Sandgrova kraftverk Utigard gbnr. 79/3, 79/4, 79/5 og Austigard gbnr. 79/7 i Nesset kommune

Transkript

1 Arkeologisk rapport nr. 11/2012: Sandgrova kraftverk Utigard gbnr. 79/3, 79/4, 79/5 og Austigard gbnr. 79/7 i Nesset kommune EIN TYDELEG MEDSPELAR Frode Svendsen

2 2

3 Innhold Forord Sammendrag Bakgrunn og formål med undersøkelsen Området Tidligere funn i planområdet Strategi og metode Visuell overflateregistrering Maskinell sjakting Undersøkelsen Synlige strukturer Sjakter Dokumentasjon Resultat Kokegroplokalitet (ID ) Konklusjon Litteraturliste Vedlegg 1 Kullprøveliste 2 Treartsbestemmelse Dateringsrapport 3

4 4

5 Forord Et kulturminne er et spor etter menneskelig liv og virke i vårt fysiske miljø, for eksempel en bygning, en vei, et gravminne, en steinalderboplass, ei kokegrop eller et jernvinneanlegg. Det kan også være steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Kulturminnene representerer både uerstattelige kilder til kunnskap om fortidige samfunn, og en ressurs for opplevelse og bruk i dag og i fremtiden. Kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder (eldre enn 1537) er automatisk fredet i kraft av sin høye alder, jf. Kulturminneloven 4. Fra tida før skriftlige kilder, er de materielle levningene de eneste kildene til å forstå menneskene og det samfunnet de levde i. Kulturminner fra nyere tid (yngre enn 1536) kan også ha høy verdi. Særlig verdifulle kulturminner kan bli vedtaksfredet, jf. Kulturminneloven 15 og 19. Alle typer kulturminner og kulturmiljø kan dessuten bli vernet som hensynssoner, jfr. Plan og bygningsloven HOVEDPERIODE UNDERPERIODER 14 C-ÅR (før nåtid) KALENDERÅR Eldre steinalder Tidligmesolitikum b.p f.kr. Mellommesolitikum b.p f.kr. Senmesolitikum b.p f.kr. Yngre steinalder Tidligneolitikum b.p f.kr. Mellomneolitikum A b.p f.kr. Mellomneolitikum B b.p f.kr. Senneolitikum b.p f.kr. Bronsealder Eldre bronsealder b.p f.kr. Yngre bronsealder b.p f.kr. Eldre jernalder Førromersk jernalder b.p. 500 f.kr. 0 Eldre romertid b.p e.kr. Yngre romertid b.p e.kr. Folkevandringstid b.p e.kr. Yngre jernalder Merovingertid b.p e.kr. Vikingtid b.p e.kr. Middelalder Middelalder e.kr. Nyere tid Nyere tid 1537 e.kr. Figur 1. Kronologiske perioder Da kun et fåtall av alle kulturminner er kjent, er kulturminneforvaltningen avhengig av arkeologiske registreringer for å kunne uttale seg til plansaker, jf. Kulturminneloven 9. Om en planlagt utbygging kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner, må tiltakshaver søke om dispensasjon fra lovverket. Ved en eventuell «frigivning» kan det bli satt som forutsetning at tiltakshaveren dekker utgiftene til nødvendige arkeologiske undersøkelser, jf. Kulturminneloven 10. På denne måten vil ikke kunnskapen om kulturminnene gå tapt, men bli dokumentert for fremtidige generasjoner. 5

6 1.0 Sammendrag Denne arkeologiske undersøkelsen ble foretatt på Utigard gbnr. 79/3, 79/4, 79/5 og Austigard gbnr. 79/7 i Eikesdalen i Nesset kommune, i forbindelse med konsesjonssøknad for Sandgrova kraftverk. Tiltaket innebærer en rørgate med midlertidig anleggsvei og kraftstasjon, massedeponi, riggområde og avløpskanal i enden av rørgaten. Feltarbeidet ble utført av Frode Svendsen og Anne Margrethe Scheffler i perioden juni Rapporten ble ferdigstilt Totalt ble det brukt 30,5 timeverk i felt og 55 timeverk på etterarbeid. Gravemaskin ble benyttet til maskinell sjakting og Maskinfører var Tor Olav Vevang. Saksbehandler Kristoffer Dahle ved kulturavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune har vært behjelpelig med generering av kart til bruk i rapporten da jeg selv ikke har hatt tilgang til aktuell programvare i etterarbeidsfasen. Av metoder ble det benyttet visuell overflateregistrering og maskinell sjakting. Totalt ble det funnet seks automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet som sammen danner en lokalitet (ID ): Kokegrop (A1) Kokegrop (A2) Kokegrop (A3) Kokegrop (B1) Kokegrop (B2) Dyrkningslag Deler av tiltaket, nærmere bestemt rørgate og midlertidig anleggsvei, er i direkte konflikt med Lokalitet Det ble utført såkalt forenklet saksbehandling (jfr. Dokumentasjonsstandard av Prøveprosjekt knyttet til delegasjon av midlertidig myndighet etter Kulturminneloven 8, første, andre og fjerde ledd.). Begrunnelsen for dette var at det ble påvist et begrenset antall kulturminner av vanlig type. Det nødvendige tilleggsarbeidet ble gjennomført innenfor registreringsbudsjettet. De fire kullprøvene som ble innlevert for 14 C-datering ga følgende resultater (vedlegg 1 og vedlegg dateringsrapport): - Bunnen av dyrkningslaget ( , sjakt B) datert til /- 30 BP, altså slutten av Senneolitikum mot overgangen til Eldre Bronsealder. - Struktur A1/ (kokegrop) datert til /- 30 BP, altså Eldre Bronsealder. - Struktur A3/ (kokegrop) datert til /- 30 BP, altså overgangen Eldre/Yngre Bronsealder. - Struktur B2/ (kokegrop) datert til /- 30 BP, altså Yngre Bronsealder. Av verdifulle kulturminner fra nyere tid ble det påvist en steingard og restene av et i dag tørrlagt oppmurt elveleie. Disse har en viss estetisk verdi og pedagogisk potensial. Begge inngår som viktige komponenter i et nyere tids kulturlandskap. I tillegg ble det påvist en ansamling med mer eller mindre sammenhengende rydningsrøyser inne i et skogholt. Disse vurderes som yngre enn det oppmurte elveleiet, og i området er det også dumpet en del skrot og søppel. Rydningsrøysene vurderes å ha lav verdi. 6

7 7

8 2. Bakgrunn og formål med undersøkelsen Bakgrunnen for denne arkeologiske registreringa er Småkraft AS sin konsesjonssøknad for Sandgrova kraftverk i Eikesdalen i Nesset kommune. Tiltaket (Fig.3) innebærer å legge en rørgate fra grensen for Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopverneområde i tunnel nedover fjellsiden og videre i grøft over dyrka mark i Eikesdalen ned til ny kraftstasjon. Ved kraftstasjonen er det også planlagt massedeponi, riggområde og avløpskanal. På strekningen fra fylkesveien i nord til tunnelutslaget oppe i fjellskråningen i sør er det planlagt en midlertidig anleggsvei parallelt med rørgaten. Figur 2. Planområdets plassering i Eikesdalen i Nesset kommune. 8

