Tiltaksplan Vannforsyning, avløp og vannmiljø

Transkript

1 Vann, avløp og renovasjon Tiltaksplan Vannforsyning, avløp og vannmiljø April 2010

2 Forord Tiltaksplanen skal prioritere de nødvendige tiltak som må gjennomføres i perioden for å sikre god vannforsyning og vannmiljøet i bekker og vassdrag. Herunder å møte Oppegård kommunes behov for god avløpshåndtering for nye og eksisterende bebygde områder. Tiltaksplanen bygger på strategier og tiltaksvurderinger som fremgår av Hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø, datert september Tiltaksplanen har blitt utarbeidet av medarbeidere ved Virksomhet VAR med utgangspunkt i driftsdata, egne erfaringer og til dels detaljerte undersøkelser. Der kommunen ikke selv har hatt nødvendig kompetanse, er det leid inn konsulenttjenester for å få kartlagt problemstillinger som et grunnlag for tiltaksprioriteringen. Tiltaksplan for bør legges frem for politisk behandling høsten Foto forside: PURA / Shutterstock Side 2 av 37

3 Sammendrag Tiltaksplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø (heretter kalt Tiltaksplan VAV) kvitterer ut hvilke prosjekter som er gjennomført i henhold til forrige tiltaksplan sin prioriteringsliste, og det er utarbeidet en ny liste for de kommende 4 år. I tillegg tar tiltaksplanen for seg tiltak på Oppegård vannverk samt belyser øvrige tiltak som har betydning for bl.a. vannkvaliteten i bekker og vassdrag. Tiltaksplanen VAV går ikke inn på landbrukstiltak da det er lite landbruksvirksomhet i Oppegård kommune. Derimot tilfører landbruksvirksomhet i Ås og Ski kommune store mengder næringssalter til Gjersjøen, og landbrukstiltak i disse kommunene er meget kostnadseffektivt og avgjørende for å oppnå vannkvalitetsmålene som er satt gjennom PURAprosjektet. I tillegg er Gjersjøens tilførselselver betydelig påvirket av kloakk fra de forannevnte kommuner, og PURA har satt mål som forutsetter at både Ås og Ski reduserer sine utslipp av kloakk til Gjersjøvassdraget. PURA-prosjektet vil i årene fremover sørge for rapportering av tiltaksgjennomføring og vannkvalitet i vannområdet for alle involverte sektorer. I og med at forrige tiltaksplan prioriterte Kolbotnvannet og tiltak på rør og ledninger i Kolbotnvannets nedbørsfelt, i tillegg til de innsjøinterne tiltak som er igangsatt (lufting av bunnvann) eller vurdert igangsatt (rensepark Storebukta), er det i vannforekomst 3 (der forurenset overvann renner til Kolbotnvann) man må vurdere effekten av de tiltak som er iverksatt de siste 4 år: Vannkvaliteten i Kolbotnvann har bedret seg betydelig de siste 2 år, og 2009 hadde de beste måleverdiene for hele perioden I denne perioden er det rehabilitert 6 km spillvannsledninger, 6 km vannledninger og lagt 1,1 km nye vannledninger. For å møte de varslede klimaendringer med bl.a. mer intensiv nedbør, må det planmessig og driftsmessig fokuseres på følgende forebyggende tiltak: Legge til rette for skadeforebyggende flomveier. Fjerne fremmedvann fra spillvannsnettet. Oppdimensjonere avløpsnettet der dette måtte være nødvendig. Videre tar tiltaksplanen for seg problemstillinger knyttet mot vassdragsforurensning fra olje, kjemikalier og miljøgifter samt tiltak for sikring av vannforsyningen. Tiltaksplan VAV legger opp til følgende tiltak i perioden : Offentlig vann- og avløpsnett: a) Legge ca. 1,2 km nye vannledninger for å sikre tosidig vannforsyning. b) Rehabilitering av ca. 8,8 km med vannledninger og 8,6 km med spillvannsledninger. c) En rekke punkttiltak på vann- og avløpsnettet, herunder blant annet utplassering av sonevannmålere og oppgradering av trykkreduksjonskummer. d) For å forebygge uheldige påslipp til det kommunale avløpsnettet, bør man søke en felles forvaltningspraksis i regionen som sikrer forutsigbarhet på hvilke krav som stilles og hvordan dette vil bli fulgt opp av kommunen som myndighetsutøver. Spredt bebyggelse: e) Stille strenge og klare krav i byggesaker for å forebygge forurensning og/eller skade på drikkevannsbrønner. Side 3 av 37

4 f) Fortsatt organisere tømmeordning for avløpsanlegg i spredt bebyggelse, samt føre tilsyn og kontroll med anleggenes tekniske tilstand. Forvaltning av bekker og vassdrag: g) Detaljere kartleggingen av vannveiene i urbane strøk slik at det blir lettere å regulere hvilke områder som egner seg til byggeformål, og hvilke som må beskyttes for å ivareta artsmangfold, vannkvalitet samt gode flomveier forberedt for fremtidens klima. Det vil i denne sammenheng også være naturlig å kartlegge rasfarlige områder langs vannveiene. h) Gå i dialog med lokale organisasjoner for å få innspill til forannevnte regulering. i) Engasjere skolene til å bruke vassdragene i undervisningen, for eksempel ved å la den enkelte skole adoptere sitt lokale vassdrag. j) Fortsatt stille krav til miljøoppfølgingsplaner i utbyggingsprosjekter, der overvannshåndtering blir satt i sammenheng med det lokale vassdraget i anleggs- og driftsfase. k) Samarbeide med Nordre Follo Brannvesen (aktør i IUA Interkommunalt Utvalg for Akutt forurensning) om ytterlige forebyggende tiltak og handlingsmønster knyttet mot akuttutslipp i Gjersjøens nedbørsfelt. Det er også aktuelt å gå i dialog med Statens Vegvesen og Jernbaneverket/NSB om forebyggende tiltak. Ved ulykker med farlig gods i Gjersjøens nedbørsfelt bør vannverksvakta rutinemessig varsles umiddelbart slik at råvannspumpestasjonen kan vurderes stoppet. l) Status for nedgravde oljetanker gjennomgås med Nordre Follo Brannvesen, for deretter å utforme en revidert strategi for videre forvaltning og tilsyn. For å forebygge lekkasje av oljeprodukter til vassdragene, bør man søke en felles forvaltningspraksis i regionen som sikrer forutsigbarhet på hvilke krav som stilles og hvordan dette vil bli fulgt opp av kommunen som myndighetsutøver. m) Regulere inn egnet sted/steder for midlertidig lagring av snø- og gravemasser som følger kommunens løpende driftsoppgaver, og samtidig sikre at benyttet område for dette formål har en kontrollert avrenning der vannkvaliteten kan dokumenteres. n) Samarbeide med Ski kommune i oppfølgingen av Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) for å sikre best mulig vannkvalitet nedstrøms alunskiferdeponiet på Taraldrud, herunder legge press på FMOA slik at alunskiferens opprinnelsessted identifiseres og at ansvar for forurensningen deretter endelig kan plasseres. o) Videre vurderinger knyttet til eventuell etablering av rensedammer i Oppegård kommunes vannforekomster, planlegges og settes i sammenheng med øvrige tiltak som er foreslått for forvaltning av bekker og vassdrag. Oppegård vannverk: p) Detaljprosjektere og bygge anlegg for desinfeksjon med UV-lys. q) Detaljprosjektere og gjennomføre tiltak som forebygger konsekvenser ved brann samt bedrer atkomsten til råvannspumpestasjonen. r) Installere turbiditetsmålere etter hvert sandfilter, samt etablere førstefiltrat (hvilket vil si at de første vannmengdene som prosesseres etter filterspyling skal gå til avløp). s) Rehabilitering av flotasjonsbassenger. t) Utskifting av omrørere i flokkuleringskamre. u) Forbedre rengjøringsanordning for utstyr som benyttes til lossing av kjemikalier. v) Rehabilitering av blandekum for desinfeksjon og ph-justering. w) Installasjon av ny heisstol med tilhørende motor og styring, inklusive elektronisk adgangskontroll som bl.a. er koblet opp mot ny heis. x) Eventuell utbedring av rømningsvei fra møterom i vannverkets øverste etasje. Side 4 av 37

