HOVEDUTSKRIFT. Kommunestyret. Til stede på møtet Arbeiderpartiet Tor Asgeir Johansen, Emma Kristensen og Johan Daniel Hætta

Transkript

1 HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret Møtested: Rådhuset, Kjøpsvik Møtedato: Tid: 08:00-15:45 Til stede på møtet Arbeiderpartiet Medlemmer: Tor Asgeir Johansen, Emma Kristensen og Johan Daniel Hætta Felleslista for Høyre, KrF, Venstre og Uavhengige: Medlemmer: Filip Mikkelsen, Jan Ivar Jakobsen og Stig Kåre Amundsen Forfall: Heidi Kalvåg Vara: Jørgen Kintel Tverrpolitisk liste for Tysfjord: Medlemmer: Ellen Verdier Pedersen Forfall: Guttorm Aasebøstøl og Jan-Einar Pedersen Vara: Harald Pedersen (uavhengige) Sosialistisk venstreparti: Medlemmer: John Gunnar Skogvoll Senterpartiet: Medlemmer: Forfall: Vara: Leif Harald Olsen Øyvind Johansen Johanne Ellingsen Tysfjord Bygdeliste: Medlemmer: Kurt Solstrøm (permisjon fra kl ) Forfall: Monika Jensen Vara: Marleif Eriksen Uavhengige: Medlemmer: Uavhengige: Medlemmer: Øystein Allan Eide Tommy Kristensen Fra adm. (evt. andre): Rådmann Oddbjørn Nilsen, formannskapssekretær Lillian K. Bolstad, helse- og omsorgssjef Lill-Tove Hansen, skole- og

2 oppvekstsjef Gunnar Solstrøm, teknisk sjef Pål Strøm Jensen, økonomileder Mari Hegge og språkkonsulent Lars Theodor Kintel. Fra Sámediggi (Sametinget): Rådsmedlem Lars Filip Paulsen, fagleder språkforvaltning og -politikk Niklas Labben og seksjonssjef for høyere utdanning og forskning Ann Irene Sæter. Innkalling: Godkjent Saksliste: Godkjent Behandlede saker: - 13/17,15/17, tilleggssak 20/17, 12/17, 19/17. - Sak 14/17,16/17 og17/17 utsettes. Settevaraordfører: Orienteringer: Ellen Verdier Pedersen - Budsjett Det vises til notat datert 17.mars 2017 sendt til representantene pr. e-post samme dato. Rådmannen ba om konkret avklaring fra kommunestyret, da flere av tiltakene i budsjettvedtaket er uspesifiserte og generelle i sin form og innhold. - Regnskap 2016 foreløpige tall - Økonomisk situasjon januar-februar FSK sak 9/17 Kommuneplan Drag og Kjøpsvik - Invitasjon fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet «Fornyelse og utvikling av lokaldemokratiet» - Medlemskap i Nettverk for kyst- og fjordkommuner (NFKK) vil bli tatt opp som sak ved neste formannskapsmøte - Blir satt opp ekstraordinært kommunestyremøte innen 14 dager, dato kommer senere. - Neste ordinære kommunestyremøte blir 3. mai, ikke 25. april Annet: - Sametinget ved Lars Filip Paulsen informerer om revisjon av samisk språkforvaltning. - Etter spørsmål om rekruttering av fagfolk fra Johanne Ellingen og Leif Harald Olsen under spørretimen, ble det bestemt at administrasjonen skal utarbeide en situasjonsrapport om rekrutering. Den skal sendes ut til kommunestyre.

3 - Som svar på John Gunnar Skogvolls interpellasjon vil Ordfører lage sak angående kapitaliseringsrenten, vedtaket skal sendes til Finansdepartementet. - Kurt Solstrøm permisjon fra kl Sak 20/17 B-SAK. NORD-SALTEN KRAFT AS, er en tilleggssak, som det ble vedtatt å ta opp under kommunestyremøtet. Uttalelse fra kommunestyret angående rapporten «Nytt hurtigbåt- og fergekart»: Tysfjord kommunestyre vil uttale følgende til Nordland fylkeskommunes rapport «Nytt hurtigbåt- og fergekart»: I. I rapporten foreslås det å legge ned hurtigbåt ruta Evenes-Kjeldebotn, etter at Hålogalandbrua er åpnet. Dette er totalt uakseptabelt for flere tusen mennesker i Ofoten, også for en del av Tysfjords befolkning. Tysfjord kommune støtter fullt ut uttalelsen fra Ofoten regionsråd av II. I samme administrative utredning foreslås å sløyfe Hulløyhamn og Nevervik som anløpssteder for hurtigbåten i Tysfjord. Kommunestyret vil protestere sterkt på dette ut fra følgende fakta: Alle anløp til Hulløyhamn er på anmodning, stedet ligger like ved den daglige seilingsleden og store deler av året bor det folk der, i tillegg til de mange fritidsboligene. Nevervik har veiforbindelse via en privat skogsbilvei, som til dels er i meget dårlig forfatning, slik at den i teleløsningen ikke kan brukes. Driften er av veien finansieres av bompenger. Det bor flere fastboende nær Nevervik, som får all sin post med hurtigbåten. Postverket har nektet å trafikkere veien på grunn av den dårlige standarden. Uttalelse fra kommunestyret angående anbud på fergesambandene Rv. 827 Drag- Kjøpsvik og E6 Bognes-Skarberget: Tysfjord kommunestyret viser til at driften av fergesambandene Rv. 827 Drag-Kjøpsvik og E6 Bognes-Skarberget er ute på nytt anbud. I anbudsgrunnlaget kommer det frem at det ikke er krav til nattavganger i sambandet Drag-Kjøpsvik. Dette reagerer Tysfjord kommunestyre på, og henstiller til at dette tas med når forhandlinger og valg av operatør til å drifte sambandene gjøres. Tysfjord kommunestyre støtter videre de skriv og henvendelser som er kommet fra Ofoten Regionsråd og Samferdselsforum Nord i sakens anledning. Kommunestyret ber i tillegg om at det på suppleringsferge sommer E6 Bognes- Skarberget, skal det være kafedrift.

