Nordnes skole. Sosial læreplan

Transkript

1 Nordnes skole Sosial læreplan

2 Nordnes skole Et godt sted å være, et godt sted å lære Innledning til Sosial læreplan på Nordnes skole Alle ved Nordnes skole har et felles ansvar for et godt læringsmiljø med omtanke for andres behov og respekt for læring, og skolen er en sentral læringsarena for utvikling av sosial kompetanse. Utvikling av god sosial kompetanse er en forutsetning for god læring. Sentrale begrep og byggesteiner i utvikling av kompetanse er empati, samarbeidsevne, selvhevdelse, selvkontroll, ansvarsfølelse, glede og humor. Både den enkeltes hverdag i skolen og muligheter senere i livet påvirkes hvis konflikt og uorden får være med på å sette sitt preg på skole- og det lokale nærmiljø. fleste. Barn og voksne skal bry seg om hverandre, ta hensyn, vise omsorg og sette seg inn i hvordan andre har det, slik at alle opplever trygghet og trivsel på skolen. Alle skal føle seg velkommen og bli sett når de kommer på skolen. Dette kan man gjøre blant annet ved å vise hverandre positiv oppmerksomhet og hilse på hverandre hver dag. Dagens første møte har stor betydning for de Skolen er en sentral arena for utvikling av sosial kompetanse, men også hjemmet har en viktig rolle å spille i forhold til dette. Foreldrene har hovedansvaret for sitt barn, og må derfor holde seg informert, være engasjert i og vise interesse for barnet sin skolehverdag. Gjennom læringsplattformen Its learning og ulik annen informasjon skulle forholdene etter hvert ligge godt til rette for dette. Skolen skal i samarbeid med hjemmet hjelpe til slik at elevene utvikler seg godt både sosialt og faglig, og skal derfor legge til rette for at sosial kompetanse er en del av de daglige pedagogiske aktivitetene. Det er viktig at dette er noe skolen oppfatter som et felles ansvar for alle som arbeider med elevene. Elevene skal oppleve de ansatte som tydelige voksne, med blikk for hver enkelt elev, og et felles og konsekvent handlingsmønster i forhold til grensesetting. Nordnes skole har tatt i bruk Samspillsmetoden Dialog, som sitt pedagogiske hovedfokus i arbeidet med utvikling av sosial kompetanse. Metoden tar utgangspunkt i at alle individer er like mye verd, at andres opplevelse av virkeligheten er likebetydningsfull som ens egen og at følelser ikke kan bestrides. Man tror også at mennesker bør møtes mer på følelser enn på atferd. Metoden egner seg godt i arbeid med kommunikasjon både mellom elever og voksne. I motsetning til en del programmer som har fokus på ytre styring og kontroll, har samspillsmetoden Dialog fokus på utvikling av indre struktur og styring. Struktur skal være et 3

3 hjelpemiddel til selvstendiggjøring og ansvarliggjøring. Man jobber med elevenes indre motivasjon og refleksjon og ønske om endring. Vi tar også i bruk andre metoder som Steg for Steg, som er et pedagogisk treningsprogram for mestring av sinne og følelser og Ingen Utenfor i arbeidet med sosial kompetanseutvikling. Ingen Utenfor et samarbeidsprosjekt i regi av Redd Barna. Vi er nå partnerskole på femte året. Vi arbeider med ulike aktiviteter og temaer som fremmer sosial kompetanse, og er med på å styrke arbeidet med samhandling og inkludering. Det internasjonale perspektivet er også ivaretatt, og er med på å styrke arbeidet med inkludering, solidaritet og likeverd. Samhandling og inkludering er to sentrale fundament i vårt daglige arbeid med elevene på Nordnes skole. Vi har mange elever med ulike behov, og alle skal oppleve å være en inkludert. Vi arbeider derfor mye med samhandling på tvers av grupper og trinn og på tvers av alder. Felleskapsbygging ved å møtes på ulike arenaer er også viktig. Når vi møtes til felles opplevelse som samlinger, konserter, tur og annet styrker vi samholdet. Vi er ekstra mange voksne på skolen vår, blant annet fordi vi har en mangfoldig elevgruppe. Og vi tror at dette er med på å styrke arbeidet med sosial kompetanse. For ordens skyld nevner vi at Bergen kommune sitt ordensreglement for skolene er gjeldene, og at her finner man retningslinjer i forhold til oppfølging av saker som mobbing, fravær, tiltak ved regelbrudd, erstatning m.m. Rundskrivet finner du på vår nettside. 4