9 Figur 3. Plankart, hentet fra sakspapirene. 9

10 Da det tidligere er registrert fornminner både på innmarka og i høyfjellet i Eikesdalen, nær traseen for Sandgrova kraftverk (Fig.4), og ettersom også planområdet ligger gunstig til for funn av kulturminner ble det før planarbeidet kunne godkjennes stilt krav om arkeologisk registrering, med formål å undersøke forholdet mellom planområdet og eventuelle automatisk fredete kulturminner, jf 9 i kulturminneloven av 9. juni Figur 4. Planområdet er området merket med rødt. Rosa flater og R markerer tidligere registrerte kulturminner i området. 10

11 3.0 Området Geologien i Eikesdalen består hovedsakelig av tykke morenemasser, men elvene som kommer ned fjellsidene, og elva Aura som renner nedover dalen har vært med å forme landskapet også etter at morenemassene ble avsatt mot slutten av siste istid. Morenejorden og det relativt milde klimaet inne i Eikesdalen gjør området godt egnet til tidlig jordbruk. Som følge av havstigning (transgresjon) og landheving (regresjon) har havnivået endret seg gjennom hele forhistorien. Da isen begynte å smelte etter siste istid steg havet relativt raskt, men samtidig begynte også landet å heve seg på grunn av mindre trykk fra isen. Resultatet ble en påfølgende regresjon. I Møre og Romsdal ligger de førhistoriske strandlinjene derfor generelt høyere enn dagens havnivå, men utviklingen er forskjellig fra område til område. David Simpson ved Bergen museum har utarbeidet et program som gjør det mulig å skrive ut lokale strandforskyvingsdiagram. Kurvene er basert på arbeid av Stein Bondevik, John Inge Svendsen og Jan Mangerud fra Figur 5. Strandlinjekurve for Eikesdalen, etter skjema utarbeidet av David N. Simpson, mars 2001 (jf, Svendsen & Mangerud 1987, Bondevik, Svendsen og Mangerud 1998). Planområdet strekker seg i en relativt smal trase fra rett nord for grensen til Sandgrovbotn- Mardalsbotn biotopverneområde på toppen av fjellet og ned til dalbunnen i Eikesdalen. Total faktisk lengde på selve tiltaket er over 2 km. I luftlinje og på plankartet ser dette kortere ut ettersom traseen der sees endimensjonalt og dermed ikke fanger opp den bratte hellingen ned fjellsiden. Fra toppen av fjellet er rørgaten først tenkt lagt i en 500 meter lang sjakt ned fjellsiden, deretter i en 860 meter lang tunnel. Terrenget på denne strekningen er svært bratt, men det går likevel en populær tursti her fra dalbunnen og opp til Sandgrovbotn. Rørtunnelen skal komme ut like øst for der elva Sandgrova fosser nedover fjellsiden. Fra tunnelutslaget føres rørtraseen i grøft de resterende 800 meterne til kraftstasjonen. Herfra går røret i grøft ned bratte, men relativt farbare skråninger ned til dalbunnen. Videre går den over jordene i dalbunnen før den krysser Fylkesvei 191 og går ned en kort bratt skråning, over et mindre, nydyrket jorde til et skogbevokst parti rett ovenfor elva Aura der det er planlagt kraftstasjon, massedeponi og riggområde. 11

12 Figur 6. Traseen går fra toppen av fjellet der elva Sandgrova fosser nedover fjellsiden, videre ned den bratte ras- og elveformede skråningen, og videre ut på jordet helt til høyre i bildet. Traseen er kun omtrentlig markert av undertegnede. Sett fra fylkesveien. Tatt mot SV. Figur 7. Traseen krysser jordet sentralt i bildet, krysser veien og går videre ned til planlagt kraftstasjon på en flate som ligger nedenfor en bratt skråning til høyre for veien. Traseen er kun omtrentlig markert av undertegnede. Dalbunnen er markert med pil. Herfra heller terrenget slakt opp mot veien igjen. Tatt mot V. Figur 8. Oversiktsbilde. Traseen kommer ned fjellsiden, går over jordet til høyre for veien, krysser denne og går deretter ned til planlagt kraftstasjon etc. på terrassene som ligger nedenfor veien. Traseen er kun omtrentlig markert av undertegnede. Tatt mot SØ. 12

13 Figur 9. Rørgata kommer ned skråningen til høyre og går over nydyrket jorde til skogholtet til venstre der det er planlagt kraftstasjon, massedeponi, riggområde og avløpskanal. Traseen er kun omtrentlig markert av undertegnede. Tatt mot Ø. Selve rørgrøfta blir ifølge maskinfører (og grunneier og med-tiltakshaver) Tor Olav Vevang relativt smal og maks en meter dypere enn sjaktene. Ifølge ham er selvdreneringen på den dyrka marka svært god, og man vil derfor kunne kjøre oppå den, og dermed slippe å anlegge en vei ved å legge på pukk på jordet. Det kan bekreftes av undertegnede at dreneringsforholdene er meget gode både i matjordslaget og i undergrunnen, et inntrykk som ytterligere forsterkes av det nesten totale fraværet av dreneringsgrøfter under sjakting. Figur 10. Topografisk oversikt over planområdet. Traseområdet i den bratte skråningen er transformert av moderne inngrep knyttet til regulering av elva til dagens leie. I samme område går det blant annet allerede en moderne anleggsvei. Terrenget her er tidligere dannet og formet av ras og elvas skiftende leier og vannføring. I moderne tid er elvas løp endret for å unngå at den ved stor vannføring endrer løp og/eller flommer over jordene på sørsiden av dalbunnen. Nærmest jordene er det noe skog, samt tidligere beitemark og slåtteenger som i dag virker å ligge hovedsakelig brakk. Området 13

14 kan betegnes som et delvis bevart nyere tids kulturlandskap. Det er noe preget av moderne inngrep som den nevnte anleggsveien, men det er også spor i terrenget av gamle ras og tidligere elveløp. Fra kanten av den dyrka marka i sørvest heller terrenget på jordene slakt ned mot dalbunnen før terrenget skråner slakt oppover igjen mot fylkesveien. Fylkesveien og bebyggelsen i Eikesdalen ligger på toppen av moreneryggen som strekker seg oppover dalen. Landskapet nærmere fjellsidene på begge sider av dalen er formet av ras og elvenes herjinger, noe som selvsagt har påvirket plasseringen av den historiske bebyggelsen i Eikesdalen. Maskinfører Tor Olav Vevang kunne for eksempel fortelle at det gikk et jordras for mellom 50 og 100 år siden ned mot jordene sør for dalbunnen. I etterkant ble det ryddet opp og utplanert. Folk hentet masser som de kjørte bort for å fylle igjen dumper i terrenget der og andre steder. Også nær der traseen går skal det være noe utplanert. Figur 11. Oversikt over traseen sett fra like nedenfor planlagt tunnelutslag. De bratte skråningene ned mot jordene er sterkt preget av moderne inngrep knyttet til endring av Sandgrovas løp. Elva går i dag til venstre like utenfor bildet. Sjaktene skimtes sentralt i bildet. Tatt mot NØ. Figur 12. Eksempel på inngrep i skråningen like nedenfor der tunnelutslaget er planlagt. Tatt mot SV. 14

