MØTEINNKALLING. Kommunestyret SAKSLISTE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Sted Rakkestad kommune, Kommunestyresalen Dato Tid 18:30 SAKSLISTE Folkets spørretime Spørsmål til ordføreren må leveres skriftlig innen tirsdag 24. april Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 8/18 17/2521 OPPFØLGING AV FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK GENERELT, OG SPESIELT INNEN TEKNISK" 9/18 17/2291 EIERSKAPSKONTROLL - RAUSE AS 10/18 18/569 TILTAK I BARNEHAGENE MELDING FOR VIDERE OPPFØLGING I BUDSJETT 2019 OG ØKONOMIPLAN /18 17/2643 BOSETTING AV FLYKTNINGER /18 18/327 ENDRING AV REGULERINGSPLAN "OMRÅDEREGULERINGSPLAN RAKKESTAD SENTRUM" 13/18 18/476 EIENDOMSSKATT - FRITAK ETTER EIENDOMSSKATTELOVEN /18 18/350 FRITAK FRA POLITISKE VERV , OVE GUNDERSEN SUPPLERINGSVALG Eventuelt forfall meldes til Servicekontoret tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Rakkestad, 19. april 2018 Ellen Solbrække (s) Ordfører

2 OPPFØLGING AV FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK GENERELT, OG SPESIELT INNEN TEKNISK" Saksbehandler May-Britt Lunde Nordli Arkiv 033 Arkivsaksnr. 17/2521 Saksnr. Utvalg Møtedato 8/18 Kommunestyret Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret Kommunestyret tar oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport «Oppfølging av politiske vedtak generelt, og spesielt innen teknisk» til orientering. Kommunestyret henstiller administrasjonen om å etterstrebe en korrekt gjengivelse av de faktiske budsjettall i regnskapsdokumentet, slik at tallene i budsjettdokumentet samsvarer med budsjettallene i regnskapsdokumentet. Vedlegg 1. Brev fra Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS med møtebok, datert Oppfølgingsrapport med vedlegg Rådmannens tilbakemelding Svarbrev Rapporteringsmail Mailkorrespondanse Bakgrunn Kontrollutvalget skal påse at vedtak knyttet til forvaltningsrevisjonsrapporter følges opp, og siden melde til kommunestyret om hvordan vedtaket har blitt fulgt opp av administrasjonen. Kontrollutvalget behandlet saken i sak 18/4. Rapporten legges med dette fram for behandling i kommunestyret. Side 2 av 27

3 EIERSKAPSKONTROLL - RAUSE AS Saksbehandler May-Britt Lunde Nordli Arkiv 033 Arkivsaksnr. 17/2291 Saksnr. Utvalg Møtedato 9/18 Kommunestyret Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret Kommunestyret tar rapport om eierskapskontroll av «RAUSE AS» til orientering. Revisjonen presenterer en rekke anbefalinger i rapporten for å fremme bedre eierstyring. Kommunestyret ber administrasjonen om å iverksette revisjonens anbefalinger slik at det etableres hensiktsmessige rutiner som legger til rette for utøvelse av godt kommunalt eierskap. Vedlegg 1. Brev med møtebok datert fra Indre Østfold kontrollutvalgssekretariat. 2. Revisjonsrapport Eierskapskontroll RAUSE AS, Rakkestad. Bakgrunn Kontrollutvalget og kommunestyret i Rakkestad kommune har vedtatt at det skal gjennomføres selskapskontroll i RAUSE AS. Selskapskontrollen er gjennomført som eierskapskontroll, det vil si som en undersøkelse/ kontroll av hvordan kommunen ivaretar sine eierinteresser i selskapet. Revisjonen har i eierskapskontrollen arbeidet etter følgende problemstilling: Fører kommunen kontroll med sine eierinteresser? Har kommunen etablert rutiner for oppfølging og evaluering av sine eierinteresser? Er rutinene gode nok, og blir de fulgt? Utøves kommunes eierinteresser i samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetninger, aktuelle lovbestemmelser og etablerte normer for god eierstyring og selskapsledelse? Kontrollutvalget behandlet saken i sak 18/3. Rapporten legges frem for behandling i kommunestyret. Side 3 av 27

4 TILTAK I BARNEHAGENE MELDING FOR VIDERE OPPFØLGING I BUDSJETT 2019 OG ØKONOMIPLAN Saksbehandler Anne-Grethe Schau Arkiv A10 Arkivsaksnr. 18/569 Saksnr. Utvalg Møtedato 3/18 Kultur- og oppvekstutvalget /18 Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre tar meldingen til orientering for videre oppfølgning i budsjett 2019 og økonomiplan Behandling i Kultur- og oppvekstutvalget den sak 3/18 Behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Kultur- og oppvekstutvalgets innstilling til Kommunestyret Rakkestad kommunestyre tar meldingen til orientering for videre oppfølgning i budsjett 2019 og økonomiplan Bakgrunn for saken Barnehagen er for de fleste barn den første arena de møter utenfor hjemmet. I samarbeid med hjemmet skal barnehagen ivareta behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehageloven regulerer barns rett til plass i barnehage, og staten har gitt kommunene som barnehagemyndighet ansvar for å legge til rette slik at retten til plass innfris. I tillegg til prognoser for befolkningsvekst, utvidet rett til plass i barnehage og beregninger av forventet behov for kapasitetsøkning i sektoren, vil denne saken kort også ta opp tema som behov for større fleksibilitet ved inntak i sektoren, valg av fremtidige eiere av barnehager og kort om økonomi knyttet til fremtidig etablering av nye barnehageplasser og drift av barnehager i Rakkestad kommune. Hjemmel Lov om barnehager, 12 a Rett til barnehageplass. Saksopplysninger Kommunens rolle i barnehagesektoren Lov om barnehager skiller mellom rollen som barnehagemyndighet og barnehageeier. Side 4 av 27

