Faktapakke. Morgendagens generasjonssamfunn Ringsaker 2017

Transkript

1 Faktapakke Morgendagens generasjonssamfunn Ringsaker 2017

2 2 Demografi

3 Folk i Norge i 2040 Vi blir flere Mer urbane Flere tilflyttere fra andre land Flere eldre 3

4 4 Befolkningsvekst i og rundt de store byene

5 5

6 6

7 7

8 8 Innvandrere, personer født i Norge med to innvandrerforeldre og resten av befolkningen

9 Flere eldre eldre Alderssammensetningen i befolkningen kommer til å endre seg betydelig i årene framover. Det blir særlig sterk vekst i de eldste aldersgruppene. Dette skyldes først og fremst at vi forutsetter en stadig økende levealder. Antall personer som er 70 år eller mer dobles på tre tiår fra nesten i dag til nærmere 1,2 millioner. Antall som er 80 år eller mer dobles på enda kortere tid fra i dag til om drøyt to tiår. (SSB: «Befolkningsframskrivinger : hovedresultater»).

10 Flere ressurssterke eldre med høy utdanning Etter hvert som yngre generasjoner trer inn i de eldres rekker, vil utdanningsnivået blant eldre øke. Utdanning er en god indikator på hvor ressurssterk man er, vi kan derfor forvente en klart mer ressurssterk eldre befolkning i framtiden. Dette kan innebære at framtidens eldre kan komme til å være mer selvstendige og i bedre stand til å håndtere enkelte utfordringer i hverdagen. Eldre har i gjennomsnitt bedre økonomi enn yngre mennesker, men det er mer usikkert om disse forskjellene vil vedvare. De eldres økonomiske ressurser vil også trolig være ujevnt fordelt i landet, med de implikasjonene det kan tenkes å få for framtidige eldres økonomiske handlingsrom.

11 Flere sykdommer, men takler sykdom bedre Hvordan eldre har det i framtiden vil avhenge mye av utviklingen i helsen deres. Basert på utviklingen i helsen de siste ti årene kan se ut til at eldre til nå ikke har fått færre år med sykdommer enn før kanskje snarere flere. Likevel ser det ut til at de klarer seg bedre med disse sykdommene enn tidligere. Dette kan henge sammen med bedre medisinsk behandling, bedrede fysiske omgivelser og teknologi som tilrettelegger for at eldre kan klare seg selv, og at eldre i dag har mer utdanning enn eldre hadde før i tiden.

12 Pleie & omsorgssektoren Spriket mellom dem som utdanner seg innen lærerfag og pleie- og omsorgsfag, og behovet for arbeidskraft, øker ytterligere frem mot Underskudd på arbeidskraft på videregående nivå i bygg- og anleggsfag, i overkant av rundt Noe underskudd på sivilingeniører, rundt 3000 Overskudd av utdannede med kort og lang høyere utdanning i økonomiske og administrative fag, drøye Underskudd på lærere med kort høyere utdanning, i underkant av rundt Underskudd på pleie- og omsorgsfag med kort høyere utdanning, rundt

13 2016

14 14 I 2060 er hver femte innbygger i Norge minst 70 år gammel.

15 15 Forventet levealder i Norge frem mot 2040.

16 16 Bolig

17 Nesten åtte av ti husholdninger eier sin egen bolig. Husholdninger som befinner seg nederst i inntektsfordelingen, eier sjeldnere enn andre sin egen bolig. Norge er et land dominert av boligeiere, enebolig er den dominerende boligtypen og de aller fleste har god plass. Betydelige geografiske variasjoner, og enkelte grupper i befolkningen skiller seg ut med mindre eierandeler og trangere boliger.

18 Hva er utfordringene for leietakere? Manglende botrygghet og uforutsigbarhet over tid kortsiktige kontrakter og mange uprofesjonelle utleiere Begrenset marked Hyppige flyttinger og lite lokal tilknytning til nabolag og naboer Utfordrende for barn å opparbeide sosiale relasjoner Vanskelig forenelig med oppsparing til egen kapital for senere eget kjøp Får ikke ta del i skattefordeler av å eie egen bolig

19 19

20

21 En av ti personer bor trangt, og det forekommer oftest i barnefamilier. Blant husholdninger med årlig lavinntekt finner vi en relativt stor andel trangbodde husholdninger 15 prosent. Lavinntektshusholdningene bor oftere i boligblokk og andre bygningstyper og sjeldnere i enebolig sammenlignet med gjennomsnittet i befolkningen. (SSB 2016, basert på tall om boforhold 2015).

