TYSFJORD KOMMUNE MØTEINNKALLING

Transkript

1 TYSFJORD KOMMUNE Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhuset, Kjøpsvik Møtedato: Tid: 08:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes snarest til tlf.: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Spørsmål og interpellasjoner sendes til postmottaket innen mandag kl Sametinget v/lars Filip Paulsen informerer om revisjon av samisk språkforvaltning. Orienteringer: - Budsjett Økonomisk situasjon januar-februar FSK sak 9/17 Kommuneplan Drag og Kjøpsvik SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/17 17/18 B-SAK. PERSONALSAK 13/17 17/132 ETABLERING AV KF /17 17/133 DELEGERINGSREGLEMENT /17 17/134 PROSJEKTHÅNDBOK /17 17/135 EIERSTRATEGIER /17 17/157 SERIØSITETSKRAV I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Adresse: Tlf: Org.nr.: Postboks Kjøpsvik Fax: Bankgiro:

2 18/17 15/468 SAMISKE STEDSNAVN I TYSFJORD KOMMUNE 19/17 16/756 HØRING - HJERTESPRÅKET Kjøpsvik, Tor Asgeir Johansen ordfører

3 Sak 12/17 B-SAK. PERSONALSAK Saksbehandler: Tor Asgeir Johansen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/18 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/17 Kommunestyret /17 Kommunestyret /17 Kommunestyret /17 Kommunestyret Innstilling: Unntatt offentlighet, jf. offentlighetsloven 13. Side 3 av 25

4 Sak 13/17 ETABLERING AV KF 2017 Saksbehandler: Oddbjørn Nilsen Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 17/132 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Innstilling: Med utgangspunkt i kommunereformens forestående arbeid med den kommunale og administrative organiseringen opprettes det ikke et kommunalt foretak på dette tidspunkt. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 5/17 Resultat: Behandling i utvalget: Votering: Alternativ 1 i innstillingen satt opp imot alternativ 2 i innstilingen. Alternativ 2 i innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Med utgangspunkt i kommunereformens forestående arbeid med den kommunale og administrative organiseringen opprettes det ikke et kommunalt foretak på dette tidspunkt. Saksutredning: Alternativ 1: 1. Det opprettes et kommunalt eiendomsforetak (KF) med formål om å forvalte og utvikle hele eller deler av kommunens eiendomsmasse etter forretningsmessige prinsipper. 2. En organisatorisk endring av ansvarsforholdene rundt eiendomsforvaltningen gjennom opprettelse av KF må ses i sammenheng med andre viktige rammevilkår for god eiendomsforvaltning. Det opprettes et prosjekt, hvor kommunestyret er prosjekteier og rådmannen er prosjektansvarlig, som skal utrede hvordan et kommunalt eiendomsforetak kan opprettes under de beste forutsetninger. 3. Rådmannen utarbeider endelig prosjektmandat som fremlegges kommunestyret for avgjørelse innen utgangen av Alternativ 2: Med utgangspunkt i kommunereformens forestående arbeid med den kommunale og administrative organiseringen opprettes det ikke et kommunalt foretak på dette tidspunkt. Side 4 av 25

5 Sak 13/17 Sammendrag Kommunestyret har bedt rådmannen om å vurdere opprettelse av et kommunalt boligforetak, jf budsjettvedtak desember Rådmannen har valgt å kalle dette for kommunalt eiendomsforetak (KF), der også «bolig» inngår som en del av foretaket. Saken omfatter en begrenset behandling av organisering som virkemiddel, organisatoriske valgmuligheter og sentrale forhold som vies oppmerksomhet i aktuell litteratur rundt temaet. Det vil være ulike fordeler og ulemper knyttet til de ulike organisasjonsformene som kommunestyret kan velge for eiendomsforvaltningen. Nærhet til rådmannen og kommunens politiske ledelse er en vesentlig fordel ved dagens organisering. Man ser likevel utfordringer ved at vedlikeholdet blir salderingspost, og at lokalene i stor grad fremstår som «gratis» for brukerne. Reglene om KF er utformet med sikte på å være et tilbud for organisering av mer forretningsmessigvirksomhet, og flere kommuner organiserer eiendomsforvaltningen som et KF. De kommunene som er fornøyd med etablering av KF synes å ha fått en rapporteringslinje inn til politisk nivå som gir en bedre synliggjøring av fagområdet og vedlikeholdsbehov, enn en etatsorganisering gjør. Ulempene ved KF-modellen kan knyttes til bl.a. opprettelse, styring og drift. Målet med en behandling av kommunalt eiendomsforetak må være å vurdere ulike virkemiddel for å forbedre forvaltningen av kommunens realkapital. Rådmannen mener at en hensiktsmessig organisasjonsmodell kun er en av forutsetningene som har betydning for å nå målsettinger rundt den kommunale eiendomsforvaltningen. Rådmannen anbefaler derfor at spørsmålet om organisasjonsform ses i sammenheng med andre rammevilkår. Opprettelse av et kommunalt eiendomsforetak KF vil kreve et grundig arbeid rundt følgende innsatsfaktorer: Eierstyring, hensiktsmessige vedtekter for et kommunalt eiendomsforetak (KF) Finansielle verktøy, økonomiske rammer og beregninger av ekstra vedlikeholdstiltak. System for planlegging, styring og utvikling av kommunalt eiendomsforetak (FDVUsystem). Innføring av prinsippet med kostnadsdekkende husleie. Kompetanse og samling av kompetansemiljø (bl.a. renholdere og vaktmestre). Rollefordeling- og forståelse, samt kommunikasjon aktørene imellom. Rådmannen anbefaler at hele eller deler av dette arbeidet organiseres som et eget prosjekt, med kommunestyret som prosjekteier og rådmannen som prosjektansvarlig. Alternativt at kommunalt eiendomsforetak KF ikke opprettes på dette tidspunkt, men ses i sammenheng med den pågående kommunereformen. Saksutredning: Kommunestyret har bedt rådmannen om å vurdere opprettelse av et kommunalt eiendomsforetak KF. Denne saken beskriver dagens organisering, kriterier for god kommunal eiendomsforetak KF, alternative organisasjonsformer og mulige grep for forbedring. Saken er ikke en fullstendig utredning av et kommunalt eiendomsforetak KF, men peker på de mest sentrale faktorene som må behandles sammen med spørsmålet om organisering. Saken legger opp til valg av utviklingsretning, men må følges opp av ytterligere arbeid rundt bl.a. husleieordninger, finansielle rammevilkår, rolleavklaringer og eventuell samling av vedlikeholdsressurser. Side 5 av 25