4 Innhold 1. Overordnet mål:... 6 A. Tiltak for å fremme et godt elevmiljø B. Trivselsreglene Opplæring i sosiale ferdigheter... 8 A. Undervisningsmål for de ulike trinn:... 8 B. Steg for steg... 9 C. Ingen Utenfor D. Samspillsmetoden Dialog Skole og klassemiljøtiltak - Ansvarsfordeling Samarbeid hjem - skole A. Vi ønsker at de foresatte skal: B. Vi ønsker at de voksne på skolen skal: Handlingsplan mot krenkende adferd A. Definisjoner på krenkende atferd og handlinger B. Mer om mobbing: C. Forebyggende tiltak og plikt til å undersøke: D. Aktivitetsplikten E. Tiltak ved uønsket atferd og krenkelser F. Hvordan skal Sosial læreplan følges opp? STOPP - regelen Trivselsreglene på Nordnes skole Steg for Steg Sinnataggen Samspillsmetoden dialog Avtale om bruk av skolens datamaskiner for elever på 1-2.trinn Avtale om bruk av skolens datamaskiner for elever på 3-4.trinn Avtale om bruk av skolens datamaskiner for elever på 5-7.trinn Hva gjør vi på Nordnes skole dersom elevene kommer for sent til timen? Varsling om gjentatt forsentkomming Innkalling til samarbeidsmøte om forsentkomming Melding om elevens skolemiljø Saksgang iht. Opplæringsloven 9 A Aktivitetsplan iht. Opplæringsloven 9 A

5 1. Overordnet mål: Arbeide med å forebygge mobbing og iverksette nødvendig tiltak for å stanse slik atferd. Alle elever skal oppleve inkludering og ingen skal holdes utenfor. Alle elever skal oppleve glede, motivasjon og mestring på skolen. Alle elever skal lære å ta ansvar for, og passe på seg selv og andre. Respekt for ulikhet. A. Tiltak for å fremme et godt elevmiljø. Trivselsreglene Opplæring i sosiale ferdigheter på alle trinn Skolemiljøtiltak Klassemiljøtiltak og klasseregler Skole hjem samarbeid Handlingsplan mot mobbing Ingen utenfor Dialog Aktivt elevråd 6

6 B. Trivselsreglene Disse reglene skal kontaktlæreren jevnlig gjennomgå gjennom skoleåret: Vær mot andre som du vil at andre skal være mot deg. Vi skal være snille og greie med hverandre. Elevene skal høre på de voksne. De voksne skal høre på eleven. Ute kan vi løpe, inne skal vi gå. I friminuttene er vi ute, og vi kler oss etter været. Vi vil ha det pent og ordentlig rundt oss Vi skal si i fra til voksne med en gang vi opplever eller ser mobbing! Å si i fra betyr å hjelpe barn til å få det bedre! Stopp til de som plager deg eller andre. Stopp når leken går for langt. Stopp til deg selv når du gjør noe dumt. 7

7 2. Opplæring i sosiale ferdigheter Sosiale ferdigheter er et av de viktigste fagene i skolen - Sosiale ferdigheter må læres - Sosiale ferdigheter må trenes på og brukes - God oppførsel kommer ikke av seg selv Alle voksne, på skolen og hjemme må signalisere de samme holdningene til barna. A. Undervisningsmål for de ulike trinn: Her foreligger noen forslag til sosiale undervisningsopplegg for de ulike trinnene. De konkrete undervisningsmålene for sosiale ferdigheter legges inn i fagplanene på de ulike trinn klasse: Steg for steg, utvalg og ideer fra andre opplegg, eks. "Ingen utenfor"- opplegg. Det er mitt valg. Samspillsmetoden dialog. 2. klasse: Undervisningsopplegg om positiv selvhevdelse og forebygging av overgrep. Noen leksjoner finner du i Steg for Steg klasse: Utvalgte leksjoner fra Steg for steg Trening og praktisering av problemløseren og sinnataggen. Ingen utenfor har mange gode undervisningsopplegg som kan brukes i klassens time 8

8 B. Steg for steg 1. Vi trener empati Kunne gjenkjenne andres følelser Se ting fra andres synsvinkel Kunne føle med andre 2. Impulskontroll Hvordan løse problemer? Trening av sosiale ferdigheter 3. Sinnekontroll Hva gjør vi når vi blir sinte? Hvordan roer vi oss ned? - Det skal være oppfriskning / kurs i disse oppleggene minst en gang hvert halvår for personalet. - Foreldrene skal gjennom foreldremøter få kjennskap til oppleggene, og få mulighet til å bruke strategiene problemløseren og sinnataggen hjemme. - Det skal utarbeides mål-ark i sosial kompetanse for hvert klassetrinn Problemløseren 1. Hva er problemet? 2. Hvilke løsninger finnes? 3. Spør for hver løsning: Er det trygt? Hva vil de andre føle? Er det rettferdig? Vil det hjelpe? 4. Velg en løsning og prøv den ut! 5. Hjelper det? Hvis ikke, prøv en annen løsning! Sinnataggen 1. Hvordan føler du deg? 2. Ro deg ned: trekk pusten dypt tre ganger tell sakte baklengs tenk på noe hyggelig si til deg selv: jeg er rolig 3. Tenk høyt og løs problemet steg for steg. 4. Tenk over hva som skjedde: Hvorfor var jeg sint? Hva gjorde jeg? Hva hjalp? Hva hjalp ikke? Hva kunne jeg gjort annerledes? 5. Greide jeg det bra? 9