4 Underskrifter: Vi bekrefter med våre underskrifter at hovedutskriften er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. Kjøpsvik, Tor Asgeir Johansen Ordfører Lillian K. Bolstad Formannskapssekretær

5 Spørretime: Spørsmål fra: Stig Kåre Amundsen (Felleslista for Høyre, KrF, Venstre og Uavhengige): 1. Kommuneplanen for Tysfjord kommune ble vedtatt i KS den 16. desember 2015 i sak 101/15, altså for godt over 1 år siden. Status i dag er at vi fremdeles ikke har en rettskraftig kommuneplan, jf. vedtaket som ble gjort i KS. Nordland fylkeskommune hadde innsigelser til planen, noe som ikke kom tydelig nok frem eller ble vurdert/vektlagt i behandlingen. Meg bekjent ligger planen nå til faglig og juridisk vurdering hos fylkesmannen. Vil ordfører ta kontakt med fylkesmannen for å nøste opp i denne saken, samt purre på fylkesmannens behandling, slik at TK har en rettskraftig kommuneplan å forholde seg til i sitt virke? Svar fra ordfører: Ordfører sjekket saken, og ble klar over at den var ikke endelig godkjent, til tross for at arealdelen i kommuneplanen ble vedtatt 16. des Dette er uforholdsmessig lang tid. Det jeg vet, er at vi har et vedtak som ikke er blitt underkjent, og etter min viten behandles alt etter vårt vedtak. Men jeg skal ta kontakt med fylkesmannen for å få alt formelt i orden. Administrasjonen kan utfylle svaret mitt litt mer hvis de ønsker. Svar fra Pål Strøm Jensen: Vi har et kommunestyrevedtak. Det er gyldig inntil øvre myndigheter eventuelt opphever det. Interpellasjon fra: John G. Skogvoll (Sosialistisk Venstreparti) EIENDOMSSKATTEGRUNNLAGET FOR KRAFTANLEGGENE I KOMMUNEN M.V. Undertegnede er leder for Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt i Tysfjord kommune. Under møtet i nemda framgikk det av vedlegget til sak 3, Eiendomsskatt verker og bruk 2017, at det er gjort vesentlige endringer i eiendomsskattegrunnlaget for kraftanleggene i kommunen fra 2016 til Spesielt gjelder dette for Nordkraft Magasin AS. Beregningsgrunnlaget kommer til Skatteetaten fra Sentralskattekontoret for storbedrifter. Det opplyses fra LVK, Landssamanslutninga av vasskraftkommunar, at hovedårsaken til skattenedgangen generelt på landsbasis i år er lavere kraftpris. Det er også skjedd en viss forskyvning av skattegrunnlag fra kommunene til staten. Flere kommuner har anmodet om omgjøring av likningene. Økonomisjefen i kommunen har i oktober i fjor overfor skatteetaten tatt opp det alvorlige forhold at det for Tysfjord innebærer en kraftig reduksjon i eiendomsskatten. Det er positivt at administrasjonen reagerer, men jeg er ikke kjent med om dette har fått noe annet resultat enn orientering om situasjonen på landsbasis.

6 Jeg synes imidlertid at det nå også er på sin plass politisk å reagere på den nokså dramatiske nedgangen i eiendomsskatten de siste to år fra Nordkraft Magasin AS til Tysfjord kommune! Derfor sendte jeg allerede dagen etter møtet i Sakkyndig nemd et internt notat til politisk og administrativ ledelse om forholdet, der jeg ber om reaksjon overfor LVK og KS, men også direkte overfor Nordkraft Magasin AS, for om mulig å få fram de ekstraordinære forhold som sannsynligvis må ha vært til stede i året 2015, som er grunnlag for eiendomsskattegrunnlaget i For nedgangen i eiendomsskattegrunnlaget for 2017 for Nordkraft Magasin AS er langt større enn den gjennomsnittlige nedgangen på landsbasis! For tallene er nokså dramatiske! Fra 2015 til 2016 var det en nedgang i eiendomsskatten fra nevnte selskap på 17,3 %, noe som utgjorde hele kr. Fra 2016 til 2017 fortsatte nedgangen med så mye som 43,7 %, som utgjør et beløp på hele kr. Totalt over to år har altså Tysfjord kommune tapt over halvparten av eiendomsskatten fra dette ene selskapet: minus 53,4 %, tilsvarende hele kr. For de mindre kraftprodusentene er det prosentvis atskillig mindre nedgang. Til sammenlikning nevner jeg at nedgangen på landsbasis kun er ca 16,5 %. Det er nå fremmet forslag til regler som bidrar til at vertskommunenes rettigheter i større grad enn nå kan ivaretas når det gjelder verdsetting av kraftanlegg. LVK har innen høringsfristen 8. mars i år avgitt en uttalelse, der det uttrykkes tilfredshet over at det kommer regler for innsyns- og klagerett for kommunene. Samtidig oppfordres vertskommunene til å sende egne uttalelser. Kraftproduksjonen i Tysfjord gir dessverre for tida svært få arbeidsplasser i forhold til de store verdier som produseres. Og samtlige kraftverk har forretningsadresse i andre kommuner. Hovedfordelen for kommunen er følgelig eiendomsskatten. Jeg har registrert at en del politikere har ivret for etablering av en større vindmøllepark i kommunen ut fra forventede inntekter fra eiendomsskatten. I følge avtalen mellom Nordkraft og finske Fortum er deres hensikt at Sørfjord vindpark skal være i drift allerede i I forbindelse med prosjekteringa av denne vindmølleparken vil jeg be ordføreren sterkt fremme krav om driftsarbeidsplasser lagt til Tysfjord! Dessuten vil jeg foreslå at det vurderes om ikke Tysfjord kommune bør melde seg inn i LNVK, Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner, om det ikke allerede er gjort. LNVK har tidligere framhevet at tida er moden for innføring av en naturressursskatt på vindkraftproduksjon. Argumentet er at store vindkraftanlegg påvirker lokale naturverdier som landskap-, natur- og friluftsområder. Og i høyeste grad gjelder dette området for den planlagte Sørfjord vindpark! Store ressurser er lagt ned når det gjelder Rádjebálges/Grenseleden fra Storå, Grunnvoll og Sørfjorden til Rijtjem i Sverige. Dessuten er dette et område som både lokalbefolkninga og reindriften har brukt i generasjoner.

