Møteinnkalling. Rondane-Dovre nasjonalparkstyre

Transkript

1 Møteinnkalling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Brimi Fjellstugu Dato: Tidspunkt: Styremøte starter kl Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Oppmøte på Brimi fjellstugu torsdag 26. november 2015 senest kl (dagen før styremøte).

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr ST 49/2015 ST 50/2015 ST 51/2015 DS 32/2015 DS 33/2015 DS 34/2015 ST 52/2015 ST 53/2015 ST 54/2015 ST 55/2015 ST 56/2015 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling og valg av to styremedlemmer for signering av protokoll. Referatsaker Delegerte vedtak Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel med fly Søk etter storfe i Vulufjell - Amund Oden Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Transport av gass m.v til privat hytte - Frode Stordal Delegert vedtak - Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av elgtrekk - Odd Henning Groven Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskutere og beltevogner i forbindelse med vinterøvelse - Hærens befalsskole Rondane nasjonalpark - Behandling av klage fra Fylkesmannen i Oppland og Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten ang. tidligere vedtak om utvidelse av oppholdsrom for betjening og drivere i Peer Gynt-hytta gnr. 329/1 Rondane NP - Frydalen LVO - Dispensasjon - Plassering av to jervbåser ved Glugga - Terje Stian Bjørke - Lars Ole Augslestad Rondane-Dovre nasjonalparkstyre - Bestillingsdialogmøte 1 for Eventuelt 2015/ / / / / / /7437

4 ST50/2015Referatsaker

5 ST51/2015Delegertevedak DS32/2015Rondanenasjonalpark-Dispensasjon-Motorferdselmedfly SøketterstorfeiVulufjell-AmundOden2015/ :00:00 DS33/2015Grimsdalenlandskapsvernområde-Dispensasjon-Motorferdsel Transportavgassm.vtilprivathytte-FrodeStordal2015/ :00:00 DS34/2015Delegertvedtak-Rondanenasjonalpark-Dispensasjon- Motorferdsel Brukavelgtrekk-OddHenningGroven 2015/ :00:00

6 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Raymond Sørensen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 52/ Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskutere og beltevogner i forbindelse med vinterøvelse - Hærens befalsskole Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i møte gitt Hærens befalsskole avslag på søknad om dispensasjon til gjennomføring av skimarsj og bruk av snøskutere og beltevogner i Hemmeldalen naturreservat. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Søknad fra Hærens befalsskole, datert 4. september Saksopplysninger Om søknaden Det søkes om tillatelse til å benytte Hemmeldalen naturreservat til vinterøvelse/skimarsj for ca 300 personer i uke 5 og 6 i 2016 ( februar). For å ivareta det sikkerhetsmessige aspektet og materielltransport under øvelsen, skriver søker at det er behov for å ha med inntil 9 stk. snøscootere og 3 stk. beltevogner. Beltevognene har oversnøkapasitet og dette medfører ingen terrengslitasje. I tillegg til marsj over lange avstander trenes overnatting i telt eller i snøhule, skred-, råk- og redningstjeneste og hvordan elevene skal innrette seg under vinterforhold i fjellet. Elevene kommer til å gå med løsammunisjon i håndvåpenet, men det skal ikke skytes i øvingsområdet. Søker viser til at noe av øvelsen omhandler trygg ferdsel i skredutsatt terreng, noe som krever at de kommer seg over skoggrensen, og inn i områder hvor det kan være skredfare. Det er behov for å forflytte seg over minimum 50 km for å få navigasjonstreningen som kreves. Søker viser selv til forvaltningsplanen for Hemmeldalen naturreservat hvor det står at tillatelse til

7 vinteraktiviteter for forsvaret ikke kan påregnes gitt, da forsvaret har inngått avtaler om bruk av slikt areal andre steder i Hedmark. Søker gjennomgår andre aktuelle områder, men konkluderer med at alle andre egnede fjellområder i rasjonell avstand er opptatt i aktuelle periode. Søknaden er i sin helhet lagt ved som vedlegg. Verneformål, verneforskrift og naturmangfoldlov Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for verneområdene til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. I brev av 6. juni 2013 fra Miljøverndepartementet ble forvaltningsmyndigheten for Hemmeldalen naturreservat også delegert til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Deler av det omsøkte området ligger innenfor Hemmeldalen naturreservat. Verneforskriftens 2 angir følgende formål for vernet: Formålet med fredningen er å ta vare på: et stort og tilnærmet urørt naturområde og dets landskapsformer biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser sentrale leveområder for villrein våtmarksområder med et rikt fugleliv et myrlandskap med stor variasjon i myrtyper. Når det gjelder organisert ferdsel står det i verneforskriftens 3 punkt 5 at Bestemmelsene i denne forskriften er ikke til hinder for organisert turvirksomhet til fots så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende. Annen ikke-motorisert organisert ferdsel kan skje etter tillatelse fra forvaltningsmyndigheten, jf. 8. I forvaltningsplanen er dette nærmere beskrevet på side 30: Det er ikke søkeplikt for organisert ferdsel til fots, forutsatt at denne ikke på noen måte skader naturmiljøet. I stor grad blir det opp til den enkelte tiltakshavers skjønn å vurdere om aktiviteten vil skade naturmiljøet. Med til fots i denne sammenhengen menes også skigåing. Motorisert ferdsel i Hemmeldalen naturreservat er i utgangspunktet forbudt, jf. verneforskriftens 3 pkt. 4 med noen unntak. I verneforskriftens 4 om generelle unntak, står det at bestemmelsene i 3 ikke er til hinder for punkt 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten, jf. 8. Øvingskjøring i tilknytning til slike formål krever særskilt tillatelse. Den omsøkte øvelsen er ikke å definere som militær operativ virksomhet, og er derfor ikke unntatt fra motorferdselforbudet. I tillegg til behandling etter verneforskrift må søknaden også vurderes etter naturmangfoldloven, herunder de miljørettslige prinsippene nedfelt i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7.

8 Figur 1: kartustsnitt for det aktuelle øvingsområdet. Hemmeldalen naturreservat ligger i den sørligste delen. Vurdering Et naturreservat er den strengeste verneformen vi har i dag. Denne verneformen brukes for å sikre urørt eller tilnærmet urørt natur eller en spesiell naturtype som det er knyttet internasjonale, nasjonale eller regionale verneverdier til. Utviklingen i naturreservater skal være mest mulig naturstyrt. Stillhet og fravær av motordur og motoriserte kjøretøy er et av karaktertrekkene ved urørt natur. Et enkelt motorisert kjøretøy behøver isolert sett ikke medføre vesentlig skade eller ulempe, men summen av mange vil uten tvil være en belastning for naturen og friluftslivet. Det er derfor viktig at man ikke ser på den enkelte tur isolert sett, men vurderer kjøringen i et helhetsperspektiv, for på den måten best mulig å følge opp intensjonene med bestemmelsene om motorferdsel i utmark. Det er derfor et overordnet mål å begrense den motoriserte ferdselen i Hemmeldalen naturreservat til det som er strengt nødvendige. Nasjonalparkforvalter vurderer den omsøkte aktiviteten som så omfattende at den vurderes som organisert ferdsel som kan skade naturmiljøet og dermed er søknadspliktig. Forvaltningsplanen beskriver at forsvaret tidligere har brukt arealer innenfor naturreservatet til tilsvarende aktiviteter, men at de nå har inngått avtale med aktuelle grunneiere om slik bruk av arealer i andre deler av Hedmark. I følge forvaltningsplanen kan derfor tillatelse til slik militært organisert ferdsel innenfor Hemmeldalen naturreservat ikke påregnes gitt. Forvaltningsplanen er her tydelig på at forsvaret ikke kan påregne å få tillatelse til omsøkte aktivitet. Nasjonalparkforvalter mener det er positivt at søker har vurdert andre aktuelle områder, selv om konklusjonen er at disse ikke er ledige på det aktuelle tidspunktet øvelsen skal foregå. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i Hemmeldalen naturreservat er tilfredsstillende (nml 8). Det er før vernet gjort noen undersøkelser på fugl. Når det gjelder villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet og NINA Rapport 339 (2008) som oppsummerer kunnskapsstatus om villreinens leveområde både med tekst og tilhørende arealbrukskart. NINA Rapport 551 (2010) beskriver forholdet mellom villrein og menneskelig ferdsel i blant annet Rondane villreinområde. Villreinen, som er et av de viktigste verneformålene i reservatet, trekker sørover og inn i Hemmeldalen utpå vinteren i månedsskifte mars/april. Deretter tas store deler av reservatet i bruk som kalvingsområde utover våren. I denne sammenhengen blir det vurdert at villreinen ikke vil bli nevneverdig forstyrret ved gjennomføring av øvelsen i omsøkte periode innenfor Hemmeldalen naturreservat. Nasjonalparkforvalter mener derimot at en skimarsj med innlagt skredtrening, bivuakkering og redningstjeneste for 300 personer samt bruk av 9 snøscootere og 3 beltevogner i et uberørt område ovenfor skoggrensen ikke er forenlig med målet om å ta vare på et stort og tilnærmet urørt naturområde som beskrevet i verneformålet. Selv om søker viser til gode rutiner for å unngå forsøpling og slitasje på naturen, mener nasjonalparkforvalter at en øvelse av denne

9 størrelsen vil kunne sette spor etter seg utover bare et spor i snøen. I tillegg vil en slik øvelse føre til motorisert støy over en lengre periode, noe som ikke er forenlig med stillheten en ønsker å bevare i et naturreservat i høyfjellet. Føre-var-prinsippet vil derfor bli tatt i bruk (nml 9). I forhold til økosystem-tilnærming og samlet belastning, mener nasjonalparkforvalter at det ikke er forsvarlig å tillate øvelsen, da den vil bety vesentlig økt både menneskelig og motorisert ferdsel i det aktuelle området i en lengre periode (nml 10). Dette vil kunne være negativt for naturmiljøet og for andre brukere av området. Nml vurderes til ikke å være relevante i denne saken. Konklusjon De omsøkte aktivitetene og medfølgende motorferdsel bør ikke tillates gjennomført innenfor naturreservatet.

10 " si!!! w j' FORSVARET 1 av 4 Vár saksbehandler Vår dato Vàr referanse Bjørn Hågensen / /FORSVARET S-3/Hærens befalsskole Tlfí Tidligere dato Tidligere referanse Mail: bhagensen@mil.no Mg», Til Fylkesmannen i Hedmark _ 5 j _ ::; Statens Hus,1 / i ' " ` Parkgt 36 I j 2317 HAMAR j SØKNAD OM Å BENYTTE HEDMARKSVIDDA TIL VINTERØVELSE 1 Bakgrunn Hærens befalsskole (HBS) skal i tidsperioden 8.februar ~ I8. februar 2016 gjennomføre en vinterøvelse (skimarsj) for befalsskoleelevene. Antall personer er ea. 300 stk (250 elever og 50 befal). Elever og befal går på ski. For å ivareta det sikkerhetsmessige aspektet og materielltransport under øvelsen, er det behov for å ha med inntil 9 stk. snøscootere og 3 stk. beltevogner. Beltevognene har oversnøkapasitet og dette medfører ingen terrengslitasje. l tillegg til marsj over lange avstander trenes overnatting i telt eller i snøhule. skred-, råk- og redningstjeneste og hvordan elevene skal innrette seg under vinterforhold i fjellet. Elevene kommer til å gå med løsammunisjon i håndvåpenet, men det skal ikke skytes i øvingsområdet. 2 Drøfting 2.1 Krav til øvingsterreng Med bakgrunn i den utdanningen elevene må gjennom, har vi behov for å gjennomføre en vinterøvelse i høytjell. En del av utdanningsmålene omhandler trygg ferdsel i skredutsatt terreng, noe som krever at vi kommer oss over skoggrensen, og inn i områder hvor det kan være skredfare. Vi har i tillegg behov for å forflytte oss over en viss avstand (minimum 50 km) for å få navigasjonstreningen som kreves, og i områder med minst mulig infratstruktur. 2.2 Avstand og transport HBS har et ønske om å gjennomføre øvelsene i nærområdet. da det påføres store transportkostnader dersom vi må øve i andre deler av landet. HBS har ikke egen transportkapasitet. så det må leies inn et antall busser/lastebiler for å forflytte avdelingen. Det er også ugunstig å måtte bruke mye verdifull utdanningstid på transport. 2.3 Avdelingens fotavtrykk Avdelingen påfører naturen kun et spor i snøen. da vi har strenge bestemmelser for å unngå forsøpling. l tillegg vil alle bivuakkområder GPS-merkes. og kontrolleres når snøen forsvinner, for å fange opp eventuell søppel som likevel kan forsvinne i snøen. Det legges ikke opp til at man skal benytte noe vegetasjon til bivuakkbygging eller bålfyring. Det legges vekt på at all aktivitet drives slik at det blir minst mulig slitasje på naturen.

11 2av4 Personellet som skal gå på ski bør kunne ferdes fritt, men selvsagt kan det gis begrensninger der det er nødvendig (Out of bounds-områder), som avdelingen skal holde seg unna. 2.4 Andre aktuelle områder Innenfor rimelig kjøreavstand er det vurdert og tidligere brukt andre områder. Forsvarets Vinterskole (FVS) benytter områder i Tolga til lignende aktivitet, og HBS benyttet dette området i FVS har kolliderende aktivitet i samme periode, og området er for lite i utstrekning til å romme begge avdelingene samtidig. Forsvarets Spesialkommando benytter området fra Regionfelt Østlandet og nordover. FSK har kolliderende aktivitet i samme periode, og området er for lite i utstrekning til å romme begge avdelingene samtidig. HBS benyttet i 2014 et område rundt Spåtind, men det anses også som uegnet og for lite i utstrekning, samt har høye transportkostnader. HBS benyttet i 2015 et område i Engerdal-Trysil til denne vinterøvelsen. På grunn av nærhet til riksgrensen og begrensninger til ferdsel i området vi begrenset inn i en svært smal korridor. Området har heller ingen fjellpartier som gir tilstrekkelige utfordringer med tanke på trygg ferdsel i skredutsatt terreng. Det kan nevnes at H BS ikke har mottatt noen klager/negative henvendelser etter noen av de vinterøvelser vi har hatt gjennom foregående år. 2.5 Hedmarksvidda HBS har etter grundige vurderinger av egnede fjellområder kommet frem til at det eneste terrenget som er ledig i øvingsperioden, innenfor ønsket transportetappe og som tilfredsstiller krav om snømengde, variasjon og skredterreng, er Hedmarksvidda. Vi vil be Forsvaret om en rekvirering av berørte kommuner og ønsker herved å søke fylkesmannen om tillatelse til også å benytte Hemmeldalen Naturreservat under øvelsen. I gjeldende forvaltningsplan for reservatet (datert 201 l) står det: Forsvaret har tidligere brukt arealer innenfor naturreservatet til ikke-motoriserte Vinteraktiviteter (skirnarsjer, bivuakkering mm). Forsvaret har nå inngått avtale med aktuelle grunneiere om slik bruk av arealer i andre deler av Hedmark. Tillatelse til slik organisert ferdsel innenfor Hemmeldalen naturreservat kan derfor ikke påregnes gitt. Begrensninger satt av Miljøverndirektøren på ferdsel i naturreservatet vil bli fulgt opp ved en eventuell tillatelse, og vi understreker at naturreservatet vil være berørt av øvelsen i svært liten grad, både arealmessig og tidsmessig. Under hele øvelsen vil HBS ha støtte av Miljøvernseksjonen i OPSSTØ, Rena Leir. 2.6 Andre forutsetninger Dersom det skulle oppstå skader på terreng, vegetasjon, veier eller annen infrastruktur erstatter eller utbedrer Forsvaret skadene etter avtale med de aktuelle parter. Om det ikke blir enighet mellom grunneier og Forsvaret om erstatning for evt skader, avgjøres erstatningen gjennom videre samtaler med Forsvaret. Miljøvernseksjonen Rena Leir kan kontaktes ifm klager og skader på tlf /55 og epost og.miljovern@mil.no. Eksempel på forutsetninger som vi finner naturlig at ligger en slik avtale: 0 HBS skal ta hensyn til friluftsliv, vilt og andre brukere av statsallmenningen