15 Figur 13. Lenger ned i skråningen. Anleggsvei i forgrunnen mot høyre. Tatt mot NØ. Figur 14. Traseen går gjennom skogholtet som ligger ved foten av den bratte skråningen (og stikker noe ut på jordet) og videre over jordet (jfr. sjakta som skimtes i bakgrunnen). Tatt mot N. Nordøst for fylkesveien heller terrenget dels bratt, men terrassevis nedover Auras gamle elveleier. Terrassen rett nedenfor fylkesveien ble nydyrket på 1980-tallet ifølge Tor Olav Vevang. I den forbindelse fjernet man ca en meter av topplaget. Jordet virker også noe utplanert ut mot kanten i nord. En del skrot ligger i kantene. Det skogbevokste området der kraftstasjonen etc. er planlagt er uryddig og dels fuktig. 15

16 Figur 15. Den sørlige kanten av terrassen rett nedenfor (nordøst for) fylkesveien. Tatt mot V. Figur 16. Fra den nordlige kanten av terrassen nedenfor fylkesveien heller terrenget bratt ned noen høydemeter til området for planlagt kraftstasjon etc. Tatt mot NV. 16

17 4.0 Tidligere funn i planområdet Det er ikke tidligere registrert automatisk fredete eller nyere tids kulturminner i planområdet. I nærheten av planområdet er det imidlertid registrert en rekke kulturminner, hvorav flere automatisk fredete. En oversikt over kulturminner er å finne på eller som wms-tjeneste i andre nettportaler (t.d. Disse automatisk freda kulturminnene er kjent i nærheten av planområdet (jfr. Fig.17): Bogastelle Heller Heller Gravhaug Fjernet gravhaug med bautastein. Her skal ha stått en bautastein på en stor gravhaug. Steinen ble flyttet rundt årene under utskiftingen av teigene. Steinen står i dag på tunet på Oppigard gnr 79/11. Ingen spor av haugen synlig i dag Flyttet Bautastein. Skal tidligere ha stått på nåværende Utigards (gnr 79/3) grunn, på en gravhaug Dyregrav (usikker) Figur 17. Tidligere registrerte automatisk fredete (merket rødt) kulturminner i nærheten av planområdet. ID ble registrert under denne undersøkelsen. Kirken (84079) er fra 1800 tallet og ikke fredet. ID er et avkreftet kulturminne (naturformasjon)). I nærområdet (Fig.17) er det også noen kulturminner med uavklart vernestatus: Spydspiss fra vikingtid, løsfunn. Rusten og sterkt skadd. 17

18 Fjernet gravhaug med bautastein. Her skal ha det ha stått en større gravhaug med bauta som nå er murt inn i fjøsmuren på gården til Hans Oppigard. I haugen skal det ha vært funnet et gravkammer med menneskebein. Ingen synlige rester av haugen i dag Funnsted for enegget sverd fra Yngre Jernalder. T Fjernet gravhaug. Eikesdalen er full av SEFRAK registrerte bygninger fra nyere tid, hvorav noen et stykke øst for planområdet ved fylkesveien. 18

19 5.0 Strategi og metode Strategi og metode ble valgt ut fra terreng, arealbruk og vegetasjon i området. Hele planområdet ble befart og overflateregistrert, med unntak for den bratte fjellsiden mellom tunnelutslaget og rørtraseens sørlige ende nær grensen til verneområdet på toppen av fjellet. Det bratte fjellpartiet ble ikke vurdert å ha potensial for kulturminner. Jordene mellom fylkesveien og fjellsidene på sørvestsiden av Eikesdalen ble på forhånd vurdert å ha godt potensial for kulturminner. Morenejorden og det relativt milde klimaet inne i Eikesdalen gjør for eksempel området godt egnet til tidlig jordbruk. Disse jordene er også gamle. Jordet/området på terrassen nedenfor og nord for fylkesveien ble ikke sjaktet da det ble nydyrket på 1980-tallet og man fjernet da samtidig ca en meter av topplaget. Dette området tolkes for øvrig som et tidligere leie for elva Aura. 5.1 Visuell overflateregistrering Metoden innebærer at markoverflaten blir registrert for å påvise funn av tufter, gravminner, dyrkingsspor o.s.v. Grunnen blir sondert ved hjelp av sonderingsbor, en ca 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av grunnen der en stikker. Ved mulige funn blir det gjerne åpnet en sjakt eller et prøvestikk for å påvise ildsteder, gulvnivå, dyrkingslag eller lignende, avgrense kulturminnene, og eventuelt ta ut kullprøver for datering. 5.2 Maskinell sjakting Metoden innebærer at en benytter gravemaskin med flatt graveskjær/pusseskjær til forsiktig å skrape av det øverste matjordslaget. Spor etter blant annet ildsteder og stolpehull etter hus er ofte synlige rett i overkant av den sterile overgrunnen under. Sjaktene har en bredde på ca 3 meter. Ved undersøkelse av større områder blir sjaktene lagt parallelt, med innbyrdes avstand på ca meter. 19

20 6.0 Undersøkelsen Registreringsarbeidet ble utført av Frode Svendsen og Anne Margrethe Scheffler i perioden juni 2012, og utgjorde totalt 30,5 timeverk, altså drøyt 4 dagsverk. Maskinfører var Tor Olav Vevang som stilte med gravemaskin med en ca 150 cm bred pusseskuff. Det var opphold og generelt bra arbeidsvær under hele undersøkelsen. Figur 18. Oversikt over området som ble sjaktet. Skogholtet som stikker noe ut på jordene sees helt til høyre. Dalbunnen er markert med pil. Panorama tatt mot Ø-NØ. Figur 19. Oversikt sjakter. Sjakt B til venstre, Sjakt A til høyre. Tatt mot NØ. 6.1 Synlige strukturer Det ble totalt påvist flere synlige kulturminner som alle er vurdert til å være fra nyere tid. Samtlige av disse ligger i eller like ved skogholtet som dels stikker ut på jordene i sør. Det er tre typer kulturminner; en steingard, et oppmurt elveleie og rydningsrøyser. Det dreier seg om flere mer eller mindre sammenhengende rydningsrøyser inne i dette skogholtet. De representerer åpenbart flere faser av rydding da de fremstår som en blanding av nylig påkjørt stein (samt en del skrot og søppel) og noe eldre delvis mosegrodde steiner. Ifølge grunneier har Sandgrovas tidligere leier i perioder gått i dette området og ofte forårsaket flom på jordene nedenfor. Opp gjennom nyere tid har man forsøkt å endre/regulere elvas løp. I dag går elva langsetter fjellsiden, et godt stykke ovenfor jordene, etter et omfattende gravearbeid oppe i skråningen (jfr. kap.3). Tidligere, trolig sent på 1800-tallet, har den blitt ført gjennom et oppmurt elveleie like i bakkant av det nevnte skogholtet. Dette er godt synlig i dag, men forsvinner inne i skogholtet. Det er logisk å anta at rydningsrøysene er fra tiden etter at det 20

