PLANPROGRAM. VARMDAL KOLONIHAGE i Selbu kommune. Bilde fra Bjølsen kolonihage i Oslo

Transkript

1 PLANPROGRAM VARMDAL KOLONIHAGE i Selbu kommune Bilde fra Bjølsen kolonihage i Oslo Dato:

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING Bakgrunn og hensikt med planarbeidet Konsekvensutredning og planprogram 3 2. DAGENS SITUASJON Beliggenhet og beskrivelse av planområdet Plangrense 6 3. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer 6 4. TILTAKET Generelt Tiltaket 7 5. PLAN OG UTREDNINGSTEMA Avgrensning av omfang for utredningen Metode for konsekvensutredningen Risiko og sårbarhet ORGANISERING, MEDVIRKNING OG PLANPROSESS Medvirkning, informasjon og planprosess FRAMDRIFTSPLAN 11 2

3 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og hensikt med planarbeidet Kolonihagene i Norge oppsto i Oslo på begynnelsen av 1900-tallet. Hagene hadde stor betydning for barnerike småkårsfolk, som fikk en liten hagelapp (også kalt parsell) midt i byen med tilgang til jord man kunne dyrke grønnsaker og frukt. I begynnelsen var det bare tillatt å sette opp en redskapsbod eller et lite lysthus, men etterhvert ble det tillatt å bygge små overnattingshytter. I Trøndelag har Trondheim blant annet Klemetsaunet kolonihage (medlem av Norsk kolonihageforbund) Rykkja på Skatval. Folk bor stadig trangere og tettere i byen og flere må gi avkall på egen hage. Kolonihager har også på bakgrunn av dette vist seg å være et populært tilbud for de som ønsker å ha tilgang på en liten hageflekk i nærhet av byen med mulighet til dyrking av bær, grønnsaker og blomster. Området som ønskes regulert er pr i dag avsatt som dyrkeareal i kommuneplanens arealdel. Jorda er derimot dårlig egnet til dette. For flere år siden vær arealet benyttet til beitegras for hest og sau, men har de senere årene ligget brakk og ikke vært benyttet til aktiv beitemark. Planen skal derfor regulere kolonihagehytter med tilhørende areal for dyrking. Kolonihagen vil være en del av inntektsgrunnlaget på gården. I første omgang ved bygging av 20 hytter samt bygsel av tomter. Senere gjennom ulike servicetjenester som ettersyn og vedlikeholde av hyttene, vanning og gjødsling i ferier og brøyting. Spørsmålet vedr detaljreguleringen ble tatt opp som referatsak i møte i det faste utvalg for plansaker hvor Planutvalget stilte seg positivt til igangsetting av planarbeidet. 1.2 Konsekvensutredning og planprogram I kommuneplanens arealdel inngår området som arealformålet LNF-R. Tiltaket faller derfor inn under pbl 4-1 og 4-2 og tilhørende forskrift om konsekvensutredninger 6 b) vedlegg 1, over tiltak som alltid skal konsekvensutredes. For planer etter 6 første ledd bokstav b kreves det at det utarbeides et forslag til planprogram. Planprogrammet skal legges ut på høring sammen med varsel om planoppstart. For planer som alltid skal konsekvensutredes skal forslagsstiller som en del av planoppstart utarbeide et forslag til planprogram. Formålet med planprogrammet er at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn skal bli tatt i betraktning under forberedelsen av planen og tiltak. Planprogrammet skal vise hvordan planprosessen skal gjennomføres, slik at man oppnår medvirkning og forutsigbarhet tidlig i planprosessen. Basert på innspill fra høringsperioden for planprogrammet vil innspill vurderes og planprogrammet evt justeres etter dette. Revidert planprogram legges frem for politisk behandling og planforslaget med konsekvensutredning skal utarbeides på grunnlag fastsatt planprogram. 3

4 2. DAGENS SITUASJON 2.1 Beliggenhet og beskrivelse av planområdet Området ligger i Draksten i Selbu kommune. Avstand til Trondheim er 3mil og til Selbu, Mebonden er det 4mil. Planområdets beliggenhet Terrenget er skrått lett mot sør-vest og har flotte utsiktsforhold mot Selbusjøen og Klæbu. Det er fradelt et bruk som i dag fungerer som enebolig, samt ei hytte innenfor planområdet. 4

5 Planområdet Området grenser til Storvika naturreservat i nord og øst, hvor formålet med naturreservatet er «å verne ei li med varmekjær gammel gran-, furu- og lauvskog med store forekomster av lågurtskog med en variert og rik karplanteflora, herunder edelløvtrærne alm og hassel. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem» (hentet fra Miljødirektoratets naturbase). Utsnitt fra naturbasen som viser deler av Storvika naturreservat 5

6 2.2 Plangrense Plangrensen følger eiendomsgrensen til gnr bnr 2/5 i vest og avslutning på beitelandet i sør og øst. Det totale arealet innenfor planområdet er på 29daa. Plangrense 3. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 3.1 Nasjonale føringer Kommunens planlegging må forholde seg til de lover, forskrifter, bestemmelser og retningslinjer som gjelder for kommunal planlegging og virksomhet. Disse forutsettes ivaretatt under planprosessen uten at det foretas en uttømmende opplisting her, men eksempler på statlige planretningslinjer som skal legges til grunn i kommunal planlegging forskrift for Vernede vassdrag, Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og Barn og planlegging. 3.2 Regionale føringer Fylkesplan for Trøndelag Kommunale føringer Kommuneplanenes arealdel for Selbu med bestemmelser og retningslinjer. 6