12 HBS skal kjøre minst mulig i eventuelle skiløyper. Nærområdet i tilknytning til setre, buer og hytter skal ikke benyttes til militær øvingsvirksomhet. Avstandsbegrensning på dette er 50 meter. Forsvaret er ansvarlig for å informere allmenheten Bruk av infrastruktur vil bli betalt etter gjeldende satser godt om hva som foregår i området 3 Konklusjon Med bakgrunn i ovenstående søker HBS om å benytte seg av Hedmarksvidda i nevnt tidsperiode. HBS har undersøkt alle muligheter, men klarer altså ikke å finne et bedre alternativ innenfor rasjonell avstand. Med bakgrunn i at dette er en svært viktig aktivitet for en av Forsvarets mest betydningsfulle avdelinger (utdanner Hærens ryggrad), og det faktum at vi setter svært lite spor etter oss på en sånn øvelse, så håper vi at fylkesmannen og miljøverndirektøren kan gi en slik tillatelse. Dersom en slik tillatelse kan gis, ber vi om et møte for å utarbeide skriftlig avtale. Med vennlig Bjørn Hågensen Kaptein Operasjonsoffiser hilsen ved Hærens befalsskole Kartutsnitt grovplan

13 4av4 x l~1»_.-:<1çib` \\` H vs. ebvsawu _.: Nerd.-sété.; IL-, {5_1u$jden

14 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 53/ Rondane nasjonalpark - Behandling av klage fra Fylkesmannen i Oppland og Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten ang. tidligere vedtak om utvidelse av oppholdsrom for betjening og drivere i Peer Gynt-hytta gnr. 329/1 Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte den 27. november 2015 tatt klagen til Fylkesmannen i Oppland og klagen til Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten til følge. Nasjonalparkstyret gjør derfor om tidligere vedtak med saksnummer 2014/ Vedtaket er gjort om med hjemmel i forvaltningslovens 33 andre ledd. Knut Olstad sin søknad om tilbygg på Peer Gynt hytta blir dermed avslått. Behovet for oppholdsrom må derfor løses innenfor eksisterende bygningsmasse på Peer Gynt hytta. Rondane-Dovre nasjonalparkstyre vil be Sel kommune om en avklaring av bruken av anlegget i forhold til plan- og bygningsloven. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Klage fra Fylkesmannen i Oppland datert 19. november 2015 (mottatt 24. november 2015). Styrets vedtak angående spørsmål om oppsettende virkning behandlet i møte den 6. november Klage fra Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten datert 29. oktober Forvarsel på klage fra Fylkesmannen i Oppland datert 27. oktober Nasjonalparkstyrets vedtak fra styremøte den 27. august Saksnr: 2014/ Tilleggsnotat med moment fra sluttrapport villrein og ferdsel i Rondane. Kommentar til Sel kommune sin uttale fra Knut Olstad datert 11. juni Uttale Sel kommune datert 22. mai Uttale Villreinutvalget Rondane Nord datert 20. mai Uttale Statskog datert 9. mai 2014 og 9. september

15 Uttale Villreinnemnda Rondane Sølnkletten datert 15. mai Uttale Sel fjellstyre datert 9. mai Tidligere søknad fra Olstad ang Peer Gynt hytta datert 30. september 1997, tidligere dispensasjon datert 9. februar 1999 og dispensasjon datert 7. juli Søknad om påbygg av oppholdsrom på Peer Gynt hytta Knut Olstad datert 25. mars Saksopplysninger Om klagene Klagen til Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten er gjengitt ordrett nedenfor: Vi viser nasjonalparkstyrets vedtak mottatt her då. Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten vedtok i møte då å påklage vedtaket, jfr. forvaltningslovens bestemmelser. Brevet sendes til nasjonalparkstyret som første instans i den videre behandlingen. Villreinnemnda gjorde følgende enstemmige vedtak lik sekretariatets innstilling: Villreinnemnda påklager vedtaket ut fra at tiltaket ligger langt inne i det nasjonale villreinområdet der retningslinjene ikke åpner for ny fritidsbebyggelse og er strenge i forhold til ny aktivitet. Nemnda mener at det uttrykte behovet for mer plass må dekkes innenfor eksisterende bygningsmasse. Nemnda påpeker at den videre saksbehandlingen nøyere må vurdere hensynet til villreinen ut fra at: - Kunnskapsgrunnlaget er svært omfattende nedfelt i NINA- rapport Tålegrensen er klart overskredet i dette området med konsekvens for hele Rondane. - Tiltaket ligger i og ved et område der det er behov for restaurering av funksjonen for villrein, og tiltaket kan vanskeliggjøre restaureringsprosessen. - Besøksstrategien for Rondane nasjonalpark legger opp til en prosess for videre avklaring av bruk og vern av dette delområdet. Følgende utredning og vurderinger forelå i saken fra sekretariatet: Villreinens arealbruk og ferdsel GPS-prosjektet oppsummerer (sitat): Høvringen Peer Gynt-hytta Området utgjør viktige beiteområder for reinen, og er spesielt viktig for å komme frem til trekk-korridoren over aksen Spranget Rondvassbu. Reinens trekk mellom sør og nord i Rondane Nord er avhengig av at reinen kommer seg forbi dette fokusområdet. Dette fokusområdet har meget stor ferdsel sommerstid (figur 74a-b). Den mest trafikkerte stien er mellom Smuksjøseter og Peer Gynt-hytta, og også rundløype om Kjondalen er mye brukt. De fleste er på dagstur og passerer telleren ved Smuksjøseter to ganger i løpet av turen, og i alt vil det være omlag personer som går hele eller deler av denne strekningen. Også stien over Randen mellom Peer Gynt-hytta og Rondvassbu har en del trafikk. Utenom disse hovedstiene inne i området er det relativt få besøkende. Stien fra Peer Gynt-hytta mot Smiubelgen/Bråk-ådalsbelgen går på tvers av villreintrekket, og det er i gjennomsnitt registrert i underkant av 1000 passeringer der i løpet av sommeren. En del går også inn Kjondalen fra Peer Gynt-hytta, eller en rundtur med utgangspunkt i Smuksjøseter. Det er relativt få villreinplott i området, og ingen sør for den mye brukte aksen Høvringen- Smuksjøseter Peer Gynt hytta Rondvassbu. I enkelte tilfeller har GPS-merka reinsdyr vært helt frempå aksen Spranget Rondvassbu sommerstid, i botner sør fra Smiubelgen, men har ikke krysset over videre sørover.

16 Den langsiktige overlevelsen for villrein i Rondane er betinget av at det eksisterer et sammenhengende funksjonelt villreinområde. Det er ikke tilfelle i denne delen av Rondane. Villreinen kommer kan ikke beite og trekke nord sør her grunnet ferdselspresset i kombinasjon med de landskapsmessige forholdene. Situasjonen er godt dokumentert som gjengitt over. Det betyr at vi står ovenfor en restaurering av denne delen av villreinområdet. Således er det svært viktig at en ikke gir tillatelse til tiltak som kan forverre situasjonen ytterligere og dermed hindre en restaurering. Forholdet til regional plan Området ligger langt inne i nasjonalt villreinområde der det er fastsatt nedenforstående retningslinjer. Retningslinjer for fritidsbebyggelse, nybygging og andre tekniske inngrep Det skal ikke etableres ny fritidsbebyggelse innenfor området. Ny utbygging eller andre tekniske inngrep som kan forringe nasjonalt villreinområde skal unngås. Fortetting i eksisterende områder for fritidsbebyggelse vurderes på samme måte som nye anlegg. Ferdsel og friluftsliv Det bør legges til rette for gode muligheter for friluftsliv og natur- og kulturbaserte aktiviteter og opplevelser utenfor nasjonalt villreinområde for å styre aktiviteter bort fra mer sårbare områder. Innenfor nasjonalt villreinområde bør det legges særskilt vekt på å vurdere tiltak og aktiviteter i forhold til villreinens områdebruk og sårbarhet til ulike tider av året. Regional plan har vært gjenstand for en omfattende prosess. Nasjonalt villreinområde er avgrenset for å sikre villreinen på lang sikt. Det betyr at det skal svært sterke argumenter for å etablere nye tiltak. Interesser som gjelder fritidsvirksomhet skal vike til fordel for villrein. Når en funksjon for villreinsom i dette tilfellet har opphørt, må evt. nye tiltak vurderes svært strengt. I dette tilfellet argumenterer søker med et behov i forhold til opphold for en storfamilie altså en bruk som hytte. Retningslinjene er klare på at det ikke skal legges til rette for videre fritidsbebyggelse. I området er det en omfattende bygningsmasse. Behovet kan dekkes innenfor eksisterende bygningsmasse. Det er opp til eierne hvordan de vil disponere disse husene. Restaureringsbehovet som omtalt ovenfor, tilsier at man ikke kan tillate virksomhet som vanskeliggjør en prosess og tiltak i den sammenhengen. Vurdering i forhold til Naturmangfoldloven 8. Kunnskapsgrunnlaget vurdering basert på vitenskap og erfaringer Kunnskapsgrunnlaget er omfattende og sammenstilt i NINA- rapport 1013 for dette området Villrein og ferdsel i Rondane. Området er utpekt som et fokusområde i denne rapporten. Det er derfor et klart grunnlag for å gjøre velbegrunnete vedtak i saken. Jeg finner ikke grunn til å utdype dette nærmere Føre-var-prinsippet forholdet til kunnskapsgrunnlaget Det knytter seg ikke usikkerhet knyttet til status for villreinens arealbruk i området. Det er klart at nye tiltak er svært kontroversielle. Evt. nye tiltak kan vanskeliggjøre en restaurering. Det betyr at en også må være høyst føre var i forhold til en slik prosess. 10. Påvirkning - økosystemtilnærming og samlet belastning

17 Tålegrensen er uten tvil overskredet. Dette gjelder ikke bare dette delområdet, men hele Rondane som villreinområde i lys av en målsetting om å bevare et sammenhengende villreinområde for framtida. Nye tiltak kan manifestere dette ytterligere. Klagen fra Fylkesmannen i Oppland er gjengitt ordrett nedenfor: Fylkesmannen påklager Rondane-Dovre nasjonalparkstyres vedtak av 27. august 2015 fordi vedtaket kan komme i konflikt med verneverdier og verneformål. Det er vesentlig at bruken av Peer Gynt-hytta blir avklart gjennom behandling etter plan- og bygningsloven. Innledning Fylkesmannen viser til Rondane-Dovre nasjonalparkstyres vedtak av 27. august i år med dispensasjon til utvidelse av oppholdsrom for betjening og drivere i Peer Gynt-hytta i Rondane nasjonalpark. Vedtaket er datert og mottatt hos oss den 16. oktober. Fylkesmannen påklaget vedtaket i e-post av 27. oktober. I klagen opplyste vi at vi ville komme tilbake med en nærmere begrunnelse for klagen om kort tid. Vi bad samtidig om at klagen ble gitt oppsettende virkning. Senere samme dag sendte vi en ny e-post til sekretariatet for nasjonalparkstyret med en kort begrunnelse for klagen som følger: "Det vises til nasjonalparkforvalterens innstilling i saken og begrunnelse for den. Fylkesmannen mener at innstillingen på avslag burde vært fulgt. Vi mener at gjeldene vedtak er i strid med viktige verneverdier og formål med nasjonalparken, og rammer trukket opp i tidligere gitte løyver og forvaltningsplanen for verneområdet. " Vi har hatt kontakt med sekretariatet for nasjonalparkstyret, som har orientert tiltakshaver om at vedtaket er påklaget. Tiltakshaver har ikke planlagt igangsetting av arbeidene ennå. Nasjonalparkstyret har i møte 6. november gitt klagen oppsettende virkning. Søknaden og vedtaket Tiltakshaver og driver av hytta, Knut Olstad, søkte i 2014 om et påbygg på huset kalt "privaten" som brukes av hans familie (totalt åtte personer) for å få bedre plass til oppholdsrom og senger. Huset er på 14 m 2, og omsøkte påbygg er på 19 m 2. Det ble på 90-tallet revet et 15 m 2 stort tilbygg på dette huset da blant annet et dieselaggregat ble fjernet. Sekretariatet for nasjonalparkstyret innstilte i fjor på avslag på søknaden med begrunnelsen at eksisterende bygningsmasse burde kunne dekke behovet for økt areal for betjeningen/driverens familie. Nasjonalparkstyret gikk imot denne innstillingen, og valgte i stedet å utsette vedtaket i påvente av en befaring. Dette for å se om det er mulig å bruke noe av dagens bygningsmasse til det omsøkte formålet med påbygget. Etter befaringen i år opprettholdt sekretariatet sin innstilling om avslag på søknaden. I saksprotokollen fra nasjonalparkstyret sitt møte 27. august ble det fremmet flere kompromissforslag. Dovre kommunes representant foreslo å tillate et tilbygg på inntil 10 m² som kun skal brukes til oppholdsrom for driver/betjening (mens eksisterende areal omgjøres til å bli kun soverom). Argumentasjon for dette var at det har stått et bygg der tidligere som ble revet. Det ble videre presisert at det kun skal være seks sengeplasser til utleie på anlegget. Forslaget fikk medhold av et flertall i styret. Tillatelse ble gitt med hjemmel i verneforskriftens 3 pkt. 1.3 b, som åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til ombygging og utvidelse av bygninger. I styret sin vurdering av saken forklares at tiltaket ikke vil påvirke den samlede belastingen på økosystemet, da det bl.a. har stått et tilbygg her tidligere som ble revet ned for en del år siden. Videre sies at tilbygget ikke vil medføre

18 flere utleiesenger på hytta totalt sett. I vedtakets vilkår presiseres at tilbygget kun skal brukes som oppholdsrom for familien/betjening, og ikke til utleie. Det er ikke stilt noen vilkår om antall utleiesenger ellers på anlegget, slik det er presisert i saksprotokollen fra styremøtet. Et av vilkårene fra styret var at utbyggingen måtte godkjennes/veiledes av kulturarvenheten hos fylkeskommunen. Kulturarvenheten hadde ingen merknader til tiltaket da de mener at størrelsen og utformingen på tiltaket ikke kommer i konflikt med det verdifulle kulturmiljøet. Fakta om Peer Gynt-hytta Peer Gynt-hytta ligger innenfor Rondane nasjonalpark og er et mye brukt turmål. Anlegget består av en samling av 7-8 hus/buer med et totalareal på over 200 m 2 (6-85 m 2 per bu). I saksutredningen som følger styrets vedtak opplyses at Statskog som grunneier har en festeavtale med driver av Peer Gynt-hytta. Her går det fram at stedet kun kan brukes til servering, men ikke utleie for overnatting. Det har vært et møte der vilkåret om forbud mot overnatting ble opphevet uten at dette er justert inn i festeavtalen. Statskog aksepterer imidlertid endringen og vil ikke foreta seg noe mer med dette. For mer fakta vises til saksutredningen. Regelverk og tidligere vedtak Verneforskrift Verneformålet for Rondane nasjonalpark ( 2 i verneforskriften) omfatter blant annet villrein, kulturminner, og et stort sammenhengende og vesentlig urørt fjellområde. Allmennheten har fortsatt anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Området er etter 3 pkt. 1.1 vernet mot inngrep av enhver art. Likevel finnes noen spesielle dispensasjonsbestemmelser fra dette forbudet der forvaltningsmyndigheten blant annet kan gi tillatelse til ombygging og utvidelse av bygninger ( 3 pkt. 1.3 b). Når det gjelder bruken av eksisterende bygningsmasse finnes ingen hjemmel i verneforskriften fra 2003 til å styre denne. Imidlertid kan forvaltningsmyndigheten gjennom vilkår i en tillatelse avgrense bruken av nytt areal ved et påbygg/nybygg. Bruksendringer av bygg må derimot ha hjemmel i plan- og bygningsloven. Forvaltingsplan I Forvaltningsplan for de store verneområdene i Rondane fra 2009 omfattes Peer Gynt-hytta av flere retningslinjer. Noen gjelder denne hytta helt spesielt, mens andre er generelle retningslinjer. Vi gjentar flere her da de har sentral betydning for denne klagen. Om Peer-Gynt hytta: "Det er gitt flere tillatelser til istandsetting og restaurering av disse steinhusene de siste årene. Det kan ikke påregnes tillatelse til restaurering av bygningsmasse som kan føre til økt bruk. Fra forvaltningsmyndighetenes side er det ikke ønskelig med tiltak som ytterligere øker overnattingskapasiteten på disse stedene. Dersom det blir gitt tillatelse til istandsetting/restaurering av steinhus, vil det bli satt vilkår om at overnattingskapasiteten ikke skal øke." Videre om Peer-Gynt hytta: "Det kan ikke påregnes tillatelser til restaurering eller utvidelse av bygningsmasse som øker overnattingskapasiteten på hytta." Generelt om turisthytter: "Det kan ikke påregnes tillatelse til ombygging eller utvidelse av eksisterende turisthytteanlegg,