21 oppmurte elveleiet ble tatt ut av bruk. Også grunneier mener dette er tilfelle, og fortalte dette uavhengig av undertegnede sin vurdering. Figur 20. Skogholtet som dels stikker ut på jordene i sør er fullt av mer eller mindre sammenhengende rydningsrøyser fra nyere tid, samt en del skrot og søppel. I bakkant av skogholtet går det et oppmurt tidligere elveleie. En steingard går langs skogholtet venstre kant på bildet. Sjaktene sees i forgrunnen. Tatt mot SV. Str. Nr. Type Beskrivelse Kommentar 1 Steingard Lengde ca 40 m, høyde ca 0,5 m. Går langs dagens eiendomsgrense mellom gnr 79/3 og 79/4. Nyere tid 2 Oppmurt elveleie Tørrmurt elveleie. Særlig markant der det er oppmurt et fall med et murfundament ved siden av. Har trolig stått en kvern her, men ingen spor av denne i dag. Murene er til dels høye, men vanskelig å avgjøre nøyaktig mål da Nyere tid de er svært overgrodde og gjenfylt med organisk materiale. Bredden på elveleiet er ca 2 meter. Et område i skogholtet med flere mer eller mindre sammenhengende rydningsrøyser. De representerer åpenbart flere faser av rydding da de fremstår som en blanding av nylig påkjørt stein (samt en del skrot og 3 Rydningsrøyser elvas eldre leier. Det kan se ut som om det oppmurte elveleiet forsvinner inn i dette området, men det kan også tenkes at det har gått like i overkant av dette området. søppel) og eldre delvis mosegrodde steiner. Skogholtet Nyere tid, yngre enn ligger i et område som tidligere må ha blitt påvirket av oppbygd elveleie 21

22 Figur 21. Steingard (str.1). tatt mot NØ. Figur 22. Del av oppmurt elveleie (str.2). Akkurat her er det murt opp et fall i elveleiet med et murfundament ved siden av. Her har det trolig stått en kvern. Helt mot venstre i bildet er elveleiet fylt igjen. Elveleiets bane er markert med pil. Tatt mot N. Figur 23. Rester av oppmurt elveleie (str.2). Selve elveleiet til høyre, dels utenfor bildet. Foto er tatt fra samme sted som forrige bilde, men i motsatt retning. Tatt mot S-SV. 22

23 Figur 24. Nærbilde av fallet i oppmurt elveleie (str.2). Her har det trolig stått en kvern. Tatt mot NØ. Figur 25. Det oppmurte elveleiet (str.2) fortsetter nedover i skogholtet nord for fallet der det trolig har stått en kvern. Tatt mot S. Figur 26. En av flere mer eller mindre sammenhengende rydningsrøyser i skogholtet (str.3). 23

24 Figur 27. En annen rydningsrøysene i skogholtet (str.3). Mye av steinen er tydelig kastet på/påkjørt i senere år. Tatt mot Ø Figur 28. Steingard (1), oppmurt tidligere elveleie (2) og innstiplet område med rydningsrøyser (3). Elveleiets lengderetning er markert med piler. Utenfor de markerte områdene er det oppmurte elveleiet lite synlig eller helt borte. Den røde prikken markerer den mest markante delen av det oppmurte elveleiet (har trolig stått en kvern her). Sandgrovas gamle naturlige leie(r) sees tydelig på flyfotoet (jfr. svart stiplet område). 6.2 Sjakter Det ble totalt åpnet 2 sjakter med maskin (Fig.29). Den første sjakta, Sjakt A, fulgte traseen over jordet fra skogholtet i sørvest og nesten til fylkesveien i nordøst. Sjakt B ble lagt ved siden av, innenfor planområdet, i et forsøk på å avgrense funnområdet Begge sjaktene ble avsluttet noen meter sør for fylkesveien da det går en telekabelgrøft parallelt med veien. Sjakt B ble åpnet for å få kontroll på funnområdets utstrekning innenfor planområdet. 24

25 Figur 29. Oversikt over sjaktene. Dalbunnen er markert med pil. Terrenget heller slakt oppover mot henholdsvis nord-nordøst og sør-sørvest herfra. ( ) Figur 30. Oversikt over funnområdet som var i den nordlige delen av Sjakt A, samt Sjakt B. Sjaktene ble noe utvidet ved strukturene B1, A1 og A2 for å avdekke disse fullstendig i plan. Disse utvidelsene fremgår ikke av innmålingene. 25

26 Sjakt A Sjakta var positiv, og totalt ble det påvist 3 strukturer og 1 dyrkningslag som alle er tolket som automatisk fredete kulturminner. Alle kulturminnene ble påvist i et begrenset område i den nordlige delen av sjakta, mellom selve dalbunnen og fylkesveien. Disse må sees i sammenheng med strukturer påvist i Sjakt B, noen få meter mot vest. Det ble påvist dyrkningslag også i Sjakt B i samme område i forhold til i Sjakt A, og disse dyrkningslagsrestene tolkes å være fra samme kontekster, selv om de ikke er sammenhengende. Undergrunnen var meget forskjellig sør og nord for dalbunnen. Den fremsto som relativt uforstyrret tørr og selvdrenert morenegrunn nord for dalbunnen, altså i området det ble gjort funn. Sør for dalbunnen virket undergrunnen i stor grad å være preget av naturlige formasjonsprosesser knyttet til elva Sandgrovas tidligere løp og oversvømmelser, samt jordras og erosjon knyttet til dette. I forbindelse med dette igjen har det vært en del menneskelige inngrep (jfr. kap. 3). Sjakt A Mål Bredde 3-3,5m. Lengde 145 m. Dybde cm. Orientering SV-NØ, følger planområdets lengderetning Dybde matjord Dybde stort sett ca cm, blir gradvis noe tykkere ned mot nord og dalbunnen, før det blir skrint igjen nord for dalbunnen. Tykkere i fordypning i dalbunnen, opp til 70 cm. Noen mindre dumper i undergrunnen er fylt igjen med matjord også sør for dalbunnen. Lysbrunt, homogent matjordslag. Matjordslaget er meget tørt. Lite kull, fravær av moderne skrot (glass, glasurkeramikk etc.). Undergrunn Nord for dalbunn: fin rødbrun noe grusholdig sand. Sør for dalbunn: gråbrun fin sand med en del stein. Sør for dalbunnen, i den slake skråningen kan man enkelte steder ane vollignende stein- og grusansamlinger som kan tolkes som rester av tidligere elveleier. I sjaktprofilene i dette området kunne man også noen steder skimte tynne grussjikt i matjordslaget, noe som tolkes som spor av erosjon fra perioder da elva har gått over sine bredder. Nede i selve dalbunnen går en maskingravd dreneringsgrøft på skrå gjennom sjakta. Grøfta markerer også skillet mellom de to undergrunnstypene henholdsvis nord og sør for dalbunnen. Undergrunnen er tørr og selvdrenerende i hele sjakta, men spesielt tørr og fin nord for dalbunnen. Kommentar En nedgravd vannledning går på tvers av sjakta et stykke sør for dalbunnen, omtrent midt på sjakta. Struktur nr/id Type Beskrivelse Prøve Kommentar A1 Kokegrop Tømt. Tilnærmet oval, 85 x 115 cm, dybde ca 40 cm. Mørk kullholdig masse, noe skjørbrent stein. KP3 Snittet, dokumentert i plan og profil A2 Kokegrop Tømt. Tilnærmet oval, 67 x 98 cm, dybde ca 12 cm. Mørk kullholdig masse, noe skjørbrent stein. Opprinnelig form tilnærmet lik A1, men formen forsvant ved lett drag med maskin og opprensing, altså kun bunnen igjen av A2. A3 Kokegrop Tilnærmet sirkulær, 70 x 80 cm, dybde ca 30 cm. Mørk, nærmest svart svært kullholdig masse og mye skjørbrent stein Eldre dyrkningslag Mørkere, kullholdig og mer kompakt enn øvrig matjordslag. Påvist i plan og profil i østlige sjaktkant nede i liten, men relativt dyp dump i undergrunnen i dalbunnen. Dyrkningslaget er ca 40 cm på tykkeste. Tykkelsen på matjordslaget over er 70 cm akkurat her. KP4 KP5 - Snittet, dokumentert i plan og profil Snittet, dokumentert i plan og profil Samme kontekst som dyrkningslag i Sjakt B. 26