5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Økonomiske rammebetingelser Status for vannkvalitet og forsyningssikkerhet. Fokusområder de kommende årene Ledningsnett med tilhørende tekniske installasjoner Status ledningsnett Prinsipper for videre prioritering av tiltak Nyanlegg Ledningsanlegg for nye boligområder Ledningsanlegg for 2-sidig vannforsyning Utplassering av vannmålere og oppgradering av trykkreduksjonskummer Rehabilitering (med tiltaksprioritering) Områderehabilitering Punktrehabilitering ledningsnett og stasjoner Behov for nærmere undersøkelser Avløpstunnel mot Bekkelaget renseanlegg Ledningsnettet Totalbelastningen på Indre Oslofjord Bekker og vassdrag Tiltak i spredt bebyggelse Påslipp til kommunale avløpsledninger/spillvannsledninger Tiltak knyttet mot avrenning fra tette flater Aktiv arealforvaltning og byggesaksbehandling Akuttutslipp av olje/kjemikalier til Gjersjøen Oppsamlingssteder for akuttutslipp og forurenset overflatevann Oljeutskillere og nedgravde oljetanker Avrenning fra fyllinger og deponier Midlertidig deponerte masser Permanent deponerte masser Vannverk Status Oppegård vannverk Mattilsynets vurderinger Planlagte utbedringstiltak Sikker atkomst til råvannspumpestasjonen (objekt 9104) Desinfeksjon med UV-lys (objekt 9110) Andre driftstekniske utbedringer Byggtekniske tiltak Behov for nærmere undersøkelser Tiltak knyttet mot prosess og teknisk infrastruktur Byggtekniske tiltak VEDLEGG: 1. Risiko for forurensing av råvannet til Oppegård vannverk ved akutt utslipp til Gjersjøen (NIVA), rapport ligger i sak 10/ Konsekvensutredning rensedammer (Asplan Viak), rapport ligger i sak 06/ Side 5 av 37

6 1. Innledning Hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø (heretter kalt Hovedplan VAV) ble vedtatt av Oppegård kommunestyre den 14. oktober Hovedplanen definerer mål for vannforsyning, avløp og vannmiljø, belyser viktige problemstillinger knyttet opp mot den kommunaltekniske infrastrukturen og legger føringer for prioriteringer som fremgår av denne tiltaksplanen. Tiltaksplan VA prioriterte Kolbotnvannet og tiltak på rør og ledninger i Kolbotnvannets nedbørsfelt. Planen resulterte i konkrete tiltakslister for den nærmeste 4- årsperioden, og omfattet i tillegg tiltak på et noe grovere nivå over en ca. 10-årsperiode. Den inneholdt også en føring om at den skulle oppdateres hvert 4. år med en ny 4-årig detaljert tiltaksliste. I Tiltaksplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø (heretter kalt Tiltaksplan VAV) er det kvittert ut hvilke prosjekter som er gjennomført i henhold til forrige tiltaksplan sin prioriteringsliste. Vedlegg 1 til Hovedplan VAV oppsummerer øvrige tiltak som er gjennomført de senere år. I Tiltaksplanen VAV er det utarbeidet en ny liste for de kommende 4 år og den tar i tillegg for seg tiltak på Oppegård vannverk samt belyser øvrige tiltak som har betydning for bl.a. vannkvaliteten i bekker og vassdrag. Tiltaksplanen nevner prosjekt PURA ved flere anledninger. PURA er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Oppegård, Ski, Ås, Nesodden, Frogn og Oslo med fokus på vann. Forurensninger skal fjernes og tiltak settes inn for å gjøre forbedringer. Gjennom PURA sin tiltaksanalyse er det satt mål for de respektive vassdragene, og dette ligger til grunn for forvaltningsplanen som nå er vedtatt av Fylkeskommunen. PURA sine mål vil derfor være synonymt med den respektive kommunes mål. Effektmålet (brukermålet) er å koordinere aktiviteter som innen 2015 gir god kjemisk og økologisk tilstand i vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA). For brukerne vil dette bety fortsatt anvendelse av Gjersjøen som drikkevannskilde og økt anvendelse av Bunnefjorden, Årungen og Gjersjøen som rekreasjonsområde. Aktivitetene (tiltakene) som må gjennomføres har en kostnadsfordeling mellom sektorene kommunalt ledningsnett, jordbruk og spredt bebyggelse slik det fremgår av figur i tiltaksplanen. For Oppegård kommunes vedkommende vil dette gi en reduksjon i fosforbelastningen i vassdragene/vannforekomstene slik det fremgår av figur Side 6 av 37

7 2. Økonomiske rammebetingelser Oppegård kommunes handlingsprogram legger opp til følgende aktivitetsnivå innen vann- og avløpsområdet i 4-årsperioden: Tosidig vannforsyning: Opptil 3 millioner kr årlig. Rehabilitering av spillvannsledninger: 8 millioner kr årlig. Rehabilitering av vannledninger: 8 millioner kr årlig. I tillegg har kommunestyret tidligere godkjent følgende investeringsprosjekter som foreløpig ikke er iverksatt: Objekt 9104 Vannverket - Sikker adkomst råvannspumpestasjon: 4 millioner kr. Objekt 9105 Rensepark ved Kolbotnvann (Storebukta): 3 millioner kr. Objekt 9110 Vannverket - Desinfeksjon med UV-lys: 7 millioner kr. Med unntak av objekt 9105, ligger det ikke inne øremerkede midler til prosjekter knyttet mot overvannshåndtering utover at overvannsledningene som regel skiftes når de ligger i samme grøft som spillvannsledningene. Tiltak for håndtering av overvann forutsettes innarbeidet i driftsbudsjettet og de krav som stilles til tiltakshavere i forbindelse med byggeprosjekter. Side 7 av 37

8 3. Status for vannkvalitet og forsyningssikkerhet. Fokusområder de kommende årene Hovedplan VAV sin tabell viser hvordan vannkvaliteten i Gjersjøvassdraget har utviklet seg fra 2003 til og med I og med at forrige tiltaksplan prioriterte Kolbotnvannet og tiltak på rør og ledninger i Kolbotnvannets nedbørsfelt, i tillegg til de innsjøinterne tiltak som er igangsatt (lufting av bunnvann) eller vurdert igangsatt (rensepark Storebukta), er det i vannforekomst 3 (der forurenset overvann renner til Kolbotnvann) man må vurdere effekten av de tiltak som er iverksatt de siste 4 år, jf. tabell 3.1 nedenfor. For oversikt over vannforekomster, se figur 3.1. Tabell 3.1: Tabellen viser vannkvaliteten i Kolbotnvannet og tilløpsbekker for perioden Vannforekomst Bekk/elv/innsjø Parameter* Kolbotnvann Kolbotnvann Tot-P Tot-N Tilstandsklasse**: Klorofyll I. Meget god Sikt 1,9 2,1 1,7 2,5 3,3 II. God Augestadbekken Tot-P III. Mindre god Tot-N IV. Dårlig TKB V. Meget dårlig Skredderstubekken Tot-P Tot-N TKB Midtoddveibekken Tot-P Tot-N TKB Myrvollbekken Tot-P Tot-N TKB Nordengabekken Tot-P Tot-N TKB * Næringssaltene fosfor og nitrogen (P og N) er oppgitt med aritmetisk middel for året i µg/l (mg/m 3 ). Tilsvarende for klorofyll. Siktedybde (Sikt) er oppgitt i meter. Termotolerante koliforme bakterier (TKB) er gitt som 90-percentil, dvs. at 90 % av målingene ligger under denne verdien (som er oppgitt som antall/100 ml). ** Overvåkingen har frem til nå i hovedsak basert seg på analyser av kjemiske parametre som har vært knyttet mot SFTs tilstandsklasser for vannkvalitet (1997) med en fargekoding som brukt i tabell 3.1 EUs vannrammedirektiv, som er fulgt opp i vannområdet PURA herunder vannforekomst 3 (Kolbotnvann) m.fl., legger i langt større grad opp til overvåking med vekt på biologiske parametre, og overvåkingsprogrammet vil således måtte legges noe om. Overvåkingen vil da utføres etter samme lest i hele vannområdet PURA, og det legges opp til en felles rapportering på måleresultater. Med hensyn til lokaliteter og frekvens vil den nye overvåkingen i liten grad avvike fra tidligere rutiner. Tabellen viser at vannkvaliteten i Kolbotnvann har bedret seg betydelig de siste 2 år, og at 2009 hadde de beste måleverdier på alle parametre i perioden Målsetningen som fremgår av kommunens handlingsprogram og PURA sin tiltaksanalyse, er at Kolbotnvannet skal oppnå en konsentrasjon av tot-p på mindre enn 20 µg/l. Da Kolbotnvann ikke har offentlige regulerte badeplasser, er det ikke målt bakterieverdier (TKB) slik det gjøres på badeplassene ved Bunnefjorden. Gjennomsnittlig målt siktedyp for Kolbotnvann i 2009 var 3,3 meter, og det ble ikke registrert algegifter av betydelig størrelse Side 8 av 37