9 C. Ingen Utenfor Skolestart med hele skolen i gymsal med fokus på at vi er en "Ingen Utenfor"- skole. Hvert klassetrinn avsetter 2-3 timer i måneden med aktiviteter fra hvert av de ulike temaene i arbeidsheftene fra de 3 årene. Temamateriell fra "Ingen utenfor" skal brukes i elevrådet. Elevene viser frem utdrag fra aktivitetene på avslutninger med foreldre og i andre sammenhenger. Kontaktlærer informerer om "Ingen Utenfor" på foreldremøte. Internasjonal dag i forbindelse med FN-dag med aktiviteter og oppgaver fra temaene i "Ingen Utenfor"-heftene. Hele skolen involveres i en aktivitetsløype med grupper delt på de ulike trinn. 10

10 D. Samspillsmetoden Dialog 7 PRINSIPPER FOR GODT SAMSPILL 1. VIS AT DU BRYR DEG 2. JUSTER DEG 3. SNAKK HYGGELIG OM DET DEN ANDRE ER OPPTATT AV 4. GI ROS OG ANERKJENNELSE 5. FELLES FOKUS 6. GI MENING 7. SETT POSITIVE GRENSER På Nordnes skole har vi bestemt at Samspillsmetoden Dialog skal være en sentral metode for å videreutvikle kommunikasjon og samspill med elever på ulike trinn og med ulike forutsetninger. Samspillmetoden Dialog har til hensikt å sensitivisere og bevisstgjøre mennesker for de sidene ved samspillet med andre som er særlig viktige for å fremme utvikling. Kvaliteten på barnas daglige sosiale nettverk er det mest avgjørende for deres fremtidige positive utvikling og selvbilde. Samspillsmetoden Dialog skal først og fremst bevisstgjøre oss som omsorgsgivere for de sider av samspillet med barna som er spesielt viktige for denne utviklingen. 11

11 3. Skole og klassemiljøtiltak - Ansvarsfordeling - Ansvarsdeling. Plaging og mobbing er et fellesansvar! De voksne ved skolen skal jevnlig diskutere vanskelige elevsaker i team og andre egnede fora. Alle alvorlige konflikter skal informeres om til foresatte, kontaktlærer og skolens ledelse. - Årlig trivselsundersøkelse blant elevene om høsten. Ansvar: Elevrådet og kontaktlærerne - Årshjul for elevaktiviteter Ansvar: Skolens ledelse. - Gode inspeksjonsrutiner. Minst to voksne, bruke gule vester. Ansvar: Administrasjon og alle voksne som har inspeksjon. - Trivselslederprogrammet. Åtte elever på hvert trinn er trivselsledere med ansvar for å aktivisere medelever i friminuttene. Trivselsaktivitetene skjer mandag torsdag. Ansvar: Trivselslederkontakt, elevrådet og sosiallærer - STOPP regelen. Trekkes frem og minnes på i alle aktuelle situasjoner. Ansvar: Sosiallærer og alle voksne ved skolen - Trivselsreglene. Gjennomgås ved skolestart, jevnlig fokus. Ansvar: Skolens ledelse, alle kontaktlærere, SFO. Elevråd. Tillitsvalgte fra alle klasser. Ca. 1 gang pr. måned. Skal ha reell innflytelse på relevante elevsake Ansvar: Kontaktlærer. Kontaktlærer følger opp de tillitsvalgte + klasseråd. - Fadderkurs innføres. Ansvar: Elevrådet /Sosiallærer - Fadderordning. Gruppevis. 4.trinn er faddere for 1.trinn, 5.trinn er faddere for 2.trinn. Ansvar: Skolens ledelse og kontaktlærere i de aktuelle klassene 12