22 22

23

24

25

26 Sårbare overgangsfaser Fra midlertid til varig bolig Fra barnevern - til et sted å bo Fra institusjon - til et sted å bo Fra fengsel - til et sted å bo Bosette flyktninger Overgangene handler om et utfordrende møte mellom komplekse forvaltningssystemer og enkeltpersoner med mange og sammensatte problemer.

27 Boligbehovsprognose nasjonalt

28

29 Boligbehov nasjonalt nivå Generelt trenger vi flere boliger for eldre alle steder flere tilgjengelige boliger som passer alle livsfaser. Det er jevnt over et overskudd av eneboliger. Familietypene/- strukturene endrer seg, og det er flere enslige. Boligmassen må matche denne utviklingen, og da trenger vi også nye boformer, med vekt på fellesskapsløsninger. Boliger må planlegges nøye integrert i et bomiljø, altså er lokalisering viktig, slik at det blir et blandet bomiljø med alle viktige funksjoner, tilgang til aktiviteter, grøntområder og kollektivtransport i umiddelbar nærhet.

30 30 Ringsaker

31 Befolkningsutvikling og sammensetning

32 Geografisk stor kommune med et spredt utbyggingsmønster.

33

34

35

36

37 Bolig

38

39

40

41

42

43 43 Næringsliv i Ringsaker

44 Hovednæringer - Matproduksjon, landbruk og næringsmiddelindustri - Økning i lokalmatprodusenter - Industri - Skogsdrift, uttak og foredling

45 Behov næringsliv Ringsaker er i behov av flere kompetansearbeidsplasser særlig innenfor IKT & helse. - Få flere til å etablere seg i Ringsaker - Byutvikling - Attraktive næringsarealer

46 Folkehelse

47 Lokale helserelaterte utfordringer - Frafall i videregående opplæring er høyere enn i landet forøvrig. Andelen unge med videregående eller høyere utdanning er også lavere enn landet forøvrig. - Fysisk helse. Kommunen har flere utfordringer som kan knyttes opp mot manglende fysisk aktivitet, røyking og kosthold. Hjerte- og karsykdommer ser ut til å være mer utbredt i Ringsaker enn i landet som helhet. Tilsvarende sykdommer knyttet til muskel og skjelettplager og enkelte krefttyper. Overvekt ser også ut til å være mer utbredt enn landet forøvrig. - Psykisk helse - Sosiale ulikheter i helse

48 Klimarelaterte utfordringer Innlandet vil mest sannsynlig få høyere temperaturøkning enn resten av Sør- Norge, spesielt antall mildværsdager på vinteren vil øke. Det kan bli hyppigere tilfeller av intens nedbør og kraftig vind. Hedmark vil kunne oppleve økt antall flom-og skredtilfeller også på steder som tidligere ikke har vært utsatt. Store, konsentrerte nedbørsmengder vil øke faren for skred i bratte områder. Den største kilden til utslipp av CO2 i Hedmark er biltrafikk

49 Turisme - Stort mangfold innen gardsturisme - Inn på tunet virksomhet og kulturnæring tilknyttet gårdsbrukene - Store muligheter for bruk ny av landbrukseiendommer og etablering av flere bygdenæringer.

50 Generelle Trender

51 Young people prefer to live in smart growth neighborhoods

52 Economic growths by city type

53 SME s, start-ups and individuals are driving innovation

54 Employment Trends in the European Union: A Snapshot

55 Risk of Automatibility of Jobs

56 Hottest Skills of 2015 LinkedIn Global

57 Norway: Projections of employment by Industries Source:Statistics Norway

58

59

60 Potential size of $335 bn by 2025

61 Things people will share

62

63

64 The share of young people without driver s licenses has increased

65

66

67