9 slik tilfellet var i perioden Dette er lovende med hensyn på ønske om badevannskvalitet i Kolbotnvann, og PURA-prosjektets målsetting å oppnå dette innen år Lufting av bunnvannet i Kolbotnvann vil derfor fortsette på ubestemt tid inntil dette blir dokumentert unødvendig for å nå miljømålene. Figur 3.1: PURAs vannforekomster, inklusive Ljanselva som er vannforekomst nr. 21. Side 9 av 37

10 TKB-målingene for bekkene som renner ut i Kolbotnvann viser at de fremdeles tilføres en del kloakk, men tilsynelatende er det oppnådd en bedring for bekkene med størst vannføring. De største tilførslene er fremdeles knyttet mot situasjoner der regnvann og smeltevann overbelaster spillvannsnettet slik at kloakk havner i bekkene. Gjennom kommunens måleprogram for drikkevannskvalitet, er det dokumentert at produsert og levert vann til konsum ligger godt innenfor kravene i drikkevannsforskriften. Hovedutfordringen ligger i at mer enn 50 % av produsert drikkevann forsvinner som lekkasjer på ledningsnettet, samt at sårbarheten knyttet opp mot et evt. utfall av råvannspumpestasjonen fremdeles ikke er løst. Konsekvensen av uhell med farlig gods i Gjersjøens nedbørsfelt har til nå heller ikke vært godt nok belyst. Inntil UV-anlegg er installert har Oppegård vannverk kun 1 godkjent barriere mot klorresistente mikroorganismer. Hovedplan VAV satte opp følgende hovedmålsettinger for vannforsyning, avløp og vannmiljø: God miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vassdrag, grunnvann og kystvann. Driftssikker vannforsyning med jevn og tilfredsstillende vannkvalitet. Effektiv håndtering av spillvann og overvann som ikke skaper helse- og miljøproblemer, skader eiendom eller medfører ulemper for innbyggerne. I tillegg til tiltak på kommunens avløpsnett, påpeker PURA sin tiltaksanalyse at tiltak innen landbruk, spredt bebyggelse og tette flater vil være nødvendig. Tiltak innen landbruket koordineres av Landbrukskontoret i Follo, jf. Landbrukskontorets planer for dette. Tiltak innen spredt bebyggelse, hvilket i all hovedsak gjelder områder vest for Gjersjøen, pålegges og følges opp av Virksomhet VAR med hjemmel i Forurensningsforskriftens 12, jf. kapittel 5.1. Tiltak som knytter seg mot avrenning fra tette flater vil kreve involvering av flere aktører, og er en sammensatt problemstilling slik det er beskrevet i kapittel 5.3. For å møte de varslede klimaendringer med bl.a. mer intensiv nedbør, må det planmessig og driftsmessig fokuseres på følgende forebyggende tiltak: a) Legge til rette for skadeforebyggende flomveier b) Fjerne fremmedvann fra spillvannsnettet c) Oppdimensjonere avløpsnettet der dette måtte være nødvendig Tiltak knyttet mot punkt b) og c) fremgår av kapittel 4, mens problemstillinger knyttet mot overflateavrenning med mer er behandlet i kapittel 5. Tiltak knyttet mot drikkevannsproduksjonen fremgår av kapittel 6. Denne tiltaksplanen går ikke inn på landbrukstiltak da det er lite landbruksvirksomhet i Oppegård kommune. Derimot tilfører landbruksvirksomhet i Ås og Ski kommune store mengder næringssalter til Gjersjøen, og landbrukstiltak i disse kommunene er meget kostnadseffektivt og avgjørende for å oppnå vannkvalitetsmålene som er satt gjennom PURAprosjektet. I tillegg er Gjersjøens tilførselselver betydelig påvirket av kloakk fra de forannevnte kommuner, og PURA har satt mål som forutsetter at både Ås og Ski reduserer sine utslipp av kloakk til Gjersjøvassdraget. PURA-prosjektet vil i årene fremover sørge for rapportering av tiltaksgjennomføring og vannkvalitet i vannområdet for alle involverte sektorer. Side 10 av 37

11 4. Ledningsnett med tilhørende tekniske installasjoner 4.1 Status ledningsnett Tiltaksplan VA delte inn vann- og avløpsnettet i prioriteringsklasser der miljøets sårbarhet og ledningsnettets tilstand ble lagt til grunn for tiltaksprioriteringen. Anlegg i nordre del av Kolbotnvannet ble gitt høyeste prioritet. Tiltaksplanen la til grunn en årskostnad på 11,5 mill kr for vann og avløp til sammen, hvilket medførte at 8 VA-anlegg kunne gjennomføres slik tabell viser. Øvrige aktuelle tiltak som fremgår av tabellen måtte således utsettes til senere, og det fremgår også at det er blitt gjort noen omprioriteringer underveis. Tabell 4.1.1: Tabellen viser de 8 prioriterte ledningsstrekningene i Tiltaksplan VA samt andre prioriterte VA-anlegg med tilhørende status per mars 2010, jf. for øvrig figur Prioriterte Prioriterekomst Gatenavn/område Vannfo- Status/kommentar VA-anlegg 1 (2006) 1 Sønsterudveien, Frøyas vei 3 Utført 2 (2006) 1 Sønsterudveien øst, Fløysbonn 3 Utsatt* 3 (2007) 1 Holbergs vei 3 Utført 4 (2007) 1 Jonas Lies vei, Alexander Kiellandsvei 3 Utført 5 (2008) 1 Frøyas vei/brages vei 3 Pågår, ferdigstilles (2008) 1 Hermodsvei, Gautes vei 3 Pågår, ferdigstilles (2009) 1 Brages vei, øst 3 Utsatt 8 (2009) 1 Søndre skrenten 3 Utført/pågår - Orrev. - Slåbråtv. - Rugdev. 4 Utført 2005/ Rådyrveien 3 Utført 2005/ Granåsbakken, Kirkeveien til Skiveien 3 Utført Feltundersøkelser medførte omprioritering. 1 Hareveien 3 Oppstart våren 2010, koordineres med fortau til Hellerasten barnehage. 1 Gjallarveien - Trymsvei 3 Anslått til 894 meter 1 Tors vei/huldrefaret, 3 Anslått til 839 meter Vallhallav./Heimstadv. 1 Tårnåsen skole 3 Anslått til 277 meter 1 Gimleveien sydover 3 Anslått til 957 meter 1 Kornmov./Vallhallav. 3 Anslått til 781 meter 2 Ekornrudveien 3 Anslått til 457 meter 2 Solbråtanveien 3 Anslått til 1005 meter 2 Siljuveien, Frydenbergveien 4 Anslått til 623 meter 2 Tonefaret - H. Kjærulfsvei 2 Anslått til 749 meter 2 Ole Bulls vei, Edv. Griegsv. 3 Støtte til fortau fra Statens Vegvesen: Edv. Griegsvei pågår, avsluttes Halvorsensv., Iver Holtersv. 2 Anslått til 884 meter 2 Slalomveien 2 Anslått til 476 meter 2 Plogsvingen, Ingierkollveien 2 Anslått til 818 meter 3 Vallhallaveien ved vanntårn 3 Anslått til 706 meter 3 Ødegården, Håkon Jarlsvei 3 Anslått til 812 meter 3 Welhavensv., Camilla Colletsv. 3 Anslått til 659 meter 3 Sigrid Undsets vei, Sofiemyr kirke 3 Anslått til 630 meter 3 Skiveien, Bekkeliveien 3 Anslått til 840 meter 3 Skiveien 3 Anslått til 751 meter * Anlegget ble utsatt da ledningsanleggene fra Sønsterudveien mot Hellerasten høydebasseng fikk høyeste prioritet. Ledninger i Iduns/Frøyas vei ble skiftet i denne sammenheng. Side 11 av 37

12 Tosidig vannforsyning Omlegging / nyanlegg pga utbygging Rehabilitering 2009 / 2010 Rehabilitering 2008 Rehabilitering 2007 Rehabilitering 2006 Figur 4.1.1: Ledningsanlegg vann og avløp gjennomført og/eller under utførelse høsten 2005 mars Side 12 av 37

