LITAUISK/ LIETUVIŲ K. EKSEMPEL/ PAVYZDYS DIAGRAM DIAGRAMA. Šablonas (pavyzdys, pagal kurį gaminami vienodi daiktai) Stulpelinė diagrama.
|
|
- Caroline Sørensen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NYNORSK LITAUISK/ LIETUVIŲ K. EKSEMPEL/ PAVYZDYS DIAGRAM DIAGRAMA Mal Šablonas (pavyzdys, pagal kurį gaminami vienodi daiktai) Tabell Lentelė Laimėta Pralaimėta Lygiosios Søylediagram Stulpelinė diagrama. Histograma Øst Vest Nord Stolpediagram Stulpelinė diagrama sektor 4: 13 % sektor 1: 13 % Sirkeldiagram/ sektordiagram Skritulinė diagrama sektor 2: 17 % sektor 3: 57 % Linjediagram Linijinė diagrama Sektor 1: Sektor 2: Sektor 3: Sektor 4: Øst Vest Nord 1
2 y-ašis Gjennomsnitt Median Sannsynlegheit/ Sannsyn Aritmetinis vidurkis Mediana Tikimybė Klasikinis tikimybės P apibrėžimas: Atsitiktinio įvykio (A) tikimybė yra įvykiui A palankių baigčių skaičiaus m (A) santykis su galimų baigčių skaičiumi n. Formulė: P (A) = m (A) n Skaičių 20, 15, 10 ir 15 aritmetinis vidurkis (G) skaičiuojamas sudedant grupę skaičių ir dalijant gautą sumą iš tų skaičių skaičiaus. Sum G 15 Antall 4 4 Norint rasti skaičių 8, 15, 3, 12 og 5 medianą, reikia surikiuoti skaičius iš eilės pagal dydį ir pasirinkti vidurinį. Surikiavus skaičius iš eilės 8, 15, 3, 12, 5 bus 3, 5, 8, 12, 15 Median 8 Jei aibėje yra lyginis skaičius elementų, tai mediana bus lygi dviejų vidurinių reikšmių vidurkiui. Surikiavus skaičius iš eilės 4, 12, 1, 7, bus 1, 4, 7, Median 5, kortų malkoje iš viso yra 16 kortų su nupieštomis figūromis (širdžių, būgnų, kryžių ir vynų valetai, karaliai, damos ir tūzai) Užduotis: kokia tikimybė iš 52 kortų malkos ištraukti kortą su nupiešta figūra? Sprendimas. Tikimybę rasime taip: įvykiui palankių baigčių skaičius yra 16, nes yra 16 kortų su figūromis. 16 dalinsime iš 52 (iš visų galimų kortų skaičiaus) Gunstige 16 Sannsynlighet 0,31 Mulige 52 x-akse x-ašis x-ašis y-akse y-ašis Žiūrėti pavyzdį su x- ašimi 2
3 NYNORSK MÅLESTOKK LITAUISK/ LIETUVIŲ K. MASTELIS EKSEMPEL/ PAVYZDYS Kart Žemėlapis Avstand Atstumas Nuo šiauriausio iki piečiausiai esančio Ylvingeno salos taško yra 6,23 km. Objekt Objektas Lengde Ilgis Trikampio kraštinės ilgis yra 2 cm Brøkform Paprastoji trupmena 3 4 Desimalform Dešimtainė trupmena 0,75 Prosentform Procentai 60% Naturleg størrelse Natūralus dydis 3
4 Forminske Sumažinti Forstørre Padidinti Linjestykke/ linjesegment Atkarpa x A x B Verkelegheit/ røynd Realybė (vaizdas realybėje) 4
5 Formel NYNORSK LIKNINGAR Formulė LITAUISK/ LIETUVIŲ K. LYGTYS EKSEMPEL/ PAVYZDYS Trikampio ploto (A) radimo formulė yra g h A 2 g trikampio pagrindo ilgis, h trikampio aukštinė. Koordinatsystem Koordinačių sistema Variabel Kintamasis Dydis, kurio kitimas lemia reiškinio pasikeitimą. Gali būti žymimas x, y, a, b, c ir t.t. Formulėje f(x) = 2x + 3 kintamasis dydis yra x. Konstant Konstanta. Pastovus dydis ar reiškinys Pastovus dydis, kuris nekinta. Pvz. π = 3, Høgre side (HS) Dešinė lygties pusė 10 + Y = 22 Venstre side (VS) Kairė lygties pusė 10 + Y = 22 Løysing/ rot Sprendimas Lygties 6x + 7 = 37 sprendimas yra x = 5 nes = 37 Parentesar Skliaustai (lenktiniai) (24 +3) 5 Størrelse Dydis Pvz.: masė, laikas, ilgis Dydis gali būti palyginamas pvz.: didesnis už, vienodo dydžio arba mažesnis už. Tid Laikas 3 minutės ir 8 sekundės 5
6 Brøk NYNORSK BRØK Trupmena LITAUISK/ LIETUVIŲ K. TRUPMENA EKSEMPEL/ PAVYZDYS Brøkstrek Trupmenos brūkšnys arba Teljar Nemnar Brøkform Skaitiklis 2 3 Vardiklis 2 3 Trupmenos užrašymo 3 forma Blanda tal Mišrusis skaičius Del Dalis 1 Hundredel Ein fjerdedel Kvart Šimtoji dalis Ketvirtadalis Ketvirtis (viena šimtoji), (dvi šimtosios) 1 4 Halv Pusė 1 2 Heil Visas, pilnas 1 1 Forenkle ein brøk/ forkorte ein brøk Utvide ein brøk Trupmenos prastinimas (skaitiklis ir vardiklis dalinamas iš to paties skaičiaus) Trupmenų išplėtimas (skaitiklis ir vardiklis dauginamas iš to paties skaičiaus) 6 8 = = Tallinje Skaičių ašis 6
7 NYNORSK LITAUISK/ LIETUVIŲ K. EKSEMPEL/ PAVYZDYS ADDISJON SUDĖTIS + Addere/ pluss Sudėti = 13 Leggje saman Leggje til Auke Sudėti Pridėti Padidinti Addisjonsteikn/plussteikn Sudėties ženklas + Sum Suma = 6 Ledd Dėmuo = 7 Samanlagt Til saman Begge Bendrai sudėjus Iš viso Abu Positive tal Teigiami skaičiai 1, 2, 3, 4 Negative tal Neigiami skaičiai -1, -2, -3, -4 Heile tal Sveikieji skaičiai..., -1, -2, -3, 0, 1, 2, 3,... Oppstilling Sudėties veiksmo užrašymas stulpeliu Minnetal Skaičius mintyje Oppstilling med minnetal Sudėties veiksmo užrašymas stulpeliu su skaičiumi mintyje Utvida form Išplėstinė skaičiaus forma 273,5 = ,5 Vanleg form Paprasta forma 273,5 7
