyn til i planprosessen og vi ønsker komme tilbake til saken når endelig planforslag foreligger. Kommentar Statens vegvesen: 1. Hensikten med utvidelsen er å sikre tilstrekkelig areal til «annen veggrunn-grøntareal» mellom ny sykkelveg/fortau og samskipnaden. Dette medfører en mindre justering av dagens eiendomsgrense. Videre legger planforslaget opp til en gangvegforbindelse mellom eksisterende gang- og sykkelveg på østside av dagens bru og inngangen til samskipnaden. Gangforbindelsen vil fungere som en snarveg for beboere til studentsamskipnaden. 2. Reguleringsplanen medfører en varig omdisponering på ca. 340 kvadratmeter parkeringsareal. Parkeringsområdet har pr i dag et totalt areal på ca kvadratmeter. Hensikten med prosjektet er å prioritere løsninger for gående/syklende og kollektiv. Personbiltrafikk prioriteres først på tredje plassen. Å omdisponere noe areal fra dagens parkeringsområde er dermed i tråd med Bypakke Bodøs prosjektmål. Selv om det skal omdisponeres noe areal vurderer Statens vegvesen det slik at det vil være tilstrekkelig med parkeringsplasser knyttet til studentsamskipnaden Innspill fra Advokatfirmaet Aga Eidsnes v/advokatfirmaet Aga representerer følgende grunneiere: Entreprenørhuset AS Nordkontakt Eiendom AS Taksthuset Bodø AS Nordstrandveien 65 A AS Casa Nord AS 39

41 Beko Jern og Industri AS Advokatfirmaet Aga oversender et omfattende brev med kommentarer til planarbeidet, baserende på et grunneiermøte med Nordkontakt den Største delen av kommentarene henviser til diskuterte og foreløpige plantegninger. Statens vegvesen ba om innspill som kun berører de områdene det er varslet utvidelse for. Merknader som går på konkrete planløsninger bes oversendt når endelig planforslag er utarbeidet og lagt ut på offentlig ettersyn/høring. Det kommenteres derfor kun innspill som gjelder varslete planutvidelser jfr. kartet i kap. 2. Område 2 Berørte grunneiere er Entreprenørhuset AS, Nordkontakt eiendom AS, Casa AS og Beko Jern og Industri AS. Grunneierne ønsker ikke noen utvidelse av planområdet i Jernbaneveien og frykter negative virkninger i form av dårligere muligheter for å utnytte tomten. Når det gjelder Entreprenørhuset AS ønskes det at det planlegges en adkomst som hensyntar trafikkbildet og behovet for inn- og utkjøring med store vogntog. Som problematisk med en ny adkomst vurderer grunneieren at det blir en større høydeforskjell mellom Jernbanevegen og tomten, noe som gjør adkomstforholdene vanskelig og uoversiktlige. Når det gjelder Nordkontakt eiendom AS er negativ til utvidelsen og frykter tap av parkeringsplasser. Med den type produksjon som foregår i bygget er det behov for å kunne kjøre rundt bygget ifm. transport av store tavlesystemer. Område 3, Nordstrandveien 67 Det er opplyst fra Statens vegvesen at det foreslås fysisk sperring av gnr. 138, bnr for å hindre gjennomkjøring til Jernbaneveien. I denne sammenheng bemerkes det at Nordkontakt Eiendom AS kjøpte eiendommen gnr. 138, bnr i 2017 uten kjennskap til foreslått utvidelse. En stenging vil medføre vanskeliggjort adkomst og transport til bakgården for øvrige eiendommer langs Nordstrandveien og en fysisk sperring må derfor skje på en slik måte at ikke tilkomst til bakgården reduseres. Når større trailere kommer fra Jernbaneveien kjører de opp langs gnr. 138, bnr for å rygge tilbake. En sperring må ikke få konsekvenser for denne trafikken siden dette vil ramme hele grunnlaget for den virksomheten Nordkontakt AS driver. Kommentar Statens vegvesen: Generelt om bruk av innsigelse Advokat Aga legger frem at sine mandanter legger inn innsigelse. Privatpersoner har ikke mulighet til å fremme innsigelse mot et planforslag. Juridisk sett er insigelsesinstituttet jfr. 5-4 i plan- og bygningsloven forbeholdt statlig eller regionalt organ, samt kommuner. Innsigelse kan fremmes av innsigelsesmyndighet mot et planforslag ifm. offentlig ettersyn/høring. Når planforslaget er sendt ut på 40

42 offentlig ettersyn/høring vil alle berørte grunneiere få mulighet til å sette seg inn i og studere planforslaget for så å komme med eventuelle merknader. Område 2 Av planutvidelsen som er avmerket «område 2» blir det kun Entreprenørhuset AS og Nordkontakt Eiendom AS berørt. Casa Nord AS samt Beko Jern og Industri AS grenser ikke til dette området. Adkomsten til Entreprenørhuset skal ligge der hvor den er innregulert i reguleringsplan for fv. 834 rundkjøringen Mælen. Planforslaget for Nordstrandveien legger ikke opp til en annen adkomstløsning og forholdet vurderes dermed som avklart, i og med at det foreligger en vedtatt reguleringsplan der avkjørselen til gnr. 138, bnr vises. Utvidelsen som berører denne eiendommen har som hensikt å sikre tilstrekkelig areal til anleggsgjennomføring. Ny gang- og sykkelveg justeres sammenlignet med den som er innregulert i gjeldende plan for rundkjøringen i Mælen. Dette vil medføre tap av ca. 6 parkeringsplasser som i dag brukes til ansatteparkering. Område 3, Nordstrandveien 67 Hensikten med utvidelsen er å sikre tilstrekkelig areal til stenging for gjennomføring. Det er ikke prosjektert i detalj hvordan det skal stenges for gjennomkjøring. Detaljprosjektering av denne løsningen bør skje i dialog med grunneieren for å finne løsningen som både grunneieren og Statens vegvesen er tjent med. 3 Vedlegg 3.1 Innkomme brev/e-poster ifm. oppstartsvarslingen 41

43 Statens vegvesen Region nord Postboks BODØ ÁSSJEGIEHTADALLE /SAKSBEHANDLER DIJÁ SIEV./DERES REF. MIJÁ SIEV./VÅR REF. BIEJVVE/DATO Una Elstad, / / Giehto gå guládalá /Oppgis ved henvendelse Detaljregulering av fv. 834 Nordstrandveien i Bodø kommune Vi viser til Deres brev av Vi kjenner ikke til at det er registrert automatisk fredete samiske kulturminner i det omsøkte området. Sametinget har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til planforslaget på det nåværende tidspunktet. Vi minner imidlertid om den generelle aktsomhetsplikten. Dette bør fremgå av reguleringsbestemmelsene og vi foreslår følgende tekst når det gjelder dette: Kulturminner og aktsomhetsplikten. Skulle det likevel under bygge- og anleggsarbeid i marken komme fram gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Nordland fylkeskommune omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Vi minner forøvrig om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredete i følge kml. 4 annet ledd. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. 3 og 6. Vi gjør til sist oppmerksom på at dette innspillet bare gjelder Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Nordland fylkeskommune, Kulturminner i Nordland. Varrudagáj /Med hilsen Andreas Stångberg Fágajođiheaddji /Fagleder Una Elstad ráđđeaddi/rådgiver Dát tjála le elektråvnålattjat dåhkkidum ja vuollájtjálek sáddiduvvá./ Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.