12 - Alle klassene lager enkle og positive klasseregler. Elevene skal være med å bestemme. Skolen anbefaler å ikke ha flere enn fem regler. Ansvar: Kontaktlærer. - Elevsamtaler. Planlagte, formelle samtaler med hver enkelt elev 1 gang pr. år. Uformelle samtaler ved behov. Ansvar: Kontaktlærer - Familiegrupper / vennegrupper. Småskoletrinnet Ansvar: Kontaktlærer og foreldrene sammen etter egen plan for samarbeid. - Klasseråd. / klassemøte Ukentlig møte med innhold som sosial trening, mobbing, plaging, saker til elevråd, positive tiltak og annet Ansvar: Kontaktlærere, Elevråd - Elevmedvirkning og undervisningsformer som fremmer samarbeid Ansvar: Lærere og skolens ledelse. - Plan for sosiale aktiviteter i klassen Ansvar: Kontaktlærer og Klassekontakter. - Samhandling gruppe / klasse Ansvar: Alle kontaktlærere i grupper og klasser. 13

13 4. Samarbeid hjem - skole Et godt og nært samarbeid med de foresatte er en viktig forutsetting for å lykkes. Vi ønsker at dette samarbeidet skal være preget av: Åpen og konstruktiv kommunikasjon Gjensidig tillit og respekt Felles holdninger overfor barna God informasjon begge veier Sosiale tiltak for et godt miljø A. Vi ønsker at de foresatte skal: Oppmuntre elevene til å ha en positiv holdning til skolen Vise interesse og respekt for skolen og skolearbeid Gi barna leksestøtte Ta rask kontakt med skolen hvis eleven har problemer eller det har skjedd viktige hendelser i barnas liv Delta og vise engasjement i skolen, foreldremøter, arrangementer, familiegrupper, stille som klassekontakter mm Sette seg inn i, og støtte opp om skolens regler og standard for oppførsel Sjekke meldemappe, lekseplaner, beskjeder, og påse at riktig utstyr er med til skolen Være velkommen til å bidra med gode innspill og ideer B. Vi ønsker at de voksne på skolen skal: Opptre som et lag med felles ansvar og holdninger overfor alle elevene Være klare og tydelige voksne Følge opp og være lojale mot de regler og opplegg som er bestemt Følge opp uønsket atferd på stedet Kontakte hjemmet når problemer oppstår Gi den undervisning eleven har krav på ut fra evner og anlegg Vise respekt og omsorg for hvert enkelt barn Sørge for jevnlig informasjon til elever og foresatte om mål, planer og resultater C. Faste samarbeidsarenaer: Utviklingssamtaler gjennomføres to ganger i året. Foreldremøte avholdes inntil to ganger i året og ved behov. FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg) har månedlige møter der rektor deltar i deler av møtet. SU (Samarbeidsutvalget) og SMU (Skolemiljøutvalget) har møter 3-4 ganger i året. Her deltar ansatte, foresatte og elever. 14

14 5. Handlingsplan mot krenkende adferd I opplæringslovens 9 A-2 er elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø beskrevet. Her heter det: «Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.» Dette innebærer at skolen har ansvaret for å skape et godt læringsmiljø som fremmer den enkelte elevs faglige og sosiale utvikling, helse og trivsel i skolehverdagen. Ved Nordnes skole har vi fokus på verdiene trivsel, samarbeid, kreativitet og læring, og skolen jobber kontinuerlig og systematisk for å fremme disse verdiene i skolemiljøet, blant annet gjennom vår sosiale læreplan. Det legges vekt på å skape et godt læringsmiljø i klassene, blant annet gjennom sosiale mål for hver måned, opplæring i sosial kompetanse og faddersamarbeid på tvers av trinnene. Nettvett og holdningsskapende arbeid for å unngå nettmobbing er sentrale temaer i vår sosiale læreplan. God klasseledelse er en viktig forutsetning i dette arbeidet. Nordnes skole har nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering jf. Opplæringsloven 9 A-3. Det er elevens opplevelse av skolemiljøet som er avgjørende. A. Definisjoner på krenkende atferd og handlinger Krenkende atferd er en fellesbetegnelse på alle former for atferd som uoverlagt eller tilsiktet rammer andre mennesker fysisk eller psykisk. Krenkende atferd kan skje som enkelthandling eller som en gjentagende handling. Krenkende atferd er handling som utføres uten respekt for andres integritet. Mobbing er gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Utestenging betyr at noen blir holdt utenfor en gruppe hvor man har en naturlig tilhørighet. Vold innebærer at noen bruker fysisk makt for å skade andre. Rasisme er når noen blir utsatt for usaklig forskjellsbehandling eller diskriminering basert på etnisk tilhørighet, nasjonalitet eller utseende knyttet til opprinnelse. Diskriminering betyr at en person blir dårligere behandlet eller trakassert for eksempel på grunn av kjønn, funksjonsevne, tro, hudfarge, legning eller opprinnelse. B. Mer om mobbing: "Mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en viss ubalanse i styrkeforholdet. Den som blir utsatt for de negative handlingene, har problemer med å forsvare seg og er ofte nesten hjelpeløs overfor den eller dem som plager ham eller henne." (Dan Olweus, "Mobbing i skolen" 2002) Mobbing har 3 hovedkjennetegn ( o Mobbing kan omfatte både utsagn og handlinger som oppleves vonde og ubehagelige. o Mobbing er gjentagelser (fra 2-3 ganger pr mnd) av det vonde og ubehagelige over tid. o Mobbing innebærer en styrkeforskjell fysisk eller psykisk, slik at den som blir mobbet ikke klarer å forsvare seg. 15