19 som medfører økt overnattingskapasitet. Ominnredning av eksisterende bygningsmasse er tillatt. Utbygging eller ombygging som er nødvendig som følge av annet regelverk vil være et argument for å kunne gi tillatelse. Primært skal en forsøke å utnytte eksisterende bygningsmasse før det kan være aktuelt å gi byggetillatelse. " Generelt om tilbygg og ombygginger: "Søknad om ombygninger og utvidelse vil behandles strengere innenfor nasjonalparkene enn innenfor landskapsvernområdene. Forutsetninger som må oppfylles for at det kan gis dispensasjon for tilbygg/ombygninger er blant annet at: - Byggetiltaket skal være forankret i konkret behov (som vedplass, do e.l) som ikke kan dekkes innenfor eksisterende bygningsmasse - Tilbygget må være vesentlig mindre enn eksisterende grunnflate, svært små buer bør ikke påbygges " Tidligere vedtak og festekontrakt Flere av buene på Peer Gynt-hytta har blitt restaurert av tiltakshaver. Det er gitt flere dispensasjoner etter verneforskriften til dette arbeidet. I forbindelse med dette har noen ganger bruken av bygningene blitt omtalt. I 1999 omtalte Fylkesmannen, som daværende forvaltningsmyndighet, følgende i et brev til tiltakshaver gjeldende diverse tiltak på anlegget der Fylkesmannen klargjorde forutsetningen for å ta i bruk rom for overnatting: "Overnatting Den tidligere tradisjon med et begrenset overnattingstilbud på Peer Gynt-hytta ønskes gjenopptatt. Hytta hadde et slikt tilbud i perioden fra ca 1933 til først på 1970-tallet. Et rom som betjeningen i en periode har brukt, vil bli ominnredet for på ny å dekke dette behovet. Det vil bli inntil 6 senger. Betjeningen vil isteden bruke annet rom inne i hytta. Det vil således ikke bli behov for noen utbygging på grunn av overnattingstilbudet. Ut fra dette finner fylkesmannen at en begrenset endret bruk (i forhold til situasjonen de siste 25 år) ikke kommer i strid med noe punkt i forskriftene som gjelder for nasjonalparken. Det kan imidlertid ikke påregnes tillatelse til utvidelse av anlegger ut fra behov som direkte eller indirekte følger av bruksendringen. Fylkesmannen forutsetter at Peer Gynt-hytta innhenter de tillatelser fra Sel kommune som er nødvendige vedrørende sanitære forhold og utslipp knyttet til kafedrift og overnattingsvirksomhet." I 2003 ga Fylkesmannen tillatelse til en fasadeendring av fjøset på anlegget, mens omsøkt utvidelse ble avslått. Behovet for sistnevnte var primært å få en nød-/innkvarteringsbu for Den Norske Fjellskolen på Høvringen og Høvringen Aktivitetsselskap utenom åpningssesong. Dette ble ansett som konfliktfylt i forhold til villreintrekket. Regional plan og plan- og bygningslov Peer Gynt-hytta ligger også innenfor nasjonalt villreinområde (sone 1) i Regional plan for Rondane og Sølnkletten fra Innenfor sone 1 skal det ikke etableres ny fritidsbebyggelse, og tilrettelegging for friluftsliv skal ta hensyn til villrein. Det legges vekt på å gi mulighet til utvikling av eksisterende turistbedrifter. For småskala turistvirksomhet skal det kunne dokumenteres at tiltaket har betydning for næringsutnyttelse av eiendommen. Det foreligger per i dag ingen formell godkjenning fra Sel kommune til utleievirksomhet på Peer Gynthytta. Brev fra Klima- og miljødepartementet Det ble, 2. mars og 15. juni i år, sendt ut brev fra Klima- og miljødepartementet til fylkesmennene om vurdering av presedensfaren i byggesaker i verneområder. Her bes om at fylkesmennene er

20 tilbakeholdne med å overprøve nasjonalpark- eller verneområdestyrets skjønnsutøvelse hvis vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt. Det blir i disse brevene minnet om alminnelige regler for saksbehandling, spesielt knyttet til presedensvurdering. Her nevnes blant annet at hvis myndighetene i kongelig resolusjon eller forvaltningsplan har uttalt seg særlig om hvor mye et område kan tåle av bygningsmessige inngrep, er det allerede foretatt en vurdering av samlet belastning. Videre presiseres at restriksjonsnivået er strengere i nasjonalpark enn i landskapsvern, og at verneformålet angir tålegrensen for nye bygninger/størrelsen på bygninger. Kunnskapsgrunnlag Kunnskapsgrunnlaget (jf. 8 i naturmangfoldloven) er i dette tilfellet meget bra. Villreinen i Rondane er kjent som en del av den mest opprinnelige europeiske villreinen. Den er derfor spesielt sky ved møter med mennesker. Peer Gynt-hytta ligger sentralt til i villreinens leveområde med flere fangstanlegg i sin nærhet. Trekket forbi Høvringen, Peer Gynt-hytta og over vegen mellom Tjønnbakken og Rondvassbu er i dag en flaskehals for villreinen på grunn av menneskelig ferdsel. Denne barrieren deler Rondane Nord stammen i to, og er i et langt perspektiv svært uheldig da villreinen i Rondane over de siste ca. 50 årene har fått leveområdet sitt betydelig krympet og fragmentert, spesielt i forhold til vinterbeite. Peer Gynt-hytta er et mye brukt turmål både sommers- og vinterstid, og er lett tilgjengelig fra begge de store utfartsstedene i Sel kommune, dvs. Høvringen/Smuksjøseter og Mysuseter/Kampen. Disse temaene er tatt opp grundig i forvaltingsplanen, i sluttrapporten for FoU-prosjektet (NINA-rapport 1013 "Villrein og ferdsel i Rondane") der området er pekt ut som et særlig viktig fokusområde som henger sammen med aksen Spranget-Rondvassbu, og i nasjonalparkstyret sin pågående besøksstrategi. Det vil i besøksstrategien utredes nærmere om den menneskelige ferdselen i området kan kanaliseres annerledes, i både tid og rom. Dette for å gjenskape villreintrekket, men uten å gå på bekostning av opplevelsesverdien av nasjonalparken. Også andre verneverdier er kjent i området, blant annet gjennom en ny rapport om rovfugl utarbeidet i forbindelse med besøksstrategien. Det aktuelle tiltaket ligger ikke i direkte kontakt med noen av disse, og sti- og løypenettet i området er lagt på god nok avstand fra slike lokaliteter. Steinhusene ved og i nærheten av Peer Gynt-hytta kommer inn under det kulturmiljø som er en del verneformålet i nasjonalparken. Husene har blitt grundig restaurert i henhold til råd fra kulturarvenheten hos fylkeskommunen. Også dette temaet er utredet gjennom forvaltningsplan, jf. omtale ovenfor. Begrunnelse for klage Ytterligere utbygging på Peer Gynt-hytta er i strid med forvaltningsplanens retningslinjer om at ny utbygging for økt overnattingskapasitet skal behandles strengt. Ved slike behov må bruk av eksisterende bygningsmasse vurderes. Denne retningslinjen kan knyttes direkte til Fylkesmannens tidligere forutsetning om at det kan være seks sengeplasser for utleie, men med et vilkår om at dette ikke måtte utløse behov for ytterligere areal for betjeningen. Forvaltningsmyndigheten har ikke noen direkte hjemmel for å styre bruksendring av bygg i Rondane nasjonalpark. Vi vurderer det likevel slik at når det i de siste ti-årene har blitt gitt flere tillatelser til restaurering av bygningsmassen på Peer Gynthytta, har det vært lagt til grunn at det fortsatt er inntil seks sengeplasser som kan leies ut. Derfor har det i ettertid ikke blitt satt noen konkrete begrensinger på bruken av de restaurerte husene gjennom vilkår i disse tillatelsene. Dette ser også ut til å ha vært styrets oppfatning. Det fremgår i saksprotokollen til styrets vedtak at de tillater noe utvidelse på bestyrerboligen under forutsetning av at det fortsatt ikke skal være mer enn seks utleiesenger på anlegget. Denne forutsetningen er likevel ikke omtalt i selve vedtaket. Det fremgår av saksutredningen at det på styrets befaring tidligere i år ble talt totalt 21 sengeplasser på anlegget. Sekretariatet har orientert oss om at seks av disse ligger i bestyrerboligen/"privaten". Det fremgår også av hjemmesiden til Peer Gynt-hytta at det finnes overnattingsplasser i flere av de restaurerte husene. Det kan derfor se ut som om den kommersielle overnattingskapasiteten faktisk er betydelig større enn tidligere forutsatte seks sengeplasser. Hvis det har skjedd en gradvis bruksendring over tid til mer overnatting på Peer Gynt-hytta, er dette en

21 sak som er i klar konflikt med tidligere forutsetninger. En slik bruksendring krever behandling av kommunen etter plan- og bygningsloven. Saken må da blant annet sendes på høring til berørte instanser da området ligger innenfor nasjonalt villreinområde i regional plan. Peer Gynt-hytta ligger innenfor kommunedelplan for Ula-Dovre, men uten nærmere retningslinjer enn at området er båndlagt som verneområde. Selv om verneforskriften i de fleste tilfeller er strengere enn plan- og bygningsloven, gjelder begge lovverk parallelt sammen med eventuelt andre aktuelle særlover. Fylkesmannen har fått opplyst fra kommunen at det ikke foreligger noen formell godkjenning av Peer Gynt-hytta som overnattingsanlegg. En slik godkjenning var et vilkår også for de seks sengeplassene forvaltningsmyndigheten i sin tid la forutsetninger om. Før forvaltningsmyndigheten for nasjonalparken behandler en slik søknad som den aktuelle, burde selve bruken av anlegget avklares i kommunen. I en vurdering av om tillatelse til påbygg skal bli gitt, vil behovet for tiltaket og hensynet til søkeren ha betydning. Peer Gynt-hytta ser ut til å ha en todelt bruk, både som hytte for driverens og hans familie, men framfor alt som serverings- og overnattingssted. Vi har forståelse for behovet for oppholdsrom og sengeplasser for familien. Forutsatt at det er seks godkjente utleiesenger på anlegget mener vi at dette bør kunne løses innenfor eksisterende bygningsmasse som er på over 200 m 2. Dette var også begrunnelsen da sekretariatet innstilte på avslag på søknaden. Rådet fra administrasjonen i Sel kommune da de fikk saken på høring var det samme. Tiltakshaver ga da tilbakemelding til kommunen om at dette ville gå utover sengeplasser som brukes til utleie. Forvaltningsplanen stiller tydelige krav om at forvaltningsmyndigheten ved søknader slik som den aktuelle skal vurdere bruk av eksisterende bygningsmasse. Vi kan ikke se at styret har gjort en slik alternativvurdering og begrunnet hvorfor dette ikke er mulig. Peer Gynt-hytta ligger innenfor Rondane nasjonalpark. Her skal inngrep vurderes strengt. Dette er fordi en må unngå en utvikling som kommer i konflikt med verneformålet om å bevare et stort sammenhengende og vesentlig urørt fjellområde. Hytta ligger i tillegg i et område som skjærer av et viktig villreintrekk, og deler Rondane Nord stammen i to. Økningen av menneskelig ferdsel de siste 50 årene, både i omfang og tid, langs aksen Høvringen Peer Gynt-hytta Spranget Rondvassbu, er godt kjent som den sannsynlige årsaken til at villreintrekket har opphørt. Nye tilretteleggingstiltak midt inne i konfliktområdet vil være med på å ytterligere forsterke denne barrieren, og bør derfor unngås. Det er på bakgrunn av momentene i avsnittene ovenfor at det gjennom forvaltningsplan og tidligere vedtak er trukket opp tydelige rammer for bygningsmassen på Peer Gynt-hytta. Konklusjon Fylkesmannen mener at bruken av Peer Gynt-hytta er uavklart, og må behandles av Sel kommune etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannen mener at det gjennom både forvaltningsplan og tidligere vedtak er satt tydelige begrensinger på ytterligere utbygging på Peer Gynt-hytta. Vilkårene for å kunne gi dispensasjon er derfor ikke tilstede. Både en bruksendring til mer overnatting og ytterligere utvidelse av bygningsmassen kan medføre tap av verneverdier og komme i konflikt med verneformålet for nasjonalparken. Forutsatt et tak på seks utleiesenger mener Fylkesmannen at eksisterende bygningsmasse på en tilfredsstillende måte kan dekke tiltakshavers behov for mer plass til betjening/familie. Vurdering Fylkesmannen i Oppland og Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten har fremmet klage på nasjonalparkstyret sitt vedtak med arkivnummer 2014/ som ble behandlet i styremøte den 27. august Vedtaket ble utsendt til søker og andre kopimottagere på e-post den 16. oktober Klagen fra Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten ble mottatt den 29. oktober 2015 og klagen fra