44 Kopiija / Kopi til: Nordland fylkeskommune Kulturminner i Nordland 8048 BODØ 2

45 Vår dato: Vår referanse: 17/24750 Deres dato: Deres referanse: 15/ Org.nr: Statens vegvesen Region nord Postboks BODØ Innspill - Detaljregulering - Bodø kommune - fv. 834 Nordstrandveien Vi viser til varsel om oppstart av planarbeid med fylkesveg 834 Nordstrandveien i Bodø. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for separate løsninger for gående og syklende, samt gode løsninger for prioritering av kollektivtrafikk. Prosjektet er del av Bypakke Bodø. Kommunen har vurdert planen til ikke å falle inn under forskrift om konsekvensutredning. Med bakgrunn i lov om kulturminner, naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven, herunder fylkesplanen og rikspolitiske retningslinjer, gir Nordland fylkeskommune følgende innspill: Forholdet til regional politikk Gjeldende Fylkesplan for Nordland, kapittel 8. Arealpolitikk i Nordland, inneholder klare mål for arealpolitikken i perioden. Vi ber om at det tas hensyn til disse i planarbeidet og viser spesielt til kap. 8.2 By- og tettstedsutvikling. Planfaglig På generelt grunnlag vil fylkeskommunen bemerke at: Det bør tas hensyn til fremtidige klimaendringer i planlegging og utbygging. Dette er spesielt viktig i forhold til utbygginger, plassering og dimensjonering av viktig infrastruktur. Det skal legges vekt på sårbarhet for klimaendringer i kommunenes ROS-analyser. Nasjonal politikk pålegger også kommunen å planlegge med tanke på en utforming som er tilrettelagt for alle grupper. Dette vil blant annet si at interessene til personer med funksjonsnedsettelser må ivaretas. Hensynet til barn og unge må ivaretas i planleggingen. Sikker skolevei, samt god tilgang til lekearealer og andre uteområder er viktige hensyn som bør være fokus i planleggingen. Vi ber også om at man i planleggingen har fokus på sikring av områder der barn og unges ferdsel og tilstedeværelse kan utgjøre en særlig risiko for liv og helse. Planprosessen skal legge opp til medvirkning i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Det vil si at berørte parter i området må trekkes aktivt inn i prosessen. Vi viser til naturmangfoldlovens 7 som gir prinsipper for hvordan offentlige beslutninger skal tas, jf. naturmangfoldloven Kulturminnefaglig I planområdet ligger en fredet gravhaug fra vikingtid, med id i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden. Ved siden av bautasteinlokaliteten på Vågøynes er dette det mest Adresse Postmottak Tlf.: Kultur, miljø og folkehelse Fylkeshuset E-post: post@nfk.no Plan og miljø 8048 Bodø Heidi Ramsvik Tlf: Besøksadresse Moloveien 16

46 imponerende arkeologiske kulturminne i Bodø by. Kartavmerkingen i Askeladden er dessverre ikke presis. Gravhaugen er noe større enn det som framgår av kartet og den har tidligere vært enda mer omfangsrik, og strekker seg inn på gnr 137/2845. Fylkeskommunen vil i løpet av våren sørge for å få korrigert geometrien til kulturminnet i Askeladden. Vi vil gi beskjed når dette er gjort. I planen må kulturminnet med sikringssone på 5 meter reguleres med hensynssone H730. Det må framgå av bestemmelsen at gravhaugen er fredet etter kulturminneloven og at det ikke er tillatt å sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme gravhaugen eller framkalle fare for at dette kan skje, uten at Riksantikvaren har gitt særskilt tillatelse. Vi ber om å bli kontaktet dersom det videre planarbeidet skulle vise at det er nødvendig å søke Riksantikvaren om dispensasjon fra kulturminneloven for å kunne realisere planen. Planforslaget blir da dispensasjonssøknaden som fylkeskommunen vil måtte oversende til Riksantikvaren med vår tilråding. Riksantikvarens vilkår for en eventuell dispensasjon vil da måtte innarbeides i planbestemmelsene før planen vil kunne egengodkjennes. Kulturminnefaglig vurdering: Martinus Hauglid, tlf Samferdselsfaglig Samferdselsavdelingen har ut fra gjeldende lov- og regelverk knyttet til våre ansvarsområder samt fylkets planverk og retningslinjer, ingen spesielle merknader til oppstart av detaljregulering for Nordstrandveien. Dersom planlagt utbygging i reguleringsområdet vil kunne føre til endringer i trafikkmønster, sikkerhet og/eller framkommelighet for kollektivtrafikk i form av buss eller hurtigbåt er dette forhold som må vurderes i forbindelse med reguleringsarbeidet. Fylkeskommune viser til det pågående samarbeidet med Staten vegvesen, hvor kollektivtrafikkløsninger har vært diskutert. Vi vil komme tilbake til endelig behandling av saken når forslaget til reguleringsplan er ferdig og blir sendt på høring. Samferdselsfaglig vurdering: Siri Vasshaug, tlf Med vennlig hilsen Katrine Erikstad seksjonsleder for Plan og miljø Heidi Ramsvik rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. 2

47 Hovedmottakere: Statens vegvesen Region nord Postboks BODØ Kopi til: Bodø kommune Postboks BODØ Martinus Hauglid Sametinget Ávjovárgeaidnu KARASJOK Siri Vasshaug 3

48 Statens vegvesen Region nord Postboks BODØ Dato: Saksref: Deres ref.: 15/ Side: 1 / 2 Vår saksbehandler: Anja Hennie Halmøy Fredriksen Telefon: Mobil: E-post: Anja.Hennie.Halmoy.Fredriksen@banenor.no Bane NOR sin uttalelse til varsel om planoppstart for detaljregulering av fv. 834 Nordstrandveien - Bodø kommune Det vises til overnevnte sak mottatt her Jernbanens arealbehov - bru over jernbanen I henhold til Jernbaneloven 10 er det «forbudt uten tillatelse fra kjøreveiens eier å oppføre bygning, anlegg eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling mv. innen 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje. Dette gjelder også dersom det foreligger reguleringsplan med annen byggegrense eller det med grunnlag i annen lov er gitt rett til å etablere anlegg eller installasjon innenfor 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje.» Byggegrensen omfatter også tiltak over jernbanen. Rammebetingelsene for jernbanen er i endring, og det kan være vanskelig å forutse hvilke behov som kan oppstå. Byggegrense mot jernbanen er bl.a. ment å ivareta areal for jernbanens fremtidige utviklingsbehov, sikkerhet, drift og vedlikehold. Omfattet av planarbeidet er ei bru som krysser over jernbanen i Nordstrandveien. Ved prosjektering av bruhøyde og brufundament må ERTMS-utbygging og mulig elektrifisering av Nordlandsbanen hensyntas. Bane NOR har tidligere vært i dialog med Statens vegvesen angående spørsmål om krav til fri høyde under brua. Det vises i denne sammenhengen til brev av hvor vi besvarer notatet til Statens vegvesen angående mulig valg av kulvertløsning i stedet for bru. I brevet fremgikk det at vi ikke kunne akseptere foreslåtte kulvertløsning. Med bakgrunn i vår uttalelse til overnevnte notat må det tas inn en bestemmelse som sikrer en frihøyde på minimum 6,35 meter fra skinnetopp til underkant bru. Bane NOR kan vurdere å lempe kravet fra 6,35 meter til minimum 6,00 meter fri høyde, jf. referat fra møte Videre må plassering av brufundamenter, herunder avstanden til spor, avklares med Bane NOR. Geoteknikk, drenering og overvannshåndtering Som statlig fagmyndighet for jernbane er Bane NOR opptatt av at utbygging ved våre anlegg ikke bidrar til å redusere sikkerheten på sporet. Av opplysninger hentet fra skrednett.no fremgår det at området ligger på marine strandavsetninger. For å kunne godtgjøre at sikkerheten ivaretas, forutsetter vi at tiltakshaver som del av ROS-analysen til planforslaget dokumenterer tilstrekkelig sikkerhet iht. kravene i TEK10 kap. 7/PBL 28-1 om sikkerhet mot naturfare. Det må i den forbindelse dokumenteres at det planlagte tiltaket ikke vil føre til økt fare for utglidninger, setninger og erosjon som kan ramme jernbanen. Dersom det er nødvendig å gjennomføre Bane NOR SF Postboks 4350, NO 2308 Hamar Sentralbord: postmottak@banenor.no banenor.no Org.nr: NO MVA Bankgiro: IBAN-nr: NO BIC: DNBNOKK

49 Saksref: Side: 2 / 2 risikoreduserende tiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet etc., må det sannsynliggjøres at de risikoreduserende tiltakene er gjennomførbare. Sikkerheten for banen må være tilstrekkelig ivaretatt både i anleggsfasen og permanent. De siste årene har også vannrelaterte hendelser ført til store skader på jernbanen. Arealinngrep som endrer overflaten eller dreneringsveier, fjerning av vegetasjon, bekkelukkinger, etablering av tette flater (tak, veier, parkeringsplasser), nye bygninger, og stikkrenner på feil sted, fører til ulemper eller økt fare for erosjon og utglidninger nedstrøms. Det må derfor beskrives hvordan overvannshåndtering tenkes løst, med eventuelle avbøtende tiltak. Avbøtende tiltak er bl.a. fordrøyning, erosjonssikring og godt vedlikehold i forbindelse med dreneringstiltak og stikkrenner. Samråd Bane NOR har en rekke krav til planlegging i nærheten av jernbanen. Informasjon om disse finnes i vår veileder for nasjonale interesser i arealplanlegging og i vårt tekniske regelverk. Vi forventer at forslagstiller setter seg inn i dette materialet før de utarbeider forslag til reguleringsplan. Videre anbefaler vi samråd med Bane NOR underveis i planarbeidet. Vi bør også motta planen på forhåndshøring før den legges ut til offentlig ettersyn. For avtale om samråd med Bane NOR (jf. vår veileder) eller konkrete spørsmål der det er behov for avklaring, ta kontakt med saksbehandler så tidlig som mulig. Sikkerhet og planfaglige krav - Det må tas inn en bestemmelse som sikrer en frihøyde på minimum 6,35 meter fra skinnetopp til underkant bru. Videre må plassering av brufundamenter, herunder avstanden til spor, avklares med Bane NOR. - Det må legges inn 30 meter byggegrense i reguleringsplankart, dette i henhold til jernbaneloven 10. Eventuelle avvik fra avstandskravet må avklares med Bane NOR i løpet av planprosessen - Det må dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet iht. kravene i TEK10 kap. 7/PBL 28-1 om sikkerhet mot naturfare. Det må dokumenteres at sikkerheten til jernbanen blir ivaretatt og ikke blir forverret som følge av tiltaket. - Det må beskrives hvordan overvannshåndtering tenkes løst. Dersom tiltaket fører til en forverring sammenliknet med dagens situasjon, må det gjennomføres risikoreduserende tiltak. Med vennlig hilsen Ragnhild Lien seksjonssjef Plan og teknikk, Forvaltning og samfunnskontakt Anja Hennie Halmøy Fredriksen overingeniør Plan og teknikk, Forvaltning og samfunnskontakt Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur Mottakere: Statens vegvesen Region nord Kopi: Bodø kommune Fylkesmannen i Nordland