13 4.2 Prinsipper for videre prioritering av tiltak I PURAs tiltaksanalyse er sektorervise tiltak vurdert ut fra kost/nytte, og oppsummert vil tiltakene som må gjennomføres frem mot 2015 gi årskostnader som vist i figur Se for øvrig figur 3.1 for oversikt over vannforekomstene som figur henviser til. Oppegård kommune ligger helt eller delvis i vannforekomst 1 5 og 9. Årskostnader (kr) for tiltaksgjennomføring ( ) Tette flater (20 år) 6 % kalkulasjonsrente Spredt bebyggelse (20 år) Kommunalt ledningsnett (40 år) Jordbruk (20 år) Vannforekomst Figur 4.2.1: Beregnede sektorvise årskostnader (20/40 års avskrivningstid for investeringskostnader) ved gjennomføring av nødvendige tiltak for å nå miljømålene i PURAs ferskvannsforekomster. Forutsetter 50 % fosforreduksjon i jordbruket. Tiltak innen tette flater er ikke medtatt grunnet usikker effekt, men kan likevel være aktuelt dersom begrunnet med nærmere undersøkelser. Hovedplan VAV legger opp til følgende tiltaksstrategier for VA-nettet: Rehabilitere spillvannsledninger der det gir størst kost/nytte-effekt, fortrinnsvis i vannforekomst 3 (Kolbotnvann) og 4 (Greverudbekken). Rehabilitere vannledninger der det gir størst kost/nytte-effekt, men sett i sammenheng med fornying av spillvannsnettet. Sikre tosidig vannforsyning for nye og eksisterende bolig- og næringsområder. En rekke tiltak knyttet mot overvannshåndtering. Aktiv bruk at driftstekniske hjelpemidler og personell. Tett samarbeid i regionen innen forebyggende arbeid og beredskap. I forhold til hovedplanens strategier for rehabilitering av ledningsnett, må det tillegges at vannforekomst 5 (Tussebekken) i mange tilfeller kan sidestilles med vannforekomst 4 når det gjelder tiltak i Oppegård syd. Områder der det er flest husstander uten tosidig vannforsyning vil i utgangspunktet bli prioritert foran områder med færre berørte husstander. Side 13 av 37

14 Inntrenging av fremmedvann i spillvannsnettet og utette spillvannsledninger bidrar til forurensning av bekker og vassdrag. Rørinspeksjon med videokamera, feltundersøkelser og driftserfaringer legges til grunn for prioritering av hvilke ledningsstrekninger som skal rehabiliteres først. Tilsvarende vil driftserfaringer og forundersøkelser legges til grunn for hvilke ledningsstrekninger som skal prioriteres rehabilitert for vannforsyningen, men dette må ses i sammenheng med prioriteringen for spillvannsledningene da det som regel er hensiktsmessig å rehabilitere alle kommunale ledninger samtidig i samme gate. Oppegård kommune leverer alt sitt spillvann til Bekkelaget Rensanlegg og Nordre Follo Renseanlegg. Jo større prosentvis vannmengde av totalen som kommer fra Oppegård kommune, jo mer må kommunen betale. Nordre Follo Renseanlegg får i dag tilført mer avløpsvann enn det utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Akershus tillater. I møte med Fylkesmannen ble det klargjort at ytterligere tilkobling av abonnenter må kompenseres med at det fjernes fremmedvann minst tilsvarende den økte hydraulisk belastningen som nye tilkoblinger medfører. I dette ligger det også at klimaendringer kan/vil medføre ytterligere tilførsler av fremmedvann. Ut fra dette må Oppegård kommune prioritere fjerning av fremmedvann generelt og i Oppegård syd spesielt. Gjennom den daglige drift og systematiske undersøkelser, vil det alltid være en mulighet for at ny informasjon og nye hendelser fordrer en omprioritering av de anleggsarbeider man har planlagt i en tiltaksplan. 4.3 Nyanlegg Ledningsanlegg for nye boligområder I forbindelse med utbygging i fortettingssoner forutsettes at utbygger bekoster evt. behov for nye kommunale ledningsanlegg. For øvrig vil nye boligområder kunne få dekket sine behov for kommunaltekniske anlegg gjennom en utbyggingsavtale mellom utbygger og kommunen Ledningsanlegg for 2-sidig vannforsyning I nedenstående tabell vises hvilke ledningsstrekninger som er prioritert for 2-sidig vannforsyning i , jf. for øvrig oversiktskart nevnt under kapittel 4.4. Tabell : Prioritering av ledningsanlegg for å sikre 2-sidig vannforsyning Gatenavn Antall berørte husstander Vannforekomst Anleggsperiode Ledningslengde (meter) Strandliveien Holteveien, Gimleveien Tårnåsen skole (Gjallarveien) Kongeveien/Jotunveien og Christian Krogs vei Kolbotnveien/Klaus Egges vei Eivind Alnæs vei Side 14 av 37

15 4.3.3 Utplassering av vannmålere og oppgradering av trykkreduksjonskummer Vannmålere på hovedledningsnettet er et viktig verktøy for til enhver tid å være best mulig rustet til å fange opp hvor nye vannlekkasjer måtte oppstå. Figur i Hovedplan VAV viser forløpige plan for plassering av vannmålerne. Figur i Hovedplan VAV viser plassering av kummer der det er plassert trykkreduksjonsventiler. Det vil i 2010 bli utarbeidet en samlet plan med tilhørende anbudsdokument for utplassering av vannmålere og oppgradering av trykkreduksjonskummer, da det er naturlig å se dette i sammenheng. Prosjektet må innarbeides i budsjettet for Rehabilitering (med tiltaksprioritering) Figur og viser hvilke punkter og ledningsstrekninger som planlegges rehabilitert i perioden Prioriteringene som fremgår av tabellene i det etterfølgende baserer seg på de prinsipper som fremgår av kapittel 4.2. Utover dette har det blitt vurdert mulig koordinering med planlagte anleggsarbeider, herunder etablering av nye fortau, asfaltering, kabelgraving og fjernvarmeprosjekter. Side 15 av 37

16 X Spillvannsstopp høsten 2005 mars 2010 X Vannlekkasjer høsten 2005 mars 2010 Prioritert rehabilitering av ledninger 2010 Prioritert rehabilitering av ledninger 2011 Prioritert rehabilitering av ledninger 2012 Prioritert rehabilitering av ledninger 2013 Prioritert punktrehabilitering Prioritert tosidig vannforsyning 2010 Prioritert tosidig vannforsyning 2011 Prioritert tosidig vannforsyning 2012 Prioritert tosidig vannforsyning 2013 Figur 4.4.1: Planlagt utbedring av vann- og avløpsnettet , Oppegård nord. Side 16 av 37

17 X Spillvannsstopp høsten 2005 mars 2010 X Vannlekkasjer høsten 2005 mars 2010 Prioritert rehabilitering av ledninger 2010 Prioritert rehabilitering av ledninger 2011 Prioritert rehabilitering av ledninger 2012 Prioritert rehabilitering av ledninger 2013 Prioritert punktrehabilitering Prioritert tosidig vannforsyning 2010 Prioritert tosidig vannforsyning 2011 Prioritert tosidig vannforsyning 2012 Prioritert tosidig vannforsyning 2013 Figur 4.4.2: Planlagt utbedring av vann- og avløpsnettet , Oppegård syd. Side 17 av 37

18 4.4.1 Områderehabilitering I nedenstående tabell vises hvilke ledningsstrekninger som er prioritert for rehabilitering i Tabell : Tabell viser hvilke ledningsstrekninger som er prioritert for rehabilitering i Gatenavn/område Vannforekomst Anleggs- Ledningslengde (meter) periode Vann Spillvann Hareveien Per Larssons vei Edvard Griegs vei Skiveien Ole Bulls v/rikard Nordraks v 1, 2, Holteveien 1, Gimleveien/Odinsvei/Gjallarveien 21, spillvann til Veslebukta DFDS/Jernia/Harald Hårfagres vei 4, spillvann til Elverhøyv/Kjelsåsv/Solveien 4, spillvann til Åsenveien /Høgseterveien Ingierkollveien/Plogsvingen Bj. Bj. Vei/Welhavens vei/wegelandsvei Oppegård st Halfdan Kierulfs v/johan Svendsens v/ 1, Joh. Halvorsens v Pastor Løkens vei Punktrehabilitering ledningsnett og stasjoner I Figur i Hovedplan VAV fremgår plassering av stasjoner for trykkøkning og trykkreduksjon på ledningsnettet, mens figur viser plassering avløpspumpestasjoner, nødoverløp og målerenner. I tillegg til dette er det vurdert punktrehabilitering av enkeltkummer, bekkerister, sluk og sandfang. Til slutt nevnes kommunens målestasjoner for vannkvalitet som driftes av NIVA. I nedenstående tabell fremgår hvilke utbedringer som er prioritert gjennomført i Tabell : Tabell viser hvilke punkter som er prioritert for rehabilitering i Gatenavn/område Vannforekomsperiode Anleggs- Status/kommentar Heimenveien / SID nr Montere ny stengeventil Østliveien / SID nr Innlekking av vann i kum Blåbærskogen / SID nr Innlekking av vann i kum Gml. trykkøkningsstasjon Ødegården mot Landerudsenteret Fjerne ledninger som ikke er i bruk, koble sammen vannledninger. Kongeveien 81, Sønsterud pumpestasjon/ Oppgradering av pumper m.m. SID nr 4665 Gimleveien / SID nr Separere OV/SP pga. overløp til bekk Kolbotnveien / SID nr Mulig overløp til Kantorbekken Solbråtanveien Sikre mur mot utglidning Vannmåler- og ventilkum på Grense Ås/Ski Rehabilitere stasjon/kum Myrvollveien / SID nr Skifte ventiler i kum. Valhallav/Gjallar v / SID nr 1906, 1932 mfl. 3, Manglende drenering i vannkummer (høy grunnvannstand) Skiveien / SID nr Dårlig hydraulisk utformet kum Side 18 av 37