6 Sak 13/17 Dagens organisering Kommunestyret velger et formannskap som blir det operative eierorganet i kommunen. Kommunestyret ansetter rådmannen til å administrere kommunens virksomhet. Rådmannen kan fordele forvaltningsoppgavene på mange måter i organisasjonen. Tysfjord kommunes eiendommer kan grovt sett deles i 3 porteføljer: 1. Tjenestebygg (skoler, barnehager, sykehjem, idrettsanlegg, administrasjonsbygg, m.m.) Tjenestebyggene, somutgjør den største bygningsmassen, skal bygges, bygges på, bygges om, rehabiliteres, vedlikeholdes, forsikres, renholdes, kjøpe energi og drive enøk, kildesorteres, møbleres m.m. Dette er nødvendige støttefunksjoner for å kunne drive den kommunalevirksomheten. I Tysfjord kommune er disse oppgavene /ressursene samlet hos Teknisk etat. 2. Boligene Boligporteføljen med løpende vedlikehold, kjøp og salg av boliger osv., er lagt til Teknisk etat og noe av utleieboligene er lagt til serviceavdelingen. Teknisk etat og serviceavdelingen disponerer, forvalter, og vedlikeholder boliger og leiligheter som er eid av Tysfjord kommune selv. 3. Strategiske eiendommer (annen bebygd og ubebygd eiendom). Kommunal bolig- og eiendomsutvikling med kjøp og salg av eiendom for å ivareta næringsutvikling, sentrumsutvikling, boligbygging og skaffe tomter til kommunens virksomhet er plassert hos Teknisk etat, nært rådmannen og formannskapet som kommunens sentrale operative eierorgan. Den samlede bygningsmassen direkte eid av kommunen er på ca m2. Arealene fordeler seg på følgende kategorier: Administrasjonsbygg: Barnehager: Skolebygg: Helsebygg: Idrett/kulturbygg: Kommunaltekniske bygg: Boliger*): 1800 m m m m2 450 m2 280 m m2 *) Tysfjord kommune disponerer, forvalter, og vedlikeholder boliger/leiligheter eid Tysfjord kommune. Kommunestyret er den formelle eier av kommunens bygningsmasse, og bestemmer hvordan eiendommene skal forvaltes. Ut fra et ønske om å få en mer profesjonell og forretningsmessig drift av en eiendom, vedtok kommunen i 2012 å legge forvaltningsansvaret til et kommunalt foretak, Stetindhallen KF. Kommunestyret er det øverste og det operative eierorganet for kommunale foretak, og behandler årsberetning og tertial/kvartalsrapporter m.m. fra foretakets styre. Hva kjennetegner god forvaltning av kommunenes realkapital? Side 6 av 25

7 Sak 13/17 Målet med en behandling av kommunal eiendomsforvaltning må være å vurdere ulike virkemiddel for å forbedreforvaltningen av kommunens realkapital. NOU 2004:22, Velholdte bygninger gir mer til alle, setter følgende kriterier for god eiendomsforvaltning: 1. «Eieren fastsetter de målene, prioriteringene og rammene som eiendomsforvaltningen skal styres etter. Det understrekes under dette punktet at det i tillegg til fastsettelse av mål, prioriteringer og rammer må innhentes informasjon om forvaltningens tilstand sett i forhold til disse kriteriene. Denne tilstandsinformasjonen vil gi grunnlaget for hvilke tiltak det er hensiktsmessig å sette i verk for at kriteriene skal bli oppfylt. 2. Et rasjonelt (målrettet) system for planlegging og styring av eiendomsforvaltningen. Herunder blant annet Eiendoms- og bygningsregister med arealer, kostnader og inntekter pr. bygg, oversikt over brukere og deres langsiktige planer/behov, eiendommens tilstand, lovpålagt dokumentasjon (brann, HMS), ulike nøkkeltall for energi, arealeffektivitet, osv., FDV-informasjon for øvrig. 3. Generelle kriterier på god eiendomsforvaltning: a. Tilfredsstille prioriterte brukerbehov. b. Effektiv arealutnyttelse c. Godt, verdibevarende vedlikehold d. Kostnadseffektiv eiendomsforvaltning e. Målrettet utvikling av eiendommenes kvaliteter f. Hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen g. Riktige økonomiske rammebetingelser tilpasset eiendomsforvaltningens langsiktige karakter. 4. Lovpålagte krav overfor eier og bruker skal ivaretas.» Det er viktig å merke seg at kriteriene kan anvendes uavhengig av organisasjonsform. Det er flere virkemiddel som kan tas i bruk for å komme nærmere målet om god kommunal eiendomsforvaltning. Saken vil i tråd med den politiske bestillingen i det følgende kort behandle organisering som virkemiddel, organisatoriske valgmuligheter og sentrale forhold som vies oppmerksomhet i aktuell litteratur rundt temaet. Saken er ikke utfyllende mht. temaets kompleksitet og dybde. Organisering av eiendomsforvaltningen De ulike organisasjonsformene for kommunal eiendomsforvaltning kan oppsummeres som følger: A. Den enkelte virksomhet forvalter sine bygninger. B. Sentrale fagavdelinger (skoler, barnehager, helse) forvalter sine bygninger. C. Egen eiendomsforvaltning innenfor kommunens sentraladministrasjon (vanligst). D. Eget kommunalt eiendomsforetak. E. Kommunalt heleid/deleid aksjeselskap. F. Noen har også andre former for organisering. Figuren nedenfor, som er hentet fra NTNU-rapporten «IKS i Kommunal Eiendomsforvaltning. En mulighet i et mylder av kommunale og interkommunale organisasjonsløsninger?» viser de ulike organisasjonsformene på en skala fra integrert del av kommunens forvaltning til selvstendig forretningsmessig organ, fra sterk politisk styring til uavhengig organisasjon. Organisering under rådmannen er i figuren betegnet som etat. Side 7 av 25