50 Statens vegvesen Region nord Postboks BODØ Dato: Saksref: Deres ref.: Side: 1 / 2 Att: Vår saksbehandler: Anja Hennie Halmøy Fredriksen Telefon: Mobil: E-post: Anja.Hennie.Halmoy.Fredriksen@banenor.no Bane NOR sitt svar på notat fra Statens vegvesen vedrørende krav til fri høyde ved kryssing over jernbanen i Nordstrandveien, Bodø kommune Det vises til overnevnte notat datert Det anmodes om en vurdering og avklaring om rammebetingelsene for kryssing over jernbanen. I forbindelse med Statens vegvesen sin planlagte utskifting av bru over jernbanen i Nordstrandveien i Bodø, ble det avholdt et dialogmøte Jernbaneverket svarte da på spørsmål rundt fremtidig elektrifisering av Nordlandsbanen og krav til frihøyder under ny bru. I møtet ble det svart at man kunne gå ned på frihøydekravet til 6,35 meter. I møtet ble det også vurdert en løsning der man kunne gå ytterligere ned på frihøyden til 6 meter, dette krever imidlertid dispensasjon fra teknisk regelverk. Videre ble det avtalt at Statens vegvesen skulle utarbeide skisser som viste frihøyder mellom 6,35 meter og 6 meter for å finne en løsning som kunne være akseptabel for begge parter. I det neste dialogmøte ble det presentert skisser som viste ulike vegløsninger med henholdsvis dagens frihøyde 5,25 meter og ny frihøyde 6,35 meter. Det ble også presentert en alternativ løsning med kulvert i stedet for bru. Etter møtet ble overnevnte notat utarbeidet av Statens vegvesen hvor disse alternativene beskrives, og hvilke konsekvenser de ulike løsningene har for tilførselsveier og omkringliggende terreng. Det fremgår av notatet at Statens vegvesen ønsker å gå videre med en kulvertløsning med frihøyde 5,25 meter. Bane NOR har nå vurdert notatet og kommet frem til at en kulvertløsning med frihøyde på 5,25 meter ikke er akseptabel. Vi vil fastholde de betingelsene vi har fremsatt i møtene angående frihøyder på bru. Dette med bakgrunn i at fremtidig elektrifisering av Nordlandsbanen ikke kan utelukkes. I Jernbaneverkets utredning av «Strategi for driftsform på ikke-elektrifiserte baner» anbefales det at det vurderes aktuelle elektrifiseringsløsninger eller andre løsninger som hydrogen/ batteri i forbindelse med neste rullering av Nasjonal Transportplan. Dette kan innebære at enkelte delstrekninger vil bli elektrifisert, også i kombinasjon med hydrogen- eller batteritog. Nye analyser vil være styrket av at endelige kostnadstall fra elektrifisering Trønder- og Meråkerbanen vil foreligge. Vi er nå i en prosess der ulike driftsformer på strekningen nord for Steinkjer vurderes. Konklusjon Med bakgrunn i det overnevnte kan vi ikke tillate foreslåtte kulvertløsning med frihøyde 5,25 meter, da et slikt Bane NOR SF Postboks 4350, NO 2308 Hamar Sentralbord: postmottak@banenor.no banenor.no Org.nr: NO MVA Bankgiro: IBAN-nr: NO BIC: DNBNOKK

51 Saksref: Side: 2 / 2 tiltak kan legge begrensninger på den fremtidige utviklingen av jernbanen og fordyre en fremtidig elektrifisering av Nordlandsbanen. Bane NOR kan vurdere å lempe kravet fra 6,35 meter til minimum 6 meter fri høyde, jf. referat fra møte Med vennlig hilsen Ragnhild Lien seksjonssjef Plan og teknikk, Forvaltning og samfunnskontakt samfunnskontakt Anja Hennie Halmøy Fredriksen overingeniør Plan og teknikk, Forvaltning og Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur

52 Statens vegvesen Region Nord Postboks Bodø Saksb.: Ole Christian Skogstad e-post: Tlf: Vår ref: 2017/1618 Deres ref: 15/ Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Innspill til oppstart av planarbeid - detaljregulering for fylkesvei 834, Nordstrandveien i Bodø kommune Vi viser til brev av med varsel om oppstart av planarbeid - detaljregulering for fv. 834 Nordstrandveien. Miljøfaglige innspill - støy Det fremgår av meldingen at prosjektet er et delprosjekt av Bypakke Bodø med hensikt å legge til rette for separate løsninger for gående og syklende, samt gode løsninger for prioritering av kollektivtrafikken. Fylkesmannen ser positivt på at det planlegges bedre tilrettelegging for kollektivtrafikk, sykkel, og gange. Dette er i samsvar med nasjonal politikk. Det fremgår av T-1442/2016 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging pkt Støyende virksomhet: «Miljø- og sikkerhetstiltak (se definisjoner, kapittel 6) som ikke endrer støyforholdene ved eksisterende virksomhet bør som hovedregel kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene. Det anbefales likevel at støytiltak utredes og kostnadsvurderes i større saker, og der boliger og institusjoner ligger i rød sone.» Fylkesmannen vurderer det slik at hensikten med planarbeidet medfører at planen vil falle inn under definisjonen Miljø- og sikkerhetstiltak iht. pkt 6 i T-1442/2012. Etter det vi forstår er håndteringen av støy utfordrende på strekningen, bl.a. vil støyskjermer være problematisk mht. frisikt og mange avkjørsler langs veien. Vi viser i denne forbindelse til tidligere kontakt hvor vegvesenet redegjorde for at med bakgrunn i internt notat om praktiseringen av T-1442/2016 legger følgende grenseverdier til grunn: Utendørs Støytiltak skal gjennomføres dersom støynivået er over L den 65 db (rød sone), støynivået er mellom L den 55 og 65 db (gul sone) og samtidig øker mer enn 3 db. Nivået bringes under L den 55 db etter tiltak. Innendørs Støytiltak gjennomføres dersom utendørs støynivå er over Lden 65 db (rød sone) og innendørs støynivå samtidig er over L paeq24h 35 db. Nivået bringes under L paeq24h 30 db etter tiltak. STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks:

53 På delstrekninger hvor det blir en forverring av vegtrafikkstøyen og det er knapt med areal vil eventuelle støytiltak vurderes etter ambisjonsnivåmetoden. Som redegjort for tidligere har vi ikke merknader til dette, men ber om at det også vurderes gjennomføring av støytiltak der økningen er mindre enn 3 db og økningen medfører at bolig kommer i gul eller rød sone som følge av økningen. Med bakgrunn i erfaringer fra andre lignende prosjekter, f.eks. i Hordaland, bør planbestemmelsen der det er aktuelt å tilby lokal skjerming, klargjøre hvordan dette skal håndteres. Med hilsen Tore Vatne (e.f.) seksjonsleder Sten D. Bruaas senioringeniør Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Side 2 av 2