7 Etter min oppfatning må framtidig beskatning av vindkraftproduksjon sammenholdes med skatteordninger for andre naturbaserte næringer som vannkraft og havbruk. Slik det er nå er det kun eiendomsskatt som tilfaller vertskommunen for vindparker. Og som tidligere påpekt har kun eiendomsskatt vist seg å være en noe usikker inntektskilde for kraftkommunene. Når i tillegg inntekten av salget av konsesjonskrafta går ganske mye ned, sier det seg selv at en fra før svært anstrengt kommuneøkonomi blir hardt rammet og nokså uforutsigbar. Jeg ber om ordførerens synspunkter på mine opplysninger, argument og forslag når det gjelder temaet eiendomsskatt og andre ev. positive ringvirkninger fra vannkraft- og vindkraftverk i framtida i kommunen/lokalsamfunnene. Svar fra Ordfører: Interpellanten tar opp en viktig sak her. Det er helt riktig, eiendomsskattegrunnlaget har gått dramatisk ned de siste år. Tysfjord kommune er medlem i LVK, landssammenslutningen for vannkraftkommuner, og i tillegg LNVK, landssammenslutningen for vindkraftkommuner. LVK har oppfordret medlemskommunene til å gjøre egne vedtak i sakens anledning, og oversende Finansdepartementet. De har også laget en mal til hjelp for dette. Ordfører ønsker at vi gjør dette, og ber om at kommunestyret tilslutter seg det.

8 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/17 17/18 B-SAK. PERSONALSAK 13/17 17/132 ETABLERING AV KF /17 17/133 DELEGERINGSREGLEMENT /17 17/134 PROSJEKTHÅNDBOK /17 17/135 EIERSTRATEGIER /17 17/157 SERIØSITETSKRAV I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER 18/17 15/468 SAMISKE STEDSNAVN I TYSFJORD KOMMUNE 19/17 16/756 HØRING - HJERTESPRÅKET 20/17 14/424 B-SAK. NORD-SALTEN KRAFT AS

9 12/17 B-SAK. PERSONALSAK Vedtak: Unntatt offentlighet jevnfør offentlighetsloven 13.

10 13/17 ETABLERING AV KF 2017 Formannskapets innstilling: Med utgangspunkt i kommunereformens forestående arbeid med den kommunale og administrative organiseringen opprettes det ikke et kommunalt foretak på dette tidspunkt. Behandlingen i Kommunestyret: Innstilling tatt opp til votering. Votering: Enstemmig vedtatt Vedtak: Med utgangspunkt i kommunereformens forestående arbeid med den kommunale og administrative organiseringen opprettes det ikke et kommunalt foretak på dette tidspunkt.

11 14/17 DELEGERINGSREGLEMENT Formannskapets innstilling: Formannskapet anbefaler ikke revidering av eksisterende reglement på nåværende tidspunkt. Formannskapet viser blant annet til kommunereformen der blant annet delegasjonsreglementet inngår i prosessen i forbindelse med kommunereformen. Behandlingen i Kommunestyret: Forslag fra Arbeiderpartiet: 1. Saken utsettes. 2. Kommunestyret ber om at Delegeringsreglementet blir satt opp til gjennomgang i et senere kommunestyremøte. Votering: Forslag vedtatt 12 mot 4 stemmer. Vedtak: 1. Saken utsettes. 2. Kommunestyret ber om at Delegeringsreglementet blir satt opp til gjennomgang i et senere kommunestyremøte

12 15/17 PROSJEKTHÅNDBOK Formannskapets innstilling: Prosjekthåndbok med vedlegg godkjennes. Behandlingen i Kommunestyret: Saken sendes tilbake til administrasjonen for forenkling av innhold i prosjekthåndboken og utarbeidelse av konkrete maler for møtereferat, vernerunder osv. Votering: Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiet sitt endringsforslag settes opp mot innstillingen. Votering: Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis endringsforslag settes opp imot innstillingen. Endringsforslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken sendes tilbake til administrasjonen for forenkling av innhold i prosjekthåndboken og utarbeidelse av konkrete maler for møtereferat, vernerunder osv.

13 16/17 EIERSTRATEGIER Formannskapets innstilling: Tysfjord kommunes eierstrategi for kommunale foretak godkjennes Behandlingen i Kommunestyret: Utsettelses forslag tatt opp til votering. Votering: Utsettelsesforslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Utsatt behandling