8 NYNORSK LITAUISK/ LIETUVIŲ K. EKSEMPEL/ PAVYZDYS SUBTRAKSJON ATIMTIS - Subtrahere (trekkje frå) Atimti 5 3 = 2 Minus/ subtraksjon Atimtis (atimties veiksmas) 10 3 = 7 Subtraksjonsteikn/ minusteikn Atimties ženklas Differanse Skirtumas 5 3 = 2 Ledd Minske/ trekkje frå Minske med Lengre enn Kortare enn Samanlikne Turinys, atėminys Sumažinti, atimti iš Sumažinti Ilgesnis už Trumpesnis už Palyginti = turinys, 10 - atėminys 4 > 2 (4 yra didesnis už 2) 8 < 14 (8 yra mažesnis už 14) Manglar Trūksta 10 - = 8 Rest Veksle Ytterlegare Liekana Keisti valiutą Pridėtinis (daugiau) 8
9 NYNORSK LITAUISK/ LIETUVIŲ K. EKSEMPEL/ PAVYZDYS MULTIPLIKASJON DAUGYBA, *,, Gange/multiplisert med Dauginti/ sudauginti 4 14 = 56 Multiplisere Multiplikasjonsteikn/ gangeteikn Produkt Faktor Multiplikasjonstabell Dauginti Daugybos ženklas, *,, Sandauga Dauginamasis Daugybos lentelė 30 yra sandauga 10 3 = = 30 3 ir 10 yra dauginamieji Minnetal Skaičius mintyje Gjentatt addisjon Pakartotinė sudėtis = 12 9
10 NYNORSK LITAUISK/ LIETUVIŲ K. EKSEMPEL/ PAVYZDYS DIVISJON DALYBA :,,, Dividere/dele Dalinti 20 : 2 = 10 Kvotient Dalmuo 22 / 2 = 11 Dalinys - 22, daliklis 2, dalmuo 11 Brøkstrek Trupmenos brūkšnys Teljar Nemnar Tal på brøkform Skaitiklis 3 5 Vardiklis 3 5 Skaičius, išreikštas 15 trupmena 5 Tal på desimalform Dešimtainė trupmena 30,521 Forenkle Trupmenos prastinimas (skaitiklis ir vardiklis dalinamas iš to paties skaičiaus) = = 1 4 Kor mange gonger går opp i? Kiek kartų skaičius telpa skaičiuje? Kiek kartų skaičius 3 telpa skaičiuje 18? 18 : 3 = 6 kartus Primtal Pirminiai skaičiai 2, 3, 5, 7, 11, 13, 17, 19 Rest Liekana Tai, kas liko 10
11 NYNORSK PROSENT LITAUISK/ LIETUVIŲ K. PROCENTAI EKSEMPEL/ PAVYZDYS Brøkform Trupmena ½ Desimalform Dešimtainė trupmena 0,50 Prosentform Procentai 50% 25 % Prosent fordeling Figūros padalijimas procentais Prosent (hundredel) Procento ženklas % Promille (tusendel) Promilė (tūkstantoji dalis) Delar per million/ milliondel (ppm) Tiande-del Milijoninė dalis 0, Dešimtoji dalis 1 10 Ein fjerdedel av det heile Ketvirtadalis Kiek bus ketvirtadalis nuo 100? Halvparten Pusė ½ Hundredel Rente Rentesats Šimtoji dalis Palūkanos. Palūkanos mokestis už naudojimąsi kito pinigais. Palūkanų norma (dydis) Kai skolinamės pinigų iš banko, mokame bankui palūkanas. Kai taupome pinigus banke, bankas mums moka palūkanas už indėlius. Taupomosios sąskaitos palūkanų dydis yra 5 % 11
12 NYNORSK PRISAR OG PENGAR Pris LITAUISK/ LIETUVIŲ K. KAINOS IR PINIGAI Kaina Pris Pilna kaina Kaina be nuolaidos Bruttopris Neto kaina Kaina su nuolaida Nettopris Vare Rettleiande utsalspris Verdi Dyr, dyrare, dyrast Prekė Rekomenduojama (siūloma) pardavimo kaina Vertė Brangus, brangesnis, brangiausias Pigus, pigesnis, pigiausias Billeg, billegare, billegast Skaičiavimas EKSEMPEL/ PAVYZDYS Kaina pinigų suma, mokama už produktą ar paslaugą Tai, ką galima nusipirkti, pvz.: obuolys parduotuvėje Gamintojas ar importuotojas nustato ir rekomenduoja savo prekės pardavimo kainą Teljing Handle Selje Kor mykje kostar det? Kasse Kjøpe Prekiauti Parduoti Kiek kainuoja? Parduotuvės kasa Pirkti Sumokėti, mokėti Betale Suma 500 kronų Beløp Veksel Vekselis, skolos dokumentas Keisti Veksle Få tilbake Ha igjen/ rest Tilbakebetaling Tilbake Gauti atgal Likutis, tai kas liko Grąžinimas Atgal Kvitas, čekis 12
13 Kvittering Sal Išpardavimas Speciali (ypatinga) nuolaida Parduotuvėje riboto laiko nuolaidų kompanija vienai ar daugiau prekių Spesialtilbod Nukainavimas Pigesnė kaina, nukainavimas Nedsett pris Nuolaida Kiana su nuolaida Rabatt Rabattkupong Pengar Mynt Nuolaidos kuponas Pinigai Banknotas Moneta Krone Krona NOK (Norvegijos krona) Eikrone Viena krona 1 kr (1NOK) Femkrone Penkios kronos 5 kr (5 NOK) Femtikronersetel/ femtilapp Hundrekronersetel/ hundrelapp Tene Forteneste/ inntening Tene på/ vinne på Avtale/ oppgjer Fortene Bonus Miste Kontant Sjekk Faktura/ rekning Giro Penkiasdešimties kronų banknotas Šimto kronų banknotas Uždirbti Uždarbis Pelnyti Sutartis, atsiskaitymas Nusipelnyti Premija Netekti Gryni pinigai Čekis Sąskaita Žiro, tiesioginis pervedimas 50 kr (50 NOK) 100 kr (100 NOK) Pervesti pingus naudojant žiro 13