22 Fylkesmannen i Oppland ble varslet skriftlig den 27. oktober Endelig klage fra fylkesmannen ble mottatt den 24. november Nasjonalparkforvalter legger til grunn at klagene er varslet og innsendt innen tidsfristen på tre uker, jf. forvaltningslovens 28. I forvaltningslovens 33 andre ledd om saksforberedelse i klagesak står det at underinstansen (i dette tilfellet nasjonalparkstyret) skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til. Styret kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal underinstansen avvise saken, jfr. dog 31. Blir det ikke truffet avgjørelse som nevnt i annet ledd, skal sakens dokumenter sendes klageinstansen (Miljødirektoratet) så snart saken er tilrettelagt. Innhold i Villreinnemnda sin klage med merknader fra nasjonalparkforvalter I klagen fra Villreinnemnda blir det spesielt påpekt at hensynet til villreinen må vurderes mer nøye med bakgrunn i det kunnskapsgrunnlaget som foreligger. I tillegg mener nemnda at tålegrensen for området er overskredet, og at omsøkt tiltak kan bidra til at man vanskeliggjør muligheten for at trekkveien innenfor Peer Gynt hytta kan reetableres. Nemnda viser bl.a. til NINA-rapport 1013 som omhandler villrein og ferdsel i Rondane. I nevnte rapport er området Høvringen - Peer Gynt framhevet som ett av flere fokusområder i Rondane. Områdene innenfor Høvringen og Peer Gynt utgjør viktige beiteområder for villreinen i store deler av året, og passasjen rett innenfor Peer Gynt hytta er en av de viktigste trekkorridorene mellom delområdene i Rondane i dag. Dette er i praksis den eneste mulige trekkveien for villreinen mellom de nordlige og sørlige delene av området nå i dag. Før nasjonalparkstyret behandlet saken første gangen ble det innhentet uttale fra flere instanser. Flere av de som har uttalt seg i saken understreker nettopp betydningen av område som en viktig trekkvei for villreinen. Det er grunn til å tro at dette trekket har stoppet opp de siste årene, og at menneskelig aktivitet er en av årsakene til dette. Ett av de viktigste verneformålene med Rondane nasjonalpark er å ta vare på sentrale leveområder for villreinen i et lengre tidsperspektiv. Dette kan best oppnås ved at det føres en streng forvaltningspraksis i forhold til tiltak som kan påvirke verneverdiene på en negativ måte, noe en «bit for bit» utbygging av hytter og turisthytter i nasjonalparken kan medføre. Villreinnemnda peker i klagen på at besøksstrategien for Rondane nasjonalpark legger opp til en videre avklaring av bruk og vern av dette delområdet. Til dette kan nasjonalparkforvalter bemerke at besøksstrategien nå er godkjent i nasjonalparkstyret. I strategien er det bl.a. fremhevet at forvaltningsplanens restriktiv praksis for dispensasjoner til nybygg og tilbygg som kan føre til økt kapasitet på utleiesenger skal videreføres bl.a. på Peer Gynt hytta. Dette for at det ikke skal legges til rette for økt ferdsel inn i villreinens leveområder. Det vises ellers til klagen fra Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten ovenfor i saken. Innhold i Fylkesmannen sin klage med merknader fra nasjonalparkforvalter I klagen fra Fylkesmannen er det påpekt at utbyggingen er i strid med retningslinjene i forvaltningsplanen. Forutsatt at det er seks godkjente utleiesenger på anlegget mener Fylkesmannen at behovet for oppholdsrom bør kunne løses innenfor eksisterende bygningsmasse som er på over 200 m². Dette framgår også som konklusjon i nasjonalpalparkforvalter sitt saksframlegget i saken som ble behandlet i styremøte den 27. august Fylkesmannen påpeker videre at forvaltningsplanen stiller tydelige krav om at forvaltningsmyndigheten ved søknader slik som denne skal vurdere bruk av eksisterende bygningsmasse. Fylkesmannen kan ikke se at styret har gjort en slik alternativvurdering i sitt vedtak og begrunnet hvorfor dette ikke er mulig.

23 Fylkesmannen viser til at det fremgår i saksprotokollen til styrets vedtak fra den 27. november 2015 at styret tillater noe utvidelse på bestyrerboligen på Peer Gynt hytta under forutsetning av at det fortsatt ikke skal være mer enn seks utleiesenger på anlegget. Fylkesmannen peker på at denne forutsetningen ikke er omtalt i selve vedtaket i saken. Nasjonalparkforvalter kan bekrefte at det er underforstått at dette er en forutsetning for det vedtaket som styret foretok. Styret er av den oppfatning at spørsmålet om antall utleiesenger er avklart på et tidligere tidspunkt (fylkesmannens vedtak datert 8. februar 1999), og at dette ikke har vært oppe til ny behandling i denne sammenhengen. Under befaring på Peer Gynt hytta ble det registrert totalt 21 overnattingsplasser på anlegget, der 6 av disse var i tilknytning til «privaten». Fylkesmannen antyder med bakgrunn i dette at det kan se ut som om den kommersielle overnattingskapasiteten faktisk er betydelig større enn tidligere forutsatte seks sengeplasser. Fylkesmannen påpeker at dersom det har skjedd en gradvis bruksendring over tid til mer overnatting på Peer Gynt-hytta, er dette en sak som er i klar konflikt med tidligere forutsetninger. En slik bruksendring krever behandling av kommunen etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannen uttaler at før nasjonalparkstyret behandler en slik søknad som den aktuelle, burde selve bruken av anlegget avklares i kommunen. Til dette vil nasjonalparkforvalter bemerke at i og med at det er 16 år siden fylkesmannen ga dispensasjon til 6 utleiesenger med tilhørende vilkår om godkjenning fra kommunen, gikk nasjonalparkforvalter ut fra at dette var avklart på et tidligere tidspunkt. Nasjonalparkforvalter er derimot enig i denne vurderingen og vil be Sel kommune om å avklare bruken av anlegget. Videre skriver Fylkesmannen at Peer Gynt hytta ligger i et område som skjærer av et viktig villreintrekk, og deler Rondane Nord stammen i to. Fylkesmannen mener at en økning av menneskelig ferdsel i både omfang og tid langs aksen Høvringen Peer Gynt-hytta Spranget Rondvassbu er godt kjent som den trolige årsaken til at villreintrekket har opphørt. Nye tilretteleggingstiltak midt inne i konfliktområdet vil være med på å ytterligere forsterke denne barrieren, og bør derfor unngås. Dette blir også fremhevet i klagen fra Villreinnemnda. Nasjonalparkforvalter deler denne bekymringen. Det vises ellers til klagen fra Fylkesmannen i Oppland ovenfor i saken. Det vises også til saksutredningen fra styremøtet den 27. august 2015 (vedlagt). Konklusjon Nasjonalparkforvalter ber nasjonalparkstyret om å vurdere opplysningene i saksframlegget fra styremøtet den 27. august 2015 (vedlagt), klagen fra Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten og klagen fra Fylkesmannen i Oppland på nytt. Nasjonalparkforvalter mener at opplysningene i tidligere saksframlegg og de momentene som kommer fram i klagene tilsier at nasjonalparkstyret bør omgjøre sitt eget vedtak og avslå søknaden om tilbygg på Peer Gynt hytta. Behovet for oppholdsrom bør løses innenfor dagens bygningsmasse på stedet. Bakgrunnen for dette er i korte trekk at tidligere vedtak bryter med retningslinjene i forvaltningsplanen og godkjent besøksstrategi. Tiltaket er også tenkt gjennomført i et område som er knyttet opp mot store utfordringer i forhold til å opprettholde viktige trekkveier for villreinen i Rondane nasjonalpark. Nasjonalparkforvalter støtter derfor konklusjonene i begge klagene.

24 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Landskapsvernområder: Grimsdalen, Dørålen, Frydalen, Vesle Hjerkinn Naturreservater: Myldingi, Mesætermyre, Flakkstjønna, Veslehjerkinntjønnin, Kattuglehøi, Grimsdalsmyrene, Hemmeldalen Knut Olstad Strand SEL Att: SAKSBEHANDLER: STEIN MAGNE GREVRUSTEN ARKIVKODE: 2014/ DATO: RONDANE NASJONALPARK - DISPENSASJON - UTVIDELSE AV OPPHOLDSROM FOR BETJENING OG DRIVERE I PEER GYNT-HYTTA GNR. 329/1 - KNUT OLSTAD Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har gjort vedtak som angår din søknad om oppføring av tilbygg til bygning på Peer Gynt hytta i Rondane nasjonalpark. Se vedlagt saksframlegg og vedtak i saken. Merk at nasjonalparkstyret har fattet annet vedtak i saken enn det som var innstillingen fra nasjonalparkforvalter. Gjeldende vedtak i saken er som følger: Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i møte gitt Knut Olstad tillatelse til å bygge et tilbygg på inntil 10 m² på nåværende «privaten» på Peer Gynt. Tillatelsen er gitt med hjemmel i verneforskriftens 3 pkt. 1.3 b. Det settes følgende vilkår: Det skal brukes samme byggematerialer og håndverksteknikker som i eksisterende bygg «privaten». Tilbygget skal kun brukes som oppholdsrom for familien/betjening, og ikke til utleie. Nasjonalparkstyret sender saken til uttalelse fra kulturarvenheten ved Oppland fylkeskommune og søker plikter seg til å følge eventuelle anbefalinger på plassering og utforming av tilbygget. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Ta kontakt med undertegnede dersom det er spørsmål til saken. Med hilsen Stein Magne Grevrusten Hjerkinn 16. oktober 2015 Nasjonalparkforvalter Med bakgrunn i interne rutiner sendes dokumentet uten signatur. POSTADRESSE: POSTBOKS LILLEHAMMER BESØKSADRESSE: HJERKINNHUSVEGEN HJERKINN TELEFON: E-POST: FMOPPOST@FYLKESMANNEN.NO ORG.NR:

25 Kopi går i e-post til følgende: Sel kommune Sel fjellstyre Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten Rådgivende utvalg for nasjonalparker og landskapsvernområder i Rondaneregionen Statens naturoppsyn Rondane Miljødirektoratet Fylkesmannen i Oppland RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE SIDE 2

26 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 52/ Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 31/ Rondane nasjonalpark Søknad utvidelse av oppholdsrom for betjening og drivere i Peer Gynt-hytta gnr. 329/1 - Knut Olstad Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i møte den 27. august 2015 avslått Knut Olstad sin søknad om utvidelse av Peer Gynt hytta. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Saksprotokoll i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Styret var delt og diskuterte både for og i mot innstillingen. Det ble vedtatt å gjennomføre en befaring for å se om det er mulig å bruke noe av dagens bygningsmasse til det omsøkte formålet med påbygget. Vedtak Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i møte vedtatt å utsette saken i påvente av en befaring på eiendommen. Det er ønskelig å vurdere nærmere om dagens bygningsmasse kan brukes til det omsøkte formålet med påbygget. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Klima- og Miljødepartementet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE SIDE 3

27 Saksprotokoll i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Det ble gjennomført en befaring på Peer Gynt hytta hvor styret hadde anledning til å se inn i alle byggene på Peer Gynt. Totalt er det i dag 21 sengeplasser (inkludert uttrekkbare senger) på anlegget. Styret diskuterte for og imot en tillatelse som omsøkt. Sel kommunes representant kom med forslag om å gi tillatelse til å bygge på 15 m². Det ble ikke stemt over dette. Dovre kommunes representant kom med forslag om å tillate et tilbygg på inntil 10 m² som kun skal brukes til oppholdsrom for driver/betjening. Argumentasjon for dette er at det har stått et bygg der tidligere som ble revet. Det presiseres at det kun skal være 6 sengeplasser til utleie på anlegget. Det ble stemt over siste forslag fra Dovre kommunes representant: Stor-Elvdal og Folldal kommunes representanter stemte nei til forslaget, mens Nord-Fron, Sel, Dovre, Ringsaker, Ringebu og Hamar stemte for forslaget. Ny vurdering gjort av Rondane-Dovre nasjonalparkstyre etter omgjøring av nasjonalparkforvalter sitt forslag til vedtak i saken: Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i Rondane nasjonalpark er godt. Når det gjelder villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet og NINA Rapport 339 (2008) som oppsummerer kunnskapsstatus om villreinens leveområde både med tekst og tilhørende arealbrukskart. NINA Rapport 551 (2010) beskriver forholdet mellom villrein og menneskelig ferdsel i blant annet Rondane villreinområde. I tillegg finnes oppdatert oversikt over naturkvalitetene i området i bl.a. Naturbasen ( 8). Rondane-Dovre nasjonalparkstyre mener at et mindre tilbygg på inntil 10 m² til dagens privaten ikke vil påvirke verneverdiene i Rondane nevneverdig, da tilbygget skal brukes til oppholdsrom for driver/betjeningen på Peer Gynt hytta. Tilbygget vil etter nasjonalparkstyrets vurdering ikke påvirke den samlede belastingen på økosystemet, da det bl.a. har stått et tilbygg her tidligere som ble revet ned for en del år siden. Tilbygget vil ikke medføre flere utleiesenger på hytta totalt sett. Rondane-Dovre nasjonalparkstyre mener derfor at føre-var-prinsippet ikke skal tas i bruk i denne saken ( 9-10). Tiltakshaver plikter å iverksette de tiltak som er nødvendig for at naturmangfoldet ikke skal bli nevneverdig skadelidende. Om ikke dette blir gjort kan tiltakshaver bli pålagt å rette skaden i ettertid ( 11). Når det gjelder punktet om miljøforsvarlige teknikker sikres dette gjennom vilkår i saken ( 12). Merknad fra nasjonalparkforvalter: I forbindelse med kulepunkt 3 i vedtaket nedenfor er det innhentet uttale fra fagenheten for kulturarv i Oppland fylkeskommune. I e-post datert 24. september 2015 skriver fylkeskommunen følgende: Kulturarvenheten har ingen merknader til saken. Prosjektert tilbygg har en skala, størrelse, form og materialbruk tilpasset eksisterende bygningsmiljø, og vil ikke vil ha negativ virkning på kulturminneverdiene på stedet. RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE SIDE 4

28 Vedtak Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i møte gitt Knut Olstad tillatelse til å bygge et tilbygg på inntil 10 m² på nåværende «privaten» på Peer Gynt. Tillatelsen er gitt med hjemmel i verneforskriftens 3 pkt. 1.3 b. Det settes følgende vilkår: Det skal brukes samme byggematerialer og håndverksteknikker som i eksisterende bygg «privaten». Tilbygget skal kun brukes som oppholdsrom for familien/betjening, og ikke til utleie. Nasjonalparkstyret sender saken til uttalelse fra kulturarvenheten ved Oppland fylkeskommune og søker plikter seg til å følge eventuelle anbefalinger på plassering og utforming av tilbygget. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Tilleggsnotat med moment fra sluttrapport villrein og ferdsel i Rondane. Kommentar til Sel kommune sin uttale fra Knut Olstad datert 11. juni Uttale Sel kommune datert 22. mai Uttale Villreinutvalget Rondane Nord datert 20. mai Uttale Statskog datert 9. mai 2014 og 9. september Uttale Villreinnemnda Rondane Sølnkletten datert 15. mai Uttale Sel fjellstyre datert 9. mai Tidligere søknad fra Olstad ang Peer Gynt hytta datert 30. september 1997, tidligere dispensasjon datert 9. februar 1999 og dispensasjon datert 7. juli Søknad om påbygg av oppholdsrom på Peer Gynt hytta Knut Olstad datert 25. mars Saksopplysninger Om søknaden Søknaden fra Knut Olstad om å utvide Peer Gynt hytta med oppholdsrom for betjening og driver er gjengitt i sin helhet nedenfor: Allerede i 1993 så Fredrik Platou i Statskog behovet for privatbolig i Peer Gynt, og foreslo den gang et bygg mellom Øvre Stugu og hovedhytta; - han mente med rette at plasseringen ville gi en god tunvirkning. Vi hadde imidlertid et stort restaureringsarbeid foran oss, og planene ble lagt på is. Femten år senere lagde vi utkast til et 38 kvadratmeter stort hus, godt gjemt i området innenfor Kokhuset, men Fylkesmannens Kolbjørn Hoff levnet oss dessverre lite håp om å få godkjent et frittstående bygg. Etter mange råd, innspill og forslag fra folk som forstår behovet for et sted å oppholde seg, synes eneste farbare vei et tilbygg til Øvre Stugu, «Privaten». RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE SIDE 5