8 Sak 13/17 Under følger en nærmere beskrivelse av de to mest aktuelle organisasjonsformene i vårt tilfelle: Etatsmodellen Etatsmodellen innebærer at eiendomsforvaltningen er direkte underlagt rådmannens instruksjonsmyndighet. Dette gir grunnlag for en sterk og direkte politisk styring, og er den mest brukte modellen i landets kommuner. Nærhet til rådmannen og kommunens politiske ledelse er en vesentlig fordel ved etatsmodellen. Denne fordelen er imidlertid størst når eiendomsetaten er direkte underlagt rådmannen som egen etat, slik som det er i Tysfjord kommune i dag. Ulempene med denne modellen er først og fremst at de nære økonomiske prioriteringene mellom etatene, lett fører til at vedlikeholdet blir salderingspost. En annen ulempe er lokalene i stor grad fremstår som «gratis» for brukerne. Som bakgrunn for politiske prioriteringer er det interessant å synliggjøre alle kostnader knyttet til ulike formål. Når kostnadene til lokaler dekkes av bevilgninger til eiendomsforvaltningen og investeringer som utgiftsføres og senere ikke blir synlige i driftsregnskapene, blir det vanskeligere å få oversikt over hvor store ressurser kommunen reelt sett tilgodeser ulike formål med. KF-modellen Reglene om KF er utformet med sikte på å være et tilbud for organisering av mer forretningsmessig virksomhet. Organisasjonsformen benyttes ofte når både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn skal ivaretas. Rådmannen skal føre tilsyn med foretaket, samtidig som tradisjonelle linjer for tilsyn og kontroll er brutt. Et kommunalt foretak er ikke et eget rettssubjekt. Et foretak ligger dermed innenfor rammen av kommunelovens virkeområde, kommunelovens kapittel 11. Foretaket er underlagt kommunestyrets beslutninger med hensyn til økonomi, frihetsgrad ogvirkeområde. Kommunale foretak er økonomisk og rettslig en del av kommunen, men er organisert med et eget styre. Det er ikke noe formelt skille mellom et foretaks økonomi og kommunens. Et kommunalt foretak inngår avtaler på vegne av kommunen, ikke som egen part. Kommunens overordnede arbeidsgiverpolitikk legger også rammene for foretaket. Dette vil gjelde bl.a. seniorpolitikk, likestilling, tariffområdet og kompetanseutvikling.som endel av Side 8 av 25

9 Sak 13/17 kommunen er et foretak underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet. Det er de kommunale budsjettene som setter rammer for foretakets virksomhet og styret er bundet av kommunens budsjett. Foretakets forpliktelser er kommunens forpliktelser og kommunen er kontraktsmotpart i de avtaler som foretaket inngår. Ulempene ved KF-modellen kan knyttes til bl.a. opprettelse, styring og drift. Det kreves stor innsats og modenhet i organisasjonen i opprettelsen av et kommunalt bolig- og eiendomsforetak. Både politikere, rådmannen og selskapet selv må sørge for at nødvendige innsatsfaktorer er på plass. Her kan det nevnes bl.a. finansielle verktøy, husleieordninger, rolleavklaringer, samling av vedlikeholdsressurser, god ledelse, m.m. Det pekes også på styringsutfordringer, ofte knyttet til hvilke eierstrategier kommunen legger til grunn, rådmannens manglende styringsmuligheter, samt hvilke fullmakter som tilligger foretaket. Driftsutfordringene i KF-modellen handler om de rammevilkår som foretaket arbeider under, både når det gjelder økonomi, kompetanse, FDVU-systemer og praktisering av husleieordningen. Husleieordninger I kommunal sektor representerer byggene først og fremst funksjonelle verdier, om enn med store økonomiske forpliktelser. Dette er i motsetning til private eiendomsvirksomheter der bygningenes økonomiske verdi på et marked er det sentrale. I kommuner der forvaltningsansvaret ligger under rådmannen, er det kommunestyret som fastsetter årlige midler til vedlikehold av bygg og anlegg. Behovet for vedlikeholdsmidler fra en ofte hardt presset kommunekasse må da konkurrere med andre gode, og ofte mer synlige forhold, som helse-og omsorgstjenester og skoler. Med bevilgningsfinansiering vet forvalteren ofte ikke før i desember hvor mye man får til vedlikehold kommende år. Bygningsforvaltning er i sin natur av langsiktig karakter. Forutsigbarhet og stabilitet i den økonomiske situasjonen vil gjøre det lettere å planlegge og gjennomføre vedlikeholdsoppgaver. For å skape en mer forutsigbar situasjon har noen kommuner innført husleieordninger innenfor etatsorganisering. Dersom eiendomsforvaltningen er organisert i et KF eller et AS, benyttes også husleie. Husleien vil vanligvis inneholde elementer til dekning av kapitalkostnader (avdrag på lån), forvaltning (skatter, avgifter, forsikring, administrasjon), drift (for eksempel vaktmesteroppgaver, renhold, energi og renovasjon). Avhengig av hvordan avtalene er inngått, vil kan den også dekke ulike former for brukerservice (for eksempel tele og IKT, opphenging og montering av løsøre, sentralbordtjenester, og lignende). Andre oppgaver som byggutvikling (ombygging, oppgradering, m.m.), utreding av nye prosjekter og byggherrefunksjoner, vil det i et KF eller AS som oftest være naturlig å inngå separate avtaler om. Vurdering: Valg av organisasjonsform opprettelse av et kommunalt eiendomsforetak I rapporten «Kommunal eiendomsforvaltning -En veileder/verktøykasse for folkevalgte og administrasjon i etablering, drift og utvikling av kommunale eiendomsforetak», advares det mot å tro at opprettelse at et kommunalt eiendomsforetak i seg selv skulle føre til at målsettingene om god eiendomsforvaltning nås: «Uansett organisasjonsform er målsettingen vanligvis den samme. Eieren, kommunestyret, ønsker et helhetlig blikk på den kommunale eiendomsmassen, og man ønsker minimum å nå to målsettinger: stille med hensiktsmessige bygg for de tjenester som kommunene skal yte til sin befolkning, og bevare eller øke verdien i eiendomsmassen. Ofte kommer også en tredje Side 9 av 25