14 Minibank Bankkort Kredittkort Kreditt Debitere Spare Låne Rente Gjeld Skuldig Betale eit avdrag Skatt Auke Stige Stigning Synke Seinke Avrunding til nærmaste heile Overslagsrekning Bankomatas Debeto kortelė Kredito kortelė Kreditas, skola Debetuoti, nurašyti nuo banko sąskaitos Taupyti Skolintis Palūkanos Skola Skolingas Mokėti dalimis Mokesčiai Padidinti Kilti Kilimas Kristi Nuleisti, sumažinti Skaičiaus suapvalinti iki artimiausio skaitmens Skaičiaus apvalinimas Kai skolinamės pinigų iš banko, mokame bankui palūkanas. Kai taupome pinigus banke, bankas moka palūkanas už indėlius. Tam tikras mokestis valstybei. Suma priklauso nuo uždarbio, turto dydžio Kr = 29 Kr Naudojama, kai nebūtinas tikslus sumos rezultatas, maždaug. 23 kr + 19 kr 20 kr + 20 kr = 40 kr 14
15 NYNORSK LITAUISK/ LIETUVIŲ K. EKSEMPEL/ PAVYZDYS GEOMETRI GEOMETRIJA Figur Figūra Like Lygūs, lygios Širdelių dydis ir forma yra visiškai lygios, (tokios pat) Objekt Punkt Startpunkt Endepunkt Bevegeleg punkt Linje Rett Objektas Taškas Pradinis taškas Galutinis taškas Judantis taškas Tiesė Tiesus, tiesi Diagonal Įstrižainė Transversal Skersinė, tai tiesė, kertanti dvi trikampio kraštines, bet nelygiagreti trečiai kraštinei 15
16 Parallelle Lygiagrečios tiesės, lygiagretės Parallelltransversal Lygiagreti skersinė Kurve Kreivė Stråle Spindulys Tallinje Skaičių ašis Område Plotas Fargelagt Nuspalvintas Figūra nuspalvinta žalia, geltona, raudona ir melyna spalvomis Skravert Brūkšniuota Brūkšniuota figūra Skugga Patamsinta Lommereknar/ kalkulator Måle Breidd Høgd Lengd Justering, innstilling Skaičiuotuvas, kalkuliatorius Matuoti Plotis Aukštis Ilgis Reguliavimas, nustatymas 16
17 Passar Skriestuvas Grader Laipsniai 60, 90, 135, 360 Gradskive Matlankis Naudojamas kampo dydžiui laipsniais išmatuoti. Pi (π) Pi π = 3, Vinkel Kampas Vinkelbein Kampo kraštinės Toppunkt Kampo viršūnė Rett vinkel Statusis kampas Statusis kampas yra 90 Spiss vinkel Smailusis kampas Kampas mažesnis už 90 Stump vinkel Halvere Bukasis kampas Kampo dalinimas yra nubrėžta kampo pusiaukampinė, kuri padalija kampą į dvi lygias dalis Kampas didesnis nei 90 17
18 Normal Statmuo tiesei Fotpunkt Pagrindas taškas, kuriame statmuo kerta tiesę C atkarpos AB vidurio taškas Midtpunkt Atkarpos vidurio taškas Vienodo ilgio Skjeringspunkt Susikirtimo taškas Toppvinklar Kryžminiai kampai V 1 ir V 3 yra kryžminiai kampai. Taip pat V 2 ir V 4.. Nabovinklar Gretutiniai kampai V 1 ir V 4 yra gretutiniai kampai. Taip pat V 1 ir V 2, V 2 ir V 3, V 3 ir V 4. 18
19 Samsvarande vinklar Atitinkamieji kampai Čia pažymėtieji lygūs kampai vadinami atitinkamaisiais kampais Yttervinkel/ utvendig vinkel Išorinis kampas- tai trikampio priekampis Arealeining/ eining for areal Ploto vienetas km 2 (kvadratinis kilometras), m 2 (kvadratinis metras) Sirkel Apskritimas Perimeter (omkrets/ omkrins) Perimetras Apskritimo perimetrą sudaro išorinės apskritimo linijos ilgis Sentrum Centras O yra apskritino centras Diameter Diametras, skersmuo Radius Spindulys Sirkelboge Apskritimo lankas 19
20 Korde Styga AC yra vadinama spindulio styga Segment (sirkelsegment) Nuopjova, segmentas ABC plotas yra apskritimo nuopjova, segmentas. Sekant Kirstinė Linija AB yra kirstinė Tangent Liestinė Sektor Sektorius, dalis Midtpunktsvinkel Centrinis kampas m yra centrinis kampas ( kampas kurio viršūnė yra apskritimo centre ir kurio kraštinės yra lygios apskritimo spinduliui) Halvsirkel Pusė apskritimo 20
21 Kvartsirkel Apskritimo ketvirtis Trekant Trikampis Likebeina trekant Lygiašonis trikampis Likesida trekant Lygiakraštis trikampis Trikampis, kurio visos kraštinės yra lygios ir visi kampai yra lygūs (60 ). Motståande side Trikampio kraštinė a yra prieš kampą A ( A) Topptrekant Mažasis trikampis, dalis didžiojo, gaunamas nubrėžus DE lygiagrečiai AB. Tie abu trikampiai yra panašūs, jų kraštinės proporcingos Rettvinkla trekant Statusis trikampis Hypotenus Įžambinė 21
22 Katet Statiniai, stačiojo trikampio kraštinės Pytagoras setning Pitagoro teorema a 2 + b 2 = c 2 Polygon Daugiakampis Firkant Keturkampis Kvadrat Kvadratas Keturkampis kurio visos kraštinės yra lygios ir visi kampai yra lygūs (90 ). Parallellogram Lygiagretainis Rektangel Stačiakampis Rombe Rombas 22