19 4.5 Behov for nærmere undersøkelser Avløpstunnel mot Bekkelaget renseanlegg Figur i Hovedplan VAV viser bl.a. tracéen for fjelltunnelen som tar unna 2/3 av alt spillvann i Oppegård kommune og fører dette mot Bekkelaget renseanlegg. Tunnelen, som er en råsprengt tunnel med støpt betongrenne, ble tatt i bruk Selv om det har blitt fjernet noen sedimenter fra denne renna tidligere, er det sedimentert store mengder med sand og slam som bør fjernes. Det har i 2009 blitt gjort en del utbedring av nødoverløpspunktet ved Gamle Mossevei, jf. figur i Hovedplan VAV, men Bekkelagstunnelen bør også inspiseres grundigere for å vurdere innlekking av fremmedvann, oppheng for kabler, behov for fjellsikring etc Ledningsnettet I forbindelse med vannføringsmålinger utført i 2007, kom det frem indikasjoner på at betydelige mengder grunnvann lekker inn i spillvannsnettet, jf. figur nedenfor. Det er behov for å undersøke flere ledningsstrekninger bl.a. ved bruk av rørinspeksjon, og resultater fra slike undersøkelser kan gi omprioritering i tiltaksplanen. Videre er det aktuelt å gjennomføre flere tilstandsundersøkelser av vannledningene, først og fremst for å avdekke behovet for forebyggende vedlikehold/rehabilitering. Figur : Eksempel på resultater fra vannføringsmålinger i 2007, her ved Haukeliveien/Skiveien Side 19 av 37

20 4.5.3 Totalbelastningen på Indre Oslofjord Fagrådet har engasjert et rådgivningskonsortium bestående av NIVA, UMB, Metereologisk institutt og NIBR til å gjennomføre utredningsarbeid knyttet mot Fagrådets STRATEGI Arbeidet ventes avsluttet våren 2010, men indikerer allerede bl.a. at avløpet som i dag går til Nordre Follo renseanlegg i fremtiden enten bør føres til Bekkelaget renseanlegg eller til et nytt Renseanlegg Øst med utslipp i Bunnefjorden eller Ytre Oslofjord. Dette med bakgrunn i at kapasiteten på renseanlegget i dag er sprengt, og at prognosene for Oslo og Akershus viser en betydelig befolkningsøkning i årene fremover. Foreløpige konklusjoner fra Fagrådets Strategi 2010 : Flere av avløpsrenseanleggene i regionen (indre Oslofjord) belastes, eller vil snarlig bli belastet, tilsvarende øvre dimensjonerende rensekapasitet. Belastningen på renseanleggene er forventet å øke med % innen 2030 og med ca 50 % innen Det er tvilsomt at dette vil få noen betydning for prioriteringene i denne tiltaksplanen, men dette må det evt. kommes tilbake til. Side 20 av 37

21 Figur : Eksisterende avløpsanlegg for indre Oslofjord. Side 21 av 37

22 5. Bekker og vassdrag 5.1 Tiltak i spredt bebyggelse Som det fremgår av Hovedplan VAV er den spredte bebyggelsen vest for Gjersjøen sårbar for forurensning av drikkevannsbrønnene. Inntil dette området evt. er tilknyttet kommunal vannforsyning, vil det være en viktig oppgave å forebygge forurensning fra avløpsanlegg og overvannsavrenning. Dette kan best gjøres ved å stille strenge krav til løsninger/utførelse i byggesaker, og ved at man fører tilsyn med eksisterende avløpsanlegg. Kommunen organiserer slamtømming på avløpsanleggene i spredt bebyggelse, og operatørene som har dette oppdraget for kommunen melder inn evt. feil og mangler som oppdages ved tømming. Hovedplanen VAV viser plassering av registrerte drikkevannsbrønner og avløpsanlegg, og dette er et viktig grunnlagsmateriale knyttet opp mot reguleringsarbeidet på Bålerud. Fremtidige løsninger for vann og avløp i spredt bebyggelse vurderes fortløpende i forhold til de til en hver tid eksisterende planer. Med utgangspunkt i dette og Hovedplan VAV foreslås følgende tiltak i boligområder som ikke har kommunal vannforsyning: Stille strenge og klare krav i byggesaker for å forebygge forurensning og/eller skade på drikkevannsbrønner. Fortsatt organisere tømmeordning for avløpsanlegg i spredt bebyggelse Føre tilsyn og kontroll med anleggenes tekniske tilstand, herunder følge opp utført kartlegging som fremgår av Hovedplan VAV. 5.2 Påslipp til kommunale avløpsledninger/spillvannsledninger Som det beskrives i Hovedplan VAV kan kommunen som forurensningsmyndighet med hjemmel i Forurensningsforskriftens kapittel 15 A-4 stille krav til påslipp til offentlig avløpsnett. Dette for å forebygge uheldige virkninger som følge av næringsvirksomhet med mer, ikke minst bedrifter som genererer mye fettholdig avløpsvann. Oslo kommune tok høsten 2009 initiativ for å få til en felles forvaltningspraksis i regionen vedrørende krav til og tilsyn med fettutskillere, oljeutskillere og nedgravde oljetanker (jf. kapittel 5.4) med mer, og dette vil det bli arbeidet videre med i Fylkesmannen er forurensningsmyndighet vedrørende Forurensningsforskriftens 15 A-5 og 15 A-6 som dekker henholdsvis fotokjemikalieholdig og amalgamholdig avløpsvann. Med utgangspunkt i Hovedplan VAV og forannevnte faktaopplysninger foreslås følgende tiltaksstrategi for å forebygge uheldige påslipp til det kommunale avløpsnettet: 1. Søke en felles forvaltningspraksis i regionen som sikrer forutsigbarhet på hvilke krav som stilles og hvordan dette vil bli fulgt opp av kommunen som myndighetsutøver. 5.3 Tiltak knyttet mot avrenning fra tette flater Flomvann vil kunne skade bygninger og infrastruktur dersom bekkedrag, veier og ledningsnett ikke er tilrettelagt på tilstrekkelig måte. Overvann fra tette (og permeable) flater Side 22 av 37

23 kan dessuten føre med seg forurensninger til skade for vannmiljøet. Tilsvarende gjelder for akuttutslipp og utslipp fra diffuse kilder. Det er flere forebyggende tiltak som kan avhjelpe uheldige følger knyttet mot forannevnte problematikk: Tilrettelegging av gode/tilstrekkelige flomveier. Åpne vannveier/vassdrag. Forebyggende drift og tilsyn av avløpsledninger, pumpestasjoner, overløp, felleskummer, sluk/sandfang og bekkerister. Flomdempende/fordrøyende tiltak som kantvegetasjon, infiltrasjon og magasinering. Fjerne fremmedvann fra spillvannsnettet. Oppdimensjonering av ledningsnett og vannveier. Forebygge skadelige utslipp knyttet opp mot veisalting, transport av farlig gods etc. Tilrettelegge for oppsamlingssteder for forurenset overflatevann med evt. rensing. Det er flere aktører som spiller en rolle knyttet mot ovennevnte tiltak: Avdeling for Samfunnsutvikling, herunder areal- og reguleringsplaner. Byggesaksavdelingen, herunder bebyggelsesplaner og utenomhusplaner for både små og store tiltak. Veimyndighet, herunder Virksomhet Vei og Park, Statens Vegvesen og Akershus Fylkeskommune. Jernbaneverket/NSB. Vassdragsmyndighet (NVE). Forurensningsmyndighet (Fylkesmannen i Oslo og Akershus). Virksomhet VAR. Tiltakshavere. For å sikre at de riktige tiltak iverksettes, er det viktig med god samhandling og problemforståelse mellom de ovennevnte aktører. Hvordan dette skal/bør foregå vil ikke bli belyst nærmere i denne tiltaksplanen, men det er likevel 3 områder som vil bli omhandlet i det etterfølgende: 1. Aktiv arealforvaltning og byggesaksbehandling. 2. Akuttutslipp av olje/kjemikalier til Gjersjøen. 3. Vurdering av mulige oppsamlingssteder for akuttutslipp og forurenset overflatevann, herunder en mulighetsstudie knyttet mot renseparker nedstrøms Skredderstubekken/Augestadbekken, Kantorbekken og Greverudbekken Aktiv arealforvaltning og byggesaksbehandling Kommuneplanen med tilhørende arealplaner og planbestemmelser legger overordnede føringer som hindrer nedbygging av vassdraget, sikrer en miljøriktig håndtering av overvann og bidrar til at bekker og vann blir et positivt naturelement til glede for mennesker og dyr. Dette gir klare signaler til innbyggere og næringsliv om at de må ivareta vannet i alle dens former gjennom plan og handling. Byggesaksbehandlingen må sikre at dette elementet blir ivaretatt i enhver byggesak. Som et eksempel på hvordan krav til utbyggere følges opp i praksis, nevnes Golfbanen på Kurud som ble etablert i perioden Det ble i forbindelse med kommunestyrets Side 23 av 37