14 17/17 SERIØSITETSKRAV I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Rådmannens innstilling: I tillegg til dagens generelle krav til tilbydere, skal følgende klausuler inntas som spesielle kontraktsbestemmelser i forbindelse med utlysning av anbud på bygg- og anleggskontrakter med verdi over kr ,- eks. mva., samt kontrakter om kjøp av varer og tjenester så langt det passer. 1. Arbeidet skal utføres av tilbyderen og deres ansatte i tjenesteforhold, eventuelt ved underentreprenører og deres ansatte. Tilbyder skal til enhver tid kunne framlegge dokumentasjon på ansettelsesforholdet. Tilbyder skal dokumentere at majoriteten av de ansatte har fagbrev innenfor sitt fagområde. 2. Avtale om underentreprise med enkeltpersonforetak eller anvendelse av innleid arbeidskraft krever skriftlig begrunnelse fra entreprenøren. 3. Tilbyder plikter å sørge for at likelydende bestemmelser om bruk av egne ansatte, enkeltpersonforetak, innleid arbeidskraft og krav om dokumentasjon av fagbrev, inntas i kontrakter med underentreprenører. Arbeidskraften skal være innleid i samsvar med arbeidsmiljøloven 14-12a og Norsk er hovedspråk på kommunens byggeplasser, både skriftlig og muntlig. Det kreves at minst en person på hvert arbeidslag forstår norsk og kan gjøre seg godt forstått på norsk. 5. Byggherren tillater som utgangspunkt ikke mer enn to ledd i kontraktkjeden. Oppdragsgiver kan godkjenne tre ledd når det foreligger en god begrunnelse. Mer enn tre ledd skal aldri godkjennes. 6. Tilbyder og underentreprenører som skal engasjeres i prosjektet må være tilknyttet en offentlig godkjent læreordning. Når prosjektets størrelse tilsier det, og det foreligger et klart definert behov for læreplasser i bransjen, kan oppdragsgiver kreve at det skal være lærlinger i prosjektet. Dette gjelder kun for norske selskaper. 7. Næringsdrivende som har gitt oppdrag på byggeplass, plikter å gi melding til sentralskattekontoret for utenlandssaker om enhver utenlandsk oppdragstaker eller arbeidstaker som utfører oppdrag på byggeplassen, jf. ligningsloven Tilbyder er ansvarlig for å rapportere fortløpende om bruk av utenlandsk arbeidskraft i alle ledd i kontraktkjeden, herunder fremskaffe og fremlegge for byggherren kopi av innsendt melding for den enkelte utenlandske oppdragstaker eller arbeidstaker. 9. Lønn og annen godtgjørelse for samtlige arbeidstakere skal utbetales til konto i en norsk bank. 10. Tilbyder skal dokumentere at han har gyldig yrkesskadeforsikring for alle ansatte, og gir oppdragsgiver rett til å kontrollere opplysningene.

15 11. Byggherren kan kreve dagmulkt fra tilbyderen dersom han selv eller noen av hans underentreprenører anvender ulovlig eller ikke kontraktmessig arbeidskraft, og forholdet ikke er blitt rettet innen en frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør. Mulkten skal utgjøre en promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn kr. 1000,- pr. virkedag. 12. Tilbyder skal sørge for at ansatte i egen organisasjon og hos eventuelle underentreprenører ikke har dårligere lønns- og arbeidsforhold enn det som følger av til enhver tids gjeldende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke, jf. forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter 5. Tilbyder skal på oppfordring legge frem dokumentasjon på lønns- og arbeidsvilkårene til de ansatte. Alle avtaler tilbyder inngår som innebærer utføring av arbeid etter denne kontrakten, skal inneholde tilsvarende dokumentasjon. Dersom tilbyder ikke etterlever dette, og forholdet ikke er rettet innen en fastsatt frist, har oppdragsgiver rett til å kreve dagmulkt. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør og fastsettes på samme måte som i punkt Det skal bekreftes på vedlagte egenerklæring at ILO-konvensjon nr. 94 følges. Ved konstatert brudd på ovennevnte bestemmelser, og hvor entreprenøren ikke har rettet opp forholdet innen fristens utløp, kan byggherren heve kontrakten. Behandlingen i Kommunestyret: Utsettelses forslag tatt opp til votering. Votering: Utsettelsesforslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Utsatt behandling

16 18/17 SAMISKE STEDSNAVN I TYSFJORD KOMMUNE Rådmannens innstilling: Båddnå, Stuorgiedde og Bognássje vedtas som grendenavn Behandlingen i Kommunestyret: Innstilling tatt opp til votering. Votering: Innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Båddnå, Stuorgiedde og Bognássje vedtas som grendenavn

17 19/17 HØRING - HJERTESPRÅKET Rådmannens innstilling: Saksutredning: Elektronisk utgave av NOU:en finnes her: Høringsuttalelse til NOU 2016:18 "Hjertespråket" Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune - Tysfjord kommune takker sentrale myndigheter for initiativet til justering av språkpolitikken. Det juridiske grunnlaget inkludert det folkerettslige er grundig redegjort for i NOU:en "Hjertespråket". "Det sorte kapittelet" i historien, for å sitere statsminister Erna Solberg i talen til 100-årsjubileet Tråante2017, er bra dokumentert, også fra Tysfjord. Dog vil vi nevne at selv om utvalgets mandat som har resultert i NOU:en var nord- lule- og sørsamisk språk, så har sjøsamisk, eller det som kalles finnagiella vært fremtredende historisk sett i Tysfjord, spesielt i de ytre delene av kommunen. (NOU 2000: 3 Samisk lærerutdanning - mellom ulike kunnskapstradisjoner). Videre vil vi også trekke frem noe som vi mener mangler i den historiske beskrivelsen av lulesamisk språk, nemlig at det lenge har vært utfordringer med lulesamisk språk, og at den lokale samiske befolkningen allerede for over 100 år siden tok opp utfordringene: «Den svenske lærerinnen Lucie Ulfsparre, som i en årrekke oppholdt seg i lulesamisk område i Norge om somrene, fikk i 1904 en henvendelse fra noen samer i Tysfjord. Hun ble bedt om å skrive et brev for dem til kongen om den vanskelige språksituasjonen for samene. Ulfsparre ba Tysfjord-samene selv skrive til kongen.» (NOU 2000: 3) «Hjertespråket» beskriver Boligaksjonen og hvordan den skapte en samisk minoritet i Tysfjord. Om en kan si noe positivt om hvordan Boligaksjonen påvirket samisk språk i Tysfjord, så samlet den i alle fall samene til tettstedet Drag. Det betyr at for lulesamisk i motsetning til sørsamisk har en et udiskutabelt geografisk senter nasjonalt og det må vi i 2017 se på som en mulighet som må gripes. Vi mener at både for lule- og sørsamisk språk holder det ikke å definere dem som "likeverdige" samiske språk eller "prioritere" disse to språkene. Her må det settes langt større ressurser i sving. Dersom staten virkelig mener alvor med å utvikle de samiske språkene så må det settes langt større ressurser til samiske språk over statsbudsjettet, gjerne øremerket sørog lulesamiske tiltak i Sametingets budsjett. Vi er klare over at mesteparten av tospråklighetsmidlene til kommunene fra Sametinget skal gå til betjening av befolkningen men der er også en utviklingsdel. Vi stiller spørsmålstegn om det er likeverd når 7 kommuner i nordsamisk område til sammen får mer enn 10 ganger større tilskudd til utvikling av nordsamisk språk mens vi i Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune alene skal ta ansvar for utvikling av lulesamisk språk. Lulesamisk språk burde fått en større andel enn nordsamisk språk om en virkelig mener alvor med likeverd, fordi språket er i en langt svakere situasjon. Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune ønsker å sette barn og unge fremst, de er tross alt fremtiden. Vi er bekymret for manglende rekruttering av lærere i lulesamisk språk. Her må ekstraordinære tiltak settes i verk. Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune stiller også spørsmålstegn hvorfor læremiddelproduksjonen går så sakte at våre lærere bruker mye ressurser på læremiddelutvikling. Dette er en kjent sak som det er blitt jobbet med siden 1990-