5 Sak 10/18 Kommunens rolle som lokal barnehagemyndighet fremgår i 8 i Lov om barnehager. En nærmere beskrivelse av oppgavene fremgår av Kommunen har som lokal barnehagemyndighet ansvar for å godkjenne barnehager, gi nødvendig veiledning og gjennomføre tilsyn for å påse at gjeldende regelverk overholdes. I tillegg er kommunen gitt ansvar for å forvalte statlige tilskudd til de private barnehagene, og sørge for likeverdig økonomisk behandling av de private og kommunale barnehagene. Som eier har kommunen ansvar for all drift av den enkelte barnehage den står som eier av, både faglig, administrativt, personalmessig og økonomisk. Rett til barnehageplass Barn under opplæringspliktig alder har rett til plass i barnehage i den kommunen barnet er folkeregisterregistrert, etter gitte kriterier. Dette betyr at kommunen som barnehagemyndighet har ansvar for å sikre at innbyggernes rett til plass i barnehage kan imøtekommes, og samordne inntak til ledige plasser i alle barnehagene i kommunen uavhengig av hvem som eier og drifter barnehagene. Retten til barnehageplass er nedfelt i Barnehagelovens 12 a: Barn som fyller 1 år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august det året barnet fyller 1 år. Barn som fyller 1 år i september, oktober eller november det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage innen utgangen av den måneden barnet fyller 1 år. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Søknadsfrist fastsettes av kommunen. Hvordan opptaket skjer, er overlatt til kommunene. I likhet med de fleste kommunene tas barn i Rakkestad kommune inn gjennom ett fastsatt hovedopptak, men både kommunale og private barnehager har løpende opptak gjennom året slik at alle plasser til enhver tid er tildelt. Gjennom bestemmelsen i barnehageloven om rett til barnehageplass, er barn uansett sikret plass innen en bestemt frist. Alle godkjente barnehager i kommunen samarbeider om opptak av barn. Det er kommunen som barnehagemyndighet som har ansvar for en samordnet opptaksprosess som ivaretar barnets rettigheter etter regelverket. Rett til plass i barnehage utfordrer kommunen som barnehagemyndighet i forhold til organisering og fleksibilitet ved inntak. Retten innebærer at det må være ledig kapasitet utover høsten. Barns rett til barnehageplass har de siste årene blitt utvidet. Kunnskapsdepartementet foreslår videre endringer ved at reglen om minimum ett hovedopptak fjernes fra regelverket fra Departementet foreslår i tillegg at søkere som ikke får sitt første eller andre ønske om plass oppfylt eller som får avslag på søknad om plass, har klageadgang og kan kreve begrunnelse. Dette vil gjelde både ved det som i dag omtales som hovedopptak, løpende opptak og søkere som søker å bytte barnehage i løpet av barnehageåret. Sett på bakgrunn av at retten til barnehageplass har blitt utvidet flere ganger de siste årene, vil de foreslåtte endringene i regelverket bety at eventuelle fremtidige endringer i når retten til Side 5 av 27

6 Sak 10/18 barnehageplass inntrer, kreve at kommunen har tilgjengelige barnehageplasser i løpet av barnehageåret. Status i Rakkestad kommune i dag Barnehagetilbudet i kommunen i dag har samlet sett kapasitet til å imøtekomme søkerens rett til barnehageplass. Ved hovedinntak har de fleste barnehagene organisert sine avdelinger etter hvilke søkere som tildeles plass, slik at det ikke lengre er så tydelig skille mellom avdelinger for barn over 3 år og under 3 år. De to siste opptaksårene har alle tilgjengelige barnehageplasser vært tildelt i hovedopptaket, men i løpet av tiden fra søknadsfrist til oppstart har endringer i foresattes ønsker muliggjort et visst løpende opptak. Alle barnehageplasser i Rakkestad kommune er i bruk pr I tillegg har 10 barn plass i annen kommune. Til sammen benytter 414 barn et tilbud i barnehage i Rakkestad kommune pr Barna har ulik alder og plasstørrelse. Andelen kommunale plasser utgjør omlag 64 prosent, og de private 36 prosent av samlet kapasitet. De private barnehagene i Rakkestad kommune i er Gudim, Læringsverkstedet Knertitten AS, Musikktrollet og Noahs Ark. Gudim og Musikktrollet barnehage driftes som personlige enkeltmannsforetak, Læringsverkstedet driftes av kommersiell eier og Noahs Ark driftes av ideell eier. De kommunale barnehagene er Bergenhus, Byggeklossen, Elle Melle, Fladstad og Kirkeng. Fladstad og Elle Melle oppfyller ikke krav i regelverket knyttet til moderne drift av barnehager, verken når det gjelder barnas eller personalets behov for bygningsmessig standard. Beregnet behov for nye barnehageplasser i perioden fram mot 2030 Det er flere faktorer som påvirker etterspørselen etter barnehageplasser, blant annet: Fødselstall Tilflytting Tilgang på dagmammaer Arbeidsmarkedet Kontantstøtteordningen Tilgjengelige barnehageplasser Salg av barnehageplasser til andre kommuner Endringer i barnehagelovgivningen Kvaliteten på barnehagetilbudet Behov for akuttplasser Det er utfordrende for kommunen å håndtere et marked hvor tilbud og etterspørsel av barnehageplasser varierer. Det være seg usikre framtidsprognoser for befolkningsvekst, Side 6 av 27

7 Sak 10/18 stadige økninger i antall barn som har rett til plass på grunn av endringer i regelverket, eller private markedsaktører som endrer sitt barnehagetilbud. Budsjett 2018 og Økonomiplan for Rakkestad kommune beskriver befolkningsutviklingen i Rakkestad kommune. Her vises det til at folketallet har økt mer de siste årene enn tidligere, og det er først og fremst tilflytting til kommunen som står for økningen av innbyggerantallet. Rakkestad kommune hadde innbyggere pr , og etter Statistisk Sentralbyrås prognoser er det forventet innbyggere i 2030 og innbyggere i Tallene er beregnet ut fra en befolkningsvekst på ca. 12,4 prosent i de nærmeste 25 årene. For Østfold fylke og landet kalkuleres med en tilsvarende vekst på 20,9 og 20,1 prosent. Utviklingen ligger altså an til å bli svakere lokalt enn regionalt og nasjonalt. Med utgangspunkt i Statisk Sentralbyrås prognoser kan det forventes en økning i etterspørselen etter barnehageplass tilsvarende 45 barn i alderen 0-5 år fram mot Det forventes uavhengig av befolkningsvekst, en fortsatt økning i søkningen til barnehageplass. Dette er på bakgrunn av innføring av redusert oppholdsbetaling for lavinntektshusholdninger, flere familier ønsker 100 prosent plasser og flere familier er avhengig av å komme raskt tilbake i arbeid etter endt fødselspermisjon. I tillegg er det i dag en ordning for lavinntektshusholdninger hvor barn fra 3 år har rett på 20 timers gratis barnehageplass i uken. Fra statlig hold diskuteres det om denne retten skal utvides til å gjelde både yngre barn og flere timer pr. uke. Det diskuteres også hvordan denne retten skal forvaltes i praksis. Dersom det fra statlig side blir bestemt at de 20 timene skal fordeles på 5 dager (kjernetid), vil gratistilbudet oppta en 100 prosent plass. Med et eventuelt utvidet gratistilbud, vil en måtte ta høyde for at de fleste vil benytte en 100 prosent plass, noe som også vil påvirke framtidige behov for barnehageplasser. Drift av barnehage kommunal eller privat regi Kommunen som barnehagemyndighet har et overordnet ansvar for at alle barn med rett til plass i barnehage gis et tilbud i henhold til statlige føringer og det til enhver tid gjeldende regelverk for sektoren. Kommunen kan selv velge hvordan barnehagetilbudet organiseres og driftes, av kommunen selv eller ved at tilbudet gis av private aktører. Økonomi Rammevilkårene er noe ulike for kommunale og private barnehager. Tall fra SSB viser at kommunale barnehager i langt større grad gir tilbud til brukere med lovfestet prioritet til plass, og brukere med til dels store behov utover et ordinært barnehagetilbud. Dette er en gruppe søkere det vil måtte legges til rette for i barnehagen, og som vil kreve større økonomiske og menneskelige ressurser enn et gjennomsnittlig barnehagetilbud. Innenfor dagens regelverk har kommunen i liten grad mulighet til å sette vilkår til private eiere som drifter barnehager. Tilskudd til barnehagedrift inngår i dag i rammeoverføringene til kommunen etter fastsatt beregningsgrunnlag. Det er ikke lenger egne statlige tilskudd til etablering av nye barnehager og flere plasser. Den private eieren definerer selv antall plasser, utnyttelse av areal, organisering og fleksibilitet ved inntak. Tilskudd til private barnehager forvaltes i dag av kommunen og utbetales i form av et kommunalt drifts- og kapitaltilskudd. I tillegg til ordinært driftstilskudd beregnet etter antall Side 7 av 27