29 Bakgrunn og behov: Siden Øvre Stugu ble restaurert i 1994 har familien hatt tilhold her, et krypinn på vel 14 kvm., og det sier seg selv at dette har bydd på utfordringer. Nå er vi 8 i alt, seks barn i alderen 1-17 år, som på grunn av plassmangel ikke kan være «på hytta» samtidig. Vi har driveplikt i Peer Gynt, følgelig må det også være bomuligheter. Det er i alles interesse å redusere kjøring til et minimum, noe vi oppnår dersom vi gis tillatelse til oppføring av et tilbygg på beskjedne 19 kvm. boareal. Med en «stor», varm stue i tilknytning til soverommet blir det for oss, - til tross for mangel på innlagt vann, strøm, toalett, internett/mobildekning og fjernsyn, - levelig! Vedlagt følger kart over området der alternative plasseringer er markert. Som det framgår av bilder fra 1994, var Øvre Stugu ca. 15kvm. større da vi overtok. Bygningen fungerte som tilholdssted for et aggregatmonster på 25KW. Vi fikk fjernet dette sammen med sikringsskap, lysarmatur og øvrig elinstallasjon, fordi vi ikke syntes dette var forenlig med stedets særpreg. Tiltaket skulle vise seg å være godt, da våre gjester har vært ubetinget glade for å slippe dieseleksos og tung motordur. Konsekvenser av utvidelsen: Akseptable boforhold Redusert motorferdsel sommer og vinter Ikke utvidede åpningstider Ingen økt turisttrafikk Vi håper at vi ikke gjorde noe dumt da vi, - av estetiske hensyn, - rev i stedet for å restaurere, og at vår søknad blir behandlet med velvilje! Verneforskrift og forvaltningsplan Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for nasjonalparken til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Området for tiltaket ligger innenfor Rondane nasjonalpark. Verneforskriften 2 angir følgende formål med vernet: ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane, sikre variasjonsbredden i naturtyper som Rondaneområdet omfatter, herunder innslag av høyereliggende bjørke- og barskog, bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster, ta vare på verdifulle kulturminner. Verneforskriftens 3 pkt sier følgende: Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av bygninger, tilbygg, gjerder, anlegg og faste og midlertidige innretninger, vegbygging, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving og påfylling av masse, sprenging og boring, uttak og fjerning av stein, mineraler eller RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE SIDE 6

30 fossiler, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, framføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av stier og løyper, plassering av campingvogner og bobiler o.l. Kulturminner skal beskyttes mot skade. Opplistingen er ikke uttømmende. I verneforskriftens 3 pkt. 1.3 b står det følgende: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til ombygging og utvidelse av bygninger. I forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane er følgende nevnt i forbindelse med Peer Gynt hytta: Steinhusmiljøet ved Ruphuset og Peer-Gynt hytta Det er gitt flere tillatelser til istandsetting og restaurering av disse steinhusene de siste årene. Det kan ikke påregnes tillatelse til restaurering av bygningsmasse som kan føre til økt bruk. Fra forvaltningsmyndighetenes side er det ikke ønskelig med tiltak som ytterligere øker overnattingskapasiteten på disse stedene. Dersom det blir gitt tillatelse til istandsetting/restaurering av steinhus, vil det bli satt vilkår om at overnattingskapasiteten ikke skal øke. Under kapittelet Turisthytter står følgende: For å ikke legge til rette for økt ferdsel inn i villreinens leveområder vil forvaltningsmyndighetene føre en meget restriktiv praksis for dispensasjoner for nybygg og tilbygg som fører til økt sengeplasskapasitet til utleie. Dette er i tråd med retningslinjene i fylkesdelplanen for Rondane. Verneområdene i Rondane ligger i all hovedsak innenfor, eller helt inntil, leveområdet slik det defineres i fylkesdelplanen. Det skal ikke bygges nye turisthytter. Det kan ikke påregnes tillatelse til ombygging eller utvidelse av eksisterende turisthytteanlegg, som medfører økt overnattingskapasitet. Ominnredning av eksisterende bygningsmasse er tillatt. Utbygging eller ombygging som er nødvendig som følge av annet regelverk vil være et argument for å kunne gi tillatelse. Primært skal en forsøke å utnytte eksisterende bygningsmasse før det kan være aktuelt å gi byggetillatelse. Peer-Gynt hytta Restaureringsarbeidet er så godt som ferdig på Peer-Gynt hytta. Det kan ikke påregnes tillatelser til restaurering eller utvidelse av bygningsmasse som øker overnattingskapasiteten på hytta. Det har vært på tale å restaurere en liten steinbu på om lag en kvadratmeter, slik at denne kan benyttes som vaskerom. Eventuell søknad om ytterligere å restaurere gjenværende bygningsruiner vil bli behandlet strengt. I forhold til tilbygg og ombygginger sier forvaltningsplanen følgende om spesielt verdifulle bygninger/bygningsmiljøer: Søknad om ombygninger og utvidelse vil behandles strengere innenfor nasjonalparkene enn innenfor landskapsvernområdene. Forutsetninger som må oppfylles for at det kan gis dispensasjon for tilbygg/ombygninger er blant annet at: RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE SIDE 7

31 Byggetiltaket skal være forankret i konkret behov (som vedplass, do e.l) som ikke kan dekkes innenfor eksisterende bygningsmasse Tilbygget må være vesentlig mindre enn eksisterende grunnflate, svært små buer bør ikke påbygges Sakene må i tillegg vurderes etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Vurdering Knut Olstad har i løpet av de siste 20 årene gjort et stort restaureringsarbeid på Peer Gynt hytta i Rondane nasjonalpark. Mye ressurser har blitt brukt på å restaurere og sette i stand eiendommens 7-8 bygninger. Bygningene er oppført i tre og stein med skifer eller torv på takene. Alt gjort på en fin måte som er godt tilpasset terrenget og omgivelsene. Nå ønsker Olstad å bygge på et oppholdsrom i tilknytning til den eksisterende privatboligen for familien/betjeningen på hytta. Olstad begrunner behovet med at dagens bolig er for liten til familien på 8 (6 barn i alderen fra 1-17 år). I tillegg hevder Olstad at en slik utvidelse vil medføre mindre behov for motorisert ferdsel, ingen utvidet åpningstid og ingen økt turisttrafikk til området. Dagens privatbolig er på litt over 14 m² og omsøkt areal på påbygget er på 19 m². Olstad påpeker at dagen privatbolig hadde et tilbygg på 15 m² som rommet et stort aggregat som ble fjernet midt på 90-tallet, og den delen av bygget ble også tatt ned/fjernet. Statskog bekrefter også i sin uttale at et slikt tilbygg fantes tidligere. (Se kart, bilder og tegninger av tiltaket i slutten av saksframstillingen). I 1997 fremmet Olstad en søknad til forvaltningsmyndigheten i Rondane nasjonalpark der han bl.a. ønsket å tilby overnatting til gjester på hytta. I følge saksutredningen til fylkesmannen i Oppland hadde det vært et slikt tilbud på Peer Gynt hytta fra ca til først på 70-tallet. I fylkesmannens dispensasjon fra februar 1999 får Olstad tillatelse til å omdisponere et rom som betjeningen har brukt, for på ny å dekke et overnattingsbehov på hytta med inntil 6 sengeplasser. Betjeningen skulle da i stedet bruke annet rom inne i hytta, og det ville således ikke bli behov for noen utbygging på grunn av overnattingstilbudet. Fylkesmannen vurderte at denne bruksendringen ikke var i strid med verneforskriften for Rondane nasjonalpark. Fylkesmannen presiserer derimot følgende i sitt vedtak fra den gangen: «Det kan imidlertid ikke påregnes tillatelse til utvidelse av anlegget ut fra behov som direkte eller indirekte følger av bruksendringen». I løpet av 2000-tallet har Olstad også fått dispensasjon til å restaurere flere hus ved Peer Gynt hytta, bl.a. fjøs/grisehus, stallen og «leikarstugu». Det ble innhentet flere uttalelser i saken angående utvidelse av Peer Gynt hytta. Nedenfor følger et utdrag av de viktigste momentene: Villreinutvalget for Rondane Nord og Villreinnemnda for Rondane Sølnkletten påpeker at Peer Gynt hytta ligger i et viktig bruksområde for villreinen i Rondane. Nord-sør trekket mellom Vulufjell og nordlige deler av Rondane nord går her. I de siste årene har dette nord-sør trekket så godt som opphørt og området er utpekt som et av de viktigste fokusområdene for bevaring av villreinen i Rondane Nord. De ber Nasjonalparkstyret om å utsette behandlingen av byggesøknaden ved Peer Gynt-hytta til etter at FOUrapporten foreligger. Hytta ligger i et av fokusområdene som FOU-rapporten omhandler. Et av de viktigste RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE SIDE 8

32 forvaltningstiltakene i framtida vil bli å reetablere villreintrekket som går nord-sør mellom sørlige og nordlige deler av Rondane nord villreinområde. Sel kommune uttaler at de har forståelse for behovet for større plass for ansatte og for at hele familien kan samles på Peer Gynt-hytta. Peer Gynt-hytta ligger i Rondane Nasjonalpark og innenfor Regional plan for Rondane Sølnkletten, vedtatt i Miljøverndepartementet I den regionale planen ligger eiendommen i område Nasjonalt villreinområde, sone 1. Retningslinjene angir at området er spesielt viktig for villrein. Det skal ikke etableres ny fritidsbebyggelse innenfor området. Ny bebyggelse eller andre tekniske inngrep som kan forringe nasjonalt villreinområde skal unngås. Rådmannen er kjent med at det er innredet bygninger for overnatting, utleie bl.a. Kokhuset og Uløyhytta. Med bakgrunn i dette mener rådmannen at det bør vurderes om eksisterende overnattingsmuligheter kan benyttes av familie og betjening før det eventuelt gis tillatelse til oppføring av et nytt tilbygg. Også med bakgrunn i den regionale planen mener rådmannen at en bør være forsiktig med å foreta en gradvis utvidelse av Peer Gynt-hytta som over tid kan få konsekvenser for villreinens leveområde. Sel fjellstyre uttaler at i lignende saker, der det har dreid seg om utvidelse med tanke på personale på turisthyttene, ikke har hatt noen innsigelser på slike mindre utvidelser. Statskog uttaler at de har festeavtale med Knut Olstad som driver Peer Gynt hytta. Her går det fram at stedet kun kan brukes til servering og ikke utleie for overnatting. Videre ser de i sitt arkiv at omsøkte bygning tidligere har hatt et tilbygg slik søker beskriver. Ut fra dette har ikke Statskog innvendinger til søknaden så lenge det omsøkte tilbygget er tenkt brukt for personalet som driver Peer Gynt hytta. I e-post fra Statskog den 9. september blir det uttalt at festekontrakt og vilkår ble laget den gang Statskog var forvaltningsorganet for nasjonalparken. Det har tydelig vis vært et møte der vilkåret om forbud mot overnatting ble opphevet uten at dette er justert inn i festeavtalen. Statskog aksepterer imidlertid endringen og vil ikke foreta seg noe mer med dette. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt. Når det gjelder villrein foreligger NINA Rapport 339 fra 2008 som oppsummerer kunnskapsstatus og leveområde, samt tilhørende kart utarbeidet i forbindelse med arbeid med ny regionalplan for Rondane og Sølnkletten. NINA Rapport 551 utreder konflikten mellom villrein og menneskelig ferdsel i området. I tillegg foreligger ferske data fra GPSprosjektet i perioden 2009 og fram til nå. I Naturbasen finnes oppdatert oversikt over registrerte naturkvaliteter i området og Dyreposisjoner.no gir informasjon om GPS-merket villrein sin arealbruk ( 8). På midten av 2000-tallet startet arbeidet med forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane. Planen ble ferdig i november 2009 og sammen med verneforskriften fra 2003 danner dette grunnlaget for hvordan bl.a. Rondane nasjonalpark skal forvaltes. I forvaltningsplanen er bebyggelsen på Peer Gynt hytta nevnt flere steder. Hytta er definert i kategorien spesielt verdifulle bygninger/bygningsmiljøer, og det er også her poengtert at det har vært gitt tillatelser til istandsetting av flere hus de siste årene. I tillegg presiseres det at det ikke kan påregnes tillatelse til restaurering av bygningsmasse som kan føre til økt bruk. Tiltak som er med på å øke overnattingskapasiteten vil ikke bli godkjent. I forvaltningsplanens kapittel om Turisthytter er det skrevet at restaureringsarbeidet ved Peer Gynt hytta er så godt som ferdig. Her det også påpekt at tiltak som medfører større overnattingskapasitet ikke vil bli tillatt. Ellers er det poengtert at eventuell søknad om ytterligere å restaurere gjenværende bygningsruiner vil bli behandlet strengt. RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE SIDE 9

33 Peer Gynt hytta ligger tett inntil ett av de største fokusområdene når det gjelde konflikten mellom menneskers bruk av området og villreinens mulighet til å gjennomføre trekk nord-sør i Rondane (se kart nedenfor). Flere av de som har uttalt seg i saken understreker nettopp betydningen av dette. Det er grunn til å tro at dette trekket har stoppet opp de siste årene, og at menneskelig aktivitet kan være en av årsakene til dette. I kartet fra regional plan for Rondane Sølnkletten ligger Peer Gynt hytta i nasjonalt villreinområde. I retningslinjene for sone 1 står det bl.a. at ny utbygging eller andre tekniske inngrep som kan forringe nasjonalt villreinområde skal unngås. Det er derfor nødvendig å være forsiktig med en videre utvidelse av bygningsmassen generelt i denne type områder. Forvaltningsplanen peker også på andre moment som er relevant i denne saken. Planen sier at søknad om ombygninger og utvidelse vil bli behandlet strengere innenfor nasjonalparkene enn bl.a. innenfor landskapsvernområdene. Den ene forutsetningen som må oppfylles for at det kan gis dispensasjon for tilbygg/ombygninger, er blant annet at tilbygget må være vesentlig mindre enn eksisterende grunnflate, svært små buer bør ikke påbygges. I denne sammenhengen kan det nevnes at omsøkt påbygg er 136 % større enn eksisterende bygning. Den andre forutsetningen for å gi dispensasjon er at byggetiltaket skal være forankret i konkret behov (som vedplass, do e.l) som ikke kan dekkes innenfor eksisterende bygningsmasse. Det er forståelse for at Olstad og familien kan ha behov for mer plass på Peer Gynt hytta, men nasjonalparkforvalter er av den oppfatning at plassbehovet bør kunne løses innenfor eksisterende bygningsmasse. Olstad har i dag 7-8 hus på Peer Gynt hytta som i følge eiendomsopplysningene har et bebygd areal på 85 m², 23 m², 33 m², 30 m², 19 m², 10 m² og 6 m². Størrelsen på Uløyhytta er ikke oppgitt i eiendomsopplysningene og er derfor ikke kjent. Olstad oppgir at det er 6 sengeplasser som er knyttet opp til utleie. Nasjonalparkforvalter mener at det bør være mulig å vurder om det er andre hus som er ute av bruk som kan dekke behovet for oppholdsrom til familien/betjeningen på hytta. Dette er også i tråd med vedtaket fylkesmannen gjorde i februar 1999 da det ble gitt dispensasjon for overnattingsvirksomhet i tidligere betjeningsbolig, mot at dette ikke skulle utløse noe behov for utvidelse av Peer Gynt hytta. Det kan også nevnes at Sel kommune gjør tilnærmet samme vurdering i sin uttale i saken. Med bakgrunn i vurderingene ovenfor mener nasjonalparkforvalter at omsøkt tiltak må løses innenfor eksisterende bygningsmasse på Peer Gynt hytta. I tillegg til føringene i forvaltningsplanen, tidligere vedtak i saken, blir tiltaket innenfor verneområdet som omsøkt vurdert til å kunne påvirke den samlede belastningen på økosystemet. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven må tillegges stor vekt i saken, og søknaden anbefales avslått. Konklusjon Nasjonalparkforvalter anbefaler Rondane-Dovre nasjonalparkstyre å avslå søknaden om tilbygg på 19 m² på Peer Gynt hytta. Bakgrunnen for dette er bl.a. føringer i forvaltningsplanen, tidligere vedtak i saken og en mulig påvirkning på økosystemet. RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE SIDE 10

34 Peer Gynt hytta sin beliggenhet i forhold til en av de viktigste trekkveiene nord-sør for villreinen i Rondane. RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE SIDE 11

35 Bildene ovenfor viser skisse av omsøkt tiltak og beliggenhet. Bildet ovenfor viser Peer Gynt hytta slik det framstår i dag. RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE SIDE 12