10 Sak 13/17 målsetting inn; å sørge for profesjonalitet og effektivitet i både forvaltning, drift og vedlikehold av eiendomsmassen.» I opprettelsen av et kommunalt eiendomsforetak vil nøkkelen til suksess ligge i de verktøy og det handlingsrommet som kommunestyret gir foretaket, kombinert med hvordan rådmannen skaper rom for foretaket. I tillegg er det selvfølgelig viktig hvordan foretaket selv forvalter sine verktøy og sitt handlingsrom. Nordlandsforskning sin rapport «Kommunal eiendomsforvaltning og organisasjonsformer» fremhever også at det er flere forutsetninger som må være til stede ved fristilling av eiendomsforvaltningen: «Styringslogikk under fristilling: Som det er har blitt påpekt ovenfor, er det grunn til å anta at en sentral utfordring ved større grad av fristilling i kommuneorganisasjonen vil være knyttet til å definere lokale politikeres styringsrolle. I så måte vil det være av stor nytte å dokumentere hvordan slike roller har blitt utformet i de kommuner som har valgt alternativer til en tradisjonell form for eiendomsforvaltning. Også her bør slik kunnskap og dokumentasjon knyttes opp mot en sammenligning av hvordan ulike organisasjonsmodeller skaper ulike forutsetninger for styringsrollen. Det bør her rettes særlig oppmerksomhet mot effekten av, og forutsetningene for, å lykkes med å utarbeide operasjonelle eierskapsstrategier. Dette gjelder våde strategier eller prinsipper for kommunen som eier av fristilte virksomheter generelt, og det som berører eiendomsforvaltning spesielt. Fokus bør også rettes mot hvilke konkrete virkemidler som er tilgjengelig for å drive styring fra politisk nivå, gjennom å utarbeide eksplisitte mandater og vedtekter for de fristilte virksomhetene.» Husleieordninger Husleieordningen har en betydelig strukturerende effekt på eiendomsforvaltning, og har vært behandlet i en rekke utredninger, konferanser og seminarer over lang tid. Denne diskusjonen har knyttet seg sterkere til spørsmålet om måloppnåelse og nytteeffekter enn diskusjonen av ulike organisasjonsformer, spesielt fra de eiendomsfaglige miljøer som har behandlet dette. Når det gjelder nytten av husleieordningen henvises det til andre rapporter/dokumenter, spesielt rapporten «Husleieordninger i statlig eiendomsforvaltning Teoretisk grunnlag og praktiske erfaringer» fra Rapporten «Veileder om husleieordninger» fra 2008 retter seg direkte mot kommunesektoren og vil være en annen kilde. Felles for de refererte kilder og praktisk talt alle faglige utredninger av husleieordningen, er at de anbefaler denne, men samtidig påpeker viktigheten av at den innføres innenfor et samlet regime, og oppfyller noen klare forutsetninger som det synes å være bred enighet om. Spesielt fremheves at de ledd som står for innhenting av husleiemidlene og forvaltning av bygningene bør være organisatorisk og økonomisk skilt fra brukersiden, samt at vedlikeholdselementet i husleien er dekkende og benyttes til formålet. I «Kommunal eiendomsforvaltning En veileder/verktøykasse for folkevalgte og administrasjon i etablering, drift og utvikling av kommunale eiendomsforetak» fremheves dilemmaet med at kommunen, selv om de har vedtatt å innføre et KF, og har inngått avtaler om husleie, likevel kan vedta å redusere husleienivået. Det er videre verd å merke seg at siden regnskapene for kommunekassen og foretaket skal gjøres opp hver for seg, har foretaket Side 10 av 25

11 Sak 13/17 mulighet til å bygge opp fond, selv om kommunekassen går med underskudd. Fond er et viktig verktøy for å ivareta langsiktigheten i eiendomsforvaltningen. En rapport utarbeidet av FOBE/Kobe med tittelen «Kartlegging av beste praksis for interne husleieordninger», viser: «De kommuner som praktiserer ordningenmed husleieprinsipper fullt ut, rapporterer i større grad enn kommuner som ikke gjør det, at de oppnår: Bedre rolleforståelse for eier, forvalter og bruker Mer forutsigbare rammebetingelser Bedre grunnlag for investeringsbeslutninger Rapporten konkluderer derfor med: «Det kan tyde på at kommuner som har organisert eiendomsforvaltningen som KF eller AS har lyktes best. Dette til tross for en kommune med tradisjonell organisering som også har lyktes bra. Det viktigste er sannsynligvis å innføre ordningen med husleie fullt ut og ikke lande på halve løsninger.» Konklusjon og anbefaling Rådmannen mener at organisasjonsmodellen har betydning, men ikke er avgjørende for god eiendomsforvaltning. Lokale forhold som politisk fokus, god kommunikasjon og personlige egenskaper hos aktørene har større betydning enn hvilken organisasjonsmodell man velger. Rådmannen fremhever god kommunikasjon mellom kommunestyret som folkevalgt eier, formannskapet som operativ eier og administrativ eiendomsforvalter som et nøkkelforhold for å lykkes med god eiendomsforvaltning. KS konkluderer på lignende vis i rapporten «FoU prosjekt om realkapital ( )»: «De som er fornøyd med etablering av KF eller AS for eiendom synes å ha fått en rapporteringslinje inn til politisk nivå som gir en bedre synliggjøring av fagområdet og vedlikeholdsbehov, enn en etatsorganisering gjør. Flere mener også at et KF styrker fokus og medvirker til mer forretningsmessig drift. Det er likevel ingenting som er til hinder for at tilsvarende rapportering og synliggjøring kanskje for bygg og installasjoner der man har en etatsorganisering, og andre intervjuobjekter mener at det fungerer best. Det kan derfor være hensiktsmessig å fokusere på det verktøyet og den oppmerksomheten kommunene gir sine KF og AS, snarere enn på organiseringen i seg selv.» Rådmannen mener at en hensiktsmessig organisasjonsmodell kun er en av forutsetningene som har betydning for å nå målsettingene som settes rundt den kommunale bolig- og eiendomsforvaltningen. Rådmannen anbefaler derfor at spørsmålet om organisasjonsform ses i sammenheng med andre rammevilkår. Opprettelse av et kommunalt eiendomsforetak vil kreve et grundig arbeid rundt følgende innsatsfaktorer: Eierstyring, hensiktsmessige vedtekter for et kommunalt eiendomsforetak (KF) Finansielle verktøy, økonomiske rammer og beregninger av ekstra vedlikeholdstiltak. System for planlegging, styring og utvikling av eiendomsforvaltningen (FDVU-system) Innføring av prinsippet med kostnadsdekkende husleie Kompetanse og samling av kompetansemiljø (bl.a. renholdere og vaktmestre) Rollefordeling- og forståelse, samt kommunikasjon aktørene imellom Side 11 av 25