8 Sak 10/18 barn, deres alder og oppholdstid, får private barnehager et kapitaltilskudd beregnet på grunnlag av byggets alder tenkt til nedbetaling av byggelån/fremtidig vedlikehold. Det er ingen bindingstid knyttet til kapitaltilskudd ved eventuell nedleggelse av barnehager. Økonomiske ressurser som stilles til rådighet til drift av barnehager for private eiere er i dag tilsvarende det beløp som nyttes til drift av kommunale barnehager. Det samme er gjeldende for kapitalutgifter knyttet til bygning. Drift av barnehageplasser Etablering av private barnehageplasser vil innebære at kommunen slipper oppgaver som arbeidsgiveransvar, drift og vedlikehold av bygg. Kommunen vil ha oppgaver som sikrer at den private barnehagen har en forsvarlig drift i henhold til gjeldende regelverk, samt de økonomiske utgiftene som etableringen krever. Ved etablering av kommunale barnehageplasser vil kommunen ha alle oppgavene innenfor arbeidsgiveransvar, drift og vedlikehold av bygg, samt de økonomiske utgiftene som etableringen krever. Kommunen som barnehageeier vil i tillegg ha styringsrett i forhold til økonomisk drift, organisering, intern struktur, administrativ drift, pedagogisk innhold og ønskede kommunale satsingsområder. Stabilitet og fleksibilitet Private aktører kan av ulike årsaker avvikle barnehagedriften på kort varsel. Begrunnelser kan være et ønske om å gjøre noe annet, sykdom, oppnådd pensjonsalder, benytte lokalene til alternativ drift eller at bedriften ikke går med forventet økonomisk overskudd. Opptak av barn i barnehage skjer i en samordnet prosess mellom kommunen og private barnehageeiere. Kommunen har ansvar for at tildelingen av barnehageplasser skjer i henhold til regelverket. Dersom tildelingen ikke skjer i henhold til søknad, skal kommunen begrunne valg som er gjort og foresatte innvilges klageadgang. Både kommunale og private eiere kan vedta egne opptakskriterier, men kommunen har ansvar for at alle barn tildeles plass som er tilpasset barnets eller familiens behov. Ved behov for fleksibilitet i opptaket vil det alltid være kommunen som har ansvar for å ta ned/øke antall barnehageplasser for å balansere tilbud og etterspørsel. Dette betyr at antall barnehageplasser kommunen drifter, påvirker kommunens handlingsrom for fleksibilitet. Administrasjonens vurdering Kommunen som barnehagemyndighet må legge til rette for en barnehagekapasitet som imøtekommer barnefamilienes behov for, og rett til et tilbud i barnehage. På bakgrunn av variasjon i årskullene, etterspørsel om plass til ulike tidspunkter og framtidige endringer i både etterspørsel og rettigheter til plass bør kommunen vedta strategier for å imøtekomme framtidig etterspørsel og innfri barns rett til plass i henhold til regelverket. Uansett endringer i regelverket må det antas at det fortsatt vil være behov for et hovedinntak, da hovedtyngden av ledige plasser er knyttet til det årskullet som skal starte i skolen på høsten. I tillegg vil også årlige hovedinntak gi en pekepinn på behov og etterspørsel. Side 8 av 27

9 Sak 10/18 I Rakkestad kommune i dag driftes dagens barnehagetilbud henholdsvis av kommunen private aktører med fordeling på 64 prosent og 36 prosent. Andelen kommunale plasser steg til denne andelen da en privat eier valgte å legge ned barnehagedriften på kort varsel i Dagens fordeling bidrar til at kommunen kontrollerer at antall barnehageplasser som tilbys, er i balanse med etterspørselen og tilstrekkelig til å opprettholde full barnehagedekning i henhold til regelverket. Det er en utfordring for kommunen å tilpasse antall barnehageplasser etter markedsprinsippet der tilbud og etterspørsel skal balansere. Underkapasitet vil kreve at kommunen må etablere midlertidige plasser på kort varsel, ofte i bygg som verken er tilpasset behovet eller er økonomisk fordelaktig. Overkapasitet vil utfordre kommunen økonomisk ved at personal og bygg ikke blir nyttet fullt ut. For at kommunen som barnehagemyndighet og den enkelte barnehage i fremtiden skal kunne møte behovet for plass, er det viktig at bygningene i sin utforming er slik at det er mulig å organisere barnegrupper ulikt fra år til år. Lokalene bør utformes på en slik måte at det er mulig å legge til rette både for små og store barn, og kunne endre organisering etter hvor mange barn og deres alder som til enhver tid etterspør et tilbud. Dette vil muliggjøre at ved midlertidig overkapasitet enkelte perioder, kan det være mulighet for å holde igjen noen ledige plasser som kan tilbys søkere til andre tidspunkter. Det er viktig å ha et brukerperspektiv ved tilrettelegging av barnehageplasser, ved at eventuelle nye barnehageplasser etableres i et område hvor foreldrene allikevel ferdes. De fleste foreldre vil eksempelvis kjøre gjennom sentrum, uansett om de skal til jobb eller butikker. Barnehageplasser i et boligområde vil være populære for familier som er bosatt i området, men plassene vil være mindre attraktive for andre. Økonomi er ikke lenger et insitament alene for å velge private aktører. I valget mellom kommunalt eller privat eierskap må kommunens overordnede ansvar for å legge til rette for et tilstrekkelig antall plasser med mulighet for fleksibilitet, økonomisk kontroll og stabilitet i drift i et langsiktig perspektiv vektlegges. Et godt barnehagetilbud er viktig for familien, foresattes yrkesdeltagelse, tilflytting til kommunen og barns oppvekstsvilkår. Likeså er det viktig for barnehageeier å ivareta de ansatte ved å utøve god personalpolitikk i perioder med variabelt søkertall enten dette gjelder over- eller underkapasitet. I Rådmannens vurdering er i tillegg følgende andre momenter hensynstatt: En privat utbygger av barnehager, Læringsverkstedet AS, har i dag opsjon på tomt avsatt til barnehageformål på Prestegårdsskogen. Utbygger ønsker å bygge ny barnehage til 125 barn. Læringsverkstedet har de siste årene bygget mange barnehager i Norge, byggetiden vil derfor være kort. Den private utbygger vil være avhengig av at kommunen garanterer økonomisk for driften av barnehagen, før den starter prosjektet. Læringsverkstedet AS drifter i dag Knertitten barnehage som har 43 barn. Bedriften har vært i kontakt med de privateide barnehagene i kommunen for å forhandle om et eventuelt oppkjøp av dagens private barnehageplasser. Ingen av de private eierne ønsker å selge sine bedrifter pr dags dato. Det betyr at dersom kommunestyret gjør vedtak om at Læringsverkstedet AS kan starte utbygging på Prestegårdsskogen, vil det medføre at Side 9 av 27