36 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 54/ Rondane NP - Frydalen LVO - Dispensasjon - Plassering av to jervbåser ved Glugga - Terje Stian Bjørke - Lars Ole Augslestad Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte den 27. november 2015 gitt tillatelse til utplassering av jervbås og motorisert ferdsel i forbindelse med drifting av båsen i Frydalen landskapsvernområde. Transporten skal foregå langs eksisterende vei fra vernegrense ved Eldåbakken og inn til omsøkt lokalitet for jervbås nordvest for Dalsegsetra (Glugga 1) i Frydalen landskapsvernområde. Dispensasjonen er gitt i henhold til naturmangfoldlovens 48 første alternativ. Samtidig har nasjonalparkstyret avslått søknaden om å plassere ut jervbås i Rondane nasjonalpark vest for Nysteig (Glugga 2). Tillatelsen er gitt med følgende vilkår: Det kan kjøres inntil 6 turer i forbindelse med etablering og drifting av jervbåsen nordvest for Dalsegsetra (Glugga 1). Kjøringen skal i størst mulig grad kombineres med tillatelsen som gjelder transport til åteplassen ved Nysteig. Dersom det oppstår feilmeldinger på det tekniske utstyret slik at det er nødvendig med transport ut over det som er tillatt i denne dispensasjonen, må plasseringen av båsen revurderes. Transporten skal foregå på godt snødekt mark. Denne tillatelsen gjelder ikke for utkjøring av jegere i forbindelse med lisensjakten. Tiltakshaver kan benytte egen snøskuter med registreringsnummer VN 5913 til transporten. Dette er i tråd med styrets tidligere vedtak. Det presiseres at kjøringen i forbindelse med denne dispensasjonen kun skal foregå mellom Eldåbakken og jervbås nordvest for Dalsegsetra. Dispensasjonen må medbringes under transporten for eventuell kontroll. Kjøring i verneområdene skal begrenses til det strengt nødvendige, og all kjøring skal skje på en slik måte at man unngår skader på vegetasjon og unødvendig forstyrrelse av dyrelivet. SNO Rondane v/ Finn Bjormyr (tlf: ) skal varsles i forkant av hver transport Etter at lisensjaktperioden er avsluttet i februar 2016 skal tiltakshaver utforme en kortfattet rapport der erfaringen fra lisensjakten oppsummeres, og der det gjøres vurderinger i forhold til hva som hadde effekt eller mindre effekt i forhold til jakt/fangst utøvelsen. Det skal også føres kjørebok for dispensasjonene som viser dato for transporten, hvor det er kjørt og formålet med kjøringen. Rapporten og kjørebok sendes forvaltningsmyndigheten før påske Denne dispensasjonen forutsetter at plasseringen av jervbåsen blir godkjent i forhold til viltloven og forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst av fylkesmannen i Oppland.

37 Vi gjør oppmerksom på at denne tillatelsen bare gjelder i forhold til verneforskriften for Frydalen landskapsvernområde, og ikke i forhold til motorferdselloven med tilhørende forskrifter. Søker er selv ansvarlig for å innhente tillatelse fra grunneier. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Søknad fra Sør-Fron kommune, datert 19. november Tidligere vedtak gjort av Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i styremøte den 25. september Saksopplysninger Om søknaden Søknaden er gjengitt nedenfor: Sør-Fron har over en lengre tid hatt store tap av sau på utmarksbeite innen Østkjølen beitelag på østsiden av Lågen, spesielt i områdene Nysteig-Glugga og Vuludalen, og på begge sider av kommunegrensa Sør-Fron/Nord-Fron. Seinest i beitesesongen 2015 innvilget Fylkesmannen midler til tidlig nedsanking av sau for flere besetninger fra disse områdene. Det er et stort behov for å sette inn en større innsats i lisensfellingsperioden på jerv i nevnte beiteområder, hvor det går svært mange sau på utmarksbeite og skadepotensialet er stort. Når det nå er gjort forskriftsendring for bruk av elektronisk overvåkning av jervbåser, er det sterkt ønskelig å få bygd flere jervbåser, og plassere disse i mest mulig strategiske områder i forhold til aktivitet av jerv. I forbindelse med prosjektet «effektivisering av lisensjakt på jerv» er det i Sør-Fron ønske om å plassere to jervbåser i området ved Glugga (se vedlagt kart): Glugga 1 N Ø Frydalen landskapsvernområde Glugga 2 N Ø Rondane nasjonalpark På grunn av at jervbåsene ønskes å plasseres innenfor landskapsvernområde og nasjonalpark, trengs det derfor en behandling etter verneforskriften. Jervbåsene er midlertidige konstruksjoner, og kan flyttes. Jervbåsene vil likevel ikke bli tatt inn etter lisensjakta på jerv er over, på grunn av størrelse, samt at det kan være aktuelt å benytte jervbåsene under skadefelling på jerv ellers i året. Det søkes derfor om at jervbåsene kan stå. Dersom det ønskes ny plassering, søkes det på nytt. Plasseringene av jervbåsene er valgt strategisk ut i fra erfaring om hvor jerven ferdes, og hvor det er registrert sau tatt av jerv om sommeren. Det er eksisterende åtebuer ved Nysteig og Fløtardammen. Det vurderes at åtebuer og jervbåser ikke vil påvirke hverandre, og ta oppmerksomheten fra hverandre. Det er viktig at begge løsninger kan benyttes, spesielt i oppstartsfasen. Forskriftsendringen for bruk av elektronisk overvåkning av jervbåser gjør fangstmetoden mer effektiv, og det vil være mindre behov for motorferdsel enn ved bruk av åtebu. Det vil kun være aktuelt med kjøring inn til lokalitetene ved opprigging/nedrigging, ved eventuelle feilmeldinger med kamera, og dersom jerv tas.

38 Jervbåsene skulle vært plassert, og satt i drift så fort som mulig. Det hadde vært mest hensiktsmessig om båsene kunne blitt kjørt ut på frossen barmark (ingen av båsene er plassert ved veg/kjørespor). Dersom dette ikke er mulig kan båsene kjøres fra landskapsvernområdegrensa på Eldåbakken til henholdsvis Dalsegsætra og Nysteig for mellomlagring (se vedlagt kart), og deretter videre transport med snøscooter inn til ønsket lokalitet når det blir snø. I luftlinje er det ca. 650 meter fra Dalsegsætra til Glugga 1, og ca m fra Nysteig til Glugga 2. Ved innkjøring av bås, må båsen deles opp, og det må regnes 2 turer pr. bås, samt 1 tur fornedrigging. Det anslås at det vil være behov for minimum 3 turer i forbindelse med feilmeldinger på kamera og ved fangst. Det søkes om minimum 6 turer til hver bås. Terje Stian Bjørke, har egen snøskuter med reg. nr og vil gjerne bruke denne til dette formålet da leiekjøring blir dyrere, og for at det skal være effektivt bør skuteren være klar til kjøring når det er behov. Det er gitt tiltalelse til bruk av snøscooter til åtebuer ved Fløtardammen og Nysteig (deres ref 2015/5585-2). Sør-Fron kommune søker på vegne av Terje Stian Bjørke og Lars Ole Auglestad. Kartet viser omsøkte lokaliteter for utplassering av jervbåser. Verneforskrift og forvaltningsplan Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for Rondane nasjonalpark og Frydalen landskapsvernområde til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Området hvor transporten er tenkt gjennomført ligger innenfor Rondane nasjonalpark og Frydalen landskapsvernområde. Verneforskriftens 2 angir følgende formål med opprettelsen av Rondane nasjonalpark: ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde,

39 ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane, sikre variasjonsbredden i naturtyper som Rondaneområdet omfatter, herunder innslag av høyereliggende bjørke- og barskog, bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster, ta vare på verdifulle kulturminner. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Verneforskriftens 2 angir følgende formål med opprettelsen av Frydalen landskapsvernområde: ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, ta vare på leveområder for villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv, ta vare på landskapsformene. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I verneforskriften for Rondane nasjonalpark og Frydalen landskapsvernområde er all motorferdsel i utgangspunktet forbudt, men med noen få unntak som ikke dekker omsøkt formål. Derfor må søknaden behandles etter naturmangfoldlovens 48 om dispensasjon fra et vernevedtak: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne saken må i tillegg vurderes etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Vurdering Det har i sommersesongen 2015 blitt registrert betydelige skader på sau som har beiteområdene sine i Vulufjell. I Rovbasen er det i Sør-Fron kommune i år registrert 65 sau som er antatt drept av jerv. I sammen område er det for Nord-Fron sin del registrert 10 sau som er antatt drept av jerv. I realiteten kan det påregnes at dette tallet er betydelig høyere for dette området. Dette har bl.a. ført til at besetninger av sau har blitt tatt ned fra fjellet tidlig på sommeren for å unngå flere tap til rovdyr. Det har tidligere i år vært registrert inntil 10 ynglinger av jerv i forvaltningsregion 3 i Oppland. Bestandsmålet for regionen er 4 ynglinger pr. år. Søknaden fra Auglestad og Bjørke gjelder utplassering av to jervbåser med kameraovervåking/elektronisk overvåking i Rondane nasjonalpark og Frydalen landskapsvernområde, den ene ca meter vest for Nysteig og den andre ca. 650 meter nordvest for Dalsegsetra. Kart over lokalitetene finnes lenger oppe i denne saken. Det søkes om minimum 6 turer pr. bås, altså minimum 12 turer totalt. Turene skal brukes til utkjøring av båsene (to turer pr. bås) og ned rigging av utstyr (1 tur pr. bås). Ellers trengs det 3 turer pr. bås for tilsyn ved kamerasvikt eller ved fangst av jerv i båsen. Auglestad og Bjørke fikk tidligere i høst dispensasjon for å drifte to åteplasser innenfor Frydalen landskapsvernområde. De ønsker nå å prøve ut bruk av fangstbås for jerv i tillegg i det samme området. Nasjonalparkstyret ga tidligere dispensasjon for inntil 4 turer ved bruk av egen snøskuter fra Eldåbakken og inn til Fløterdammen, og inntil 8 turer med egen snøskuter fra Eldåbakken og opp til Nysteig for utkjøring av åte og personell. Jaktlaget deltar i fylkesmannen i Oppland sitt prosjekt om økt

40 effektivisering av lisensfelling av jerv, og har tidligere bl.a. fått økonomisk støtte fra prosjektet til å kjøpe inn åtevarsler og lignende. Med bakgrunn i sommerens skadeomfang ble det i nasjonalparkstyrets forrige behandling av åteplasser og motorisert ferdsel til Fløterdammen/Nysteig vurdert at det kunne gis et begrenset antall turer med snøskuter for utkjøring av åte og personell. Totalt ble det gitt dispensasjon for inntil 12 turer til Fløterdammen og Nysteig. I denne søknaden blir det i tillegg snakk om 12 turer for å håndtere utkjøring og tilsyn med de to omsøkte jervbåsene. De nasjonale målsettingene er at motorisert transport i verneområdene skal holdes på et så lavt nivå som mulig. En eventuell tillatelse til bruk av motorisert transportmiddel i forbindelse med lisensjakt på jerv må vurderes strengt innenfor verneområdene. En praksis der det tillates transport i et vidt omfang vil kunne føre til en betydelig økning av motorisert ferdsel totalt sett i området. I tillegg vil en slik dispensasjon kunne ha en presedensvirkning for lignende søknader om lisensjakt i andre deler av verneområdene, noe som kan føre til en uheldig økning i bruk av motorisert transportmiddel i verneområdene på lengre sikt. Det er derfor viktig at man ikke ser på den enkelte tur isolert sett, men vurderer kjøringen i et helhetsperspektiv, for på den måten best mulig å følge opp intensjonene med bestemmelsene om motorferdsel i utmark. Omsøkt tiltak er ikke nevnt i verneforskriften for Rondane nasjonalpark og Frydalen landskapsvernområde, og søknaden må derfor behandles etter naturmangfoldlovens 48. Dispensasjon etter 48 første alternativ omfatter tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må begge vilkårene være oppfylt før det kan vurderes en dispensasjon. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kanbestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Det er vurdert at kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt. Når det gjelder villrein foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet og NINA Rapport 339 fra 2008 som oppsummerer kunnskapsstatus og leveområde, samt tilhørende kart utarbeidet i forbindelse med arbeid med ny regional plan for villreinen i Rondane og Sølnkletten. NINA Rapport 551 utreder konflikten mellom villrein og menneskelig ferdsel. I Kistefos Skogtjenester sin rapport nr. 30 om Sårbarhetsvurdering for fugl i Rondane (2014) er det gjort sårbarhetsvurderinger for fugl i deler av Rondaneregionen ( 8). Det er av stor betydning for beitebrukerne i området at det blir tatt ut jerv i området under årets lisensjakt, slik at skadeomfanget på sau på beite kan bli redusert i kommende beitesesong. Likevel er nasjonalparkforvalter betenkt i forhold til antall tiltak innenfor et meget begrenset geografisk område. Her er det snakk om to jervbåser og to åteplasser med åtebu innenfor et lite område på 4 km², noe som ikke er vanlig i en slik sammenheng. Statens naturoppsyn uttaler at det ikke er nødvendig med flere lignende tiltak innenfor et så lite område, og ut i fra deres erfaring har det ikke så mye å bety hvor båser eller åteplasser er plassert så lenge disse ikke er plassert i nærheten av steder der det er mye uro. Det som betyr noe er oppfølging og åtetilgang. Dersom åte har vært utlagt i lengre tid og fulgt opp med påfyll når det har vært nødvendig, skal det mye til at jerven ikke fanger opp dette innenfor sitt leveområde, fordi jerven har stor aksjonsradius og god luktesans. I tillegg kan åteplassene og jervbåsene konkurrere med hverandre ved at eksempelvis jerven kan velge åte på en ubemannet åteplass/åtebu og ikke gå i en jervbås som «jakter» 24 timer i døgnet når den er aktivert. Det er viktig at tiltakshaver organiserer jakten/fangsten på en slik måte at jaktutøvelsen blir mest mulig effektiv og at tilkomst til båsene blir enklest mulig. Som et eksempel kan det nevnes at i Visdalen i Lom kommune er det plassert ut en