12 Sak 13/17 Arbeidet bør organiseres som et prosjekt, med kommunestyret som prosjekteier og rådmannen som prosjektansvarlig. Arbeidstakersiden skal tas med på råd og representeres i prosjektarbeidet. Prosjektets karakter tatt i betraktning vil det ved siden av egne administrative ressurser være behov for å engasjere ekstern prosjektledelse i anslagsvis 6-12 måneder. Det kan her være hensiktsmessig å knytte nær kontakt med andre kommuner med slik erfaring og god måloppnåelse. Rådmannen vil utarbeide et endelig forslag til prosjektmandat etter vedtak i denne sak. Mandatet vil klargjøre hvilke faktorer som bidrar til de beste forutsetninger i opprettelsen av et kommunalt eiendomsselskap, og dermed hvilke bestillinger som skal legges til prosjektet. Prosjektmandat forelegges kommunestyret for godkjenning innen utgangen av Samtidig gjøres det oppmerksom på at med utgangspunkt i kommunereformens forestående arbeid med den kommunale og administrative organiseringen vil spørsmålet om kommunens bolig- og eiendomsforvaltning komme på dagsorden uansett. I den sammenheng anbefales det at det på dette tidspunkt ikke opprettes et kommunalt foretak som skissert. Oddbjørn Nilsen rådmann Oddbjørn Nilsen Rådmann Side 12 av 25

13 Sak 14/17 DELEGERINGSREGLEMENT Saksbehandler: Oddbjørn Nilsen Arkiv: 044 Arkivsaksnr.: 17/133 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Innstilling: Formannskapet anbefaler ikke revidering av eksisterende reglement på nåværende tidspunkt. Formannskapet viser blant annet til kommunereformen der blant annet delegasjonsreglementet inngår i prosessen i forbindelse med kommunereformen. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 6/17 Resultat: Behandling i utvalget: Endringsforslag fra Filip Mikkelsen: Formannskapet anbefaler ikke revidering av eksisterende reglement på nåværende tidspunkt. Formannskapet viser blant annet til kommunereformen der blant annet delegasjonsreglementet inngår i prosessen i forbindelse med kommunereformen. Votering: Innstilling satt opp imot endringsforslag. Endringsforslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet anbefaler ikke revidering av eksisterende reglement på nåværende tidspunkt. Formannskapet viser blant annet til kommunereformen der blant annet delegasjonsreglementet inngår i prosessen i forbindelse med kommunereformen. Saksutredning: Kommunestyret er etter kommuneloven 6 det øverste kommunale organet, og det er i utgangspunktet kommunestyret som treffer vedtak på vegne av kommunen. Kommunestyret kan delegere sin myndighet, både gjennom et generelt delegeringsreglement og i konkrete enkeltsaker. Selv om kommunestyret står svært fritt når det gjelder å delegere avgjørelsesmyndighet, finnes det enkelte grenser eller delegasjonssperrer. En del saker må kommunestyret ifølge lovverket avgjøre selv. Slike delegeringssperrer er blant annet gitt i kommuneloven, for eksempel i 44 nr. 6 (vedta økonomiplan) og 45 nr. 2 (vedta årsbudsjett). Tilsvarende kan det være skranker i særlovgivningen for hva kommunestyret har adgang til å delegere videre, for eksempel i plan- og bygningsloven (vedta kommuneplan) og helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 (inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket). Kommunestyret kan delegere avgjørelsesmyndighet til formannskapet i alle saker hvor annen ikke følger av lov, jf. kommuneloven 8 nr. 3. Kommuneloven 23 nr. 4 gir videre et Side 13 av 25

14 Sak 14/17 folkevalgt organ hjemmel til å delegere til administrasjonssjefen å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell interesse. Rammer for delegeringsadgangen avhenger av hvem det delegeres myndighet til. Det er større adgang til å delegere myndighet til folkevalgte organer enn til administrasjonen, og større adgang til å delegere til folkevalgte organer enn til enkeltmedlemmer. Sak 6/17 Det rettslige innholdet i et delegeringsvedtak er at den man delegerer til, kan treffe beslutninger innen delegeringsvedtakets rammer på vegne av det delegerende organ, og med samme rettsvirkninger. Et delegeringsreglement bør blant annet bestå av: Generelle prinsipper for fordeling av fullmakter og bruk av delegert myndighet i kommunen. Bestemmelser om offentlig myndighetsutøvelse, det vil si delegering av avgjørelsesmyndighet gitt kommunen i særlov. Reglementet regulerer også ansvaret for plikter og utnyttelse av rettigheter kommunen er tillagt gjennom særlov. En delegering av fullmakter der kommunen opptrer som privat rettssubjekt; som arbeidsgiver, eiendomsbesitter, finansforvalter, innkjøper osv. Her reguleres også fullmakter i forbindelse med rettstvister kommunen er part i. Saksvurdering: En full gjennomgang av delegeringsreglementet er en betydelig sak. Lovgivning der kommunen har ansvar/myndighet teller over 100 lover, jf liste vedlagt her. Da er ikke forskrifter regnet med. Da delegeringsreglementet er et politisk styringsreglement er det helt avgjørende at det er de folkevalgte selv som på prinsipielt grunnlag trekker opp retningslinjene for hva som skal delegeres til politiske organer og til rådmannen. I den sammenheng er det rådmannens klare råd at det bør nedsettes et representativt politisk utvalg som forestår og leder dette arbeidet. Utvalget bør ha leder og nestleder. Forslag til nytt delegeringsreglement fremmes for kommunestyret når utvalget selv finner det mest hensiktsmessig. Adminsitrative og økonomiske konsekvenser: Utvalget og rådmannen må gjøre seg kjent med innholdet i eksisterende reglement da vedtaket kan føre til endringer i prioriterte oppgaver. Dette vil også ha en økonomisk konsekvens som det ikke er mulig i denne fasen å si noe om, men avhenger av antall møter og hvilke administrative ressurer som avsettes. Oddbjørn Nilsen rådmann Oddbjørn Nilsen Rådmann Side 14 av 25