10 Sak 10/18 kommunestyret også må vurdere å selge kommunale barnehager til Læringsverkstedet AS. For å opprettholde balansen i tilbud og etterspørsel etter barnehageplasser vil salget omfatte 2 kommunale barnehager. Dersom kommunen etablerer nye barnehageplasser kan kommunen vedta å bygge sentrumsnært. Kommunen eier tomt som kan benyttes både ved Fladstad barnehage og ved Bygdetunet. De to barnehagene som i dag ikke har tilfredsstillende lokaler kan inngå i planlegging av ny struktur på barnehageområdet i Rakkestad kommune. Videre kan nyetablerte plasser benyttes fleksibelt, slik at markedsbalansen mellom tilbud og etterspørsel av barnehageplasser samsvarer. Dette vil sikre økonomisk drift og stabilitet på området i et langsiktig perspektiv. I tillegg kan kommunen tilrettelegge for barn med behov for tilpasset barnehagetilbud ved et eventuelt nybygg. Konklusjon Rådmannen trekker med denne saken opp bærekraftige og helhetlige strategier for drift, utvikling og utbygging av barnehager i Rakkestad kommune fram mot 2030 og vil legge de premisser og rammer som går fram av saken til grunn for sine prioriteringer i forslag til budsjett 2019 og økonomiplan Side 10 av 27

11 BOSETTING AV FLYKTNINGER 2018 Saksbehandler Christian Hjulstad Arkiv F31 Arkivsaksnr. 17/2643 Saksnr. Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet /18 Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune imøtekommer ikke IMDI sin anmodning om å bosette flyktninger i Rakkestad kommune vil fortsette arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger gjennom familiegjenforening og sekundærbosettinger. Behandling i Formannskapet den sak 16/18 Behandling Representanten Karoline Fjeldstad (Sp) fremmet følgende endringsforslag: Rakkestad kommune imøtekommer delvis IMDI sin anmodning om å bosette flyktninger i Rakkestad kommune. Det bosettes inntil 5 flyktninger i Rakkestad kommune vil fortsette arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger gjennom familiegjenforening og sekundærbosettinger. Ved votering ble Fjeldstad sitt endringsforslag enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til kommunestyret Rakkestad kommune imøtekommer delvis IMDI sin anmodning om å bosette flyktninger i Rakkestad kommune. Det bosettes inntil 5 flyktninger i Rakkestad kommune vil fortsette arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger gjennom familiegjenforening og sekundærbosettinger. Vedlegg Ingen. Side 11 av 27

12 Sak 11/18 Bakgrunn De siste prognosene viser at det er behov for å bosette flyktninger i Norge i Årsaken til redusert behov for bosetting sammenlignet med tidligere år er at færre søker asyl i Norge. Dette betyr at kun om lag halvparten av de kommunene som har bosatt flyktninger de siste årene er bedt om å bosette flyktninger i Statlig sektor og kommunesektoren har blitt enige om at det skal tas utgangspunkt i noen felles kriterier ved vurdering av fordeling av flyktninger for Disse kriteriene inkluderer innbyggertall, sysselsettingsnivå og resultater i introduksjonsprogram over tid. Integrering- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har anmodet Rakkestad kommune om å bosette 10 flyktninger i Status for bosetting i Rakkestad kommune Rakkestad har de siste 5 årene bosatt til sammen 55 flyktninger. I tillegg har det kommet ytterligere 10 på familiegjenforening. Hoveddelen av de bosatte de siste 3 årene har bakgrunn fra Syria, men vi har også bosatt personer fra Afghanistan, Sudan, Eritrea og Somalia. Flyktninger Familiegjenforening Totalt Risikovurderinger ved bosetting av flyktningernedenfor gis vurderinger av sannsynlige risikofaktorer, kapasitetsutfordringer og økonomiutfordringer som kan utløses ved bosetting. Risikoområder innenfor kvalifisering og sysselsetting Flyktninger i målgruppen skal tilbys et individuelt tilrettelagt fulltids introduksjonsprogram innen tre måneder etter bosetting. Programinnholdet skal være kvalifiserende for den enkelte, og bidra til rask overgang til arbeid og økonomisk selvforsørgelse, alternativt til utdanning. Dersom deltakere med rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet har små barn, må det være tilgang på barnehageplasser for gruppen. Vi vet at sysselsettingsgraden hos flyktninger er lavere enn hos befolkningen ellers, og at andelen flyktninger som lever på økonomisk sosialhjelp er høyere enn blant befolkningen ellers. Andelen barn som lever i fattigdom er også høyere blant flyktninger enn blant befolkningen ellers. På bakgrunn av det høye bosettingstallet de siste årene i Rakkestad kommune er det forventet at vi i årene fremover vil få en stadig større gruppe flyktninger som er avhengig av sosialhjelp og som er i behov for støtte til å komme inn på arbeidsmarkedet. Tilbakemelding fra Indre Østfold Introduksjonssenter for 2017 viser at de ser en utvikling mot at stadig flere er avhengige av NAV etter endt introduksjonsprogram. Tall for 2016 viser at bare 5 prosent av de som ble avsluttet ved Indre Østfold Introduksjonssenter ble avsluttet til arbeid, og ca. 50 prosent går videre med utdanning. Tilsvarende tall gjelder for Dette henger delvis sammen med at en stadig større andel av jobbene krever en fullført fag- eller Side 12 av 27