15 Mobbing kan utføres på mange måter: ( o Mobbing kan utøves av en eller flere personer. o Mobbing kan være verbal (kallenavn og baksnakking). o Mobbing kan være sosial (å bli holdt utenfor). o Mobbing kan være materiell (få ødelagt eiendeler). o Mobbing kan være fysisk (bli slått og sparket). o Mobbing kan være psykisk (trusler). o Mobbing kan være skjult (holdt utenfor og ignorert). o Mobbing kan være gjennom digitale medier (internett/ sms). Det er viktig at alle som er tilskuere til mobbing griper inn eller varsler en voksen. C. Forebyggende tiltak og plikt til å undersøke: Alle som arbeider i skolen har en plikt til å gripe inn umiddelbart for å stoppe en situasjon som pågår. Det kan være en slåsskamp, en utfrysningssituasjon eller elever som krenker andre verbalt. Se mer informasjon i Utdanningsdirektoratets rundskriv, Udir , som omtaler det å gripe inn i pkt Alle som arbeider i skolen skal varsle rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skjemaet «Melding om elevens skolemiljø» fylles ut og leveres rektor umiddelbart. Rektor har ansvar for at sakene blir fulgt opp med undersøkelser og evt. tiltak. Det skal være lav terskel for å bruke meldingsskjemaet. Ved alvorlige tilfeller som omfatter vold, flere involverte elever eller ansatte som krenker elever, skal rektor varsle skoleeier. Sosial samhandling og samspill skal være regelmessig tema på klassemøter, foreldremøter, personalmøter og i elevråd. Skolen gjennomfører årlig en trivselsundersøkelse blant elevene. Resultatene gjennomgås med elevråd, personalet og FAU. I tillegg tar 7. trinn UDIR sin landsomfattende trivselsundersøkelse. Konfliktløsningsmetoden i Steg for Steg skal gjennomgås ved oppstart av hvert skoleår og ellers ved behov. Andre forebyggende metoder som Samspillsmetoden Dialog, "Ingen utenfor" og "Det er mitt valg" brukes for å oppøve empati og sosiale ferdigheter. Ved oppstart av hvert semester skal trivselsregler og forebyggende tiltak på skolenivå og klassenivå være tema. Dette arbeidet må følges opp gjennom hele skoleåret, både på skolen og i hjemmet. Alle elever undertegner en avtale om bruk av skolens datamaskiner for å forebygge digital mobbing. Disse avtalene er tilpasset de ulike aldersgruppene, og er vedlagt dette dokumentet på sidene I november vil hvert skoleår vi ha spesielt fokus på nettvett, og på 5. trinn vil man ha eget møte om nettvett med foresatte, elever og eksterne kursholdere fra «Barnevakten.no» 16

16 Plikt til å undersøke: Ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, har skolen en plikt til snarest å undersøke saken og sette inn gode, egnede tiltak. Skolen skal sørge for at elevenes rett til å bli hørt blir ivaretatt, og at det er elevens opplevelse av skolemiljøet som blir lagt til grunn for saken. Dersom det skjer hendelser utenom skoletid, som påvirker hvordan en elev har det på skolen, har skolen et ansvar for å undersøke også slike hendelser. Hendelser på skolevei skal også undersøkes og følges opp av skolen. D. Aktivitetsplikten Alle som arbeider ved skolen, skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø. En ansatt som får kjennskap til eller oppdager krenkelser eller mobbing har aktivitetsplikt etter Opplæringsloven 9 A-4. Aktivitetsplikten omfatter: 1. Å følge med 2. Å gripe inn 3. Å varsle skoleleder 4. å undersøke ved mistanke 5. Å sette inn egnede tiltak Skolen skal videre dokumentere både tiltakene som settes inn (aktivitetsplan) og arbeidet som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten. Se oversikt over saksgang på s. 6. Det er elevens egen opplevelse som avgjør når tiltaksplikten utløses og hvor lenge den varer. Skolens aktivitetsplikt, løper til eleven opplever at det er trygt og godt å være på skolen, og så lenge det finnes egnede tiltak som med rimelighet kan forventes satt inn. E. Tiltak ved uønsket atferd og krenkelser Ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, har skolen plikt til å sette inn egnede tiltak for alle elever som opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt, uansett årsak. Tiltakene må tilpasses den enkelte sak og dokumenteres i en egen aktivitetsplan. Skolen har utarbeidet en mal for aktivitetsplan: «Aktivitetsplan iht. Opplæringsloven 9A». Aktivitetsplanen skal besvare følgende spørsmål: a) Hvilke problemer tiltakene skal løse b) Hvilke tiltak skolen har planlagt (både undersøkelser og konkrete tiltak tilpasset saken) c) Når tiltakene skal gjennomføres d) Hvem som har ansvaret for gjennomføringen av tiltakene e) Når tiltakene skal evalueres 17