41 jervbås. Denne ligger tett inntil vinterbrøytet vei for at det skal være enkel tilgang i forhold til ettersyn og etterfylling av åte. Denne båsen har i løpet av litt over en uke fanget to jerver nå i høst. Det ble også tatt jerv i den samme båsen i forrige lisensjaktperiode. Bruk av jervbås med elektronisk overvåkning kan være et godt alternativ til åteplasser med åtebu i et slikt område som det her er snakk om i Frydalen. En godt fungerende jervbås «jakter» som tidligere nevnt døgnet rundt og kan i den sammenhengen være mye mere effektiv enn en åteplass som må bemannes etter at det er registrert aktivitet på åta. Med bakgrunn i årets skadeomfang i dette området kan det vurderes om utprøving av jervbås kan være et alternativ til de eksisterende åteplassene ved Nysteig og Fløterdammen. Klima- og miljødepartementet har gjort forskriftsendringer for å prøve ut enkelte nye virkemidler for å effektivisere lisensfellingen av jerv. Prøveordningen har en varighet på tre år frem til 15. februar Ordning omfatter bl.a. bruk av kameraovervåking/elektronisk overvåking av fangstbås for jerv, der det stilles strenge vilkår for gjennomføringen. Tidligere var det krav om fysisk tilsyn med båsen minst to ganger pr. døgn (morgen og kveld) gjennom hele perioden når båsen var aktivert. I vilkårene for prøveordningen er det bl.a. lagt vekt på følgende i 34 i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst: For jerv kan tilsyn med kamera kombinert med elektronisk overvåking erstatte fysisk tilsyn i prosjektområdene for prosjekter godkjent av Klima- og miljødepartementet for utprøving av slikt tiltak. Det er et vilkår at fangstbåsen ikke plasseres lenger unna enn at fysisk tilsyn kan gjennomføres uansett vær- og føreforhold. Klima- og miljødepartementet kan fastsette ytterligere vilkår. I denne sammenhengen vil nasjonalparkforvalter påpeke at lokaliteten for jervbåsen som ligger vest for Nysteig (Glugga 2) ligger helt i grensen til snaufjellet. Ett av vilkårene for at det kan tillates jervbåser med elektronisk overvåking er altså at fangstbåsen ikke plasseres lenger unna enn at fysisk tilsyn kan gjennomføres uansett vær- og føreforhold. Etter nasjonalparkforvalter sitt syn vil ikke jervbåsen ved Glugga 2 tilfredsstille dette vilkåret, fordi det ved dårlig vær vil kunne by på store problemer å nå fram til denne båsen dersom det skulle bli feil på overvåkingssystemet, eller om det skulle gå jerv i båsen. Det er også grunn til å tro at overvåkingsutstyret og selve funksjonen av jervbåsen kan bli negativt påvirket dersom det plasseres i områder som er utsatt for mye snødrev, sterk vind osv. I tillegg ligger jervbåsen innenfor Rondane nasjonalpark der motorisert ferdsel skal behandles strengere enn i eksempelvis et landskapsvernområde. Nasjonalparkforvalter mener at spesielt nasjonalparkene må skjermes for økt motorisert ferdsel, særlig vinterstid som er den mest sårbare perioden for villreinen i Rondane. Villreinen kan bruke arealene utover mot Eldåbu og Nysteig først på vinteren da det vanligvis er lite eller ingen menneskelig aktivitet her. Områdene her er derfor viktige vinterbeiteområder og det er avgjørende at reinen også har muligheten til å bruke utkantene mot dalførene på denne tiden av året, uten at den blir forstyrret. Ett av de viktigste verneformålene med Rondane nasjonalpark er å ta vare på sentrale leveområder for villreinen i et lengre tidsperspektiv. Dette kan best oppnås ved at det føres en streng forvaltningspraksis i forhold til motorisert ferdsel i disse områdene. Nasjonalparkforvalter mener med bakgrunn i dette at lokaliteten vest for Nysteig (Glugga 2) ikke bør godkjennes. Lokaliteten ligger som nevnt ugunstig til med tanke på tilkomst i dårlig vær, og det kan derfor bli vanskelig å følge opp båsen på en forsvarlig måte om kamerautstyret svikter eller at det kommer jerv i båsen. Lokaliteten blir ut fra beliggenheten vurdert til å ikke tilfredsstille kravet i de nye forskriftene. Lokaliteten ligger også innenfor nasjonalparken som har et strengere vern enn landskapsvernområdene med tanke på motorisert ferdsel. Uttale fra Statens naturoppsyn tilsier også at det ikke er nødvendig med så mange ulike tiltak innenfor et såpass lite område for at effektiviteten på jakten/fangsten skal være god. Det vil derfor være nødvendig å tillegge føre-var-prinsippet stor vekt i denne saken og avslå søknaden om utplassering av jervbåsen ved Glugga 2 og tilhørende motorferdsel. Det er derimot ut fra kunnskapsgrunnlaget vurdert at et begrenset antall transporter til lokaliteten nordvest for Dalsegsetra (Glugga 1) ikke vil ha noe stor negativ påvirkning på verneverdien eller verneformålet i dette området, selv om mengden motorisert ferdsel totalt sett i et begrenset område begynner å bli stort. Glugga 1 ligger forholdsvis langt nede i lia i landskapsvernområdet og aktiviteten der

42 vil sannsynligvis ikke påvirke villreinen på denne tiden av året. Det blir vurdert at forstyrrelsen er forbigående i en begrenset del av vinteren, og at det med bakgrunn i skadeomfanget i Vulufjell må legges noe til rette for utprøving av tiltak i forbindelse med jakt/fangst av jerv i lisensperioden. Gjennomføring av elektronisk overvåking av jervbåsen betinger at det er mobildekning i området. I følge Telenor sitt dekningskart er det god dekning på Glugga 1, men lokale variasjoner kan forekomme. Dersom det blir mange feilmeldinger på overvåkingsutstyret må plasseringen vurderes på nytt. Tiltaket vil ved oppfølging av vilkårene i saken ikke påvirke verneformålet eller verneverdiene i nevneverdig grad. Føre-var-prinsippet vil derfor ikke bli tatt i bruk i saken så lenge vilkårene i saken følges. Dispensasjonen er knyttet opp til den skadesituasjonen som har oppstått i sommer og den bestandsstatusen som jerven har i forvaltningsregion 3 i år. I tillegg er dispensasjonen knyttet opp mot en begrenset tidsperiode for vinteren 2015/2016. Tiltakshaver blir pålagt å lage en kortfattet rapport etter årets lisensjakt. I rapporten skal det framgå hva som har fungert og hva som ikke har fungert av de utprøvde tiltakene. Det vil i denne sammenhengen bli gjort en ny vurdering av skadeomfang og bestandsstatus for jerv i forkant av lisensjaktperioden 2016/2017 ( 9-10). Tiltakshaver plikter å iverksette de tiltak som er nødvendig for at naturmangfoldet ikke skal bli skadelidende. Om ikke dette blir gjort kan tiltakshaver bli pålagt å gjøre tiltak for å rette skaden i ettertid. Når det gjelder miljøforsvarlige teknikker sikres dette gjennom vilkårene som er stilt i saken ( 11-12). Det er i tillegg omsøkt å fortrinnsvis kunne kjøre ut jervbåsene på barmark, men dersom dette ikke er mulig søkes det om å få kjøre båsene inn på snødekt mark. Det blir i søknaden framhevet at ingen av båsene ligger i tilknytning til vei/kjørespor. I forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane er hovedprinsippet er at den transportformen som gir minst konflikt med verneverdiene og andre brukerinteresser skal nyttes. I den forbindelse skal ikke økonomiske vurderinger tillegges avgjørende vekt. Forvaltningsplanen omtaler også veier og kjørespor i verneområdene der kjøring på barmark kan foregå etter søknad. Terskelen for å tillate barmarkskjøring i et område som dette der det ikke er godkjent vei eller kjørespor fra før skal ligge særdeles høyt, og i dette tilfellet blir det vurdert at utkjøring av jervbåsen på godt snødekt mark er det alternativet som gir minst konflikt i forhold til verneverdiene. Det vil derfor være nødvendig å tillegge føre-var-prinsippet stor vekt i dette spørsmålet og avslå søknaden om utkjøring av jervbåsen på barmark. Transporten må derfor foregå på godt snødekt mark. Konklusjon Nasjonalparkforvalter mener at det kan gis dispensasjon for utsetting av en jervbås med tilhørende motorisert ferdsel ved lokaliteten Glugga 1 nordvest for Dalsegsetra. Lokaliteten Glugga 2 som ligger vest for Nysteig må avslås med bakgrunn i at den ligger utsatt til med tanke på dårlig vær og ettersyn av båsen kan bli vanskelig ved svikt i det elektroniske overvåkingsutstyr eller dersom det blir fanget jerv i båsen. Søknaden om utkjøring av bås på barmark må avslås da det ikke er vei eller kjørespor til lokaliteten.

43 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 55/ Rondane-Dovre nasjonalparkstyre - Bestillingsdialogmøte 1 for Nasjonalparkforvalters innstilling Vedtak formes under styremøtet når C-skjema er presentert og prioriteringene er gjort. Dokumenter i saken Forslag til C-skjema for bestillingsdialogen Brev angående bestillingsdialogen 2016 oversendt i e-post 12. november Strategi for bruk av tiltak i verneområder oversendt i e-post 12. november Saksopplysninger I forbindelse med bestillingsdialogen 2016 ble det arrangert et møte med administrativt kontaktutvalg på Hjerkinn den De som var til stede var: Finn Bjormyr (SNO), Anders Nybakken (Nord-Fron kommune), Bernhard Svendsgard (Dovre kommune), John-Ludvig Dalseg (Sør-Fron og Ringebu kommune), Sanna K. Sørum (Sør Fron kommune), Synnøve S. Bakken (Folldal kommune), Jon Halvor Midtmageli (Oppland fylkeskommune), Hanne Thingstadberget (Hedmark fylkeskommune), Stein Magne Grevrusten (nasjonalparkforvalter), Raymond Sørensen (nasjonalparkforvalter). Bestillingsdialogens C-skjema (vedlagt) er basert på tilbakemeldinger fra kommunene som deltok på møtet, og egne behov med bakgrunn i dagens situasjon i våre verneområder. Miljødirektoratets brev om bestillingsdialogen og brev om strategi for bruk av tiltaksmidler ligger vedlagt.

44 Bestillingsdialogen 2016 Prioritet Verneområde Tiltak Tiltak i besøksstrategien Avklart Videreføring Forank. i plan Tiltak flerårig Kostnad u.mva Merknad Plassering 1 Rondane NP Flytting av sti, skilting, stitilrettelegging og revegetering m.m. i forbindelse med eventuell flytting av Gråhøgdbu på Venabygdsfjellet. Ja N N J J Oppland fylkeskomme, nasjonalparkstyret, Ringebu kommune, fjellstyre, DNT og villreinnemnd m.fl. Har satt i gang en prosess for å flytte Gråhøgdbu. I den forbindelse må stinettet i Vulufjell omlegges og de gamle stiene revegeteres. Forvalter 2 RondaneNP Prosjektering av tiltak i forbindelse med startpunkt Formokampen m.m. pilot Rondane NP. 3 Rondane NP m. fl. Naturveiledning i skolene. I flere år er det gjort et arbeid med å gjøre verneområdene mer kjent i skolene rundt Rondane Dovre. Mange skoler i de 10 kommunene har deltatt. Styret har vært tydelig på at dette skal prioriteres og videreføres også framover. Tiltaket er meget positivt mottatt i skolene. 4 Rondane NP m.fl. Oppføring av nye informasjonstavler etter ny merkevarestrategi på utvalgte steder. I tillegg er det nødvendig med nye skilt med åpningstider på vinterstengte veier i verneområdene. I tillegg er det behov for skilt i forbindelse med parkeringsanvisning i Dørålen LVO. Ja N N J J Forvalter Ja J J J J Forvalter Ja N N J J Forutsetter at ny mal er på plass. Forvalter 5 Rondane NP Stitilrettelegging og/eller revegetering ved diverse startpunkt (Peer Gynt, Rondvassbu, Spranget, Søre Eldåbu) osv. Ja N N J J Flerårig prosjekt som er viktig å følge opp fordi det er registrert mye slitasje på vegetasjonen i forbindelse med stinettet i deler av Rondane som er mye brukt. Det blir utarbeidet rapport med anbefalinger fra SNO. Forvalter 6 Frydalen LVO Skjøtselstiltak i Frydalen LVO. Viderføring fra tidligere år. Nei J J J J Forvalter 7 Grimsdalen LVO Skjøtselstiltak Grimsdalen LVO. Gjennomføre tiltak. Nei J J J J Forvalter 8 Hemmeldalen NAT Tjenestekjøp oppsyn Hemmeldalen NAT. Nei J J J J Det er ønskelig å videreføre eksisterende tjenestekjøp som har vært brukt siden reservatet ble opprettet. Oppfølging av pågående naturveiledning, vedlikehold og utbedring av eksisterende informasjonstiltak i Hemmeldalen naturreservat. I forbindelse med dette skal det foretas registrering av infrastruktur (veier, bygninger med mer) og registering motorferdsel i utmark innenfor naturreservatet skal videreføres. Lokalt SNO 9 Hemmeldalen NAT Parkeringsplass Øyungen. I sammarbeid med grunneier utvide vinterparkeringsplassen ved Øyungen i Hemmeldalen NAT. 10 Rondane NP Bru over Stor Ula ved Mysuseter i forbindelse med Trolløypa. Dagens krysningspunkt forgår på til tider usikker is. Nei J N J N Tildelt midler i 3. tildelingsrunde Midlene ikke brukt fordi det var vanskelig å få entreprenør til å ta jobben i løpet av høsten. Midlene som ble tildelt blir da omprioritert. Ja N N J N Kostnadsdeling med Sel kommune. Usikkert om det blir enighet om løypeplasseringer på Mysuseter før søknadsfristen går ut. Tiltaket blir derfor vurdert om det skal stå på 2016 eller om det flyttes ned på 2017 i forkant av at bestillingen blir sendt inn til direktoratet. Forvalter Forvalter 11 Rondane NP m.fl. Oppfølging av ferdselstellere m.m. N J J Forvalter 12 Rondane NP m.fl. Diverse vedlikehold i av infopunkt og annen infrastruktur i Ja J J J J Forvalter verneområdene. 13 Grimsdalen LVO Nytt infopunkt ved Eftansåi i forbindelse med at bommen blir flyttet Ja N N N Forvalter fra Vegaskillet. 14 Rondane NP Opparbeiding av ny parkeringsplass i Storgranbakken. Eksisterende plass ligger innenfor Rondane nasjonalpark og må flyttes. Nåværende plass blir brukt i forbindelse med beitetilsyn og jakt, og i svært liten utstrekning til andre formål. Nei N N J N Forvalter Rondane NP Tiltak i piloten på østsiden av Rondane. Tilbakeføring av tildelte midler ( , ) i 2015 for tilrettelegging Straumbu/Bjørnhollia/Sohlbergsplass. Tilbakeføring av midlene i 2016 er avklart med Miljødirektoratet. Ja J/N J J N Totalt Sum 2016:

45 Bestillingsdialogen (nye tiltak blir lagt til fortløpende i denne perioden, og endringer kan bli gjort før endelig behandling i de årlige bestillingsmøtene) Prioritet Verneområde Tiltak Tiltak i besøksstrategien Avklart Pågående Forank. i plan Tiltak flerårig Kostnad Merknad Plassering Rondane NP Pilot Rondane: Vurdering av innfallsporter jf. SNO sin rapport om Rondane sine innfallsporter, nye infopunkt, merkevare, tilrettelegging osv. Ja N J J J Tiltak avklares gjennom besøksstrategien. Sum 2 mill. grovt overslag for pilotperioden. Kostnader for de enkelte prosjekt avklares fortløpende. Rondane NP Prosjktering pilot Rondane Ja N Behov avklares underveis i pilotperioden. Forvalter Hemmeldalen NAT N J Forvalter Vurdering av innfallsporter i Hemmeldalen etter modell Rondane. Nei Rondane NP m. fl. Naturveiledning skole Ja J J J J Årlig kostnad. Forvalter Grimsdalen LVO Skjøtselstiltak Nei J J J J Årlig kostnad. Forvalter Frydalen LVO Skjøtselstiltak Nei J J J J Årlig kostnad. Forvalter Rondane NP Info Kampen Ja J N J N Forvalter Rondane NP Frydalen LV Infopunkt Kvamsfjellet Ja N N J N Forvalter Rondane NP Tilrettelegging sykkelsti Folldal Nei N N Forvalter Rondane NP Info Mysuseter / Spranget / Rondvassbu Ja J J J N Forvalter Rondane NP m. fl. Vedlikehold stier og annen infrastruktur Ja Forvalter Rondane NP m. fl. Naturveiledning Ja For pilotperiode. Forvalter Rondane NP m. fl. Sykkelsti Dovre Frydalen Nei N N Forvalter Rondane NP m.fl. Infopunkt Frydalen og Rondane i Sør Fron Ja N N J N Forvalter Rondane NP Tiltak pilot Formokampen. Ja Forvalter Rondane NP m.fl. Infopunkt Brattbakken ved riksveien gjennom Folldal. N N N N Blir ikke vurdert som aktuell med bakgrunn i Straumbu/Sohlbergs plass sin posisjon som hovedinnfallsport til verneområdene i Folldal kommune/stor Elvdal kommune. Det er i tillegg flere andre informasjonspunkt i tilknytning til inngangen til Grimsdalen og Dørålen i Folldal kommune. Rondane NP Ny bru ved Peer Gynt Spleiselag med DNT. Foreløpig kostnad: Forvalter