13 Sak 11/18 høyskoleutdanning, samtidig som utdanningsnivået i gruppen er lavt, en stor andel mangler grunnskole og svært få har en fullført fagutdanning eller høyskoleutdanning fra hjemlandet. Sett i lys av de utfordringene som er skissert vurderer rådmannen at det er utfordrende å lykkes med å øke overgangen til arbeid for flyktninggruppen. Dette bør derfor være fokus for Rakkestad kommune i de neste årene. Risikoområder innenfor barnehage og skole Rakkestad kommune har i liten grad fått ansvar for å bosette barnefamilier. Økt bosetting og familiegjenforening kan likevel medføre behov for å sette inn ressurser for å dekke behovet for norskspråklig opplæring både i barnehage og skole. Rakkestadskolen har de siste årene, ved Ungdomsskolen og Bergenhus skole, bygget opp kapasitet og kompetanse for å håndtere inntil 30 elever fra omsorgssentre for enslig mindreårige asylsøkere. Disse omsorgssentrene er i dag bygget ned, og Rakkestadskolen har derfor kompetanse og kapasitet til å håndtere eventuell bosetting av barnefamilier. Eventuelle familiebosettinger har ingen vesentlig betydning på den totale barnehagekapasitet. På lik linje som for andre barn som søkes inn etter samlet opptak pr. august, kan det være vanskelig å få barnehageplass midt i barnehageåret. Det forventes likevel at voksne i familien starter introduksjonsprogrammet så snart som mulig. Det er tidligere vurdert å holde plasser ledig ved opptak i august i påvente av bosetting. Dette er likevel ikke gjort da kommunen erfaringsmessig ikke har fått tilstrekkelig familier til bosetting til at dette lar seg forsvare. Sett i lys av den kapasitet og kompetanse ovenfor gruppen som er opparbeidet i Rakkestadskolen anser rådmannen det ikke som problematisk å bosette flyktninger i Risikoområder innen helse- og omsorgstjenester Bosatte flyktninger har rettigheter til helsetjenester som alle andre som har fast bopel i kommunen. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten møter alle barn og unge som bosettes i kommunen, og der det avdekkes særskilt problematikk settes det inn innsats for å bistå den det gjelder og familien. Mange av flyktningene har vanskelige og traumatiske opplevelser som må bearbeides, og dette vil kreve oppfølgning av den kommunale psykiske helsetjenesten. For familier som bosettes kan det bli aktuelt med foreldreveiledning eller hjelpetiltak som følge av barnevernssak. Familiesenteret har imidlertid i liten grad merket en økt pågang fra denne gruppen, men opplyser at dette aspektet av helsen ofte tar lang tid før denne gruppen erkjenner og søker hjelp for å håndtere. Deres erfaring er at dette i større grad vil avdekkes noen år etter bosetting. Det er på bakgrunn av dette rimelig å anta at Familiesenteret vil merke en økt pågang fra bosatte flyktninger i årene som kommer, og Familiesenteret anbefaler at det ikke bosettes flere flyktninger før det er bedre oversikt over behovene til de som allerede er bosatt. Sett i lys av den store gruppen flyktninger som er bosatt i Rakkestad kommune de siste årene og de erfaringer og den usikkerhet knyttet til deres helsebehov fremover anbefaler rådmannen at det ikke bosettes flere flyktninger i de kommende årene, utover familiegjenforeninger og eventuelle sekundærflyttinger. Side 13 av 27

14 Sak 11/18 Risikoområder innenfor infrastruktur/boliger Noe av det som oppleves som en utfordring for Rakkestad kommune ved bosetting av flyktninger er boligsituasjonen. Da det har vært vanskelig for de bosatte å selv finne boliger er det Rakkestad kommune som har sørget for at de som bosettes får en egnet bolig. Kommunen har ikke tilstrekkelig med boliger til å møte behovet knyttet til bosettingen som har vært og har sett seg nødt til i større grad å bosette personer i bofellesskap for på den måten å ta imot flest mulig flyktninger innenfor den boligmassen som er til disposisjon. Dette har imidlertid skapt periodevis store utfordringer ved familiegjenforeninger og i bofellesskap som ikke har fungert, hvor vi har måttet fremskaffe nye boliger/flyttet personer. Rakkestad kommune har i stor grad også måttet leie boliger av private utleiere da kommunen selv ikke har hatt ledig kapasitet. Teknikk, miljø og Landbruk (TML) opplever at dette har vært prisdrivende i utleiemarkedet i Rakkestad kommune, noe som er uheldig. Særlig er det vanskelig å fremskaffe tilstrekkelig boliger samtidig som Rakkestad kommune har vedtatt å selge boligmasse hvert år. TML etterlyser mer opplæring i det å bo for flyktninger, og opplyser at det er økte kostnader knyttet til vedlikehold av boligmassen. Sett i lys av den store gruppen flyktninger som er bosatt i Rakkestad kommune de siste årene og de store utfordringene som er knyttet til boligsituasjonen anbefaler rådmannen at det ikke bosettes flere flyktninger i de kommende årene, utover familiegjenforeninger og eventuelle sekundærflyttinger. Risikoområder innenfor økonomi Integreringstilskuddet og tilskudd til norsk- og samfunnsfagundervisning danner det økonomiske grunnlaget for Rakkestad kommunes bosettings- og integreringsarbeid. Hvert år kartlegger Beregningsutvalget kommunenes gjennomsnittlige samlede utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. Kartleggingen dekker de fem årene kommunene mottar tilskudd. Siden det er vanskelig å hente ut nøyaktige regnskapstall for alle utgiftene, beregnes en gjennomsnittsutgift per person. Det året flyktningen bosettes i kommunen og i de fire neste årene, skal integreringstilskuddet dekke gjennomsnittlige utgifter til bosetting og integrering. I dette utgiftsbildet inngår sosialhjelp, introduksjonsstønad, samt integreringstiltak og administrasjon av disse til flyktninger. Utvalgets rapport for 2017 foreligger ikke p.t. og rapporten fra 2016 legges til grunn. I den siste rapporten fremkommer det at kommunenes utgifter i 2016 er estimert til kr per flyktning over femårsperioden hvor det utbetales integreringstilskudd. Vektes integreringstilskuddet etter andel enslige voksne og andre i målgruppen får vi et gjennomsnittlig utbetalt tilskudd på kroner per person over fem år i Forskjell mellom tilskudd og utgift over fem år blir da kroner per person i målgruppen. Dette er imidlertid et landsgjennomsnitt, og for Rakkestad kommune sin del vil dette kunne bli annerledes. Særlig er det viktig å merke seg at Rakkestad kommune, på grunn av et svært presset utleiemarked og manglende kapasitet i kommunale boliger, har hatt store ekstrakostnader knyttet til boliger for de som bosettes. Sett i lys av Stortingets og regjeringens varsler om at kommuneøkonomien blir langt svakere i 2018 enn i 2016 og 2017, og at tilskuddene ved bosetting ikke fullt ut dekker bosetting av flyktninger, anbefaler rådmannen at det ikke bosettes flere flyktninger i de kommende årene, utover familiegjenforeninger og eventuelle sekundærflyttinger. Side 14 av 27