27 Figur 31. Sjakt A oversikt. Tatt mot henholdsvis NØ og SV. Figur 32. Oversikt Sjakt A og B. Legg merke til den markante fargeforskjellen mellom undergrunnen nord og sør for dalbunnen. Dalbunnen markert med pil. Tatt mot henholdsvis NØ og N-NØ. A3 A2 A2 A1 Dyrkningslag A3 A1 Figur 33. Oversikt plassering av strukturer i Sjakt A. Tatt mot henholdsvis NØ og SV. Sjakt B Sjakta var positiv, og totalt ble det påvist 2 strukturer og 1 dyrkningslag som alle er tolket som automatisk fredete kulturminner. Alle kulturminnene ble påvist i et begrenset område mellom selve dalbunnen og fylkesveien. Disse må sees i sammenheng med strukturer påvist i Sjakt A, noen få meter mot øst. Det ble påvist dyrkningslag også i Sjakt A i samme område i forhold til i Sjakt B, og disse dyrkningslagsrestene tolkes å være fra samme kontekster, selv om de ikke er sammenhengende. 27

28 Sjakt B Mål Orientering Dybde matjord Undergrunn Bredde 3-3,5m. Lengde 41 m. Dybde cm. SV-NØ, følger planområdets lengderetning Dybde stort sett ca cm. Mye tykkere (opp til 45 cm) i dump i dalbunnen, altså sør i sjakta. Lysbrunt, homogent matjordslag. Meget tørt. Lite kull, fravær av moderne skrot (glass, glasurkeramikk etc.). Fin rødbrun noe grusholdig sand. Undergrunnen er tørr og selvdrenerende. Kommentar Helt sør i sjakta, nede i selve dalbunnen går en maskingravd dreneringsgrøft på skrå gjennom sjakta (jfr. Sjakt A). Struktur nr/id Type Beskrivelse Prøve Kommentar B1 Kokegrop Tilnærmet sirkulær, 70 x 80 cm, dybde ca 12 cm. Mørk, nærmest svart svært kullholdig masse og mye skjørbrent stein. B2 Kokegrop Tilnærmet oval, men med en utstikker. 70 x 130 cm (uten utstikker), dybde ca 15 cm. Utflytende i formen, trolig dratt utover mot sør med plog. Mørke nesten svart og svært kullholdige masser. Noe skjørbrent stein, særlig i nord Eldre dyrkningslag Mørkere, kullholdig og mer kompakt enn øvrig matjordslag. Påvist i plan og profil sør i sjakta, nede i dump i terrenget i dalbunnen. Dyrkningslaget er ca 40 cm på det tykkeste. Tykkelsen på matjordslaget over er opp til 45 cm i dette området. Dyrkningslaget avgrenses i sør av dreneringsgrøfta. Dreneringsgrøfta skjærer her gjennom dyrkningslaget i både plan og profil. KP6 KP7 KP1, KP2. Også tatt ut pollenprøver Snittet, dokumentert i plan og profil Snittet, dokumentert i plan og profil Dokumentert i sjakt B, østlige profil meter fra sjaktas nordlige ende. Samme kontekst som dyrkningslag i Sjakt A. B1 B2 Dyrkningslag B1 Dyrkningslag B2 Dreneringsgrøft Figur 34. Sjakt B oversikt med plassering av strukturer. Legg merke til det rettlinjede skillet mellom dyrkningslaget og dreneringsgrøfta i forgrunnen på foto til venstre. Tatt mot henholdsvis NØ og SV. 6.3 Dokumentasjon Kulturminner og sjakter ble fotografert og kartfestet. Innmålingen ble gjort av Håvard Sørvik fra Nesset kommune, ved bruk av CPOS, og bearbeidet ved hjelp av ArcMap. Felttegningene er også rentegnet, georeferert og vektorisert, som grunnlag for innlegging i kulturminnedatabasen Askeladden. Saksbehandler Kristoffer Dahle ved kulturavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune har generert kart til bruk i rapporten da jeg selv ikke har hatt tilgang til aktuell programvare i etterarbeidsfasen. 28

29 Totalt ble det tatt 7 kullprøver (vedlegg 1). Av disse ble 4 sendt til treartsbestemmelse og 14 C- datering (vedlegg 1, 2 og vedlegg dateringsrapport). Det ble også tatt ut 4 pollenprøver fra dyrkningslagprofilen i Sjakt B (se profiltegning: Fig.53). 29

30 7.0 Resultat Undersøkelsen resulterte i funn av totalt 6 automatisk fredete kulturminner, fordelt på 1 lokalitet (ID ). Av verdifulle kulturminner fra nyere tid ble det påvist en steingard og restene av et i dag tørrlagt oppmurt elveleie (se kap.6.1). Disse har en viss estetisk verdi og pedagogisk potensial. Begge inngår som viktige komponenter i et nyere tids kulturlandskap. I tillegg ble det påvist en ansamling med mer eller mindre sammenhengende rydningsrøyser inne i et skogholt. Disse vurderes som yngre enn det oppmurte elveleiet, og i området er det også dumpet en del skrot og søppel. Rydningsrøysene vurderes å ha lav verdi. 7.1 Kokegroplokalitet (ID ) Lokaliteten ligger i Eikesdalen på gnr 79/3, rett sør for fylkesveien og ca 60 meter vest for et eldre hvitt bolighus (gnr 79/40). I alt fem kokegroper og ett dyrkningslag ble påvist i Sjakt A og Sjakt B på dyrka mark, på en morenerygg med særlig fin og tørr rødbrun sandundergrunn under et relativt tynt matjordslag. Figur 35. Oversikt ID Lokaliteten er stiplet inn med rødt. Sjakt A til høyre, Sjakt B til venstre. Fylkesveien går like bak. Tatt mot NØ. Moreneryggen som lokaliteten ligger på strekker seg nedover Eikesdalen i retning øst-sørøst mot vest-nordvest, og den ligger noe høyere i forhold til landskapet i nord og i sør, henholdsvis Auras elveløp og dalbunnen. Få meter nord-nordøst for lokaliteten går fylkesveien og rett nord for denne igjen faller terrenget bratt. En telekabelgrøft går parallelt med veien på sørsiden av denne, altså mellom veien og lokaliteten. Sjaktene ble gravd omtrent til telekabelgrøfta i nord. To av strukturene (B2 og A3) ble påvist noen få meter sør for sjaktenes nordlige ende, og det er ikke usannsynlig at det har vært ytterligere kulturminner der veien og kabelgrøfta går i dag. Lokaliteten strekker seg ned til kanten av dalbunnen i sør- 30