18 tallet, så det burde ikke være en nyhet for myndighetene. Vi forventer et løft innen læremidler. Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune har vært i det som frem til nå heter forvaltningsområdet for samisk språk siden Vi erkjenner at vi har hatt utfordringer på språkfeltet og vi er ikke der at vi greier å oppfylle forpliktelse der på en tilfredsstillende måte. Dog er det uansett slik at vi har samme hovedutfordring som øvrige deler av offentlige tjenesteytere: vi mangler samisktalende personell. Vi trenger et språkløft, kall det gjerne et språkprogram for lulesamisk språk. Her ønsker vi å samarbeide med flest mulig og ser frem til mulighetene et samarbeid rundt utvalgets foreslåtte språkressurssenter kan gi. Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune ser det som naturlig at vi blir vertskommune for alle nye tiltak innen lulesamisk språk, som språkressurssenteret som utvalget foreslår. Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune er allerede vert for Árran lulesamisk senter som er verdens fremste kompetansesenter innen lulesamisk språk på alle utdanningsnivå når en inkluderer leietakeren Nord universitet. Vi mener at utvalgets plassering av Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune i gruppen språkvitaliseringskommuner gir mening. Vi er et godt stykke unna å kunne ha lulesamisk språk som arbeidsspråk i administrasjonen. Eventuelle endringer som følge av den pågående kommunereformen kommer ikke til å forandre dette, fordi den klart største utfordringen vi har er mangelen på menneskelige ressurser i form av samisktalende personell. Dog vil vi gjøre det klart at en slik inndeling av kommunene ikke bør få konsekvenser for finansieringa. Vårt arbeid med lulesamisk språk drives allerede på et minimum og vårt totale budsjett kan ikke under noen omstendighet reduseres, snarere tvert i mot så behøver vi mere ressurser. Når det gjelder helse viser "Hjertespråket" til planene om et samisk helse- og sosialsenter på Drag og at "arbeidet med prosjektet synliggjør et behov for en kulturspesifikk moderne helsetjeneste med helsepersonell med lulesamisk språk- og kulturkompetanse". Prinsippene i dette prosjektet bør videreføres. Vi mener det må gjøres noen innovative grep for å få en best mulig helse- og sosialtjeneste for den enkelte samiske bruker. Vi mener at små språk må være helt i front på teknologi for å kunne overleve, og er på linje med utvalget som sier at "Språkteknologi er en forutsetning for at samiske språk skal kunne overleve som bruksspråk i et moderne samfunn." Dog savner vi en beskrivelse av hvordan velferdsteknologi kan styrke samisk eldreomsorg generelt og hvordan en kan implementere samisk språk i denne typen teknologier. Generelt støtter vi styrkede språklige rettigheter til samer både individuelt og på gruppenivå. Dog vil vi oppsummere med at Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune sin inntreden i forvaltningsområdet i 2006 gav innbyggerne relativt sterke rettigheter til språk uten at noen deler av den offentlige forvaltningen har greid å styrke språkets stilling i noe særlig grad på de 11 årene som er gått. Etter vår mening viser dette at fokuset må flyttes til en storskala revitalisering av språket med fokus på språklæring med spesiell fokus på barn og unge. Behandlingen i Kommunestyret: Forslag fra Felleslista for Høyre, KrF, Venstre og Uavhengige: Høringsuttalelse til NOU 2016:18 "Hjertespråket" med tillegg. Tillegg til høringsuttalelse NOU - hjertespråket - vájmmogiella Punkt 1: ønsker å sette barn og unge fremst, de er tross alt fremtiden. Vi ønsker at samiske elevers rettigheter styrkes og det legges til rette for en gjennomgående utdanningsløp fra barnehage til høyere utdanning hvor vi vil legge til rette for at de vil slå seg ned i Tysfjord kommune og være arbeidstaker i kommunen.

19 Punkt 2: leietakeren Nord universitet. Tysfjord kommune støtter forslagene om å styrke lulesamisk språkutdanning. Vi ønsker at Nord Universitet får større ansvar og vil utvide sine studietilbud til å gjelde lulesamisk lærerutdanning og tolkeutdanning samt andre relevante utdanninger. Punkt 3: snarere tvert i mot så behøver vi mer ressurser. Språksituasjonen er varierende mellom de enkelte språkene, men også innom språkområdet. Derfor vil det være viktig å se utfordringer og behov etter forholdene i de enkelte kommunene. Vi støtter forslaget om modernisering av regelverket og tiltakene slik at de passer til dagens samfunn, og at regelverket skal bli enklere å benytte og at det kan tas i bruk differensierte løsninger for enkelte kommune. Til slutt. Tysfjord kommune viser til kapittel 10 Samiskopplærings i grunnskole og videregående skole og slutter seg til utvalgets vurdering. Tysfjord kommune vil spesielt fremheve Utvalgets vurderinger mht språkmodeller og forslag om etablering av samisk profilskole i språkvitaliseringskommuner. Tysfjord kommune vil forslå at Drag skole defineres som samisk profilskole i lulesamisk område. Dette forutsetter finansiering, dette er noe vi forventer da samisk språk er et statlig samfunnsansvar. Votering: Høringsuttalelse til NOU 2016:18 "Hjertespråket" med tillegg tatt opp til votering. Høringsuttalelse til NOU 2016:18 "Hjertespråket" med tillegg enstemmig vedtatt. Vedtak: Tillegg til høringsuttalelse NOU - hjertespråket - vájmmogiella Punkt 1: ønsker å sette barn og unge fremst, de er tross alt fremtiden. Vi ønsker at samiske elevers rettigheter styrkes og det legges til rette for en gjennomgående utdanningsløp fra barnehage til høyere utdanning hvor vi vil legge til rette for at de vil slå seg ned i Tysfjord kommune og være arbeidstaker i kommunen. Punkt 2: leietakeren Nord universitet. Tysfjord kommune støtter forslagene om å styrke lulesamisk språkutdanning. Vi ønsker at Nord Universitet får større ansvar og vil utvide sine studietilbud til å gjelde lulesamisk lærerutdanning og tolkeutdanning samt andre relevante utdanninger. Punkt 3: snarere tvert i mot så behøver vi mer ressurser. Språksituasjonen er varierende mellom de enkelte språkene, men også innom språkområdet. Derfor vil det være viktig å se utfordringer og behov etter forholdene i de enkelte kommunene. Vi støtter forslaget om modernisering av regelverket og tiltakene slik at de passer til dagens samfunn, og at regelverket skal bli enklere å benytte og at det kan tas i bruk differensierte løsninger for enkelte kommune. Til slutt. Tysfjord kommune viser til kapittel 10 Samiskopplærings i grunnskole og videregående skole og slutter seg til utvalgets vurdering. Tysfjord kommune vil spesielt fremheve Utvalgets