54 1 av 1 Vår dato Vår referanse /1055-2/310 Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Odd Arnold Graabræk / Til Statens vegvesen Region nord Postboks BODØ Varsel om planoppstart for detaljregulering av fv. 834 Nordstrandveien - Bodø kommune Viser til varsel om planoppstart for detaljregulering av f, 834 Nordstrandveien Bodø kommune. Forsvarsbygg beklager på det sterkeste at vi ikke har gitt tilbakemelding tidligere og håper det ikke skaper for store problemer for dere. Våre interesser i dette området er tidligere tilbakemeldt i forbindelse med detaljregulering for Fv. 834 rundkjøring Mælen-Bodø, i brev av Våre interesser står fortsatt ved lag og skal være godt kjent for Statens vegvesen. Odd Arnold Graabræk Forsvarsbygg utleie markedsområde Hålogaland fag og prosjekt Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert. Postadresse Fakturaadresse Telefon E-postadresse Org. nr. Postboks 405 Fakturasenteret post@forsvarsbygg.no Sentrum Postboks 4394 Telefaks Internett Bankkonto 0103 Oslo 2308 Hamar

55 Fra: Gunn Mo Til: Kersting Stefan Emne: Planoppstart Nordstrandveien Dato: 5. mars :28:56 Gunn Agnes Mo Nordstrandvn 49a 8012 Bodø Stefan Planoppstart Nordstrandveien Jeg viser til tilsendt forslag. Blir dette forslaget fulgt,betyr det i realiteten at adkomsten til mitt hus blir umulig. Det er allerede i dag bakke ned fra Nordstrandveien og til huset. Med en omlegging som foreslått,blir det- etter min mening- umulig å kjøre sikkert til/fra huset. Jeg tar gjerne et møte med dere og en felles befaring når jeg er tilbake fra reise 1, april d.å. Bodø, den 5,mars 2017 Vennlig hilsen Gunn Agnes Mo

56 Fra: Margaretha Anna Hattmann Paulsen Til: Firmapost-nord Emne: Innspill vedr. Fv. 834 Nordstrandveien Dato: 9. mars :32:11 Hei! Her kommer innspill vedr. Fv. 834 Nordstrandveien: - Ønske om at sykkelvei ikke blir lagt nede ved veibanen, da det er lite plass når en skal passere sykelister. Noen sykelister blir nervøs når ett stort kjøretøy skal passere, og begynner å sykle ustødig. Er ofte redd at jeg skal hekte meg fast i styret til sykkelen under passering. Legger meg derfor i motgående kjørefelt. Dette fører til at det ikke blir flyt i trafikken da en må vente på luke for å kjøre forbi. - Ønske om at stoppstrekene i Rønvikkrysset flyttes slik at det er mulig å ta sving med stort kjøretøy uten og måtte ta hele veibanen. Eksempel når en kommer fra Rønvikveien ved Restaurant Venezia og skal til høyre ut Nordstrandveien. Her må en ta hele veibanen i Rønvikveien hvis det står biler som skal fra Nordstrandveien og inn Rønvikveien mot Restaurant Venezia. Også når en kommer Nordstrandveien ved Flatvold og skal ta til høyre mot sentrum er det lite plass hvis bilene som venter på grønt stiller seg opp mot midten av veibanen. Med vennlig hilsen Margaretha Paulsen Tlf

57 Fra: Svein Jensen Til: Kersting Stefan Emne: Støyskjerm Dato: 8. mars :58:14 Hei, viser til telefonsamtale i dag onsdag 8/3-17. Ang. Støyskjerm i kirkhaugen borettslag. ( Nordstrandveien). Vi har sendt inn søknad tidligere om støyskjerm. Vi har for en tid tilbake hatt noen som var her å målte støynivået fra nordstrandveien. Dette viste at støynivået var så høyt at dette var helsefarlig. Mvh Styreleder Svein Jensen. Kirkhaugen borettslag. Telef:

58 Fra: Sønvisen Siw Til: Firmapost-nord Emne: Privat innspill til Nordstrandveien Dato: 16. mars :18:12 Hei Jeg fikk ikke anledning til å delta på informasjonsmøte , men sender nå noen synspunkter om Nordstrandveien. Ser for meg at trafikken som skal over Bratten anbefales ledet via Jernbaneveien. Det er pr dags dato for får fotovergang felt i nedre del av stikkveier ut mot Nordstrandveien. I deler av Nordstrandveien er det etablert støyskjermer, anser disse som et positivt element men det må være gjennomgående for hele veien. Belysningen er vel grei nok, men for å skape en vei med sjel og trivsel burde veibelysning vært endret med mer dekorative armaturer og master. Krysset Nordstrandveien Amtmann Worsøes gt her burde busker/hekk være fjernet, da dette er et kryss med dårlig sikt. Vil tro det er flere slike kryss i Nordstrandveien. Siden Nordstrandveien er en vei der det er mange som ferdes både gående, syklende og kjørende, håper jeg at planene for veien blir godt gjennomtenkt. Mvh Siw Sønvisen Nordstrandveien 38B.

59 Fra: Hege Skaugvold Bakke Til: Kersting Stefan Emne: Norstrandveien Dato: 18. mars :25:31 Hei Vi bor på den smaleste delen av Nordstrandveien, hvor vi har innkjøring i Jakhellensvei,rett i krysset ut mot Nordstrandveien. Vi skjønner at vi må avgi noe tomt til prosjektet,men er urolige for at vi vil bli mer belastet enn alle andre. Vi ser på tegningene at fortauet skal gå litt inn i Jakhellensvei, og det ser da ut som om at det vil komme i konflikt med vår utkjørsel fra eiendommen, hva tenker dere om dette? Vi har blokken Norstrandveien rett over huset vårt, og de har oppkjøring til eiendommen også der. Der er det mye trafikk opp og ned, noe som ofte fører til farlige trafikkstasjoner, både for myke trafikanter og biler som passerer Nordstrandveien. Vi er også svært belastet ift trafikkstøy allerede, og ser at dette ikke vil bli bedre når trafikken kommer nærmere eiendommen, hva vil Statens vegvesen gjøre med dette problemet? Ift fotgjengerfelt i Nordstrandveien ved Jakhellensvei, opplever vi ofte som farlig og uoversiktlig. Biler, også tunge lastebiler, dundrer avsted ofte i høy hastighet, hvorpå de ikke stopper eller klarer å stoppe for myke trafikanter som skal krysse veien. Dette er svært skummelt da det også er mye barn som går til barnehage og skole. Vi hadde ønsker at farten ble senket betraktelig og at tungtrafikk ikke hadde gjennomkjøring her, også før prosjektets oppstart. Vi håper på en hyggelig dialog i tiden frem til prosjektet skal ferdigstilles. MVH Hege Skaugvold Bakke Nordstrandveien 52 Sendt fra Galaxy Tab.

60 Fra: Håvard Kringhaug Til: Firmapost-nord Emne: Innspill detlaljreguleringsplan Norstrandveien fv.834 Dato: 21. mars :38:09 Hei Vi bor i Nordstrandveien 44 A, vis-a-vis Voksenopplæringa. Vi har følgende generelle bemerkninger/innspill til hvordan vi opplever trafikksituasjonen i Nordstrandveien; Det kjøres pr i dag altfor for fort. Farten bør ned til 30 eller 40 km/t Alt for mange tunge kjøretøyer passerer. Ofte høy fart og mye støy. Denne type trafikk bør bort fra Nordstrandveien. Krysset Tjeldberget Nordstrandveien. Uoversiktlig, spesielt når du kommer opp fra Jernbaneveien og skal til venstre på Nordstrandveien. Fortau mangler i store deler av Nordstrandveien. Få fotgjengeroverganger. Gjør trygg fremkommelighet for myke trafikanter svært begrenset. Mange av og på kjørings veier inn på Nordstrandveien. Kan skape trafikkfarlige situasjoner for både bilister og myke trafikanter, først og fremst med tanke på at det kjøres for fort i Nordstrandveien. Krysset Nordstrandveien, Kirkeveien, Rønvikveien. Vår oppfatning for å oppnå bedre flyt i trafikken, vil være å etablere rundkjøring. Nedslitt veiskulder. Ingen fornuftig plass å sette avfallsdunker på. Betraktninger rundt egen eiendom og opprustning av Nordstrandveien er som følger; vi er i utgangspunktet svært positive til veiprosjektet. Vi ser at veien trenger en skikkelig renovering. Vi ser at veien er nedslitt, uoversiktlig og har svært dårlig tilbud til myke trafikanter, samt at trafikksituasjonen pr i dag avgir svært mye støy. Vi har ingen motforestillinger mot å avgi noe av vår tomt til utbedring av veien, hvis dette er med på å gi alle oss som bor langs veien en tryggere og støyreduserende hverdag. Da vi bor svært nært veien og har trafikkstøyen tett innpå huset og vårt ute område, så håper vi det kan bli satt opp en støttemur med støyavskjerming langs vår tomt og Nordstrandveien. Dette vil gjøre trafikkstøyen mye mindre sjenerende for oss både inne og ute, samt at det vil gi en penere «avslutning» mellom tomtegrense og vei. Da vi ikke har fått tillatelse til å sette opp dette selv, har vi i dag et enkelt gjerde i tomtegrensen. Dette fungerer dårlig både med tanke på støy og innsyn. Det er heller ingen gunstig løsning da mye nedbør og vind, sakte men sikkert presser gjerdet ut av stilling, og står i fare for å blåse inn på veien. For å få dette sikret på en forsvarlig måte, må det opp en stabil støttemur i tomtegrensen. Mvh Håvard Kringhaug Kristina Ranberg Nordstrandveien 44 A 8012 Bodø Tlf /