15 Sak 15/17 PROSJEKTHÅNDBOK Saksbehandler: Oddbjørn Nilsen Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 17/134 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Innstilling: Prosjekthåndbok med vedlegg godkjennes. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 7/17 Resultat: Behandling i utvalget: Votering: Innstillingen tatt opp til votering. Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Prosjekthåndbok med vedlegg godkjennes. Saksutredning: Bakgrunn: Det vises til kommunestyrets vedtak i sak 88/15. Administrasjonen har over tid arbeidet med å utarbeide rutiner og systemer for styring og ledelse av prosjekter i Tysfjord kommune. Arbeidet har resultert i en prosjekthåndbok. Prosjekthåndboka er helt ny, og følger prinsipper for kvalitetsstyring i hht NS-ISO Håndboka er basert på PLP-håndbok, dvs kjente metoder for prosjektlederprosesser og PLP-metoder. Vedlagte prosjekthåndbok består av følgende hoveddeler: Kapittel 1 Innledning fra rådmann som gir generelle føringer for prosjektledelse og prosjektstyring i Tysfjord kommune Kapittel 2 Beskriver generell prosjektledelse og styring og er delt i to deler: (i) generelt om prosjektgjennomføring elementer som inngår i alle typer prosjekter; fra organisasjonsutvikling til gjennomføring av investeringsprosjekter og (ii) spesielt om investeringsprosjekter Vedlegg Beskriver prosedyrer og maler for støtte dokumenter; fra bestilling av prosjekter til rapporter, planer mm. Vurdering: Side 15 av 25

16 Sak 15/17 Vedlagte prosjekthåndbok med vedlegg oppfyller kommunestyrets vedtak i sak 88/15, vedr rutiner og systemer for styring og ledelse av prosjekter i Tysfjord kommune. Vedlegg: Prosjekthåndbok for Tysfjord kommune m/vedlegg Oddbjørn Nilsen rådmann Oddbjørn Nilsen Rådmann Side 16 av 25

17 Sak 16/17 EIERSTRATEGIER Saksbehandler: Oddbjørn Nilsen Arkiv: 032 Arkivsaksnr.: 17/135 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Formannskapets innstilling: Tysfjord kommunes eierstrategi for kommunale foretak godkjennes Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 8/17 Resultat: Behandling i utvalget: Votering: Innstillingen tatt opp til votering. Innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Tysfjord kommunes eierstrategi for kommunale foretak godkjennes Saksutredning: Det vises til kommunestyrets vedtak i sak 37/15, den , og til vedtakets punkt 4, der det heter at: «Kommunestyret pålegger rådmannen å gå inn for å få klare retningslinjer mellom Tysfjord kommune og Stetindhallen Tysfjord KF». Denne saksutredning med tilhørende dokumentvedlegg «Eierstrategi - kommunale foretak (KF), Tysfjord kommune» er en oppfyllelse av vedtaket. Videre vises det til kommunestyrets budsjettvedtak 103/15, der rådmannen fikk i oppdrag å forestå etableringen av kommunalt boligselskap. Kommunestyret vedtok deretter følgende overordnede prinsipper for eierstyring den i k-sak 31/16: 1. Eierskapet skal fremme samfunnsansvarlig forretningsdrift og bærekraftig samfunnsutvikling. 2. Det skal være åpenhet knyttet til Tysfjord kommunes eierskap og til selskapenes virksomhet, basert på prinsippet om meroffentlighet. 3. Tysfjord kommune fremmer sine interesser overfor selskapene gjennom representantskap. 4. Kommunen gir som eier klare, langsiktige mål for selskapene. Styret er ansvarlig for realisering av målene. Side 17 av 25

18 Sak 16/17 5. Tysfjord kommune forventer at de ulike styrer på uavhengig grunnlag har en aktiv rolle med hensyn til service, kontroll, strategi og ressurssituasjon. 6. Styret skal se til at selskapet utarbeider og følger opp etiske retningslinjer. 7. Styret forventes å integrere samfunnsansvar i forretningsdriften. 8. Styrets godtgjøring ligger på moderat nivå og leders lønnsnivå i selskap der kommunen er en betydelig eier skal ligge på et moderat konkurransedyktig nivå. 9. Langsiktighet i rammeavtalene mellom kommunen og foretakene kombineres med begrenset kjøp av kommunale tjenester for å oppnå effektiv ressursutnyttelse. 10. Avkastningskrav bør være langsiktige, forutsigbare og knyttes til avkastning av innskutt kapital, og bygges inn i eierstrategien for det enkelte selskap. Kommunesektoren har hatt anledning til å organisere kommunal tjenesteproduksjonen og oppgaveløsning innenfor rammen av et kommunalt foretak (KF) siden 1.januar Tysfjord kommune har etablert ett kommunalt foretak med hjemmel i kommunelovens kapittel 11.1 Stetindhallen Tysfjord KF ble nyregistrert i Foretaksregisteret i Tysfjord kommune skal være en aktiv, forutsigbar og langsiktig eier av foretak og selskap som inngår i kommunens eierportefølje. De kommunale foretakene skal ha høyest prioritet i arbeidet med å utvikle selskapsspesifikke eierstrategier. Utarbeidelsen av eierstrategier er et ledd i en profesjonalisering av Tysfjord kommunenes eierstyring av kommunale foretak. Eierstrategien skal bidra til å klargjøre kommunens mål og strategier for foretakenes virksomhet. Eierstrategiene skal videre bidra til å avklare roller, ansvar og myndighet for foretakenes styrende organ samt den administrative og politiske ledelsen i kommunen. Eierstrategiene vil også spesifisere generelle retningslinjer for samhandlingen mellom foretakene og den kommunale organisasjonen. Saksvurdering: Kommunale foretak reguleres hovedsakelig av lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) med tilhørende forskrifter. Kommunale foretak vil også omfattes av en rekke andre lover og forskrifter som regulerer særskilte saksområder, herunder offentlighetsloven, forvaltningsloven, arbeidsmiljøloven mv. Foretakene vil videre omfattes av lover og forskrifter som regulerer foretakenes virksomhetsområder. Foretakenes virksomhet vil videre reguleres av vedtektene, herunder formålsparagrafen. Foretakenes vedtektsfestede formål angir den ytre rammen for foretakets virksomhet og begrenser således styrets myndighetsområde. Foretakenes virksomhet vil også reguleres av overordnede planer som kommunens handlings- og økonomiplan, kommuneplanen og kommunedelplaner. Foretakene vil i enkelte tilfeller også omfattes av kommuneovergripende strategier og retningslinjer vedtatt av kommunestyret. Eierstrategiene regulerer kommunens eierstyring og spesifiserer mål og krav til foretakenes virksomhet. Rådmannen legger med dette fram forslag til eierstrategier for eierstyring av kommunale foretak. Strategiene vil være retningsgivende i arbeidet med å utforme selskapsspesifikke eierstrategier. Foretakenes styre og daglige ledelse må selv utarbeide virksomhets- og forretningsstrategier innfor rammen av foretakets formål og kommunens eierstrategi. I tillegg har rådmannen vedlagt en «oppskrift» på trinnene i etablering av kommunalt foretak, og ligger i vedlegg til eierstrategien. Side 18 av 25