24 godkjenning av reguleringsplan og miljøprogram for golfbanen stilt utslippskrav både i anleggsfasen og driftsfasen. I anleggsfasen viste det seg vanskelig å oppfylle utslippskravene under regnværsperioder, mens Bioforsk dokumenterte senest i årsrapporten for 2009 at filterbedanlegg Gjersjøen Golf fungerer tilfredsstillende. Vannforvaltningsforskriften vektlegger lokalt engasjement forbundet med de tiltak som skal gjøres i vannområdene. I dette ligger det en erkjennelse av at det finnes betydelig lokalkunnskap utenfor kommuneadministrasjonen, og at brukermål er viktig for kommunens innbyggere. Med utgangspunkt i dette og Hovedplan VAV foreslås følgende tiltak: 1. Detaljere kartleggingen av vannveiene i urbane strøk slik at det i arealplanleggingen blir lettere å fastsette hvilke områder som egner seg til byggeformål, og hvilke som må beskyttes for å ivareta artsmangfold, vannkvalitet samt gode flomveier forberedt for fremtidens klima. Det vil i denne sammenheng også være naturlig å kartlegge rasfarlige områder langs vannveiene. 2. Gå i dialog med lokale organisasjoner for å få innspill til forannevnte kartlegging. 3. Engasjere skolen til å bruke vassdragene i undervisningen, for eksempel ved å la den enkelte skole adoptere sitt lokale vassdrag. 4. Fortsatt stille krav til miljøoppfølgingsplaner i utbyggingsprosjekter, der overvannshåndtering blir satt i sammenheng med det lokale vassdraget i anleggs- og driftsfase Akuttutslipp av olje/kjemikalier til Gjersjøen Hovedplan VAV konstaterer at Gjersjøen sin fysiske plassering gjør denne drikkevannskilden svært sårbar for hendelser som kan medføre akutt forurensning. Senest høsten 2005 illustrerte en tankbilvelt på E18 helt i sydenden av Gjersjøen denne problematikken. Hovedplan VAV har som en av sine strategier å sikre høy forurensningsberedskap gjennom kommunal vaktordning og samarbeid innen IUA (Interkommunalt Utvalg for Akutt forurensning) i Indre Oslofjord. For at denne beredskapen skal være riktig dimensjonert og forberedt, er det med bistand fra NIVA utarbeidet en datamodell for Gjersjøen som simulerer spredningen av et eventuelt utslipp der det tas hensyn til bl.a. vind- og strømforhold. Rapporten, jf. vedlegg 1, gir følgende faktaopplysninger: Farlig gods er en fellesbetegnelse på kjemiske stoffer, stoffblandinger, artikler, gjenstander og produkter som har slike egenskaper at de representerer en fare for mennesker, materielle verdier og miljøet ved et akutt uhell under transport. Slikt gods er definert i henhold til bestemmelsene i ADR og RID, som er de europeiske avtalene om internasjonal vei-/jernbane-transport av farlig gods. I dag er ca 5 % av alt gods som transporteres på vei og jernbane definert som farlig gods og ca 5 % av dette igjen transporteres på jernbane. Videre er ca 80 % av det farlige godset som transporteres på vei og jernbane petroleumsprodukter. Resten utgjør et bredt spekter av produkter (etsende stoffer, fellingskjemikalier mm) Enhver person eller virksomhet som laster, losser, transporterer, sender, mottar eller på annen måte kommer i befatning med transport av farlig gods er pliktig til å følge Side 24 av 37

25 forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane og ADR/RID, et regelverk som forvaltes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Det er særskilte krav til emballasje og volum/størrelse i forhold til hvor giftig det stoffet som transporteres er. F.eks er det nå et krav at for de giftigste stoffene som transporteres må emballasjen tåle et fall fra 9 m uten at det oppstår lekkasje. Når giftigheten øker går også volumene i hver enhet ned (eks plantevernmidler) og det er egne godkjenningskrav til tanken, transport og transportør og det er krav om opplæring og sertifisering. Det er derimot ingen krav om at det skal varsles på forhånd når transporten finner sted, eller når det gjelder valg av transportmåte eller transportrute, når på døgnet transporten bør skje eller krav om følgebil med mer i Norge, men det er krav at transporten er merket med utvendige skilt (UV nr.) og at datablader skal ligge i bilen og at sjåføren skal ha relevant HMS opplæring. Data fra statistikker utarbeidet av Veidirektoratet og DSB viser at trafikktettheten er størst ved Gjersjøens sydlige og nordlige ende. Det er også her vi ser en overvekt av trafikkuhell. Når det gjelder trafikkuhell med farlig gods har DSB registert 7 slike i nærområdet til Gjersjøen. Av disse var det særlig de to på veinettet i sydenden hvor det var en direkte forurensingsfare. Figur : Bebyggelse og transportårer gjennom Gjersjøens nedbørsfelt. Side 25 av 37

26 Rapporten har følgende konklusjoner og tilrådinger: Vannverket har tilfredsstillende beskyttelse mot fekale bakterier. Fremtidig installasjon av UV-anlegg vil føre til at vannverket har den nødvendige 2. barriere også mot parasitter/klorresistente mikroorganismer. Ved uhellsutslipp fra f. eks en tankbil av olje/petroleumsprodukter må en regne med lokale skader på plankton, bunndyr og vannvegetasjon og skjemmende tilstander langs strender som blir tilgriset. Dette angår først og fremst organismelivet i overflaten, og det er neppe noen fare for vanninntaket på 36 meters dyp hverken med hensyn til helseskadelighet eller lukt/smak. Sannsynlig transporttid fra nord- og sørendene av innsjøen til strendene ved vanninntaket er et par døgn. I ekstreme tilfeller kan det skje på ½ døgn. For å begrense skader av oljeprodukter er det viktig å legge ut lenser raskt. Dersom man kan få dette til i løpet av noen timer, vil skadene kunne begrenses betydelig. Dersom utslippet skjer til bekkene, er det ønskelig å samle opp oljen ved utløpet av bekkene til Gjersjøen, eller om mulig på egnede steder i bekkene. Det bør foretas befaringer på aktuelle veistrekninger for å finne/etablere egnede steder å samle opp oljen. I tunnelene bør forholdene ligge til rette for oppsamling. Ved en av simuleringene antok vi at et konservativt stoff (bestandige stoff som følger vannets bevegelser uten å ta del i nedbrytende prosesser - konservative stoffer reduseres kun ved fortynning) ble tilført innsjøen fra en tankbil ved et uhell. Konservative stoffer oppløses i vannet og følger dets bevegelser. Som et verste fall estimat kan vi anta en konsentrasjon på 0,1 mg/l i vanninntaket på 36 meters dyp ved et utslipp på 10 m 3 via de store bekkene rundt vannet. Sannsynlig transporttid fra nordog sørendene av innsjøen er et par døgn, eventuelt over en uke til maksimum påvirkning. I ekstreme tilfeller kan det skje på ½ døgn. Av andre stoffer som har lave grenseverdier i drikkevannsforskriften er det spesielt plantevernmidler og da den aktive forbindelsen, som har en meget lav grenseverdi (0,5 μg/l), men det er lite sannsynlig at uhellsutslipp til Gjersjøen med slike stoffer vil være så store at det vil forårsake uheldige konsentrasjoner ved råvanninntaket. Vannrenseanlegget har ikke kullfiltrering i dag. Det synes ikke å være behov for det foreløpig på bakgrunn av den kunnskap vi har om dagens vannkvalitet og trusselbilde. Med utgangspunkt i Hovedplan VAV og konklusjoner fra NIVA foreslås følgende tiltak: 1. Ved ulykker med farlig gods i Gjersjøens nedbørsfelt bør vannverksvakta rutinemessig varsles umiddelbart slik at råvannspumpestasjonen kan vurderes stoppet. Reservevannsvolumer på vannverket og Hellerasten høydebasseng sikrer avbruddsfri vannforsyning i timer, og dette bør være tid nok til å kartlegge omfanget av utslippet, hva slags farlig gods man har med å gjøre samt vurdere effekten av de avhjelpende tiltak som er iverksatt for skadebegrensning. 2. Samarbeide med Nordre Follo Brannvesen (aktør i IUA Interkommunalt Utvalg for Akutt forurensning) om ytterlige forebyggende tiltak og handlingsmønster knyttet mot akuttutslipp i Gjersjøens nedbørsfelt. Det er også aktuelt å gå i dialog med Statens Vegvesen og Jernbaneverket/NSB om forebyggende tiltak Oppsamlingssteder for akuttutslipp og forurenset overflatevann Utvalg for Miljø og Plan (UMP) vedtok 21. mars 2006 bl.a. at Oppegård kommune igangsetter vurderinger og planlegging av rensepark i enden av Augestadbekken og Skredderstubekken innerst i Storebukta i Kolbotnvannet. Side 26 av 37