15 Sak 11/18 Rådmannens helhetsvurdering Anmodningen som er kommet fra IMDi for 2018 er på 10 bosettinger. Det er ikke mulig å tydelig estimere merbehov fordi flyktninggruppens sammensetning og behov vil avhenge av flyktningenes helse og livssituasjon, og vil ikke fremkomme før de faktisk er tildelt en kommune. Imidlertid er det klart at bosettingen de siste årene vil skape økt press på flere tjenester. Rakkestad kommune har over flere år bosatt flyktninger fordi behovet har vært stort. Bosettingen har gitt kommunen et større mangfold. Men når behovet for bosetting nå er mindre, anbefaler rådmannen å fortsette integreringsarbeidet av de flyktningene som allerede er bosatt, og la bosetting skje gjennom familiegjenforening og mulige sekundærflyttinger. Hvis det vedtas å imøtekomme IMDis anmodning om bosetting, forutsetter rådmannen at arbeidet med å fremskaffe boliger må forsterkes, enten ved bygging, kjøp eller leie. Det bør legges en klar strategi for hvordan kommunen skal makte å fremskaffe tilstrekkelig antall boliger. Videre er det behov for styrking av det kommunale tjenesteapparatet, slik at det kan ivareta kommunens ansvar på en mer forsvarlig måte for de som bosettes. Side 15 av 27

16 ENDRING AV REGULERINGSPLAN "OMRÅDEREGULERINGSPLAN RAKKESTAD SENTRUM" Saksbehandler Espen Glosli Arkiv L12 Arkivsaksnr. 18/327 Saksnr. Utvalg Møtedato 29/18 Formannskapet /18 Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Reguleringsbestemmelsene endres slik det fremgår av vedlagt forslag til nye bestemmelser. Behandling i Formannskapet den sak 29/18 Behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til Kommunestyret Reguleringsbestemmelsene endres slik det fremgår av vedlagt forslag til nye bestemmelser. Vedlegg 1. Nye planbestemmelser 2. Innkomne innspill Bakgrunn Rakkestad kommunestyre vedtok ny områdereguleringsplan for Rakkestad sentrum med tilhørende bestemmelser og beskrivelser. Planbestemmelsene for byggehøyder er angitt som et produkt av etasjetype og etasjehøyde. Denne måten å angi byggehøyder på kan gi rom for ulik tolkning og dermed rom for misforståelser. Plan- og bygningslovgivningen krever at maksimal gesims- og mønehøyde skal gå fram av planen. Maksimale høyder er ikke entydig formulert i de vedtatte bestemmelser. For at reguleringsplanen skal bli entydig og gi mindre rom for tolkninger bør planbestemmelsene endres slik at planbestemmelsene følger lovens forutsetninger og direkte reguleringer. Rakkestad kommune vedtok i formannskapet en endring i form av en presisering av høydebestemmelsene for områder regulert til sentrumsformål. Ved en nærmere gjennomgang av hele sentrumsplanen har rådmannen kommet frem til at alle høydebestemmelser i sentrumsplan bør presiserer og eller endres. Det er innkommet innspill og kommentarer på gjeldene bestemmelser for spesielt områder regulert til konsentrert småhusbebyggelse/lavblokk. Disse går på at det er et misforhold mellom tillatte antall etasjer og tillat byggehøyde. Rådmannen tar derfor alle bestemmelser gjeldene høyde opp til vurdering. Side 16 av 27

17 Sak 12/18 Hjemmel Endring av reguleringsplan omfattes i i plan og bygningsloven. For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om endringer i reguleringsplan når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, og andre berørte, skal gis anledning til å uttale seg. Jf. for øvrig 1-9. Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om å oppheve plan som i det vesentlige er i strid med overordnet plan. Før det treffes slikt vedtak, skal eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, gis anledning til å uttale seg. Jf. for øvrig 1-9. Andre faktaopplysninger Det er kun bestemmelser vedrørende byggehøyder og takform som blir berørt. Plankartet og andre bestemmelser er uforandret. Innkomne innspill Østfold fylkeskommune Fylkesmannen i Østfold Geir og Lillian Larsson Svein Olav Kjeve/siv.ing. Helge Andreassen Halvor Hartvig Thor Lannem Finn R. Schie m.fl Svein Graarud Administrasjonens vurdering Sentrumsplanen for Rakkestad har høydebestemmelser hvor det tas utgangspunkt i antall etasjer og spesifiserte etasjehøyder for bolig og næring. Denne måten å angi høyder på kan diskuteres om er i tråd med plan- og bygningslovens krav til at det skal angis en gesims- og mønehøyde for bygninger. Rådmannen velger derfor å endre alle bestemmelser for høyde i planen, slik at maksimums- og minimumshøyder er angitt for gesims og møne i meter over gjennomsnittlig planert terreng. Dette gjelder for alle reguleringsformål innenfor planen. For de fleste områdene er det ikke snakk om en reell endring, men en presisering fra utregning av etasjeantall og etasjehøyde til en meterangivelse. De områdene hvor det er foreslått endringer utover dette, altså en reell endring av byggehøyde, vil bli vurdert spesielt under. Det har i høringsrunden kommet innspill til planarbeidet, som tilsier at det bør vurderes endringer utover den tidligere gitte presisering. Endring av reguleringsplan følger i plan og bygningsloven. Som hovedregel skal endring av plan følge full planbehandling , 2. ledd åpner for at mindre endringer kan Side 17 av 27