31 sørvest, der dyrkningslaget ble påvist. Terrenget heller slakt ned mot dalbunnen. Den spesielt fine undergrunnen ble påvist ned til dalbunnen. En bred dreneringsgrøft som går langs dalbunnen ble påvist i begge sjaktene. I Sjakt B skjærer grøfta delvis gjennom dyrkningslaget. Det ble ikke sjaktet utenfor planområdet, og funnområdet kan ikke sies å være avgrenset videre oppover eller nedover moreneryggen som lokaliteten ligger på, altså i retning øst-sørøst og vest-nordvest. Det er godt potensial for kulturminner i begge retninger langs ryggen fylkesveien går på, både oppover og nedover i Eikesdalen. Figur 36. Oversikt ID med strukturer. B2 A3 A2 B1 A1 Figur 37. Oversikt som viser området det ble funnet kokegroper. Bildet er tatt fra området det ble påvist dyrkningslag. Tatt mot NØ. 31

32 Dreneringsgrøft Dreneringsgrøft Figur 38. Oversikt som viser dyrkningslagets plassering på lokaliteten (jfr. piler). Dette var særlig tydelig i sjaktprofilene. Rød firkant markerer området der dyrkningslaget ble dokumentert i profil. Stiplede linjer markerer dreneringsgrøfta som skjærer på skrå gjennom Sjakt A og som (forventet) ble påvist igjen i sørenden av Sjakt B. I Sjakt B skjærer dreneringsgrøfta delvis inn i dyrkningslaget. Tatt mot Ø-NØ. Fin, rødbrun sandgrus (morenemasser) nord for dalbunn og dreneringsgrøft. Dyrkningslag Gråbrun sand med en del stein sør for dalbunn og dreneringsgrøft. Figur 39. ID med strukturer. Sjakt A til høyre, Sjakt B til venstre. Dreneringsgrøft som går i dalbunnen er markert med stiplede linjer. Dyrkningslaget stoppet i den nordlige kanten av dreneringsgrøfta i Sjakt B. 32

33 Figur 40. Strukturenes plassering vist på utskiftingskart fra Legg merke til at dyrkningslaget ligger i kanten av en av teigene. Kartet viser at det har vært et større skille mellom jordene tidligere. Kokegrop A1 (ID ) Tilnærmet oval, 85 x 115 cm, dybde ca 40 cm. Mørk kullholdig masse, noe skjørbrent stein. Tolkes som tømt kokegrop. Påvist ca 34 meter fra Sjakt A sin nordlige ende, ved sjaktas vestlige kant. Strukturen ble snittet og kullprøve tatt ut. 14 C-datert til /- 30 BP, altså Eldre Bronsealder. Tolkningen av kokegropa som tømt kan implisere at dateringen er noe yngre enn selve kokegropa da massene som er datert kan være, eller i alle fall er iblandet, rester av dyrkningslag avsatt i etterkant. Figur 41. Struktur A1 i plan (til venstre) og profil (til høyre). Tatt mot NØ. 33

34 Figur 42. Struktur A1, plan og profil. Kokegrop A2 (ID ) Tilnærmet oval, 67 x 98 cm, dybde ca 12 cm. Mørk kullholdig masse, noe skjørbrent stein. Opprinnelig form har trolig vært tilnærmet lik A1, men deler av strukturen forsvant ved lett drag med maskin og opprensing, altså kun bunnen igjen av A2. I denne forbindelse må det understrekes at undergrunnen var litt ujevn i dette området, noe som bidro til at det ble gått noe dypt med maskin akkurat her. Tolkes som tømt kokegrop. Påvist ca 29 meter fra Sjakt A sin nordlige ende, ved sjaktas østlige kant, ca 5 meter nordøst for Struktur A1. Strukturen ble snittet og kullprøve tatt ut. Kullprøve ble ikke prioritert innsendt. Tolkningen av kokegropa som tømt kan implisere at massene er, eller i alle fall er iblandet, rester av dyrkningslag avsatt i etterkant. 34

35 Figur 43. Struktur A2 i plan (til venstre) og profil (til høyre) Tatt mot NØ. Figur 44. Struktur A2, plan og profil. 35

36 Kokegrop A3 (ID ) Tilnærmet sirkulær, 70 x 80 cm, dybde ca 30 cm. Mørk, nærmest svart svært kullholdig masse og mye skjørbrent stein. Meget lik struktur B1. Påvist ca 8 meter fra Sjakt A sin nordlige ende, omtrent midt i sjakta. Strukturen ble snittet og kullprøve tatt ut. 14 C-datert til /- 30 BP, altså overgangen Eldre/Yngre Bronsealder. Figur 45. Struktur A3 i plan (til venstre) og profil (til høyre). Tatt mot NØ. Figur 46. Struktur A3, plan og profil. 36

37 Kokegrop B1 (ID ) Tilnærmet sirkulær, 70 x 80 cm, dybde ca 12 cm. Mørk, nærmest svart svært kullholdig masse og mye skjørbrent stein. Meget lik struktur A3. Påvist ca 29 meter fra Sjakt B sin nordlige ende, ved vestlig sjaktkant. Strukturen ble snittet og kullprøve tatt ut. Kullprøve ikke prioritert innsendt. Figur 47. Struktur B1 i plan (til venstre) og profil (til høyre). Tatt mot NØ. Figur 48. Struktur B1, plan og profil. 37

38 Kokegrop B2 (ID ) Tilnærmet oval, men med en utstikker. 70 x 130 cm (uten utstikker), dybde ca 15 cm. Utflytende i formen, tolkes å være dratt utover mot sør med plog. Mørke nesten svarte og svært kullholdige masser. Noe skjørbrent stein, særlig i nord. Påvist ca 8 meter fra Sjakt B sin nordlige ende. Strukturen ble snittet og kullprøve tatt ut. 14 C-datert til /- 30 BP, altså Yngre Bronsealder. Figur 49. Struktur B2 i plan (til venstre) og profil (til høyre). Tatt mot henholdsvis NØ og NV. Snittet mot NV: Figur 50. Struktur B2, plan og profil. 38