61 BodøSyklistene Myrullveien Bodø Bodø, 22 mars 2017 Statens vegvesen, region nord, Pb 1403, 8002 Bodø. Nordstrandveien - tilbakemelding Etter orienteringsmøtet i mars kan BodøSyklistene konstatere at det er gjort et grundig arbeid i planleggingsprosessen og klargjøring av de grunnleggende premissene for oppgradering av strekningen. Noen kommentarer til planforslag: Det er tatt på alvor at det er en prioritering av syklende og gående. Vi ser dette gjennom fartsbegrensing, samt intensjon om at tungtrafikk skal til Jernbaneveien. Dette hilser vi velkommen. Responsen på folkemøtet var og i overveiende grad positiv til dette. Profilen fortau/2-veis bil/2-veis sykkel/fortau. Bodøsyklistene foretrekker at sykkelbanene legges sammen og ikke på hver side av veien. Så kan det diskuteres om sykkelbanene skal ligge på siden mot bebyggelsen eller mot sjøen. Om en ønsker sammenheng med gang-/sykkelvei som kommer fra Bratten vil det være en fordel å beholde samme side (sjøsida). Sammenkobling med sykkelvei fra ESSO ved Jernbaneveien og videre mot byen og så kobling mot Sjøgata vil gi en virkelig god sykkelløsning for alle fra Rønvika/Nordsida. Dette vil, slik vi ser det, gi best løsning for alle som skal til/fra Sentrum. På den annen side skal man se se hen til 'lokalsykling'. Denne vil muligens ikke gå ned på Nordstrandveien, men bli lokalisert i de mindre gatene. Syklister i alle aldre velger gjerne korteste vei og da vil boliggatene være den nærliggende løsning for lokalsykling i boligområdene, til/fra butikk, skole, idrettsanlegg. Samtidig vil vi (som også flere frammøtte på infomøtet trakk fram), oppfordre til å se på boliggatene og hvordan en skal 'kanalisere' sykling (og gange) ned til Nordstrandveien. Oppsummert er vi godt fornøyd med tenkningen og løsningsforslagene. Vi ønsker lykke til i det videre arbeidet. Mvh Tor Magne Andreassen - SLF/Bodøsyklistene

62

63 Fra: Kirsti Hansen Til: Kersting Stefan Emne: Hei :) Dato: 24. mars :23:04 Ved anledning møte ang Nordstrandveien og dens reguleringsplan fremover vil jeg sende en mail hva angår vår tomt Nordstrandveien 70. Her må det være muligheter å ta av andre siden av hovedvei hvor det er god plass, slik at det ikke blir noe inngrep i vår tomt/plen som da også brukes som parkeringsplass for privatbil og bobil. Plassen foran vår garasje er ikke større en den må være, ut mot hovedveien både med tanke på parkeringen vår og ved brøyting/salting av veien om vinteren (som kommer inn på vår tomt) Farten av Nordstrandveien bør senkes til 30 km i timen, hvorvidt her blir kjørt godt over det som er fartsgrensen pr i dag. Foto bokser hadde jo også vært genialt og kunne redusert en del råkjøring langs strekka her, men vet ikke i hvilken grad det er aktuelt såpass langt inni byen. Mvh Kirsti Hansen. Sendt fra E-post for Windows 10

64 Fra: Ottar Andreassen Til: Firmapost-nord Kopi: Kristin Andreassen Emne: Fv.834 innspill. Dato: 28. mars :54:30 Viser til Deres brev av og orienteringsmøte den vedrørende oppstart av planarbeid - detaljregulering for fv. 834 Nordstrandveien. Som grunneiere og beboere av Fjellveien 4a og 4b har vi over lengre tid registrert en stadig økende trafikk fra Fjellveikrysset og sørover langs Nordstrandveien. Dette kom også fram i orienteringsmøte hvor det ble nevnt kjøretøy i døgnet ved telling høsten Selv om det legges opp til å få trafikken mere ned på Jernbaneveien i forbindelse med rundkjøring i Mælen er vi allikevel skeptisk til at kjøretøy som skal sørover tar av i Tjeldbergveien og kommer inn på Nordstrandveien som medfører at det fremdeles blir betydelig trafikk og trafikkstøy. Vårt innspill i den forbindelse er at det bør settes opp en støyskjerm eller støyvold fra krysset Fjellveien - Nordstrandveien i retning jernbanebrua. Det er spesielt hjulstøyen fra biler som er mest plagsom for oss. Vi imøteser en mere støydempende fremtid. Med vennlig hilsen Ottar og Gudveig Andreassen 4a Kristin Andreassen og Kristian Baustad m/2 barn 4b

65 Fra: Trond Eirik Paulsen Til: Firmapost-nord Emne: Innspill til fv. 834 Nordstrandveien Dato: 28. mars :04:38 Hei, Vi gleder oss til å få bort tung- og gjennomfartstrafikken i Nordstrandveien. Håper derfor at rundkjøringen ved Mælen kan prioriteres fram og ferdigstilles først. I tillegg håper jeg at dere kan se helhetlig på hvordan komme seg fra Nordstandveien og til byen for gående og syklende. Per i dag er det en sykkelvei fra Nordstrandveien og til midt på Rønvikveien. Fra midten av Rønvikveien og til byen er det håpløst for syklende. Pga. stor køtrafikk i rushtrafikken er det ikke framkommelig på veibanen for syklende, og ett fortau skal ta unna for syklende og gående i begge retninger. Det fører til mange farlige situasjoner hver eneste dag, spesielt vinterstid. Vennlig hilsen Trond Eirik Paulsen Einmoveien 4c

66

67

68

69 Dokumentnavn: Innspill til planoppstart, reguleringsplan fv. 834 Nordstranveien. Dok.- ansvarlig: Godkjent av: Dato: Sider: 1 Dok. nr Utgave: Statens vegvesen Stefan Kersting Vedr. varslet planoppstart fv Statens vegvesen har varslet planoppstart for fv. 834 Nordstrandveien. Beko Industriverksted AS er leietaker og dispoerer eiendomen til Beko Jern og Stålindustri AS, Nordstrandveien /3592. I praksis benytter vi 3 innkjøringer til eiendommen i dag. Vi har innkjøring for utearealer og verksted fra Nordstrandveien og Jernbaneveien. Dette arealet brukes til transporter, oppbevaring av materielle og parkering av bedriftens servicebiler, truk og lastebil etc. Vi benytter parkeingsdekket mot Nordsrandveien til parkeing av annsattes biler, og kundebesøk til bedriftens kontorlandskap. Dette arealet ligger ca. 3,5m over utearealer til verksted. Arealet er opparbeidet delvis av fylling mot verkstebygg, og videre mot nord, bestående av lagerbygg med parkeringsdekke som tak. Pga plassmangel, er parkering for ansatte og kunder skråstilt, og det kreves derfor innkjøring i sør (Nordstrandveien 55) og utkjøring i Nord. Vi oppfatter det slik at vegvesenet ikke ønsker tungtransport gjennom Nordstrandveien. Beko har iht. reguleringsplan rett til adkomst via Jernbaneveien. Adkomst via Jerbaneveien fungerer ikke i praksis i dag. Veien mellom Rema1000 og Beko er tilrettelagt og benyttes til parkering for kunder Rema1000, med skilting Rema1000 Parkering og er ikke mulig å bruke som adkomst til Beko. Inntil arealet mellom Rema1000 og Beko blir tilrettelagt som vei, uten fysisk mulighet for bil parkering, må Beko ha adkomst for våre transporter via Nordstrandveien. Beko vil komme tilbake med et forslag til Bodø Kommune og Statens Vegvesen om hvordan vi ønsker dette løst med kantstein etc. Mvh Gøran Thuv BEKO Industriverksted AS ver dat. 20xx-xx-xx