18 Sak 12/18 behandles på en enklere måte og delegeres til formannskapet. Forutsetningene for at en planendring skal kunne behandles etter 2. ledd er at endringene i liten grad må påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke gå utover hovedrammene av planen og ikke berøre hensynet til natur og friluftsområder. I tillegg er det i 3. ledd bestemmelser for hvordan dette skal varsles. Det er krav om at alle berørte, så vel myndigheter som berørte parter, skal varsles og gis anledning til å utale seg. Vil et planarbeid som er varslet at skal følge 2. ledd kunne behandles som en mindre endring selv om naboer er uenige i endringen? Dette er omtalt i forarbeidene til loven, ot.prop. 149 L ( ) «Meningen er at det bare skal være aktuelt å ha den enklere saksbehandlingen for endringer som ikke er spesielt konfliktfylte. Protester fra nabo eller andre berørte vil imidlertid ikke nødvendigvis føre til at endringen ikke kan gjennomføres på den enklere måten. Heller ikke vil enhver merknad fra berørte myndigheter forhindre dette. Imidlertid vil merknader fra berørte myndigheter som har karakter av innsigelse, føre til at endringen må behandles videre etter en ordinær planprosess.» I forhold til negative innspill til en varslet endring er det ikke gitt at denne utløser en fulle planbehandling etter Det må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Rådmannen vil vurdere forholdet til i hver enkelt sak. Rådmannen mener det er mest hensiktsmessig å ta for seg punkt for punkt i bestemmelsene, kommentere de foreslåtte endringer og forholdet til innkomne innspill. Høyder er regulert i punkt 4.2 i planbestemmelsene. Bestemmelsenes forslag til endringer er fortløpende vurdert under: beregning av byggehøyder. Denne bestemmelsen inneholdt formelen for utregning av byggehøyder i hvert enkelt område. Denne er endret i sin helhet for å tilpasse seg at møne og gesims er presisert for hvert enkelt område Frittliggende småhusbebyggelse. Teksten er endret fra 2 etasjers høyde på bolighus til mønehøyde 7.5 meter og 6 meter til gesims. For garasjer er 1 etasje endret til 6 meter mønehøyde, 4 meter gesimshøyde. Dette anses i praksis å være uforandret i forhold til gjeldene bestemmelser Konsentrert småhusbebyggelse, lavblokk. Her er det innkommet innspill både for og mot den foreslåtte endringen. Maksimalhøyden her er for enkelte områder økt fra 9 til 10 meter for å kunne innplassere de 3 etasjene det i gjeldene bestemmelse er åpnet for. Dette gjelder ikke for områdene KS 1-3, og 16,17. Endringene medfører at det i de aktuelle områdene kan oppføres bygg 1 meter høyere enn opprinnelig regulering. Områdene regulert til konsentrert småhusbebyggelse er områder som i hovedsak ligger mellom sentrumsbebyggelse og den mer tradisjonelle eneboligbebyggelsen, regulert til frittliggende småhus. Områdene er i noen grad satt av til formålet i et langsiktig transformasjon/fortettings øyemed for sentrum. Dette medfører at for omkringliggende og spesielt mot eneboligbebyggelsen, så kan kan nye bygg fremstå som dominerende og endre det eksisterende bybildet. Sentrumsplanen er en langsiktig plan som skal gi Rakkestad sentrum de rammer som trengs for å oppnå den ønskede utviklingen og ivareta storsamfunnets forventning. Rakkestad kommune må både på lang og kort sikt legge til rette for en tettere bebyggelse, spesielt viktig er dette i sentrumsnære områder. Sentrumsplanen har tatt inn over seg dette og legger til rette for en tettere bebyggelse enn det tradisjonelt har vært i Rakkestad. Dette vil Side 18 av 27

19 Sak 12/18 føre til forandringer for boliger i randsonen. For å ivareta totalbildet med fortetting og omkringliggende eiendommer er det forsøkt å gi bestemmelser hvor den mest ekstensive utnyttingen ligger i sentrum og gradvis lavere utnytting og høyde lengre vekk fra sentrum. Gjeldene bestemmelser tilsier at det kan oppføres bygg i tre etasjer med en maksimumshøyde på 9 meter til gesims - det er ikke bestemmelser for saltak. Saltak kan i praksis oppføres i tillegg til den angitte høyden. Det er samtidig gitt en etasjehøyde for boligetasjer på 3,2 meter, som tilsier en byggehøyde på 9,6 meter. Dette misforholdet er poengtert i innspill og i søknader om dispensasjoner til gjeldene plan. Rådmannen har vært i kontakt med flere arkitekter som er enige i at det er en meget vanskelig øvelse, etter dagens krav i teknisk forskrift, og forventet standard på nybygg å innplassere 3 etasjer innenfor en byggehøyde på 9 meter. Det er i sentrumsplanen ønsket en høy utnytelse på de aktuelle tomtene. For å oppnå den ønskede utnytelsen med 3 etasjer bør byggehøyden økes på de aktuelle områdene. Ved å øke byggehøyden vil ikke dette gi vesentlige forandringer på solforhold og påvirkning på naboområder en gjeldene plan gir. Dette gitt at det gis bestemmelser for bygg med saltak som manglet i gjeldene bestemmelser. Innenfor gjeldene bestemmelser vil det kunne oppføres for et bygg med bredde 20 meter og takvinkel på 35 grader dette gir et bygg med en mønehøyde på 16 meter. Rådmannen foreslår at det gis bestemmelser for bygninger med saltak. For å dempe høyden på bygget settes en gesimshøyde på 8 meter og en mønehøyde på 12,5 meter. For et bygg med bredde 20 meter gir det en takvinkel på mellom grader. Maksimumshøyden for bygninger med flate tak foreslår rådmannen å øke til 10 meter. For å avbøte den økte høyden på bygget og for å unngå «firkanta klosser» settes det krav til at 3. etasje skal trekkes inn minimum 2 meter mot eneboligbebyggelsen og på minst 2 sider. Det vil gi en brytning av fasaden som myker opp bygg og vil ikke bli mer dominerende en gjeldene bestemmelser åpner for. Rådmannen mener disse bestemmelsen vil gi mindre påvirkning av naboeiendommer enn dagens bestemmelser. Det er innkommet innspill på at foreslåtte endringer ikke er i tråd med prinsippet for mindre endring av reguleringsplan. Rådmannen er av den oppfatning at endringene av bestemmelsene som beskrevet ovenfor ikke fordrer full planbehandling, selv om berørte parter ikke er enig i endringen. Maksimal byggehøyde for saltak tas vesentlig ned, samt at en økning av gesimshøyde for flate tak fordrer en brytning av fasaden inntrukket 3. etasje mot eneboligbebyggelse og minst 2 sider. De foreslåtte endringene berører ikke plangjennomføringen forøvrig. For områdene med benevnelsen KS 1,2 (bankområdet) har fylkeskonservator kommet med innspill på at reguleringen ikke i stor nok grad ivaretar det tilliggende bygningsmiljøet med Bankbygget og Midtstuen, som i planen er gitt vern. Dette er rådmannen enig i og foreslår at det for disse områdene settes krav til saltak med 8 meter til gesims og mønehøyde 12,5 meter. Denne høyden vil harmonere med tilliggende bygginger i alleen og bankområdet. Utnytelsen vil bli god nok for å ivareta den langsiktige boligøkningen i sentrum Sentrumsformål 2 ½ etasje endres til 9,8 meter gesimshøyde, 3 ½ etasje endres til 13 meter til gesims Bygginger med inntrukket toppetasje kan ha gesimshøyde 16,2 meter Maksimal mønehøyde for saltak settes 16,2 meter. Det kan i tillegg oppføres tekniske installasjoner over tak som ventilasjon og heisetårn. Disse kan ikke ha en utstrekning utover 20% av aktuell fasadelengde. Side 19 av 27