17 Ulike tiltak ved krenkende atferd: 1. Samtaler og oppfølging av de involverte parter. De voksne som griper inn i situasjonen skal følge opp, og sørge for at kontaktlærer informeres om hendelsen. "Sinnataggen" og "Problemløseren" kan brukes av de voksne. 2. Foresatte informeres og innkalles eventuelt til samtale avhengig av alvorlighetsgrad. 3. Klassemøter i respektive klasser med fokus på konfliktløsning og ansvarliggjøring av de som er tilskuere til det som foregår. 4. Skolehelsetjeneste, sosiallærer og skolens ledelse trekkes inn ved behov. 5. Mobberen kan møtte starte skoledagen tidligere og/eller avslutte dagen senere for å unngå konflikter på skoleveien. 6. Ved en mobbesituasjon kan mobberen trekkes ut av fastgruppen for en kortere periode, og være gjesteelev i en annen klasse. I ytterste konsekvens kan det bli snakk om skolebytte. 7. Barnevernet kontaktes ved bekymring. F. Hvordan skal Sosial læreplan følges opp? Sosial læreplan skal være fast punkt på foreldremøtene. Sosial læreplan skal være fast punkt i FAU og i Elevråd. Sosial læreplan skal være fast innslag i klassemøter og på personalmøter. Sosial læreplan og elevoppfølging skal være i fokus på lærernes teammøter og på personalmøter. 18

18 STOPP - regelen Stopp - til de som plager deg eller andre Stopp - når leken går for langt Stopp - til deg selv når du gjør noe dumt 19

19 Trivselsreglene på Nordnes skole Vær mot andre som du vil at andre skal være mot deg. Vi skal være vennlige med hverandre. Elevene skal høre på de voksne, og de voksne skal høre på eleven. Ute kan vi løpe, inne skal vi gå. I friminuttene er vi ute, og vi kler oss etter været. Vi vil ha det pent, ryddig og ordentlig rundt oss 20

20 Steg for Steg 1. Vi trener empati kunne gjenkjenne andres følelser se ting fra andres synsvinkel kunne føle med andre 2. Impulskontroll hvordan løse problemer trening av sosiale ferdigheter 3. Sinnekontroll hva gjør vi når vi blir sinte hvordan roer vi oss ned 21

21 Sinnataggen 1. Hvordan føler du deg? 2. Ro deg ned: trekk pusten dypt tre ganger tell sakte baklengs tenk på noe hyggelig si til deg selv: jeg er rolig 3. Tenk høyt og løs problemet steg for steg 4. Tenk over hva som skjedde: Hvorfor var jeg sint? Hva gjorde jeg? Hva hjalp? Hva hjalp ikke? Hva kunne jeg gjort annerledes? Greide jeg det bra? 22

22 Samspillsmetoden dialog 7 PRINSIPPER FOR GODT SAMSPILL 1. VIS AT DU BRYR DEG 2. JUSTER DEG 3. SNAKK HYGGELIG OM DET DEN ANDRE ER OPPTATT AV 4. GI ROS OG ANERKJENNELSE 5. FELLES FOKUS 6. GI MENING 7. SETT POSITIVE GRENSER 23

23 Avtale om bruk av skolens datamaskiner for elever på 1-2.trinn Elev: Avtale om bruk av skolens nettbrett og datamaskiner NORDNES SKOLE Trinn: Passordet jeg har fått er bare mitt, og jeg skal ikke si eller vise det til andre Jeg bruker bare skolens datamaskiner når jeg får tillatelse til det Mat og drikker holder jeg borte fra datamaskinene Jeg har tilgang til It s learning Jeg sender bare hyggelige meldinger på It s learning, og bare til barn og voksne jeg kjenner På datarommet bruker jeg rolig innestemme, og rydder etter meg Avtalen er lest av elev og foresatte Sted og dato: Elevens signatur: Kontaktlærers signatur: Foresattes signatur 24