19 Sak 16/17 Vedlegg: Eierstrategi - kommunale foretak (KF), Tysfjord kommune Oddbjørn Nilsen rådmann Oddbjørn Nilsen Rådmann Side 19 av 25

20 Sak 17/17 SERIØSITETSKRAV I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Saksbehandler: Tor Asgeir Johansen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/157 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/17 Kommunestyret Innstilling: I tillegg til dagens generelle krav til tilbydere, skal følgende klausuler inntas som spesielle kontraktsbestemmelser i forbindelse med utlysning av anbud på bygg- og anleggskontrakter med verdi over kr ,- eks. mva., samt kontrakter om kjøp av varer og tjenester så langt det passer. 1. Arbeidet skal utføres av tilbyderen og deres ansatte i tjenesteforhold, eventuelt ved underentreprenører og deres ansatte. Tilbyder skal til enhver tid kunne framlegge dokumentasjon på ansettelsesforholdet. Tilbyder skal dokumentere at majoriteten av de ansatte har fagbrev innenfor sitt fagområde. 2. Avtale om underentreprise med enkeltpersonforetak eller anvendelse av innleid arbeidskraft krever skriftlig begrunnelse fra entreprenøren. 3. Tilbyder plikter å sørge for at likelydende bestemmelser om bruk av egne ansatte, enkeltpersonforetak, innleid arbeidskraft og krav om dokumentasjon av fagbrev, inntas i kontrakter med underentreprenører. Arbeidskraften skal være innleid i samsvar med arbeidsmiljøloven 14-12a og Norsk er hovedspråk på kommunens byggeplasser, både skriftlig og muntlig. Det kreves at minst en person på hvert arbeidslag forstår norsk og kan gjøre seg godt forstått på norsk. 5. Byggherren tillater som utgangspunkt ikke mer enn to ledd i kontraktkjeden. Oppdragsgiver kan godkjenne tre ledd når det foreligger en god begrunnelse. Mer enn tre ledd skal aldri godkjennes. 6. Tilbyder og underentreprenører som skal engasjeres i prosjektet må være tilknyttet en offentlig godkjent læreordning. Når prosjektets størrelse tilsier det, og det foreligger et klart definert behov for læreplasser i bransjen, kan oppdragsgiver kreve at det skal være lærlinger i prosjektet. Dette gjelder kun for norske selskaper. 7. Næringsdrivende som har gitt oppdrag på byggeplass, plikter å gi melding til sentralskattekontoret for utenlandssaker om enhver utenlandsk oppdragstaker eller arbeidstaker som utfører oppdrag på byggeplassen, jf. ligningsloven Tilbyder er ansvarlig for å rapportere fortløpende om bruk av utenlandsk arbeidskraft i alle ledd i kontraktkjeden, herunder fremskaffe og fremlegge for byggherren kopi av innsendt melding for den enkelte utenlandske oppdragstaker eller arbeidstaker. 9. Lønn og annen godtgjørelse for samtlige arbeidstakere skal utbetales til konto i en norsk bank. Side 20 av 25

21 Sak 17/ Tilbyder skal dokumentere at han har gyldig yrkesskadeforsikring for alle ansatte, og gir oppdragsgiver rett til å kontrollere opplysningene. 11. Byggherren kan kreve dagmulkt fra tilbyderen dersom han selv eller noen av hans underentreprenører anvender ulovlig eller ikke kontraktmessig arbeidskraft, og forholdet ikke er blitt rettet innen en frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør. Mulkten skal utgjøre en promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn kr. 1000,- pr. virkedag. 12. Tilbyder skal sørge for at ansatte i egen organisasjon og hos eventuelle underentreprenører ikke har dårligere lønns- og arbeidsforhold enn det som følger av til enhver tids gjeldende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke, jf. forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter 5. Tilbyder skal på oppfordring legge frem dokumentasjon på lønns- og arbeidsvilkårene til de ansatte. Alle avtaler tilbyder inngår som innebærer utføring av arbeid etter denne kontrakten, skal inneholde tilsvarende dokumentasjon. Dersom tilbyder ikke etterlever dette, og forholdet ikke er rettet innen en fastsatt frist, har oppdragsgiver rett til å kreve dagmulkt. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør og fastsettes på samme måte som i punkt Det skal bekreftes på vedlagte egenerklæring at ILO-konvensjon nr. 94 følges. Ved konstatert brudd på ovennevnte bestemmelser, og hvor entreprenøren ikke har rettet opp forholdet innen fristens utløp, kan byggherren heve kontrakten. Saksutredning: Vedlegg: Seriøsitetskrav i offentlig anskaffelser forespørsel om møte med Tysfjord kommune. 10 punkter fra samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) Oddbjørn Nilsen rådmann Tor Asgeir Johansen ordfører Side 21 av 25

22 Sak 18/17 SAMISKE STEDSNAVN I TYSFJORD KOMMUNE Saksbehandler: Lars Theodor Kintel Arkiv: L32 Arkivsaksnr.: 15/468 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/17 Kommunestyret /16 Kommunestyret /16 Formannskapet Innstilling: Båddnå, Stuorgiedde og Bognássje vedtas som grendenavn Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 28/16 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Bognes, Botn og Storjorda vedtas som grendenavn med de alt fastsatte skrivemåtene. 2. Skrivemåten til de tre samiske navnene Bognássje, Båddnå og Stuorgiedde og sendes ut på høring. Høringsfristen settes til 4 uker etter utsendelse. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: PS 28/16 Resultat: Behandling i utvalget: Høringsfristen endres til 8 uker. Innstillingen med endringer enstemmig vedtatt Vedtak: 1. Bognes, Botn og Storjorda vedtas som grendenavn med de alt fastsatte skrivemåtene. 2. Skrivemåten til de tre samiske navnene Bognássje, Båddnå og Stuorgiedde og sendes ut på høring. Høringsfristen settes til 8 uker etter utsendelse. Side 22 av 25