20 Sak 12/18 De foreslåtte endringene av bestemmelse er kun en omregning av gjeldene bestemmelser og er følgelig ingen reell endring av planen, med unntak av bestemmelsen om teknisk installasjon. Dette er nødvendig for å ivareta bla krav til heis. Et økning av fasadehøyde på et begrenset område på inntil 20% av fasadelengde vil ikke gi byggingen ett mer dominerende preg. Heistårn ville uansett bli tema i byggesak og gjenstand for en dispensasjons behandling div formål For punktene 5-15 er det kun foretatt en omregning av gjeldene etasjer til gesims og mønehøyder. Ingen reell endring. Andre vurderinger Som en totalvurdering av sakskomplekset og kommunes delegasjonsreglement finner rådmannen at det ikke entydig fremkommer at denne typer saker er delegert til formannskapet. Saken bør derfor fremmes for kommunestyret for endelig vedtak. Hvis liknende saker i fremtiden ønskes delegert til formannskapet må det gjøres endringer i kommunens delegasjonsreglement. Side 20 av 27

21 EIENDOMSSKATT - FRITAK ETTER EIENDOMSSKATTELOVEN Saksbehandler Ann Iren Madsen Arkiv 232 Arkivsaksnr. 18/476 Saksnr. Utvalg Møtedato 19/18 Formannskapet /18 Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak 1. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a, gir kommunestyret for skatteåret 2018 helt fritak for eiendomsskatt for de eiendommene som er listet opp i nedenstående «Tabell 2018 Fritak». 2. Eiendom tilhørende andre stiftelser/organisasjoner vil bli vurdert fritatt av kommunestyret på grunnlag av søknad. Behandling i Formannskapet den sak 19/18 Behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til kommunestyret 1. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a, gir kommunestyret for skatteåret 2018 helt fritak for eiendomsskatt for de eiendommene som er listet opp i nedenstående «Tabell 2018 Fritak». 2. Eiendom tilhørende andre stiftelser/organisasjoner vil bli vurdert fritatt av kommunestyret på grunnlag av søknad. Vedlegg Ingen Bakgrunn Eiendomsskatt for skatteåret 2018 skrives ut på alle faste eiendommer i Rakkestad kommune, jf. kommunestyresak nr. 48/17, av Enkelte eiendommer kan fritas for eiendomsskatt. I henhold til eiendomsskatteloven 7, kan kommunestyret vedta å gi eiendommer helt eller delvis fritak for eiendomsskatt. Lovparagrafen har følgende ordlyd (sitat): Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: Side 21 av 27

22 Sak 13/18 a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde. c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. Hjemmel Kommunestyret er det organ som har kompetanse til å fatte vedtak om helt eller delvis fritak etter eiendomsskatteloven 7 bokstav a. Fritaksvedtaket gjelder ett år av gangen, jf. eiendomsskatteloven 10. Andre faktaopplysninger Tabell 2018 Fritak Eiendom Gnr Bnr Fnr Navn Skrabberud Rakkestad Speidertropp Haugstad R Stad Kjøre- og Rideklubb Lyngby Alle Tryggheim Misjonshus Klubbhus R.I.F Storgata Rakkestad Idrettsforening Ulveveien Rakkestad Speidergruppe Skogveien Hjemmefrontmuseets Venner Skoleveien Rakkestadhallene Drift AS Lyborg, Storgt Menigheten Betania Asvotomta Rause AS Industriveien Rause AS Kaaen Sag Og Mølle Rakkestad Historielag Dalen Skytebane Rakkestad Skytterlag Ballbinge Østbygda Idrettslag Klubbhus (Hyllestad) Rakkestad Sportskytterklubb. Østbygda Idrettsplass Østbygda Idrettslag Jonsrud Skaukameratene O-Lag Slettemoen R.D.J.F.F. Bøndernes Hus, Degernes Samfunnshuset Bøndernes Hus 151/6/0/ Degernes Skytterlag Sandbekkveien Linnestrand Bedehus Speiderhytta Langheim Hafslund Speidergruppe 169/2/0/0 - Strandøerne Rakkestad Mannskor Idrettsveien Rakkestadhallene Drift AS Side 22 av 27

23 Sak 13/18 Sagaveien Kirketun Bedehus Sandbekkveien Degernes Konferanse og Misjonssenter Osveien Lundheim Misjonshus Bergveien Sameiet Menighetshuset Holøsåsen Heiaveien Heia Misjonshus Eiendommer listet opp i overforstående tabell er tidligere behandlet enkeltvis, og sist vedtatt i kommunestyret i sak nr. 78/15 av Det er ikke opplyst om, eller registret endringer om status for disse eiendommene. For skatteåret 2018, foreligger det ikke nye fritakssøknader etter eiendomsskatteloven 7 a. Økonomi Samlet eiendomsskattetakst for eiendommene som er ført opp i «Tabell 2018 Fritak» er beregnet til kr Beregnet skatt for disse eiendommene vil for skatteåret 2018 beløpe seg til kr utregnet etter 4,75 promille av gjeldende takstverdier. Administrasjonens vurdering Fritak kan etter eiendomsskatteloven 7 a gis helt eller delvis for eiendommer som tjener allmennyttige formål. Rådmannen har latt utarbeide et standardisert skjema for søknader om fritak etter eiendomsskatteloven 7 bokstav a. Skjemaet bygger på fritakskriterier som er juridisk vurdert av Kommunesektorens Organisasjon (KS) Eiendomsskatteforum. I henhold til Rådmannens tidligere saksutredning, er fritaksspørsmålet for eiendommene nevnt i «Tabell 2018 Fritak» vurdert enkeltvis, konkret og helhetlig, jf sak KST 38/12 av og 59/12 av Fritak for de spesifiserte eiendommene, er vurdert innenfor rammen av nedenstående kriterier: 1. Organisasjon/stiftelsen baseres på non-profit. 2. Betegnelse frivillig organisasjon. 3. Enhver kan bli medlem. 4. Kommunen gagnes gjennom at arbeidet som utføres kommer i tillegg til eller erstatter en oppgave som kommunen ellers måtte eller burde ha utført. 5. Organisasjonens tjenester dekker et behov hos mange av kommunens innbyggere gjennom et alminnelig formål. 6. Organisasjonen er et idrettslag, en religiøs, humanitær eller lignende organisasjon og eiendommer brukes til organisasjonens primæroppgaver. Rådmannen anser at det ville være urimelig å skattlegge virksomheter og eiendommer som er til gagn og nytte for lokalsamfunnet virksomheter som bygger på «non-profit» og frivillighet. Side 23 av 27