23 Trapes Trapecija Femkant Penkiakampis Sekskant Šešiakampis Vinkelsummen Kampų suma Šešiakampio visų kampų suma yra lygi Rommet Erdvė Romgeometri Volum Erdvinė geometrija Tūris Tūris nurodo kiek objektas užima vietos erdvėje. Pavyzdžiui, kubelis, kurio visos kraštinės yra vieno decimetro, užima vieną kubinį decimetrą erdvės. Volumeining/ eining for volum (kubikkeining) Tūrio vienetas (kubinis) dm 3 (kubinis decimetras), m 3 (kubinis metras) 23
24 Ball, kule Rutulys Halvkule Pusrutulis Prisme Prizmė Sidekant Šoninė briauna Sideflate Šoninė siena Topp/toppunkt Viršūnė Rettvinkla parallellepiped Stačiakampis gretasienis Stačiakampis gretasienis, o jei jo visos briaunos lygios, tai vadinamas kubu. 24
25 Kube Kubas Pyramide Piramidė Sylinder Cilindras arba ritinys Kjegle Kūgis Overflate Paviršius Kubo paviršius, tai paviršius, kurį galima palieti iš visų pusių, tai riba skirianti kubą nuo išorės. Cilindro paviršių apskaičiuojame apskaičiavę cilindro išklotines plotą, t.y. cilindrą sudarančių figūrų plota. Overflateareal Paviršiaus plotas Tangram Tangrama Tangrama yra kvadratas susidedantis iš septynių dalių, kurios turi skirtingą formą. Iš tų dalių galima suformuoti įvairias figūras. Kvadratrot Kvadratinė šaknis 16 = 4 kadangi 4 2 = 16 25
Sum LITAUISK/ LIETUVIŲ K. EKSEMPEL/ PAVYZDYS NORSK/ NORVEGŲ K. Šablonas (pavyzdys, pagal kurį gaminami vienodi daiktai) Mal
Mal NORSK/ NORVEGŲ K. DIAGRAM LITAUISK/ LIETUVIŲ K. DIAGRAMA Šablonas (pavyzdys, pagal kurį gaminami vienodi daiktai) EKSEMPEL/ PAVYZDYS Tabell Lentelė Laimėta Pralaimėta Lygiosios 3 2 4 Søylediagram Stulpelinė
DetaljerNORSK ARABISK EKSEMPEL
NORSK ARABISK EKSEMPEL DIAGRAM Mal Tabell Vunne Tapt Uavgjort 3 2 4 Søylediagram 100 80 60 40 20 0 Øst Vest Nord Stolpediagram Sirkeldiagram/ sektordiagram sektor 4: 13 % sektor 1: 13 % sektor 2: 17 %
DetaljerSum 20 15 10 15 60 NORSK ትግርኛ EKSEMPEL DIAGRAM ዲያግራም/ ስእላዊ መግለጺ. Mal መሕበሪ መስመር. Vunnet Tapt Uavgjort 3 2 4 ሰሌዳ ዝርዝራት. Tabell.
NORSK ትግርኛ EKSEMPEL DIAGRAM ዲያግራም/ ስእላዊ መግለጺ Mal መሕበሪ መስመር Tabell ሰሌዳ ዝርዝራት Vunnet Tapt Uavgjort 3 2 4 Søylediagram ቻርት( ዓንዲ ሓባሪ ሰሌዳ) 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Øst Vest Nord Stolpediagram ቻርት( ዓንዲ
DetaljerNorsk Morsmål: Tegning (hvis aktuelt)
Ord og begreper Norsk Morsmål: Tegning (hvis aktuelt) Få mažai Mange daug Venstre kairė Høyre dešinė Øverst aukščiausiai esantis Nederst žemiausiai esantis Lite mažai Mye daug Flest Færrest Oppe daugiausiai
DetaljerTest, Geometri (1P) 2.1 Lengde og vinkler. 1) Hvor mange grader er en rett vinkel?
Test, Geometri (1P) 2.1 Lengde og vinkler 1) Hvor mange grader er en rett vinkel? 90 120 180 2) Hva menes med en spiss vinkel? En vinkel som er større enn 90 En vinkel som er større enn 180 En vinkel som
DetaljerINNHOLD SAMMENDRAG GEOMETRI
INNHOLD GEOMETRI... 3 LINJE, STRÅLE OG LINJESTYKKE... 3 VINKEL... 3 STUMP, SPISS OG RETT VINKEL... 3 TOPPVINKLER... 4 NABOVINKLER... 4 SAMSVARENDE VINKLER... 4 OPPREISE EN NORMAL FRA ET PUNKT PÅ EN LINJE...
DetaljerMATEMATIKK HALVÅRSPLAN 7. TRINN HØSTEN 2017
UKE MATEMATIKK HALVÅRSPLAN 7. TRINN HØSTEN 2017 TEMA KAPITTEL 1 «TALL» 33 Arbeidsrutiner Tall 34 Titallsystemet / Desimaltall/Tekstoppgaver 35 Addisjon og subtraksjon / BLÅ: LÆRINGSSTØTTENDE PRØVE 36 Negative
DetaljerPeriode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38
ÅRSPLAN MATEMATIKK FOR 7. TRINN 2018-2019 Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering 34-38 Hele tall Titallsystemet Addisjon og subtraksjon Multiplikasjon og divisjon Regning med parenteser
DetaljerTest, 2 Geometri. 2.1 Grunnleggende begreper og sammenhenger. 1T, Geometri Quiz løsning. Grete Larsen
Test, Geometri Innhold.1 Grunnleggende begreper og sammenhenger... 1. Mangekanter og sirkler... 6.3 Formlikhet... 10.4 Pytagoras setning... 16.5 Areal... 1.6 Trigonometri 1... 7.7 Trigonometri... 35 Grete
DetaljerSAMMENDRAG OG FORMLER
SAMMENDRAG OG FORMLER SAMMENDRAG OG FORMLER Nye Mega 8A Kapittel A GEOMETRI LINJE, LINJESTYKKE OG STRÅLE linje stråle linjestykke VINKLER VINKELBEIN OG TOPPUNKT En vinkel har et toppunkt. Denne vinkelen
DetaljerSAMMENDRAG OG FORMLER. Nye Mega 10A og 10B
SAMMENDRAG OG FORMLER Nye Mega 10A og 10B 1 Sammendrag og formler Nye Mega 10A Kapittel A GEOMETRI Oversikt over vinkelkonstruksjoner 90 45 60 30 120 135 67 1 2 75 Den pytagoreiske læresetningen I en rettvinklet
DetaljerMultiplikasjon s. 3 Multiplikasjon med desimaltal s. 4 Divisjon s. 5 Divisjon med desimaltal s. 6 Omkrins s. 7 Areal s. 8 Utvide og forkorta brøk s.