23 Sak 18/17 HØRING - HJERTESPRÅKET Saksbehandler: Lars Theodor Kintel Arkiv: 003 &71 Arkivsaksnr.: 16/756 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/17 Kommunestyret Innstilling: Saksutredning: Elektronisk utgave av NOU:en finnes her: /id / Høringsuttalelse til NOU 2016:18 "Hjertespråket" Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune - Tysfjord kommune takker sentrale myndigheter for initiativet til justering av språkpolitikken. Det juridiske grunnlaget inkludert det folkerettslige er grundig redegjort for i NOU:en "Hjertespråket". "Det sorte kapittelet" i historien, for å sitere statsminister Erna Solberg i talen til 100-årsjubileet Tråante2017, er bra dokumentert, også fra Tysfjord. Dog vil vi nevne at selv om utvalgets mandat som har resultert i NOU:en var nord- lule- og sørsamisk språk, så har sjøsamisk, eller det som kalles finnagiella vært fremtredende historisk sett i Tysfjord, spesielt i de ytre delene av kommunen. (NOU 2000: 3 Samisk lærerutdanning - mellom ulike kunnskapstradisjoner). Videre vil vi også trekke frem noe som vi mener mangler i den historiske beskrivelsen av lulesamisk språk, nemlig at det lenge har vært utfordringer med lulesamisk språk, og at den lokale samiske befolkningen allerede for over 100 år siden tok opp utfordringene: «Den svenske lærerinnen Lucie Ulfsparre, som i en årrekke oppholdt seg i lulesamisk område i Norge om somrene, fikk i 1904 en henvendelse fra noen samer i Tysfjord. Hun ble bedt om å skrive et brev for dem til kongen om den vanskelige språksituasjonen for samene. Ulfsparre ba Tysfjord-samene selv skrive til kongen.» (NOU 2000: 3) «Hjertespråket» beskriver Boligaksjonen og hvordan den skapte en samisk minoritet i Tysfjord. Om en kan si noe positivt om hvordan Boligaksjonen påvirket samisk språk i Tysfjord, så samlet den i alle fall samene til tettstedet Drag. Det betyr at for lulesamisk i motsetning til sørsamisk har en et udiskutabelt geografisk senter nasjonalt og det må vi i 2017 se på som en mulighet som må gripes. Vi mener at både for lule- og sørsamisk språk holder det ikke å definere dem som "likeverdige" samiske språk eller "prioritere" disse to språkene. Her må det settes langt større ressurser i sving. Dersom staten virkelig mener alvor med å utvikle de samiske språkene så må det settes langt større ressurser til samiske språk over statsbudsjettet, gjerne øremerket sørog lulesamiske tiltak i Sametingets budsjett. Vi er klare over at mesteparten av tospråklighetsmidlene til kommunene fra Sametinget skal gå til betjening av befolkningen men der er også en utviklingsdel. Vi stiller spørsmålstegn om det er likeverd når 7 kommuner i nordsamisk område til sammen får mer enn 10 ganger større tilskudd til utvikling av nordsamisk språk mens vi i Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune alene skal ta ansvar for utvikling av lulesamisk språk. Lulesamisk språk burde fått en større andel enn nordsamisk språk om en virkelig mener alvor med likeverd, fordi språket er i en langt svakere situasjon. Side 23 av 25

24 Sak 18/17 Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune ønsker å sette barn og unge fremst, de er tross alt fremtiden. Vi er bekymret for manglende rekruttering av lærere i lulesamisk språk. Her må ekstraordinære tiltak settes i verk. Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune stiller også spørsmålstegn hvorfor læremiddelproduksjonen går så sakte at våre lærere bruker mye ressurser på læremiddelutvikling. Dette er en kjent sak som det er blitt jobbet med siden tallet, så det burde ikke være en nyhet for myndighetene. Vi forventer et løft innen læremidler. Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune har vært i det som frem til nå heter forvaltningsområdet for samisk språk siden Vi erkjenner at vi har hatt utfordringer på språkfeltet og vi er ikke der at vi greier å oppfylle forpliktelse der på en tilfredsstillende måte. Dog er det uansett slik at vi har samme hovedutfordring som øvrige deler av offentlige tjenesteytere: vi mangler samisktalende personell. Vi trenger et språkløft, kall det gjerne et språkprogram for lulesamisk språk. Her ønsker vi å samarbeide med flest mulig og ser frem til mulighetene et samarbeid rundt utvalgets foreslåtte språkressurssenter kan gi. Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune ser det som naturlig at vi blir vertskommune for alle nye tiltak innen lulesamisk språk, som språkressurssenteret som utvalget foreslår. Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune er allerede vert for Árran lulesamisk senter som er verdens fremste kompetansesenter innen lulesamisk språk på alle utdanningsnivå når en inkluderer leietakeren Nord universitet. Vi mener at utvalgets plassering av Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune i gruppen språkvitaliseringskommuner gir mening. Vi er et godt stykke unna å kunne ha lulesamisk språk som arbeidsspråk i administrasjonen. Eventuelle endringer som følge av den pågående kommunereformen kommer ikke til å forandre dette, fordi den klart største utfordringen vi har er mangelen på menneskelige ressurser i form av samisktalende personell. Dog vil vi gjøre det klart at en slik inndeling av kommunene ikke bør få konsekvenser for finansieringa. Vårt arbeid med lulesamisk språk drives allerede på et minimum og vårt totale budsjett kan ikke under noen omstendighet reduseres, snarere tvert i mot så behøver vi mere ressurser. Når det gjelder helse viser "Hjertespråket" til planene om et samisk helse- og sosialsenter på Drag og at "arbeidet med prosjektet synliggjør et behov for en kulturspesifikk moderne helsetjeneste med helsepersonell med lulesamisk språk- og kulturkompetanse". Prinsippene i dette prosjektet bør videreføres. Vi mener det må gjøres noen innovative grep for å få en best mulig helse- og sosialtjeneste for den enkelte samiske bruker. Vi mener at små språk må være helt i front på teknologi for å kunne overleve, og er på linje med utvalget som sier at "Språkteknologi er en forutsetning for at samiske språk skal kunne overleve som bruksspråk i et moderne samfunn." Dog savner vi en beskrivelse av hvordan velferdsteknologi kan styrke samisk eldreomsorg generelt og hvordan en kan implementere samisk språk i denne typen teknologier. Generelt støtter vi styrkede språklige rettigheter til samer både individuelt og på gruppenivå. Dog vil vi oppsummere med at Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune sin inntreden i forvaltningsområdet i 2006 gav innbyggerne relativt sterke rettigheter til språk uten at noen deler av den offentlige forvaltningen har greid å styrke språkets stilling i noe særlig grad på de 11 årene som er gått. Etter vår mening viser dette at fokuset må flyttes til en storskala revitalisering av språket med fokus på språklæring med spesiell fokus på barn og unge. Oddbjørn Nilsen Side 24 av 25

25 Sak 18/17 rådmann Lars Theodor Kintel Samisk språkkonsulent Side 25 av 25