46 Nasjonalpark-/verneområdestyrer Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/11465 Saksbehandler: Inger Anne Ryen Innmelding av behov for tiltaksmidler, og bestillingsmøter mellom nasjonalpark-/verneområdestyrene og Statens naturoppsyn lokalt Bestillingsmøtene (tidl. bestillingsdialogen) er en formalisert prosess mellom forvaltningsmyndigheten og Statens naturoppsyn (SNO) lokalt. Prosessen har til hensikt å sikre god dialog og forutsigbarhet med hensyn til prioritering av oppsynsinnsats og gjennomføring av de tiltak i felt som SNO kan utføre. Elektronisk søknadssenter (ESS) skal benyttes for innmelding av behov for midler til tiltak i verneområdene. Frist er 8. januar Nytt for 2016 I forslag til statsbudsjett for 2016 står følgende under postbeskrivelsen av (utdrag): I forvaltning av verneområda har regjeringa, som ledd i oppfølginga av arbeidet med å forenkle utmarksforvaltninga, gjort nokre endringar i rutinane for fordeling av midlar slik at rollefordelinga mellom forvaltningsstyresmakta for verneområda og Statens naturoppsyn blir meir tydeleg. Forvaltningsstyresmakta skal melde inn sine behov for forvaltnings- og skjøtselstiltak i verneområda direkte til Miljødirektoratet, som tildeler midlane ut frå ei nasjonal prioritering. Forvaltningsstyresmakta skal sjølv disponere og prioritere bruken av dei tildelte midlane, og bestemmer kven som skal gjennomføre tiltaka.. Det er ein føresetnad at Statens naturoppsyn sine oppgåver og aktivitetar i verneområda vert samordna med tildelinga av midler til tiltak i verneområda slik at det blir ein effektiv bruk av dei samla ressursane til tiltak i verneområda». Som tidligere prioriterer forvaltningsmyndigheten bruken av tildelte midler. Direktoratet bemerker imidlertid følgende: - Hovedtrekkene i den innsendte prioriteringen fra forvaltningsmyndigheten og prioriteringene i «Strategi for bruk av tiltaksmidler» skal følges. - Direktoratet vil gi tilbakemelding om omsøkte tiltak som eventuelt faller utenfor Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

47 rammene for budsjettposten. Bruken av tiltaksmidler skal rapporteres til Miljødirektoratet, herunder alle omdisponeringer av tiltaksmidler. Innspill til prioriteringer og bestillinger av personalressurser fra SNO-personell og deres tjenesteytere SNO er selv ansvarlig for planlegging, prioriteringer og økonomi for gjennomføring og rapportering av tilsyns- og kontrolloppgaver. Det er likevel av stor betydning at forvaltningsmyndigheten drøfter faglige utfordringer og tilsynsbehov med SNO og kommer med innspill til prioriteringer av tilsyn- og kontrollvirksomheten for kommende år. Forvaltningsmyndighetene kan i tillegg ha behov for å få utført feltoppgaver ut over SNO sine faste oppgaver, som registreringsarbeid, overvåking, vedlikehold, tiltak i verneområder (informasjons-, restaurerings-, skjøtsels- eller tilretteleggingstiltak) og lignende. Slike feltoppgaver drøftes på bestillingsmøtet og det avtales hvilke bestillinger forvaltningsmyndigheten kan gjøre hos SNO-lokalt. Bestillingsoppgavene sendes SNO-lokalt på vedlagte bestillingsskjema (se vedlegg 1, som erstatter tidligere A- og B-skjema). SNO-lokalt videreformidler dette til SNO-sentralt. SNO lokalt vil avstemme disse oppgavene opp mot andre pålagte oppgaver og kapasitet for øvrig. SNO sitt deltidspersonell eller lokalt samarbeidende tjenesteytere (f. eks. fjellstyrer, Statskog Fjelltjenesten, Skjærgårdstjenesten) kan avtales å være feltaktøren i forhold til gjennomføring av bestillingsoppgaver. Oppgaver knyttet til registrering og skjøtsel av kulturminner bør drøftes med regional kulturminnemyndighet før de meldes inn til SNO-lokalt, dette for å vurdere muligheten for å samkjøre ønskede tiltak. Bevaringsmål som skal følges opp må legges inn i Fagsystem for verneområdeforvaltning (NatStat). Før nye bevaringsmål legges inn i NatStat må rutiner for overvåking avtales med SNO, eller være avklart på annen måte. Miljødirektoratet ønsker at SNO i 2016 skal ha ekstra tilsyn på noen innsatsområder. Dette kommer i tillegg til det løpende kontrollarbeidet og vil derfor kunne påvirke SNOs kapasitet og prioritering av annet tilsynsarbeid. Spørsmål omkring bestilling av oppgaver kan rettes til SNO-sentralt v/randi Boe. Behov for økonomiske ressurser for gjennomføring av tiltak - tiltaksmidlene Det ligger følgende føringer for statlige tiltaksmidler for verneområdene post Budsjettpost Tiltak i verneområder (Prop. 1 S ( ) 2

48 «Midlane går til tiltak som er naudsynte for å ta vare på verneverdiane, inkludert utgifter til informasjon, skjøtsels- og tilretteleggingstiltak. Tilretteleggingstiltaka omfattar opparbeiding av stigar, klopping og merking for å betre tilgjenget i verneområda og samstundes styre ferdsla i og rundt sårbar natur i verneområda. Posten blir òg nytta til båtinvesteringar for Statens naturoppsyn. Midlande kan i tillegg omfatte tiltak i samband med merkevare- og besøksstrategi for nasjonalparkane. Nasjonalpark-/ verneområdestyra prioriterer bruken av dei tildelte midlane. Alle tiltak skal vere i tråd med godkjent forvaltnings-/skjøtselsplan for verneområda og andre relevante styringsdokument.» Prioritering og planlegging av tiltaksmidlene over post til tiltak i verneområder bør inngå i bestillingsmøtene mellom forvaltningsmyndigheten og lokalt SNO. Prioritering vil skje i henhold til «Strategi for tiltaksmidler». Vernegrenseskilt: Miljødirektoratet ønsker en oversikt over behovet for utbytting av/oppsett av nye vernegrenseskilt («løveskilta») for at vi skal kunne sette av nok midler til innkjøp av disse. Vi ber dere derfor melde inn evt. behov for slike skilt. Dette gjøres sammen med innmeldingen for tiltaksmidlene i ESS. Ferdselstellere: Behov for elektroniske ferdselstellere meldes inn i ESS, da det innebærer en kostnad å anskaffe og å drifte slike. Den totale etterspørselen avgjør om SNO må investere i nye tellere, eller om det er tilstrekkelig å rullere de omlag 70 tellerne vi har pr i dag. Miljødirektoratet mener det er viktig både ut fra hensynet til kostnader, kompetanse og personellressurser at tellerne eies og driftes av SNO. Samme eierskap gjør også at dataene fra tellerne går inn i samme base, og dermed kan brukes både på et lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Miljødirektoratet ønsker derfor ikke at forvaltningsmyndigheten skal gå til innkjøp eller eie ferdselstellere selv. Tellere skal primært benyttes ved før- og etterundersøkelser ved større tilretteleggingstiltak, ved nødvendig kartlegging av ferdsel ved utarbeidelse av besøksstrategier, eller som del av overvåkingsprogrammer. Normalt er det tilstrekkelig med tellinger 2-4 sesonger, med eventuelle gjentakelser etter 8-10 år. Behov for feltmessige personalressurser fra SNO for oppsetting og drift, meldes inn i bestillingsskjemaet. Generelt for tiltak: Miljødirektoratet presiserer viktigheten av god planlegging i forkant av tiltak. Spesielt i forbindelse med større prosjekter, minner vi om behovet for å ha nødvendige tillatelser etter annet lovverk og nødvendige avtaler for gjennomføringen av tiltaket i orden før midler kan tildeles. Det er viktig med en realistisk framdriftsplan. Ved bestilling av spesielt sammensatte og/eller kostbare tiltak, skal det gis en beskrivelse hva tiltaket går ut på inkl. kostnadsberegninger knyttet til tiltaket. Prosjektplan kan legges ved/lenkes. Besøksforvaltning Arbeidet med besøksforvaltning i de enkelte verneområdene må tilpasses behov og kapasitet, men tiltak som skal gjennomføres i forbindelse med besøksforvaltning skal være forankret i en besøksstrategi eller en tiltaksplan tilhørende forvaltningsplan. Når en 3

49 besøksstrategi for området skal lages er det viktig å fokusere på kunnskapsinnhenting i første omgang, samt organisering av prosessen for arbeidet. Av erfaring tar dette mye tid, og det er derfor viktig å vurdere realismen i å gjennomføre tiltak i kommende budsjettår, noe som bør tas hensyn til når man skal melde inn behov for tiltaksmidler. Vi minner også om veilederen om innfallsporter, M- 417, i Miljødirektoratet sin rapportserie. Her er det blant annet sjekkliste for prosjektering av innfallsporter, og retningslinjer og kvalitetskrav for utforming. For alle informasjonsplakater og annen informasjon om verneområder som skal finansieres over post 31 forutsettes ny merkevare brukt. Dere vil få beskjed når malene er klar til å tas i bruk. Kartlegging- og overvåkingsarbeid skal i utgangspunktet ikke omsøkes over Dersom slikt arbeid kan gjennomføres av SNO, må dette signaliseres i bestillingsskjemaet, ellers skal dette meldes inn til drifts- og forvaltningsplanmidlene til verneområdestyrene. Dette gjelder også midler til kunnskapsinnhenting i fbm arbeidet med besøksstrategi. Turapplikasjoner: Noen verneområdestyrer har det siste året utviklet turapplikasjon for sitt verneområde. Dette har vært forholdsvis kostbart for hvert enkelt styre, og videre drift og vedlikehold av applikasjonen krever en kostnad på ca ,- kr årlig. Gjennom tiltaksmidlene har flere styrer meldt inn behov for midler til utvikling og drift av en egen turapplikasjon uten at dette er vurdert i en besøksstrategi. Med den forholdsvis høye kostnaden det er å drive en slik applikasjon vil det framover binde opp en relativt høy andel av tiltaksmidlene dersom hvert enkelt styre skal utvikle og drifte sin applikasjon. Dette er ikke er en ønsket utvikling da det vil gå på bekostning av andre tiltak i verneområdene. Restaurering av myr og annen våtmark som klimatiltak: Det er i statsbudsjettet for 2016 opprettet en egen post for restaurering av myr og annen våtmark som klimatiltak. Det er for 2016 tildelt 13 MNOK. I St. prp. 1 heter det: «Posten skal dekkje utgifter til tiltak for å restaurere myr og anna våtmark, planlegging og oppfølging av desse tiltaka. Posten kan nyttast til restaurering både inne i og utanom verneområde». Målet med denne budsjettposten er å: «-auka restaurering av myr og anna våtmark skal innrettast slik at det medverkar til å oppfylle regjeringas målsetjingar om reduserte klimagassutslepp, tilpassing til klimaendringane og betring i økologisk tilstand. Kostnadseffektive tiltak skal prioriterast». Disse midlene kan benyttes både i og utenfor verneområdene, men for at det skal være mulig å få satt i gang tiltak i 2016, kan det bli aktuelt å ha fokus på verneområdene i oppstartsfasen. Direktoratet ber derfor om at verneområder med myr og annen våtmark som er aktuelle kandidater for restaurering også meldes inn som uprioriterte tiltak via bestillingen. Mink og rynkerose: 4

50 For bekjempelse av mink og rynkerose er det utarbeidet handlingsplaner (DN-rapport og DN-rapport ). Prioriteringer gitt i handlingsplanene skal følges i bestillinger for bekjempelse av disse artene. Verneområder ved kysten tilskudd til opprydding av marin forsøpling: Det er flere av verneområdestyrene som melder inn behov for opprydding av søppel. Dette kan i enkelte av områdene være en stor utgiftspost. Det ble i 2015 opprettet en ny tilskuddspost (post ) som omhandler marin forsøpling. Forvaltningsmyndigheten vil her kunne oppfordre privatpersoner, interesseorganisasjoner, foreninger og bedrifter til å søke denne tilskuddsposten for så å få til et samarbeid om rydding innenfor de kystnære verneområdene. Søknad om tilskuddet sendes til ESS, og søknadsfristen annonseres på Miljødirektoratet sin hjemmeside. Overvåking av sjøfugl: Miljødirektoratet etablerer nå et felles system for å registrere data fra overvåking av sjøfugl i verneområder. Rapporteringstjenesten Artsobservasjoner (Artsdatabanken) skal benyttes som verktøy for å registrere data. Overvåkingsmetodikken vil også bli tilgjengelig via dette verktøyet. Resultatene skal samordnes med det nasjonale sjøfuglkartverket, slik at de også kan distribueres effektiv dit. Samtidig skal Miljødirektoratet lage en plan for årlig omfang av slik overvåkingen (ressursbruk) og hvordan dette skal prioriteres geografisk mellom fylker. Miljødirektoratet varslet om dette arbeidet på vernefagsamlingen september. I løpet av november får fylkesmennene og aktuelle nasjonalpark-/ verneområdestyrer mer informasjon i eget brev. Da blir det anledning både til å kommentere det nye systemet og planen for omfang/geografiske prioriteringer. SNO prioriterer bidrag til slik overvåking, når den skjer etter den nasjonale planen. Eventuelle regionale behov for overvåking av sjøfugl som går utover nasjonal plan, kan meldes inn i bestillingen fra forvaltningsmyndigheten. Den årlige kapasiteten til SNO vil da avgjøre om det er aktuelt å bidra til dette. Elektronisk søknadssenter Etter innmelding av behov for tiltaksmidler i ESS vil Miljødirektoratet foreta en endelig fordeling av tiltaksmidlene. I bestillingsmøtene avklarer forvaltningsmyndighet og SNO-lokalt hvem som skal være økonomisk ansvarlig for tiltaket, og fører opp dette i skjemaet (styret eller SNO). Dersom klimatiske forhold eller andre faktorer gjør at enkelttiltak som krever midler bør realiseres før det formelle tildelingstidspunktet, kan tiltaket forhåndsklareres med Miljødirektoratet v/inger Anne Ryen. Forhåndsklareringen forutsetter at tiltaket er og vil bli høyt prioritert i den endelige bestillingen. Elektronisk søknadssenter (ESS) vil være klar for 2016-innmelding i løpet av uke 48. Innmeldte behov for tiltaksmidler skal meldes inn med netto beløp, dvs uten merverdiavgift. Dette med bakgrunn i at Regjeringen fra og med 2015 innførte «nettoføringsordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i 5

51 statsforvaltningen». Den regnskapsmessige håndteringen ved bokføring av merverdiavgift omtales i Rundskriv R-116 fra Finansdepartementet. Frist for forvaltningsmyndigheten for innmelding i ESS er 8. januar Elektronisk søknadssenter Rapportering og omdisponeringer Rapporteringen av mer-/mindreforbruk skal skje i forbindelse med Foreløpig årsrapport (FÅR, pr. 31. aug. 2016) og Endelig årsrapport (EÅR, pr 31. des. 2016). Samtidig med EÅR skal det i 2016 rapporteres på enkelttiltak finansiert over post via Elektronisk søknadssenter. Manglende rapportering kan få konsekvenser for neste års tildeling. Planlagte tiltak som ikke blir realisert, og hvor det ikke er aktuelt å omdisponere til annet prioritert tiltak, må fortløpende rapporteres til Miljødirektoratet. Det vil da bli frigjort ledige tiltaksmidler som kan komme andre områder til gode. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Berit Lein Avdelingsdirektør naturavdelingen Pål Prestrud Direktør SNO Kopi til: Fylkesmennene Vedlegg: 1. Bestillingsskjema: Innspill om ønsket SNO-ressurs 2. Opplegg for gjennomføring av bestillingsmøtene 6