24 Avtale om bruk av skolens datamaskiner for elever på 3-4.trinn Elev: Avtale om bruk av skolens nettbrett og datamaskiner NORDNES SKOLE Trinn: Passordet jeg har fått er bare mitt, og jeg skal ikke si eller vise det til andre Jeg bruker bare skolens datamaskiner når jeg får tillatelse til det Jeg går bare inn på nettsider jeg får lov til både i skole og SFO-tid. Det er de voksne ved skolen som bestemmer hvilke sider jeg kan bruke Mat og drikker holder jeg borte fra datamaskinene Jeg sender bare hyggelige meldinger på It s learning, og bare til barn og voksne jeg kjenner Jeg melder fra til en voksen dersom jeg får ubehagelige meldinger på nettet, og dersom jeg tror noen har gitt seg ut for å være meg på Internett Bilder av og informasjon om andre legger jeg bare ut dersom jeg har fått skriftlig tillatelse til det Jeg logger alltid av maskinen når jeg går Avtalen er lest av elev og foresatte Sted og dato: Elevens signatur: Kontaktlærers signatur: Foresattes signatur 25

25 Avtale om bruk av skolens datamaskiner for elever på 5-7.trinn Elev: Avtale om bruk av skolens nettbrett og datamaskiner NORDNES SKOLE Trinn: Passordet jeg har fått er privat, og jeg skal ikke si eller vise det til andre. Dersom jeg har mistanke om at andre kjenner mitt passord melder jeg fra til en voksen om dette snarest Jeg bruker bare skolens datamaskiner og annet digitalt utstyr når jeg får tillatelse til det Mat og drikker holder jeg borte fra datamaskinene Jeg viser respekt for andre på Internett. Mobbing på nett er minst like alvorlig som annen mobbing. Bilder av og informasjon om andre legger jeg bare ut dersom jeg har fått skriftlig tillatelse til det Jeg går kun inn på nettsider skolen tillater, og kan selv vurdere om jeg går over grensen for hva som kan være akseptabelt. Sider med støtende innhold holder jeg unna! Jeg logger alltid av datamaskinen før jeg forlater den, og sørger for at det ser ryddig ut Avtalen er lest av elev og foresatte Sted og dato: Elevens signatur: Kontaktlærers signatur: Foresattes signatur 26

26 Nordnes skole Hva gjør vi på Nordnes skole dersom elevene kommer for sent til timen? Alle skoledager starter klokken på Nordnes skole. Her kan alle elevene komme til skolen og gå inn i gangarealene ved eget klasserom allerede ti minutter før skolestart. Dette for å sikre at undervisningen kan komme i gang så tidlig som mulig for best læringsutbytte for elevene. Det at elevene kommer tidsnok til skolestarten er viktig for alle elever. Rutiner er viktige, og det å få starte dagen sammen med klassekameratene er av avgjørende betydning. Det å få gode rutiner i forhold til fravær og forseintkomming er også viktig med tanke på å forebygge frafall videre i skoleløpet. Dette vektlegges både på kommunalt og nasjonalt hold. Nordnes skole følger derfor denne prosedyren for å unngå at elevene kommer for sent: 1) Trinnene og den enkelte klasse skal på generelt grunnlag snakke om viktigheten av å komme tidsnok til skolen 2) Dersom en elev kommer for sent gjentatte ganger skal kontaktlærer snakke med eleven om hva som gjør at han/hun kommer for sent 3) Foresatte informeres av kontaktlærer om samtalen 4) Dersom eleven fortsetter å komme for sent skal skolens ledelse og skolehelsetjeneste varsles, og skriv A om å komme for sent sendes ut til foresatte for underskrift 5) Foresatte må sette seg inn i skrivet og snakke med eleven om at det er viktig at vi kommer tidsnok, signere, og returnere skrivet til kontaktlærer. 6) Dersom eleven fortsetter å komme for sent innkaller skolens ledelse, i samarbeid med kontaktlærer, til et samarbeidsmøte ved skriv B. 7) Dersom foresatte ønsker hjelp til å få en bedre skolestart kan skolehelsetjenesten kobles inn 8) Dersom eleven fortsetter å komme for sent etter samtale med ledelsen, må skolen uttrykke sin bekymring til barnevernet i tråd med vanlig praksis i Bergen kommune. Vi referer til kommunens rundskriv 23 / 2011 for mer informasjon. Nordnes skole, 11.januar 2016 Sissel Karin Magnussen Rektor 27