20 vurderinger mht språkmodeller og forslag om etablering av samisk profilskole i språkvitaliseringskommuner. Tysfjord kommune vil forslå at Drag skole defineres som samisk profilskole i lulesamisk område. Dette forutsetter finansiering, dette er noe vi forventer da samisk språk er et statlig samfunnsansvar. Høringsuttalelse til NOU 2016:18 "Hjertespråket" (med tillegg, i uthevet tekst) Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune - Tysfjord kommune takker sentrale myndigheter for initiativet til justering av språkpolitikken. Det juridiske grunnlaget inkludert det folkerettslige er grundig redegjort for i NOU:en "Hjertespråket". "Det sorte kapittelet" i historien, for å sitere statsminister Erna Solberg i talen til 100-årsjubileet Tråante2017, er bra dokumentert, også fra Tysfjord. Dog vil vi nevne at selv om utvalgets mandat som har resultert i NOU:en var nord- lule- og sørsamisk språk, så har sjøsamisk, eller det som kalles finnagiella vært fremtredende historisk sett i Tysfjord, spesielt i de ytre delene av kommunen. (NOU 2000: 3 Samisk lærerutdanning - mellom ulike kunnskapstradisjoner). Videre vil vi også trekke frem noe som vi mener mangler i den historiske beskrivelsen av lulesamisk språk, nemlig at det lenge har vært utfordringer med lulesamisk språk, og at den lokale samiske befolkningen allerede for over 100 år siden tok opp utfordringene: «Den svenske lærerinnen Lucie Ulfsparre, som i en årrekke oppholdt seg i lulesamisk område i Norge om somrene, fikk i 1904 en henvendelse fra noen samer i Tysfjord. Hun ble bedt om å skrive et brev for dem til kongen om den vanskelige språksituasjonen for samene. Ulfsparre ba Tysfjord-samene selv skrive til kongen.» (NOU 2000: 3) «Hjertespråket» beskriver Boligaksjonen og hvordan den skapte en samisk minoritet i Tysfjord. Om en kan si noe positivt om hvordan Boligaksjonen påvirket samisk språk i Tysfjord, så samlet den i alle fall samene til tettstedet Drag. Det betyr at for lulesamisk i motsetning til sørsamisk har en et udiskutabelt geografisk senter nasjonalt og det må vi i 2017 se på som en mulighet som må gripes. Vi mener at både for lule- og sørsamisk språk holder det ikke å definere dem som "likeverdige" samiske språk eller "prioritere" disse to språkene. Her må det settes langt større ressurser i sving. Dersom staten virkelig mener alvor med å utvikle de samiske språkene så må det settes langt større ressurser til samiske språk over statsbudsjettet, gjerne øremerket sørog lulesamiske tiltak i Sametingets budsjett. Vi er klare over at mesteparten av tospråklighetsmidlene til kommunene fra Sametinget skal gå til betjening av befolkningen men der er også en utviklingsdel. Vi stiller spørsmålstegn om det er likeverd når 7 kommuner i nordsamisk område til sammen får mer enn 10 ganger større tilskudd til utvikling av nordsamisk språk mens vi i Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune alene skal ta ansvar for utvikling av lulesamisk språk. Lulesamisk språk burde fått en større andel enn nordsamisk språk om en virkelig mener alvor med likeverd, fordi språket er i en langt svakere situasjon. Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune ønsker å sette barn og unge fremst, de er tross alt fremtiden. Vi ønsker at samiske elevers rettigheter styrkes og det legges til rette for en gjennomgående utdanningsløp fra barnehage til høyere utdanning hvor vi vil legge til rette for at de vil slå seg ned i Tysfjord kommune og være arbeidstaker i kommunen. Vi er bekymret for manglende rekruttering av lærere i lulesamisk språk. Her må ekstraordinære tiltak settes i verk. Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune stiller også spørsmålstegn hvorfor læremiddelproduksjonen går så sakte at våre lærere bruker mye ressurser på læremiddelutvikling. Dette er en kjent sak som det er blitt jobbet med siden 1990-tallet, så det burde ikke være en nyhet for myndighetene. Vi forventer et løft innen læremidler. Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune har vært i det som frem til nå heter forvaltningsområdet for samisk språk siden Vi erkjenner at vi har hatt utfordringer på