39 Dyrkningslag (ID ) Det ble påvist dyrkningslag både i Sjakt A og i Sjakt B. Laget fremsto som langt mørkere, kullholdig og mer kompakt enn øvrig matjordslag. Det ble påvist i samme område i forhold til hverandre, og dyrkningslagsrestene tolkes å være fra samme kontekster, selv om de ikke er sammenhengende. I Sjakt B ble dyrkningslaget påvist i begge sjaktprofilene og i plan i en forsenkning i undergrunnen i dalbunnen. Det var særlig godt synlig i sjaktas østlige profil. I Sjakt B avgrenses dyrkningslaget i sør av dreneringsgrøfta. Dreneringsgrøfta skjærer her gjennom dyrkningslaget i både plan og profil. I sjakt A ble dyrkningslaget påvist i et begrenset område i plan og i sjaktas østlige profil, i en liten, men forholdsvis dyp dump i undergrunnen i dalbunnen. Dyrkningslaget var nærmere 40 cm tykt nede i dumpa og lå under opp til 70 cm tykk matjord. Figur 51. Dyrkningslag i Sjakt B, østlige profil og i plan ned mot dreneringsgrøfta nederst på bildet. Det tykkeste partiet av dyrkningslaget ble dokumentert (se pil). Tatt mot Ø. Dyrkningslagets tykkeste parti ble påvist nær Sjakt B sin sørlige ende, meter fra sjaktas nordlige ende i den østlige profilen. Her var det ca 40 cm på det tykkeste, under et opp til 45 cm tykt matjordslag. Dette partiet ble dokumentert ved profiltegning, og det ble tatt ut 2 kullprøver og 4 pollenprøver fra profilen (Fig ). En av disse, kullprøven tatt ut fra bunnen av dyrkningslaget (KP2) ble innsendt, og denne ga en datering til /- 30 BP, altså slutten av Senneolitikum mot overgangen til Eldre Bronsealder. 39

40 1 m Matjordslag Dyrkningslag, mørkere (lag 2 på profiltegning) Dyrkningslag (lag 3 på profiltegning), noe lysere enn lag 2 Morenesandgrus 0,9 m (bunn av sjakta) Figur 52. Nærbilde av område av dyrkningslag i Sjakt B sin østlige profil som ble dokumentert ved tegning (se fig. under). Tatt mot SØ. Figur 53. Profiltegning av dyrkningslag, Sjakt B. Østlige profil, parti meter fra sjaktas nordende. 40

41 8.0 Konklusjon Hele området er registrert jf. Kulturminneloven 9. De bratteste partiene i fjellsiden opp mot traseens sørlige ende ved grensen til verneområdet ble ikke befart. Av metoder blei det både benyttet visuell overflateregistrering og maskinell sjakting. Undersøkelsen har resultert i funn av 6 automatisk fredete kulturminner, fordelt på 1 lokalitet. Lokaliteten er registrert i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden, med ID , og er tilgjengelig for publikum som wms-tjeneste og via nettstedet Tiltaket, nærmere bestemt rørgrøft og midlertidig anleggsvei, er i direkte konflikt med Lokalitet Det ble ikke sjaktet utenfor planområdet, og funnområdet kan ikke sies å være avgrenset videre oppover eller nedover moreneryggen som lokaliteten ligger på, altså i retning øst-sørøst og vest-nordvest. Det er godt potensial for kulturminner i begge retninger langs ryggen fylkesveien går på, både oppover og nedover i Eikesdalen. Det ble utført forenklet saksbehandling (jfr. Dokumentasjonsstandard av Prøveprosjekt knyttet til delegasjon av midlertidig myndighet etter Kulturminneloven 8, første, andre og fjerde ledd.). Det nødvendige tilleggsarbeidet ble gjennomført innenfor registreringsbudsjettet. Figur 54. ID med strukturer og dyrkningslag. Stiplet linje markerer rørtrase mens de doble linjene til venstre for denne markerer planlagt midlertidig anleggsvei. 41

42 Fem kokegroper og ett dyrkningslag ble registrert på ID : kokegrop (A1), kokegrop (A2) , kokegrop (A3) , kokegrop (B1) , kokegrop (B2) , dyrkningslag De fire kullprøvene som ble innlevert for 14 C-datering ga følgende resultater (vedlegg 1 og vedlegg dateringsrapport): - Bunnen av dyrkningslaget ( , sjakt B) datert til /- 30 BP, altså slutten av Senneolitikum mot overgangen til Eldre Bronsealder. - Struktur A1/ (kokegrop) datert til /- 30 BP, altså Eldre Bronsealder. - Struktur A3/ (kokegrop) datert til /- 30 BP, altså overgangen Eldre/Yngre Bronsealder. - Struktur B2/ (kokegrop) datert til /- 30 BP, altså Yngre Bronsealder. Morenejorden og det relativt milde lokalklimaet inne i Eikesdalen har trolig også i tidligere tider gjort området godt egnet og attraktivt i forhold til jordbruk. Dyrkningslaget ( ) som ble registrert dokumenterer at det ble drevet jordbruk i Eikesdalen i Senneolittikum. Kokegropene gir et innblikk i variert bruk av området, og dateringene fra disse viser kontinuitet i aktivitet på stedet gjennom både Eldre og Yngre Bronsealder. Tilsvarende kulturminner finnes trolig i begge retninger på moreneryggen langs fylkesveien i Eikesdalen. Dette området er spesielt godt drenert, og det har til alle tider gått klar av ras, erosjon og flom. Dagens bebyggelse i dette rassikre beltet langs midten av dalen understreker dette forholdet ytterligere. I denne forbindelse må det poengteres at det er betydelig potensial i dette beltet oppover (og et stykke nedover) dalen for både yngre og enda eldre kulturminner enn de som ble påvist ved denne undersøkelsen. Steinalderlokaliteter i høyfjellet både i Sandgrovbotn og ved Reinsvatnet vitner for eksempel om at det har vært drevet reinsdyrjakt i år i høyfjellsområdene rundt, og Eikesdalen har sannsynligvis vært en viktig kommunikasjonsåre for slike ekspedisjoner. Like etter istiden sto området der lokalitet er registrert under vann da Eikesdalsvatnet på den tiden var forbundet med havet, og fjorden sto over 100 meter over dagens havnivå i Eikesdalen. Etter hvert trakk havnivået seg relativt raskt tilbake (jfr. Fig.5). Det er dermed godt potensial for å gjenfinne spor av steinalderlokaliteter i dyrka mark i Eikesdalen, særlig i det relativt rassikre beltet. I dette lyset gir lokalitet bare et fragmentert, om enn viktig, innblikk i Eikesdalens kulturhistorie. Av verdifulle kulturminner fra nyere tid ble det påvist en steingard og restene av et i dag tørrlagt oppmurt elveleie (se Fig.28). Disse har en viss estetisk verdi og et pedagogisk potensial. Begge inngår som viktige komponenter i et nyere tids kulturlandskap. I tillegg ble det påvist en ansamling med mer eller mindre sammenhengende rydningsrøyser inne i et skogholt. Disse vurderes som yngre enn det oppmurte elveleiet, og i området er det også dumpet en del skrot og søppel. Rydningsrøysene vurderes å ha lavere bevaringsverdi. Steingarden og det oppmurte elveleiet er ikke fredet, men bør søkes bevart i så stor grad som mulig. Grunneier Tor Olav Vevang meddelte i forbindelse med undersøkelsen at han etter at rørgaten var ferdigstilt ønsket å rydde opp og deretter dyrke opp skogholtet med rydningsrøysene. Han ønsker samtidig å bevare steingarden som står langs nåværende eiendomsgrense. Ifølge Vevang er det tenkt å legge rørgaten vest-nordvest for steingarden og vest for det gamle oppmurte elveleiet. Dette virker som en rimelig løsning. Dersom skogholtet dyrkes opp vil dessuten steingarden bli mer synlig enn den er i dag, da den nå er delvis overgrodd og skjult av vegetasjon. 42