27 Nordnes skole Varsling om gjentatt forsentkomming Elev, født i klasse, har kommet for sent flere ganger den siste tiden. Vi ber om at foresatte snakker med eleven om viktigheten av å komme tidsnok da dette både går utover elevens læringsutbytte og forstyrrer oppstarten av dagen også for de andre elevene på trinnet. Nordnes skole har åpne dører fra klokken 08.20, og det er ønskelig at elevene møter klar til første time allerede klokken Nordnes, dato Vennlig hilsen Kontaktlærer Vi har lest skrivet og snakket sammen om at det er viktig å komme til avtalt tid på skolen, og skal følge opp denne videre. elevens underskrift foresattes underskrift Sted og dato: 28

28 Nordnes skole Innkalling til samarbeidsmøte om forsentkomming Elev, født i klasse, har gjentatte ganger kommet sent, også etter tidligere varsling. Vi ber derfor foresatte om å komme til et samarbeidsmøte for å sikre at eleven får mulighet til en best mulig læringsutbytte. Vi ber derfor om at foresatte møter på Nordnes skole til følgende tid: Sted: Tidspunkt: Følgende personer fra skolen vil delta i møtet: Nordnes, dato Vennlig hilsen Kontaktlærer rektor/avdelingsleder 29

29 Nordnes skole Melding om elevens skolemiljø Elevens navn: Melder: Klasse: Dato: Beskrivelse av saken: Saken er avsluttet Saken gjelder elevens rett til et trygt og godt skolemiljø iht. Opplæringsloven 9 A Dato og signatur: 1) Melding leveres rektor 2) Kopi til elevmappen 30

30 Nordnes skole Elevens navn: Melder: Klasse: Dato: Saken gjelder: Saksgang iht. Opplæringsloven 9 A Tidsfrist Dato /sign. Rektor blir informert om saken. Rektor mottar skjemaet «Melding om elevens skolemiljø» som beskriver hendelsen og hvordan man har grepet inn i situasjonen. Rektor dokumenterer saksgang i dette skjemaet og sikrer at kravene i aktivitetsplikten blir oppfylt; plikten til å gripe inn, varsle, undersøke og eventuelt sette inn tiltak. Plikten til å følge med er dokumentert i «Handlingsplan mot krenkende adferd». Samtale med den som setter frem saken, og det fylles ut informasjon i «Aktivitetsplan iht. Opplæringsloven 9 A». Undersøkelser settes i gang for å avdekke hva som har skjedd, og for å finne ut hvilke tiltak som vil være hensiktsmessige. Undersøkelsene kan være observasjon av elevene i friminutt, overganger eller læringssituasjon, samtaler med de som er involvert eller vet noe om saken (elever, foresatte, ansatte), ikke-anonyme undersøkelser, kartleggingsverktøy eller sosiogram. Samtidig med mottak av melding om elevens skolemiljø Innen 2 dager etter mottak av melding Settes i gang innen 3 dager etter mottak av melding. Det føres logg over aktivitetene som iverksettes i dette skjemaet. Dersom undersøkelsene viser at det er behov for å sette inn tiltak, dokumenteres tiltakene i en aktivitetsplan; «Aktivitetsplan iht. Opplæringsloven 9 A». Intern drøfting av gjennomførte undersøkelser, fremkommet informasjon og tiltak i aktivitetsplaner. Evaluering av tiltak i samarbeid med involverte parter. Avslutning av sak eller oppdatering av aktivitetsplaner iht. informasjon, gjennomførte undersøkelser og evaluering. Innen 4 dager etter mottak av melding Innen 8 dager etter mottak av melding Innen 3 uker etter mottak av melding 31

31 Nordnes skole Haakon Sheteligs Plass Bergen Telefon Nordnes.skole@bergen.kommune.no Unntatt offentlighet etter off.l. 13, jf. fvl. 13 første ledd nr. 1 Til Aktivitetsplan iht. Opplæringsloven 9 A Elev: f. xx.xx.xxxx Hva saken gjelder Nordnes skole har fått informasjon fra som tilsier at ikke opplever å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring iht. opplæringslovens 9a-2. Beskriv saken Skolens vurdering etter at skolens undersøkelser er utført (skrives inn når den er klar): I henhold til Opplæringsloven 9a-4 har skolen en aktivitetsplikt for å sikre at opplever å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er elevens subjektive opplevelse av skolemiljøet som er avgjørende for om rettigheten er ivaretatt. Ut fra informasjon sde undersøkelser som er gjort i saken, mener skolen at det må iverksettes tiltak for at skal få oppfylt retten til et trygt og godt skolemiljø. Tiltakene er beskrevet i skjemaet nedenfor. Disse tiltakene blir satt i verk for å sikre at retten til et trygt og godt skolemiljø blir oppfylt: Hvilket problem skal tiltaket løse? Planlagte tiltak ved skolen Når skal tiltaket gjennomføres Ansvarlig for gjennom-føringen av tiltaket Evalueringsdao for tiltaket 32