21 språkfeltet og vi er ikke der at vi greier å oppfylle forpliktelse der på en tilfredsstillende måte. Dog er det uansett slik at vi har samme hovedutfordring som øvrige deler av offentlige tjenesteytere: vi mangler samisktalende personell. Vi trenger et språkløft, kall det gjerne et språkprogram for lulesamisk språk. Her ønsker vi å samarbeide med flest mulig og ser frem til mulighetene et samarbeid rundt utvalgets foreslåtte språkressurssenter kan gi. Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune ser det som naturlig at vi blir vertskommune for alle nye tiltak innen lulesamisk språk, som språkressurssenteret som utvalget foreslår. Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune er allerede vert for Árran lulesamisk senter som er verdens fremste kompetansesenter innen lulesamisk språk på alle utdanningsnivå når en inkluderer leietakeren Nord universitet. Tysfjord kommune støtter forslagene om å styrke lulesamisk språkutdanning. Vi ønsker at Nord Universitet får større ansvar og vil utvide sine studietilbud til å gjelde lulesamisk lærerutdanning og tolkeutdanning samt andre relevante utdanninger. Vi mener at utvalgets plassering av Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune i gruppen språkvitaliseringskommuner gir mening. Vi er et godt stykke unna å kunne ha lulesamisk språk som arbeidsspråk i administrasjonen. Eventuelle endringer som følge av den pågående kommunereformen kommer ikke til å forandre dette, fordi den klart største utfordringen vi har er mangelen på menneskelige ressurser i form av samisktalende personell. Dog vil vi gjøre det klart at en slik inndeling av kommunene ikke bør få konsekvenser for finansieringa. Vårt arbeid med lulesamisk språk drives allerede på et minimum og vårt totale budsjett kan ikke under noen omstendighet reduseres, snarere tvert i mot så behøver vi mere ressurser. Språksituasjonen er varierende mellom de enkelte språkene, men også innom språkområdet. Derfor vil det være viktig å se utfordringer og behov etter forholdene i de enkelte kommunene. Vi støtter forslaget om modernisering av regelverket og tiltakene slik at de passer til dagens samfunn, og at regelverket skal bli enklere å benytte og at det kan tas i bruk differensierte løsninger for enkelte kommune. Når det gjelder helse viser "Hjertespråket" til planene om et samisk helse- og sosialsenter på Drag og at "arbeidet med prosjektet synliggjør et behov for en kulturspesifikk moderne helsetjeneste med helsepersonell med lulesamisk språk- og kulturkompetanse". Prinsippene i dette prosjektet bør videreføres. Vi mener det må gjøres noen innovative grep for å få en best mulig helse- og sosialtjeneste for den enkelte samiske bruker. Vi mener at små språk må være helt i front på teknologi for å kunne overleve, og er på linje med utvalget som sier at "Språkteknologi er en forutsetning for at samiske språk skal kunne overleve som bruksspråk i et moderne samfunn." Dog savner vi en beskrivelse av hvordan velferdsteknologi kan styrke samisk eldreomsorg generelt og hvordan en kan implementere samisk språk i denne typen teknologier. Generelt støtter vi styrkede språklige rettigheter til samer både individuelt og på gruppenivå. Dog vil vi oppsummere med at Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune sin inntreden i forvaltningsområdet i 2006 gav innbyggerne relativt sterke rettigheter til språk uten at noen deler av den offentlige forvaltningen har greid å styrke språkets stilling i noe særlig grad på de 11 årene som er gått. Etter vår mening viser dette at fokuset må flyttes til en storskala revitalisering av språket med fokus på språklæring med spesiell fokus på barn og unge. Tysfjord kommune viser til kapittel 10 Samiskopplærings i grunnskole og videregående skole og slutter seg til utvalgets vurdering. Tysfjord kommune vil spesielt fremheve Utvalgets vurderinger mht språkmodeller og forslag om etablering av samisk profilskole i språkvitaliseringskommuner. Tysfjord kommune vil forslå at Drag skole defineres som samisk profilskole i lulesamisk område. Dette forutsetter finansiering, dette er noe vi forventer da samisk språk er et statlig samfunnsansvar.

22 Høringsuttalelse til NOU 2016:18 "Hjertespråket" (med tillegg, i uthevet tekst) Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune - Tysfjord kommune takker sentrale myndigheter for initiativet til justering av språkpolitikken. Det juridiske grunnlaget inkludert det folkerettslige er grundig redegjort for i NOU:en "Hjertespråket". "Det sorte kapittelet" i historien, for å sitere statsminister Erna Solberg i talen til 100-årsjubileet Tråante2017, er bra dokumentert, også fra Tysfjord. Dog vil vi nevne at selv om utvalgets mandat som har resultert i NOU:en var nord- lule- og sørsamisk språk, så har sjøsamisk, eller det som kalles finnagiella vært fremtredende historisk sett i Tysfjord, spesielt i de ytre delene av kommunen. (NOU 2000: 3 Samisk lærerutdanning - mellom ulike kunnskapstradisjoner). Videre vil vi også trekke frem noe som vi mener mangler i den historiske beskrivelsen av lulesamisk språk, nemlig at det lenge har vært utfordringer med lulesamisk språk, og at den lokale samiske befolkningen allerede for over 100 år siden tok opp utfordringene: «Den svenske lærerinnen Lucie Ulfsparre, som i en årrekke oppholdt seg i lulesamisk område i Norge om somrene, fikk i 1904 en henvendelse fra noen samer i Tysfjord. Hun ble bedt om å skrive et brev for dem til kongen om den vanskelige språksituasjonen for samene. Ulfsparre ba Tysfjord-samene selv skrive til kongen.» (NOU 2000: 3) «Hjertespråket» beskriver Boligaksjonen og hvordan den skapte en samisk minoritet i Tysfjord. Om en kan si noe positivt om hvordan Boligaksjonen påvirket samisk språk i Tysfjord, så samlet den i alle fall samene til tettstedet Drag. Det betyr at for lulesamisk i motsetning til sørsamisk har en et udiskutabelt geografisk senter nasjonalt og det må vi i 2017 se på som en mulighet som må gripes. Vi mener at både for lule- og sørsamisk språk holder det ikke å definere dem som "likeverdige" samiske språk eller "prioritere" disse to språkene. Her må det settes langt større ressurser i sving. Dersom staten virkelig mener alvor med å utvikle de samiske språkene så må det settes langt større ressurser til samiske språk over statsbudsjettet, gjerne øremerket sørog lulesamiske tiltak i Sametingets budsjett. Vi er klare over at mesteparten av tospråklighetsmidlene til kommunene fra Sametinget skal gå til betjening av befolkningen men der er også en utviklingsdel. Vi stiller spørsmålstegn om det er likeverd når 7 kommuner i nordsamisk område til sammen får mer enn 10 ganger større tilskudd til utvikling av nordsamisk språk mens vi i Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune alene skal ta ansvar for utvikling av lulesamisk språk. Lulesamisk språk burde fått en større andel enn nordsamisk språk om en virkelig mener alvor med likeverd, fordi språket er i en langt svakere situasjon. Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune ønsker å sette barn og unge fremst, de er tross alt fremtiden. Vi ønsker at samiske elevers rettigheter styrkes og det legges til rette for en gjennomgående utdanningsløp fra barnehage til høyere utdanning hvor vi vil legge til rette for at de vil slå seg ned i Tysfjord kommune og være arbeidstaker i kommunen. Vi er bekymret for manglende rekruttering av lærere i lulesamisk språk. Her må ekstraordinære tiltak settes i verk. Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune stiller også spørsmålstegn hvorfor læremiddelproduksjonen går så sakte at våre lærere bruker mye ressurser på læremiddelutvikling. Dette er en kjent sak som det er blitt jobbet med siden 1990-tallet, så det burde ikke være en nyhet for myndighetene. Vi forventer et løft innen læremidler. Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune har vært i det som frem til nå heter forvaltningsområdet for samisk språk siden Vi erkjenner at vi har hatt utfordringer på språkfeltet og vi er ikke der at vi greier å oppfylle forpliktelse der på en tilfredsstillende måte. Dog er det uansett slik at vi har samme hovedutfordring som øvrige deler av offentlige tjenesteytere: vi mangler samisktalende personell. Vi trenger et språkløft, kall det gjerne et språkprogram for lulesamisk språk. Her ønsker vi å samarbeide med flest mulig og ser frem til mulighetene et samarbeid rundt utvalgets foreslåtte språkressurssenter kan gi.