1 Multiplikasjon s. 3 Multiplikasjon med desimaltal s. 4 Divisjon s. 5 Divisjon med desimaltal s. 6 Omkrins s. 7 Areal s. 8 Utvide og forkorta brøk s. 9 Addisjon og subtraksjon med brøk s. 10 Multiplikasjon
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Samanlikne
Detaljer7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52
1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: utvikle, og bruke metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning,
DetaljerEt internasjonalt môlesystem. OgsÔ kalt det metriske systemet. Den grunnleggende SI-enheten for môling av lengde er meter. Symbolet for meter er m.
SI-systemet Lengde Masse Volum Et internasjonalt môlesystem. OgsÔ kalt det metriske systemet. Den grunnleggende SI-enheten for môling av lengde er meter. Symbolet for meter er m. Den grunnleggende SI-enheten
DetaljerPENSUMLISTE TIL MATEMATIKKTENTAMEN 2. juni
PNSUMS MAMAKKNAMN 2. juni Del 1: Prøver deg i det regnetekniske. Føres direkte på arket. ngen hjelpemidler er tillatt. kke kladd på oppgavearket, det får du eget ark til. De oppgavene med regnerute, fører
Detaljer99 matematikkspørsma l
99 matematikkspørsma l TALL 1. Hva er et tall? Et tall er symbol for en mengde. Et tall forteller om antallet i en mengde. 5 sauer eller 5 epler eller 5.. 2. Hvilket siffer står på eneplassen i tallet
DetaljerMatematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra Kompetansemål etter 7. steg (etter LK06)
Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra etter 7. steg Beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, og prosent, og plassere dei på tallinja
DetaljerMatematikk GS3 Temaer våren 2013 DEL 1: GEOMETRI. 1. Måleenheter. 1.1 Lengdeenheter. 1.2 Arealenheter. Eksempel 1: Gjør om 5 m til dm, cm og mm
Matematikk GS3 Temaer våren 2013 DEL 1: GEOMETRI 1. Måleenheter 1.1 Lengdeenheter Eksempel 1: Gjør om 5 m til dm, cm og mm m dm 5 m = 5 10 dm = 50 dm m cm 5 m = 5 10 10 cm = 5 10 2 cm = 500 cm m mm 5 m
Detaljerplassere negative hele tall på tallinje
Kompetansemål etter 7. trinn Tall og algebra: 1. beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinje 2. finne
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK 17/18
Tall KOMPETANSEMÅL PERIODE ARBEIDSMETODE DIGITALT VERKTØY Forstå plassverdisystemet for hele tall og, alt fra tusendeler til millioner og så med brøker og prosent. De skal også forstå utvidelsen til negative
DetaljerÅrsplan matematikk 6. trinn 2019/2020
Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020 Årsplanen tar utgangspunkt i kunnskapsløftet. I planen tar vi utgangspunkt i kompetansemåla for 7.klasse. I matematikk lærer en litt av et tema på 5.trinn, litt mer
DetaljerVeke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid Kompetansemål 34-39 Kap.1: TAL. - tavleundervisning. - individuelt arbeid og pararbeid.
Årsplan i matematikk for 7.årssteg Årsplanen er rettleiande. Tidsbruken kan variere frå klasse til klasse. Det same gjeld metodane. «Kunnskapsløftet» er knytta opp mot læreverket som blir nytta på skulen
DetaljerJULETENTAMEN, 9. KLASSE, 2015. FASIT
JULETENTAMEN, 9. KLASSE, 2015. FASIT DELPRØVE 1. OPPGAVE 1.1: 367 + 254 = 621 c: 67. 88 536 536 = 5896 e: 18,4-9,06 = 9,34 24,8 + 7,53 = 32,33 d: 3,2 : 0,8 = 32 : 8 = 4 32 f: 12 2. 5 2 = 12 2. 25 = 12
DetaljerÅrsprøve i matematikk for 9. trinn Kannik skole
Årsprøve i matematikk for 9. trinn Kannik skole Våren 2013 bokmål Navn: Gruppe: Informasjon Oppgavesettet består av to deler hvor alle oppgaver skal besvares. Del 1 og del 2 blir delt ut samtidig, men
DetaljerSAMMENDRAG OG FORMLER. Nye Mega 9A og 9B
SAMMENDRAG OG FORMLER Nye Mega 9A og 9B 1 Sammendrag og formler Nye Mega 9A Kapittel A GEOMETRI Regulære mangekanter Når alle sidene er like lange og alle vinklene er like store i en mangekant, sier vi
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET Side 1 av 8
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET 2016-2017 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33 - UKE 39 Sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker,
DetaljerAddisjon og. subtraksjon. Muntlig tilbake- - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning - Addisjon. enn
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN 2016/2017 Læreverk: Multi 5a og b Lærer: Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING - Finne verdien av et siffer HELE TALL Titallsystemet Tallinjer
DetaljerÅrsplan i matematikk, 8. klasse, 2015-2016
Innhald/Lære v. 34-38 Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, og uttrykkje slike tal på varierte måtar. Bruke faktorar, potensar og primtal i berekningar Utvikle, bruke og gjere greie for
DetaljerÅrsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)
Årsplan Trinn: 7 Fag: Matematikk Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier Vurdering (i alle perioder) 34(1. -Titallsystemet -Add og sub med hele tall beskrive og bruke plassverdisystemet
DetaljerFaktor terminprøve i matematikk for 10. trinn
Faktor terminprøve i matematikk for 10. trinn Høsten 201 Bokmål Navn: Gruppe: Prøveinformasjon Prøvetid: Hjelpemidler på Del 1 og 2: Framgangsmåte og forklaring: 5 timer totalt. Del 1 og Del 2 blir utdelt
DetaljerFag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet
Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet -Kunne lese og tolke en Mål for opplæringa er at eleven skal kunne rutetabell Måling: -velje høvelege målereiskapar
DetaljerEksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 2013
DEL 1 Utan hjelpemiddel Oppgåve 1 (1 poeng) Rekn ut og skriv svaret på standardform 750 000 0,005 5 7,510 7,5 5 3 8 3 10 1,5 10 510 5 Oppgåve (1 poeng) Løys likningssystemet x3y7 5xy8 Vel å løyse likninga
DetaljerGeometri. A1A/A1B, vår 2009
Geometri A1A/A1B, vår 2009 27. mars 2009 1. Grunnleggende begreper 2. Areal 3. Kongruens og formlikhet 4. Periferivinkler og Thales setning 5. Pytagoras setning 6. Romfigurer, overflate og volum 7. Undervisning
DetaljerÅrsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)
Årsplan Trinn: 7 Fag: Matematikk Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier Vurdering (i alle perioder) 34(1. -Titallsystemet -Add og sub med hele tall beskrive og bruke plassverdisystemet
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 37 Tema: Tall og tallforståelse Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal ( ) og tal
DetaljerÅrsplan i matematikk for 7 trinn
Årsplan i matematikk for 7 trinn 2018-19 Kompetansemål etter 7. årssteget Tal og algebra Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive
DetaljerREPETISJON, 10A, VÅR 2017.