43 9.0 Litteraturliste Bondevik, S., J. I. Svendsen & J. Mangerud 1998: Distinction between the Storegga tsunami and the Holocene marine Transgression in the coastal basin deposits of western Norway, Journal of Quaternary Science, 13(6): GISLink karttjeneste: Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden: Simpson, D. N. 2001: Excel spreadsheet prepared March 2001 Svendsen, J. I & J. Mangerud 1987: Late Weichselian and Holocene sea-level history for a cross-section of Western Norway, Journal of Quaternary Science, 2: Universitetsmuseenes arkeologiske gjenstandsamlinger: 43

44 Vedlegg 1 Liste over 14 C prøver, ID Sandgrova kraftverk, Nesset kommune. Prøve nr Type Struktur/sjakt Kontekst/beskrivelse Dokumentasjon Prioritet Dateringsresultat jfr. vedlegg dateringsrapport KP1 Trekull / Sjakt B KP2 Trekull / Sjakt B Topp av dyrkningslag (lag 2 på profiltegning), sjakt B, østlige sjaktvegg. Tatt ut i profil. Bunn av dyrkningslag (lag 3 på profiltegning), sjakt B, østlige sjaktvegg. Tatt ut i profil. KP3 Trekull A1/Sjakt A Tatt ut i profil etter snitting (fra lag 1 på profiltegning). KP4 Trekull A2/Sjakt A Tatt ut i profil etter snitting (fra lag 1 på profiltegning). KP5 Trekull A3/Sjakt A Tatt ut i profil etter snitting (fra lag 1 på profiltegning). KP6 Trekull B1/Sjakt B Tatt ut i profil etter snitting (fra lag 1 på profiltegning). KP7 Trekull B2/Sjakt B Tatt ut i profil etter snitting (fra lag 1 på profiltegning). Profiltegning 7 (ikke innsendt) Profiltegning Ja /- 30 BP - Beta Profiltegning Ja /- 30 BP Profiltegning Beta (ikke innsendt) - Profiltegning Ja /- 30 BP Profiltegning 5 (ikke innsendt) Beta Profiltegning Ja /- 30 BP - Beta

45 Vedlegg 2

46 July 30, 2012 Mr. Kristoffer Dahle Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshusa, Molde, 6404 Norway RE: Radiocarbon Dating Results For Samples KP FS, KP FS, KP FS, KP FS Dear Mr. Dahle: Enclosed are the radiocarbon dating results for four samples recently sent to us. They each provided plenty of carbon for accurate measurements and all the analyses proceeded normally. As usual, the method of analysis is listed on the report with the results and calibration data is provided where applicable. As always, no students or intern researchers who would necessarily be distracted with other obligations and priorities were used in the analyses. We analyzed them with the combined attention of our entire professional staff. If you have specific questions about the analyses, please contact us. We are always available to answer your questions. Our invoice has been sent separately. Thank you for your prior efforts in arranging payment. As always, if you have any questions or would like to discuss the results, don t hesitate to contact me. Sincerely, Digital signature on file Page 1 of 6

47 Mr. Kristoffer Dahle Report Date: 7/30/2012 Møre og Romsdal fylkeskommune Material Received: 7/23/2012 Sample Data Measured 13C/12C Conventional Radiocarbon Age Ratio Radiocarbon Age(*) Beta /- 30 BP o/oo /- 30 BP SAMPLE : KP FS ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 2010 to 2000 (Cal BP 3960 to 3950) AND Cal BC 1980 to 1880 (Cal BP 3920 to 3820) Cal BC 1840 to 1820 (Cal BP 3790 to 3770) AND Cal BC 1800 to 1780 (Cal BP 3750 to 3730) Beta /- 30 BP o/oo /- 30 BP SAMPLE : KP FS ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 1430 to 1370 (Cal BP 3380 to 3320) AND Cal BC 1360 to 1310 (Cal BP 3310 to 3260) Beta /- 30 BP o/oo /- 30 BP SAMPLE : KP FS ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 1260 to 1240 (Cal BP 3200 to 3190) AND Cal BC 1210 to 1010 (Cal BP 3160 to 2960) Beta /- 30 BP o/oo /- 30 BP SAMPLE : KP FS ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 900 to 800 (Cal BP 2850 to 2750) Page 2 of 6

48 CALIBRATION O F R AD IOCARB ON AGE TO C ALEN DAR YEAR S (V ariables: C13/C12=-25.4:lab. mult=1) Lab oratory n um ber: Conventional rad iocarb on age: 2 Sigm a calibrated results: (95% p robab ility) Beta ±30 BP Cal BC 2010 to 2000 (Cal BP 3960 to 3950) and Cal BC 1980 to 1880 (Cal BP 3920 to 3820) and Cal BC 1840 to 1820 (Cal BP 3790 to 3770) and Cal BC 1800 to 1780 (Cal BP 3750 to 3730) Intercep t data Intercept of radiocarbon age with calibration curve: Cal BC 1900 (Cal BP 3850) 1 Sigma calibrated result: (68% probability) Cal BC 1940 to 1880 (Cal BP 3890 to 3830) ±30 BP Charred material Radiocarbon age (BP) Ca l B C R eferen ces: Database used INTC AL09 Referen ces to INTC A L09 database H eaton,et.al.,2009, Radiocarbon 51(4): , Reim er,et.al, 2009, Radiocarbon 51(4): , Stuiver,et.al,1993, Radiocarbon 35(1): , O eschger,et.al.,1975,tellus 27: M ath em atics used for calibration scenario A Simplified A pproach to Calibrating C14 Dates Talm a, A. S., Vogel, J. C., 1993, R adiocarbon 35(2): Beta Analytic R adiocarbon Dating Laboratory 4985 S.W. 74th C ourt, M iami, Florida Tel: (305) F ax: (305) E -Mail: beta@ radiocarbon.com Page 3 of 6

49 CALIBRATION O F R AD IOCARB ON AGE TO C ALEN DAR YEAR S (V ariables: C13/C12=-24.4:lab. mult=1) Lab oratory n um ber: Conventional rad iocarb on age: 2 Sigm a calibrated results: (95% p robab ility) Beta ±30 BP Cal BC 1430 to 1370 (Cal BP 3380 to 3320) and Cal BC 1360 to 1310 (Cal BP 3310 to 3260) Intercep t data Intercept of radiocarbon age with calibration curve: Cal BC 1410 (Cal BP 3360) 1 Sigma calibrated results: (68% probability) Cal BC 1420 to 1380 (Cal BP 3370 to 3340) and Cal BC 1330 to 1320 (Cal BP 3280 to 3280) ±30 BP Charred material Radiocarbon age (BP) Ca l B C R eferen ces: Database used INTC AL09 Referen ces to INTC A L09 database H eaton,et.al.,2009, Radiocarbon 51(4): , Reim er,et.al, 2009, Radiocarbon 51(4): , Stuiver,et.al,1993, Radiocarbon 35(1): , O eschger,et.al.,1975,tellus 27: M ath em atics used for calibration scenario A Simplified A pproach to Calibrating C14 Dates Talm a, A. S., Vogel, J. C., 1993, R adiocarbon 35(2): Beta Analytic R adiocarbon Dating Laboratory 4985 S.W. 74th C ourt, M iami, Florida Tel: (305) F ax: (305) E -Mail: beta@ radiocarbon.com Page 4 of 6