23 Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune ser det som naturlig at vi blir vertskommune for alle nye tiltak innen lulesamisk språk, som språkressurssenteret som utvalget foreslår. Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune er allerede vert for Árran lulesamisk senter som er verdens fremste kompetansesenter innen lulesamisk språk på alle utdanningsnivå når en inkluderer leietakeren Nord universitet. Tysfjord kommune støtter forslagene om å styrke lulesamisk språkutdanning. Vi ønsker at Nord Universitet får større ansvar og vil utvide sine studietilbud til å gjelde lulesamisk lærerutdanning og tolkeutdanning samt andre relevante utdanninger. Vi mener at utvalgets plassering av Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune i gruppen språkvitaliseringskommuner gir mening. Vi er et godt stykke unna å kunne ha lulesamisk språk som arbeidsspråk i administrasjonen. Eventuelle endringer som følge av den pågående kommunereformen kommer ikke til å forandre dette, fordi den klart største utfordringen vi har er mangelen på menneskelige ressurser i form av samisktalende personell. Dog vil vi gjøre det klart at en slik inndeling av kommunene ikke bør få konsekvenser for finansieringa. Vårt arbeid med lulesamisk språk drives allerede på et minimum og vårt totale budsjett kan ikke under noen omstendighet reduseres, snarere tvert i mot så behøver vi mere ressurser. Språksituasjonen er varierende mellom de enkelte språkene, men også innom språkområdet. Derfor vil det være viktig å se utfordringer og behov etter forholdene i de enkelte kommunene. Vi støtter forslaget om modernisering av regelverket og tiltakene slik at de passer til dagens samfunn, og at regelverket skal bli enklere å benytte og at det kan tas i bruk differensierte løsninger for enkelte kommune. Når det gjelder helse viser "Hjertespråket" til planene om et samisk helse- og sosialsenter på Drag og at "arbeidet med prosjektet synliggjør et behov for en kulturspesifikk moderne helsetjeneste med helsepersonell med lulesamisk språk- og kulturkompetanse". Prinsippene i dette prosjektet bør videreføres. Vi mener det må gjøres noen innovative grep for å få en best mulig helse- og sosialtjeneste for den enkelte samiske bruker. Vi mener at små språk må være helt i front på teknologi for å kunne overleve, og er på linje med utvalget som sier at "Språkteknologi er en forutsetning for at samiske språk skal kunne overleve som bruksspråk i et moderne samfunn." Dog savner vi en beskrivelse av hvordan velferdsteknologi kan styrke samisk eldreomsorg generelt og hvordan en kan implementere samisk språk i denne typen teknologier. Generelt støtter vi styrkede språklige rettigheter til samer både individuelt og på gruppenivå. Dog vil vi oppsummere med at Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune sin inntreden i forvaltningsområdet i 2006 gav innbyggerne relativt sterke rettigheter til språk uten at noen deler av den offentlige forvaltningen har greid å styrke språkets stilling i noe særlig grad på de 11 årene som er gått. Etter vår mening viser dette at fokuset må flyttes til en storskala revitalisering av språket med fokus på språklæring med spesiell fokus på barn og unge. Tysfjord kommune viser til kapittel 10 Samiskopplærings i grunnskole og videregående skole og slutter seg til utvalgets vurdering. Tysfjord kommune vil spesielt fremheve Utvalgets vurderinger mht språkmodeller og forslag om etablering av samisk profilskole i språkvitaliseringskommuner. Tysfjord kommune vil forslå at Drag skole defineres som samisk profilskole i lulesamisk område. Dette forutsetter finansiering, dette er noe vi forventer da samisk språk er et statlig samfunnsansvar.

24 20/17 B-SAK. NORD-SALTEN KRAFT AS Vedtak: «Kommunestyret gir ordfører fullmakt til å igangsette arbeidet med å utrede og forhandle fram en modell for oppfyllelse av kravet til selskapsmessig skille for Nord Salten Kraft AS samt utkast til nye aksjonæravtaler og vedtekter for selskapet og dets eventuelle datterselskaper»