27 For å nå målene i vannforekomstene innen 2015 har PURA sin tiltaksanalyse kvantifisert hvor mye totalfosfor som må fjerne i den respektive vannforekomst, jf. figur nedenfor. Vannområde PURA: Tilførselsmengder totalfosfor (TP) Tilført 2007 Tilførselsmål 2015 tot-p i kg / år Tussebekken 4. Greverudbekken 3. Kolbotnvann 2. Gjersjøen 1. Gjersjøelva Figur : Tilførsler av tot-p i Oppegård kommunes vannforekomster som har kommunalt spillvannsnett. Med utgangspunkt i Hovedplan VAV og PURA sin tiltaksanalyse, er det med bistand fra Asplan Viak foretatt en utredning, jf. vedlegg 2, om hvilke konsekvenser og nytteverdier en rensepark ved Storebukta vil ha. Det er i tillegg utredet muligheter for renseparker/-dammer knyttet mot Greverudbekken (vannforekomst 4) og Kantorbekken (vannforekomst 2). Generelt sier rapporten fra Asplan Viak at rensedammer bør foreslås i delbekkestrenger nær de største forurensningskildene. Dette vil øke kostnadseffektiviteten til tiltaket. Videre må det ved etablering av rensedammer, dersom Oppegård kommune definerer disse som søknadspliktige etter Plan- og bygningsloven, søkes om dispensasjon fra Kommuneplanen. Rapporten sier at det bør vurderes i hvert enkelt tilfelle behov for inngjerding eller andre sikringstiltak rundt dammen. Avstand til nærmeste bolig, helling på sideskråninger ned mot dammen og adkomst til vannflaten, samt vanndyp, bør vurderes. Rensedammer som etableres utenfor tettbebygd strøk gjerdes normalt ikke inn. Det er også flere kommuner som legger til rette for adkomst til konstruerte vannflater. En åpen vannflate og rensedam kan framstå som et estetisk element i landskapet. Det er mulig å lage sikringstiltak med spesiell kantvegetasjon eller utforming av sideskråninger både over og under vannflaten. Valg av materiale vil også påvirke sikkerheten til dammen. Det er rensing av fosfor som er hovedproblemstillingen i denne rapporten. Miljøgifter bindes imidlertid også til partikler. Sedimentasjon av partikler er derfor også en viktig renseprosess for miljøgifter. Miljøgifter stammer hovedsakelig fra biltrafikk, og vil av den grunn bindes til partikler som stammer fra vegstøv, asfaltslitasje og lignende. Disse partiklene er stort sett mindre og mer skarpkantede enn partikler som stammer fra landbruk og skog/utmark som er hovedopprinnelsen til partikulært fosfor. Andelen tette flater i alle tre nedslagsfelt er liten; ca. Side 27 av 37

28 3-5 % (samferdsel). I tillegg vil trafikkmengden på disse flatene være relativt beskjeden. Det antas at hovedandelen av tungmetaller vil komme fra denne type flate. I tillegg vil det være noe avrenning av miljøgifter fra bebygd areal hovedsakelig fra småveger innefor boligareal. Det antas at noe miljøgifter vil sedimentere i rensedammene som er foreslått, men renseeffekten vil være mindre enn for fosfor. Dette er pga at forurensningene er knyttet til mindre partikler som vil sedimentere saktere. For Skredderstubekken og Augestadbekken, som begge er en del av vannforekomst 3, konkluderer rapporten med følgende: Det er på grunn av vanskelige geotekniske forhold ikke anbefalt å etablere rensedam på ball-løkka ved utløpet av Augestadbekken til Kolbotnvann. En åpen rensedam vil også pga høy andel kloakktilsig til bekken kunne generere lukt til boliger i umiddelbar nærhet. Det er svært høye bakterietall i bekken også tarmbakterier. En åpen rensedam vil ut fra et hygienisk perspektiv heller ikke kunne anbefales så nær boliger. Det kan være aktuelt å etablere rensearealer slik det fremgår av figur nedenfor. Sumpskog som ligger ned mot Kolbotnvann er registrert som lokalt viktig naturtype, og skal ikke forringes. Det foreslås derfor etablering av fordelingsgrøft i overkant av sumpskogen. Det skal ikke graves i sumpskogen. Det ligger både spillvann- og vannledning i overkant av sumpskogen. Fordelingsgrøfta må etableres slik at grøfta ikke kommer i konflikt med ledningene. Det er ikke inkludert kostnader til flytting av ledninger/kabler i kostnadsestimatet for etablering av fordelingsgrøfta, heller ikke evt. erverv av grunn. Det anbefales ikke å inkludere Skredderstubekken i rensearealene. Det bør evt. utredes om det skal etableres egne rensedammer i Skredderstubekkens nedbørfelt. Figur : Flyfoto over mulig lokalisering av rensedammer (skravert areal) ved utløpet av Augestadbekken. Side 28 av 37

29 For Greverudbekken og Kantorbekken konkluderer rapporten med at oppgradering av ledningsnett er mer effektivt for fjerning av løst fosfor (som det er mye av i bekkene) enn foreslåtte rensedammer. Rapporten sier videre at i påvente av oppgradering av ledningsnettet kan etablering av rensedammer likevel være aktuelt som midlertidige tiltak. I kapittel om akuttutslipp tilrår NIVA at det bør foretas befaringer på aktuelle veistrekninger for å finne/etablere egnede steder for oppsamling av olje. Oljelekkasjer kan også tilføres vassdraget fra defekte oljeutskillere og/eller nedgravde oljetanker, jf. kapittel 5.4. I denne sammenheng kan det være interessant å se nærmere på om områder som er vurdert benyttet til rensedammer, også kan fungere som oppsamlingssteder for akuttutslipp. Nordre Follo Brannvesen ønsker også å få klarlagt hvilke deler at Bunnefjorden de skal prioritere for utlegging av lenser i tilfelle et oljeutslipp der, dette som et ledd i beredskapen til IUA i indre oslofjord. Med utgangspunkt i Hovedplan VAV, anbefalinger fra Asplan Viak med mer, foreslås følgende tiltak: 1. Videre vurderinger knyttet til eventuell etablering av rensedammer i Oppegård kommunes vannforekomster, planlegges og settes i sammenheng med de tiltaksforslag som fremgår av kapittel 5.3.1, og Oljeutskillere og nedgravde oljetanker I Hovedplan VAV poengteres det at olje som observeres flytende på stillestående vann ikke nødvendigvis utgjør en fare for drikkevannskilden, men at dette erfaringsvis vil medføre stort press fra publikum for å finne forurensningskilden. Med et betydelig antall oljeutskillere og hundrevis av registrerte nedgravde oljetanker i Oppegård kommune, sier det seg selv at et slikt detektivarbeid vil kunne bli svært krevende. Med dette som utgangspunkt er det viktig og nødvendig å iverksette forebyggende tiltak slik at sannsynligheten for lekkasje av oljeprodukter til vassdragene minimeres. Oppegård kommunestyre vedtok i 1998 lokal Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker hvor det ble tatt høyde for at forskriften skulle omfatte nedgravde oljetanker av alle størrelser. Et tilsvarende vedtak ble gjort av Ski kommunestyre samme år, og Nordre Follo Brannvesen fikk delegert tilsynsmyndighet. Det er behov for å gjennomgå status for nedgravde oljetanker i Oppegård kommune. Nordre Follo Brannvesen har kapasitet til å gjøre dette innen utgangen av 2. tertial 2010, og Virksomhet VAR vil deretter sammen med Brannvesenet sørge for at disse installasjonene følges opp med hensyn på tilstandsvurderinger og eventuelle pålegg om utbedringer. Som det fremgår av Hovedplan VAV foretok Oppegård kommune i 2008 et grundig tilsyn med oljeutskillere i kommunen, og det ble sendt pålegg til virksomheter som hadde mangler med sine tekniske installasjoner. Som nevnt i kapittel 5.2 tok Oslo kommune høsten 2009 initiativ for å få til en felles forvaltningspraksis i regionen vedrørende krav til og tilsyn med bl.a. oljeutskillere og nedgravde oljetanker, noe som vil bli arbeidet videre med i Side 29 av 37