7 Utsnitt av kommuneplanens arealdel Innenfor planområdet er det avsatt et areal for fritidsbebyggelse som inkluderer eksisterende hytte samt et areal mot nord-vest. 4. TILTAKET 4.1 Generelt Feltet skal ha 20 kolonihagehytter på ca 50kvm med tilhørende tomt på ca 300kvm. Det skal ikke opparbeides kjørbare interne veger, men felles parkering i starten av området. I feltet skal adkomst skje via gangveger. Hyttene skal ha strøm, innlagt vannog avløp. 4.2 Tiltaket Området vil ha relativt høy tetthet og utnytting. Dette er i tråd med kolonihageprinsippet. Da hyttene er små vil tomter på 300kvm likevel bidra til at det blir «luft» mellom hyttene. Feltet vil deles i to med hytter i vest og øst som begge vil ha felles parkering i starten av området. Det settes av et fellesareal til lekeområde sentralt i feltet. Se skisse under som viser forslag til utbyggingsstruktur. 7

8 Området ligger med enkel adkomst både til Selbusjøen og til fjellet. Planområdet har kort avstand til flotte friluftsområdet. Det er sti fra området opp til Heggelifjellet og ved sjøen er det anlagt et småbåtanlegg med tilhørende felleshus og brygge. Anlegget er et samlingssted for beboerne og andre i Draksten og det vil være naturlig at kolonihagebrukerne også benytter seg av dette tilbudet. Det er god kapasitet på småbåtanlegget og det kan være mulig å melde seg inn i båtforeninga og få båtplass. Turistbåten Jøvra har anløpssted ved egen kai ved småbåtanlegget. 8

9 Feltet skal fremstå med god terrengtilpassing og ha høy estetisk kvalitet. Grunneier tar selv sikte på å bygge hyttene som vil være basert på to ulike hyttemodeller. Det tas sikte på at hyttene får en moderne profil og ha løsninger som ivaretar områdets kvaliteter med tanke på utsikt, lys og solforhold. Utsikt fra området mot Klæbu Området er ikke tilknyttet kommunalt vann og avløpssystem. Det skal bores etter ny brønn som også kan benyttes av dagens beboere i grenda om dette er ønskelig. Feltet skal ha et felles avløpsanlegg. Det skal utarbeides en overordnet VA plan som følger detaljplanen. I dag er det en trafo ved planområdet med kapasitet til halvparten av feltet. Det er mulighet for utvidelse og dette er klarert med Trønderenergi. Det jobbes med å etableres fiberkabel frem til Draksten. 5. PLAN OG UTREDNINGSTEMA 5.1 Avgrensning av omfang for utredningen Konsekvensutredningen skal gis en beskrivelse og vurdering av følgende tema: Landskapsbilde (Hvordan visuelle omgivelser endres) Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø og vurdering ift. naturmangfoldlovens Kulturlandskap evt kulturminner Naturressurser - landbruk/beite Grunnforhold og klimatilpasning (NGU kartinnsyn, berggrunn, løsmasser, flomfare, skred/rasfare, risikoområder). 9

10 5.2 Metode for konsekvensutredningen Det vil i utgangspunktet benyttes allerede foreliggende informasjon og data for de aktuelle tema som skal vurderes. 5.3 Risiko og sårbarhet Det skal utarbeides en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) i henhold til hovedprinsippene i Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (DSB). 6. ORGANISERING, MEDVIRKNING OG PLANPROSESS 6.1 Medvirkning, informasjon og planprosess Det ble avholdt oppstartmøte med Selbu kommune den Igangsetting av planarbeidet og orientering om planprogram blir kunngjort i Selbyggen og planprogram med tilhørende dokumenter blir liggende på Selbu kommune og Allskog sine nettsider ( og ) i ukene Statlige instanser, andre berørte interesseorganisasjoner får tilsendt planprogrammet pr mail med frist til uttale på 6 uker. Naboer får tilsendt brev med varsel om planoppstart og orientering om at planprogram ligger ute til offentlig ettersyn. Fastsetting av planprogram forventes sommer 2018 og utarbeiding av detaljplan høst Endelig vedtak i kommunestyret av detaljplanen forventes vinter Det legges opp til befaring i området om det fremkommer interesse for dette underveis i prosessen. Frist for kommentarer/merknader er satt til De kan rettes til Allskog, ved Ellen Kristin Moe, Ingvald Ystgaardsv.13A, 7047, Trondheim tlf mail: ellen.moe@allskog.no 10

11 7. FRAMDRIFTSPLAN Framdriftsplanen tar utgangspunkt i at det gjennomføres et offentlig ettersyn av planprogram og et offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan. Dersom det blir nødvendig med flere offentlig ettersyn vil tidsplanen for endelig behandling av reguleringsplanen bli forskjøvet. Det tas samtidig forbehold om eventuelle endringer i fremdriftsplanen på grunn av eventuelle kapasitetsmessige årsaker. PLANFASE AKTIVITETER DATO / PERIODE Oppstartsfase Avklare rammer og Vinter 2018 utfordringer Utarbeide forslag til April 2018 planprogram Kunngjøring oppstart April 2018 av planarbeid og utlegging av planprogram til offentlig ettersyn Oppsummering av innspill og utarbeidelse Juni 2018 av endelig planprogram Vedtak av endelig August 2018 planprogram og kunngjøring Utarbeide forslag til reguleringsplan og KU Høst gangs Vedtak om utlegging Høst 2018 Behandling av planforslaget til offentlig ettersyn Bearbeide Vinter 2019 planforslaget etter offentlig høring, eventuell mekling Utarbeidelse av endelig reguleringsplan Vinter 2019 Sluttbehandling Vedtak reguleringsplan Vinter