REPETISJON, 10A, VÅR 2017. Jeg har satt opp en sjekkliste som kan benyttes som hjelp til repetisjon før heldagsprøva, 23.03.17, og eksamen. Bruk lærebokas oppsummeringskapittel, utdelte hefter og diverse
DetaljerFagplan i matematikk 7.trinn Faglærar: Line Opdahl. Periode Kompetansemål K06 Tema Lokale undervisningsmål Vurderingsform
Fagplan i matematikk trinn Faglærar: Line Opdahl Periode Kompetansemål K06 Tema Lokale undervisningsmål Vurderingsform Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative
DetaljerEksamen MAT 1011 Matematikk 1P Hausten 2013
Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Hausten 01 Oppgåve 1 (1 poeng) Per har lese 150 sider i ei bok. Dette er 0 % av sidene i boka. Kor mange sider er det i boka? Går «vegen om 1»: 150 1% 5 0 100% 5 100 500
DetaljerÅrsplan i matematikk, 8. klasse,
v. 34-38 Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, og uttrykkje slike tal på varierte måtar. Bruke faktorar, potensar og primtal i berekningar Kap.1 Tal og talforståing Rekne med Tital-systemet
DetaljerVeke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid Kompetansemål Kap.1: TAL. - tavleundervisning. - individuelt arbeid og pararbeid.
Årsplan i matematikk for 7.årssteg Årsplanen er rettleiande. Tidsbruken kan variere frå klasse til klasse. Det same gjeld metodane. «Kunnskapsløftet» er knytta opp mot læreverket som blir nytta på skulen
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET 2017-2018 Faglærer: Asbjørn Tronstad Fagbøker/lærestoff: Radius 6 grunnbok A og B. 3 klokketimer, d.v.s 4 skoletimer (45 min) pr. uke. Mnd August Læreplanmål
DetaljerUKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING
UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 35-37 Tall: Her inngår: Hele tall, titallssystemet. Addisjon og subtraksjon, negative tall Kartleggingsprøve 38 Regning med parenteser Desimaltall,
DetaljerLæreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:
Kartlegging / vurdering av nivå Begynn året med et kort kurs i tall-lære og matematiske symboler. Deretter kartlegging som plasserer elevene i nivågruppe. De som kan dette, jobber med tekstoppgaver / problemløsning.
DetaljerREVIDERT Årsplan i matematikk, 8. klasse,
Elevane Innhald/Lære v. 34-38 Tal og algebra Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, og uttrykkje slike tal på varierte måtar. Bruke faktorar, potensar og primtal i berekningar Utvikle, bruke
DetaljerGeometri R1. Test, 1 Geometri
Test, 1 Geometri Innhold 1.1 Formlikhet... 1 1.2 Pytagoras setning... 8 1.3 Setningen om periferivinkler og Thales setning... 15 1.4 Geometriske steder... 21 1.5 Skjæringssetninger i trekanter... 25 1.6
DetaljerFasit til øvingshefte
Fasit til øvingshefte Matematikk Ungdomstrinn/VGS Geometri Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren fasit Matematikk U-trinn/VGS Geometri 1 Geometri Seksjon 1 Oppgave 1.1 Finn omkrets
DetaljerDIAGRAM. Vunnet Tapt Uavgjort 3 2 4. нтйе. Tabell. Sylediagram. Stolpediagram. Sirkeldiagram/ sektordiagram
ДЦФФФДЕ / EKSEMPEL Фяяоо / Kurdisk ДЕ яяффмл / NORSK Mal DIAGRAM ФФДЕ ФФФФД яооде ФФЕЕ М Е гяям чгх ДЦФФФДЕ Tabell нтйе Vunnet Tapt Uavgjort 3 2 4 100 Sylediagram ФФДЕ ФФФФД яооде ФФМ сйфффдм Ч(ррггДМгяяММЕ
DetaljerLokal læreplan for matematikk, 6. & 7trinn, Vartdal skule, 2015-2016
36 Sjå læreplanen for 37 38 39 40 41 43 Sjå læreplanen for 44 45 Tal Heile tal, titalssystemet. Addisjon og subtraksjon, negative tal. Rekning med parentesar Desimaltal, tal og siffer. Avrunde og overslag.
DetaljerÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE
ÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE HOVUDEMNE UNDEREMNE MÅL KAP 1 Tal (s.9-62) Kap 2 Brøk (s.63-86) Kap 3 Prosent og promille (s.87-102) Kap 4 Teikning
DetaljerMatematikk eksamensklassen 2013 / 14 Oversikt over temaer / innhold
1 Matematikk eksamensklassen 2013 / 14 Oversikt over temaer / innhold 1 Regning med positive og negative tall 2 Regnerekkefølge og parenteser 3 Potenser 4 Algebra 5 Brøkregning 6 Ligninger 7 Ulikheter
DetaljerÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter
ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Ulf Mnd. Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse Aug Sep Okt Nov Beskrive og bruke plassverdisystemet for
DetaljerUnneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.
Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. trinn 2016-2017 Rød skrift marker det som er fra utviklende matte. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne
DetaljerFarnes skule Læreverk: FAKTOR 1 Årsplan i MATEMATIKK. Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:
Farnes skule Læreverk: FAKTOR 1 Årsplan i MATEMATIKK Klasse/steg: 8A Skuleår: 2016 2017 Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Bjarne Søvde, Tatjana Hestethun Tid/veker Gjeld heile året analysere samansette problemstillingar,
Detaljer7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11
1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11 KOMPETANSEMÅL Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid, og bruke
DetaljerÅRSPLAN FOR 9. TRINN 2015-2016
ÅRSPLAN FOR 9. TRINN 2015-2016 Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Klasse: 9.trinn Fag: Matematikk Faglærar: Turid Åsebø Angelskår, Hanne Vatshelle og Anne Britt Svendsen Hovudkjelder: Nye Mega
DetaljerLøsningsforslag kapittel 3
Løsningsforslag kapittel 3 Innhold Oppgave 3.2... 2 Oppgave 3.4... 2 Oppgave 3.8... 3 Oppgave 3.14... 5 Oppgave 3.17... 6 Oppgave 3.23... 7 Oppgave 3.29... 8 Oppgave 3.35... 9 Oppgave 3.38... 10 Oppgave
DetaljerUKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING Tall
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7 TRINN 2015/2016 Utarbeidet av: Britt G. Reigstad Læreverk: Multi 7a, 7b, Oppgavebok, Parallellbok og Multi kopiperm, Multi`s hjemmeside, kikora UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL
DetaljerLokal læreplan i Matematikk Trinn 8
Lokal læreplan i Matematikk Trinn 8 1 Trinn 8 Hovedtema 1 og 2 Tall og algebra Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille
DetaljerLokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 5.trinn Lærebok: Grunntall 5A og 5B
Lokal læreplan Sokndal skole Fag: Matematikk Trinn: 5.trinn Lærebok: Grunntall 5A og 5B Uke Tema Komp.mål (direkte fra læreplanen) Læringsmål Uke 34 42? Uke 42-46 Repetisj on tidligere tema. Forbere dende
DetaljerLOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 5
LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 5 Gol kommune side 1 Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal
DetaljerForstå plassverdisystemet for heile tal. Kunna plassera negative og positive heiltal på tallinja. Kunna gjera overslag og foreta avrunding
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2018-2019 Hovudlæreverk: Multi Arbeidsform: Læresamtalar med lærevenn og i større grupper, prosessnotat, oppgåveløysing PERIODE TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker
DetaljerSum NORSK ENGLISH EKSEMPEL. Vunnet Tapt Uavgjort Table. Tabell. Sirkeldiagram/ sektordiagram. Line chart/line graph
NORSK ENGLISH EKSEMPEL DIAGRAM DIAGRAM Mal Template Tabell Table Vunnet Tapt Uavgjort 3 2 4 Søylediagram Bar chart 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Øst Vest Nord Stolpediagram Bar chart sektor 4: 13 %
DetaljerØvingshefte. Geometri
Øvingshefte Matematikk Ungdomstrinn/VGS Geometri Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren øvingshefte Matematikk U-trinn/VGS Geometri 1 Geometri Seksjon 1 Oppgave 1.1 Finn omkrets (O)
DetaljerÅrsplan Matematikk 7. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele året
Årsplan 2017-2018 Matematikk 7. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele året De fire regneartene Posisjonssystemet 33/34 Repetisjon av de 4 regneartene. Tall-linje
DetaljerÅrsplan Matematikkfag 9. trinn og 2017/18 Forbehold om endringer Periode - uke 06) Geometri
33-39 Geometri Kompetansemål Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Læresto undersøkje og beskrive eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke eigenskapane i samband med konstruksjonar og berekningar
DetaljerMatematikk eksamensklassen 2013 / 14 Oversikt over temaer / innhold
1 Matematikk eksamensklassen 2013 / 14 Oversikt over temaer / innhold 1 Regning med positive og negative tall 2 Regnerekkefølge og parenteser 3 Potenser 4 Algebra 5 Brøkregning 6 Ligninger 7 Ulikheter
DetaljerFasit. Grunnbok. Kapittel 4. Bokmål
Fasit 9 Grunnbok Kapittel 4 Bokmål Kapittel 4 Areal og omkrets 4.1 Alle unntatt C kan være riktige. 4.2 250 cm (= 2,50 m) langt kantebånd 4.3 3 m 4.4 a b 4 c 4 : 1 d e 9. Forhold 9 : 1 f s 2 g s 2 : 1
DetaljerLæringsmål: Eg skal kunne..
Årsplan 3. trinn Matematikk 2018-2019 Lærebok: Multi V Tema E K E 34 Data og statistikk Kompetansemål (frå L-06) Elevane skal kunne samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar
Detaljerivar richard larsen/geometri, oppsummert/ Side 1 av 25
Side 1 av 25 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 DEFINISJON... 4 LÆREPLAN I MATEMATIKK FELLESFAG... 4 NOEN GUNNLEGGENDE GEOMETRISKE BEGREPER... 4 Punkt... 4 Linje... 4 Linjestykke... 4 Stråle...
DetaljerÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013
ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Grunntall 5 a og b, 6 a og b og 7 a og b av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene
DetaljerKapittel 5. Lengder og areal
Kapittel 5. Lengder og areal Mål for Kapittel 5, Lengder og areal. Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke og grunngi bruk av formlikhet, målestokk og Pytagoras setning til beregninger
DetaljerLokal læreplan i matematikk (8. trinn, 9. trinn og 10. trinn)
Lokal læreplan i matematikk (8. trinn, 9. trinn og 10. trinn) Hoved- områder Tall og Algebra Fokus (læringsmål) Tall Addere, subtrahere, multiplisere og dividere med heltall, flersifrete tall og desimaltall
DetaljerRevidert hausten 2018 Side 1
Tid Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Arbeidsmåtar Aktuelle arbeidsmåtar i faget: Korleis vurderar vi: Kjenneteikn på kompetanse: 34-39 Tal beskrive og bruke
DetaljerÅrsplan i matematikk 6.trinn 2017/2018
Årsplan i matematikk 6.trinn 2017/2018 Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34 /36 Statistikk Planleggje og samle inn data i samband med observasjonar,
DetaljerLokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b. Ant. uker. Vurderings kriterier. Høy grad av mål-oppnåelse
Lokal læreplan Sokndal skole Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b 4, 5 6 Kap 1 Addisjon - Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative heile tall,
DetaljerLøsningsforslag Matematikk for ungdomstrinnet Del 1, Modul 1, 4MX130UM1-K
Løsningsforslag Matematikk for ungdomstrinnet Del 1, Modul 1, 4MX130UM1-K ORDINÆR EKSAMEN 11.1.009 Oppgave 1 a) En følge av parallellaksiomet er at samsvarende vinkler ved parallelle linjer er like store.