70

71 Statens vegvesen Region nord Postboks Bodø Innspill til arbeidet med reguleringsplan for Nordstrandveien På vegen av Solbakken boligsameie tjeldberget 14-26, vil vi fremme følgende innspill til arbeidet med reguleringsplan for Nordstrandveien. Boligen ble ferdigsstilt i Allerede ved byggesøknad var trafikkstøy med tilhørende støv en problemstilling. Det skal visst nok finnes et papir på at byggetillatelse ble gitt på bakgrunn av kommende omregulering av Nordstrandveien mht å ta ned trafikkbelastningen. Siden den gang har trafikken økt betydelig, og det samme gjelder støvplagene. Selve huset er godt isolert, men med en gang et vindu åpnes eller uteareal benyttes, er både støy og støv til merkbar sjenanse. Trafikktellingen som er gjort ved jernbanebrua, bekrefter at det passerer et anseelig antall kjøretøy pr døgn. Vi ser derfor fram til den kommende omreguleringen, og ber om at både støy og støv i tillegg til trafikksikkerhet tas hensyn til. Vi ser også fram til at veien får er gatepreg og gis et ansiktsløft, noe som vil bety mye for nær og bomiljøet. Vi ber om at det gjøres støymålinger knyttet til vår eiendom, og at støyskjerm settes opp! Selv om kommende omregulering, er det grunn til å anta at trafikkbelastningen vil være så stor i framtiden at det fortsatt vil være et plagsomt høyt nivå av støy og støv. En langsgående støyskjerm vil også kunne redusere plager med brøytskavler som kastes inn på vår eiendom om vinteren. Videre gjør vi oppmerksom på at krysset Nordstrandveien Tjeldberget framstår som trafikkfarlig i dag. Det er stor tetthet av biler som passerer og skal gjennom krysset, og bilene har høy fart. For vår del oppleves innkjøringen til eiendommen både som farlig og som tidkrevende i rushet. Avkjørselen til eiendommen ligger helt opp i krysset, noe som gjør at biler bak ikke forstår at blinklys mot venstre betyr at en skal svinge inn til eiendommen men tror at det er retningsviser for selve krysset som ikke er slått av. For å unngå påkjørsel bakfra, er det ofte nødvendig å ta sjanser mht biler som kommer opp Tjeldberget. Vi gjør også oppmerksom på at eiendommen er regulert slik at ut- og innkjøringsradius for garasjene er marginale. Det betyr at en eventuell ekspropiering av tomten ut mot krysset fort vil gjøre bruk av garasjene umulig. Videre påpeker vi at traseen Tjeldberget - jernbaneveien også er trafikkfarlig både for fotgjengere og syklister. Det er kun sammenhengende fortau på en side. For vår del er det

72 lite hensiktsmessig å benytte tid på å krysse over veien (som er sterkt trafikkert) to ganger når en skal til byen. Med andre ord benyttes venstre side som gåareal. Bilene kjører fort, og tett, samt at syklistene kommer ned bakken i høyt tempo. Parkerte biler skaper vanskelige gåforhold særlig vinterstid med is og brøytekanter. Vi ser fram til kommende reguleringsarbeid, og ikke minst den endelige iverksatte løsningen! Mvh Åshild Pettersen Styreleder Solbakken Sameie, Tjeldberget 24, 8012 Bodø Epost: hpollen@msn.com

73 Statens vegvesen Region nord Postboks BODØ Hei, Viser til hyggelig og informativt møte den vedrørende planarbeid detaljregulering for fv. 834 Nordstrandveien. Innspill fra Nordstandveien 4 b: Sette ned fartsgrensen til 30 eller 40 km/t Da mange biler som kjører i Nordstrandveien ikke overholder fartsgrensen på 50 km/t kan det være en ide og sette opp fotoboks, slik at farten holdes nede Det passerer i dag veldig mange biler, samt tungtrafikk i Nordstrandveien. Forslaget vårt er å la tungtrafikken kjøre Jernbaneveien. Dersom disse 3 punktene blir vedtatt vil det automatisk bli sikrere både for gående og syklende personer, og mye, mye sikrere for skolebarn som benytter fortauene daglig i Nordstrandveien. Et annet punkt å få mer fokus på gangfelt, både med tydeligere oppmerking og skikkelig med belysning. Pr i dag er det en risikosport å la skolebarn krysse veien. Vi håper også at den nye broen over jernbanen vil bli mye sikrere, både for gående og syklende enn den er i dag. Det hadde vært ønskelig med et mye bredere fortau enn det som er i dag. Når det gjelder en bredere vei, fortau og eget sykkelfelt er vårt forslag: Å etablere toveiskjørt sykkelfelt på den siden som Flatvold ligger på, der er det mye mer areal å ta og siden våre eiendommer (Nordstandveien 4) har måtte gi fra oss deler av tomten vår ved tidligere utbedringer av Nordstrandveien. Fortau på begge sider av veien er ønskelig. Håper dere har tenkt på sikkerheten under arbeidet, da tenker vi på trygg skolevei. Vår datter benytter seg av Nordstrandveien frem til Fjellveien når hun går til og fra skolen. Eneste muligheten hennes er å gå om Volden. Det ble nevnt på informasjonsmøtet at en mulighet kunne være buss til og fra skolen. Bodø, 1. april 2017 Med vennlig hilsen Monica Berg Eivind Nordbakken mob: mob:

74 Viser til hyggelig og informativt møte om planer for Nordstrandveien, det er veldig bra at beboere i området blir invitert for å komme med innspill. Litt om oss: begge 60+, vi har bodd i Rønvika siden tidlig 80-tall, først på Volden og fra 1988 i Anders Benums vei. Vi har hatt hatt stor glede av bil, i hovedsak til- og- fra hytta og i forbindelse med barnas behov og aktiviteter de første årene. Ellers har familien stort sett gått eller syklet til- og fra jobb og skole, etter hvert også som helårs sykelister med piggdekk. Foreløbig ikke nødvendig med el-sykkel. Vi har brukt Nordstrandveien i forbindelse med kajakklubben i Kvalvika, båt i Rønvik havn og med pårørende i Fagerenga Boligpark. Vi synes forslaget som ble presentert på folkemøtet virket svært spennende, dobbel sykkelvei og separat gangfelt så veldig fornuftig ut. Vi håper at det blir så breie sykkelfelt at det også blir plass til at 2 sykler med barne- eller varehengere kan møtes. Så et viktig poeng for oss; vi håper jo at planene for Nordstrandveien sees i sammenheng med videreutvikling av sykkel- og gangfelt ned mot sentrum. Etter vår vurdering er det beste alternativet å fortsette med dobbelt sykkelfelt over Rønvikkrysset på østsiden av Kirkeveien, fortsette gang- og dobble sykkelfelt på østsiden av Kirkeveien til den krysser Reinslettveien, derifra videre lede sykkel og gangtrafikk mot sentrum via en forbedret overgang i krysset Kirkeveien/Reinslettveien og videre ned en Reinslettvei uten parkerte biler og helst uten gjennomgangstrafikk. (Trafikkforholdene utenfor Joker-butikken er tidvis kaotisk, det burde være både parkering- og stopp forbudt foran butikken og og oppover forbi busslommen til neste kryss langs øvre del av Reinslettveien av hensyn til både gående og syklende, skolebarn og andre. Det oppstår farlige situasjoner daglig pga bilparkering på fortau og foran inngangen til butikken. En utvidelse av Rønvikveien (på sørsiden?) med gang- og sykkelfelt ned mot Rønvikkrysset for trafikk fra Volden, Turisthyttebakken og Saltvern, som så ledes inn Kirkeveien i Rønvikkrysset? Fruen: Jeg ønsker å gi noen tilbakemeldinger hvordan det er å være helårssykkelist fra Rønvika. Jeg har vært sykkelist i snart 30 år hvorav de siste 25 år også som vintersykkelist. De første vintersesongene syklet jeg via Gillesenkrysset og Rønvikveien mot Snippen. Da ble fortauene brøytet og både gående og syklende kom seg frem. Så ble fortauene gjort breiere. Idag blir ikke hele bredden brøytet og det blir trangt til gående og syklende.