30 Med utgangspunkt i Hovedplan VAV og forannevnte faktaopplysninger foreslås følgende tiltaksstrategi for å forebygge lekkasje av oljeprodukter til vassdragene: 1. Søke en felles forvaltningspraksis i regionen som sikrer forutsigbarhet på hvilke krav som stilles og hvordan dette vil bli fulgt opp av kommunen som myndighetsutøver. 2. Gjennomgå status for nedgravde oljetanker sammen med Nordre Follo Brannvesen, for deretter å utforme en revidert strategi for videre forvaltning og tilsyn. 5.5 Avrenning fra fyllinger og deponier Midlertidig deponerte masser Oppegård kommune er relativt tett bebygd, og det er få eller ingen arealer som er tilgjengelig for deponering og/eller mellomlagring av rene masser. Virksomhet VAR har derfor de senere år benyttet et lite område ved Ekornrud pumpestasjon for mellomlagring av masser forbundet med vannlekkasjegraving, selv om området ikke er regulert for dette (ligger i LNF-område). Det vil være hensiktsmessig å avsette et område på ca. 400 m 2 på kommunens driftsstasjon til mellomlagring av denne type rene masser, og virksomhet VAR vil deretter kunne rydde opp i området ved Ekornrud pumpestasjon. Oppegård kommune har et område ved Tverrveien som benyttes til snødeponi, men dette området er regulert som friområde og framtidig boligområde. Snøen som deponeres er lite forurenset, og et godt egnet sted for dette formålet bør innreguleres for fremtidig bruk. Med utgangspunkt i Hovedplan VAV og forannevnte faktaopplysninger foreslås følgende tiltaksstrategi for å sikre optimal håndtering av midlertidig deponerte snø- og gravemasser forbundet med kommunens tekniske drift: Regulere inn egnet sted/steder for midlertidig lagring av snø- og gravemasser som følger kommunens løpende driftsoppgaver, og samtidig sikre at benyttet område for dette formål har en kontrollert avrenning der vannkvaliteten kan dokumenteres Permanent deponerte masser Oppegård kommune har få vesentlige miljøproblemer som følge av tidligere avfallsfyllinger/massedeponier innenfor kommunegrensen: Fyllingen nedenfor Ekornrud barnehage ble avsluttet i 2006, og den inneholder kun rene masser som jord og stein. På 90- tallet ble det fylt sprengstein på kommunens driftsstasjon der bl.a. Oppegård gjenvinningsstasjon ligger i dag. Videre ligger det en gammel avfallsfylling som ble avsluttet på 60-tallet ved Rognebærlia barnehage, og avrenning fra denne fyllingen går inn på det kommunale spillvannsnettet. For Østre Ekornrud (Trelasttomta) er det fyllingsområder som i dag ikke kan benyttes til formål som bolig, barnehage, skole eller rekreasjonsformål uten ytterligere tiltak. Dette pga innholdet av miljøgifter og dets helse- og eller spredningsfare knyttet til forurensningene i grunnen. En antar at det forurensede området grovt estimert er på ca m 2. Dette må enten tildekkes eller kjøres bort. Side 30 av 37

31 Alunskiferdeponiet på Taraldrud, omtalt i Hovedplan VAV, har fått mye oppmerksomhet siden dette ble problematisert høsten Deponiet ligger i Ski kommune, mens Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) er ansvarlig myndighetsutøver. Ski kommune ved landbrukskontoret og fylkeslandbruksstyret ga i 1988 tillatelse til omdisponering av 42 dekar dyrket/dyrkbar jord og skogmark på eiendommen Taraldrudhytta til oppfylling og tilplanting. Det ble stilt krav til: 1. Fyllingens utforming og innhold. 2. Fyllingen skal være avsluttet senest i løpet av 1989, og arealet tilplantet våren Det ble i 1992 tilkjørt alunskifer. Da dette ikke var i tråd med tidligere forutsetninger ble eier tilskrevet av landbrukskontoret. I brevet fra landbrukskontoret ble det derfor konstatert at igangsatte oppfylling med skifermasser således er ulovlig og må stoppes. Det ble videre krevd pålagt uten opphold å bidra til at skifermassene jevnes ut og nedfylles med jordmasser i en tykkelse på minimum 35 cm. I følge en fersk rapport fra Bioforsk ser de nå tildekkede skifermassene ut til å dekke et areal i størrelsesorden m 2 (30 dekar). Oppegård kommune tok i juli 1992 kontakt med SFT med spørsmål om mulige effekter i nedslagsfeltet til Gjersjøen som følge av deponeringen. SFT svarte i et skriftlig notat bl.a. at Ifølge SIFF (Statens Institutt For Folkehelse) er det ikke tidligere observert negative effekter i drikkevannskilder som følge av deponering i denne størrelsesorden og videre at Deponeringen fører neppe til forringelse av råvannskvaliteten. Fylkesmannen har i brev til grunneier den gitt pålegg om rådighetsbegrensning på eiendommen der alunskiferdeponiet ligger. Rådighetsbegrensningen medfører følgende: Bygge- og gravearbeider på den delen av eiendommen hvor det er forurenset grunn kan ikke finne sted uten at forurensningsmyndigheten er varslet og eventuelt har gitt sin tillatelse til slike arbeider. Ved endring i eiendomsforholdene til hele eller deler av eiendommen, skal forurensningsmyndigheten straks varsles om endringen. Videre skal forurensningsmyndigheten varsles dersom faktisk bruk av eiendommen endres vesentlig. Pålegget vil bli lagt inn i eiendommens matrikkel via grunnforurensningsdatabasen KLIF. Etter innledende undersøkelser i 2006 og 2007 har Bioforsk gjennom 2008 og 2009 utført oppfølgende undersøkelser av avrenning fra alunskiferdeponiet, renseeffekt i fellingsdammer og vannkvalitet i Snipetjernsbekken. Undersøkelsene har blitt utført som en del av det brukerstyrte forskningsprogrammet Black Shale som har fokusert på miljømessige og bygningsmessige problemer knyttet til alunskifer og andre svarte skifre. Vurderingene av renseløsningen med fellingsdammer kan oppsummeres som følger: Renseløsningen synes å gi en bra felling og fjerning av tilførte miljøproblematiske metaller så lenge det skjer en tilfredsstillende nøytralisering av sigevannet gjennom tilførsel av kalk og blanding av tilførte vannkvaliteter. Tidvis synes nøytraliseringskapasiteten å være utilstrekkelig, og dette må avbøtes med større tilførsler av kalk eller andre materialer for nøytralisering. Side 31 av 37

32 Sammenligning av konsentrasjoner av metaller i bekken i 2006 med prøver tatt i 2008 og 2009 kan indikere at renseløsningen gir rundt 50 % fjerning av nikkel og en % for en del av de andre metallene. Vurderingen er svært grov og usikker. Vurdert i forhold til nasjonale kriterier for vannkvalitet vil målte konsentrasjoner av nikkel i Snipetjernsbekken tilsvare Meget sterkt forurenset. Med unntak av nikkel, jern og mangan tilfredsstiller målte konsentrasjoner (etter fellingsdammene) av andre metaller i Snipetjernsbekken kravene som er gitt i drikkevannsforskriften. Nikkel svinger rundt grensen på 20 mg Ni/l. Høye konsentrasjoner av klorid i det sure og metallholdige grunnvannet fra den nordlige delen av deponiet, jf. problemområde i figur nedenfor, indikerer at det tilføres avrenning med vegsalt. Figur : Figuren viser problemområdet der det strømmer ut surt og metallholdig vann fra deponiet. Dette vannet inneholder vesentlig mer vegsalt enn det vi finner for avrenning fra den sørlige delen av deponiet. Bioforsk konkluderer med at det er vanskelig å finne fram til enkle tiltak som reduserer forurensningen til et nivå der det ikke lenger kan spores en klar påvirkning av vannkvaliteten i Snipetjernsbekken. Aktuelle tiltak som forslås er som følger: Øke volumet og arealet av dagens renseløsning og forbedre utløp og overløp fra dammene, samt fjerne store mengder jernfarget utfellingsslam som har blitt akkumulert i den perioden dammene har vært i drift. Diverse tiltak for å heve ph nedstrøms deponiet slik at tungmetaller kan felles ut. Redusere mengden av grunnvann/overflatevann som strømmer gjennom deponiet. I denne sammenheng skriver Bioforsk at det bør undersøkes om aktuelle Side 32 av 37