Detaljer(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING
HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2016-2017 Læreverk: Multi 6a Lærer: Anita Nordland Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-39 - Finne verdien av et siffer avhengig av hvor i tallet det
DetaljerMATEMATIKK - PLAN FOR TREÅRIG LØP
MATEMATIKK - PLAN FOR TREÅRIG LØP Læremidler: Matematikkofferten Konkretiseringsmateriell Uteskolemetodikk, hefter fra Lamis etc Digitale ressurser: regneark, graftegningsprogram, Kikora etc Læreverk,
DetaljerOrdliste matematikk. Addere (addisjon) Areal. Divisjon. Addere er å "legge sammen" tall.
Ordliste matematikk Addere (addisjon) Addere er å "legge sammen" tall. Regnetegnet for addisjon er +. 3+4 er en addisjon. Summen er 7. Tallene som adderes kalles ledd. Areal Areal er et mål for hvor stor
DetaljerÅrsplan Matematikkfag 9. trinn og 2018/19 Forbehold om endringer Periode - uke
34-39 Geometri Kompetansemål Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Læresto undersøkje og beskrive eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke eigenskapane i samband med konstruksjonar og berekningar
DetaljerÅrsplan i matematikk 6.trinn 2016/2017
Årsplan i matematikk 6.trinn 2016/2017 Faglærere: Anne Kristin Helland og Marte Hegg Hellebø Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34 /37 Tall og tallforståelse
DetaljerUKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45
MAL ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6 TRINN 2014/2015. Utarbeidet av: Britt G. Reigstad Læreverk: Multi 6a, 6b, Oppgavebok, Parallellbok, Multi kopiperm og Multi grublishefte 5-7 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL
DetaljerMålark 1. Kapittel 1 God start. Navn: Delmål Kan Må arbeide mer med. TUSEN MILLIONER 6A Målark. Kunne forskjellen på siffer og tall
Målark 1 Kapittel 1 God start Kunne forskjellen på siffer og tall Kunne plassverdiene for hele tall i titallsystemet Kunne plassverdiene for desimaltall Vite hva desimaltegnet betyr Kunne stille opp og
DetaljerEksamen MAT 1011 Matematikk 1P Høsten 2013
Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Høsten 01 Oppgave 1 (1 poeng) Per har lest 150 sider i en bok. Dette er 0 % av sidene i boka. Hvor mange sider er det i boka? Går «veien om 1»: 150 1% 5 0 100% 5 100 500
DetaljerÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016
ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Matematikk Klassetrinn: 6 Lærar: Torill Myrtveit Fjeld Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderingskriterier Forslag til læreverk I startgropa Undervegs I mål 34 beskrive
DetaljerÅrsplan Matematikk 7. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele året
Årsplan 2018-2019 Matematikk 7. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele året De fire regneartene Posisjonssystemet 33/34 Repetisjon av de 4 regneartene. Bingo
DetaljerÅRSPLAN FAG: MATEMATIKK
Begby barne- og ungdomsskole ÅRSPLAN FAG: MATEMATIKK TRINN: 8 Tid Kompetansemål Tema med emner Fokus/grunnleggende STATISTIKK 5 uker - hente fakta ut av tabeller - lese av, tolke og lage ulike diagrammer
Detaljer5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2
1 5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal,
DetaljerOppfriskningskurs i matematikk 2008
Oppfriskningskurs i matematikk 2008 Marte Pernille Hatlo Institutt for matematiske fag, NTNU 4.-9. august 2008 Velkommen! 2 Temaer Algebra Trigonometri Funksjoner og derivasjon Integrasjon Eksponensial-
DetaljerLøsninger. Innhold. Geometri Vg1P
Løsninger Innhold Modul 1: Linjer og vinkler... Modul : Måling av lengder og vinkler... 4 Modul 3: Setninger om vinkler... 7 Modul 4: Mangekanter og sirkler... 9 Modul 5: Formlikhet... 13 Modul 6: Pytagoras
DetaljerLOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED HÅNES SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 6.
LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED HÅNES SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 6. Uke Kompetansemål i LK-06 1-2 Rekne med desimaltal. Utvikle, bruke og diskutere metodar for overslagsrekning. Bruke digitale verktøy
DetaljerGeometri. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne
8 1 Geometri Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke geometri i planet til å analysere og løse sammensatte teoretiske og praktiske problemer knyttet til lengder, vinkler og areal 1.1 Vinkelsummen
DetaljerEksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 2013
DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (1 poeng) Regn ut og skriv svaret på standardform 750 000 0,005 5 7,510 7,5 5 3 8 3 10 1,5 10 510 5 Oppgave (1 poeng) Løs likningssystemet x3y7 5xy8 Velger å løse likningen
DetaljerØvingshefte. Geometri
Øvingshefte Matematikk Mellomtrinn Geometri Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren øvingshefte Matematikk Mellomtrinn Geometri 2 Geometri Seksjon 1 Oppgåve 1.1 Fargelegg a) 4 ruter
DetaljerOppsummering Faktor 1 3
Faktor 1 Tall og algebra Naturlige tall Naturlige tall er hele tall som er større enn 0. 1 2 4 5 6... Vi kan skrive naturlige tall på utvidet form. 124 = 1 1000 + 2 100 + 10 + 4 1 Partall og oddetall Partall
DetaljerÅrsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016
Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 36 /37 Tall og tallforståelse -siffer og tall -beskrive plassverdisystemet
DetaljerÅrsplan Matematikkfag 9. trinn og 2016/17 Forbehold om endringer Periode - uke
34-38 Tall og måling Kompetansemål Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Læresto Bruke potenser i berekningar. gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart
DetaljerOmråder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matte TRINN: 9.trinn Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra Eleven skal kunne -
Detaljer