75 Rønvikveien er også blitt smalere, og med høye fortauskanter er det ikke lett å sykle i veibanen. Pedalene kan treffe kanten og jeg er redd for velt inn i veibanen. Det er også dårlig med brøyting, så gående tråkker sti og trår ned slaps fra veien som også havner på fortauet. Så ble Reinslettveien brukt som adkomst til Snippen. I mange år var dette en fredet vei, for bl.a. skolebarn på vei til Saltvern, og gående/sykklister på vei mot Snippen. Få personbiler og en trygg vei for barna å gå til skolen. Så ble det parkeringsavgift i sentrum, noe som har medført at det nå er parkert biler fra snippen og opp mot Schølberggården. Ofte blir det 3 biler i bredden, når biler er parkert, biler kjører mot snippen og biler returneres fra snippen. Om vinteren blir gata smalere, og jeg har opplevd at skolebarn på vei mot skola har måtte gå inn i portrom for ikke å bli nedkjørt. Det er ikke fortau på begge sider store deler av Reinslettveien. Etter lysregulering er det satt 2 store betongklosser for å hindre at biler kjører Reinslettveien og inn i rundkjøringa. Disse klossene står så tett sammen at det er vanskelig for sykklende å passere mellom disse, og enda værre om de har barn i sykkelvogn. Da blir det sykkling på plenen utenfor og det blir gjørmete og ser lite pent ut. Om vinteren legger brøytebilen sneskavler fremfor og hindrer passering. Dronningensgate og flere andre gater i sentrum er blitt breie og fine. Som har gått på bekostning av smalere veibane. Også her er det manglende brøyting vinterstid. Det er ikke blitt enklere å være vintersykkelist pga saltingen, som dras inn i andre veier enn de som blir saltet. Det er problematisk å sykle i saltslapset og syklene ruster, gir og bremser ruster. Jeg kan ikke forstå hvorfor Nordstranveien/Kirkeveien må saltes - det er jo helt flatt og bilister burde takle kjøring på vinterføre, også på denne veien. Når saltet så fryses, uten at det brøytes, er det helt håpløst. Svart og isete og etterhvert gjørmete. Reinslettveien bürde stenges for bilparkering og kjøring tillates kun for beboere i området. Denne gata vil kunne bli en utmerket del av sykkelsti til og fra sentrum. Der hvor sykling er ment å være på fortau i byen, må overgang mellom kryssende vei og fortau jevnes ut. Ellers sykler en i gata. Dessuten er høye fortauskanter skummelt for velt om pedaler skulle treffe kanten. Det er mange som sykler fra denne bydelen og antall syklister har øket fra år til år. Men vi ønsker oss bedre sykkelstier som endel av bypakke

76 Bodø, som skulle finansieres med bla.a. bompenger til og fra bydelen.

77

78

79 Fra: Frank Lekanger Til: Firmapost-nord Emne: Fwd: Vedr gang og sykkelvei i nordstrand veieninnspill fv. 834 Nordstrandveien. Dato: 3. april :41:07 Merk : Innspill fv. 834 Nordstrandveien Hei Vi bor i nordstrandveien 80. Viser til tidligere møte vedr. Rundkjøringen i mælen. I møte ble det da informert om detaljer og at det skulle etableres busstopp type lignende det nedenfor norstrand veien 62 og at dette kun kom frem til hagejerdet vårt som idag står der. Hagen skulle ikke berøres. Var i møte nu sist ang den nye gang og sykkelveien som planlegges her. Om det velges og legge sykkelbanen på øversiden (øst) vil det si at man har behov for i vært fall halve hagen vår. Dette vil selvfølgelig være helt uholdbart for oss. Om det skal lages gang og sykkelvei må man nesten forutsette at det blir tilsvarende kirkeveien. Kan dere skissere hva hvordan det er tenkt utført utenfor vår bolig i nordstrand veien 80? Det er selvfølgelig vanskelig for oss å ha noe mer detaljert innspill her da ingen detaljer foreligger så langt. Ber om at iallefall ønske om sykkelvei i den allerede lillehagen vår ikke ønskes her. Kan du bekrefte mottak at mailen da jeg fikk feilmelding først! Mvh Frank lekanger Frlekang@online.no Sendt fra min ipad

80 Gunnar Egeberg Tjeldberget Bodø Tlf gunnar.egeberg@gmail.com Statens vegvesen region nord Innspill til: Detaljregulering f. 834 Nordstrandveien. Jeg har innspill både generelt til planen og spesielt ang. min eiendom. Generelt: Det vises til informasjon om planoppstart. Jeg la merke til at historie og viktige forutsetninger knyttet til andre deler av veisystemet ikke er beskrevet. Etter intenst engasjement fra de to Velforeningene i området gjorde kommunestyret i Bodø i 1993 et enstemmig prinsippvedtak om at mest mulig av trafikken i Kirkeveien og Nordstrandveien skal overføres til Jernbaneveien, av hensyn først og fremst til støybelastning i store boligområder og trafikksikkerhet, og at det skal gjøres makeskifte mellom kommune og Vegvesen når det gjelder eierskap. Da Kirkeveien ble utbedret, ble jeg engstelig for at man hadde fraveket dette prinsippet og ville fortsette å bruke Nordstrandveien til gjennomfartstrafikk, og utforme veien tilsvarende. Jeg tok kontakt med Vegvesenet, som imidlertid forsikret om at opprinnelig plan sto ved lag, og at utbedring av Kirkeveien bare var ledd i å forberede makeskifte. I informasjon om planoppstart er det ikke beskrevet hvordan man tenker seg fordeling av personbiltrafikken mellom Nordstrandveien og Jernbaneveien, og heller ikke redusert fartsgrense og fysiske begrensinger i Nordstrandveien som fartshumper, opphøyde gangfelt og avvisende fortauskant. Slike tiltak vil kunne redusere gjennomfartstrafikken slik at den naturlig vil overføres til Jernbaneveien. Denne har god kapasitet, få kryss og separat gang/sykkelvei og vesentlig mindre problemer i forhold til støy enn Nordstrandveien, som har mye boligbebyggelse nært og videre skrånende oppover fra vei, slik at støy spres langt. Dessuten er det kommet både dagligvarebutikker og flere boliger på ned /vest-side av Nordstrandveien, som øker behovet for trygg krysning for gående og syklister. Med prosjektet NY BY NY FLYPLASS er det også kommet tanker om mulig omdisponering i fremtiden av næringsareal til boligutvikling. Det må være et poeng å begrense behovet for innløsing / ekspropriasjon av privat boligeiendom. Lav trafikkintensitet og lav fart vil begrense krav til veibredde.

81 Jeg stiller også spørsmål ved om det er nødvendig med 2 separate filer for sykkel, på hver side eller på samme side av veien. I den grad det er tilrettelagt for sykler i Bodø, er det slik jeg oppfatter det, svært lite enhetlige utforming, noe som vanskeliggjør lettfattelig og trygg løsning for både syklister, biler og fotgjengere. I Kirkeveien er f.eks sykkelfeltet så smalt at mange syklister ikke føler seg trygg nok, og enten velger å kjøre på fortau, ev sykle i kjørebane for bil. Det bør velges bedre løsning for Nordstrandveien. Men begrensning av gjennomfartstrafikk vil redusere biltrafikken her i forhold til Kirkeveien, og burde kunne gi enklere løsning. Siden jeg ville være bortreist på informasjonsmøtet 13. mars, tok jeg kontakt med planleggingsleder Stefan Kersting og fikk en hyggelig og delvis oppklarende samtale med ham. Mange av de forholdene jeg har beskrevet var prosjektleder tydelig klar over. Jeg opplevde imidlertid ikke tydelig nok om personbiltrafikk i størst mulig grad skal ledes til Jernbaneveien. Dette må selvfølgelig også tas hensyn til i utforming av veien fra Snippen til Jernbanen og videre nordover på Jernbaneveien til Mælen og Nordsia. Lokaltrafikk til og fra Nedre Rønvik må raskest mulig ledes til Jernbaneveien. Derfor har det fra tidligere vært tenkt å lage tverrforbindelse i midtre del, ved Torsbakken eller Finnshaugen, der arealet mellom veiene også ligger til rette for slik løsning. Ang. min eiendom Tjeldberget 6 ( 138/3154 ): Denne er sammen med naboeiendom regulert for boligbebyggelse, med felles adkomst fra Tjeldberget. Da krysset Nordstrandveien / Tjeldberget ble utformet bidro jeg til at krysset ble plassert slik at det ble areal til fortau utenom tomtegrense, og slik at det ligger til rette for at fortauet kan videreføres nedover Tjeldberget. Jeg forutsetter at regulering av Nordstrandveien ikke begrenser adkomst og utnyttelse av min eiendom i henhold til godkjent reguleringsplan. Det er berammet møte i Nedre Rønvik Velforening, som har fått utsatt frist for levering av innspill. Jeg vil da være bortreist og sender derfor kopi av dette brevet til styreleder Bengt Engan.

82

83

84

85 3.2 Innkomne brev/e-poster ifm. utvidelse av planområde 85

86 Statens vegvesen Region nord Postboks BODØ ÁSSJEGIEHTADALLE /SAKSBEHANDLER DIJÁ SIEV./DERES REF. MIJÁ SIEV./VÅR REF. BIEJVVE/DATO Una Elstad, / Giehto gå guládalá /Oppgis ved henvendelse Endring av varslet plangrense for detaljregulering av fv. 834 Nordstrandveien i Bodø kommune Vi viser til Deres brev av Vi kjenner ikke til at det er registrert automatisk fredete samiske kulturminner i det omsøkte området. Sametinget har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til planforslaget på det nåværende tidspunktet. Vi minner imidlertid om den generelle aktsomhetsplikten. Dette bør fremgå av reguleringsbestemmelsene og vi foreslår følgende tekst når det gjelder dette: Kulturminner og aktsomhetsplikten. Skulle det likevel under bygge- og anleggsarbeid i marken komme fram gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Nordland fylkeskommune omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Vi minner forøvrig om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredete i følge kml. 4 annet ledd. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredete kulturminner, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. 3 og 6. Vi gjør til sist oppmerksom på at dette innspillet bare gjelder Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Nordland fylkeskommune - Kulturminner i Nordland. Varrudagáj /Med hilsen Andreas Stångberg Fágajođiheaddji /Fagleder Una Elstad ráđđeaddi/rådgiver Dát tjála le elektråvnålattjat dåhkkidum ja vuollájtjálek sáddiduvvá./ Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.

87 Hovedmottaker: Statens vegvesen Region nord 8002 BODØ Kopiija / Kopi til: Nordland fylkeskommune Kulturminner i Nordland 8048 BODØ 2

88 Statens vegvesen Region nord Postboks BODØ Dato: Saksref: Deres ref.: 15/ Side: 1 / 1 Vår saksbehandler: Anja Hennie Halmøy Fredriksen Telefon: Mobil: E-post: Anja.Hennie.Halmoy.Fredriksen@banenor.no Bodø kommune - uttalelse til varsel om endring i avgrensing av planområde - detaljregulering av FV Nordstrandveien Det vises til brev datert , vedrørende overnevnte. Bane NOR viser til våre innspill ved varsel om oppstart i brev av , og øvrig korrespondanse i saken. Vi har ingen merknader til selve utvidelsen av plangrensen slik foreslått. Med vennlig hilsen Ragnhild Lien seksjonssjef Planavdelingen, Forvaltning og samfunnskontakt Anja Hennie Halmøy Fredriksen overingeniør Planavdelingen, Forvaltning og samfunnskontakt Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur Mottakere: Statens vegvesen Region nord Kopi: Bodø kommune Bane NOR SF Postboks 4350, NO-2308 Hamar Sentralbord: postmottak@banenor.no banenor.no Org.nr.: NO MVA Bankgiro: IBAN-nr.: NO BIC: DNBNOKK

89

90

91 Fra: Kaja Langvik-Hansen Til: Kersting Stefan Emne: Rønvikveien v/ krysset til Myrvollveien Dato: 19. desember :17:33 Vedlegg: image.png image.png Vil bare minne om pågående reguleringsplan for Rønvikveien 71, det ser ut avgrensingene går i mot hverandre. Dermed blir det nok en god gjennomgående løsning.

92 Med hilsen Kaja Langvik-Hansen Bruveien Bodø tlf

93 Fra: Arne Christian Fjelberg Sendt: 21. desember :11 Til: Firmapost-nord Emne: Innspill til «Detaljregulering fv. 834 Nordstrandveien Deres ref: 15/ , datert Vi takker for varsel om endring i avgrensning i planområdet og har følgende innspill til: Pkt 3: Utvidelse av gravhaugen - meget bra tiltak å verne resten av denne på en tilstrekkelig måte. Den bør få tilstrekkelig vedlikehold gjennom vår, sommeren og høst for derved å kunne bidra til å forskjønne omgivelsene. Likeledes bør den ta seg godt ut fra den «nye Nordstrandveien», og være et kulturminne verdig. Pkt 4: Utvidelse ved Rema 1000/BEKO industriveksted og Finnshaugen - slik nåværende forhold er i dette krysset er det svært trafikkfarlig ift fotgjengerovergangen og en bedre utforming ønskes sterkt velkommen. Vi foreslår å flytte dagens fotgjengerovergang på fv 834 til den andre siden av Finnshaugen og at det lages fortau på vestsiden av Finnshaugen mellom Smed Qvales vei og Nordstrandveien. Det bør videreføres busstopp nord og syd av Nordstrandveien mellom Torsbakken og Finnshaugen, men på nordsiden må det utarbeides en av og påstigning hvor det er mulig å komme til og fra på en trygg måte. Ta gjerne kontakt for ytterligere forklaring/detaljer. Mvh Arne Chr Fjelberg Smed Qvales vei BODØ afjelberg@hotmail.com

94 Fra: Magne Risvik Til: Kersting Stefan Kopi: Emne: Innspill til "Detaljregulering fv Nordstrandveien" Dato: 2. januar :05:38 Vedlegg: pdf Hei! Viser til mottatt «varsel om endring i avgrensning av planområdet» av 15/ Så vidt jeg kan se så berører ikke utvidelsen Bodø Næringspark, men jeg viser likevel til vårt innspill av 3. april 2017 som følger vedlagt. Som det fremkommer i ovennevnte innspill så har vi et ønske om at Statens vegvesen arrangerer samrådsmøter underveis i planleggingsfasen. Vi har så langt ikke hørt noe fra dere vedrørende dette. Hvordan stiller dere til dette? Med vennlig hilsen Magne Risvik Risvik Management AS e-post: magne@risvikm.no tlf: Fra: Magne Risvik Sendt: 3. april :20 Til: 'stefan.kersting@vegvesen.no' <stefan.kersting@vegvesen.no>; 'firmapostnord@vegvesen.no' <firmapost-nord@vegvesen.no> Kopi: 'Knut.Andreas.Hernes@bodo.kommune.no' <Knut.Andreas.Hernes@bodo.kommune.no>; 'postmottak@bodo.kommune.no' <postmottak@bodo.kommune.no>; 'hakonmoller@gmail.com' <hakonmoller@gmail.com>; a.hareide@juliusjakhelln.no Emne: Innspill til "Detaljregulering fv Nordstrandveien" Vedlagt følger ANS Bodø Engrossenter I/Bodø Næringspark sitt innspill til «Detaljregulering fv. 834 Nordstrandveien». Med vennlig hilsen Magne Risvik Risvik Management AS e-post: magne@risvikm.no

95 tlf:

96 Fra: Bernt-Johnny Storøy Sendt: 3. januar :50 Til: Firmapost-nord Kopi: Johanne Wiik Emne: VS: Vedrørende Utvidelse Tjeldberget Vi sender også til - firmapost-nord@vegvesen.no Fra: Bernt-Johnny Storøy Sendt: 3. januar :36 Til: 'stefan.kersting@vegvesen.no' Kopi: Johanne Wiik Emne: Vedrørende Utvidelse Tjeldberget Hei Viser til mottatte brev pr post i dag deres dato ref 15/ Vedlegger kartutsnitt her pr mail. Eiendom 138/3424 har avkjørsel til Tjeldberget 4 adkomst kontorer 3 og 4 etasje, samt parkeringsplasser for samme i det området som nå er merket med rødt og stiplet med rød linje, Som utvidet område. Undertegnede ønsker et snarlig møte med områdebefaring, for å avklare om adkomst og parkering for Tjeldberget 4-3 og 4 etasje, på noen måte kan bli rammet av planen på en negativ måte. Det fremstår som uklart for oss om innkjørsel og parkeringsplasser kan komme til å bli tapt for eiendommen, med tilhørende alvorlige problemer for oss som grunneier. Vi hører fra Dem om dette så snart som mulig! Vennligst bekreft mottaket av denne henvendelsen.

97

98

99 Fra: Til: Kopi: Emne: Dato: Vedlegg: Geir Abel Jensen Kersting Stefan Jacob Normann; Svein Tore Johnsen Detaljeregulering fv.834 Nordstrandveien - varsel om endring 16. januar :13:41 image001.png Notat til varsel om endring i planavgrensning fv834 Nordstrandveien (1).pdf Hei! Viser til hyggelig telefonsamtale i dag vedrørende varsel om endring i planavgrensning fv.834 Nordstrandveien. Nord studentsamskipnad eier og drifter Flatvold studentboliger med totalt 191 leieforhold til studenter hvor 58 av disse er leiligheter. Vi er bekymret for at det nye planforslaget forringer bokvaliteten til våre beboere og da spesielt barnefamilier som bor i leiligheter mot Nordstrandveien. Videre er vi bekymret for at det kan bli underdekning på parkeringsplasser. Flatvold studentboliger, med sin beliggenhet i forhold til Nord universitet, har et større parkeringsbehov enn studentboliger på Mørkved. Offentlige transporttilbud dekker ikke behovet for transport til universitetet og barnehager. Vi ønsker at dette blir tatt hensyn til i planprosessen og vi ønsker komme tilbake til saken når endelig planforslag foreligger. mvh Geir Abel Jensen Bolig- og eiendomssjef NORD STUDENTSAMSKIPNAD Tlf geir.abel.jensen@studentinord.no

100

101

102

103

104

105

106

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117

118

119

120

121

122

123

124

125

126